Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Arbeids- og sosialkomiteen er ikke som andre komiteer. Vi har ansvar for rundt en tredjedel av Norges statsbudsjett, som finansierer den velferdsstaten og det sikkerhetsnettet vi alle tar for gitt. Nav forvalter på sin side regelverket, tolker det, fatter vedtak etter det og sikrer mennesker hjelpemidler, inntekt, tiltak, avklaring og oppfølging. Det er 22 000 mennesker som gjør dette hver eneste dag, på både kommunalt og statlig nivå. De har ansvar for 170 ulike støtteordninger. Det er ingen tvil om at de ansatte i Nav har en kompleks arbeidshverdag, all den tid mennesker er forskjellige og har forskjellige historier og situasjoner. Det er viktig å understreke at mange mennesker opplever møtet med Nav som sømløst og positivt. Mye fungerer bra og har blitt veldig mye bedre med mer automatiserte tjenester. Det er også viktig å minne om at vi alle er avhengige av Nav i en eller annen form, flere ganger i løpet av livet. Man er på Nav når man mottar barnetrygd, man er på Nav når man får sykepenger, uføretrygd, dagpenger eller er pensjonist. Vi er alle navere. Samtidig er det store utfordringer i Velferds-Norge. Vi er på verdenstoppen i sykefravær. Én av fem er på uføretrygd. Utgiftene til helserelaterte ytelser øker med flere milliarder kroner hvert eneste år. Alt i alt står 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor arbeidsliv eller utdanning – en enorm arbeidskraftreserve. Når det gjelder hva slags diagnose nye mottakere av arbeidsavklaringspenger har, topper diagnosen psykisk lidelse med klar margin de siste årene. Størst vekst var det for diagnosen psykiske symptomer og plager. Dette vitner om at Nav må avklare og saksbehandle en stadig mer kompleks gruppe av brukere. Videre har det den siste tiden dukket opp flere saker som setter Nav i et kritisk lys. I sommer måtte det innføres en stans i nye arbeidsrettede tiltak. For noen uker tilbake avdekket Dagens Næringsliv at store summer utbetales til kriminell virksomhet gjennom Nav. Ikke minst fikk vi Riksrevisjonens alvorlige funn om at det manglet fakturakontroll med utbetalinger på 2,3 mrd. kr til ortopediske hjelpemidler. Utbetalinger hadde skjedd før vedtak var fattet, og det var ikke krevd tilbake stønader som var utbetalt på uriktig grunnlag. I tillegg måtte Riksrevisjonen ta forbehold om deler av Navs regnskap på grunn av usikkerhet rundt rapportering av ytelser på 475 mrd. kr. Dette er bakteppet i stort for dagens interpellasjon. Som følge av Riksrevisjonens funn valgte også arbeidsministeren å avskjedige Nav-sjefen. Stortinget har ingen forutsetninger for å vite om dette var riktig, om det var for å vise handlekraft, eller hvilke forhold som ble vektlagt. Dette er statsrådens beslutning og tilligger statsrådens myndighet. For Høyre har det vært viktig å påpeke at man på ingen måte er ferdig med denne saken bare fordi en toppleder måtte gå. Høyre har hele veien sagt at det til syvende og sist er et politisk ansvar å sørge for at landets største etat drives på en forsvarlig måte, og at det ikke bør være en løsning å jakte på syndebukker. I stedet bør regjeringen våge å være systemkritisk og se på om det kanskje er noe grunnleggende galt med både organiseringen av etaten, kompleksiteten i ytelsessystemet og reguleringen av hele mastodonten. Det er bekymringsverdig at så mange saker dukker opp på så kort tid. Det er grunn til å hevde at mye godt arbeid ble gjort av tidligere Nav-sjef, særlig når man ser hen til reaksjonene som har kommet på løpende bånd i tiden etter avskjedigelsen. Hvis det eneste svaret når det skjer kritiske feil i en etat, er å finne en syndebukk å sparke, fraskriver regjeringen seg det ansvaret den har for å se på om systemene den forvalter, faktisk fungerer. Jeg vil legge til at det er positivt at statsråden forrige uke nedsatte et utvalg som skal se på bestemmelsene i folketrygdloven med sikte på å forenkle disse. Det er et lite skritt på veien, som Høyre støtter fullt ut. Samtidig mener Høyre at det må flere tiltak til for å løse problemene i etaten, men dette vil jeg komme tilbake til i mitt neste innlegg. I denne omgang nøyer jeg meg med å spørre om statsråden opplever at hun har kontroll på landets største etat. Jeg ser også fram til å høre om det er planlagt flere tiltak som imøtekommer den systemkritikken vi nå kjenner så godt til.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
