OverStortinget

Er det virkelig sånn vi skal ha det i Norge, at krisehåndteringshjelp til noen av de mest sårbare menneskene vi har, personer som er utsatt for seksuelle overgrep, skal basere seg på et slags lotteri for finansiering fra år til år? Hele tilbudet står og faller på om kommunene klarer å bidra den måneden eller det året. Spørsmålet mitt er da: Mener statsråden at dette er et verdig og forsvarlig psykisk helse-tilbud for dem som er utsatt for seksuelle overgrep i Norge i 2026? Om ikke: Vil statsråden på sikt legge fram en finansieringsmodell som sikrer stabilitet for dem som trenger hjelpen aller mest?