OverStortinget

Jeg vil starte med å takke Marian Hussein fra SV, som også engasjerer seg i dette, og som velger å ta ordet i denne debatten. Jeg blir jo glad for at vi er flere som er opptatt av dette og har engasjert oss i det lenge. Jeg vil også bekrefte det representanten sier om at vi har stått sammen i mange av disse kampene før, og det er godt å vite at vi også står sammen om dem her i Stortinget, når vi begge sitter her. Samtidig må jeg få lov til å si at jeg synes det er skuffende at ikke flere partier deltar i denne debatten. Det gjør meg egentlig litt bekymret, for jeg tenker at dette er en debatt som bør engasjere oss alle. Den bør engasjere oss uansett hvilke arbeidsplasser eller bakgrunner vi kommer fra, for det å bygge sterke fellesskap over hele Norge og det å bygge trygge arbeidsplasser over hele landet vårt er en oppgave som angår oss alle. Jeg håper det er tilfeldig at flere av dem ikke er til stede her nå, og at de likevel fortsetter å engasjere seg i det utenfor stortingssalen. For Arbeiderpartiet har trygghet for jobb og trygghet på jobb alltid ligget i kjernen av vår politikk. Vi har gjennom hele vår historie kjempet for arbeidsvilkårene til vanlige arbeidsfolk, og vi gjør det også i dag. Derfor er kampen om å sikre ansattes trygghet på jobb også blant våre viktigste prioriteringer. Altfor mange i Norge sier at de er redde for å være åpne om sin tro, eller at de opplever hat og trusler for hvem de er. Jeg synes det er særlig bekymringsfullt at ikke bare er det mange som oppgir å ha opplevd rasisme eller diskriminering i en jobbsøkingsprosess, men de opplever det også på arbeidsplassen sin – fra brukere, når de jobber i førstelinjen, men også fra kollegaer eller andre. Det er også bekymringsfullt at mange gir tilbakemeldinger til meg om at de opplever å ha prøvd å si fra om dette på jobben, men møter ledere eller andre som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ta rasisme og diskriminering på alvor. Det er noe vi må jobbe videre med. Jeg tror at ikke bare må politikken jobbe videre med det, men partene i arbeidslivet er også nødt til å innlemme dette i oppfølging av tariffavtaler og HMS-arbeid, for det er et ansvar som også angår dem, og som vi får tilbakemeldinger på at også de må bli flinkere til. Det er slik at i vårt land skal man være trygg på jobben – uansett hvem man er, hvilken bakgrunn man har, eller hva man tror på. Jeg vil takke for debatten så langt, og jeg håper vi er langt fra ferdige med å diskutere dette.