OverStortinget

03:51] (komiteens leder): Tidligere denne uken kom vi fram til en historisk enighet mellom fem partier, og vi har landet rammene for et ansvarlig statsbudsjett for 2026. Jeg vil starte med å takke SV, Senterpartiet, Rødt og MDG for både tøffe forhandlinger og gode samtaler de siste ukene. Mange er nye på Stortinget, men mine medforhandlere er like fullt erfarne politikere. I denne forhandlingen har alle fått bryne seg på hverandre. Vi har funnet mange punkter som forener oss, og hvor vi er enige om hvilken retning vi ønsker for landet, men vi har også diskutert områder hvor avstanden og uenigheten er større – alt med respekt og forståelse for at fem ulike partier representerer ulike interesser. Jeg ser fram til å bli bedre kjent med og samarbeide tettere med Marthe, Bjørn Arild, Mímir og Ingrid i tiden som kommer. Enigheten mellom partiene bygger på budsjettforslaget Arbeiderpartiet la fram 15. oktober, men har også en del omprioriteringer og påplussinger. Denne enigheten har vi fått til innenfor rammene av en ansvarlig pengebruk. Oljepengebruken øker noe, men er fortsatt innenfor en uttaksprosent på 2,8. Summen av justeringene vi gjør på skatter og avgifter, sørger for at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke øker. Arbeiderpartiet holder vårt skatteløfte. Omprioriteringer, frigjorte midler og oljepenger innenfor samme uttaksprosent har gitt rom for satsinger som gir alle partiene avtrykk i denne enigheten. Det er de store, tunge postene som drar de store pengene i dette budsjettet. Det handler bl.a. om folketrygden, kommuneøkonomi, sykehus, forsvar og støtte til Ukrainas frihetskamp. Vi finansierer også sakene det tidligere flertallet ble enige om i RNB, hvor norgespris på strøm og redusert barnehagepris inngår. Vi har også funnet løsninger på gjeldssletteordningen i sentralitetssone 5 og gratis ferjer, slik Arbeiderpartiet fulgte opp etter at budsjettet ble lagt fram. Når vi snakker om statsbudsjettet, ender vi ofte med å snakke i store overskrifter og store tall, men det vi skal vedta i dag, handler om folk. Det handler om folk som får det litt lettere økonomisk når strømprisen er forutsigbar, når barnetrygden øker, og når prisen på hverdagsreisen kan settes ned. I forliket mellom partiene går den største potten til kommuner og fylkeskommuner. Det kan kanskje høres litt abstrakt ut med kommuneøkonomi, men det er ikke abstrakt hvis ungdomsklubben må legge ned. Det er ikke abstrakt hvis bussen man bruker til jobb, ikke skal kjøre lenger. Kommuneøkonomi handler om folk, det handler om velferdstjenester, og det handler om alle de dyktige ansatte i førstelinjen i velferdsstaten. De neste årene skal det norske samfunnet gjennom en stor transformasjon. I 2025 er det 80 år siden andre verdenskrig tok slutt, og de store barnekullene – fredsbarna – som ble født etter krigen, begynner å bli gamle. Mange klarer seg godt selv og bor hjemme, men mange trenger helsetjenester, enten det er fastlegen, hjemmesykepleie, dagsenter eller sykehjemsplass. Dette skjer samtidig som arbeidsstyrken ikke vokser lenger. Barnekullene er noe lavere, men i fjor var det igjen vekst i fødselstallene. Her er det imidlertid stor geografisk variasjon. I noen deler av landet er demografien snudd på hodet allerede. Andre steder skal man håndtere sterk vekst i den eldre befolkningen, samtidig som man skal sikre gode tjenester i oppvekstsektoren. I dette forliket øker vi potten til toppet bemanning i barnehagene, slik at denne nå er på totalt 800 mill. kr i 2026. Det er en melding til ansatte, foreldre og barn i barnehagene: Vi ser dere, og vi hører dere. Selv om vi i forliket styrker kommuneøkonomien med 3 mrd. kr og dermed gir kommunene mulighet til å berge tilbud som ellers ville blitt lagt ned, vil jeg understreke at kommunenes behov ikke løses av penger alene. Vi må omstille oss og forberede oss på en nær framtid der tilgang på arbeidskraft vil være knappere enn i dag. Derfor tok Arbeiderpartiet i fjor initiativ til en kommunekommisjon. Målet er å sikre at kommunene kan bruke folk og penger mest mulig effektivt, til det beste for folk som trenger kommunen i hverdagen. Kommunene har gitt tydelig beskjed: Styringstrykket er for høyt, noe må gjøres. Kommisjonen leverer sin første rapport på nyåret, men i dette budsjettet gjør vi grep som øker handlefriheten til kommuner og fylkeskommuner. Vi tar om lag 600 mill. kr fra tilskuddsordninger rettet mot kommunene og om lag 700 mill. kr fra tilskudd rettet mot fylkeskommunene og sluser pengene inn i kommunerammen i stedet for via tilskuddsordninger. Dette er ikke friske midler som kommer på toppen, derfor er de synliggjort som «redusert styringstrykk» i budsjettforliket. Det betyr at kommunene ikke trenger å bruke tid på å lete etter tilskudd, søke på midler og rapportere på bruken. Det betyr at sentrale myndigheter ikke trenger å bruke tid på å lyse ut midler, vurdere søknader, innvilge støtte og kontrollere i etterkant. Dette handler om mindre byråkrati og mer lokaldemokrati. Noen i denne salen vil kanskje framstille disse endringene som kutt. Det er feil. Det er ikke kutt når kommunene får mulighet til å disponere pengene selv. Pengene skal fordeles til kommunene og fylkeskommunene etter relevant kostnadsnøkkel for det aktuelle tilskuddet. Dette handler om tillit til kommunene, og det handler om tillit til lokale folkevalgte. Jeg har tro på at disse partiene skal lage gode budsjetter med god politikk for hele landet de neste årene. I årets budsjett styrker vi velferden til folk i hele landet vesentlig, gjennom både regionale satsinger, bemanningsmidler, barnetrygd og mer penger til sykehus og helseteknologi. Vi staker også ut veien for to politiske prosjekt vi skal jobbe videre med de neste årene. Det ene prosjektet handler om en satsing på tannhelse, og det andre prosjektet handler om et attraktivt kollektivtilbud i hele landet, med hensyn til både tilbud og pris. Dette er to eksempler på politikk som forener oss, og som vi kan stå sammen om i det rød-grønne fellesskapet. Samtidig handler politikk om å gi og ta. Dette forliket bærer også preg av det. Drivstoffavgiftene er satt ned, mens CO2-avgiften på sokkelen er satt opp. Rammebetingelsene for norsk oljenæring ligger fast, mens utvinning av havbunnsmineraler er stanset hele denne stortingsperioden. Overgangsstønaden skal fases ut, mens fribeløpet for uføre øker til 1 G. I noen saker kan vi jobbe oss fram til gode kompromisser, mens andre saker er mer i kategorien ja eller nei. Jeg er helt sikker på at mine kolleger i de rød-grønne partiene vil framheve hva de er aller mest stolte av å ha fått til. Selv er jeg mest stolt av helheten. Det passer seg vel for en sosialdemokrat fra Arbeiderpartiet å si det. Dette er et budsjett fem ulike partier kan stå bak, med et forlik som er økonomisk ansvarlig innenfor rammen av Arbeiderpartiets skatteløfte. Det er trygt, det er ansvarlig, og det er et budsjett for hele landet. Til slutt: I høst har vi hatt en stresstest av både ny forretningsorden og et nytt parlamentarisk grunnlag i Stortinget. Det krever sitt når fem partier skal bli enige om et statsbudsjett, og i år skjedde det med utgangspunkt i nye regler for hvordan budsjettet skal behandles i finanskomiteen og i Stortinget. Jeg skulle gjerne sett at resultatet alle fem partiene står bak, ble klart tidligere, slik at opposisjonen fikk anledning til å svare på forliket i innstillingen. Her er det et forbedringspotensial jeg som komitéleder tar på alvor. Jeg vil takke opposisjonen for tålmodigheten og ser fram til debatten her i dag. Med det anbefaler jeg innstillingen og tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.