OverStortinget

Krigen i Ukraina har fundamentalt endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og Europa og utløst et etterspørselssjokk i forsvarsindustrien i NATO. Produksjonskapasiteten for høyeksplosiver er spesielt kritisk, både i NATO og i Europa. Mangel på militære høyeksplosiver skaper flaskehalser i våpenproduksjonen, svekker leveranseevnen til forsvarsindustrien og undergraver alliert avskrekkingsevne. NATO og EU har vedtatt omfattende strategier og investeringsplaner som legger opp til rask kapasitetsoppbygging i forsvarsindustrien, inkludert produksjon av militære høyeksplosiver. Langtidsplanen for Forsvaret understreker behovet for å styrke nasjonal og alliert forsvarsevne gjennom økt industriell kapasitet og strategiske partnerskap. Chemring Nobel, lokalisert på Engene ved Sætre i Asker, er en av få europeiske produsenter med kapasitet og kompetanse til å framstille militære høyeksplosiver. De er allerede i gang med å utvide kapasiteten sin betraktelig, gjennom betydelig støtte fra EU og norske myndigheter. Staten og Chemring Nobel er også i gang med vurderingen om etablering av et helt nytt og vesentlig større produksjonsanlegg. I den forbindelse er det gjort en innledende mulighetsstudie. Så langt har datagrunnlaget pekt på Hurum som det beste lokaliseringsalternativet samlet sett, hvor natur og miljø har vært vektlagt, men også nærhet til kompetanse, industriell gjennomførbarhet og sikkerhet. Tomtesøket i lokaliseringsvurderingen har vært foretatt over et stort område. Tomtesøket har også vært foretatt ut fra kriterier som er tilpasset denne typen anlegg. Generelt viser analysen at antallet alternativer er begrenset når arealer med vesentlig betydning for miljø eller samfunn utelukkes. Det har vært gjort en omfattende kartlegging av tilgjengelige industriarealer. Et anlegg for produksjon av militært sprengstoff, som vi snakker om her, krever av hensyn til sikkerhet svært store arealer med tilhørende hensynssoner. Gjenbruk av eksisterende industriarealer har derfor svært begrenset potensial fordi de er relativt sett små, og samtidig gjerne ligger i nærheten av annen bebyggelse. Det har også vært gjort innledende vurderinger knyttet til utslipp til Oslofjorden. Et sånt anlegg vil ha utslipp, og uansett hvor det plasseres på det sentrale østlandsområdet, vil utslippet ende opp i Oslofjorden. Så langt peker datagrunnlaget på at Hurum-alternativet vil ha minst negativ konsekvens for Oslofjorden. Vi går nå inn en mer omfattende fase, hvor plan- og bygningsloven gir gode rammer for det videre arbeidet med konsekvensanalyser, ikke minst knyttet til natur og miljø. Plan- og bygningsloven med tilhørende konsekvensutredningsforskrifter setter strenge krav til konsekvensutredningen, herunder krav til å vurdere relevante og realistiske alternative lokaliseringer. Det er derfor viktig å påpeke at vurderingen av konsekvenser for natur og miljø samt alternativer for lokalisering av industrianlegget ikke er endelig ferdigstilt. Det neste som vil skje nå, er at det vil ferdigstilles et utkast til planprogram om hvilke temaer som skal grundig utredes. Utkastet til planprogram vil legges ut på offentlig høring. Innspillene fra høringsrunden vil være viktige for fastsettelsen av det endelige planprogrammet. Jeg vil samtidig minne om det alvorlige bakteppet for hvorfor vi står her i dag, og være tydelig på at prosjektets strategiske mål, hvor tid er kritisk, må være styrende for planarbeidet, samtidig som hensynet til natur og miljø vil ivaretas på en forsvarlig måte.