OverStortinget

Krigen mot Ukraina er en folkerettsstridig invasjon av en suveren stat. Beretningene fra fronten gjør sterkt inntrykk, og etter Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina har Norge stått skulder ved skulder med våre allierte. Vi har vist tydelig solidaritet med det ukrainske folket og reagerer kraftig mot Russland, med historiske sanksjonspakker. Jeg er stolt av den innsatsen Norge gjør, både politisk gjennom donasjoner og økonomiske støtteordninger og ikke minst gjennom kommuner og enkeltmennesker som strekker seg langt for å ta imot og integrere mennesker som er på flukt. Norge har tatt viktige grep for å styrke Ukrainas forsvarsevne gjennom donasjon av forsvarsmateriell, opplæring av personell og bidrag til internasjonale fond. Disse beslutningene har hatt bred støtte i Stortinget og har utgjort en reell forskjell. Det er viktig at man er fleksibel i støtten, lytter til behovene og hele tiden er oppdatert på situasjonen. Hele tanken bak Nansen-programmet er at denne fleksibiliteten skal være førende for det arbeidet regjeringen, med bred støtte i Stortinget, gjennomfører overfor Ukraina. Samtidig må vi erkjenne at konflikten kan bli langvarig, og det har også vært noe av utfordringen, når man skal tenke langsiktig i en konflikt som endrer seg nesten fra uke til uke. Det er svært viktig at vi lytter til hva som er Ukrainas behov, et Ukraina som nå er avhengig av internasjonal støtte for å stå imot russisk aggresjon. Nansen-programmet som et flerårig rammeverk for gjenoppbygging og støtte til Ukraina er et nødvendig og strategisk grep. Å sikre tverrpolitisk enighet for norsk støtte til Ukraina er svært viktig, og jeg setter pris på at regjeringen nok en gang tar et initiativ til å gå igjennom det som er bestemt, og ikke minst se for seg hvordan dette skal være i framtiden. Norges militære og sivile bidrag er omfattende. Det som er utfordrende, er at begge deler er viktig. Det er klart at en nasjon som står i kamp, til enhver tid vil prioritere det som er viktig for dem i hverdagen der og da, men jeg tror også det er viktig for oss at vi tenker litt langsiktig, for det kommer en hverdag etter den Ukraina står oppe i akkurat i dag, og den ukrainske ledelsen, med fokus på å kunne stå imot Russlands aggresjon, trenger kanskje også hjelp til å se for seg hvordan de skal gjenoppbygge samfunnet i etterkant. Vi er nødt til å være fleksible og sikre at våre bidrag er målrettede og effektive basert på de behovene som oppstår, og vi må tilpasse oss den tette dialogen med våre allierte og med ukrainske myndigheter. Derfor er vi i Senterpartiet opptatt av at vi ikke skal legge for mye bindinger på hvordan dette håndteres i hverdagen. Det tror jeg er svært viktig. Vi må også være klar over at både med økonomisk støtte og med donasjoner av materiell følger det risiko. Vi må derfor balansere hensynet til å omsette raskt og effektivt med kravet om å ivareta tilstrekkelig styring og kontroll. I tillegg må vi kunne stille tydelige krav om at mistanker om tilfeller av korrupsjon blir grundig fulgt opp. Vi må unngå alenegang. Norge er et av de landene i Europa som bidrar aller mest. Det er bra. Samtidig må vi kunne forvente at et samlet Europa og Vesten bidrar i størst mulig grad for å møte denne sikkerhetspolitisk krevende situasjonen. Norges innsats handler om å styrke Ukraina i deres frihetskamp. Norsk støtte handler om å forsvare folkeretten, om solidaritet og om å bidra til fred og stabilitet i Europa. Det ansvaret skal vi ta sammen med våre partnere og allierte, også i årene som kommer.