OverStortinget

Naturområdet jeg skal ta opp her i dag, har jeg et kjært forhold til. I store deler av ungdommen bodde jeg i gamle Hurum kommune. Ofte ble jeg tatt med på ski ut i Hurummarka av min far, og jeg skal gjerne innrømme at det en del ganger var en motvillig ungdom som ble med på lange skiturer innover i marka. Den gangen var Hurummarka truet av planene om den nye hovedflyplassen. Den skulle egentlig ligge midt i hjertet av marka. Nå er det sprengstoffgiganten Chemring Nobel som har planer om å bygge et anlegg for produksjon av militært sprengstoff. Planene har skapt massiv motstand, akkurat som planene om å legge hovedflyplassen her. Norsk natur er under sterkt press. Vi har alle, også alle departement, et ansvar for å ta vare på de områdene som er igjen. Området der den nye industrien foreslås bygd, ligger midt i hjertet av Hurummarka. Omfanget av utbyggingen er gigantisk. Området for mulighetsstudien er rundt 7 km langt og 22 km² stort. Området som er utpekt som såkalt fokusområde, der mesteparten av anlegget er tenkt bygd, er rundt 4,5 km langt. Planområdet rommer store naturverdier, og det er også et viktig friluftsområde i det som nå er Asker kommune, med sine mer enn 100 000 innbyggere midt i Oslofjord-området. Den nye sprengstoffabrikken vil ikke bare ta svært viktige natur- og friluftsområder, den vil også føre til økte utslipp av nitrogen i Oslofjorden – en fjord som allerede er overbelastet med forurensning. I en av rapportene som danner grunnlaget for saken, sies det at hovedresultatene i rapporten viser at det modellerte nitrogenutslippet ikke ser ut til å påvirke den økologiske situasjonen i Oslofjorden i betydelig grad. Det kan man få inntrykk av når man leser rapporten overfladisk, men leser man grundigere, vil man se at Norsk institutt for vannforskning, NIVA, innrømmer at kunnskapsgrunnlaget for å si noe om lokale konsekvenser for fjorden i området rundt utslippspunktet, er veldig tynt. Det sies også at det vil kunne bli betydelige konsekvenser for det marine livet i sjøen lokalt ved Tofte. Å si nei til utbygging i Hurummarka er ikke å si nei til alt. Det er heller ikke et symbolsk nei, som enkelte har hevdet i debatten. Her er det snakk om å prøve å finne alternative plasseringer som ikke medfører så kraftig nedbygging av natur- og friluftsområder. Det blir vist til at området allerede er påvirket av tekniske inngrep. Det antydes også at naturverdiene ikke er spesielt unike i regional sammenheng, og området sammenlignes da med Trillemarka og Skrimfjella, men i den sammenligningen ignoreres det at lavlandsskogen ved Oslofjorden, som Hurummarka representerer, er blant de mest biologisk verdifulle og minst vernede naturtypene vi har i Norge. Når det hevdes at Hurummarka er det beste alternativet blant de vurderte lokalitetene, vises det til en mulighetsstudie som flere har satt store spørsmålstegn ved. Studien er etter manges oppfatning ikke en objektiv lokaliseringsanalyse, men synes å ha vært utformet med premisser som peker mot et forhåndsbestemt resultat. Det bør fortsatt være mulig å finne en alternativ lokalisering for forsvarsindustrien – en lokalisering som innebærer færre negative konsekvenser for natur, miljø og friluftsliv. I budsjettforhandlingene i fjor fikk SV gjennomslag for at regjeringen skulle begynne å kartlegge såkalt grått areal i Norge. Det er områder som allerede er nedbygd. Vi vet at vi i disse områdene har en del grått areal som også kan være tilgjengelig for en sprengstoffabrikk. Det som bør være målet, også for regjeringen, er gjennom oppfyllelsen av naturavtalen å sørge for å redusere nedbyggingen av norsk natur kraftig. Da er denne saken et godt sted å starte ved å prøve å finne alternative plasseringer.