OverStortinget

Jeg takker for spørsmålet. Riksrevisjonen har gjort et grundig arbeid på et tema som er viktig for både meg og regjeringen. Rapporten vil være nyttig i det videre arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Representanten Larsen viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at det ikke er tegn til at det vil være mulig å oppnå anselige utslippsreduksjoner fra jordbruket innen 2030, at Landbruks- og matdepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og at dagens virkemidler i liten grad bidrar til å nå målene. Intensjonsavtalen om klima, også kalt klimaavtalen, ble inngått mellom regjeringen Solberg og organisasjonene i jordbruket i juni 2019. Målet for avtalen er en samlet netto utslippsreduksjon på 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030. Høsten 2026 kommer det en mer omfattende rapportering om framdriften i klimaavtalen, med en rapportering for årene 2021–2024. Først da vil vi få et mer dekkende grunnlag for å vurdere hvordan vi ligger an til å nå målene i avtalen. Det ligger til grunn for klimaavtalen med jordbruket at de største utslippskuttene vil komme mot slutten av perioden. Det henger sammen med at utslippene fra jordbruket i all hovedsak stammer fra biologiske prosesser. Det er bred enighet om at utslipp fra biologiske prosesser ikke kan fjernes fullstendig, men at det også tar tid å utvikle treffsikre virkemidler for å få ned disse utslippene. Siden 1990 er klimagassutslippene fra jordbruket redusert med 10,4 pst. I samme periode har befolkningen i Norge økt med 32 pst. Flere folk betyr jo økt behov for mat og dermed behov for økt matproduksjon. Produksjonsvolumet på sluttproduksjon i norsk jordbruk har også økt i samme periode. Med det som måleparameter har utslippene per produsert enhet med andre ord gått ned. Det er viktig at det arbeidet fortsetter, med å redusere både de totale utslippene og utslippene per produsert enhet. Blant annet vil jeg trekke fram avlsarbeidet for å få dyr som klarer å ta opp fôr godt og gir minst mulig utslipp – dyrehelse er viktig – samt gjødselhåndtering. I tillegg vil jeg framheve det arbeidet som er gjort med loven om redusert matsvinn, som er vedtatt i denne salen, som vi er godt i gang med å utvikle forskrifter til. Men til slutt vil jeg påpeke, og det er viktig, at Riksrevisjonen også hadde en annen grundig undersøkelse i 2023, der Landbruks- og matdepartementet fikk kritikk for ikke å ha tilstrekkelige virkemidler for selvforsyning og beredskap, og det er innebygde målkonflikter i dette temaet.