• 15. jun 202614:26· Innlegg

  Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10

  Jeg vil også først få takke statsråden for redegjørelsen. Jeg mener det er viktig at statsråden kommer til Stortinget og diskuterer disse spørsmålene. Vi skal de neste årene bruke 1 854 mrd. kr av fellesskapets midler. Det er store summer, som kommer til å spise det meste av det økonomiske handlingsrommet vi har framover. Det er helt riktig og helt nødvendig å gjøre dette, men det betyr samtidig at det må være tillit til hvordan pengene blir brukt og ikke minst legitimitet i befolkningen til at vi bruker pengene nettopp på å øke forsvarsevnen og ikke på andre formål vi kunne ha brukt pengene til. Det er uvanlig viktig at vi klarer å omsette disse midlene i styrket operativ evne, beredskap og forsvarsevne. Som jeg var inne på i debatten om langtidsplanen fredag – vi har verken tid eller råd til å feile i investeringene vi nå skal gjøre. Det er, som forsvarsministeren pekte på i sin innledning, også fra økokrim-sjefen pekt på en forhøyet korrupsjonsrisiko på områder der det er en voldsom økning i offentlig pengebruk. Jeg vil også her vise til det Stortinget vedtok fredag i forrige uke. Det var både en tydelig beskjed om en ekstern gjennomgang av styring og kontroll både i departementet og i etatene. Det er en uro i Stortinget for at vi ikke godt nok kjenner grensesnittene mellom departementet og Forsvaret, mellom Forsvaret og de andre etatene og mellom departementet og de andre etatene. Det er også et vedtak her som dreier seg om å få forsvarsbudsjetter som har større oppløsning, dvs. at det blir mulig for Stortinget å følge pengebruken, følge investeringene rett og slett fordi både Riksrevisjonen og forsvarskommisjonen over tid har påpekt at det er utfordringer både med gjennomføringsevne, kostnadsoverskridelser og også andre potensielle utfordringer. For å bruke ett eksempel: I januar sa forsvarsministeren at Forsvarsbygg hadde overskredet sine fullmakter. Han var inne på det her også. Det dreide seg om 320 mill. kr i Forsvarsbygg. I mai orienterte forsvarsministeren om at det var avdekket ytterligere 14 overskridelser av den typen fullmakter. Det er et av mange eksempler. Jeg synes kanskje forsvarsministeren framstår litt selvtilfreds i sin redegjørelse når vi vet hvor store utfordringene er. Det er Stortinget som har presset på både i langtidsplanen vi vedtok i 2024, for at vi skulle få en årlig stortingsmelding som redegjorde for status, risiko og framdrift i gjennomføringen av planen, og det er Stortinget, med Høyre i spissen, som også har fått gjennomslag for forslagene som ble vedtatt nå om ekstern gjennomgang og en annen budsjettstruktur. Når forsvarsministeren sier at Forsvaret har bedre forutsetninger enn Forsvarsdepartementet for å gjennomføre investeringene Stortinget har vedtatt, mener jeg det er en sannhet med enkelte modifikasjoner, for det krever tydelig og streng etatsstyring og kontroll. Det er i grunnen det jeg også skal avslutte med. Denne tillitsreformen og styrings- og ledelsesreformen har det ved seg at den kan skape uklarhet i ansvarsforhold. Det er fordi veldig mye ansvar delegeres nedover til etatene og spesielt til forsvarssjefen. På samme tid er Forsvarsstaben, som da skal bistå forsvarssjefen i å utføre dette, redusert med over 40 pst. Det skjer altså samtidig som Forsvarsstaben og Forsvaret får betydelig økt ansvar både for gjennomføring og styring. Som representanten Listhaug var inne på, er det slik at Stortinget bare kjenner statsråden. Derfor er det viktig at det er tydelig og klare ansvarslinjer så det ikke oppleves å være en ansvarspulverisering. Det er avdekket flere saker som er både krevende og uheldige. Etter Stortingets oppfatning, som Stortinget også har gitt enstemmig uttrykk for i to innstillinger nå, er det et sterkt behov for å øke styring og kontroll med forsvarssektoren. Det er viktig for tilliten og legitimiteten. Det er viktig for gjennomføringen av langtidsplanen, og det er ikke minst viktig for at vi skal klare å skaffe den operative evnen vi trenger i den ekstremt krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202611:01· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Først vil jeg få takke komiteen for godt utført arbeid med innstillinga, og jeg vil takke statsråden for godt samarbeid. Jeg vil også takke embetsverket i Forsvarsdepartementet for å ha gjort en god jobb i det ganske langvarige arbeidet vi har hatt, både før og etter at planen ble lagt fram. Jeg er også glad for at Stortinget var i stand til å videreføre enigheten som fulgte av vedtaket i 2024. Det er et viktig signal til våre allierte nå i opptakten til toppmøtet i Ankara, det er et veldig viktig signal til Ukraina, og det er et minst like viktig signal til Russland. Flere har vært inne på gårsdagens nyheter om den russiske styrkeoppbyggingen langs NATOs grenser. Når det gjelder oppbyggingen mot Norges grenser, er dette en oppbygging av de avdelingene som var noen av de første som ble sendt til Ukraina – de ble mer eller mindre utslettet tidlig i Ukraina. Vel så viktig og alvorlig er det som skjer på Kolahalvøya, som har vært en konstant også etter at mange av landstyrkene til Russland er blitt tatt ut i Ukraina. Det er altså verdens største ansamling av kjernevåpen. Det er svært kapable styrker når det gjelder både ubåter, stillegående ubåter, som representerer en strategisk trussel mot hele NATO, og flykapasiteter, som er usedvanlig viktig i den russiske militære doktrinen. Disse er i stor grad lite berørt av krigen i Ukraina – og nettopp derfor også en vedvarende og konstant trussel. Komiteens leder har på en utmerket måte redegjort for hvor komiteens enighet ligger, og også gjennom det gitt uttrykk for hva som har vært Høyres viktigste prioriteter, knyttet til både å framskynde anskaffelse av langtrekkende luftvern og å få til et samarbeid med Ukraina om å kunne kartlegge muligheten for produksjon av langtrekkende antiballistisk luftvernsystem. Vi har jobbet mye med dronespørsmål, som vi også gjorde i forbindelse med forrige langtidsplan. Ikke minst har det vært en viktig sak for oss å bidra til økte driftsmidler. Jeg har tenkt å knytte noen kommentarer til Stortingets vedtak om styring og kontroll. Vi skal i perioden 2026–2036 bruke 1 848 mrd. kr på forsvar. Det er helt nødvendig, men det er også mesteparten av det økonomiske handlingsrommet Norge har i årene framover. Det er helt avgjørende at det er god styring og god kontroll med prosjektene, både for å sikre legitimiteten og selvfølgelig også for at vi skal oppnå den operative evnen og forsvarsevnen Stortinget har forutsatt. Det er mange saker den senere tid som har indikert at det er for dårlig styring og kontroll. Det gjelder Forsvarsdepartementets styring av etatene, det gjelder grensesnittet mellom Forsvaret og andre etater, og den risikoen som ligger der, må gjøres til et minimum. Det er ikke mulig å eliminere all risiko, men det er mulig å styre på en måte som gjør at den risikoen blir så liten som mulig. Vi har ikke verken tid eller råd til at prosjekter feiler eller får ytterligere fordyrelse eller forsinkelse. Vi er i en sikkerhetspolitisk situasjon som både her i salen og utenfor salen beskrives som den mest krevende siden andre verdenskrig, og da er det helt åpenbart at en tydelig og klar styring med sektoren og departementet selv er helt avgjørende for at vi skal klare å gjennomføre planen. Det er også et vesentlig poeng at vi lykkes med personellopptrapping. Det har ikke vært diskutert mye her i dag, men det ligger som en helt klar forutsetning for at hele planen skal lykkes. Vi må også ta inn over oss hva som er bakgrunnen for rebalansering av langtidsplanen. Det er både en fordyrelse når det gjelder militært materiell, det er en forsinkelse eller lange ledetider, det er en rask teknologisk utvikling, og det er endring i NATOs kapabilitetsmål. Det som også kommer fram om endringer i USAs innmelding av kapasiteter, nå i forkant av toppmøtet, gjør at denne rebalanseringen er både nødvendig og riktig – men det er nok sannsynligvis heller ikke den siste.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:32· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Det er utvilsomt sånn at når vi både skal bruke veldig mye penger og står i en situasjon hvor mange skal anskaffe nytt materiell og bygge opp sine forsvar, vil det være risiko i en del av prosjektene og i gjennomføringen av langtidsplanen. Det ville være veldig interessant å høre forsvarsministerens vurdering av hva han nå opplever som den største risikoen i styringen av forsvarssektoren i forbindelse med gjennomføring av langtidsplanen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:30· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Komiteen kommer med det jeg vil kalle uvanlig klare merknader knyttet til behovet for styring og kontroll av sektoren. En av de tingene som påpekes av komiteen, er spørsmålet om grensesnittet mellom Forsvaret og departementet, mellom departementet og de øvrige etatene i forsvarssektoren og mellom Forsvaret og de øvrige etatene, etter tillitsreformen. Som forsvarsministeren godt vet, hadde forsvarskommisjonen også en kritikk av dette, og den gikk egentlig direkte på selve reformen, altså det å styre med større avstand. Jeg lurer derfor i første omgang på om forsvarsministeren nå kan si at grensesnittet mellom departementet og de ulike etatene, og mellom etatene, nå er helt avklart – sånn at alle vet hva ansvars- og styringslinjene er.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:33· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Dette har vært en interessant debatt å følge. Trygve Slagsvold Vedum sa innledningsvis at han er interessert i å høre om både fordeler og ulemper med EU, men som så ofte skjer i denne sal: Når fordelene diskuteres, altså når de partiene som er for et norsk EU-medlemskap, som Høyre, tar ordet, har de ivrigste motstanderne av EU for lenge siden forlatt salen, f.eks. Rødt og Senterpartiet. Utenriksministeren holdt en god redegjørelse, som jeg mener på mange måter oppsummerer situasjonen veldig godt, men også denne gangen er konklusjonen svært langt unna analysen. Den eneste mulige konklusjonen på det utenriksministeren sier, er at vi bør sette i gang en norsk debatt om EU-medlemskap. Dypest sett handler dette om én ting, og det er å kunne ivareta norske interesser. Det blir, som utenriksministeren også helt riktig påpekte i sin redegjørelse, stadig vanskeligere. Det har å gjøre med utviklingen på EUs side, hvor samarbeidet blir tettere og dypere – det går også raskere – og ikke minst er også omverdenens påvirkning på EU nå av en sånn karakter at EU utvikler EU for dem som har bestemt seg for å være med i EU, og ikke for de landene som har sagt nei både én og to ganger. Jeg har i mange sammenhenger sagt at EØS-avtalen for Norge nå er både viktigere og mer utilstrekkelig enn noen gang. Den er viktigere fordi det er der vi har vår forankring til det indre markedet. Den er mer utilstrekkelig fordi EØS-avtalen dekker stadig færre av de områdene Norge ønsker et tett samarbeid med EU på. Ikke minst er det også en betydelig utfordring at saker og områder står mellom EØS-avtalen og utenfor EØS-avtalen. Det er altså en fundamental endring av EU som kan komme til å gi en fundamental endring av EØS-avtalen, hvis Island skulle gå videre og gjenoppta medlemskapsdiskusjonene. Jeg mener det er helt riktig av regjeringen å begynne forberedelsene til at vi kan komme i en situasjon hvor vi som er igjen på EØS/EFTA-siden, blir færre og har mindre kraft rett og slett fordi Island eventuelt skulle velge å gå inn i EU. Det at regjeringen ønsker debatt om EU, finner jeg oppløftende, men jeg finner ikke så veldig mange bevis på det i den politiske debatten. Som utenriksministeren sa i sitt innlegg, ønsker Arbeiderpartiet debatt, men de ønsker ikke å ta initiativ til en medlemskapsprosess. Jeg har gått tilbake til de siste par årenes diskusjoner om dette. Den 3. september 2024, i forbindelse med et stort engasjement på Folkets Hus, i kjølvannet av Letta-rapporten, avviste statsminister Støre blankt å diskutere EU nå. Han sa at dette trenger vi ikke, og at dette ikke var et tema nå. Den 3. april 2025 hadde Arbeiderpartiet landsmøte. Statsministeren brukte ikke ubetydelig politisk kapital på å nedkjempe et forslag fra Europabevegelsens leder, Trine Lise Sundnes, og andre fylkeslag. Han sa at selv om varsellampene blinker, avviser han en EU-debatt. For ikke lenge siden stemte også Arbeiderpartiet ned et forslag fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre i Stortinget som ikke ba om annet enn et nytt kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan ha en felles plattform å diskutere ut fra. Det ble stemt ned med begrunnelse om at vi ikke trengte det. Gjennom hele 2024 og 2025 har statsministeren ved flere anledninger sagt, i forbindelse med at han har avlyst en diskusjon om EU i denne stortingsperioden, at vi ikke kan gjøre det fordi den vil være for polariserende. Jeg tror utenriksministeren og jeg er helt enige om at vi trenger en opplyst, redelig og skikkelig debatt om hvordan vi best kan ivareta norske interesser når verden rundt oss endrer seg så kraftfullt som den gjør. I forbindelse med den utenrikspolitiske redegjørelsen utenriksministeren holdt i mars, var også dette tema, nemlig at verden går så fort at det hjelper ikke om vi stopper opp, for endringene skjer rundt oss likevel.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:07· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Da vil jeg nok en gang omformulere spørsmålet litt. I den saken NTB har i dag, pekes det på at EUs helseunion og satellittsamarbeidet er områder som trekkes fram av EU spesielt. Da blir mitt enkle spørsmål: Selv om utenriksministeren da ikke kan garantere på vegne av andre, er det sånn at regjeringen har fått signaler fra EU-kommisjonen om at de fem utestående rettsaktene på energiområdet er et problem og et hinder for å få til en endelig avtale om helsesamarbeidet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:04· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Når utenriks- og forsvarskomiteen enten har vært på reise i Brussel og møtt EU-institusjonene, eller de har vært her, er jo noe av det som skaper mest irritasjon av etterslepet, knyttet til de fem gjenværende rettsaktene på energiområdet. Utenriksministeren har helt rett i at det alltid vil være noe etterslep. Det har også å gjøre med lovgivningstakten i EU, at det tar noe tid. Men akkurat de fem rettsaktene er det jo politisk valgt å ha et etterslep på, fordi de ifølge regjeringa ikke skal innføres i løpet av denne stortingsperioden. Da vil jeg stille spørsmålet enda litt tydeligere: Kan utenriksministeren garantere at det at Norge har valgt å bestemme seg for ikke å innføre de siste fem rettsaktene på energiområdet, ikke er et hinder for å få til en avtale om helseunionen mellom EU og Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:02· Replikk

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Som utenriksministeren sa veldig tydelig i sin redegjørelse: For å få til et styrket samarbeid med EU må vi huske på at det sitter noen på den andre siden av bordet. For at vi skal få noe mer, forventer EU at vi oppfyller vår del av avtalen. Vi må holde orden i eget hus. Det er en beskrivelse jeg er helt enig i. Så søker Norge samarbeid på veldig mange områder som nå faller utenfor EØS-avtalen, og samarbeidet om helseberedskap gjennom EUs helseunion er et av de områdene. Det har vært et tilbakevendende tema i over tre år, der Norge foreløpig ikke har fått en avtale. Det har vært jobbet med særlig i lys av pandemien, naturlig nok, så vi kan ha en bedre beredskap hvis det skulle skje igjen. Basert på en sak i NTB i dag som forteller mye om hvordan kommisjonen nå strammer til skruen overfor EØS/EFTA-landene, mener jeg det er interessant å spørre utenriksministeren om det er noe av Norges etterslep som står i veien for en avtale om helseberedskap.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202611:02· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Statistisk sentralbyrå, som finansministeren bør kjenne svært godt, har også beregnet at lavere skatter og avgifter har veldig liten effekt på renta. Det som derimot har effekt på renta, er økt offentlig pengebruk. De anslår at 10 mrd. kr i økt offentlig forbruk kan øke renta med et halvt prosentpoeng. Regjeringa har jo som kjent økt forbruket langt mer enn det. Mitt spørsmål dreier seg om helse og sykehus. Finansministeren har tidligere i spørretimen egentlig ikke villet ta ansvar for det som skjer på andre statsråders fagområder. Det synes jeg er litt pussig. En finansminister må jo ha ansvar for helheten i et budsjett. Det er mange som nå venter lenger på behandling ved sykehus. Køene vokser. I revidert nasjonalbudsjett øker regjeringa anslaget for lønns- og prisveksten, noe som betyr høyere kostnader for sykehusene. De vil bruke om lag 1,7 mrd. kr mer på dette. Det var penger som var planlagt å skulle gå til pasientbehandling. Regjeringa lovte kortere ventetider. Hvordan skal det løftet innfris når sykehusene får såpass stramme budsjetter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202611:01· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Aftenposten intervjuet i forrige uke Kjetil Storesletten, som er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Aftenposten spurte professoren veldig klart om regjeringas finanspolitikk legger til rette for rentekutt. Professor Storesletten hadde et veldig kontant svar, og det var nei. Da er mitt spørsmål: Er finansministeren enig med professor Storesletten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:59· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  I revidert ser vi at et annet løfte fra regjeringa viser seg veldig vanskelig å holde, og det er løftet om 130 000 nye boliger innen 2030. Det var i hvert fall sånn det begynte. Så ble det 130 000 igangsettingstillatelser, som vi begge vet er vanskelig å bo i, og det ble nylig klart at ombygging også teller med i de 130 000 boligene. For å understreke hvordan regjeringa har rotet dette til, måtte kommunalministeren rykke ut i Aftenposten 6. mai for å si at hundehus og dukkehus ikke var inkludert i tallet. Dette er dypt alvor, særlig for unge voksne som bare får færre og dyrere inngangsbilletter til boligmarkedet. Hva tenker finansministeren at det gjør med tilliten folk har til politikerne, når regjeringa gir løfter om boligbygging som stadig vannes ut, og som ikke kan holdes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:57· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Det er mulig finansministeren mener at han gjorde det klinkende klart i Stortinget at det var Norges Bank som satte renta, men i valgkampen var ikke Stortinget samlet, og da var det store plakater overalt som sa følgende: Rentekutt for alle, stem Arbeiderpartiet. Det skulle da gjelde for de neste fire årene. Det Norges Bank har sagt veldig tydelig, er at det er den inflasjonen som bet seg fast før krigen, som nå gjør at de økte renta. Iran-krigen kommer på toppen av det og gjør problemet større. At det er Norges Bank som setter renta, var statsministeren selvfølgelig helt klar over da dette løftet ble gitt. Derfor er det grunn til å gjenta spørsmålet til finansministeren: Vil finansministeren fortsatt love lavere rente, eller er valgløftet nå ute?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:53· Innlegg

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Unge har i utgangspunktet hatt en grunnleggende trygghet i Norge. Hvis man fullfører skolen, jobber hardt og gjør det rette, har man gode forutsetninger for å bygge seg et godt liv. Man skal kunne få seg en jobb, kjøpe bolig, stifte familie og oppleve at samfunnet utvikler seg til det bedre. Det har vært en del av det jeg vil kalle samfunnskontrakten i Norge. Dessverre opplever mange unge voksne at livet nå er mer usikkert enn da finansministeren og jeg var på den alderen. De møter en økonomi hvor det er vanskeligere å få jobb enn før, og også unge med høy utdanning forteller om utfordringer med å få seg en relevant jobb. Samtidig har det blitt vanskeligere å skaffe seg bolig. Boligprisene er høye, renta er på vei oppover igjen, og boligbyggingen falt i fjor til det laveste nivået siden 2011. Senest i går kuttet regjeringa anslaget for boliginvesteringene kraftig. Mange unge opplever at viktige deler av voksenlivet skyves lenger foran dem – tryggheten, tilhørigheten og muligheten til å skape seg et hjem og å etablere seg. De opplever at det de har gjort, er alt samfunnet ba dem om, og det gjør noe med tilliten i samfunnet vårt. I valgkampen lovte finansministeren lavere rente. Det sto på trikken, og finansministeren var til og med hjemme hos en familie på pizzamiddag og gjentok dette løftet. Denne familien fortalte til Aftenposten i forrige uke at de er skuffet, og at det er dumt å gi løfter man ikke kan holde. Hva tenker finansministeren at det gjør med tilliten folk har til politikerne, at han lover lavere rente, mens renta i stedet går opp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:39· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det at statsministeren omsider kalte Hamas en terrororganisasjon, har ikke sånn sett undergravd vår evne til å ha dialog med viktige parter i regionen, så mitt spørsmål handlet først og fremst om hva man kaller denne organisasjonen, og at regjeringa på vanlig måte må ha ansvaret for listeføring. Høyre har siden begynnelsen av fjoråret løftet en debatt om prioriteringer i norsk utenrikspolitikk og behovet for ikke bare det å prioritere tydeligere, men også å kommunisere klarere rundt hva våre viktigste utenrikspolitiske interesser er. Vi har en god utenrikstjeneste i Norge med medarbeidere som er fulle av kunnskap og evne til å ivareta norske interesser. Samtidig har regjeringen stort sett forholdt seg til denne prioriteringsdiskusjonen ved å påpeke at Norge er et lite land – som også er helt riktig – og snakke om hva vi skal prioritere opp, uten å prioritere noe ned. Jeg har spurt utenriksministeren om dette før, og jeg prøver igjen: Hva er de viktigste utenrikspolitiske prioriteringene for Norge i den situasjonen vi har nå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:37· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det forhindret likevel ikke statsministeren til slutt å komme til konklusjonen at Hamas er en terrororganisasjon. Det var helt uavhengig av den formelle listeføringen. Det er to forskjellige ting, og det må være opp til en regjering å vurdere det. Spørsmålet her er hvorfor ikke utenriksministeren kan si at revolusjonsgarden er en terrororganisasjon, som opererer som en terrororganisasjon, som støtter ulike grupper i regionen, og som altså bidrar til både ustabilitet og frykt. Jeg må si jeg også reagerer litt på omtalen av at de landene som driver med listeføring, er mest opptatt av å si det riktige, men ikke gjøre noe. Det er en beskrivelse jeg tar avstand fra, rett og slett fordi de landene jeg nå har snakket om – hele EU og Canada og Australia, som eksempler blant mange – gjør dette fordi de ønsker å sende et veldig tydelig politisk signal om at det som revolusjonsgarden gjør både internt i Iran og i regionen, og som en trusselaktør mot også Europa og hele Midtøsten, er uakseptabelt. Jeg spør igjen: Kan utenriksministeren kalle revolusjonsgarden en terrororganisasjon, uten å listeføre den?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:35· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  For to og et halvt år siden redegjorde statsministeren her i Stortinget for situasjonen i Midtøsten, få dager etter det brutale terrorangrepet mot Israel. Høyres linje i debatten var tydelig. Vi mente det var regjeringa som måtte foreta vurderinger av eventuell listeføring, men at det ville sende et veldig viktig signal både til Hamas og omverdenen å beskrive klart hva slags organisasjon Hamas opererer som. Da redegjørelsen startet, mente statsministeren ikke at Hamas var en terrororganisasjon. Etter en times debatt kom også statsministeren etter hvert til den samme erkjennelsen og sa: «En organisasjon som har planlagt, gjennomført og tatt ansvar for slike terrorhandlinger, må kunne karakteriseres som en terrororganisasjon – punktum, ferdig snakket.» Derfor spør jeg: Kan utenriksministeren på tilsvarende måte nå, uten å ta hensyn til den formelle listeføringen, kalle revolusjonsgarden for en terrororganisasjon?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:33· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg vil gå tilbake til Iran. Revolusjonsgarden har nå befestet sin posisjon som den dominerende maktfaktoren i presteregimets Iran. Utnevnelsen av Mojtaba Khamenei som etterfølger etter sin far er på mange måter en bekreftelse på det. Samtidig vet vi at Revolusjonsgarden er splittet i mange ulike fraksjoner. Den beriker seg på det iranske folkets lidelser, og den finansierer i sin tur terrororganisasjoner over hele Midtøsten. EU, Canada, Australia og en rekke andre land har listeført Revolusjonsgarden som en terrororganisasjon. EUs hovedbegrunnelse for å gjøre det er voldelig undertrykkelse av fredelige demonstranter, og det er den iranske støtten til Russlands angrepskrig mot Ukraina. Komiteen har nettopp hatt et møte med den ukrainske forsvarsministeren, som forteller om 27 000 Shahed-droner mot Ukraina bare i vinter. Norge har ikke sluttet seg til denne listeføringen. Hva er begrunnelsen for det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:30· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det er åpenbart viktig at Norge støtter dette initiativet. Vi er, målt i verdi, verdens fjerde største skipsfartsnasjon. Vi har klare nasjonale interesser i at det er fri ferdsel på havet. Jeg syns likevel ikke jeg får svar på hva som er aktuelt for Norge å kunne bidra med. Jeg forstår fullt ut, og det er premisset for hele operasjonen, at det skal være fredelig, og at fiendtlighetene har opphørt. Men likevel vil det være interessant å høre hva Norge tenkes å kunne bidra med den dagen det skjer. Det er mange muligheter man kan se for seg, og Norge har bidratt på ulike måter tidligere. Det er også etter min oppfatning ganske avgjørende å få en nærmere beskrivelse av hva som kan være aktuelt for Norge å gjøre. Jeg vil også gjerne høre hva utenriksministerens konkrete tiltak for å styrke havretten nå er, både i dialog med andre land selvfølgelig, og også fordi havretten er en helt sentral del av folkeretten for Norges del.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202610:27· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  USA og Israel valgte 28. februar å starte en krig mot Iran som ingen i Europa hadde bedt om, men det iranske folket fortjener mye bedre enn det brutale regimet som styrer nå. Irans atom- og missilprogram er en trussel mot både Midtøsten og Europa, men krigen strider mot folkeretten, og islamistregimet sitter fortsatt ved makten. USA og Israel manglet åpenbart både en strategi og en exit-strategi. Situasjonen endrer seg nå nærmest fra time til time, og veldig mye er usikkert. Fri ferdsel på verdenshavene er en helt sentral norsk utenrikspolitisk interesse. I strid med havretten har Iran blokkert ferdsel gjennom Hormuzstredet, og dermed også brakt verden på randen av en energikrise. Regimet har også fått bekreftet at et ess de har hatt liggende i ermet, men så langt ikke har brukt, nemlig å stenge Hormuzstredet, faktisk virker. Det har både gitt ny selvtillit og selvfølgelig gitt USA færre muligheter til å avslutte det som nå skjer. Ifølge Rederiforbundet er det fortsatt mellom 25 og 30 norskeide skip i regionen, flesteparten av dem da på innsiden av Hormuzstredet. Stredet er trolig minelagt, og det er forbundet med betydelig risiko å passere gjennom. Etter to måneder har nå ett norskeid skip kommet seg ut gjennom den amerikanske konvoien «Project Freedom», som i morgentimene i dag ble avsluttet like raskt som den ble opprettet. Frankrike og Storbritannia har nå tatt en lederrolle i diskusjonen om hvordan fri ferdsel kan sikres den dagen stridighetene opphører. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan vurderes nå statusen på dette initiativet, og hva er det aktuelt for Norge å bidra med?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:54· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Det er interessant å registrere at da Arbeiderpartiet styrte Oslo, lovte de at ingen OBOS-boliger skulle få eiendomsskatt. Det fikk OBOS-boliger, og nettopp derfor var det også nødvendig å gjøre noe da vi kom inn i rådhuset. Jeg tror ikke noen lokalpolitikere kutter fordi de har lyst, jeg tror de kutter fordi det er nødvendig. Uavhengig av hvilket parti de kommer fra, er lokale folkevalgte over hele landet vår førstelinje i demokratiet. De ser på nært hold hvordan politikken best kan utformes for å skape gode samfunn. Som partileder er jeg uenig med mye av Arbeiderpartiets politikk også lokalt, men jeg har respekt for at de ønsker det beste for sine innbyggere. Statsministeren bruker partipolitisk spinn til å snakke ned de Høyre-ordførerne som faktisk gjør en innsats og tar kampen for velferden både i dag og i framtida, og det mener jeg er litt unorsk. Mener statsministeren virkelig at ordførere kutter fordi de ønsker at innbyggerne skal få dårligere velferd?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:52· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  I Tromsø betaler innbyggerne i dag høyere eiendomsskatt enn for fire år siden, og det kuttes samtidig i velferden. I Oslo, som statsministeren er opptatt av, hadde kommunen etter åtte år med Arbeiderparti-styre et milliardunderskudd og dro inn rekordhøye 2 mrd. kr i eiendomsskatt. Etter valget i Oslo er underskudd snudd til overskudd, det er investert 400 mill. kr i kampen mot ungdomskriminalitet, vi har kuttet prisen på månedskortet og fjernet eiendomsskatten for 27 000 boliger. Det betyr at økt skatt ikke betyr økt velferd, eller at skattekutt betyr mindre velferd. Oslo er også i den interessante situasjonen at selv om statsministeren ønsker å snakke om hva Oslo kommune fikk i budsjettforliket, starter jo Oslo i minus, fordi regjeringa allerede har tatt 600 mill. kr av Oslos egne skatteinntekter ut av kommunens økonomi. Man har fjernet 100 mill. kr fra Osloskolen, som skal gå til grendeskoletillegg i andre deler av landet. Man underfinansierer barnevernet med 500 mill. kr. Hvorfor skal folk akseptere en økt skatteregning i Arbeiderparti-styrte kommuner når velferden ikke blir bedre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:50· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Det er interessant å registrere at Arbeiderparti-styrte kommuner kutter fordi de må, Høyre-styrte kommuner kutter fordi de vil. Det er helt åpenbart at kommunene kutter fordi de ønsker å gjøre bedre økonomisk styring til en mal i kommunene. Vi kan igjen bruke Tromsø, Arbeiderpartiets utstillingsvindu, som eksempel. Det kan nå bli den største kommunen på dagens ROBEK-liste. Statsministeren sa her om dagen at «[d]et inntreffer ikke noe i dagliglivet til folk den dagen du kommer inn på ROBEK», men det gjør det jo. Tromsø kommune har allerede foretatt massive kutt i velferd. Allikevel har de en veldig høy eiendomsskatt, og det har åpenbart ikke hjulpet. Det er mange Høyre-kommuner som har stoppet gebyrhopp, f.eks. Bodø kommune, som har stoppet gebyrhopp på vann og avløp. Det er en villet politikk, fordi man vil at innbyggerne skal sitte igjen med mer. Hvis man ikke får nok midler, er det da sånn at kommunene nå skal ha skattehopp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:48· Replikk

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Hvis målet er trygg økonomisk styring, som statsministeren sier, vil jeg gjerne henlede oppmerksomheten på Tromsø kommune, som er en av de 15 største kommunene i Norge og den eneste av dem som går med underskudd. De har blitt styrt av Arbeiderpartiet i mange år. Tromsø har allerede kuttet over 50 mill. kr innenfor utdanning og oppvekst og over 300 mill. kr innenfor helse og omsorg, som har ført til nedbygging av 26 sjukehjemsplasser, redusert tjenestetilbud i hjemmetjenesten og redusert timetall til brukerne av BPA. Samtidig har Arbeiderpartiet økt eiendomsskatten betydelig de siste ti årene, og den største økningen kom i 2026, men det var altså ikke nok. Mener statsministeren at Tromsø kutter i velferden fordi de vil?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. apr 202610:44· Innlegg

  Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

  Da Høyre tok styringen i en lang rekke kommuner etter valget i 2023, var arven fra Arbeiderpartiet regnskap med røde tall, og mange måtte starte sin periode som folkevalgt med å få orden på økonomien. En kommuneøkonomi som er ute av kontroll, svekker tjenestetilbudet. Det betyr dårligere eldreomsorg, dårligere skoler, dårligere tjenester til innbyggerne. Det er nettopp derfor regjeringa selv har anbefalt at kommuner skal styre med overskudd. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et overskudd på 1,75 pst. Hvis vi utsetter omstilling nå, blir det selvfølgelig mer krevende i morgen. I Bodø er underskudd snudd til overskudd. Det har det også blitt i Oslo, Trondheim, Hammerfest, Bergen, Tønsberg og Nordre Follo, for å nevne noen. De Høyre-styrte kommunene jeg nevner nå, har lagt seg opp en buffer slik at de tåler uforutsette utgifter, og de kan gjøre investeringer for framtiden. De har omprioritert fra administrasjon og byråkrati til det som betyr mest for folk: skole og barnehage, eldreomsorg og velferd. Det krever selvfølgelig politisk mot. Det krever vilje til å modernisere og forberede Norge på en ny tid. I denne situasjonen velger Arbeiderpartiet å angripe Høyres lokalpolitikere, som sørger for å få orden på økonomien. Tonje Brenna kritiserer kommuner som går med overskudd, og Støre selv sier at politikere kutter fordi de vil, ikke fordi de må. Dette skaper usikkerhet om regjeringa nå mener at politikerne lokalt faktisk skal styre mot et underskudd. Er regjeringas mål at norske kommuner skal styres med underskudd?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202617:49· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Det er ikke forslagene, men måten det skjer på, sa representanten Frode Jacobsen i sitt innlegg. Da synes jeg det er veldig rart at Arbeiderpartiet ikke har fremmet ett eneste forslag som går utover det å se an situasjonen, det å vurdere folks levekostnader i revidert nasjonalbudsjett i slutten av juni. Det er også påfallende å se at Arbeiderpartiet ikke er i nærheten av villig til å ta på seg ansvaret for at de selv har havnet i denne situasjonen. Faktisk har de ikke engang klart å overbevise sin budsjettpartner Senterpartiet gjennom lange møter i går kveld og gjennom natten om at de ikke bør stemme for forslagene og ikke fremme egne forslag. Så er diskusjonen stor om inndekning, og som vanlig vil man fremme inndekningsforslag også fra Høyres side i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det legges til grunn fra enkelte at dette vil øke oljepengebruken, men da minner jeg bare om at Høyre har fremmet budsjettforslag gjentatte ganger i den fireårsperioden vi har bak oss, og det året vi nå har bak oss i Stortinget, som gjør opp budsjettene gjennom omprioriteringer som bidrar til lavere oljepengebruk enn regjeringa. Det kommer vi til å fortsette med. Det diskuteres høylytt om dette forslaget er godt nok utredet. Jeg mener ikke at det er et argument at andre har gjort tilsvarende ting, men jeg synes allikevel det er interessant med forslaget om norgespris. Det ble fremmet av regjeringa, som da bare besto av Arbeiderpartiet, 31. januar – dagen etter at Senterpartiet hadde gått ut av regjering. Finansdepartementet – som til da var ledet av Senterpartiet – skulle ha utredet saken, men hadde ikke utredet den. Jeg synes det er spesielt å se at det skal brukes som et argument mot opposisjonen som ønsker å gi folk lavere pumpepris og bedre råd i en veldig vanskelig situasjon, at de ikke selv hadde utredning eller kontroll på norgespris. Det kom 26 klager, og saken ble tatt til ESA. Det kan man gjerne fortsette å diskutere, men jeg synes Arbeiderpartiet skal være litt forsiktig med å stemple ethvert forslag fra opposisjonen som uansvarlig, dårlig utredet, ikke gjennomførbart bare fordi vi er uenig i Arbeiderpartiets linje, og at Arbeiderpartiet ikke har hatt noen ideer til hvordan vi kan løse den akutte situasjonen folk nå føler på kroppen. Jeg kan love fortsatt ansvarlighet fra Høyre, og jeg kan love at vi kommer med inndekning i revidert nasjonalbudsjett, akkurat som vi gjorde fra Stortingets side både under pandemien og i andre sammenhenger. Dette er et forslag som skal bidra til at folk får bedre råd nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202616:06· Replikk

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Jeg registrerer altså at ethvert forslag Arbeiderpartiet fremmer som verken er utredet eller har inndekning, er helt greit og aldri kommer i strid med noen forpliktelser, mens det samme ikke gjelder for opposisjonen. Finansministeren sa i sin innledning at det var viktig å unngå at noen hundrelapper i lavere drivstoffavgift spises opp av tusenlapper i økt rente. Det tror jeg det er lett å være enig i, men da lurer jeg på sammenhengen med det faktum at denne regjeringa har ført på flere hundre milliarder kroner i økte offentlige utgifter. Bare i løpet av budsjettforhandlinger i Stortinget er det lagt på 58 mrd. kr. Det fører altså ikke til noe press på renten – snarere tvert imot. Arbeiderpartiet gikk til valg på at folk kom til å få lavere rente med Arbeiderpartiet. Det har i dag vist seg ikke å stemme – ikke det heller. Hvordan kan det ha seg at det er helt greit og ikke gir noe press på renten – alle de hundre milliardene – mens når opposisjonen fremmer et forslag, et tidsavgrenset forslag for å hjelpe folks privatøkonomi, kommer det til å gi tusenlapper i økt rente?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202616:04· Replikk

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  I september 2022 dukket Støre og Vedum opp på en pressekonferanse og lanserte grunnrenteskatt på Norges nest største eksportnæring. Den skulle gjelde fra 1. januar 2023, men Støre og Vedum visste ikke hvordan den skulle innrettes, eller hvor høy satsen var. Resultatet var at lakseaksjene ble sendt ut i fritt fall, og det ble uklart om det var trygt for utenlandske investorer i Norge. Over natten ble det innført flere milliarder kroner i økt arbeidsgiveravgift på folk som har høy kompetanse og utdanning, og over natten ble det jammen også innført norgespris på strøm, helt uten inndekning. Finansministeren var i sin innledning opptatt av at gjennomføring av Stortingets vedtak i dag må skje på en forsvarlig måte. Hvordan kan det ha seg at de eksemplene jeg nå har nevnt, er helt ansvarlige, mens ethvert forslag fra opposisjonen er helt uansvarlig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202615:19· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Nedstengingen av Hormuzstredet har blitt omtalt som det største tilbudssjokket i det globale oljemarkedets historie. Finansminister Stoltenberg og jeg holdt foredrag på samme konferanse på tirsdag, og da sa finansministeren – etter sitat fra Fatih Birol, som er leder i det internasjonale energibyrået – at den energikrisen vi nå opplever, er den største energikrisen verden noen gang har stått overfor. Det bekreftes også av norske oljeanalytikere, som i dag kan fortelle om omfattende ødeleggelser på olje- og gassanlegg i Midtøsten, og at det vil ta svært lang tid å få dem i full drift igjen. Utviklingen i Midtøsten har dessverre ført til at utsiktene nå er preget av en mer langvarig krise. Det kommer i tillegg til en forventet renteoppgang, høye matpriser og høy inflasjon. Det kan vi ikke sitte stille og se på. Dessverre vet vi at Støre-regjeringa ikke prioriterer å la folk få beholde mer av sine egne penger. De velger heller å øke det offentlige forbruket enn å gi vanlige folk handlingsrom til f.eks. å kunne håndtere den type økonomiske utfordringer de står overfor nå. Det er bra at Senterpartiet til slutt landet på at utspillet de har hatt, ikke bare er ord, og at de støtter Høyre i å sikre flertall for en bedre hverdagsøkonomi for folk i hele landet i en helt spesiell situasjon. Og situasjonen er unektelig spesiell. Flere steder i landet opplever vi nå drivstoffpriser som har passert 30 kr literen. For mange familier, og for næringslivet, er det dramatisk. Det er en betydelig belastning på en lommebok som allerede er tynn. Fra før av har maten blitt dyrere, strømprisene har økt, og renta er høy. I valgkampen kunne vi se nok av valgplakater fra Arbeiderpartiet med bilder av Støre og Stoltenberg og løfter om rentekutt for alle. I dag varslet Norges Bank at renta kan øke i løpet av året. Det vil for mange bety økte kostnader, trangere økonomi og enda tøffere prioriteringer i hverdagen – dette til tross for Arbeiderpartiets løfter om at alle skulle få bedre råd. Høyre mener at når situasjonen er såpass alvorlig for mange, men samtidig veldig uforutsigbar, må vi bidra med det vi kan for å ta vare på folks trygghet og velferd. Derfor fremmer vi i dag forslag om å kutte veibruksavgiften midlertidig i perioden 1. april til 1. september. Vårt forslag vil bety over 4 kr billigere bensin og 3 kr billigere diesel per liter. Jeg har likevel lyst til å gjøre en ting veldig klart: Selv om dette kuttet er nødvendig nå, er det et midlertidig strakstiltak i en helt ekstraordinær situasjon. På sikt er det bare store skatteletter som kan gjøre at folk får en bedre økonomi. Vi støtter også Senterpartiets forslag om et midlertidig kutt i CO2-avgiften på anleggsdiesel, autodiesel, skip i innenriks kvotepliktig skipsfart og for fiskeflåten. Nå forventer vi at regjeringen følger opp vedtaket raskt, sånn at folk og bedrifter får redusert pumpepris allerede fra neste uke. Vi har mye uro ute. Noe av det viktigste vi som politikere her hjemme kan gjøre, er å sørge for mer ro. I fire år har Høyre nå foreslått skattelettelser for folk, sånn at de kan sitte igjen med mer av sine egne penger. Det har Arbeiderpartiet stemt imot. Men i dag, nå, rett før votering, kommer Arbeiderpartiet og sier at de kan være interessert i skatteletter for folk flest. Det er spesielt å høre at Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson bruker renta som eksempel akkurat i dag, før et eneste forslag er vedtatt i Stortinget. Det er Arbeiderpartiet som har satt seg selv i denne situasjonen. De har fått den regjeringa de ønsket seg. De sa nei til en forpliktende samarbeidsavtale med partiene som utgjør det parlamentariske grunnlaget, og det er Arbeiderpartiet som når som helst kan komme til Stortinget og legge fram forslag om hvordan vi skal bedre den økonomiske situasjonen for folk. Jeg synes det er interessant å legge merke til at Arbeiderpartiet nå inviterer til samtaler i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er et budsjett som skal vedtas 20. juni. Folk står og skal fylle bensin og diesel til 30 kr literen i dag. Nettopp derfor er det så viktig at det nå blir flertall på Stortinget for en politikk som gir folk mer handlingsrom i hverdagen, som er tidsbegrenset, og som er ansvarlig. Jeg tar derfor opp de forslag Høyre har fremmet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202612:28· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  Jeg vi jo ikke la sjansen gå fra meg til å utnytte min nyvunne ekstra taletid som parlamentarisk leder. Trygve Slagsvold Vedum sier at veldig få kommer til å ha mulighet til å påvirke det som besluttes. Jeg vil faktisk mye heller at vi har europaparlamentarikere, embetspersonell og andre i Brussel som kan påvirke, i motsetning til veldig mye av det som skjer i dag. Alle de ressursene vi bruker på å prøve å få en fot innenfor, prøve å hente ut informasjon, prøve å påvirke tidlig nok – ja, det er en grunn til at nær sagt alle norske bransjeorganisasjoner og regioner har sine egne påvirkningskontor i Brussel. Det er fordi det trengs. Det er fordi det er viktig for Norge hva som besluttes. Det er fordi det er viktig for Norge å påvirke det som besluttes. Nettopp derfor mener jeg at det å diskutere – fordomsfritt og basert på kunnskap – hvordan et norsk EU-medlemskap vil arte seg for Norge, er det riktige å gjøre. Vi kan gjerne mene at verden ikke har forandret seg siden 1994, men det har den. Noe som er kanskje de største og mest akutte endringene for Norges del, er selvfølgelig endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser – hvor EU ikke er et alternativ til NATO, men et supplement til NATO som er viktig for Norge – og i det økonomiske. Ferrolegeringssaken illustrerte et vesentlig poeng som bekymrer meg framover. Det er at kommer vi i en lignende situasjon igjen, eller en lignende situasjon knyttet til handelsbarrierer, er det ikke gitt at det indre markedet er ett indre marked. Det kan fort bli to indre markeder, og det vil være dypt alvorlig for vår markedsadgang til EU. EU er vårt desidert viktigste marked, dit ca. 70 pst. av eksporten vår går. Snakk med enhver næring og bedrift som har eksport til EU, og spør hva de er mest opptatt av. Det er markedsadgang, og det er at det ikke gjøres noe som kan bidra til å ødelegge den markedsadgangen eller skape usikkerhet eller ulike konkurransevilkår mellom norske bedrifter og deres nærmeste konkurrenter i Europa. Det er noe av det aller viktigste norske politikere kan gjøre noe med når det er så mye uro ute. Senterpartiet ønsker heller ikke noen EØS-avtale, så diskusjonen er egentlig ikke relevant for Senterpartiet, siden de jo ønsker at vi ikke skal være en del av det indre markedet og det fellesskapet. Jeg mener det er helt avgjørende for norske interesser når det gjelder både økonomi og sikkerhet. Selv om Senterpartiets nåværende leder har liten tro på at Senterpartiet noen gang vil skifte standpunkt, er det selvfølgelig aldri for sent, og jeg håper.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202612:20· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  Tradisjonen tro vil selvsagt Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum trekke opp en debatt om at enhver diskusjon om EU er en debatt om å avgi nasjonal suverenitet. Debatten handler imidlertid om hvordan vi skal ivareta nasjonal suverenitet og nasjonale interesser. Det er av og til sånn at jeg blir fristet til å si at når det gjelder Trygve Slagsvold Vedum, er svaret nei – hva var spørsmålet? Trygve Slagsvold Vedum vil alltid diskutere EU på bakgrunn av hva EU var i 1994. Hvis vi først skal trekke fram 1994, synes jeg det er interessant i et demokrati- og selvråderettsperspektiv, som Senterpartiet stadig har, at Senterpartiet var det eneste partiet på Stortinget som ikke ville akseptere resultatet av folkeavstemningen hvis det hadde blitt ja. Grunnen til at Høyre og andre partier i salen tar opp dette spørsmålet, er rett og slett at vi ser hvordan endringene som skjer i EU og i verden rundt oss, endrer rammebetingelsene for ivaretakelse av norske interesser fundamentalt. Det er en utvikling vi kan velge å sitte på utsida og se på at skjer, og med det miste stadig mer innflytelse og få stadig vanskeligere for å ivareta norske interesser – eller vi kan velge en annen tilnærming til EU og på den måten øke vår innflytelse og øke vår mulighet til å ivareta norske interesser. EU anno 2026 er noe helt annet enn EU anno 1994. Den gangen var det tolv medlemsland og et relativt begrenset samarbeid, mens det i dag er 27 medlemsland og flere på vei inn, og det er også et utvidet samarbeid, tettere integrasjon og raskere tempo. Av og til får jeg en slags følelse av at Senterpartiet er et uvanlig endringsresistent parti, og det ser man kanskje spesielt i de tilfellene der vi diskuterer Norges tilknytning til EU. Akkurat nå er vi i en situasjon hvor vi forsøker å knytte oss til EU så tett som mulig på områder som er viktige for norske interesser, men vi ser veldig tydelig at EØS-avtalen har sine helt klare begrensninger på hvor tett samarbeidet kan bli innenfor det rammeverket vi har i dag. Da står vi i prinsippet mellom to valg: Enten klarer vi ikke å ivareta norske interesser så godt som vi kunne og burde, eller vi tar en real og god diskusjon om hva det vil innebære for Norge å bli EU-medlem på en måte som gjør at vi kan ivareta våre interesser bedre, og lar folk få bestemme ut fra det. Dette handler ikke om å avgi nasjonal suverenitet, det handler om å bidra til at norske interesser kan ivaretas enda bedre i et ekstremt krevende landskap og helt endrede forutsetninger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202611:17· Replikk

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  Det er åpenbart et grunnleggende politisk spørsmål, men man må jo på et eller annet tidspunkt sette befolkningen i stand til å ta den diskusjonen, 32 år etter sist vi gjorde det. Da er, som utenriksministeren selv har sagt, en fordomsfri debatt kanskje et godt sted å starte, og med et kunnskapsgrunnlag. Utenriksministeren betonet i redegjørelsen at nå må vi gjøre tydelige prioriteringer. Det er jeg helt enig i. Utfordringen er imidlertid at utenriksministeren ikke sa noe om hva som skulle prioriteres opp, på hvilken måte det skulle prioriteres, eller kanskje enda viktigere i denne sammenheng: hva som skal prioriteres ned. Mitt spørsmål er om regjeringas utenrikspolitiske ambisjoner har endret seg i takt med situasjonen rundt oss og endringene i den, og ikke minst hvilke ambisjoner som i så fall er prioritert ned når Norges kjerneinteresser så tydelig blir utfordret?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202611:15· Replikk

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  I spørretimen i går utfordret jeg statsministeren på noe han sa i 2019, da Fellesforbundet fikk gjennomslag for å utrede EØS-avtalen. Han sa: Mitt utgangspunkt er at ingen blir mindre klok av kunnskap, så det å avvise kunnskap i utgangspunktet, det har jeg liten sans for. Likevel stemte altså Arbeiderpartiet i forrige uke nei til et forslag fra Høyre, Venstre og MDG om å utrede norsk EU-medlemskap. Statsministeren sa i går at han har den kunnskapen. Da er jo det store spørsmålet: Hvorfor ønsker ikke regjeringa å bidra til oppdatert kunnskap for flere enn statsministeren om hva et EU-medlemskap vil innebære for Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202610:06· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  Takk til utenriksministeren for en omfattende redegjørelse, som har mange analyser jeg deler. Redegjørelsen har også et uvanlig alvorlig bakteppe. De siste årene har jeg mange ganger understreket viktigheten av at vi må forholde oss til verden som den faktisk er, og ikke som vi skulle ønske at den var, eller som den var før. De som tror at den verdenen vi kjente, kommer tilbake bare vi venter lenge nok, tar feil. Den gamle verdenen kommer ikke tilbake. Det betyr at Norge må gjøre tydelige prioriteringer i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Vi må bruke mer av ressursene våre på alliansene og fellesskapene som gir oss sikkerhet og økonomisk fundament, vi må fordype samarbeidet med likesinnede land for å ivareta norske kjerneinteresser, og vi må prioritere ned mange av de temaene vi kunne jobbe med i en tid da det utenrikspolitiske overskuddet vårt tillot det. Et alvorlig, men likevel tydelig trekk i dagens situasjon er at stadig flere stater setter makt foran rett, og at ideen om at land har rett i såkalte interessesfærer eller innflytelsessfærer, vinner terreng. Etterretningstjenesten har i sine åpne vurderinger over tid pekt på at dersom Russland vinner fram i krigen, både med å sette makt foran rett og med å hevde at de har en interessesfære eller innflytelsessfære som omfatter Ukraina, vil det bekrefte overfor Putin at bruk av militærmakt nytter og lønner seg. Det vil ha enorme konsekvenser for Norges og Europas sikkerhet og for hele sikkerhetsarkitekturen på vårt kontinent. Jeg er enig i utenriksministerens beskrivelse av at vi er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og ikke minst at den har blitt ytterligere tilspisset og forverret det siste året. Utenriks- og forsvarskomiteen var i Kyiv for to uker siden. Russlands krig mot Ukraina blir stadig mer brutal. Denne vinteren har vært uvanlig kald og tøff, og Russland har helt bevisst og målrettet bombet energiinfrastruktur og boligområder. Millioner av ukrainere har vært, og er, uten strøm og varme. Likevel knekkes ikke ukrainernes forsvarsvilje. Putin viser ikke noe ønske om fred, og det er heller ingen tillit til at en eventuell våpenhvile og fredsavtale vil bli respektert av Russland. I den grad Russland i det hele tatt deltar i en form for samtale, er ikke målsettingen fred, men gjennomslag for krav overfor bl.a. USA. Land som Kina, Iran og Nord-Korea blir stadig viktigere støttespillere for Russland i krigen, gjennom kjøp av russisk olje, salg av komponenter og utstyr til den russiske våpenindustrien og forsyning av Russland med droner og soldater. Vi har et ansvar for å bidra til at Ukraina beholder sin selvstendighet og sin nasjon. Russland ønsker full politisk kontroll over Ukraina. Det er avgjørende for Ukraina, men det har også stor betydning for vår egen og hele Europas sikkerhet at Norge skal være en viktig bidragsyter. Regjeringa har etter tydelig påtrykk fra Høyre og flertallet i Stortinget foreslått økt militær og sivil støtte til Ukraina. I forrige uke markerte vi at vi nå er inne i krigens femte år. Snart vil den ha vart like lenge som andre verdenskrig. Til tross for utenriksministerens riktige analyse, og også statsministerens gjentatte utsagn om at nå er det alvor, mener jeg at Arbeiderpartiet ikke har tilstrekkelig vilje til å ta konsekvensen av sin egen analyse. Det går altfor sakte med regjeringas gjennomføring av langtidsplanen for Forsvaret, oppskaleringen av norsk forsvarsindustri og sikring av nok energi til industrien og til samfunnskritisk infrastruktur. Det er ikke godt nok at vi opplever stadige forsinkelser i prosesser rundt anskaffelser i langtidsplanen. Det er ikke godt nok at f.eks. Nammos produksjonskapasitet knapt er økt siden fullskalainvasjonen i 2022. Det er ikke godt nok at regjeringa fortsatt ikke har lagt fram et forslag for Stortinget om hvordan forsvarsindustri og samfunnskritisk infrastruktur skal sikres kraft, etter år med påtrykk fra bl.a. Høyre. Det er på tide at regjeringa tar konsekvensen av sin egen analyse og øker tempoet og gjennomføringsevnen av vedtak Stortinget har fattet, og som er avgjørende for vår egen, Ukrainas og resten av Europas sikkerhet. Situasjonen i Midtøsten er ekstremt alvorlig og uforutsigbar. Ingen av partene ser ut til å ha eskaleringskontroll, og det er betydelig fare for en regional storkrig. Så langt er 14 land på ulike måter involvert. Det har enorme konsekvenser både regionalt og globalt hvis det som er starten på en regional storkrig, utvikler seg videre. Angrepet mot Iran er ikke i tråd med folkeretten, men det iranske regimet er svært brutalt og har undertrykket sin egen befolkning i flere tiår. Siden desember er trolig opp mot 30 000 mennesker drept av regimet fordi de har tatt til gatene for å demonstrere for sine helt grunnleggende rettigheter. At regimet nå vakler og øverste leder Khamenei og andre deler av lederskapet er drept, skaper lite tristhet i vestlige land og blant Irans befolkning. Likevel er det viktig å huske erfaringene. At en diktator faller, betyr ikke at det er noen automatikk i at hele regimet faller, eller at det blir en fredelig overgang til demokrati. Vi kan oppleve at regimets brutalitet framover øker. Maktkampen internt i regimet og blant opposisjonsgrupperinger er i gang. Det islamistiske regimet spiller en svært destruktiv rolle i regionen og globalt. Etter tolvdagerskrigen i fjor har Iran, ifølge Etterretningstjenestens åpne vurdering, beholdt den teknologiske kompetansen til å lage kjernevåpen. Iran har fortsatt et arsenal av missiler som kan levere kjernefysiske stridshoder som også kan treffe Europa. Iran truer også norske interesser direkte gjennom å true skipstrafikken. Regimet fortsetter å støtte og bruke stedfortredere i form av terrorgrupper og er en trussel regionalt. De bruker Hizbollah, Hamas og houthiene. De kan agere både på egen hånd og på ordre fra Iran. Det skaper ytterligere risiko for en situasjon som kan eskalere ut av kontroll. Stedfortrederne utgjør også en trussel mot Europa. PST sier i sin trusselvurdering for 2026 at metodene kan være målrettede attentater, terrorhandlinger og cyberoperasjoner, og at Irans tette forbindelser til svenske kriminelle nettverk er en reell risiko, for disse grupperingene har stor bevegelsesfrihet og tilgang til våpen. Etterretningstjenesten sier at Teheran ser på skandinaviske land som legitime og aktuelle mål for denne typen angrep. Det er også en del av den sikkerhetspolitiske situasjonen regjeringa må ta inn over seg med stort alvor. Utenriksministeren peker helt riktig på at USA frivillig har abdisert fra rollen som garantist for den liberale verdensordenen. Han sier samtidig at prinsippene om den regelstyrte verdensordenen fortsatt kan reddes hvis tilstrekkelig mange tar ansvar. Tilstrekkelig mange er bl.a. EU. EU bygger nå strategisk motstandskraft og har i utgangspunktet ikke noe ønske om aktivt å utelukke Norge fra det, men har heller ikke nødvendigvis overskudd til å sørge for at Norge blir med. I mange tilfeller vil det være juridiske eller institusjonelle hindre for å inkludere Norge. Vi bruker enorme ressurser på en oppgave som blir stadig vanskeligere: å være et utenforland. Tilgangen vår, informasjonsflyten til oss, muligheten vår til å komme med tidlige og tydelige posisjoner – alt blir vanskeligere uke for uke, måned for måned. Vi satser fortsatt på at andre land skal ivareta norske interesser for oss. Det gjør at vi blir dårligere i stand til å ivareta våre egne interesser. Eller for å si det med utenriksministeren: Der ute suser verden av gårde. Noe som virkelig suser av gårde, er utviklingen i EU. Det stadig tettere samarbeidet og det voldsomt økte tempoet gjør det mye mer krevende å ivareta norske interesser. I redegjørelsen sier utenriksministeren at vi må fordype båndene med EU fordi det er viktig for norsk sikkerhet og økonomi. Det er til forveksling likt Høyres egen analyse, men der vi konkluderer med at konsekvensen av analysen er at Norge bør bli fullverdig EU-medlem for å ivareta norske interesser, har Ap-regjeringa avlyst hele debatten i denne stortingsperioden. Jeg lurer stadig på hva som skal til for at Arbeiderpartiet slutter å stå stille i EU-debatten, når både EU og verden suser av gårde. Arbeiderpartiet har ikke tilstrekkelig vilje til å ta konsekvensen av sin egen analyse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. mar 202610:50· Replikk

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  En viktig måte å ivareta forholdet til EU på, vil rett og slett være å ikke utsette de siste fem rettsaktene i Ren energi-pakken i de neste fire årene. Utenriksministeren betonet i sin redegjørelse at nå må vi «gjøre tydelige prioriteringer». Han sa allikevel ikke hva som skulle prioriteres opp, han sa ikke hvordan det eventuelt skulle skje, og ikke minst sa han ingenting om hva som skulle prioriteres ned. Jeg har nå vært innom to helt avgjørende temaer for Norge. Det er krigen i Ukraina, som definerer hele den sikkerhetspolitiske arkitekturen og trusselbildet mot Norge, og det er vårt forhold til EU om hvordan vi skal ivareta norske interesser. Mine spørsmål blir da, med dette bakteppet: Har regjeringen utenrikspolitiske ambisjoner endret seg i takt med situasjonen rundt oss? Hvilke ambisjoner er i så fall prioritert ned når vi ser at Norges kjerneinteresser utfordres direkte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. mar 202610:48· Replikk

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  Noe som virkelig suser av gårde er nettopp utviklingen i EU. Og for å bruke statsministerens egne ord, det er det som nå pågår. Det stadig tettere samarbeidet og det voldsomt økte tempoet utfordrer vår evne til å ivareta norske interesser. I redegjørelsen sa utenriksministeren at «vi må fordype båndene til EU» av hensyn til norsk økonomi og norsk sikkerhet. Det er til forveksling likt Høyres egen analyse, men der vi konkluderer med at konsekvensene av analysen er at Norge bør bli fullverdig medlem av EU for å ivareta norske interesser, avlyser statsministeren og regjeringa også selve debatten for hele denne stortingsperioden. Det er fristende å spørre hva som egentlig skal til for at regjeringa slutter å stå stille i EU-debatten og nekte å få mer kunnskap når både EU og verden – for å bruke utenriksministeren ord – suser av gårde?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. mar 202610:45· Replikk

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  Fasiten er at det øves og trenes mindre, og vi har krig i Europa. Det er nå gått over fire år siden Høyre første gang spurte om å garantere strøm til forsvarsindustrien før regjeringa legger fram et forslag. Utenriksministeren sa i går at han var forsiktig med å si at norsk utenrikspolitikk ligger fast, for «der ute suser verden av gårde.» Mitt utgangspunkt er at ingen blir mindre klok av kunnskap, så det å avvise kunnskap i utgangspunktet har jeg liten sans for, sa Støre til NTB i 2019, da Fellesforbundet fikk gjennomslag for å utrede EØS-avtalen. Nå sier Støre nei til forslag fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om å utrede norsk EU-medlemskap. Nå møter Støre seg selv i døra når han ikke ønsker mer kunnskap om hva som er best for Norge, å være med i EU eller ikke. Hvorfor ønsker ikke statsministeren denne kunnskapen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. mar 202610:41· Innlegg

  Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10

  I går holdt utenriksministeren den årlige utenrikspolitiske redegjørelsen i Stortinget, og et av poengene hans var at den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig har blitt ytterligere tilspisset det siste året. Det klart mest alvorlige for europeisk og norsk sikkerhet er Russlands stadig mer brutale krig mot Ukraina, der de ikke viser noen interesse for fred. De angriper sivile brutalt. I løpet av denne kalde vinteren har millioner av ukrainere vært uten både strøm og varme. Nå er vi inne i krigens femte år. Snart vil krigen ha vart like lenge som andre verdenskrig. Til tross for utenriksministerens analyse og statsministerens eget poeng om at nå er det alvor, går det altså altfor sakte med gjennomføringen av langtidsplanen for Forsvaret, som vi vedtok i 2024. Det går altfor sakte med oppskalering av norsk forsvarsindustri, og det går altfor sakte med sikring av nok energi til forsvarsindustrien og til f.eks. ubåtbasen på Ramsund og samfunnskritisk infrastruktur. Analysene som utenriksministeren og statsministeren har presentert, er jeg helt enig i. Spørsmålet er hvor viljen er til å ta konsekvensen av de analysene regjeringen framfører. Noe av det første og viktigste regjeringen kunne gjøre for å bidra til vår egen og Europas sikkerhet, er å øke tempoet i gjennomføringen av langtidsplanen. Det er å øke tempoet i oppskalering av norsk forsvarsindustri, og det er å øke tempoet i det å sikre nok energi til forsvarsindustrien. Hva skal til for at regjeringen tar konsekvensen av sin egen analyse?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202610:20· Replikk

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  Offentlig velferd har også en rolle for vekstkraften, og en av de suksessene vi er mest stolt av å ha oppnådd i regjering, var at gjennomføringen av videregående skole økte med 6 000 elever mellom 2013 og 2023. Det er enormt viktig for at folk skal ha muligheten til å bygge sitt eget liv, til å trygge framtida si. Det samme kan ikke sies om bruk av f.eks. klimasubsidier, der vi ikke oppnår de målene vi ønsker at disse subsidiene skal oppnå. Andelen av oljepengene som ble brukt på det som gir vekstkraft, falt som en stein da Arbeiderpartiet kom inn i regjering. Ikke minst skyldes det at man har gått fra å gi skattelette til å gi skattesjokk. Ser vi framover, sier regjeringas egen perspektivmelding at vi har omtrent null, dvs. 0,1 pst., årlig realvekst i inntekter fram mot 2060. Det er med andre ord et ganske utfordrende bilde. Hvordan kan statsministeren da ikke være bekymret for at hans regjering bryter med denne generasjonskontrakten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202610:17· Replikk

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  Vi kan lett bli enige om den beskrivelsen som statsministeren gir av viktigheten av enighet om en del politikkområder og å unngå polarisering. Men jeg skulle ønske at statsministeren forholdt seg til det som er dagens realiteter. Det er f.eks. bråstopp i antall nye bedrifter. Rammebetingelsene for å kunne drive og bygge samfunnet videre er ikke gode nok. Jeg skulle ønske han tok mer på alvor den bekymringen som de som er unge i dag føler for framtida. Argumentet for regjeringas mer aktivistiske næringspolitikk, styrkes heller ikke av en rapport fra fire samfunnsøkonomer som kom i går, som fortalte at Enova har sløst bort ca. 15 mrd. kr av 30 mrd. kr av skattebetalernes penger. Når statsministeren leder en regjering som velger å bruke mer penger på å gi støtte til enkeltprosjekter og mindre penger på brede tiltak som ny infrastruktur, forskning og utvikling, er det et bilde på en utvikling som ikke går i riktig retning. Er ikke statsministeren bekymret for å sløse bort penger som burde ha blitt brukt til å bygge denne generasjonskontrakten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. jan 202610:14· Innlegg

  Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

  I en urolig verden er en av de viktigste oppgavene våre framover å bygge Norge sterkere. Uenigheten mellom Høyre og Arbeiderpartiet har ofte handlet om generasjonskontrakten, der Høyre mener at vi må bygge vekstkraft og skaperkraft for framtida. Det er for at vi skal kunne gi videre et samfunn til neste generasjon som er minst like rikt, trygt og velstående som det vi overtok. Jeg mener det samme som Stortinget mente for 25 år siden, da vi vedtok handlingsregelen, at veien til vekstkraft og verdiskaping går gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning og vekstfremmende skatteletter. Der Høyres politikk er å investere bredt og gi skattelette til bedriftene våre, har Arbeiderpartiet drevet en mer aktivistisk næringspolitikk. Det er en helt ærlig uenighet, men resultatet er altså at investeringene i fastlandsnæringene våre nå er lavere enn i 2019, etter et lite hopp i 2022. Det har vært et historisk fall i hvor mye vi bruker på forskning og utvikling. Andelen som er utenfor arbeidslivet og på helserelaterte ytelser, er nå på sitt høyeste siden 2003. Særlig stor er veksten blant unge som mottar arbeidsavklaringspenger. Hver for seg er disse trendene alvorlige, men i sum gir det et Norge som er dårligere rustet for framtida. Jeg er bekymret for at neste generasjon kan være den første som opplever dårligere levekår enn den forrige, og det er et brudd med den generasjonskontrakten som er en grunnleggende verdi for Høyre. Er statsministeren også bekymret for dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:32· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Nammo har til nå ikke vært trygge på at de får kraft – snarere tvert imot. Det er jo derfor denne problemstillingen kommer opp igjen, gang etter gang. Det er litt pussig at energiministeren sa til Dagens Næringsliv i forbindelse med behandlingen av vårt representantforslag, at det er ikke sånn at politikerne plukker ut hvilke bedrifter som får nett, og hvilke bedrifter som ikke får det. Så rykket statssekretæren i Utenriksdepartementet ut og sa at han kunne garantere at Nammo fikk strøm. Begge deler kan jo ikke være sant samtidig, og i mellomtida har altså dette forslaget ligget ute til høring. Det har fortsatt ikke skjedd noe fra regjeringas side. Jeg spør igjen: Når kan vi forvente at dette kommer til Stortinget, slik at vi kan få et vedtak som gir forsvarsindustrien og nasjonale sikkerhetsinteresser prioritet i strøm og krafttilgang?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:30· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  For snart tre år siden begynte Høyre å etterlyse hvordan situasjonen var for krafttilgang for forsvarsindustrien. Det var basert på at flere selskap, deriblant Nammo, trengte mer kraft og sikker kraftforsyning for å kunne produsere ammunisjon. Nammo er, som kjent, en av fire store ammunisjonsprodusenter i Europa, og det er relativt få. Nå er vi inne i det femte året i krigen. Fortsatt er ikke denne problemstillingen løst. Vi fikk regjeringspartiene med på et forslag fra Høyre i fjor sommer om å prioritere forsvarsindustrien og nasjonale sikkerhetshensyn. Tidligere i fjor sommer ble det sendt et høringsforslag fra Energidepartementet om endringer i energiloven, om prioritert nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Høringsfristen gikk ut i september i fjor. Stortinget har fortsatt ikke fått saken til behandling. Når kan vi forvente å få den til behandling?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:28· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Der er statsministeren inne på noe helt vesentlig: Dette er også viktig for våre allierte. Det er ekstremt viktig for Ukraina, som står i en forsvarskrig mot en aggressiv overfallsmakt, og det er viktig for Norge og oppbyggingen av vårt eget forsvar. På NHOs årskonferanse i går brukte statsministeren selv eksemplene med at noe av det Ukraina nå mangler, er luftvernmissiler til å ha i sine norskproduserte luftvernsystemer. Noe av det vi møter mye, både fra industrien og fra Forsvaret, er at det går for sakte i investeringene og for sakte i gjennomføring av de store omstillingene også norsk forsvarsindustri skal igjennom. Mitt spørsmål er: Hva gjør regjeringen nå konkret for å få opp tempoet i gjennomføringen av disse vedtatte tiltakene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202613:26· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Et helt sentralt begrep i de årene vi har foran oss, er gjennomføringskraft, og noe av det vi trenger gjennomføringskraft på, er investeringene i Forsvaret og ikke minst oppbygging av norsk forsvarsindustri. I forbindelse med et representantforslag fra Høyre i fjor leverte Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening et høringsutkast hvor de er veldig kritiske til veikartet for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, som regjeringa presenterte i oktober 2024. De sier at flertallet av tiltakene i veikartet bare er formuleringer som «vil vurdere», «vil utrede», osv. Det er ingenting som på kort sikt tilsier at det blir iverksatt ytterligere tiltak som kan gi forutsigbarhet, og ikke minst: Industrien opplever liten grad av kriseforståelse og erkjennelse av at det er helt nødvendig at myndighetene i mye større grad bidrar til å legge til rette for investeringer. Tar Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening feil i sin analyse?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202611:32· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Vårt alternative budsjett er en fantastisk miks av både personskattelettelser til dem med lav inntekt og lettelser i formuesbeskatningen for norskeide bedrifter, som skal føre til at de både kan drive videre og kan ansette flere. Det betyr også at den viktigste fattigdomsfellen vi har i Norge, nemlig at man er utenfor arbeid, kan bli mindre. Det er utrolig viktig at vi i den situasjonen vi står i nå, legger til rette for at næringslivet kan skape trygge jobber for mennesker. Det er utrolig viktig at vi innser at det å beholde mer av egen inntekt også er velferd. Det er ikke sånn at penger må gjennom staten for å bli velferd. At du f.eks. ikke betaler skatt hvis du tjener under 150 000 kr, som er vårt forslag, og at du får et jobbskattefradrag på 1 000 kr i måneden, for dem som er i jobb – det er velferd, og det bidrar også til å gjøre forskjellene mindre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202611:29· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Her tror jeg vi må rydde litt i begrepsbruken. Vi var med på klimaforliket under de forutsetningen jeg nevnte – at vi skulle legge oss på den samme linjen som EU. Når den forutsetningen ble brutt fra regjeringa, endrer det forutsetningene for klimaforliket. Nettopp derfor sier vi at vårt krav i de rundene nå blir at vi skal kunne kjøpe FN-klimakvoter for å kompensere for det som ligger imellom. Spørsmålet om konkurranseulempe er interessant. Hele poenget med felles EU-regler, både når det gjelder klimamål, og for så vidt når det gjelder andre områder, er jo at ikke norske bedrifter og norsk næringsliv skal stilles i en annen situasjon enn det man gjør i EU. Det er hele grunntanken med det indre markedet – vi har de samme standardene, vi har de samme reglene, det samme regelverket – og det er nettopp derfor det er så viktig å ta inn direktiver som vedtas i EU, som har betydning for gjennomføring av EØS-avtalen, og som skal sørge for at norske bedrifter ikke stilles i en dårligere situasjon enn sine europeiske konkurrenter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202611:27· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Jeg er helt enig med representanten Wara i at vi skal ha realistiske og gjennomførbare klimamål. Forutsetningen for oss da vi gikk inn i klimaforliket, var at vi ikke skulle ha mål som skilte seg fra EUs mål, dvs. var høyere enn EUs mål, for det vil selvfølgelig føre til at norske bedrifter og norsk næringsliv får dårligere konkurransevilkår. Regjeringa valgte likevel, uten å ta det gjennom Stortinget, å levere inn klimamålene tre måneder før fristen. Det var altså klimamål som viser seg å være høyere enn det EU har fastsatt, og det betyr at regjeringa nå må rydde opp i dette. Da har kravet fra Høyres side vært at vi må kjøpe klimakvoter i FN-systemet for å kompensere for det som er imellom, for det er veldig ugunstig dersom vi kommer i den situasjonen som vi nå er i ferd med å komme i, der vi har høyere klimamål enn EU, og at norsk næringsliv kommer til å få en konkurranseulempe som følge av det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202611:25· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Som representanten Moflag jo kjenner godt til, står det i alle fall ikke på Høyre når det gjelder å ta modige valg om både kommunestruktur og nødvendige reformer. Vi har jo gjennomført en kommunereform, vi har også lagt ned fylkeskommuner, og det eneste Arbeiderpartiet har bidratt med i den sammenheng, er å gjenopprette de fylkeskommunene som er lagt ned og bruke 1 mrd. kr på det. Hvis kommunekommisjonen kommer med gode forslag som både vil gjøre styringstrykket mindre og sette kommunene bedre i stand til å kunne oppfylle sine forpliktelser om det å tilby velferd til innbyggerne, er vi selvfølgelig de første som skal se på de forslagene, og også tørre å være med på det som er upopulært. Jeg er noe mer i tvil om Arbeiderpartiet tør å stå i de diskusjonene som kommer – det er i hvert fall ganske lite både i planen for Norge og de siste fire årene som tyder på det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202611:24· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Representanten Moflag har helt rett i at det er usedvanlig viktig hvordan vi innretter skolen, for det handler både om mestring og om det å bygge samfunnet for framtida. Det Høyre foreslår, og det vi diskuterer, er absolutt ingen inspirasjon fra Arbeiderpartiets skole. Der Arbeiderpartiet fokuserer mest på skolefritid, fokuserer vi på skoletid. Vi fokuserer på innholdet, på lærerkompetanse, på det å bygge laget rundt læreren og det å løse realfagskrisen vi har i norsk skole. Ingenting av dette er jo mulig hvis kommunene skal fortsette å ha en av de dårligste økonomiene på 40 år, der flere kommuner nå er på ROBEK-listen, og der det er vanskeligere for kommunene faktisk å levere de grunnleggende tjenestene – som en god skole til barn og unge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202611:13· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  La meg begynne med å takke statsministeren for redegjørelsen og også ønske godt nytt år til alle representanter og medlemmer av regjeringa. 2026 har dessverre startet på en måte som understreker det dype geopolitiske og sikkerhetspolitiske alvoret vi står i. Hvem hadde ventet at vi de første dagene i det nye året skulle se at Nicolás Maduro, Venezuelas diktator, som er ansvarlig for grove brudd på menneskerettighetene og en humanitær og politisk krise som har drevet 8 millioner mennesker på flukt, skulle bli tatt ut av landet i en amerikansk militæroperasjon? Det er ingen grunn til å ha sympati med hans regime, men aksjonen var i strid med folkeretten. De neste dagene av 2026 har vi med stort alvor måttet understreke tydelig at Grønland er en del av Kongeriket Danmark, at Grønland verken kan tas eller kjøpes, og at Norge stiller seg fullt og helt bak våre danske venner og allierte. Selv om oppmerksomheten lett trekkes mot det siste i nyhetsbildet, er stadig det viktigste det som skjer på bakken i Ukraina, hvor kampen for vår egen og Europas sikkerhet utkjempes hver dag. I dag våknet vi til nyheten om at nesten 5 millioner ukrainere er strømløse i 20 minusgrader, etter nok et målrettet russisk angrep på kritisk infrastruktur. Selv om det nå pågår samtaler om en mulig fredsavtale, og det er viktig at Norge fortsetter å være med i de samtalene, er det avgjørende at en eventuell avtale inneholder klare og robuste sikkerhetsgarantier som forhindrer Russland fra å gjøre det de historisk har gjort: bryte avtaler og angripe igjen. Det er grunn til å minne om det Etterretningstjenesten skrev om krigen i Ukraina i sin åpne trusselvurdering for 2025: «En avslutning av krigen på russiske premisser vil styrke Moskvas tro på militærmakt som utenrikspolitisk virkemiddel, og Russland vil kunne gjenoppbygge og anvende landets militærmakt andre steder.» Felles for det vi har sett i begynnelsen av dette året, er at de internasjonale kjørereglene vi har i fellesskap, settes til side og brytes. Flere store land snakker igjen åpent om at de har rett til interessesfærer og innflytelsessfærer, begreper som var forvist til historiens skraphaug, og makt settes tydelig foran rett. I denne tida og med dette alvoret er det to ting som blir viktige. Det første er at Norge trenger gode venner, vi trenger trygge allierte, og vi trenger å bygge alliansene våre sterke. Det betyr at vi fortsatt skal styrke og ta vare på NATO og det transatlantiske samarbeidet med USA, fordi vi har felles sikkerhetspolitiske interesser, særlig i nord. NATO er ryggraden i vår sikkerhet. Samtidig betyr det stadig mer omfattende samarbeidet i EU – om sikkerhet, om trygghet og beredskap i stort, om økonomi, konkurransekraft, klima og migrasjon – mer og mer også for oss. Derfor blir konsekvensen av utenforskapet vårt større, og det blir mer krevende å ivareta norske interesser – ikke fordi EU vil være vanskelige, men fordi de utvikler samarbeidet for å ivareta interessene til dem som har valgt å være med, ikke til oss som har valgt å stå utenfor. Vi må ta veldig godt vare på EØS-avtalen, men Norges økonomi og sikkerhet vil være aller best tjent med å være fullt medlem av EU. Det andre er at selv om verden rundt oss endrer seg, er det veldig mye vi kan gjøre hjemme. I et så urolig og uoversiktlig landskap som nå, har politikken én avgjørende oppgave: uro ute må møtes med politikk som gir ro og forutsigbarhet hjemme. Når verden preges av krig, proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme, er en liten, internasjonal økonomi som vår, veldig sårbar. Norge er ikke bare en kork i havet. Tida vi lever i, formes også av oss. Politiske valg betyr noe. Vi må og vi kan selv gjøre mye for å bli sterkere, tryggere og bygge videre på det velferdssamfunnet som gir like muligheter for alle. Vi må være åpne for at det vi har gjort fram til nå, kanskje ikke holder eller er riktig løsning når vi skal løfte Norge videre de neste tiårene. Svein Tore Holsether, NHO-presidenten, sa under åpningen av årskonferansen i går at vi må hevde oss mer, strekke oss lenger. Jeg vil legge til: lenger enn denne planen for Norge legger til grunn. Påminnelsene om at det påligger oss her i denne salen et tungt ansvar er mange. Veldig mye er bra og går bra i Norge. Vi har store muligheter og et godt utgangspunkt. Vi har kompetanse, kapital, store naturressurser, et organisert arbeidsliv, en velfungerende rettsstat og et velutviklet velferdssamfunn. Samtidig opplever vi utfordringer, og vi opplever at den norske modellen er under press. Norge må omstilles. Om noen få år vil utgiftene på statsbudsjettet vokse raskere enn inntektene, og gapet kommer til å øke betydelig utover 2030- og 2040-tallet. Derfor må vi øke vekstevnen og konkurransekraften i norsk økonomi. Vi må reformere offentlig sektor, redusere unødvendig byråkrati og bremse den offentlige utgiftsveksten. Påminnelsene om utfordringene er mange, men påminnelsene om hva som er mulig å få til, er flere. Politiske valg og beslutninger betyr noe. For hvert barn i skolen som endelig knekker lesekoden, eller som plutselig opplever at man har sittet og regnet matteoppgaver i en halvtime uten å tenke over det, vet vi at det er mulig å gjøre noe med at titusenvis av barn går ut av skolen hvert år uten å kunne lese og skrive ordentlig. For hver eneste person som har tatt steget fra utenfor til innenfor arbeidslivet, kanskje gjennom en midlertidig stilling, vet vi at det er mulig å gjøre noe med at 700 000 mennesker i Norge står utenfor jobb eller utdanning. Det er én av fem. De aller fleste kan og vil bidra med noe. Det er Norges store ubrukte menneskelige reserve vi snakker om. Systemet må ikke låse folk inne i varig lavinntekt eller først og fremst finne ut av hva det er man ikke kan gjøre. Å møte gründere og arbeidsjern i små og store bedrifter er alltid gøy. De krummer nakken, de satser, tross både uforutsigbarhet, ugunstig skatt og krevende rammebetingelser. Et sterkt og verdiskapende næringsliv er ryggraden i et bærekraftig velferdssamfunn. Norge trenger store omstillinger hvis vi framover skal få oppleve den samme velstanden, tryggheten og velferden som nå. Da trengs det flere og større tiltak enn det Støre-regjeringas plan for Norge legger opp til. Vi må komme oss videre fra luftige ambisjoner til tydelig politikk og politisk retning. Gjør ikke vi omstillingene nå, blir vi dårligere rustet for framtida, og endringene blir mye mer omfattende. Fortsatt har vi muligheten til å forandre for å kunne ta vare på det beste. For å få til det, må vi prioritere – ikke på den måten norske politikere har kunnet unne seg i lang tid, ved å fordele vekst uten egentlig å måtte kutte. Vi må være ærlige om at når noe skal prioriteres, blir det mindre til andre gode formål. Når alle partiene på Stortinget har samlet seg om forsvarsforliket, innebærer det en stor, langsiktig økonomisk forpliktelse som kommer til å fortrenge andre gode formål. Det må vi tørre å si. Vi prioriterer sikkerheten og tryggheten vår foran mange andre ting. Høyre prioriterer også jobbskattefradrag for alle i jobb. Det styrker både privatøkonomien og arbeidslinjen. Vi prioriterer tiltak for å løse realfagskrisen i Norge. Det er viktig for mestring og læring, men det er også et av de viktigste elementene i kompetansearbeidsplassene for framtida. Vi prioriterer lavere skatt til norskeide bedrifter nå, heller enn å vente på resultatene av skattekommisjonen. Høyre har sagt klart både før og etter valget at vi ønsker å bruke mindre penger på bl.a. subsidier, landbruk og byråkrati enn det Støre-regjeringa foreslår. Man kan hevde at det er bedre med en plan enn ikke å ha en plan, men Støre-regjeringas plan for Norge kan oppsummeres med at de vil prioritere å fortsette i omtrent samme bane som før. Der kommer Høyre i stedet framover til å ta jobben med å omstille og trygge Norge. Norge har alle forutsetninger for å strekke seg lenger og løfte ambisjonene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 165 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:11 (2023-2024), Innst. 468 S (2025-2026)

  Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret)

  Fremmet av Åsmund Aukrust (A), Audun Lysbakken (SV), Ine Eriksen Søreide (H)

  Til behandling

  • A
  • SV
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:27 S (2025-2026), Innst. 94 S (2025-2026)

  Representantforslag om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Larsen (H), Ine Eriksen Søreide (H), Mahmoud Farahmand (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Unge har i utgangspunktet hatt en grunnleggende trygghet i Norge. Hvis man fullfører skolen, jobber hardt og gjør det rette, har man gode forutsetninger for å bygge seg et godt liv. Man skal kunne få seg en jobb, kjøpe bolig, stifte familie og oppleve at samfunnet utvikler seg til det bedre. Det har vært en del av det jeg vil kalle samfunnskontrakten i Norge. Dessverre opplever mange unge voksne at livet nå er mer usikkert enn da finansministeren og jeg var på den alderen. De møter en økonomi hvor det er vanskeligere å få jobb enn før, og også unge med høy utdanning forteller om utfordringer med å få seg en relevant jobb. Samtidig har det blitt vanskeligere å skaffe seg bolig. Boligprisene er høye, renta er på vei oppover igjen, og boligbyggingen falt i fjor til det laveste nivået siden 2011. Senest i går kuttet regjeringa anslaget for boliginvesteringene kraftig. Mange unge opplever at viktige deler av voksenlivet skyves lenger foran dem – tryggheten, tilhørigheten og muligheten til å skape seg et hjem og å etablere seg. De opplever at det de har gjort, er alt samfunnet ba dem om, og det gjør noe med tilliten i samfunnet vårt. I valgkampen lovte finansministeren lavere rente. Det sto på trikken, og finansministeren var til og med hjemme hos en familie på pizzamiddag og gjentok dette løftet. Denne familien fortalte til Aftenposten i forrige uke at de er skuffet, og at det er dumt å gi løfter man ikke kan holde. Hva tenker finansministeren at det gjør med tilliten folk har til politikerne, at han lover lavere rente, mens renta i stedet går opp?

  sporretime

  13. mai 2026

• USA og Israel valgte 28. februar å starte en krig mot Iran som ingen i Europa hadde bedt om, men det iranske folket fortjener mye bedre enn det brutale regimet som styrer nå. Irans atom- og missilprogram er en trussel mot både Midtøsten og Europa, men krigen strider mot folkeretten, og islamistregimet sitter fortsatt ved makten. USA og Israel manglet åpenbart både en strategi og en exit-strategi. Situasjonen endrer seg nå nærmest fra time til time, og veldig mye er usikkert. Fri ferdsel på verdenshavene er en helt sentral norsk utenrikspolitisk interesse. I strid med havretten har Iran blokkert ferdsel gjennom Hormuzstredet, og dermed også brakt verden på randen av en energikrise. Regimet har også fått bekreftet at et ess de har hatt liggende i ermet, men så langt ikke har brukt, nemlig å stenge Hormuzstredet, faktisk virker. Det har både gitt ny selvtillit og selvfølgelig gitt USA færre muligheter til å avslutte det som nå skjer. Ifølge Rederiforbundet er det fortsatt mellom 25 og 30 norskeide skip i regionen, flesteparten av dem da på innsiden av Hormuzstredet. Stredet er trolig minelagt, og det er forbundet med betydelig risiko å passere gjennom. Etter to måneder har nå ett norskeid skip kommet seg ut gjennom den amerikanske konvoien «Project Freedom», som i morgentimene i dag ble avsluttet like raskt som den ble opprettet. Frankrike og Storbritannia har nå tatt en lederrolle i diskusjonen om hvordan fri ferdsel kan sikres den dagen stridighetene opphører. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan vurderes nå statusen på dette initiativet, og hva er det aktuelt for Norge å bidra med?

  sporretime

  6. mai 2026

• Da Høyre tok styringen i en lang rekke kommuner etter valget i 2023, var arven fra Arbeiderpartiet regnskap med røde tall, og mange måtte starte sin periode som folkevalgt med å få orden på økonomien. En kommuneøkonomi som er ute av kontroll, svekker tjenestetilbudet. Det betyr dårligere eldreomsorg, dårligere skoler, dårligere tjenester til innbyggerne. Det er nettopp derfor regjeringa selv har anbefalt at kommuner skal styre med overskudd. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et overskudd på 1,75 pst. Hvis vi utsetter omstilling nå, blir det selvfølgelig mer krevende i morgen. I Bodø er underskudd snudd til overskudd. Det har det også blitt i Oslo, Trondheim, Hammerfest, Bergen, Tønsberg og Nordre Follo, for å nevne noen. De Høyre-styrte kommunene jeg nevner nå, har lagt seg opp en buffer slik at de tåler uforutsette utgifter, og de kan gjøre investeringer for framtiden. De har omprioritert fra administrasjon og byråkrati til det som betyr mest for folk: skole og barnehage, eldreomsorg og velferd. Det krever selvfølgelig politisk mot. Det krever vilje til å modernisere og forberede Norge på en ny tid. I denne situasjonen velger Arbeiderpartiet å angripe Høyres lokalpolitikere, som sørger for å få orden på økonomien. Tonje Brenna kritiserer kommuner som går med overskudd, og Støre selv sier at politikere kutter fordi de vil, ikke fordi de må. Dette skaper usikkerhet om regjeringa nå mener at politikerne lokalt faktisk skal styre mot et underskudd. Er regjeringas mål at norske kommuner skal styres med underskudd?

  sporretime

  15. apr 2026

• I juli 2024 sa statsministeren til VG at F-16 fly donert til Ukraina «må ha alle kapasiteter til å fungere» og «være relevante for Ukrainas behov». Hvorfor er flere av de donerte flyene fortsatt demonterte, nedpakket og ikke i operativ tjeneste, snart to år senere?

  skriftlig

  7. apr 2026

• I går holdt utenriksministeren den årlige utenrikspolitiske redegjørelsen i Stortinget, og et av poengene hans var at den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig har blitt ytterligere tilspisset det siste året. Det klart mest alvorlige for europeisk og norsk sikkerhet er Russlands stadig mer brutale krig mot Ukraina, der de ikke viser noen interesse for fred. De angriper sivile brutalt. I løpet av denne kalde vinteren har millioner av ukrainere vært uten både strøm og varme. Nå er vi inne i krigens femte år. Snart vil krigen ha vart like lenge som andre verdenskrig. Til tross for utenriksministerens analyse og statsministerens eget poeng om at nå er det alvor, går det altså altfor sakte med gjennomføringen av langtidsplanen for Forsvaret, som vi vedtok i 2024. Det går altfor sakte med oppskalering av norsk forsvarsindustri, og det går altfor sakte med sikring av nok energi til forsvarsindustrien og til f.eks. ubåtbasen på Ramsund og samfunnskritisk infrastruktur. Analysene som utenriksministeren og statsministeren har presentert, er jeg helt enig i. Spørsmålet er hvor viljen er til å ta konsekvensen av de analysene regjeringen framfører. Noe av det første og viktigste regjeringen kunne gjøre for å bidra til vår egen og Europas sikkerhet, er å øke tempoet i gjennomføringen av langtidsplanen. Det er å øke tempoet i oppskalering av norsk forsvarsindustri, og det er å øke tempoet i det å sikre nok energi til forsvarsindustrien. Hva skal til for at regjeringen tar konsekvensen av sin egen analyse?

  sporretime

  4. mar 2026

• I en urolig verden er en av de viktigste oppgavene våre framover å bygge Norge sterkere. Uenigheten mellom Høyre og Arbeiderpartiet har ofte handlet om generasjonskontrakten, der Høyre mener at vi må bygge vekstkraft og skaperkraft for framtida. Det er for at vi skal kunne gi videre et samfunn til neste generasjon som er minst like rikt, trygt og velstående som det vi overtok. Jeg mener det samme som Stortinget mente for 25 år siden, da vi vedtok handlingsregelen, at veien til vekstkraft og verdiskaping går gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning og vekstfremmende skatteletter. Der Høyres politikk er å investere bredt og gi skattelette til bedriftene våre, har Arbeiderpartiet drevet en mer aktivistisk næringspolitikk. Det er en helt ærlig uenighet, men resultatet er altså at investeringene i fastlandsnæringene våre nå er lavere enn i 2019, etter et lite hopp i 2022. Det har vært et historisk fall i hvor mye vi bruker på forskning og utvikling. Andelen som er utenfor arbeidslivet og på helserelaterte ytelser, er nå på sitt høyeste siden 2003. Særlig stor er veksten blant unge som mottar arbeidsavklaringspenger. Hver for seg er disse trendene alvorlige, men i sum gir det et Norge som er dårligere rustet for framtida. Jeg er bekymret for at neste generasjon kan være den første som opplever dårligere levekår enn den forrige, og det er et brudd med den generasjonskontrakten som er en grunnleggende verdi for Høyre. Er statsministeren også bekymret for dette?

  sporretime

  28. jan 2026

• De siste ukene har minst ett skip i den russiske skyggeflåten blitt nektet adgang til tysk territorialfarvann og valgt en alternativ rute rundt norskekysten til Murmansk. Jeg viser til mine tidligere spørsmål om samme sak og at statsråden så langt ikke har kunnet vise til konkrete beredskapsplaner. Hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å styrke Norges beredskap for søk, redning, skip i havsnød og akutt forurensning langs norskekysten dersom flere skip fra skyggeflåten fremover velger den ruta?

  skriftlig

  19. jan 2026

• Undersøkende journalister fra BBC mener å ha funnet indikasjoner på at georgiske myndigheter brukte giftige kjemikalier mot fredelige demonstranter i Tbilisi i fjor. Hvordan vurderer regjeringen påstandene, og hva bør det internasjonale samfunnet gjøre for å undersøke dem?

  skriftlig

  17. des 2025

• EU-kommisjonen har planer om å etablere et European Centre for Democratic Resilience for å dele informasjon om forsøk på desinformasjon og samarbeide om å håndtere slike trusler. Kommisjonen legger opp til at ikke-medlemsland også kan delta i senteret. Hvordan vurderer utenriksministeren Norges interesse i og mulighet til å delta i et slikt senter, og hva kan Norge bidra med for at et slikt senter kan nå sine målsetninger?

  skriftlig

  13. nov 2025

• Kan det bes om at tabell 6.1 i Prop. 87 S (2023-2024) omregnes til 2026-prisnivå?

  skriftlig

  5. nov 2025