OverStortinget

Debatten om hvor sårbare barn er på digitale plattformer er svært aktuell. I dag innfører Australia et forbud mot sosiale medier for barn og unge under 16 år. Også i trygge rammer, som på skolen, får barn tilgang til innhold de ikke skal se. Et nylig eksempel dreier seg om tilgang til pornografisk materiale på skolenettbrett. Erfaringene med de algoritmestyrte sosiale mediene er at det er behov for sterkere regulering. For mange unge får tilgang til innhold de ikke burde se på. Algoritmene forsterker også ekkokamrene på en måte som vil være skadelig for samhold, tillit og demokrati. I forrige uke deltok statsråden og jeg på et frokostmøte hvor vi hørte 20 år gamle William Matteus Fonn kalle seg en forsøkskanin fordi døren har vært vidåpen inn i en verden barn ikke bør gå inn i. Et stort flertall av foreldre mener myndighetene ikke gjør nok for å beskytte barn på nett, og de etterspør strengere tiltak enn bare aldersgrense, som regjeringen for øvrig har hatt på høring. Foreldre uttrykker en bred bekymring for hvordan skjermbruk påvirker barnas hverdag. Mange peker på risiko for dårligere psykisk helse, bl.a. økt angst, depresjon og opplevelse av ensomhet. Kroppspress, at man sammenligner seg med andre, og urealistiske idealer i sosiale medier er en annen kilde til uro, sammen med nettmobbing og ulike former for digital trakassering. Andre foreldre er bekymret for konsekvenser som dårlig søvn, svekket konsentrasjon og mindre fysisk aktivitet. I tillegg kommer spørsmål om personvern, tilgang til uønsket innhold og usikkerhet knyttet til hvordan omfattende skjermbruk kan påvirke barns sosiale utvikling. Hvilke nye teknologiske og regulatoriske tiltak vil regjeringen vurdere for å hindre at barn får tilgang til skadelig innhold på plattformer som brukes både hjemme og i skolen?