OverStortinget

Mens vi står her, er det noen som er på vei hjem etter en lang arbeidsuke. Mange av dem er slitne, og flere av dem tenker på hvordan de skal få endene til å møtes. Mange gruer seg til å dra bankkortet, enten det er i butikken, på sykehuset eller hos fastlegen. Derfor er jeg glad for at vi i dag skal vedta startskuddet for en ordentlig tannhelsereform for alle. Denne går til FrP, Høyre og Venstre – hør godt etter: Dere tar feil! Tiden for nye velferdsreformer er ikke over. Nesten hele Norge vil at tennene skal behandles som en del av kroppen. Derfor er jeg glad for at tannhelsereformen skal kunne startes opp fra 2027. I mellomtiden blir det høring med minst en modell for egenandelstak og frikort – et fundamentalt og historisk gjennomslag, startskuddet for en ny velferdsreform. Allerede fra neste år øker Helfo-satsene med 10 pst. Der er hensikten å redusere egenbetalingen tilsvarende. Mange i denne salen vet kanskje ikke helt hva det betyr for folk, men dette er mennesker som har ganske store tannlegeutgifter på grunn av sykdom eller skader. Det kan være de har en tannhelsesykdom, kanskje noen krefttyper eller langvarig psykisk sykdom. For dem betyr de pengene de kan få dekket, ganske mye. Vi styrker også TOO-ordningen og reverserer usosiale kutt for personer med nedsatt egenomsorg. Det er ingen overraskelse at vi i Rødt har jobbet mye med tannhelse, og på den veien har vi møtt mange mennesker som har dårlig råd eller helt vanlige inntekter og for store tannlegeregninger. Det er folk som har vært nødt til å ta opp forbrukslån eller få støtte fra veldedige organisasjoner for å få den tannhelsehjelpen de trenger. I en velferdsstat skal fellesskapet sørge for trygghet for folk, og ingen skal være avhengig av veldedighet for å få helsehjelp. Derfor jobber Rødt for at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn det gjør å gå til fastlegen. De gjennomslagene vi har fått nå, og det budsjettet som er lagt på bordet, betyr noe for mennesker som har store helseutgifter. Siden egenandelstaket for alle helsetjenester ble slått sammen, har det økt med nesten 1 000 kr. Nå fryses det for første gang. Det betyr noe for over én million personer som får lavere helseutgifter. Rødt vil riktignok kutte i egenandelene, men dette er likevel en viktig seier, for det betyr noe for folk med kroniske sykdommer og andre høye helseutgifter. Det må bli mindre dyrt å være syk, og vi må også styrke hverdagsvelferden. Kommunehelsetjenesten har mye ansvar og få ressurser. Derfor har det noe å si at hverdagsvelferden i kommunene får 3 mrd. kr mer i budsjettforliket. I tillegg får sykehusene mer og flere døgnplasser. Alt dette bidrar til at helsetjenestene blir mer tilgjengelige, uavhengig av økonomi.