OverStortinget

Alle kvinner går gjennom overgangsalderen. Overgangsalderen er ikke en sykdom, det er en fase i livet. Som interpellanten er jeg opptatt av at overgangsalderen ikke skal sykeliggjøres, men heller synliggjøres. I kvinnehelsestrategien har vi anslått at tre av fire kvinner opplever fysiske, psykiske og kognitive endringer i denne perioden i livet. For mange skjer dette i en fase der omsorgsoppgavene fortsatt er mange, og der arbeidslivet også kan kreve mye av den enkelte. Kvinnehelseutvalget har videre påpekt at det er behov for mer åpenhet om kvinners helse i overgangsalderen. Utvalget understreker behovet for at kvinner får god tilgang til oppdatert kunnskap om ulike plager som følger av overgangsalderen, og om hvilke tiltak og livsstilsvalg kvinner kan gjøre for å ivareta god helse, oppleve mestring og forebygge sykdomsutvikling og sykefravær. Det er veldig positivt at det er økt åpenhet om utfordringer som kan oppstå i overgangsalderen. Åpenhet bidrar til at vi får mer kunnskap, og til at vi kan tilrettelegge bedre, både individuelt og på systemnivå. Det å være i arbeid er viktig, både for den enkelte og for samfunnet. Å arbeide er for mange helsefremmende i seg selv, men i noen perioder og faser av livet kan vi ha behov for tilpasning eller tilrettelegging. For kvinner som opplever betydelige plager i overgangsalderen, kan dette være en slik fase. Regjeringen satte i 2024 ned et eget utvalg, kvinnearbeidshelseutvalget, for å utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. Utvalget så også på hvordan helseutfordringer knyttet til ulike livsfaser kan ha betydning for arbeidsdeltakelse. Selv om utvalget viser til at det fremdeles mangler kunnskap om hvordan overgangsalderen påvirker deltakelse i arbeidslivet, anbefaler det virksomhetene å tilrettelegge for kvinners livsfaser og overgangsalder der det er relevant. Andre forslag fra utvalget, som nasjonalt veiledningsmateriell om overgangsalderen på arbeidsplassen og en større forskningsinnsats på kvinners arbeidshelse og betydningen for arbeidsdeltakelse, ligger til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeidstakere har ulike forutsetninger, og arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge jobben etter dette så langt det er mulig. Rent allment skal arbeidsgiver i utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkeltes arbeidsevne, alder og øvrige forutsetninger, som f.eks. ulike livsfaser. For en arbeidstaker som har fått redusert arbeidsevne som følge av f.eks. sykdom, plikter arbeidsgiver å tilrettelegge slik at arbeidstakeren kan beholde eller få passende arbeid. I begge tilfeller vil riktig tilrettelegging for den enkelte løses best mellom leder og ansatte på den enkelte arbeidsplass. Samtidig kan, som sagt, åpenhet rundt helseplager i overgangsalderen gjøre det lettere for ledere å tilpasse arbeidshverdagen for medarbeidere som har behov for det. Regjeringen jobber med å tilby bedre hjelp til kvinner med overgangsplager. Dette innebærer bl.a. å heve kompetansen både i helse- og omsorgstjenestene og hos kvinner og deres nærmeste. På helsenorge.no er det en dedikert side for kvinnehelse, med oppdatert og kunnskapsbasert informasjon. Her er det nyttig informasjon om overgangsalderen og hva man kan gjøre selv for å lette plager, men også veiledning om når symptomene er av en slik art at det er behov for å søke råd hos fastlegen. For noen gjør plagene at hormonbehandling kan være nyttig. I dag er det over 300 000 kvinner som bruker slik behandling, og de aller fleste av disse betaler av egen lomme. Derfor har Direktoratet for medisinske produkter, DMP, nylig levert en rapport om bruk av hormonbehandling ved overgangsalder, der direktoratet har vurdert om slik behandling er i tråd med prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. DMP har som kjent ikke fullmakt til å innvilge refusjon for legemidler dersom budsjettkonsekvensene overstiger 100 mill. kr i løpet av minst ett av de fem første årene. I slike saker må Stortinget gi sitt samtykke. Det gjelder også for denne saken, der departementet nå vurderer veien videre og vil komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Med budsjettkonsekvenser av en slik størrelsesorden er det viktig med en god prosess før denne saken behandles i Stortinget. Om det er noen som forstår utålmodigheten, er det undertegnede, men vi må også gjøre de nødvendige vurderingene og prioriteringene av tiltakene og være trygg på at de har god effekt. Helt til slutt vil jeg takke interpellanten for å løfte en viktig sak og for å løfte fram viktigheten av synliggjøring og bevisstgjøring, og jeg kan understreke at regjeringen skal fortsette arbeidet med å styrke kvinnehelsen i Norge steg for steg.