OverStortinget

Tusen takk til Lars Haltbrekken fra SV, som har fremmet denne interpellasjonen og debatten i Stortinget, og takk til flere av mine stortingskollegaer, som har hatt gode innlegg før meg. I Hurummarka, området det dreier seg om, er det 3 000 dekar skog, noe som tilsvarer 400 fotballbaner. Hurummarka er et sammenhengende naturområde med gammelskog, rikt dyre- og planteliv og unike arter, og vi vet at det er i skogen veldig mye av det verdifulle naturmangfoldet vårt befinner seg. Dette er karbonbindende skog, så vi snakker altså om et tiltak her som er negativt ikke bare for naturen og miljøet, men også for klimaet. Da har jeg ikke engang nevnt påvirkningen på Oslofjorden, som flere har vært inne på før meg. Vi har allerede en økologisk krise i Oslofjorden, og vi jobber med, og har mange debatter her på Stortinget om, hvordan vi skal løse den krisen, hvordan vi skal restaurere Oslofjorden. Da å åpne opp for et tiltak som kan bidra til økt forurensning i Oslofjorden, er – for å bruke et norsk uttrykk – litt som å tisse i buksen for å holde seg varm. Det oppleves også udemokratisk for lokalpolitikerne, som flere har vært inne på før meg. Dette kjenner jeg også til gjennom Rødts lokalpolitikere. FrP-representanten hadde også et godt innlegg der han pekte på noen av disse problemene. I praksis hadde Forsvarsdepartementet bestemt seg på forhånd, og det er klart at det oppleves udemokratisk. Jeg mener også at det er for enkelt å skyve krigen i Ukraina foran seg. Det er for enkelt fordi det er feilaktig eller upresist å påstå at produksjonen her automatisk vil gå til forsvarskampen i Ukraina, og det er for enkelt fordi det er fullt mulig å se på naturvennlige alternativer, som flere har vært inne på før meg. Flere har snakket om grå arealer. Regjeringen holder på med et stort kartleggingsarbeid av grå arealer, og da synes vi i Rødt det er veldig rart at man parallelt bygger ned grønne arealer. Hva er poenget med det arbeidet? Hva er poenget med å peke ut de grå arealene hvis vi ikke skal bruke dem til noe av den mest forurensende produksjonen? Det er hard konkurranse der, kanskje, men det er i hvert fall ganske forurensende produksjon. Statsråden nevnte også at dette bare er starten på en planprosess. Alle som har vært lokalpolitiker, vet at det er starten på slutten. Når man starter den planprosessen, er sjansen for at det blir gjennomført, stor, og det blir vanskeligere og vanskeligere å si nei når den planprosessen har startet. Oppsummert: Jeg er ikke enig i premissene. Rødt er ikke enig i premissene. Bjørnar Moxnes, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen og for så vidt kjenner forsvarsindustrien langt bedre enn jeg gjør, redegjorde veldig godt for problemene med den argumentasjonen vi blir møtt med. Jeg frykter at når en planprosess starter, er det starten på slutten for naturen. Her er det siste og avsluttende poenget mitt, nemlig at naturen alltid må vike. Det er alltid noe som akkurat nå er så viktig at vi må si nei til naturen. Det er jeg mektig lei av, for det er summen av alle de utbyggingene som er så viktige at vi ikke kan si nei, som gjør at vi mister det biologiske mangfoldet også i Norge, som gjør at vi mister verdifull norsk natur, og som gjør at Naturvernforbundet, aktivistene, lokalpolitikerne og friluftsmenneskene som bruker Hurummarka, aldri får den tilbake.