OverStortinget

Dette er et område hvor det er veldig viktig at vi ser ting i sammenheng. En av grunnene til at regjeringen satte ned kvinnearbeidshelseutvalget, var nettopp at man ville se sammenhengen mellom arbeidsliv og helse, og det utvalget har skrevet en veldig innsiktsfull rapport. I forbindelse med dette utvalgsarbeidet ble det hentet inn analyser som viste hvor stor samfunnskostnaden knyttet til sykefravær og redusert arbeidsdeltakelse er når det gjelder kvinnehelse. Det viser også hvor viktig det er at en her trekker i samme retning. Dette har vært en bra debatt, og jeg synes det er prisverdig, som jeg også sa i første innlegg, at interpellanten tar opp spørsmålet. Men det står igjen noen ubesvarte spørsmål for meg, og det er hvilke konkrete tiltak interpellanten mener vi skal gjøre som vi ikke har satt i gang med. Veldig mange av de tiltakene vi her diskuterer, er vi i full gang med å gjennomføre og implementere, og de står allerede i regjeringens kvinnehelsestrategi. Hvis det er forslag utover det, vil jeg gjerne diskutere det, for det kan godt være at det er forslag vi foreløpig ikke har utforsket, eller som ikke har vært aktuelle, eller som ikke har hatt prioritet og ikke har nådd opp ennå, som kan være aktuelle å diskutere. Så vidt jeg så, var ikke kvinnehelse nevnt med et eneste ord i Høyres alternative statsbudsjett, og da regner jeg vel med at det betyr at man mener at den kvinnehelsestrategien regjeringen i sitt statsbudsjett legger opp til, er tilfredsstillende. Hvis man har andre forslag, er det viktig at de kommer fram. Jeg er enig med interpellanten i at det er viktig at det er framdrift her, og det er også grunnen til at vi deler åpent hvordan vi jobber med disse spørsmålene, og hva vi nå har til vurdering. Jeg tror at noen av de løftene som står foran oss, og som jeg tror vi har lyst til å gjennomføre, vil kreve ganske store prioriteringer og ganske mye ressurser. Da er det som sagt viktig at det både er et godt beslutningsgrunnlag, og at Stortinget kan involveres på en god måte. Det har vi alle intensjoner om å gjøre. Så vil jeg si, helt til slutt, at jeg er enig i at det burde vært mange i salen når det gjelder dette temaet. Jeg er stolt av at i hvert fall tre av mine partikamerater fra Arbeiderpartiet, som alle er menn, er her ved debatten i dag, men det burde vært flere fra andre partier også, fordi kvinnehelse historisk har fått altfor liten oppmerksomhet. Veldig mye av forskningen på kroppen er basert på mannskroppen. Veldig mye av doseringen av legemidler som vi kjøper på apoteket i dag, er basert på mannskroppen. Veldig mye av ressursene har gått til mannskroppen. Om det er fordi vi menn klager litt mer, eller roper litt høyere eller hva det er, vet jeg ikke, men det er grove urettferdigheter i systemene våre. Det at vi nå for første gang har en helhetlig kvinnehelsestrategi som sier at kjønnsperspektivet skal gjennomsyre alt, og at vi skal utjevne disse forskjellene knyttet til behandling, knyttet til kompetanse, knyttet til ventetid og knyttet til kvalitet og tilgang, er helt avgjørende for at vi skal få reell rettferdighet i helsetjenesten. Da må kvinnehelse mye høyere på agendaen.