OverStortinget

Den årlige meldingen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge ble lagt fram i juni. Jeg ønsker denne innstillingen og debatten velkommen. Som veldig mange har påpekt, lever vi i en særdeles krevende tid, den farligste på 80 år, med krig og enorme sivile lidelser i både Ukraina, Midtøsten, Sudan og mange andre steder. Russlands angrepskrig mot Ukraina er den største sikkerhetspolitiske utfordringen i vår tid. Ukrainas framtid og den framtidige sikkerheten i Europa avhenger derfor av fortsatt sterk og utvetydig våpenstøtte. Litt av utviklingen på dette feltet siden sist er at vi i 2024 åpnet for direktesalg av forsvarsmateriell fra norske bedrifter til Ukraina, altså på toppen av alle donasjonene. I mars i år åpnet regjeringen også for teknologioverføring fra norske forsvarsbedrifter til Ukraina, for å styrke Ukrainas evne til selv å produsere forsvarsmateriell. Jeg er svært glad for at Stortinget har støttet regjeringen i disse viktige beslutningene, som var viktige justeringer i norsk eksportkontrollregelverk. Det er alltid debatt rundt norsk våpeneksportpolitikk. Det skal det være. Vi ønsker den velkommen. De enorme lidelsene i f.eks. Gaza, som følge av krigen mellom Israel og Hamas, berører oss alle. Da vil jeg igjen minne om at Norge absolutt ikke tillater eksport til Israel av våpen, ammunisjon eller av flerbruksvarer til militær bruk. Dette er jo en gjenganger i disse diskusjonene, hvor mange av de samme spørsmålene stilles, og hvor man også får de samme svarene. Det er f.eks. ikke slik at F-35-fly er norske våpen. Det er amerikanske våpen med ikke-selvstendige norske deler i. Det inngår i et stort samarbeid mellom flere land. Der gjelder amerikansk eksportkontroll. Da blir det ikke riktig å snakke om re-eksport når det gjelder den typen systemer vi er med i. Det er også viktig igjen å minne om at det alltid kreves dokumentasjon om sluttbruker ved eksport av forsvarsmateriell fra Norge – noen ganger i tradisjonelle sluttbrukererklæringer, andre ganger på andre måter, gjerne sammen med allierte, men det er aldri slik at man ikke ber om dokumentasjon om sluttbruker. Det er også slik at skulle vi endre det systemet, burde vi gjøre det på tvers i NATO. Det var for en del år siden forsøk på å gjøre noen justeringer, som falt. Jeg tror ikke det er lurt at vi har vårt eget system for akkurat det. Der tror jeg det er viktig å videreføre en lang tradisjon, som jeg mener vi i mange omganger har redegjort for hvordan fungerer. Vi eksporterte i 2024 forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester til militær bruk for om lag 16 mrd. kr. Det er en økning på 36 pst. fra året før. Over 90 pst. går til våre NATO-allierte og andre land i Europa. Samlet sett utgjør eksport til Midtøsten ca. 1 pst., så det er ikke riktig å gi inntrykk av at det først og fremst går til land i Midtøsten. Landet Qatar er nevnt, og det som gjorde at det noen år var ganske høye tall for Qatar, var et luftforsvarssystem de kjøpte. Det salget er nå i stor grad gjennomført, og derfor faller også eksporten til Qatar. Jeg kan minne om at Qatar i nyere tid er angrepet både av Iran og av Israel, så de har med andre ord god grunn til å holde seg med et luftforsvarssystem med norske elementer. Det er svært viktig at vi har en levedyktig nasjonal forsvarsindustri. Det har vi. Jeg er stolt av den norske forsvarsindustrien. Vi trenger det selv, våre allierte trenger det, Ukraina trenger det, og det er en viktig del av norsk industri. Jeg er også veldig glad for at vi opprettet DEKSA, Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner. Det var en god idé. Det var riktig å sette dette ut til et direktorat. De har kommet godt i gang. Det er riktig at noen av våre leverandører skulle ønsket seg raskere saksbehandling. Det tar vi på alvor og jobber med. DEKSA jobber med det, og vi mener at de fortsatt skal styrkes. Det er også slik at grunnen til det er at volumet har gått kraftig opp, samtidig som betydningen av å følge med på alle verdens ulike sanksjonsregler og unngå feilgrep er blitt større. Summen av det betyr at det har blitt veldig mye mer arbeid. Samtidig som vi har fått en mer dedikert, profesjonell organisasjon, har også arbeidsmengden økt. Til representanten Moxnes: Når det gjelder behandling av søknader, får Ukraina-relaterte søknader prioritet i saksgangen, men det er ikke slik at eksportkontrollvirkemidlene brukes til å bestemme hvem som skal få først utover det, for det måtte så gå langt inn i f.eks. eierskapspolitikken, og det er en annen statsråds ansvarsområde. Eksportkontrollen skal sørge for at man oppfyller de regler Stortinget har satt for eksport, altså på hvilke betingelser og til hvem eksport av forsvarsmateriell, ammunisjon og flerbruksvarer kan skje.