De siste ukene har jeg tenkt en del på nyttårsaften i 2019 – ikke fordi den var spesielt minneverdig, men fordi den var en helt vanlig og hyggelig kveld med familie og venner, og fordi jeg tenkte at 2020 ville bli et år som lignet det forrige. Realiteten er at verden har ikke vært normal siden den kvelden. De første mediesakene om et nytt virus begynte å komme. Noen uker senere stengte Norge ned som følge av koronapandemien, og i 2022 startet krigen i Ukraina. Det har gjort privatøkonomien vanskelig for mange. Hvis man ble permittert under pandemien og brukte opp bufferen sin da prisveksten gikk i været for noen år siden, er det klart at høye drivstoffpriser kan være vanskelig å bære nå. Arbeiderpartiet har, helt siden vi kom i regjering høsten 2021, sammen med våre budsjettpartnere tatt grep for å hjelpe folk med hverdagsøkonomien. Vi har innført norgespris på strøm. Vi har satt ned barnehageprisene og økt barnetrygden. Vi har økt de laveste ytelsene og styrket økonomien for både studenter og minstepensjonister. På samme måte vil vi stille opp for folk som blir rammet av vedvarende høye drivstoffutgifter. Felles for grepene vi har tatt, er at de er finansiert og prioritert i en helhet. Det vil vi gjøre denne gangen også. Vi har allerede hatt samtaler med våre budsjettpartnere om dette, og vi har sagt at vi er villig til å se på reduserte skatter, reduserte avgifter eller andre kompensasjonsordninger. Men Arbeiderpartiet vil ikke være med på vedtak her i Stortinget som risikerer å gjøre vondt verre for folk. Vi vil ikke komme i en situasjon hvor noen hundrelapper i reduserte drivstoffavgifter spises opp av noen tusenlapper i økte renteutgifter. Derfor kan ikke vi hastebehandle tiltak uten å se disse i sammenheng med andre inntekter og utgifter. Høyres forslag vil i seg selv koste 3,3 mrd. kr, og det forutsetter at drivstoffavgiftene settes opp igjen 1. september. Helårseffekten av forslaget er 8 mrd. kr. Jeg har ikke sett hvor Høyre finner inndekning for sitt forslag. Jeg kan ikke lese forslaget på annen måte enn at man vil øke oljepengebruken og dermed bidra til å øke presset i norsk økonomi. Den uansvarlige prosessen Høyre her i dag har åpnet for, fører til at Stortinget hastebehandler en rekke løse forslag som har en prislapp på opp mot 20 mrd. kr – uten at de er utredet eller kommentert av departementet. Dette er altså det nye Høyre. Løsningen på hvordan vi stiller opp for folk i en tid hvor ingenting lenger er normalt, er at vi behandler viktige tiltak som har stor konsekvens for folk og landets økonomi, med det alvoret det fortjener. Da må vi se inntekter og utgifter i sammenheng, og det gjør vi når Stortinget behandler budsjettene. Det klarte vi da vårt eget land var stengt ned under en pandemi. Da må vi klare det samme når det foregår en krig på et annet kontinent. Arbeiderpartiet inviterer Stortinget til å be regjeringen i det reviderte budsjettet komme tilbake med konkrete tiltak som kan avhjelpe situasjonen med de høye levekostnadene for folk. Vi foreslår at regjeringen i denne sammenhengen bes vurdere skatte- og avgiftslettelser eller andre kompensasjonsordninger. Arbeiderpartiet sammen med våre samarbeidspartnere har vist at vi kan lage kraftfulle tiltak som hjelper folks økonomi innenfor en ansvarlig ramme, på en måte som ikke gjør vondt verre. Vi inviterer våre samarbeidspartnere og hele Stortinget til å være med på dette forslaget. Jeg tar opp forslaget og ser fram til debatten.

Representanten Astrup har bedt om en hastebehandling av forslaget om drivstoffavgifter. La meg minne om hvorfor prisene på drivstoff har gått opp: USA har angrepet Iran, og Iran har stengt ned 20 pst. av verdens oljeeksport. Dette kommer på toppen av at det allerede er mindre olje og gass i markedet etter Russlands angrep på Ukraina. Det er ikke norske forhold som har ført til høye drivstoffpriser. Det er krig, det er konflikter, og det er uro i verdenshandelen. Vår jobb er å ta folks hverdag og folks lommebok på alvor. Jeg forstår godt reaksjonene når en liter diesel koster opp mot 30 kr. Det er for høyt og påvirker mange. Samtidig må vi være sikre på at de forslagene som er fremmet nå, ikke skader norsk økonomi og dermed rammer folks lommebok. Dette er et forslag som kan ha en kostnad på opptil flere milliarder kroner. Når så store endringer i statsbudsjettet skal vurderes, må det skje slik at Stortinget har et fullt bilde av konsekvensene av forslaget. Hva må kuttes for å kunne gjennomføre Høyres forslag, hvordan vil dette slå ut i markedet, og er vi sikre på at prisene faktisk går ned hvis avgiften blir satt ned? Alt dette er spørsmål som ikke lar seg besvare her og nå og ved en hastebehandling. Stortinget har allerede sendt tilsvarende forslag fra FrP som ble framsatt 12. mars, og forslag fra KrF som ble framsatt 19. mars, til behandling i komiteen. Det er helt naturlig at disse forslagene behandles sammen. Jeg merker meg også at Senterpartiet fremmet et forslag om dette i dag som de ikke ba om hastebehandling av. Å hastebehandle et forslag som vi vet vil koste så mye, men som vi ikke vet de fulle konsekvensene av, er uansvarlig. I Norge har vi gode prosesser for hvordan vi vedtar statsbudsjettet. Vi må sikre at vi holder orden i økonomien. Derfor vil jeg foreslå, som også presidenten har foreslått, at saken går til behandling i finanskomiteen. Det vil gi Stortinget anledning til å vurdere de faktiske konsekvensene av forslaget, og det vil gi Stortinget mulighet til å vurdere forslaget opp mot andre og kanskje bedre løsninger. En slik hastebehandling uten noen vurderinger er ikke en ansvarlig måte å drive et land på. Både Stortinget og regjeringen har et genuint ønske om å hjelpe dem som sliter økonomisk. La oss finne sammen om en måte som faktisk hjelper folk. Med bakgrunn i dette kommer Arbeiderpartiet til å stemme mot en hastebehandling og for presidentens forslag.

04:44] (komiteens leder): Arbeiderpartiet vil gjøre det enklere å være næringsdrivende og vanskeligere å være kriminell. Derfor har vi allerede tatt flere grep knyttet til kontanthåndtering. Regjeringen har sendt på høring at beløpsgrensene i finansavtaleloven og hvitvaskingsregelverket senkes fra henholdsvis 20 000 kr og 40 000 kr til 10 000 kr. Det bes også om innspill om hvorvidt grensen bør være enda lavere. Finansdepartementet har også bedt Norges Bank om å gjøre en ny vurdering av hensiktsmessigheten av å beholde de høyeste seddelvalørene, og da særlig tusenlappen. I dette representantforslaget er det fremmet et forslag om å oppheve kravet om at næringsdrivende plikter å ta imot kontant betaling, med unntak for enkelte grunnleggende tjenester. Arbeiderpartiet vil ikke støtte forslaget som konkluderer på dette nå. Jeg vil likevel signalisere at vi mener det er riktig å vurdere dette på nytt. Her er det naturlig å se til Sverige, som forslagsstillerne også foreslår. En avgrensning av kontantplikten kan potensielt gi store besparelser for næringslivet og samtidig være et kraftfullt bidrag til kriminalitetsbekjempelse. Det er det verdt å se nærmere på.

Vi leverte jo nå et historisk godt budsjett for kommunene for 2026. Faktisk gjorde vi gjennom både budsjettframlegget og budsjettforliket at kommunene får over 8 mrd. kr mer, i tillegg til at vi reduserer styringstrykket for kommunene. En av de tingene som er veldig konkret i planen for Norge – og det er ikke bare én ting; det er mye konkret i denne planen – og som vi skal følge opp, er kommunekommisjonen. Den kommer med sine første anbefalinger i morgen. Det handler om å følge opp det som parlamentarisk leder Tonje Brenna sa, at det ikke bare handler om penger. Det handler også om å redusere styringstrykket, og noe av det vi står foran her, kommer ikke til å være kjempepopulært. Vi i denne salen må tørre å stå i noe av det som er litt ubehagelig hvis vi skal gi kommunene mer handlingsrom. Er Høyre villig til å være med på denne jobben, eller skal de ta omkamper når kommunekommisjonen legger fram sine anbefalinger i morgen?

Trygghet i verden og trygghet i Norge starter i det små. Det starter med tillit og gode lokalsamfunn. Da jeg ble lokalpolitiker og gikk på mitt første medlemsmøte i Arbeiderpartiet for 15 år siden, handlet det om oppvekst, det handlet om unger, og det handlet om skole og bemanning i barnehagene. Nå, femten år senere med fire barn i alderen elleve til sytten år, føles det litt som om de ungene har vokst opp i et stort eksperiment. Vi har puttet skjermen inn i skolene, vi har gjort skolen mindre praktisk, ungene våre bruker tid på en smarttelefon, og vi ser at skoleresultatene går nedover. Jeg ser at Høyre skal diskutere også skolepolitikk på sitt ekstraordinære landsmøte, og jeg synes det ser ut som om Høyres plan for skolepolitikken egentlig er den planen som Arbeiderpartiet allerede har lagt fram. Kan det være at Høyre har blitt litt inspirert av det som står i planen for Norge?

Jeg tenkte jeg bare skulle knytte noen korte kommentarer til debatten som har vært, og også komme med en stemmeforklaring. Neste år kommer kommunekommisjonen med sin første rapport. Der kommer det til å komme forslag om hvordan vi skal finansiere kommunene framover. Noe av det kommunekommisjonen ser på, er tilskudd og hvordan man skal organisere dette framover. I budsjettforliket for 2025, som egentlig er det vi diskuterer når vi nå også snakker om tilskudd til svømmeopplæring, har vi foreslått å innlemme en del tilskudd fra tilskuddsordninger til frie inntekter. De pengene har vi sagt at fordeles etter den aktuelle kostnadsnøkkelen. Når det gjelder tilskuddet til svømmeopplæring, som var en søknadsbasert ordning i regi av statsforvalterne, er det erstattet med frie midler til kommunene. Noen av disse pengene omtalte vi som redusert styringstrykk, og det var for å ikke gi inntrykk av at de frie midlene var økt mer enn de faktisk var. Men der er det noe større økning i de frie inntektene reelt sett, fordi det blir mindre byråkrati knyttet til håndtering av de ordningene. Ingen av disse ordningene er dårlige formål, vil jeg påstå. De har i sin tid blitt opprettet på grunn av et spesielt engasjement eller for å løse en spesiell oppgave, og det blir vanskelig når vi nå skal gjøre den omleggingen av styringen framover. Men hvis vi skal ha mindre pekefinger, mindre statlig kontroll og mer lokalt selvstyre, blir det det vi må gjøre; vi må innlemme flere tilskudd, og kommunene må selv beslutte hva de vil bruke pengene på. For neste år får kommunene ca. 8,4 mrd kr. i frie inntekter. I tillegg innlemmer vi en del av de tilskuddsordningene som tidligere var søknadsbaserte. Det betyr at kommunene står friere til å bestemme hva de vil bruke pengene sine på. En kraftig styrking av bemanning i barnehagene gjør det mulig å gjøre det barnehagene mener er mest nødvendig, også svømming i barnehagene, hvis man ønsker det. Derfor kommer flertallspartiene til å stemme imot alle de løse forslagene, men jeg ser fram til en god og viktig debatt i 2026 om hvordan vi skal styre kommunene framover. Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle sammen en riktig god jul. Jeg setter pris på det gode samarbeidet vi har i finanskomiteen. Det er en helt ny sammensetning nå som det har vært valg, og det skal bli fint å bli bedre kjent med alle sammen neste år.

05:17] (komiteens leder og ordfører for saken): Den lange opplesningen presidenten hadde i begynnelsen av redegjørelsen for denne saken, er et uttrykk for at vi har en ny måte å behandle nysalderingen på i år. Vi behandler altså nysalderingen og proposisjonene tilknyttet fagkomiteene samlet. Finanskomiteen har derfor en felles debatt der det tidligere var én enkelt debatt for hvert enkelt departements endringer. I nysalderingen og omgrupperingsproposisjonene gjøres de siste endringene i inneværende års budsjett. I tillegg har flertallet i forbindelse med budsjettforliket besluttet å bruke noe av handlingsrommet i 2025, hvorav pengene i hovedsak er ment brukt eller utbetalt i 2025. Flertallet foreslår at bevilgningen til Palestina i nysalderingen økes fra 250 mill. kr, som var regjeringens forslag, til 1 mrd. kr. Det er en skjør våpenhvile i Gaza, og det er enorme behov for humanitær bistand og støtte til gjenoppbygging raskt. Den økte humanitære støtten skal være basert på humanitære prinsipper og vil i hovedsak betales til FNs landfond, FN-organisasjoner og UNRWAs humanitære appell. Den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden fortsetter. Bosettervolden øker, og den palestinske regjeringen er i en alvorlig likviditetskrise. Vi foreslår derfor at den økte bevilgningen også skal gå til bl.a. palestinske myndigheter og stabiliseringstiltak. Alt dette er inkludert i bevilgningen på 1 mrd. kr, og det vil utbetales i forbindelse med at det skal være en giverlandskonferanse. Videre foreslår flertallet å øke bevilgningen til skogvern med 1 mrd. kr utover regjeringens forslag. Det settes av 100 mill. kr for å sikre inkludering i idretten. For å støtte overgangen fra båsfjøs til løsdrift økes støtten til investeringsmidler i landbruket med 100 mill. kr. Dette er en ordning som er svært populær, og hvor søknader står i kø. Flertallet viser for øvrig til budsjettforliket, der vi foreslår å øke klimainvesteringsfondet utover regjeringens forslag. Dette er bevilgninger både over og under strek, da det settes av penger til tapsavsetning. I tillegg er det en bevilgning til frivillige organisasjoner som har målgrupper i inneværende år, og som bidrar til at flere kan få en fin julehøytid. I tillegg er det satt av noe omstillingsmidler i nysalderingen, som knytter seg til budsjettvedtakene. Det handler om NORWEP, det handler om bevilgningen til reiseliv under Innovasjon Norge, og det handler om en oppfølging av Leverandørutviklingsprogrammet. Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

02:49] (komiteens leder og ordfører for saken): Med denne innstillingen følger vi opp en del av forslagene som allerede er omtalt i tidligere budsjettdebatter i høst. I denne innstillingen har vi eksempelvis en merknad knyttet til vedtak under tolletaten om innkjøp av en ny mobil skanner i Oslo Havn. Vi følger opp vedtaket om en omstillingskommisjon og ber om at det basert på kommisjonens rapport skal utarbeides en strategi for omstilling av norsk økonomi med mål om fortsatt høy verdiskaping, full sysselsetting og rettferdig omstilling i tråd med Norges klimaforpliktelser. I denne innstillingen behandler vi også Stortingets budsjett. I forbindelse med budsjettforliket ble det enighet om å legge inn et byråkratikutt i departement og underliggende etater på drøyt 100 mill. kr. Dette inkluderer også kutt i Riksrevisjonen og i Stortinget. Det betyr at vi også i den daglige driften av dette huset må prioritere hva som er viktigst, og hva som betyr mest for å legge til rette for det parlamentariske arbeidet i hverdagen. Når vi ber andre om å spare, må vi også rette pekefingeren mot oss selv. For øvrig regulerer innstillingen utbytter, Husbankens låneramme, bestillingsfullmakter m.m. Den politiske debatten har vært uttømmende i fagkomiteenes debatter og i finansdebatten, så i denne saken er det ikke stort mer å tilføye enn at jeg anbefaler komiteens tilråding.

04:08] (komiteens leder og ordfører for sakene): For Arbeiderpartiet er det viktig med noen grunnprinsipper i skattepolitikken. Vi skal ha et skattesystem som er rettferdig og omfordelende, og som bidrar til å finansiere våre felles velferdsgoder. De som har den sterkeste ryggen, skal bære den tyngste børa. Sånn skal det fortsatt være. I forrige periode ble det gjort enkelte større endringer i skattesystemet. Vi innførte en rettferdig grunnrenteskatt på den svært lønnsomme havbruksnæringen, vi økte formuesskatten i tråd med nivået fra sist vi satt i regjering, og vi sørget for å få på plass en utflytterskatt som sikrer at verdier som er opptjent i Norge, også blir beskattet i Norge. De økte skatteinntektene har blitt brukt til å finansiere velferdsgoder som redusert barnehagepris og gratis kjernetid i SFO, men de har også blitt pløyd tilbake til folk i form av lavere inntektsskatt. Det er en retning som nå virker å ha bred oppslutning i Stortinget, nemlig lavere skatt på arbeid. I forkant av årets stortingsvalg gikk Arbeiderpartiet til valg på et tydelig skatteløfte, der vi slår fast at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke i denne stortingsperioden. Dette er et løfte som vi har holdt, både da vi la fram vårt forslag til statsbudsjett og etter at budsjettenigheten ble inngått med de andre partiene. Ellers er det noen grep i dette budsjettet jeg vil trekke fram: Stortinget er enig om retningen i skattepolitikken, med lavere skatt på arbeid. Men når det gjelder et eget jobbskattefradrag, er uenigheten noe større og usikkerheten likeså. Derfor er jeg glad for at vi nå kommer i gang med et skikkelige forskningsprosjekt om virkningene av dette. De siste dagene har vi kunnet lese om flere unge som har blitt trukket ut til forsøket om jobbskattefradrag. Noen sier de blir motivert og vil jobbe mer. Men hvis vi skal bruke flere milliarder på et slikt jobbskattefradrag, bør det være kunnskapsbasert, ikke basert på anekdoter. I dette budsjettet endrer vi skattereglene for fond, til gunst både for dem som forvalter fond og for dem som sparer i front. Med en endring i skattereglene for rentefond kan også disse nyte godt av endringene med utsatt skatt på gevinst. Vi er glad for at aktører som tidligere varslet mulig flytting av virksomheten til utlandet, nå har signalisert at de blir i Norge. Det er bra – finansnæringen er lønnsom og høyproduktiv. Slike arbeidsplasser og næringer må vi ta vare på. Fra januar fortsetter vi utfasingen av momsfordelene ved elbilkjøp. Fellesskapet har gjennom mange år bidratt til elektrifisering av bilparken gjennom svært gunstige momsregler og andre fordeler. Fra neste år innføres moms på elbiler over 300 000 kr. I budsjettforliket ble vi enige om at den resterende utfasingen vil skje over to år, forutsatt at ESA godkjenner en forlengelse av momsfritaket. Jeg er glad for at vi i 2026 får et rettferdig og forutsigbart skattesystem, og med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Jeg vil egentlig bare benytte anledningen til å takke for debatten i dag på vegne av oss som sitter i finanskomiteen. Takk til alle i de ulike komiteene som har bidratt inn i finansdebatten – debatten om rammene for statsbudsjettet. Det er rammene vi skal vedta i dag, og så fortsetter debatten i de ulike fagkomiteene i ukene som kommer. Takk til alle som har holdt ut på fredagskvelden. Kanskje rekker man fredagstaco med et glass melk til, for dem som er glad i det.

Jeg skal bare referere en endring i teksten i forslag nr. 111. Forslaget lyder nå: «Stortinget ber regjeringen sikre at alle deler av samtlige vedtak i foretaksmøtet 7. mars 2024 i Helse Sør-Øst RHF følges opp, inkludert investeringer ved Elverum og Tynset sjukehus.»

Arbeiderpartiet vil ikke endre det vi nå har gjort i dette statsbudsjettet, men jeg vil understreke at det vi har gjort med en del av disse tilskuddsordningene, er å sende pengene direkte til kommunene istedenfor å ramme dem inn via tilskuddsordninger. Representanten Raja kan egentlig spørre alle sine lokalpolitiske kolleger i kommunestyrene rundt omkring om de fortsatt ønsker å prioritere svømmeopplæring i barnehagen. Det har nå kommunene god anledning til. Vi har økt kommunenes frie inntekter med 3 mrd. kr. Vi har økt toppet bemanning i barnehagene med 600 mill. kr, i tillegg til de 200 mill. kr som lå der fra før, altså 800 mill. kr. Hvis barnehagene har tid, lyst og overskudd til å prioritere å dra i svømmehallen med barna, kan de fortsatt gjøre det. Faktisk er mulighetene større etter dette budsjettet, på grunn av pengene som er tilført kommuner og barnehager.

Dette er et budsjett som ble omtalt som om lag nøytralt da det ble lagt fram. Vi øker oljepengebruken noe i dette forliket. Det lå 579,4 mrd. kr inne i det forslaget regjeringen la fram. Oljepengebruken er økt med 4,6 mrd. kr, slik at det nå er på 584 mrd. kr totalt. Dette er fortsatt innenfor en ansvarlig ramme. Det er fortsatt en uttaksprosent på 2,8, som er under handlingsregelen på 3 pst. Vi vet at man over tid ønsker en uttaksprosent på 2,7. Grunnen til at vi ligger noe høyere enn det i år, er først og fremst at Stortinget enstemmig har besluttet å støtte Ukrainas frihetskamp med 85 mrd. kr. Jeg har tro på at dette budsjettet fortsatt skal sørge for at vi får en positiv utvikling i norsk økonomi, der prisveksten kan fortsette å gå nedover, og så er det Norges Bank som beslutter når det er på tide å sette renten ytterligere ned.

Jeg deler representanten Asheims vektlegging av arbeidslinjen. Det mener jeg vi også har ivaretatt i dette forliket, selv om vi har kommet til enighet på noen punkter som er annerledes enn det regjeringen la fram i sitt budsjett. For eksempel øker vi fribeløpet for uføre til 1 G. Her er hele poenget at folk som er uføre, skal få muligheten til å jobbe mer. Samtidig er vi opptatt av at dette skal ha en god sammenheng med gradert uføretrygd. Derfor har vi rammet det inn på en måte som gjør at vi skal framheve både verdien av gradert uføretrygd og muligheten til å jobbe mer ved siden av en uføretrygd. Når det gjelder overgangsstønaden, lurer jeg på om representanten Asheim har lest feil. Vi har fjernet kuttet i engangsstønaden sammen med disse partiene, men overgangsstønaden skal fases ut slik regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag.

Jeg mener at dette forliket styrker bærekraften i velferdsstaten fordi det handler om gode satsinger vi gir til folk i hele landet. Når vi nå øker kommunerammen med 3 mrd. kr, bidrar det til at vi kan gi gode tjenester til folk i hele landet. Når vi prisjusterer barnetrygden, gjør det det lettere for folk i en hverdag hvor det har vært tøft å få endene til å møtes økonomisk. Det er ikke noen tvil om at de løpene vi legger opp i dette budsjettforliket, må finansieres. Når vi sier at vi skal se på en tannhelsereform, når vi sier at vi skal styrke kollektivtransporten, med tanke på både tilbud og pris, må disse fem partiene også være villig til å prioritere det når det kommer til stykket. Det har Arbeiderpartiet kommunisert veldig tydelig gjennom disse forhandlingene, det kommer vi til å si offentlig, det kommer vi til å følge opp i våre egne budsjettkonferanser, og vi kommer til å følge det opp i budsjettet vi legger fram til høsten.

Det kan jo hende Engen-Helgheim både må lese sin egen Facebook-status på nytt og høre svarene jeg har gitt, på nytt i opptak. Arbeiderpartiet styrker politiet. Vi styrker det forebyggende arbeidet, og så vidt jeg vet, er det flere politifolk nå enn da FrP satt med justisministeren. Vi jobber helhetlig. Det har vi tenkt å fortsette med.

Arbeiderpartiet mener det er viktig å styrke politiet, og derfor gjør vi det, både i det forslaget til budsjett vi selv har lagt fram, og gjennom den enigheten som ligger på bordet. Det er flere grep her, som jeg sa, knyttet til midler både til politiet, til toll og til hurtigspor for unge lovbrytere. Så er det sånn at veldig mange av de unge vi har sett i mediene de siste ukene, er ungdommer vi er nødt til å fange opp på flere måter enn gjennom politiet. Vi styrker kommunerammen kraftig. Det handler også om å gi disse unge gode tjenester og god oppfølging. Vi styrker barnevernet i Oslo med 50 mill. kr. For Arbeiderpartiet handler kampen om kriminalitet om en helhetlig tilnærming. Politiet er en del av den tilnærmingen, men ikke alt.

For et par dager siden leste jeg en Facebook-status fra Engen-Helgheim, hvor han klagde på dette budsjettforliket. Lenger ned i den Facebook-statusen måtte Engen-Helgheim rette på sin egen Facebook-status, for han hadde ikke funnet det som faktisk lå i forliket. Det er styrkinger til politiet i dette budsjettet, det er styrkinger av tolletaten i dette budsjettet, og vi etablerer hurtigspor for unge lovbrytere flere steder i landet. Det kan hende Engen-Helgheim skal ta en titt på forliksteksten en gang til.

03:51] (komiteens leder): Tidligere denne uken kom vi fram til en historisk enighet mellom fem partier, og vi har landet rammene for et ansvarlig statsbudsjett for 2026. Jeg vil starte med å takke SV, Senterpartiet, Rødt og MDG for både tøffe forhandlinger og gode samtaler de siste ukene. Mange er nye på Stortinget, men mine medforhandlere er like fullt erfarne politikere. I denne forhandlingen har alle fått bryne seg på hverandre. Vi har funnet mange punkter som forener oss, og hvor vi er enige om hvilken retning vi ønsker for landet, men vi har også diskutert områder hvor avstanden og uenigheten er større – alt med respekt og forståelse for at fem ulike partier representerer ulike interesser. Jeg ser fram til å bli bedre kjent med og samarbeide tettere med Marthe, Bjørn Arild, Mímir og Ingrid i tiden som kommer. Enigheten mellom partiene bygger på budsjettforslaget Arbeiderpartiet la fram 15. oktober, men har også en del omprioriteringer og påplussinger. Denne enigheten har vi fått til innenfor rammene av en ansvarlig pengebruk. Oljepengebruken øker noe, men er fortsatt innenfor en uttaksprosent på 2,8. Summen av justeringene vi gjør på skatter og avgifter, sørger for at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke øker. Arbeiderpartiet holder vårt skatteløfte. Omprioriteringer, frigjorte midler og oljepenger innenfor samme uttaksprosent har gitt rom for satsinger som gir alle partiene avtrykk i denne enigheten. Det er de store, tunge postene som drar de store pengene i dette budsjettet. Det handler bl.a. om folketrygden, kommuneøkonomi, sykehus, forsvar og støtte til Ukrainas frihetskamp. Vi finansierer også sakene det tidligere flertallet ble enige om i RNB, hvor norgespris på strøm og redusert barnehagepris inngår. Vi har også funnet løsninger på gjeldssletteordningen i sentralitetssone 5 og gratis ferjer, slik Arbeiderpartiet fulgte opp etter at budsjettet ble lagt fram. Når vi snakker om statsbudsjettet, ender vi ofte med å snakke i store overskrifter og store tall, men det vi skal vedta i dag, handler om folk. Det handler om folk som får det litt lettere økonomisk når strømprisen er forutsigbar, når barnetrygden øker, og når prisen på hverdagsreisen kan settes ned. I forliket mellom partiene går den største potten til kommuner og fylkeskommuner. Det kan kanskje høres litt abstrakt ut med kommuneøkonomi, men det er ikke abstrakt hvis ungdomsklubben må legge ned. Det er ikke abstrakt hvis bussen man bruker til jobb, ikke skal kjøre lenger. Kommuneøkonomi handler om folk, det handler om velferdstjenester, og det handler om alle de dyktige ansatte i førstelinjen i velferdsstaten. De neste årene skal det norske samfunnet gjennom en stor transformasjon. I 2025 er det 80 år siden andre verdenskrig tok slutt, og de store barnekullene – fredsbarna – som ble født etter krigen, begynner å bli gamle. Mange klarer seg godt selv og bor hjemme, men mange trenger helsetjenester, enten det er fastlegen, hjemmesykepleie, dagsenter eller sykehjemsplass. Dette skjer samtidig som arbeidsstyrken ikke vokser lenger. Barnekullene er noe lavere, men i fjor var det igjen vekst i fødselstallene. Her er det imidlertid stor geografisk variasjon. I noen deler av landet er demografien snudd på hodet allerede. Andre steder skal man håndtere sterk vekst i den eldre befolkningen, samtidig som man skal sikre gode tjenester i oppvekstsektoren. I dette forliket øker vi potten til toppet bemanning i barnehagene, slik at denne nå er på totalt 800 mill. kr i 2026. Det er en melding til ansatte, foreldre og barn i barnehagene: Vi ser dere, og vi hører dere. Selv om vi i forliket styrker kommuneøkonomien med 3 mrd. kr og dermed gir kommunene mulighet til å berge tilbud som ellers ville blitt lagt ned, vil jeg understreke at kommunenes behov ikke løses av penger alene. Vi må omstille oss og forberede oss på en nær framtid der tilgang på arbeidskraft vil være knappere enn i dag. Derfor tok Arbeiderpartiet i fjor initiativ til en kommunekommisjon. Målet er å sikre at kommunene kan bruke folk og penger mest mulig effektivt, til det beste for folk som trenger kommunen i hverdagen. Kommunene har gitt tydelig beskjed: Styringstrykket er for høyt, noe må gjøres. Kommisjonen leverer sin første rapport på nyåret, men i dette budsjettet gjør vi grep som øker handlefriheten til kommuner og fylkeskommuner. Vi tar om lag 600 mill. kr fra tilskuddsordninger rettet mot kommunene og om lag 700 mill. kr fra tilskudd rettet mot fylkeskommunene og sluser pengene inn i kommunerammen i stedet for via tilskuddsordninger. Dette er ikke friske midler som kommer på toppen, derfor er de synliggjort som «redusert styringstrykk» i budsjettforliket. Det betyr at kommunene ikke trenger å bruke tid på å lete etter tilskudd, søke på midler og rapportere på bruken. Det betyr at sentrale myndigheter ikke trenger å bruke tid på å lyse ut midler, vurdere søknader, innvilge støtte og kontrollere i etterkant. Dette handler om mindre byråkrati og mer lokaldemokrati. Noen i denne salen vil kanskje framstille disse endringene som kutt. Det er feil. Det er ikke kutt når kommunene får mulighet til å disponere pengene selv. Pengene skal fordeles til kommunene og fylkeskommunene etter relevant kostnadsnøkkel for det aktuelle tilskuddet. Dette handler om tillit til kommunene, og det handler om tillit til lokale folkevalgte. Jeg har tro på at disse partiene skal lage gode budsjetter med god politikk for hele landet de neste årene. I årets budsjett styrker vi velferden til folk i hele landet vesentlig, gjennom både regionale satsinger, bemanningsmidler, barnetrygd og mer penger til sykehus og helseteknologi. Vi staker også ut veien for to politiske prosjekt vi skal jobbe videre med de neste årene. Det ene prosjektet handler om en satsing på tannhelse, og det andre prosjektet handler om et attraktivt kollektivtilbud i hele landet, med hensyn til både tilbud og pris. Dette er to eksempler på politikk som forener oss, og som vi kan stå sammen om i det rød-grønne fellesskapet. Samtidig handler politikk om å gi og ta. Dette forliket bærer også preg av det. Drivstoffavgiftene er satt ned, mens CO2-avgiften på sokkelen er satt opp. Rammebetingelsene for norsk oljenæring ligger fast, mens utvinning av havbunnsmineraler er stanset hele denne stortingsperioden. Overgangsstønaden skal fases ut, mens fribeløpet for uføre øker til 1 G. I noen saker kan vi jobbe oss fram til gode kompromisser, mens andre saker er mer i kategorien ja eller nei. Jeg er helt sikker på at mine kolleger i de rød-grønne partiene vil framheve hva de er aller mest stolte av å ha fått til. Selv er jeg mest stolt av helheten. Det passer seg vel for en sosialdemokrat fra Arbeiderpartiet å si det. Dette er et budsjett fem ulike partier kan stå bak, med et forlik som er økonomisk ansvarlig innenfor rammen av Arbeiderpartiets skatteløfte. Det er trygt, det er ansvarlig, og det er et budsjett for hele landet. Til slutt: I høst har vi hatt en stresstest av både ny forretningsorden og et nytt parlamentarisk grunnlag i Stortinget. Det krever sitt når fem partier skal bli enige om et statsbudsjett, og i år skjedde det med utgangspunkt i nye regler for hvordan budsjettet skal behandles i finanskomiteen og i Stortinget. Jeg skulle gjerne sett at resultatet alle fem partiene står bak, ble klart tidligere, slik at opposisjonen fikk anledning til å svare på forliket i innstillingen. Her er det et forbedringspotensial jeg som komitéleder tar på alvor. Jeg vil takke opposisjonen for tålmodigheten og ser fram til debatten her i dag. Med det anbefaler jeg innstillingen og tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Takk til finansministeren for en grundig og god redegjørelse. Dette er en redegjørelse som både trekker opp historikken om hva vi har gjort fram til i dag, og illustrerer behovet for å ta en grundig diskusjon om hva vi kan og bør gjøre framover. Historien om oljefondet er en suksess vi kan være stolte av. Siden det første innskuddet ble gjort i Statens pensjonsfond utland, har flere kloke politiske beslutninger bidratt til at fondet er en viktig finansieringskilde i det norske statsbudsjettet. Disse beslutningene handler i grove trekk om innskuddene og opprettelsen av fondet, handlingsregelen og nivået på uttak fra fondet samt investeringsprofilen til fondet med beslutningen om å investere i aksjer. I dag er det slik at størstedelen av fondets verdi stammer fra avkastningen av fondet. Fondet er, har alltid vært og skal fortsatt være et finansielt instrument. Overordnet er fondets mål å tjene mest mulig penger til en akseptabel risiko. I dette ligger det en viktig generasjonskontrakt. Vi har nemlig tatt en ikke-fornybar ressurs, som oljen er, og gjort den om til en evigvarende kilde til finansiering av velferd. I dag finansierer fondet om lag hver fjerde krone på statsbudsjettet. Det betyr at pengene vi bruker på skole, eldreomsorg og pensjoner, er avhengige av en fortsatt klok forvaltning av vår felles olje- og finansformue. Fondet er ikke, har aldri vært og skal heller ikke i framtiden være et politisk instrument. Det løser vi best ved å sikre at fondet fortsatt er et globalt, indeksnært fond. Dette er imidlertid et rammeverk som kan utfordres, slik det beskrives i finansministerens redegjørelse. I en sammenvevd global økonomi med integrerte verdikjeder kan det bli nær sagt umulig å skille selskaper man kan investere i, fra selskaper man ikke kan investere i. Og i en verden der teknologi brukes i både kunnskap og krig, kan dagens rammeverk i ytterste konsekvens føre til uttrekk fra verdens største teknologiselskaper. Da forlater vi rammeverket om et indeksnært globalt aksjefond og det rammeverket som har gjort fondet til den ressursen det er i dag. Verden har endret seg mye på få år. Endringene skjer raskere enn før og utfordrer oss på nye måter. Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands invasjon av Ukraina ble møtt med internasjonale sanksjoner, og fondet har frosset sine investeringer i Russland. Israels krigføring og okkupasjon i Palestina har ført til både risikobaserte nedsalg i israelske selskaper og uttrekk basert på anbefalinger fra Etikkrådet. Det er likevel reist spørsmål om rammeverket er godt nok for slike situasjoner, og om man trenger flere verktøy for å sikre særlig aktsomhet og raskere nedsalg fra krigssoner og områder med folkerettsbrudd. Vi står ved et veiskille med tanke på den videre forvaltningen av vår felles olje- og finansformue. Det handler om generasjonskontrakten og vår evne til å finansiere velferd i årene som kommer. Det handler om vår evne til å stille opp for land i krig og konflikt og sikre vår egen trygghet og beredskap her hjemme, og det handler om evnen til å etterleve folkerettslige forpliktelser. Derfor er jeg glad for at finansministeren i denne redegjørelsen så tydelig løfter opp dilemmaene vi står overfor, og samtidig inviterer Stortinget til dialog om veien videre for Statens pensjonsfond utland. Jeg ser fram til en ærlig og åpen debatt knyttet til disse dilemmaene i den videre behandlingen av denne tematikken i Stortinget.

Dette statsbudsjettet viser tydelig at vi lever i en helt annen tid enn forrige gang Jens Stoltenberg la fram et statsbudsjett. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig, og vi må betale en høyere pris for trygghet. Det krever lederskap og klare prioriteringer. Regjeringen foreslår å styrke forsvarsbudsjettet med 4,2 mrd. kr, som en del av oppfølgingen av langtidsplanen for Forsvaret. Vi viderefører støtten til Ukrainas frihetskamp med 85 mrd. kr, fordelt på 70 mrd. kr i militær støtte og 15 mrd. kr i sivil støtte. De samlede forsvarsutgiftene utgjør dermed 3,4 pst. av BNP. Det norske forsvarsbudsjettet er økt med 38 pst. reelt siden 2021. Det understreker hvor store omveltninger som har skjedd på få år, og det skjer samtidig som Norge må omstille seg til en demografi som snus på hodet. Etterkrigsbarna går inn i 80-årene nå. Dette er store barnekull som ble født i lykkerusen over at Norge igjen var et fritt land. Kommunene våre er førstelinjen i velferdsstaten. Her går ungene våre i barnehage og skole. Kommunene sørger for helsestasjoner, fritidsklubber og bibliotek. Ungene våre skal fortsatt ha en trygg og god oppvekst, selv om utgiftene til eldreomsorgen vil øke kraftig de neste årene. Kommunene har hatt tøffe år og merket effekten av prisvekst og renteøkninger. Kommuneøkonomien må styrkes ytterligere. Kommunenes økonomi styrkes med totalt 5,8 mrd. kr, noe som er høyere enn hva vi signaliserte i kommuneproposisjonen. Økningen fra revidert nasjonalbudsjett videreføres. Sykehusene styrkes med 3,4 mrd. kr. Sykehus- og kommuneøkonomi er det aller viktigste for å sikre trygghet for velferden i hele landet. For å sikre trygg økonomisk styring og en velferd som står seg over tid, må vi justere kursen og sikre budsjettenes bærekraft. Vi må si nei til noe for å si ja til noe annet. Derfor styrker vi arbeidslinjen i dette budsjettet og setter skatten på arbeid videre ned. Derfor prioriterer vi drift og vedlikehold i samferdselssektoren, mens vi tar konsekvensen av prisveksten på Stad skipstunnel som et eksempel på hva vi sier nei til å gå videre med. Selv om det gjøres tøffe prioriteringer, er det likevel grunn til optimisme. Norge har et privilegert utgangspunkt. Folk får bedre råd. Folk kan tegne avtale om norgespris på strøm. Barnetrygden har økt vesentlig, mens barnehageprisen er kraftig redusert de siste årene. Dette er et budsjett som sikrer at den positive utviklingen i norsk økonomi kan fortsette, gjennom trygg økonomisk styring. Nå skal vi behandle budsjettet grundig i finanskomiteen, og jeg har tro på at vi skal klare å lande et godt budsjett til beste for landet vårt, sammen med de andre rød-grønne partiene.

Det kan være fristende å stille dette spørsmålet tilbake – om KrF er villig til å legge om retorikken. Jeg synes representanten Ystebø i mye større grad kan skille mellom staten Israel og jøder som bor i Norge. Norge skal være trygt for jøder. Antisemittisme er helt uakseptabelt. Det er Arbeiderpartiets holdning, selv om vi også har stått bak Palestina og anerkjent Palestina. Vi er opptatt av å bygge opp under den freden som nå forhåpentligvis kommer. Retorikken KrF har bidratt til, vil jeg ta avstand fra.

Takk for et godt spørsmål. Arbeiderpartiet mener at vi skal ha gode arbeidsplasser over hele landet. Det har vi fått til sammen med Senterpartiet, det har vi fått til på rød-grønn side, og det vil vi selvfølgelig også få til i denne kommende stortingsperioden. Vi mener det er en god idé å se på hvilke virksomheter som kan ligge i andre deler av landet, men jeg mener vi skal se på det fra sak til sak. I forkant av denne debatten er det f.eks. fremmet et forslag om Politihøgskolen i Oslo. Arbeiderpartiet har vært tydelig på at vi mener at den skal ligge i Oslo, men det er mange arbeidsplasser og mange muligheter, og de mulighetene er jeg helt sikker på at vi kan gripe sammen på denne siden av streken i politikken.

Nå trenger ikke representanten Astrup å vente så lenge i spenning før vi får det nye foreslåtte statsbudsjettet. Vi mener at vi i den perioden vi har lagt bak oss, har hatt en oljepengebruk som har vært riktig balansert sett opp mot de utfordringene vi har stått overfor. Da krisen rammet i begynnelsen av denne stortingsperioden, og vi måtte ha store kutt for å finne nok penger til både å støtte Ukraina og å ta imot mange flyktninger, så vi at det gikk ut over tjenestene i Norge. Vi har brukt oljepenger for å løse de store oppgavene vi står overfor. Mye av det har også Høyre stått bak, gjennom et enstemmig forsvarsforlik og ikke minst den store støtten til Ukraina, som utgjør en stor del av den økte oljepengebruken i forrige periode. Vi mener at vi har både lagt fram ansvarlige budsjetter og fått til ansvarlige forlik, og det lover vi å få til også i denne perioden.

Jeg mener at vi har kommet ut av en svært vanskelig periode med gode resultater. Arbeidsledigheten i Norge ligger på historisk lave nivåer. Det er flere måter å måle arbeidsledighet på: Vi har den registrerte ledigheten i Nav, og så har vi arbeidskraftundersøkelsen, som representanten viser til. For å trekke parallellen til Sverige: Norge er mye bedre økonomisk stilt enn det Sverige er. Ja, renten er høyere i Norge, men det er fordi vi har klart å holde folk i jobb. Det er fordi vi har en bedre vekst enn man ser i Sverige. Hvis vi ser framover, kommer renten i Norge til å gå ytterligere nedover, og det er ventet at renten i Sverige vil gå oppover. Den forskjellen man peker på her, vil bli mindre i tiden framover.

Trontaledebatten markerer startskuddet for den politiske høsten, og det er noe litt ekstra når det er første gang etter et stortingsvalg. Denne gangen er det også mange nye stortingsrepresentanter, det er nye veier til flertall, og oppmerksomheten er stor knyttet til alt vi skal bli enige om her på Stortinget. Arbeiderpartiet har klare ambisjoner for retningen vi ønsker for Norge. Vi skal sørge for trygg økonomisk styring og en ansvarlig pengebruk. Dette er viktig både for folks privatøkonomi og for å sikre en god drift av velferdstjenestene våre. For Arbeiderpartiet står skape og dele helt sentralt i den økonomiske politikken. Vi applauderer resultatene norsk næringsliv har oppnådd de siste årene, og vi ønsker å legge enda bedre til rette for dette i årene som kommer. Siden Arbeiderpartiet kom i regjering høsten 2021, har om lag 162 000 flere kommet i jobb, åtte av ti i privat sektor. Dette er ganske formidable tall, som vi er stolte av, men vi trenger også å styrke bemanningen i offentlig sektor. Når det blir flere eldre, trenger vi flere ansatte i eldreomsorgen. Når vi skal bekjempe kriminalitet, skal vi ha flere politifolk på jobb. Når vi skal trygge landet vårt, må flere velge en yrkesvei i Forsvaret. De siste fire årene har andelen nye sysselsatte i offentlig sektor vært lavere enn det historiske snittet på rundt 30 pst. De neste tiårene kan det bli en kamp om ressursene på arbeidsmarkedet, og derfor er det helt avgjørende at vi lykkes med å inkludere flere. Vi må ha et krafttak for å hindre ungt utenforskap. For mange av de unge er ikke utenforskapet noe som skjer etter sykdom eller skade når man allerede er i arbeidslivet. Tvert imot er det mange unge som aldri kommer inn, selv om de vil. Da må vi satse på en helhetlig tilnærming med kompetanse, helsehjelp, språkopplæring og praktisk arbeidstrening. Skatt preget en god del av debatten både i forrige stortingsperiode og ikke minst i årets valgkamp. I forrige periode innførte stortingsflertallet rettferdige grunnrenteskatter på både havbruk og landvind, og vi har fått på plass en utflytterskatt som sikrer at verdier som er opptjent i Norge, også blir beskattet i Norge. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha et skattesystem som er rettferdig, omfordelende og stabilt. Derfor har vi tatt initiativ til en skattekommisjon som kan legge til rette for et skatteforlik som står seg over tid. Næringslivet har gitt tydelige tilbakemeldinger om viktigheten av et forutsigbart skattesystem. Det tar vi på alvor, og dermed har vi både vårt skatteløfte og invitasjonen til et skatteforlik som viktige politiske prioriteringer for oss. Arbeiderpartiet ser framover og vil utvikle velferden i Norge med utgangspunkt i de ressursene vi har, og med en demografi som snus på hodet. Vi må husholdere godt med både folk og penger. Vi kan ikke binde opp tiden til folk på oppgaver som ikke gir bedre velferd, og vi kan ikke bruke ressurser på prosjekter som koster mer enn de smaker. Kommunekommisjonen er allerede i gang med sitt arbeid og vil levere sine første anbefalinger før jul. Oppdraget er å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Helsereformutvalget skal se på arbeids- og oppgavefordelingen mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten og foreslå ulike modeller for framtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge. Ingen pasienter skal oppleve å bli kasteballer i systemet. Vi har som mål å bli enda bedre. Sammen med fellesskoleutvalget, som skal se på skolens innhold, omfang og organisering, og politirolleutvalget, som skal foreslå tiltak som styrker politiets evne til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt, er dette grep som skal ruste oss for å møte framtiden. Få har så godt utgangspunkt som Norge. Med en klokt forvaltet oljeformue har vi større økonomiske muskler enn mange andre land til å møte omstillingen vi står overfor. Likevel vil også Norge oppleve at ressursene blir knappere i tiden framover. Utfordringene og løsningene ble oppsummert i regjeringens perspektivmelding, som ble behandlet tidligere i år. Vi skal mobilisere mer arbeidskraft, vi skal sørge for en omstilling som ruster Norge for framtiden, og vi skal sørge for fortsatt rettferdig fordeling i Norge. Vi i Arbeiderpartiet er klare til å få til dette, både sammen med de rød-grønne partiene og i samarbeid med hele Stortinget.

I innlegget sitt var Hermstad også innom oljeindustrien og den fantastiske kompetansen vi har i norsk næringsliv og på norsk sokkel. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ta utgangspunkt i denne kompetansen, bygge nye næringer og utvikle landet vårt videre. Vil MDG være med på en tilnærming der vi ser på hva vi skal fase inn, istedenfor å være så opptatt av hva vi skal fase ut?

Aller først vil jeg gratulere Hermstad og MDG med å bryte sperregrensen. Selv om de som kanskje ønsket å bytte navnet sitt, ikke fikk det godkjent, klarte dere i hvert fall oppgaven ved valget. Vi i Arbeiderpartiet har erfaring med å samarbeide med MDG i flere byer og kommuner. Hermstad var inne på Nordre Follo i sitt innlegg, en kommune som er sammensatt av tidligere Ski kommune og Oppegård kommune, hvor jeg var ordfører og samarbeidet med både Senterpartiet og MDG. Her viste vi at vi kunne få til mye i fellesskap, f.eks. en nullvisjon for tap av matjord, som både MDG, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og hele den rød-grønne gjengen stilte seg bak. Min erfaring er at vi for å lykkes med omstilling må gjøre tiltak folk kan stille seg bak og vil være med på. Har representanten Hermstad noen gode eksempler på hvordan vi kan få til det i fellesskap – en klimaomstilling folk heier på og vil være med på?

Jeg kan anbefale artikkelen, og kanskje også statistikken, som viser at åtte av ti som ble ansatt i forrige stortingsperiode, ble sysselsatt i privat sektor – men la meg gå videre. Skape og dele står sentralt i Arbeiderpartiets politikk. Selv om tilstanden i norsk økonomi og norsk næringsliv er god, er vi opptatt av å legge til rette for å lykkes enda bedre. Derfor har vi gitt et tydelig skatteløfte, og vi har også invitert til et arbeid om skatteforlik for å sikre en forutsigbar skattepolitikk i årene framover. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi har et skattesystem som er effektivt, med brede grunnlag og lave satser. Vi skal ha et skattesystem som er rettferdig og omfordelende. Den som har den sterkeste ryggen, må bære den tyngste børa, og sånn må det fortsatt være. Likevel er Arbeiderpartiet villig til å diskutere innretningen på alle skatter. Er Høyre villig til å være med og sikre flertall for et skatteforlik? Hva er i så fall Høyre villig til å gi for å få til et skattesystem som kan stå seg over tid?

For en drøy måned siden kunne vi lese i Dagens Næringsliv at norsk økonomi er den mest produktive i verden, veksten er høyere, og vi konsumerer mer enn våre naboer. I artikkelen hvor åtte usannheter om norsk økonomi gjennomgås, kan vi f.eks. lese at Norge har verdens høyeste verdiskaping per time arbeidet og troner øverst på pallen, foran Qatar og Danmark. Videre kan vi lese at veksten i produktiviteten er på linje med, eller bedre enn, sammenlignbare land. BNP-veksten, inkludert petroleumssektoren, har vært klart høyest i Skandinavia siden 1970 og fram til i dag, men også Fastlands-Norge har større vekst enn i våre naboland. I tillegg vises det en positiv utvikling i nordmenns kjøpekraft og konsum. Nå som vi kjenner fasiten og valgresultatet, synes Erna Solberg at Høyre hadde en feilaktig framstilling av tilstanden i norsk økonomi i denne valgkampen?