OverStortinget

Vi lever i usikre tider, med både Russlands krig mot Ukraina, USA som truer med å annektere Grønland, og som nå bygger opp til en mulig krig i Karibia, massakrer og krig i Sudan, og et år da atommaktene India og Pakistan har vært i krigshandlinger mot hverandre. Vi har også Israels folkemord i Gaza og landets destabilisering av hele regionen, med angrep mot både Syria, Libanon og Iran. I en sånn situasjon ønsker vår hjemlige høyreside å trappe ned Norges internasjonale innsats for fred og folkerett. De ser på Norges fredsdiplomati som en sikkerhetspolitisk kapital, hvor Norge kan tilby sentrale allierte å spille en rolle de da selv ikke kan spille. Rødt har et annet syn på fredsarbeid enn Høyre. Det å gå for en tilbaketrekning nå er det motsatte av det som trengs, ikke minst fordi vi har en Trump-administrasjon som viser at USA nå er villig til å behandle også europeiske allierte som de alltid har behandlet land i Latin-Amerika, i Asia, i Afrika og i Midtøsten. Hanskene er nå av, også overfor oss. Amerikanerne kan, hvis de ønsker det, blande seg inn i vår innenrikspolitikk – det er vel en slags programerklæring fra Trump-administrasjonen – og kan også legge press på allierte for å få tilgang til naturressursene våre. Det samme mønsteret ser vi naturligvis også gjennom Russlands krigshandlinger, og kanskje er det ikke tilfeldig at Kreml virker meget fornøyd med USAs nye sikkerhetsstrategi. I denne situasjonen er det viktig at vi gjør det vi kan for å bygge broer, og også bygge ut kontaktnettverk i andre stater som – som Norge – er avhengige av at FN-pakten og folkeretten respekteres. Det er avgjørende at Norge står opp mot både imperialisme og folkerettsbrudd, om det kommer fra allierte eller fra motstandere av våre allierte, og ikke minst at vi ikke svekker vår troverdighet ved å gå inn for ett sett med regler for våre allierte og et annet sett med regler for våre alliertes motstandere. Vi må også stille opp for et FN som er under hardt press, og for domstolene, altså de internasjonale domstolene, som i dette øyeblikk sanksjoneres av verdens mektigste stormakter. Norge må bidra med megling for å unngå borgerkriger. Om vi ikke alltid lykkes, har den norske utenrikstjenesten siden 1990-tallet en rimelig bedre «track record» når det gjelder å fremme demokratiske rettigheter og fred, enn det amerikanske militæret, for å nevne noen. I den forbindelse vil jeg derfor peke på noen viktige gjennomslag for Rødt som ligger i budsjettforliket som vedtas i Stortinget før jul. Det ene er den økte bevilgningen til Den internasjonale straffedomstolen, ICC. De presses knallhardt av både amerikanerne og russerne, som ikke ønsker at ICC skal kunne fungere på en effektiv måte. Det andre er vedtaket om at Israel skal holdes økonomisk ansvarlig for sine ødeleggelser i Gaza. Jeg vil i tillegg løfte fram det forslaget Rødt og SV fremmer, om at Norge skal ratifisere Kampala-tillegget til Roma-vedtektene, som da vil la domstolen straffeforfølge angrepskrig. Dette er noe Rødt lenge har foreslått, som regjeringen har vært positiv til. Det som gjenstår nå, er å få det gjennomført.