OverStortinget

44:08] (komiteens leder): Jeg vil takke saksordføreren for arbeidet, men jeg vil også rette en takk til forslagsstilleren, Venstre, som er blant de partiene – sammen med Høyre og andre – som har bidratt mye til at støtten til Ukraina har gått ganske kraftig opp, sammenlignet med det som var regjeringas opprinnelige forslag for 2025. Jeg minner om at det var 15 mrd. kr. Høyres oppfatning er at det er viktig at det må være bredt forankret i Stortinget når vi gjør endringer i støtten. Jeg er glad for at det blir et nytt møte i formatet med de parlamentariske lederne allerede neste uke, rett og slett for å benytte muligheten til å diskutere videre opptrapping og ikke minst også innretning som er mest mulig effektiv for å dekke ukrainske behov. Det at vi – alle partier – står sammen om støtten til Ukraina, er et utrolig viktig signal til Ukraina, men det er et like viktig signal til Russland. Det er viktig å holde europeiske land inne og engasjert i både våpenstøtte og pengestøtte. Det har en tendens til å være slik at når pengestøtten forsvinner, forsvinner ofte også det politiske engasjementet. Det har vi ikke råd til, for situasjonen i Ukraina og Europa er så prekær. Det andre er at vi må opprettholde det transatlantiske båndet. Det vil si å holde USA engasjert og inne. Det er mye man kan si om det som nå skjer av diskusjoner om eventuelle fredsforhandlinger på et tidspunkt. Det som er en stor bekymring, er at USA nå ser ut til å gjøre det de har gjort over tid, nemlig å legge presset på Ukraina, landet som blir angrepet, og ikke på Russland, landet som angriper. Det er ingen i det internasjonale samfunnet som nå har tillit til at Russland vil forholde seg til en eventuell fredsavtale eller våpenhvile. De har brutt alle andre avtaler de har inngått, og det gir all grunn til uro å se for seg et scenario hvor Russland vinner fram med bruk av militærmakt i Europa – til å endre grenser, til å endre sikkerhetsarkitekturen i Europa, til å forhindre et selvstendig land fra å velge sin egen vei, enten det er gjennom EU eller gjennom NATO-medlemskap. Det er viktig å se på hvordan vi på best mulig måte kan bidra til å gjøre støtten til Ukraina mer effektiv. Et av forslagene Høyre står bak, er å se på rammene for eksportgarantien i Eksfin. Tonje Brenna var inne på at 630 mill. kr gir nødvendig handlingsrom, og at risikoen aldri kan fjernes helt. Det er i og for seg ikke summen som er utfordringen i rammeverket Eksfin har til rådighet. Som vi også skriver i merknadene, er utfordringen at akkurat på dette området får ikke Eksfin lov til å se på risiko helhetlig. De må se på det kun for Ukraina. Jeg tror alle vi som er i denne salen, vet veldig godt at risikoen er stor for at prosjekter man begynner med, kanskje ikke kan gjennomføres, eller at de ødelegges av krigen før de er ferdige. Nettopp derfor er poenget å ha noe mer fleksibilitet og å kunne se risiko helhetlig for Eksfin – det er det viktige, ikke pengebeløpet. Det tror også Eksfin er tilstrekkelig i denne fasen. Høyre har også et annet forslag sammen med flere partier, og det er å be regjeringa vurdere å stille som medgarantist i eventuelle europeiske lån til Ukraina. Når vi sier det på den måten, er det fordi vi vet veldig godt at EU ikke er ferdig med sine vurderinger ennå, det må komme på plass først. Det andre er at det må være et rammeverk som er akseptabelt for Norge. Det tredje er at vi ikke kan gjøre dette alene, men må gjøre det sammen med andre europeiske land. Det fjerde er at det ikke må være et rammeverk som legger presedens for bruken av vårt eget oljefond, eller det vårt eget oljefond kan møte i andre land. Dette er nå en stor diskusjon i EU. Det er en viktig diskusjon, fordi det handler om hvordan vi på en god måte kan hjelpe Ukraina også videre. Nettopp derfor er det viktig at regjeringa gjør en reell vurdering av om det kan være aktuelt for Norge å bidra. Helt avslutningsvis: De som nå går rundt og tenker at denne krigen snart er over, tar dessverre feil. De som tenker at dette handler om bare å gi fra seg territorier Russland allerede har okkupert, tar også feil. Dette handler grunnleggende sett om helt andre ting enn territorier – det handler om Europas framtid.