Først vil jeg understreke at det var dialog med fagmyndigheter. Det er riktig at Fiskeridirektoratet anbefalte ikke å senke den der, men gitt at den måtte senkes på grunt vann, var man enige om at dette var det minst belastende området å gjøre det på i det aktuelle området det kunne gjennomføres. Forsvaret hadde dialog med både Statsforvalteren og Miljødirektoratet i forkant av senkingen og har også forholdt seg til anbefalingene og påleggene som er gitt fra disse faginstansene. Klima- og miljøministeren har tatt initiativ til å utrede om Forsvaret har fulgt regelverket i denne saken. Utredningen har vist at det er rom for ulike tolkninger av regelverket, og regjeringen tar nå grep for å etablere en omforent forståelse av regelverket med tanke på framtidig aktivitet. Senking av fartøy ved øvelser har hittil vært forstått som en del av vanlig forurensning fra Forsvarets virksomhet, og har hatt unntak i regelverket. For framtiden legges det opp til at Forsvaret som hovedregel ikke har adgang til å etterlate skip på havbunnen, og at unntak kun gis etter søknad som skal vurderes grundig av Miljødirektoratet.

Dette var en unik test som var viktig for å verifisere et nytt våpensystem som vil gi styrket operativ effekt for NATO. Denne typen test på grunt vann har ikke blitt gjennomført av Forsvaret tidligere, og har gitt meget nyttig læring. Forsvaret hadde i forkant av øvelsen dialog med ansvarlig statsforvalter, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet, og lokasjonene som ble brukt, var koordinert på forhånd for å finne den minst belastende lokasjonen som innfridde de operative kravene for testen. Forsvaret hadde behov for å skjerme gjennomføringen av testaktiviteten. Derfor ble ikke fiskerinæringen involvert i forkant i den grad vi skulle ønske. Når det gjelder instrukser fra 2009, må jeg komme tilbake til det, men vi står i en annen sikkerhetspolitisk situasjon i 2026 enn vi gjorde i 2009. Vi er nabo til en meget aggressiv statsleder i Russland, som har stor aktivitet i våre nære havområder. Denne testen har også, i tillegg til å være en våpentest, avskrekkende effekt overfor Russland.

Forsvaret senket den utrangerte fregatten KNM Bergen under en våpentest høsten 2025. Vraket ble liggende på 125 meters dyp i utkanten av fiskefeltet Svennsgrunnen mellom Andøya og Senja. Sånne øvelser bidrar til å ivareta Forsvarets operative evne og interoperabilitet og demonstrerer en troverdig og robust forsvarsevne. Denne testen var meget viktig for både Norge og USA, som vi gjennomførte testen sammen med. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har medført økt behov for testing av nye våpensystemer, og for at europeerne i større grad enn tidligere tar ansvar for å bidra til gjennomføringen av denne typen aktivitet. Forsvaret var ved senkningen av fregatten avhengig av å forankre fartøyet godt, sånn at det holdt seg helt i ro, for på denne måten å få nødvendig utbytte av våpentesten. Forsvaret vurderte derfor at området ikke kunne være dypere enn 125 meter, noe som snevret inn mulige lokasjoner for trygg gjennomføring. Den valgte posisjonen ligger helt i utkanten av fiskefeltet Svennsgrunnen og har representert et kompromiss mellom operative behov og sivile næringsinteresser. Jeg er kjent med at området brukes til fiske, og jeg har stor forståelse for de ulempene det kan medføre at vraket vil sette visse begrensninger for bruk av fiskeredskaper der. Fartøyet var strippet for farlig avfall og gitt miljøsertifisering før senkningen. Lokasjonen som ble valgt, ligger helt i utkanten av fiskefeltet. Vraket er undersøkt med undervannsdroner og er godt merket på kart. Det gjør at vraket ikke utgjør noen miljøtrussel, og at det er bare er et mindre område av Svennsgrunnen som gjøres utilgjengelig for fiskeredskap. Forsvaret har innhentet et innledende estimat fra et sivilt selskap på hva det vil koste å heve vraket. Kostnadene er anslått til minimum 250–300 mill. kr. Jeg vurderer at kostnadene ved heving ikke står i rimelig forhold til de skader og ulemper som følger av senkningen av fregatten, og anbefaler derfor at vraket ikke heves.

Jeg kan bekrefte at vi er veldig glade for at verdens mest moderne stridsvogner nå kommer til Norge. De er godt beskyttet, og de utgjør en formidabel kampkraft, ikke minst knyttet til at Sverige og Finland har blitt medlemmer av NATO, når vi ser landområdet sammen i region nord-vest, hvor det nå lages felles planer for NATO. Ja, det er helt avgjørende viktig at det politiske skjønnet er avgjørende. Forsvarssjefen gir fagmilitære råd, og dem skal vi lytte til, men det er Stortinget som beslutter forsvarsstrukturen, og det er Stortinget som til syvende og sist vedtar langtidsplanen og de årlige budsjettene. Så det er helt grunnleggende, men vi skal lytte til forsvarssjefen. Vi pålegger nå forsvarssjefen stort ansvar for å holde budsjett, for å utvikle Forsvaret i tråd med Stortingets vedtak om å bygge forsvarsevne. Da må vi også lytte når forsvarssjefen foretar sine vurderinger og sine balanseringer knyttet til hva som er riktig å gjøre, også innenfor de budsjettrammene han er gitt. Jeg er trygg på at vi kommer til å få en god prosess på dette også framover.

La meg først avsløre en sterk kjærlighet til Haslemoen, der jeg tjenestegjorde som rekrutt, så jeg har sterke minner fra Haslemoen på både den ene og andre måten. Heldigvis er dagens rekrutter bedre enn vi var den gangen. Ja, vi kommer til å gjøre det som et ledd i vurderingen av Brigade Sør. Nå kommer konseptvalgutredningen for Brigade Sør, og da er det også naturlig å ta inn vurderingen av hvilke behov vi har, både for eiendom, bygg og anlegg og andre ting. Så vil jeg legge til at Forsvarsbygg nå har overfor departementet rapportert om at konkurransen i markedet oppleves som god knyttet til utbyggingen av Terningmoen. Byggestart for tre forlegningsbygg er sommeren 2026, med planlagt ferdigstillelse medio 2028. Da vil leiren ha permanent kapasitet for 1 000 rekrutter. Så skal vi jo videreutvikle langtidsplanen. Nå pågår det gode prosesser i utenriks- og forsvarskomiteen knyttet til det, og det er naturlig at man ser alt dette i sammenheng, og jeg vil som sagt komme tilbake i budsjettet for 2027.

Jeg vil følge opp tilrådingen fra komiteen om å vurdere Haslemoen som en del av en langsiktig løsning for Forsvaret, og sørge for at vi får en skikkelig prosess rundt det. Tilrådingen fra komiteen refererer bl.a. konkret til det påbegynte arbeidet med å utvikle Brigade Sør. Etter mitt syn er det da naturlig å integrere vurderingene om eventuell framtidig bruk av Haslemoen i dette arbeidet. Med en sånn innlemming kan vi legge grunnlaget for helhetlige og langsiktige vurderinger samt unngå parallelle utredninger og prosesser. Den pågående konseptvalgutredningen av Brigade Sør er planlagt levert til Forsvarsdepartementet nå i juni, og den legger grunnlaget for videre arbeid med realiseringen av brigaden. Konseptvalgutredningen søker, i likhet med langtidsplanen for øvrig, å finne de framtidige løsningene som gir mest forsvarsevne for midlene som er til rådighet. Dette inkluderer også en annen analyse av eiendom, bygg og anlegg og lokasjoner for brigaden. Utredningsgrunnlaget har vært utviklet og oppdatert kontinuerlig siden langtidsplanen ble lagt fram, og jeg har tillit til at den vil presentere framtidsrettede alternativer, som gir et godt grunnlag for å detaljere innretting, oppsett og lokalisering av brigadens avdelinger. Det å eventuelt ta i bruk Haslemoen må ses i sammenheng med den helhetlige utviklingen av Forsvaret og den økonomiske opptrappingsbanen og prioriteringene i den. Ved budsjettframleggelsen for 2027 vil jeg komme tilbake med status for arbeidet med Brigade Sør så langt, herunder også status for vurdering av framtidig bruk av Haslemoen, som en del av denne rapporteringen.

I 2022 ble det inngått en avtale med Romania om salg av 32 fly med tilhørende utstyr, slik at de kunne bygge opp et moderne flyvåpen. Salget omfatter i tillegg ekstrautstyr, reservedeler og trening av teknisk personell. Flyene som Romania har kjøpt av Norge, benyttes i dag bl.a. til å skyte ned russiske droner som er på avveie mot NATOs sørflanke, samt til å stille opp for andre NATO-land i «air policing»-oppdrag i Baltikum. Samarbeidet med Romania er viktig. Landet er en frontlinjestat med nærhet til krigshandlingene i Ukraina. Regjeringen har vært tydelig på at vi står ved våre salgsforpliktelser overfor Romania, som er en NATO-alliert. Salget til Romania var sikkerhetspolitisk viktig ved at det støtter en alliert nasjon med en utsatt og strategisk viktig lokalisering med moderne kampfly. Romania har vært krystallklare på behovet for disse flyene. I Romania er det også et tema at leveransen til Romania er forsinket, bl.a. på grunn av kapasitetsutfordringene i KAMS og for F-16-vedlikeholdet i hele Europa – F-16 fases ut, F-35 fases inn. Det er kapasitetsutfordringer med flyvedlikehold.

Det har vært en løpende dialog mellom Forsvarsmateriell og KAMS om vedlikehold av F-16, ikke minst fordi KAMS har hatt oppdraget med å sette i stand F-16-flyene som er solgt til Romania. Det salget er på overtid i leveransen; KAMS er forsinket med den leveransen. Når den leveransen er over, finnes det ikke igjen materiell til å vedlikeholde F-16-fly. Fire av flyene som er solgt til Romania – jeg tror det antallet er riktig – får sitt vedlikehold i Belgia, fordi kapasiteten ikke var stor nok i Norge til å gjøre dem ferdig innen fristen. Vi er allerede på overtid med leveransen til Romania, som er en viktig frontlinjestat. Det er igjen dialog mellom Ukraina-programmet, Forsvarstaben, KAMS og Forsvarsmateriell om hvordan vi skal følge opp arbeidet i luftvernkoalisjonen for Ukraina. Det er i luftvernkoalisjonen at arbeidet med ukrainske F-16-fly pågår, og de ukrainske F-16-flyene er Ukrainas eiendom.

Norge har donert seks F-16-kampfly til Ukraina som en del av et flernasjonalt samarbeid. Det var godt kjent for Ukraina og den flernasjonale F-16-koalisjonen at flyene hadde omfattende behov for klargjøring. Flyene er nå ukrainsk eiendom. Beslutningene om innfasing, vedlikehold og bruk av flyene i flåten skjer i dialog mellom Ukraina og den flernasjonale gruppen som bistår Ukraina i dette arbeidet. Vedlikeholdsarbeidet på de norskdonerte flyene er påbegynt. Fly nr. 1 og fly nr. 2 har planlagt avslutning av vedlikehold og testflyging innen august. Når det gjelder de fire siste flyene, er det fly som ikke har vært i operativ bruk på flere år. De krever noe mer vedlikehold og planlegges ferdigstilt i 2027. Representanten Melby viser til at regjeringen i februar 2025 ble advart av selskapet KAMS, Kongsberg Aviation Maintenance Services, om manglende vedlikeholdskapasitet i Belgia. Jeg legger til grunn at representanten her sikter til oppslag i NRK den 16. april. Ifølge NRK fikk Forsvaret i februar 2025 to tilbud om å sette i stand F-16-flyene ved KAMS. Dette var interne arbeidsdokumenter som aldri er sendt formelt til Forsvaret. Forsvarsstaben mottok et formelt brev fra KAMS 24. februar 2025. Det brevet har Forsvarsstaben svart på gjennom dialog, på e-post og i møter. I denne sammenhengen kan også nevnes at både direktøren for Forsvarsmateriell og direktøren for KAMS har sagt at det ikke er kapasitet til å gjennomføre nye F-16-oppdrag verken på Kjeller eller i Bodø. Dette henger også sammen med salget av F-16 til Romania, der alt av utstyr og reservedeler følger med. Når salget er fullført i siste del av 2026, har ikke Norge utstyr og deler til å vedlikeholde F-16. Regjeringen er opptatt av å støtte Ukrainas forsvarskamp. Norge har bidratt i betydelig grad med militær og sivil økonomisk støtte. F-16-kampfly er viktige for Ukrainas forsvar, og selvsagt skulle også regjeringen ha sett at flyene for lengst var på vingene. Jeg er imidlertid glad for at vedlikeholdet på flyene nå er påbegynt, og at de suksessivt kan tas i bruk i Ukraina. Avslutningsvis vil jeg legge til at KAMS spiller en betydelig rolle som vedlikeholdskilde for både norske og allierte kampfly, helikopter, flymotorer mv. KAMS er bl.a. en svært viktig leverandør av vedlikeholdstjenester for Luftforsvarets F-35. Underveis i denne prosessen har Stortinget vært orientert på egnet vis.

Diskusjonen gjelder særlig § 10 i lovforslaget. Der heter det: «Kommisjonen skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og fremmede makter og ikke søke innsyn i sikkerhetsgradert informasjon i større utstrekning enn nødvendig.» Det støtter vi fra departementets side. Vi ønsker å bidra til at Stortinget, EOS-utvalget og granskingskommisjonen får et helhetlig bilde av norske myndigheters befatning med Epstein-komplekset.Sammen med regjeringen ønsker jeg å legge til rette for granskingskommisjonens undersøkelser og at spørsmålene blir belyst, men vil også understreke at det kan få alvorlige skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser dersom informasjon om Etterretningstjenestens metoder, kapasiteter eller operasjoner blir kjent for uvedkommende. Derfor støtter vi forslaget som det foreligger.

Den stortingsoppnevnte granskingskommisjonens hovedoppgave er å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøring av Epstein-dokumentene. Sammen med regjeringen ønsker jeg å bidra til kommisjonens formål om å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet. Som gjentatt til presidenten: Vi ønsker å bidra til at alle nødvendige opplysninger kommer på bordet, men vi må også ivareta tjenestens integritet av hensyn til nasjonal sikkerhet. Vi har også systemer som kan ivareta det, i tråd med de forslagene vi har oversendt til Stortinget.

Mitt departement fører kontroll og godkjenner etablering av samarbeid og avtaler med utenlandske tjenester og internasjonale organisasjoner. Lov om etterretningstjenesten er tydelig på at det skal være nasjonal kontroll med all informasjon som deles med internasjonale samarbeidspartnere, og at delingen skal være i norsk interesse. Videre kontrolleres tjenesten av EOS-utvalget på vegne av Stortinget. Bakgrunnen for at kontrollen med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene er lagt til EOS-utvalget bygger på en avveining av hensynet til demokratisk og uavhengig kontroll på den ene siden mot behovet for hemmelig på den andre. EOS-utvalget fører kontroll med tjenestens internasjonale samarbeid, som bl.a. er framhevet i årsmeldingen for 2024. Vi støtter som sagt også presidentskapets forslag.

Tillit til myndigheter og personer som opptrer på vegne av dem, er avgjørende i vårt demokrati. Det som kommer fram av de såkalte Epstein-dokumentene, reiser alvorlige spørsmål knyttet til flere nordmenn i betrodde og sentrale posisjoner. Sammen med regjeringen ønsker jeg å legge til rette for at granskingskommisjonens undersøkelser blir gjennomført, og at spørsmålene blir belyst. Det kan imidlertid få alvorlige skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser dersom informasjon om Etterretningstjenestens metoder, kapasiteter eller operasjoner blir kjent for uvedkommende. Dette er prinsipielt gjeldende for alle etterretningsorganisasjoner, da skjerming og konfidensialitet er nødvendig for å utøve kritisk etterretningsarbeid. Lov om Etterretningstjenesten setter klare rammer for nasjonalt og internasjonalt arbeid. Jeg ønsker å bidra til at Stortinget, EOS-utvalget og granskingskommisjonen får et helhetlig bilde av norske myndigheters befatning med Epstein-komplekset. Det er imidlertid viktig at dette skjer på en måte som ikke skader våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Jeg støtter derfor at kommisjonen ikke bør søke innsyn i sikkerhetsgradert informasjon i større utstrekning enn det som er nødvendig, og jeg vil informere Stortinget om saken i henhold til min parlamentariske opplysningsplikt.

Produksjonskapasitet i forsvarsindustrien er en europeisk utfordring, og det er viktig at det vi gjør i Norge, bidrar til å øke samlet kapasitet i Europa og NATO. Vi foreslår også nå i den rebalanserte langtidsplanen å sette av enda mer penger til å styrke forsvarsindustrien, til å bidra med at forsvarsindustrien kan inngå i det å bygge utholdenhet for det norske forsvaret og for våre europeiske allierte. Så er det sånn at vi i sivil sektor i Norge har veldig mange bedrifter som ligger helt i verdenstoppen knyttet til såkalt «dual use», både i sivil sektor og i forsvarssektoren. Ett av de selskapene som representanten Melby nevner, fra Trondheim, har nylig fått en kontrakt med nettopp Sjøforsvaret fordi de leverer autonome systemer utviklet i sivil sektor som kan tas inn i forsvarssektoren. Det er også flere selskaper som leverer, som jeg nevnte, bl.a. har 20 norske bedrifter levert droneteknologi til Ukraina. Norsk forsvarsindustri har hatt en enorm vekst i omsetning de siste årene. Den kommer også til å øke ved at flere sivile selskaper skal levere til Forsvaret.

Forsvarsmateriell tok over en stor portefølje med rammeavtaler fra Forsvaret i forbindelse med omorganiseringen, og for å gjøre forsvarssektoren mer rustet til å håndtere de nye store bestillingene som kommer. Forsvarsmateriell leverer på 2 000 rammeavtaler. Mange av disse går de gjennom for å sikre at man ikke går utover rammeavtalens varighet – ikke nødvendigvis at man går over budsjett, med utover rammeavtalens varighet. Det skal ryddes opp i, og den jobben er Forsvarsmateriell i full gang med. Vi følger ikke bare med på hva Forsvarsmateriell gjør, vi har også styrket Forsvarsmateriell med tilskudd til å ansette ekstra folk, som gir muligheter til å øke arbeidet i Forsvarsmateriell. Så Forsvarsmateriell er styrket betydelig de siste årene for å ha mulighet til å ta unna de sakene som ligger hos Forsvarsmateriell, som nye bestillinger som kommer, men også for å følge opp det viktige arbeidet vi gjør i forhold til Ukraina, der det kom veldig mye penger på kort tid, som også omsettes til beste for Ukraina.

Vi er inne i et historisk forsvarsløft. Vi bruker historisk mye mer penger på Forsvaret. Vi er også en av de største bidragsyterne til Ukraina, og Forsvarets strukturer brukes ikke minst til logistikk for leveranser til Ukraina. Det gjøres en fantastisk jobb blant ansatte i etatene og hos Forsvaret for nettopp å levere på det. Vi bygger Forsvaret, og vi anskaffer. Vi er nå litt over ett år inn i den nye langtidsplanen – en historisk langtidsplan som Stortinget har sluttet seg enstemmig til, etter at regjeringen som noe av det første den gjorde da den tok over i 2021, var å etablere forsvarskommisjonen, og fikk samlet Norge om en helt nødvendig opprustning av Forsvaret. I stort går alle ting etter planen, og det gjøres en veldig viktig og bra jobb. Så finnes det enkelteksempler det kan stilles spørsmål ved. De er vi i ferd med å avklare. Mye av det skyldes egne kontrollorganer, som vi har tatt tak i. Men det styres godt i Forsvaret, og vi legger også om driften sånn at de skal styre enda bedre framover og inn i den omleggingen.

Jeg deler bekymringen til representanten Gulati og til Forsvaret, som har påpekt det. Jeg er kjent med at Luftfartstilsynet i sin tilsynsrapport har markert avvik ved tilstanden på rullebanen på Bardufoss flystasjon. Rullebanen må om nokså kort tid få lagt ny asfalt. I forlengelsen av tilsynsrapporten har Forsvaret bedt Forsvarsbygg om å vurdere hva som kan gjøres på kort sikt, og hva som må gjøres på noe lengre sikt for å sikre en tilfredsstillende standard på rullebanen. Jeg legger til grunn at forsvarssjefen vurderer og følger opp anbefalingene til Forsvarsbygg og prioriterer tiltak innenfor tildelte økonomiske rammer. Jeg nevner også for ordens skyld at tilsynsrapporten ikke oppgir at rullebanen vil bli stengt fra 2028 dersom det ikke settes inn tiltak, men at tiltak må settes inn rimelig raskt for å holde den fullt ut operativ.

Det har ikke statsråden detaljkunnskap om, men vi vet at Ukraina er avhengig av å bruke delvis kinesisk teknologi knyttet til droneproduksjon, og det er noe av det vi har fokus på: Hvordan lager vi verdikjeder som gjør at vi kan ha vestlig teknologi inn i droneproduksjonen? Vi er avhengig av Kina på mange områder knyttet til både mineraler og sjeldne jordmetaller, og teknologi som følge av det. Men vi har stort fokus på å gjøre oss uavhengig av kinesisk teknologi i droneutvikling. I 2025 var det 89 norske bedrifter innenfor forsvars- og «dual-use»-industri som var en del av Nansen-programmet. Eksempelvis har 20 norske bedrifter innenfor droner og autonomi så langt levert løsninger til Ukraina. I stort er det Ukraina selv som utvikler de dronene de forsvare seg med. Norge er en viktig bidragsyter gjennom dronekoalisjonen, men også direkte gjennom samarbeidet med Ukraina til å finansiere Ukrainas utvikling. Som representanten også riktig nevner: Nå etablerer også ukrainske selskaper seg i Norge for å produsere droner som skal gå til Ukraina.

Chemring Nobel er en helt avgjørende leverandør for NATOs våpenindustri. Derfor har vi bidratt med tilskudd som har økt produksjonen på eksisterende fabrikk, og vi har satt i gang en planprosess knyttet til å etablere ny fabrikk. Den planprosessen går raskere enn normale planprosesser, men vi må fortsatt forholde oss til at vi lever i et land med lover og regler og høringsinstitutter. Vi har nå lagt fram et utkast til planprogram som er utarbeidet av Forsvarsbygg. Det er lagt ut på offentlig høring og det er en statlig plan knyttet til prosessen, så den prosessen går så raskt som det er mulig å få den til å gå. Så vil vi bidra til å prøve å kjøre flere parallellprosesser. Men vi skal også hensynta alt annet som norske lover og regler setter begrensninger for, knyttet til realisering av den fabrikken. Vi jobber med og har høyt fokus på å få realisert fabrikken – hvis det går innenfor de rammene det er mulig å gjennomføre på.

Nå husker ikke undertegnede detaljene i den saken, som har vært et tema før, men jeg vet at Nammo leverer nettopp disse stridshodene til droner i Ukraina, så man har heldigvis fått utviklingen til å gå videre. Jeg kan gå tilbake og sjekke hva detaljene er knyttet til det svaret, men slik jeg erindrer det, er saken løst med tanke på behovet til Nammo. De har fått levert det behovet, men det skal vi sjekke nærmere. Jeg vet i hvert fall at Nammo leverer nettopp disse stridshodene.

Vi er opptatt av å sikre Nammo tilstrekkelig kraft, men også nok vann til å kunne slukke eventuelle branner, som også er et behov som har oppstått hos Nammo. Nammo er helt avgjørende for hele alliansen knyttet til produksjon av ikke minst rakettmotorer. De er også viktig knyttet til produksjon av artillerigranater. Vi har stort fokus på det, og det ligger nå et lovforslag i Stortinget som skal gjøre det lettere å prioritere forsvarsindustrien når det er diskusjon om prioritet i køen knyttet til nok kraft. Vi har stort fokus på det. Vi er i god dialog med Nammo for å sikre Nammo det de har behov for. De har fått den kraften de har behov for nå, men det er også snakk om å øke kapasiteten ved Nammo. Vi er i dialog med Nammo om det. De har nå bygd den tredje rakettmotorlinjen på Nammo og startet finansieringen av den fjerde. Vi ønsker også den femte rakettmotorlinjen, for vi er helt avhengig av de rakettmotorene til missilforsvarssystemer for hele NATO og ikke minst for Ukraina.

Statsråden kjenner ikke til flere saker enn dem som er omtalt i offentligheten. Det pågår en tydeliggjøring av habilitetsreglene i etatsstyringen. Vi gjennomgår det i etatsstyringen og har jevn dialog, og vi har også skjerpet bevisstheten knyttet til det, jf. også Økokrims bekymring, som vi deler, at når det kommer veldig mye penger inn i sektoren, er det behov for økt oppmerksomhet og fokusering på det. Å jobbe med habilitet, hele tiden å fokusere på det, er litt som å være idrettsutøver, man må øve på det hele tiden, man må ha bevisstheten til stede hele tiden. Forsvarssektoren er en stor sektor. Det er ikke forbudt å gå fram og tilbake mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet – på mange måter er det veldig bra, for det styrker også norsk industri, men desto viktigere er det å fokusere på disse sakene. Habilitetsreglene gjelder for alle i forsvarssektoren, og vi gjennomgår dem nå jevnlig også med etatene i etatsstyringen.

Forsvarssektoren ved Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt forvalter i dag i underkant av to tusen rammeavtaler med en samlet økonomisk verdi på om lag 365 mrd. kr. Den er en betydelig offentlig innkjøper, og sektoren skal anskaffe enda mer de nærmeste årene. Det er derfor avgjørende at sektoren lykkes i å gjøre dette på en så effektiv måte som mulig, i tråd med regelverket på området. Som representanten Listhaug helt korrekt sier, Riksrevisjonen dokumenterte status for oppfølging og kontroll av rammeavtaler i forsvarssektoren i en rapport fra oktober 2024. Forsvarsdepartementet og etatene i forsvarssektoren har tatt flere grep for å forbedre arbeidet med rammeavtaler og er i gang med å utbedre systemsvakheter som ble dokumentert i Riksrevisjonens rapport fra 2024. Overforbruk på rammeavtaler innebærer at man har overskredet rammeavtalens verdi og/eller varighet. Det er ikke det samme som overskridelse av etatens tildelte budsjettmidler. Vi fortsetter å følge opp det. Forsvarsmateriell, som har overtatt ansvaret fra Forsvaret, er i full gang med å rydde opp i nettopp de forholdene samtidig som man må rullere pågående avtaler.

La meg først si at vi nå gjennomfører et historisk forsvarsløft. Det innebærer også at vi skal bruke veldig mye mer penger inn i forsvarssektoren. Samtidig er vi nå en stor bidragsyter til Ukrainas forsvarskamp, som også er viktig for norsk sikkerhet. For oss er det avgjørende viktig å opprettholde tilliten til at de pengene forvaltes på best mulig måte, at vi har kontroll på hvordan de pengene brukes, og at det ikke er misligheter knyttet til bruken av de store pengebeløpene. Det er litt ulike saker. Noen av disse sakene er avdekket gjennom egne kontrollrutiner i sektoren. Internrevisjonen har funnet mulige misligheter. Nå går de videre til juridiske prosesser der Økokrim er involvert. De kan jeg ikke kommentere ytterligere på, men det er et resultat av at vi bygger kontrollsystemer for å ivareta det. Andre saker handler om habilitetsutfordringer. Der er vi også i gang med en gjennomgang, og vi har gjennom etatsstyringen understreket overfor etatene det som ligger til grunn når det gjelder habilitetsregler som gjelder for hele sektoren, også tilpasset sektorens egenart i de ulike etatene. Vi driver også en omlegging av styringsstrukturen i forsvarssektoren, nettopp for å ha bedre ryddighet knyttet til ansvar og myndighet, sånn at sektoren skal være i stand til å ta imot disse store beløpene sånn at vi omsetter dem i forsvarsevne. I stort går det veldig bra. Vi bygger nå raskt opp forsvarsevnen i Norge i samarbeid med allierte, og vi støtter Ukraina på best mulig vis. Det er enkeltsaker som har oppstått, som krever nærmere gjennomgang. Det er vi i ferd med. Noen av de sakene følges opp i et straffespor knyttet til Økokrim, der det er mulige misligheter. Jeg kan forsikre representanten Listhaug – i og med at vi har stort fokus på det – at det er kontroll på utviklingen, men det er mange penger som skal omsettes, og vi kommer gjerne tilbake til Stortinget med en grundigere redegjørelse knyttet til sektorens gjennomføring.

Ja, vi er i totalberedskapsåret, men vi er ikke ferdig med denne jobben gjennom totalberedskapsåret, og vi er ikke ferdig med den jobben ved at vi har sendt ut tydeligere beskjeder til Forsvaret om å gi klarere behovsforespørsler ut til totalforsvaret og aktørene der. Dette er et kontinuerlig arbeid. Det å jobbe med beredskap er noe vi gjør kontinuerlig. Det har dessverre vært år der vi ikke har jobbet så godt med dette som vi burde, fordi krisene har vært annerledes. Vi har vært ikke klar over hva som kunne treffe oss i den situasjonen vi nå står i. Dette er et arbeid som er pågående. Vi skal fortsette med informasjonsarbeidet. Vi skal fortsette å øve for å finne ut hva det er vi kan bli bedre på, og hvor det oppstår mangler. Ikke minst skal vi – som representanten Nyholt nevnte – øve på hvordan Sivilforsvaret kan understøtte når krisen kommer, og hvordan sivilsamfunnet kan fungere ved en krise i den øverste delen av krisespekteret. Sivilsamfunnet og totalforsvaret må fungere bak fronten, for hvis ikke faller fronten også.

Jeg er litt usikker på om jeg forstår spørsmålet om hvilke konkrete tiltak – utover det å øke informasjonsstrømmen, utover å legge til rette gjennom planer, utover å øke dialogen med næringslivet, utover å lage infrastruktur der vi kan kommunisere på gradert nivå med kommunene, utover å øve på det som skal gjøre oss klar til disse krisene, selv om krisen ikke blir akkurat slik den vil framstå under Cold Response, eller totalberedskapsøvelsen der vi skal teste større deler av samfunnet senere i år, som er tiltak vi kan gjennomføre. Vi følger opp det som ligger i totalberedskapskommisjonen og Stortingets vedtak knyttet til det. Vi følger opp det som står i forsvarsløftet. Vi har nå levert en reprioritering. Vi har gitt beskjed til Forsvaret om å være mer tydelig og konkret på de bestillingene man gir til sivilsamfunnet rundt seg, sånn at det kan være forberedt på hva Forsvaret har behov for, og vi følger opp gjennom andre statsråders konstitusjonelle ansvarsområder, med tiltak som skal gjøre oss mer robust. Vi er på etterskudd fordi vi i Norge ikke har prioritert dette feltet på mange tiår. Det må vi alle ta ansvar for. Derfor er jeg glad for at alle nå tar ansvar for å gjøre oss bedre.

Vi er allerede i gang. Et eksempel er totalberedskapsåret. Vi øver nå sammen i hele Norge. I Cold Response koblet vi sammen de ulike delene av totalforsvaret for å teste hvordan det er å ta imot alliert mottak, hvordan det er å ta imot skadde i en nordisk ramme og hvordan det er å sikre forsyninger. Vi øver på det for å bevisstgjøre. Vi gir også klarere beskjeder til Forsvaret knyttet til å følge opp og spille inn behovene sine til både kommuner, fylkeskommuner, næringslivet og andre sektorer som skal understøtte Forsvaret i den situasjonen som kan oppstå hvis vi kommer øverst i krisespekteret. Vi har også, som jeg nevnte, gjennom Statens graderte plattformtjenester gitt tilgang til graderte tjenester, som er helt grunnleggende for å kunne gi graderte beskjeder nedover i systemene, der også kommunene kan koble seg på med sine beredskapsledere, sånn at vi får gitt de nødvendige beskjedene på riktig graderingsnivå. Da kan vi også mer effektivt operere sammen i hele samfunnet i krisespekteret. (Innlegg er under arbeid)

Vi jobber kontinuerlig med både å forenkle regler og å få tempo på et bedre samspill mellom Forsvaret og den sivile strukturen, som vi er helt avhengig av for at Forsvaret skal fungere i krise og krig. Vi øver på beredskap i Norge, og vi er faktisk også ganske gode på beredskap i Norge. Det har vi sett under både pandemien, naturhendelser og annet. Ressursene finner hverandre. Selv om ting ikke var helt avklart på forhånd, er vi gode på det. Vi har god lokal beredskap som fungerer i Norge. Det vi gjør nå, er å løfte det opp til det store, nasjonale nivået, der vi kan komme helt opp i det verst tenkelige krisespekteret, nemlig krig. Vi øver på det, og vi skal bli bedre på det. Representanten nevner strøm. Der har vi tatt nye grep, og det ligger nå til behandling i Stortinget et forslag der vi kan overprøve og gå inn og styre hvem som skal ha tilgang til strøm for å sikre at kritisk infrastruktur knyttet til landets sikkerhet kan gå foran i køen. Vi tar de grepene. Over mange år har samtlige parti i denne salen ikke gjort nok. Nå er vi heldigvis enige om at vi må gjøre mer, og vi er i ferd med å gjennomføre det.

Som undertegnede sa, jobbes det kontinuerlig med å bedre totalforsvaret i alle ledd. Over flere år har vi bygd ned både forsvaret og totalforsvaret i Norge. Vi har hatt en omstart som har kommet som følge av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi har satt ned totalberedskapskommisjonen, som har tatt tak i og pekt på hva det er som er nødvendig. Heldigvis er alvoret stort, slik at vi har et samlet storting i ryggen for å ta tak i disse sakene. Her står vi sammen. Det er mye som må på plass i de strategiske avtalene med næringslivet. Det er mye som også forvaltes innenfor næringsministerens område i oppfølgingen av dem. Akkurat hva antallet er, har ikke jeg på stående fot. Det kan jeg selvsagt finne til representanten, så kan han få formidlet det. Vi jobber kontinuerlig med det, og vi har også nå testet totalforsvaret i Cold Response. Vi har lært hva som ikke fungerer, og vi har lært hva vi må gjøre bedre framover. Det er hele poenget med totalberedskapsåret. I år øver vi for å finne ut hva som fungerer, og hvor vi må bli bedre i løpet av året.

Takk for muligheten til å redegjøre for arbeidet med totalforsvaret. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Norge og våre allierte møter både tradisjonelle militære trusler og sammensatte utfordringer som kombinerer fysisk sabotasje, cyberangrep og hybride operasjoner. Erfaringene fra Ukraina-konflikten har vist hvor raskt slike trusler kan ramme både militær kapasitet og sivile funksjoner samtidig, og har vært viktige læringspunkter for utviklingen av totalforsvaret i Norge. Dette arbeidet følger forsvarsløftet, nasjonal sikkerhetsstrategi og regjeringens plan for Norge med den nylig utgitte reprioriteringsproposisjonen som konkret oppfølging. Målet er klart: et mer motstandsdyktig samfunn som fungerer også når det virkelig gjelder. For det første: Nasjonale behov for understøttelse av militær innsats er konkretisert og formidlet tydeligere enn før. Transport, logistikk, energi, eiendom og kritisk infrastruktur systematiseres og deles med sivile aktører. Et sentralt tiltak er rammeverket for identifisering av nasjonale infrastrukturbehov for understøttelse av militær innsats, etablert i desember 2024. Dette gjøres gjennom årlige behovsanalyser – den første ble levert 1. juni 2025 og den neste er 1. mai i år. For det andre: Vi har lagt til rette for sikker informasjonsdeling gjennom Statens graderte plattformtjenester. Dette gjør det mulig å dele gradert informasjon trygt mellom sivile og militære aktører. Tiltaket er avgjørende for samordning, tidlig varsling og beslutningstaking og gjør det mulig å håndtere sammensatte trusler raskt og effektivt. For det tredje: Vi har styrket evnen til å håndtere sammensatte trusler. Scenarioer som kombinerer cyberangrep, hybride operasjoner og fysisk sabotasje testes og planlegges systematisk. Øvelser og beredskapsplanlegging på tvers av sektorer bidrar til at kritiske funksjoner kan opprettholdes under press og eventuelle angrep. For det fjerde: Militært helsesamarbeid er styrket. Samarbeid mellom Forsvaret og sivile helsemyndigheter sikrer rask evakuering, behandling og medisinsk understøttelse ved krise og konflikt. Dette gjør totalforsvaret mer robust og bidrar til å opprettholde livsviktige funksjoner for både personell og sivile. For det femte: Samarbeidet med sivile myndigheter og næringslivet er styrket i praksis. Forsvaret deltar aktivt i transportplanlegging og forsyningssikkerhet. Næringslivet kobles inn i nasjonal beredskapsplanlegging, Forsvarsdepartementet har etablert en egen avdeling for sikkerhet og sivilt-militært samarbeid, og samhandlingsarenaen mellom sektorer er styrket nasjonalt og regionalt. Så til det viktigste – gjennomføring: 2026 er totalforsvarsåret. Kommuner, etater, statsforvaltere og næringsliv øver i økende grad med Forsvaret på scenarioer som inkluderer både krise, krig og hybride angrep. Erfaringene fra årets flernasjonale øvelse, Cold Response i Nord-Norge, viser hvordan logistikk, vertslandsstøtte, sivil understøttelse og helsetjenester fungerer i et sivilt-militært samvirke i praksis. Læringen brukes til forbedringer i bl.a. transportflyt, mottak av allierte styrker og medisinsk evakuering i rammen av totalforsvaret – også i nordisk ramme. Senere i år gjennomføres en nasjonal totalforsvarsøvelse som styrker samvirket mellom sektorer og nivåer ytterligere. Riksrevisjonen peker på utfordringer. Forsvarsdepartementet tar det på alvor og følger dem opp gjennom aktiv styring og kontinuerlig testing av totalforsvaret. Gjennom styrket samordning, konkrete tiltak og økt øving bygger vi et robust og troverdig totalforsvar nasjonalt, nordisk og i NATO-rammen.

Jeg tar EOS-utvalgets kritikk av tilrettelagt innhenting på det største alvor. Det er viktig for norsk sikkerhet at vi har nasjonal evne til å oppdage og motvirke spionasje, terrortrusler og uønsket cybervirksomhet. Det er vesentlig for å kunne beskytte våre demokratiske institusjoner, vår kritiske infrastruktur og våre nasjonale verdier. Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk informasjon skal bidra til å oppdage og avverge trusler mot Norge i det digitale rom. I dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon er behovet for tilrettelagt innhenting større enn noen gang. Dette illustreres også av at E-tjenesten opplyser om at systemet allerede har bidratt til å avverge en alvorlig terrortrussel mot mål i Norge. Etter at lov om Etterretningstjenesten ble vedtatt i 2020, ble investeringsprosjektet for anskaffelse av et system for tilrettelagt innhenting lagt fram og behandlet i Stortinget. Siden det har E-tjenesten gradvis utviklet systemet for tilrettelagt innhenting, som fortsatt er i en bygge- og utviklingsfase. De søkene som er gjennomført med rettens godkjenning i oppbyggingsfasen, har allerede vist at systemet har et betydelig potensial for å styrke Norges og den norske befolkningens sikkerhet. I den særskilte meldingen løfter EOS-utvalget bl.a. fram kontrollmessige utfordringer ved lovens skille mellom metadata og innholdsdata. Kjernen i problemstillingen i denne saken var at e-postemnefelt automatisk ble behandlet som metadata av tekniske årsaker, når det etter loven skulle anses som innholdsdata. Dette er problematisk ettersom behandling av innholdsdata er underlagt strengere regler. Noen datatyper er utfordrende å definere som det ene eller det andre. Måten data opptrer i et teknologisk perspektiv, samsvarer ikke nødvendigvis med de rettslige rammene. Etter vurderinger gjort i denne saken, er EOS-utvalget og E-tjenesten enige om at data som står i emnefeltet på e-poster, er innholdsdata etter loven. E-tjenesten tar kritikken på alvor. Det presiseres at e-postemnefelt aldri har vært gjenstand for noen analyse eller produksjon. Problemstillingen knytter seg kun til selve lagringen. Det ble også umiddelbart iverksatt preventive tiltak da avviket ble oppdaget. I forbindelse med innføringen av tilrettelagt innhenting ble det gjennomført en grundig lovprosess og offentlige diskusjoner. Det er etablert et kontrollregime med ekstern kontroll fra domstolene og EOS-utvalget. Utvalget utøver både løpende og etterfølgende kontroll. Dette kommer i tillegg til E-tjenestens egen internkontroll. Bakgrunnen for kritikken ble identifisert som en problemstilling basert på E-tjenestens egen internkontroll. Deretter ble EOS-utvalget holdt løpende orientert. Denne saken viser at kontrollregimet fungerer. I tråd med anmodningsvedtaket fra Stortinget har regjeringen nedsatt et uavhengig utvalg for evaluering av lov om Etterretningstjenesten. Utvalget fokuserer særskilt på lovens bestemmelser om tilrettelagt innhenting. Evalueringsutvalget leverer sin rapport innen september i år. Som kontroll- og konstitusjonskomiteen vektlegger, handler dette om komplekse tilpasninger i møte med et globalt tele- og internettlandskap i konstant endring og om problemstillinger som oppstår som følge av dissonans mellom teknologi og juss. E-tjenesten ser på både systemtekniske og rettslige tiltak for å sikre at all lagring og behandling av data skjer innenfor lovens rammer. Ved behov vil det fremmes forslag om regelendringer. Mitt departement fortsetter å følge opp E-tjenestens arbeid med å sikre at tilrettelagt innhenting skal fungere så godt som mulig innenfor lovbestemte krav. I dette arbeidet legges det også til rette for en effektiv ekstern kontroll.

Som jeg allerede har svart: I regjeringens beslutning om å tilby Forsvarets base Bodø som permanent lokalisering for CAOC har folkeretten inngått som en del av de helhetlige vurderingene i utredningen av en løsning for den permanente fasiliteten. Den er plassert på det gamle militære området på sjøsiden av Bodø lufthavn. Senteret etableres altså i et eksisterende, avgrenset militært område på Forsvarets område inne på basen, og avstanden til sivil bebyggelse og befolkning utenfor lufthavnen er derfor så stor at risikoen for befolkningen ved et angrep på CAOC ikke gjør plasseringen folkerettsstridig. Det var en vurdering å ha det samlokalisert med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Det har vist seg også å være utfordrende. Det ville ha drevet opp kostnadene og kunne også gått ut over operativiteten underveis. Så helhetlig vurdert er dette den beste plasseringen av CAOC. Det å etablere CAOC-en gjør også Norge grunnleggende mer trygt.

Nei, det er ikke et sparetiltak. Da vi tilbød at Norge kunne huse CAOC, ble ulike alternativ vurdert, men uansett alternativ var det for å få det raskt opp å stå at Bodø flybase var aktuell som midlertidig CAOC. Så har det i ettertid vist seg at den midlertidige CAOC-en har fasiliteter og kan huse den permanente CAOC-en. Det vil, som representanten antyder, gjøre at man sparer penger. Det vil også være fornuftig fordi forsvarsbudsjettet er fullt av vanskelige prioriteringer også framover. Men det er først og fremst det at CAOC-en etter at vi har tatt den i bruk, viser seg å fungere godt, og at det finnes fjellanlegg som kan være mulig å bruke til en permanent CAOC, som gjør at vi nå har landet på at det er det fornuftige å tilby NATO.

Jeg takker representanten Jørgensen for spørsmålet. I regjeringens beslutning om å tilby Forsvarets base Bodø som permanent lokalisering av CAOC har folkeretten inngått som en del av de helhetlige vurderingene i utredningen av en løsning for den permanente fasiliteten. CAOC er plassert på det gamle militære området på sjøsiden av Bodø lufthavn. Senteret etableres altså i et eksisterende, avgrenset militært område på Forsvarets område inne på basen. Avstanden til sivil bebyggelse og befolkning utenfor lufthavnen er derfor så stor at risikoen for befolkningen ved et angrep på CAOC ikke gjør plasseringen folkerettsstridig. Som del av regjeringens beslutning inngår som nevnt en helhetlig folkerettslig vurdering. Vurderingen tar utgangspunkt i distinksjonsprinsippet, som står helt sentralt i folkeretten. Dette er forpliktelsen til å skille mellom lovlige militære mål på den ene siden og beskyttelse av sivile personer og objekter på den andre siden. Dette inkluderer en statlig forpliktelse til å unngå å plassere militære mål nær befolkede områder, så langt det er praktisk mulig. Regelen er begrunnet i hensynet til å begrense skadevirkningene av krigføringen for sivile personer og infrastruktur ved angrep på militære mål. Staten har en adgang – og i enkelte tilfeller en plikt – til å evakuere sivilbefolkningen bort fra den umiddelbare nærheten til militære mål. Ved plasseringen av CAOC på Forsvarets base Bodø har vi fortsatt en plikt til å ta de øvrige nødvendige forholdsregler for å beskytte sivilbefolkningen mot de farer som måtte oppstå ved militære operasjoner. Forsvaret av Norge innebærer flere krevende avveininger. Lokaliseringen av CAOC er blant dem. Både avstanden til sivilbefolkningen og de øvrige forholdsreglene vi måtte etterleve, gjør at regjeringens beslutning om å plassere CAOC på Forsvarets base i Bodø anses å være forenlig med folkeretten.

Som jeg sa i mitt svar til representanten Kolbjørnsen: Jeg gjentar at jeg har tillit til at Forsvaret tar høyde for hvilken teknologi de bruker for å beskytte kritiske militære installasjoner. Så er jo sektorprinsippet sånn at alle skal ta det ansvaret. Men forsvarsministeren skal ikke gå inn på justisministerens eller samferdselsministerens område, og det er heller ikke militære kapasiteter som brukes for å beskytte sivile, norske luftplasser mot eventuelle ting som flyr i luften. Man kan be om bistand fra militæret hvis man skal ta ut ting, da kan Forsvaret stille opp og gjøre det, men da er det på bistandsanmodning fra politiet. Det er politiet som har ansvaret for sikkerheten, og det er politiet som også da følger opp det. Rundt norske forsvarsinstallasjoner bare gjentar jeg at vi der kjøper antidroneutstyr, og det kjøpes fra leverandører som Forsvaret går god for at ivaretar sårbarheter knyttet mot statsaktører vi ikke har sikkerhetssamarbeid med.

Det er justisministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Det gjelder sikkerhet i Norge, der politiet har ansvaret, og det er samferdselsministeren som har ansvaret for norske flyplasser. Jeg konstaterer at det på Ørland kampflybase, som forsvarsministeren har vært på besøk hos, er innkjøpt et dronedeteksjonssystem og effektorer som håndterer droner, som er godt innenfor alle sikkerhetsbegrensninger man ønsker seg.

Rundt norske militære installasjoner er det selvsagt stor oppmerksomhet på hvilken teknologi vi vil bruke, og om det finnes sikkerhetshull rundt det. Jeg har tillit til at Forsvaret foretar nøye vurderinger av hvilke sikkerhetshull som måtte kunne oppstå hvis man eventuelt skulle bruke teknologi fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Jeg har tillit til at Forsvaret følger opp dette, men det er all grunn til å være oppmerksom på det. Det er også all grunn også til å understreke at veldig mye av det representanten Kolbjørnsen spør om, er justisministerens konstitusjonelle ansvarsområde, for det er politiet som har ansvar for sikkerheten i Norge. Det har vært en vekker knyttet til hvilket utstyr som finnes rundt omkring. Der pågår det prosesser, og det er viktig også å sørge for at vi ikke gjør Norge mer sårbar enn nødvendig. Vi vil fortsatt være avhengig av teknologi fra Kina, men vi må passe på at en ikke da gjør Norge mer sårbar enn vi ønsker.

Vi passer godt på Svalbard, men dette er også spørsmål som ligger under justisministerens konstitusjonelle ansvar og knyttet til det. Vi følger godt opp. Jeg merker meg at en representant for amerikanske myndigheter nylig – for et par dager siden, i Tromsø – uttalte at de er godt fornøyd med i hvilken grad Norge tar vare på og passer på på Svalbard. Svalbard er en del av Norge. Det er en del av det militære planverket for Norge og NATO, så Svalbard inngår i alle sikkerhetsvurderinger. Vi har stor oppmerksomhet om Svalbard, men det er også sånn at vi følger Svalbardtraktaten, og det er internasjonale forskere til stede i norske forskningsbygg på Svalbard. Vi passer på på Svalbard.

Sikkerhetstjenestene overdriver ikke trusselen mot Norge og mulighetene for å utnytte de sårbarhetene et gjennomdigitalisert, elektrifisert og energiavhengig samfunn hviler på. Det er sårbarheter en trusselaktør kan utnytte, og som vi er klar over at de også utnytter. Det gjelder selvsagt det representanten Gulati er inne på med at man har funnet muligheter til å bruke sikkerhetshull i kinesisk teknologi, og det må man være klar over. Det er nok å minne om at dette også gjelder hele Vesten – vi er svært avhengige av kinesiskprodusert teknologi. Enten det har amerikansk merke eller det er av kinesisk merke, er veldig mye produsert i Kina. Derfor har også regjeringen lagt fram en sikkerhetsstrategi som understreker at vi alle sammen må være mer årvåkne. Alle sammen må passe på sin egen sikkerhet. Det er et ansvar som bæres av alle. Når det gjelder kinesisk droneavdekkingsteknologi over flyplassene, er det viktig å skille mellom «safety» og «security». Rundt norske militære installasjoner benyttes ikke det, der er det kjøpt inn andre antidronesystemer, ikke minst det på Ørland som undertegnede selv har vært og sett på. Det er et imponerende og godt system som også brukes på britiske flyplasser – altså ikke effektorene, evnen til å skyte og ta ned, men evnen til å avdekke hvilken trussel det er, for å avklare om det er droner eller noe annet som kan forstyrre luftbildet. Det er likevel all grunn til å være på vakt, og det er all grunn til å ta forholdsregler, og det gjør da også veldig mange i større grad. Det er også viktig å understreke at de som er underlagt sikkerhetsloven, har et særlig ansvar for å ta vare på sin egen sikkerhet, men det gjelder også hele samfunnet: Vi må alle sammen være mer årvåkne for påvirkning og aksjoner fra trusselaktører som ikke vil oss vel.

Tilrettelegging for mottak av allierte styrker i krise og krig er en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk, som det helt riktig påpekes. Siden mai 2021 har Grøtsund havn ved Tromsø fungert som anløpshavn for allierte reaktordrevne fartøyer som har behov for å gå til kai i Nord-Norge. Samarbeidet mellom Tromsø kommune og amerikanske myndigheter fungerer godt. Allierte nasjoner benytter tidvis Olavsvern som forlegning og lager ved øving og trening, og ved kailigge for fartøyer som ikke er reaktordrevne. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det naturlig å se nærmere på behovet for allierte havneanløp i Nord-Norge, i tråd med Stortingets føringer. Dette arbeidet pågår og ses også i sammenheng med prosessen med å vurdere videreutvikling og reprioriteringer i langtidsplanen for Forsvaret. Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av våren.

SOTG-en i Ramsund er under oppbygging og vil etableres innen utgangen av 2026. Som representanten helt riktig sier, er den forsinket i forhold til den opprinnelige planen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026. Når alle innsatsfaktorene kommer på plass og avdelingen får øvd og trent tilstrekkelig, vil den operative evnen gradvis øke. Den nye innsatsskvadronen vil øke Forsvarets operative evne og ivareta et økende nasjonalt og alliert behov for spesialstyrkene i nordområdene. Skvadronen vil også bidra til å oppfylle NATOs kapabilitetsmål for Norge. Mange av de nødvendige tiltakene i forbindelse med infrastruktur er igangsatt, herunder ferdigstillingen av 50 nye kvarter innen utgangen av 2026, og det vil fortløpende bidra til å bedre den operative evnen for den nye skvadronen i Ramsund. Vi er i ferd med å bygge opp Ramsund orlogsstasjon som Sjøforsvarets base i Nord-Norge, og i tillegg til etableringen av SOTG legger vi også til rette for økt kapasitet for alliert trening, øving og operasjoner, og basen vil også tilpasses ny fartøysstruktur for Sjøforsvaret.

Vi får innimellom tilbakemeldinger om at det kan være utstyrsmangel på enkelte avdelinger knyttet til størrelse og skift, og ikke minst har vi fått tilbakemeldinger fra Heimevernet på det. Vi er i en oppbyggingsfase av Forsvaret. Vi har bygd ned Forsvaret i flere tiår. Langtidsplanen har et langt perspektiv. Det vi gjør nå, er å bygge opp kapasiteten i hele Forsvaret. På enkelte områder er vi ikke i mål ennå, men jeg kan forsikre representanten Kolbjørnsen om at det jobbes nøye med alle mangler som meldes inn, og vi tilfører nye ressurser. Samtidig er det viktig å finne balansen mellom øving, trening og utstyr. Vi må fylle lager, og vi må kjøpe nok utstyr, men vi må samtidig få trent soldatene. Det er dilemmaer man står i hver dag. Derfor er det også viktig å fylle opp Forsvaret med de ressursene som ligger i langtidsplanen, men vi må også sørge for at vi har ressurser til å ta imot det ekstra. Da må det bygges kaserner, det må bygges utdanningskapasitet, og lager må selvsagt også fylles opp. Det er en viktig del av det vi nå må gjøre for å bli klare tidligere enn før.

Det er stor aktivitet i Forsvaret innenfor alle forsvarsgrenene, og vi opprettholder trenings- og øvingsnivået. Det er helt klart at det er viktig med et beredskapsklart og godt trent forsvar med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, men i langtidsplanen la vi opp til det aktivitetsnivået som var foreslått i de militærfaglige anbefalingene. Vi har stor kapasitet til fortsatt å trene og øve innenfor alle grenene, men det er også en balanse når det gjelder å fylle lager. Alle må holde sine budsjetter. Forsvaret vurderer kontinuerlig behovet for øving og trening av hele strukturen, men vi må også veie det mot forsvarlig ressursbruk og prioriteringer. Det er veldig ressurskrevende for både personell og materiell å øve og trene, og avdelingene må tilpasse aktivitetsnivået til tilgjengelige midler. Mitt mål er at Forsvaret skal finne den beste måten å oppnå sine mål på. Så må jeg se nærmere på det representanten Kolbjørnsen kom inn på her. Jeg er ikke kjent med de detaljene.

Den dimensjonerende trusselen mot Norge og NATO er Russland. Russland bygger opp voldsomme kapasiteter på Kolahalvøya, tross enorme tap på slagmarken i Ukraina. Det handler om nye fregatter som innføres, det handler om nye multirolleubåter som kan true kritisk infrastruktur på store havdyp, det handler om strategiske ubåter, og det handler om angrepsubåter som nå også bærer kryssermissiler med kjernevåpen. Så flåteplanen er Norges viktigste sikkerhetsgaranti. Ubåtjakt og antiubåtarbeid er fortsatt det viktigste vi gjør sammen med nære allierte. Det er også det som knytter USA tett til Norge. Det er det som gjør at vi nå inngår et strategisk samarbeid med Storbritannia, og som også er en viktig del av en garderingsstrategi. Vi ønsker å bygge en felles antiubåtflåte sammen med Storbritannia – samme fregatter, vedlikehold og utdanning, og kanskje også seile sammen på hverandres skip. Det er fortsatt ambisjonen – det som foregår i Arktis og i Norskehavet, er viktigst for Norge.

Vi har gjennom flere møter med utenriks- og forsvarskomiteen allerede startet arbeidet med rebalansering av planen. Ting har blitt dyrere, vi har en enorm teknologisk utvikling, og vi vil få et byrdeskifte fordi USA har bedt Europa om å ta større ansvar, og vi må ta det raskere. Vi vet at situasjonen rundt oss har blitt farligere, så vi må framskynde en del prosjekter for å gjøre Forsvaret klart tidligere enn før. Derfor har vi en rebalanseringsprosess som må skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Det er en krevende prosess som vi ønsker å involvere hele Stortinget i, det er viktig at vi beholder den brede enigheten. Vi forholder oss til den vedtatte langtidsplanen, og der er det vedtatt at vi skal anskaffe inntil seks fregatter. Det er også det som står i forsvarsavtalen og anskaffelsesavtalen med Storbritannia – inntil seks fregatter. Så må den videre prosessen med rebalansering gå sin gang, og det vil være krevende. Vi står oppe i mange dilemmaer og der må alle være med og ta ansvar. Vi får ta den diskusjonen når regjeringen legger fram forslaget.

Mange av de lovene og reglene som representanten henviser til, ligger under andre statsråders konstitusjonelle ansvar. De har forsvarsministeren ikke anledning til å endre på rekordtid, men som forsvarsministeren nettopp da gjentok: Vi har gjennomført flere tiltak for å øke tempoet i anskaffelsesprosessene. Det er en viktig del av å kutte byråkratisk sendrektighet. Vi har revidert anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren. Det ble iverksatt 1. januar 2026. Vi har gått inn i de tilfellene som representanten Gulati nevner, og løst dem. Det også en viktig del av det å holde tempoet oppe. Så vil det fortsatt være sånn at vi kommer til å støte mot lover og regler framover, der flere hensyn skal tas. Ikke minst vet vi det når vi skal bygge ny sprengstoffabrikk, Chemring Nobel, som er avhengig av det. Nå går det ut i en planprosess som skal ut på offentlig høring. Der vil mange ha meninger og innspill som vi må hensynta. Vi må også følge lover og regler når vi skal bygge i Forsvaret.

Regjeringen jobber for at Forsvaret kan ansette flere folk raskere. Eksempelvis er det i 2026 avsatt 1,3 mrd. kr til videre oppbemanning, og det settes av 0,5 mrd. kr til Forsvaret for oppfølging av tiltak til lønns- og insentivprosjektet. Dårlig bygningsmasse blir oppgradert, sånn at de ansatte og vernepliktiges boforhold bedres. I tillegg bygges det mye nytt. Det er inngått en strategisk samarbeidsavtale med Storbritannia om anskaffelse av fregatter, og det er inngått avtale om å kjøpe ytterligere to ubåter. Det er besluttet å anskaffe langtrekkende presisjonsild til Hæren fra Sør-Korea, og regjeringen har gjennomført flere tiltak for å øke tempoet i anskaffelsesprosessene. Ett av dem er heving av terskelverdien for når prosjektene må framlegges for Stortingets godkjenning, grenser for materiellprosjektet er hevet fra 500 mill. kr til 1 mrd. kr. Det anskaffes mer likt materiell og samarbeides mer med andre nasjoner for bl.a. å effektivisere vedlikeholdsprosesser og forbedre avtaler. Regjeringen har bidratt til økt produksjonskapasitet gjennom tilskudd, kontrahering og forhåndsbestillinger. Kongsberg Defence and Aerospace, Nammo og Chemring Nobel har flere pågående prosjekter for kapasitetsutvidelse der staten bidrar med finansiering. Det er etablert et veikart for økt produksjonskapasitet for forsvarsindustrien, med utstrakt samarbeid med andre departementer og industrien. Oppbygging av Forsvaret går med rekordfart, takket være et enstemmig storting, gode bevilgninger og ikke minst veldig dyktige ansatte i Forsvaret og etatene som jobber opp mot Forsvaret. Nå er vi inne i Totalforsvarsåret 2026, hvor vi også får med hele samfunnet på å bygge opp totalforsvaret, som er helt avgjørende for å trygge Norge. I tillegg til det bruker vi Forsvarets ressurser til å omsette 70 mrd. kr i militær støtte til Ukraina, der Forsvaret bidrar tungt med logistikk, opplæring og annet. Ett år inn i langtidsplanen har vi kommet lenger enn vi gjorde på ti år før.

Ulike tilbud til Norge i dette samarbeidet sier at man kan integrere og inkludere ulike missiltyper. Det er også åpnet for at det koreanske skal kunne inkludere NSM, men det vi anskaffer nå, er ikke NSM – det vi anskaffer nå, er langtrekkende presisjonsild. NSM er et annet målmissil og ligger senere i anskaffelsen fra Forsvaret, men det legges også opp til å kunne integrere det. Ved forsvarsanskaffelser stilles det ofte krav til industrisamarbeid, og for anskaffelsen av langtrekkende ild er kravet minimum 100 pst. industrisamarbeid tilsvarende verdien i kontrakten, noe som skal gjelde uansett hvilken leverandør som velges. Koreanske myndigheter har tilbudt 120 pst. Det er også viktig at norsk industri gis markedsadgang gjennom et sånt prosjekt, og at Forsvaret derfor forhandler egne avtaler om det. Det inkluderer også ytterligere bredde på norske missilsystemer, og 3SM-samarbeidet med Tyskland vil selvsagt fortsatt gå framover og styrke norsk forsvarsevne og tysk-norsk samarbeid også på sikt.

Regjeringen er opptatt av å levere på det som er kriterier stilt av Forsvaret for å styrke norsk forsvarsevne og sikre tilstrekkelig avskrekking. Der er Forsvaret klart på at man ønsker langtrekkende ild med mulighet for å skyte 500 kilometer presist. Det er det mest avskrekkende. Leveransen må også inneholde både «launchere» og missiler. Det er ikke så avskrekkende bare å ha «launchere», man må også ha missiler for at det skal virke avskrekkende. Derfor vil regjeringen vektlegge det når beslutningen om endelig leverandør tas, og da vil også det være grunnlaget for den endelige beslutningen i denne saken.

Aller først vil jeg takke representanten for et glitrende godt sitat. Det er veldig godt skrevet, og det er helt riktig: Vi samarbeider veldig tett med Tyskland. Vi kjøper nye ubåter sammen med Tyskland, vi kjøper sjømissiler sammen med Tyskland, vi har bestilt 54 nye stridsvogner – og de første er allerede vist fram for offentligheten – og vi kjøper omkring 500 nye lastebiler fra en tysk produsent. Våre soldater bruker tyske håndvåpen – der er flere titusen allerede innkjøpt – og vi kjøper også mange titalls pansrede beltekjøretøy og et tjuetall Leopard støttevogner. Listen med tysk materiell er veldig lang, og det strategiske samarbeidet med Tyskland er veldig nært. Samtidig er også Sør-Korea en viktig vestlig alliert med stor industrikapasitet og med veldig stor konvensjonell avskrekkingsevne. De er nabo til et atomland som er nokså ustabilt, så med den konvensjonelle industrikapasiteten gir også samarbeidet med Sør-Korea en viktig gardering for Norge.

Det har ikke jeg detaljer om. Vi er i løpende dialog for å få tilgang til det koreanske markedet. Flere statsråder jobber opp mot Sør-Korea for å få gode vilkår for både eksport til og import fra Sør-Korea. Sør-Korea er en viktig alliert, og det er alltid drøftelser om ytterligere samarbeid med allierte, også i Stillehavsregionen, når vi er i slik dialog. Jeg hadde besøk av min koreanske kollega, og vi tok opp spørsmålet om tilgang til det koreanske markedet på flere områder, men i dette konkrete tilfellet snakker vi om gjenkjøp i Norge og eksportmulighetene for norsk materiell. Norsk forsvarsmateriell, som vi vet har godt gjennomslag internasjonalt, er alltid på bordet i slike samtaler.

Gjenkjøpet er jo knyttet til at vi kjøper landbasert langtrekkende presisjonsild fra Sør-Korea. Så forplikter leverandøren seg til å bidra til gjenkjøpet i Norge. Det legges opp til 120 pst. gjenkjøp på ulike områder, og det legges også opp til at integrasjon av andre typer missiler kan inngå i gjenkjøpet. Det er lagt opp til en bred gjenkjøpsprosess også knyttet til det koreanske alternativet.

I samtalene og forhandlingene med det koreanske alternativet, ligger det inne en konkret forpliktelse om 100 pst. gjenkjøp, men koreanske myndigheter har økt det til 120 pst. Det er også pekt på store industrimuligheter i Norge knyttet til denne avtalen. Det ligger også industrimuligheter i andre tilbud, men det er viktig å huske på at den samme gjenkjøpsforpliktelsen gjelder uansett hvilket tilbud vi velger, med unntak av det amerikanske, som ikke opererer med gjenkjøpsforpliktelser.

Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Russlands angrepskrig mot Ukraina er den største sikkerhetspolitiske utfordringen Norge og Europa står overfor. Norge må ta mer ansvar for egen og alliert sikkerhet i en stadig mer urolig verden. Derfor er det viktig at vi raskt styrker Norges forsvarsevne slik at vi kan møte de utfordringene vi står overfor. I Prop. 29 S for 2025–2026, som er til behandling i dag, foreslår regjeringen at Stortinget tar stilling til to sentrale investeringer som samlet beløper seg til mer enn 65 mrd. 2025-kroner. De to investeringssakene vil bidra til at vi tidlig styrker norsk og alliert avskrekkingsevne. Vi er godt i gang med å styrke forsvarsevnen og realisere ambisjonene i langtidsplanen. Før sommeren i fjor la regjeringen fram en stortingsmelding om gjennomføringen av langtidsplanen. Der varslet vi flere endringer som gir behov for å videreutvikle planen. I tillegg til at den sikkerhetspolitiske situasjonen har forverret seg betydelig, påvirker prisvekst og lange ledetider budsjettene og framdriften i opptrappingen. Dette medfører behov for å videreutvikle og rebalansere langtidsplanen slik den ble vedtatt i 2024. Dette arbeidet pågår nå i Forsvarsdepartementet, og som et ledd i dette har regjeringen også dialog med Stortinget. Ubåter er en høyt prioritert kapasitet i forsvaret av Norge og NATOs nordlige flanke. Russland opprettholder betydelige sjømilitære styrker og strategiske kapasiteter på Kolahalvøya, og ubåtstyrker og langtrekkende våpen i nordområdene er fortsatt høyt prioritert. Stortinget besluttet gjennom behandlingen av langtidsplanen i 2024 at antallet ubåter skulle økes fra fire til seks. Proposisjonen inneholder derfor et forslag om at kostnadsrammen for ubåt-prosjektet økes til ca. 100 mrd. 2026-kroner. Hærens eksisterende feltartilleri har en maksimal rekkevidde på 40 km. Dette gir ikke en tilstrekkelig avskrekkende effekt. Fra Ukraina-krigen har vi sett hvor viktig lang rekkevidde er for krigføringen, og av denne grunn er en rask anskaffelse av langtrekkende presisjonsild viktig for tidlig å styrke norsk og alliert evne til avskrekking. Det planlegges anskaffet 16 systemer med et større antall missiler innenfor en kostnadsramme på ca. 19,5 mrd. 2026-kroner. Forsvarsmateriell har gjennomført en prosess for anskaffelse av langtrekkende ild gjennom konkurranse i markedet. Det ble mottatt tre kommersielle tilbud og et FMS-tilbud, Foreign Military Sales-tilbud, fra USA. Den koreanske tilbyderen, Hanwha, tilfredsstilte alle kravene og ble invitert til kontraktsforhandlinger. Valget av leverandør av langtrekkende ild står mellom en koreansk og en amerikansk leverandør. Stortingets beslutning her i dag avgjør om en kontrakt med én av de to leverandørene kan signeres i løpet av få dager, eller om en helt ny anskaffelsesprosess må iverksettes. Et mindretall i komiteen fremmer forslag om at regjeringen må sørge for at det norsk-europeiske alternativet vurderes fullt ut i tråd med Nasjonal sikkerhetsstrategi, og at regjeringen må komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette alternativet er allerede fullt ut vurdert, men det tilfredsstilte ikke sentrale krav til anskaffelsen. Dersom en ny leverandørkonstellasjon skal tas inn igjen i konkurransen, må en helt ny anskaffelsesprosess startes opp. Dette alternativet innebærer usikkerhet om både kostnad, ytelse og ikke minst tid. Forsvarsdepartementet vurderer at en oppstart av en ny konkurranse innebærer at en kontrakt ikke kan signeres før sent i 2027. Gjennom komiteens behandling av innstillingen har et mindretall pekt på at forsyningslinjer som strekker seg helt over til den andre siden av jordkloden, ikke er tilfredsstillende. Dette er et godt moment. I den forbindelse vil jeg nevne at Polen har signert kontrakt for leveranse av nesten 300 systemer fra Sør-Korea. Til sammenligning skal vi kjøpe 16 systemer i tilbudet. Polen tenkte også på forsyningssikkerheten da de inngikk sin kontrakt, og har signert avtale med Sør-Korea om lokal produksjon av missiler i Polen. Dette vil også vi kunne benytte oss av. Jeg er glad for at et flertall i komiteen slutter seg til regjeringens forslag om anskaffelse av ubåter og langtrekkende presisjonsild. De to prosjektene er viktige for å opprettholde og videreutvikle et troverdig og relevant forsvar i en krevende sikkerhetspolitisk tid.

På vegne av regjeringen vil jeg overbringe en proposisjon til Stortinget om endringer i statsbudsjettet 2026 under Justis- og beredskapsdepartementet – operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø mv.

La meg først understreke at Norge står helt og fullt bak Kongeriket Danmark i denne saken. Vi er også tydelige overfor USA når det gjelder hva vi mener om det, men vi har også over lengre tid jobbet innenfor NATO for å få økt fokus på tilstedeværelse, situasjonsforståelse og bygging av sikkerhet i Arktis. Vi mener vi nå må justere opp det arbeidet. Det jobbes nå tett sammen med NATO for å øke tilstedeværelsen i Arktis, for å imøtekomme også de bekymringene USA legger til grunn for sikkerheten i Arktis. For Norge er dette viktig også ut fra Norges egen sikkerhetspolitiske situasjon. Økt alliert tilstedeværelse i Arktis, bedre situasjonsforståelse og det å kunne avskrekke Russland i Arktis har blitt viktigere. Når polisen smelter, øker også tilstedeværelsen i Arktis av nasjoner som vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Derfor er det nødvendig å styrke den sikkerheten. Det er den linjen Norge ligger på, og vi samarbeider fortsatt meget tett i det daglige operativt med USA for å ivareta den sikkerheten.

La meg igjen understreke at det ikke er budsjettoverskridelser, men overskridelser av rammeavtalens verdi og/eller varighet som er foretatt. Riksrevisjonen dokumenterte status for oppfølging av kontroll av rammeavtaler i forsvarssektoren i en rapport fra oktober 2024. Forsvarsdepartementet og etatene i forsvarssektoren har gjort mange grep for å forbedre arbeidet med rammeavtaler, som jeg redegjorde for i brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for en ukes tid siden. I saken om overforbruk har Forsvarsdepartementet bedt etatene redegjøre for hvordan en skal få dekket sitt behov på en måte som er i tråd med anskaffelsesregelverket. Forsvarsbygg skal i tillegg redegjøre for hvilken internkontroll og hvilke styringstiltak som iverksettes for å legge til rette for etterlevelse av anskaffelsesregelverket og fullmakter, samt pålitelig rapportering til departementet. Men det er 2 000 rammeavtaler. Feil kan forekomme, men det er nettopp det departementet nå følger tettere opp.

Jeg deler representanten Melbys bekymring knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen i stort. Verden har på kort tid blitt farligere og mer uforutsigbar. Det er krig i Europa. Konkurransen mellom stormakter er tiltakende, og det er store spenninger i det transatlantiske forholdet. Norge må raskt øke Forsvarets egenevne for å ivareta nasjonal og alliert handlefrihet. Den militære kapasiteten må styrkes. Vi er i ferd med å gjennomføre en historisk satsing på Forsvaret. Forsvarssektoren var for fragmentert, og det var for lite tillit og myndighet til ledere i Forsvaret. Vi har tatt grep. Forsvarssektoren er på god vei til å gjennomføre en sektorreform for å forbedre planlegging, styring og gjennomføring innenfor flere av sektorens ansvarsområder. Reformen legger til rette for raskere beslutningsprosesser, høyere gjennomføringstempo og økt effektivitet i gjennomføringen av langtidsplanen. Forsvarssektoren forvalter i dag i underkant av 2 000 rammeavtaler med en samlet økonomisk verdi på om lag 365 mrd. kr. Forsvarssektoren er en betydelig offentlig innkjøper, og sektoren skal anskaffe enda mer de nærmeste årene enn i dag. Det er derfor avgjørende at sektoren lykkes i å gjøre dette på en så effektiv måte som mulig, i tråd med regelverket på området. Det er funnet overforbruk knyttet til tolv rammeavtalers verdi og/eller varighet. Jeg tar det på alvor, og Forsvarsdepartementet følger tett opp overfor etatene. La meg oppklare eventuelle misforståelser: Dette var ikke overskridelser av tildelte budsjettmidler, men overforbruk på en rammeavtales verdi og/eller varighet. Det er alvorlig i seg selv, men det er ikke det samme som overskridelser av etatenes tildelte budsjettmidler. Gjennom sektorreformen legger vi om departementets styring fra detaljstyring til resultatstyring. Vi gir lederne i forsvarssektoren den handlefriheten og myndigheten de trenger for å bedre forsvarsevnen. Formålet er å få mest mulig effekt ut av midlene. Tillit er ikke det samme som å slippe opp kontroll, men det innebærer at vi skal styre på riktig nivå. Dersom det ut fra risiko og vesentlighet er behov for forsterket oppfølging av etatene i forsvarssektoren på et spesifikt felt, er departementet på – da setter vi inn tiltak.

Først vil jeg bare understreke at vi ikke har noen bekreftede droneobservasjoner i Norge. Det er droneobservasjoner, men ingen er bekreftet. Politiet har endog i sin konklusjon avvist at det var droner som ble observert rundt Ørland. Det er en utfordring med dronedeteksjonssystemer som ser mer enn droner. Det er en av bekymringene som har kommet fra USA når det gjelder det kinesiske systemet. Norge bør helst ha dronedeteksjonssystemer – som vi nå har anskaffet på Ørland, og det brukes også på Heathrow – som kan detektere droner rundt norske flyplasser. Vi må likevel huske at dette handler om «safety» på de norske flyplassene, det er for å opprettholde regulariteten på flytrafikken og for å unngå at droner kan komme i veien for flyene. Når det gjelder droner det er en sikkerhetspolitisk eller en truende observasjonsmekanisme rundt, bruker vi andre systemer for å detektere dem. Det er viktig å få på plass systemer for å overvåke norske flyplasser som vi kjenner teknologiinnholdet i, og hvem som får dataene de samler inn.

Jeg tror nok dessverre beskjeden er at vi kan gjøre det mindre dyrere heller enn å gjøre det fryktelig mye billigere. Alle land skal nå ruste opp forsvaret. Det vi må gjøre i Europa, er å øke industrikapasiteten voldsomt innenfor forsvarssektoren. Der tar Norge eget ansvar gjennom å øke industrikapasiteten. Vi har gjort det med Nammo, vi gjør det med Kongsberg, og vi gjør det også med Chemring Nobel. Vi jobber også med å utvide sprengstoffproduksjonen til Chemring Nobel ytterligere. Norge spiller en viktig rolle fordi vi har forsvarsindustri i verdensklasse. Vi deltar også på de europeiske arenaene, vi deltar i de europeiske ordningene for forsvarsindustrien, og vi ønsker å følge det tett. Vi skal huske at det i den europeiske delen av NATO er 600 millioner innbyggere, mens det i EU er 450 millioner innbyggere, så vi må også samarbeide tett med både Storbritannia og Tyrkia, som en del av sikkerhetsinfrastrukturen i Europa. Vi jobber også med å gardere oss bedre for å kunne ta større ansvar selv i den europeiske delen av NATO.

USA er fortsatt Norges viktigste allierte og viktigste sikkerhetsgaranti. Ikke minst henger det sammen med at det bare er USA som har kapasiteter som er direkte avskrekkende overfor Russland i en dimensjon som gjør at Russland holder seg i ro, men også fordi dette er «homeland security» for USA: Vi passer på og følger med på hva som skjer der de største atomvåpenkapasitetene er, og USA passer på oss. Samtidig: Ja, vi skal bli mer selvstendige fra USA. Det har hele den europeiske delen av NATO, og Canada, blitt enige om. Vi må ta større ansvar for egen sikkerhet. Derfor må vi også ruste opp, derfor har vi et vedtak fra Haag om 5 pst. av BNP til forsvar, og derfor følger vi også opp gjennom nye strategiske partnerskap – en garderingsstrategi med tettere samarbeid med Storbritannia, med Tyskland, med Polen, i Norden og med Nederland. Vi tar større ansvar, for USA har tatt ansvaret for lenge, og Europa må ta større ansvar selv.

Ikke ennå. Over flere tiår har vi bygd ned Forsvaret. Noe av det første regjeringen Støre gjorde i 2021, var å sette ned den tverrpolitiske forsvarskommisjonen, som tok tak i det store alvoret som lå rundt oss i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Så fikk vi lagt fram forslaget til ny langtidsplan, som Stortinget enstemmig sluttet seg til, på bakgrunn av det store alvoret. Da snudde man trenden. Vi er snart ett år inn i den langtidsplanen, og vi har ikke ennå greid å løfte på plass alle de strukturene vi er avhengig av for å vokse så mye som vi skal gjøre på reservister. Vi har ikke på plass all infrastrukturen vi skal ha for å ta imot og utdanne flere. Vi har ikke bygd opp Forsvaret til det det skal være. Det har vi en langsiktig plan på, og så er vi truffet av utfordringer knyttet til ekstrem kostnadsvekst, teknologiutvikling og en enda mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Der jobber vi nå tett sammen med Stortinget for å prøve å samle oss om å løfte Forsvaret på det de neste årene, slik at vi greier å innfri det vi har i langtidsplanen.

Forsvarssektoren gjennomgår store endringer, det historiske Forsvarsløftet og styringsreformen F24, som setter sektoren bedre i stand til å gjennomføre løftet. Med så store endringer som skal gjennomføres på kort tid, er det også på noen områder nødvendig med ekstern bistand fra konsulenter. Vi har stor oppmerksomhet på det. Det er bra å ha fast ansatte og øke antallet fast ansatte, men nå skal vi vokse så raskt at vi også er avhengige av å kjøpe inn ekstern kompetanse, som da er av midlertidig art. Men vi har stor oppmerksomhet på det. Når vi skal bruke en så stor del av statsbudsjettet i årene som kommer, må vi i Forsvaret også være flinkest på å holde kostnadene nede og ha høy kvalitet i leveransene. Dette vil være en av de viktigste prioriteringene vi har framover. Noe av det første undertegnede tok fatt i da jeg fikk jobben som forsvarsminister, var å si at vi må ha kostnadskontroll, at vi må ha kontroll på personellet, og at vi må sørge for at vi greier å vokse forsvarlig, sånn at vi også kan forsvare at vi bruker en så stor del av statsbudsjettet i årene som kommer

Da kan jeg glede representanten Bergstø med at det er veldig god re-rekruttering til Forsvaret. Vi er i tråd med opptrappingsplanen av Forsvaret: Vi ansetter flere, vi beholder flere, og flere kommer tilbake til Forsvaret fordi vi legger til rette for det. Statsråden er opptatt av å understreke at vi høster de laveste fruktene først, og så kommer dette til å bli krevende i årene framover. Forsvaret skal vokse voldsomt. Bare til neste år øker vi med 600 fast ansatte. Vi skal ha 750 nye reservister og 700 vernepliktige. Da må vi legge til rette gjennom investeringer i bygg. Vi må ha bedre boforhold, vi må ha kaserner, og vi må selvsagt også ha orden på de ordningene som beholder personell i Forsvaret, og som også får dem tilbake. Det er en stor og krevende jobb, men sammen med Stortinget og med den opptrappingen vi følger, i tråd med opptrappingsplanen, har vi stor tro på at vi greier å beholde personellet, og at vi skal greie å både re-rekruttere og rekruttere nye i årene som kommer, og den norske vernepliktsmodellen er en veldig god modell for det også.

Vi har i budsjettforslaget lagt opp til at Forsvaret skal øve på samme nivå som i 2025. Heldigvis er hele Stortinget enig i langtidsplanen, og vi følger også den opptrappingen av langtidsplanen som vi har blitt enige om i Stortinget og enige med Stortinget om. Så har statsråden også fått med seg Høyres forslag om å øke budsjettet med 1 mrd. kr, men har også fått med seg at det ligger inne et ABE-kutt som for forsvarssektoren da ville medføre et nedtrekk på 700 mill. kr. Dermed spiser man av den økningen man har lagt inn. Jeg håper at vi framover skal greie å holde forsvarsforliket samlet. Det er også nødvendig med en bedre balanse mellom drift og investering. Vi har allerede utfordringer med store utgifter knyttet til investeringer, men også at det er dyrere å drifte Forsvaret, og der er vi allerede i god dialog med komiteen og håper på videre godt samarbeid om det viktige Forsvarsløftet – for Norges trygghet.

Regjeringen har bevilget og fulgt opp Stortingets føringer og satt av penger også til økt øvingsaktivitet i Heimevernet, i tråd med opptrappingsplanen. De opplysningene som representanten Frølich nå gir, må statsråden komme tilbake med og sjekke på detaljnivå hva det handler om. Tilbakemeldingene til nå har vært at Forsvaret øver i tråd med de økonomiske rammene som er gitt. Vi økte også overføringene til drift i revidert budsjett, fordi man ønsker å opprettholde øvingsnivået på samme nivå som året før, og budsjettet for 2026 legger også opp til å øve på samme øvingsnivå som i 2026. Det innebærer også at man trapper opp øvinger i Heimevernet til det nivået som vi har blitt enige om i langtidsplanen.

Å rette opp i EBA og bygge nytt og vedlikeholde det vi har, er en av de viktigste prioriteringene også i budsjettet for neste år. 2,4 mrd. kr skal gå til å bygge nytt, vedlikeholde og restaurere det vi har. Vi må både videreutvikle og ta vare på det vi har, for å ta imot nye folk til førstegangstjeneste og nye ansatte, og for å øke aktiviteten i Forsvaret. Det er altså høyt prioritert, og det følges da også opp i tråd med langtidsplanens forutsetninger, også med bevilgninger til neste år.

Arbeidet med veteranloven er under forberedelse, og vi skal selvsagt involvere veteranorganisasjonene i det arbeidet. Veteranorganisasjonene har vært pådrivere for å få denne loven, og de gjør et utrolig viktig arbeid og sitter på stor og viktig kompetanse. Departementet vil over nyttår komme raskt tilbake med videre prosess knyttet til veteranloven.

Vi er i gang med det første store løftet i langtidsplanen. I inneværende år har vi økt forsvarsbudsjettet med over 15 mrd. kr for å få det Forsvaret vi har, til å virke og legge til rette for videre vekst. Vi er i gang med å øke bemanningen, vi styrker materielldriften, vi bygger opp beholdningen av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell. Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 mrd. kr i 2026, til oppfølging av langtidsplanen. Vi følger med dette den økonomiske opptrappingsbanen i planen. Regjeringen foreslår mer midler til å styrke driften i Forsvaret enn det som lå til grunn i langtidsplanen. Dette er nødvendig på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi må bruke mer ressurser på å være aktivt til stede i våre nærområder og på å trene og øve med våre allierte. Driftsbevilgningen til Forsvaret er økt både i 2024 og i 2025. Med regjeringens forslag til 2026 kan Forsvaret videreføre aktivitetsnivået på samme nivå som i 2025. Regjeringens forslag legger til rette for at Forsvaret kan øve og trene med hele virksomheten basert på behov for tilstedeværelse og beredskap. Budsjettforslaget legger også til rette for at utvalgte forsvarsgrener og avdelinger kan øve og trene noe mer enn i 2025. Dette gjelder spesielt i Hæren, Sjøforsvaret og Forsvarets spesialstyrker. For å lykkes med langtidsplanen må vi legge til rette for et betydelig personell- og kompetanseløft. Regjeringen foreslår en økning på 1,3 mrd. kr til personellopptrapping i forsvarssektoren. Det legger til rette for en økning på 600 fast ansatte, 750 reservister og 700 vernepliktige i Forsvaret i 2026. I tillegg vil regjeringen sette av 470 mill. kr til tiltak for å rekruttere og beholde personell. Vi øker antall utdanningsplasser i 2026. Forsvaret planlegger å øke utdanningskvotene for grunnleggende befalsutdanning med om lag 250 plasser, grunnleggende offisersutdanning med om lag 100 plasser, og videregående offisersutdanning med om lag 100 plasser. Økningen på 800 mill. kr til styrking av materielldrift i Forsvaret legger til rette for innfasing av minemottiltakskapasitet i Sjøforsvaret og ivaretar driftskonsekvenser av planlagt strukturutvikling i Hæren. Videre styrkes vedlikeholdskapasiteten knyttet til F-35 kampfly og ivaretagelse av videre utvikling av bruken av P-8 maritime patruljefly. Styrkingen vil også ivareta teknisk og operativ tilgjengelighet på en aldrende struktur i Sjøforsvaret gjennom økt vedlikehold på flere fartøyklasser. De neste årene skal det gjøres betydelige investeringer, og Forsvaret skal moderniseres gjennom anskaffelser av strategiske kapasiteter. Til sammen foreslås det å bevilge 34 mrd. kr på posten til materiellinvesteringer i 2026. De største utbetalingene vil gå til nye ubåter, våpen og tiltak knyttet til F-35-programmet, anskaffelse av Seahawk til støtte av Kystvakten, nye stridsvogner til Hæren og artilleriammunisjon med tilhørende systemer. Den planlagte personellopptrappingen, innfasingen av nytt materiell og nye systemer i langtidsplanen gir behov for betydelige investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg. Til sammen er forslaget om lag 6 mrd. kr til investeringer i forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg i 2026. Regjeringens mål er et Ukraina som kan bestemme over egen framtid. Støtte til Ukrainas frihetskamp er nødvendig for at Ukraina kan forsvare seg, men trygger også Norges og Europas sikkerhet. For 2026 videreføres det samlede nivået for sivil og militær støtte, som også utenriksministeren har vært inne på. Norges støtte inngår i et samarbeid mellom allierte og partnere. Norges innsats for 2026 avhenger av både utviklingen på bakken, ukrainske prioriteringer, det internasjonale samarbeidet og aktuelle initiativer. Regjeringen vil fortsatt prioritere å bidra til å dekke Ukrainas høyest prioriterte behov og tiltak der Norge har en særskilt forutsetning for å yte støtte. Det er viktig at det er de ukrainske behovene som er førende for den norske støtten, og at norsk industri bidrar der den kan, samtidig som vi støtter andre innsatslinjer som tar opp deres øvrige behov. Det må være en bærekraftig balanse mellom investeringer og drift. Vi må både utvikle og fornye Forsvaret samtidig som det skal gjennomføres daglige operasjoner og øvinger. Regjeringen la fram en stortingsmelding om gjennomføring av Forsvarsløftet før sommeren. Der beskrev vi hvordan denne balansen utfordres. Dette er blant de forholdene vi har innledet dialog med Stortinget om, hvordan vi skal håndtere dette framover. Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2026 er utformet for å ivareta balansen mellom ulike hensyn på en best mulig måte. Det skal sikre Forsvaret at det kan være til stede der det trengs, at nye kapasiteter kan tas i bruk, og at Norge kan bidra målrettet til alliert sikkerhet og til Ukrainas kamp for selvbestemmelse.

Jeg vil også takke for både interpellasjonen og debatten. Til å begynne med vil jeg understreke at det er stort behov for dette sprengstoffet. Det er ikke mange som lager det. Det skyldes åpenbart Ukraina-krigen, for det doneres veldig mye materiell til Ukraina som må gjenanskaffes, og det skal ikke bare gjenanskaffes – det skal også rustes opp fordi vi står i en mer farlig situasjon. I tillegg til gjenanskaffing skal vi ha mer av ikke minst luftvernmissiler. Det trengs i hele alliansen, ikke minst i den europeiske delen av alliansen, som er mest direkte truet av Russlands aggresjoner. Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til lokaliseringsspørsmålet, men har kommunisert at datagrunnlaget så langt peker i retning av Hurum-alternativet. Det er gjort en innledende mulighetsstudie. Så langt har datagrunnlaget pekt på Hurum som det beste lokaliseringsalternativet samlet sett, hvor natur og miljø har vært vektlagt, men også nærhet til kompetanse, krafttilgang, industriell gjennomførbarhet og sikkerhet. Verktøyet som er benyttet for å identifisere alternative lokaliseringer i den innledende mulighetsstudien, har sett på mer eller mindre alt tilgjengelig areal innenfor en radius på tre timer rundt dagens anlegg på Sætre. Arealer med vern eller som har spesielt høye naturverdier, er allerede ekskludert i denne silingen. Det har i tillegg vært gjort en egen kartlegging av tilgjengelig gråareal på hele østlandsområdet. Ingen gråarealer med tilhørende hensynssoner er store nok for det formålet vi her snakker om. Det har vært gjort innledende vurderinger knyttet til utslipp til Oslofjorden. Et slikt anlegg vil ha utslipp, og uansett hvor det plasseres på det sentrale østlandsområdet, vil utslippet ende opp i Oslofjorden. Så langt peker datagrunnlaget på at Hurum-alternativet vil ha minst negativ konsekvens for Oslofjorden. Nå går prosjektet inn i en mer omfattende fase hvor plan- og bygningsloven gir gode rammer for det videre arbeidet med lokalisering. Plan- og bygningsloven med den tilhørende KU-forskriften setter strenge krav til konsekvensutredninger, herunder krav til å vurdere relevante og realistiske alternative lokaliseringer. Det første som vil skje nå, er at det vil ferdigstilles et utkast til planprogram om hvilke temaer som skal grundig utredes. Her vil ulike innspill, fra bl.a. Naturvernforbundet og andre, bli behandlet. Utkastet til planprogram vil legges ut på offentlig høring.

Jeg skal svare representanten Haltbrekken direkte til å begynne med. Asker kommunestyre har bedt om statlig plan. Det er til vurdering i Kommunal- og distriktsdepartementet og vil bli tatt stilling til. Så vil jeg bare understreke at denne saken ikke er over. Det er nå planprosessen starter, og da vil man etter plan- og bygningsloven kjøre prosesser med høring og bredere vurdering av hvor man eventuelt skal legge fabrikken. Krigen i Ukraina har fundamentalt endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og Europa. Det haster med å bygge opp forsvarsevnen i Europa og i alliansen for øvrig. Produksjonskapasiteten for høyeksplosiver er spesielt kritisk både i NATO og i Europa. Vi må ha stort tempo på slike beslutninger, men vi må selvsagt gjøre det innenfor de lover og regler som gjelder i et rettssamfunn. Derfor har vi stort trykk på gjennomføringen av denne prosessen, og vi skal selvsagt også gjøre dette på en måte som hensyntar både natur, miljø og annet. Plan- og bygningsloven, men den tilhørende KU-forskriften, stiller strenge krav til konsekvensutredninger, herunder krav til å vurdere relevante og realistiske alternative lokaliseringer. Det skal vi ta på alvor. Det er også slik at prosjektets strategiske mål, hvor tid er kritisk, vil være styrende for hvorvidt det foreligger relevante og realistiske alternative lokaliseringer. Man kan ikke legge en slik fabrikk hvor som helst. Det krever store hensynssoner. Det er også et poeng at dette er kritisk kompetanse det ikke finnes flust av rundt omkring, så det å ha nærhet til fabrikken som allerede eksisterer, og de kompetansemiljøene er også et avgjørende faktum og et kriterium i denne saken som må hensyntas i den videre prosessen, som nå skal tas videre. Så skal vi vurdere om det blir statlig plan etter anmodning fra Asker kommunestyre.

Krigen i Ukraina har fundamentalt endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og Europa og utløst et etterspørselssjokk i forsvarsindustrien i NATO. Produksjonskapasiteten for høyeksplosiver er spesielt kritisk, både i NATO og i Europa. Mangel på militære høyeksplosiver skaper flaskehalser i våpenproduksjonen, svekker leveranseevnen til forsvarsindustrien og undergraver alliert avskrekkingsevne. NATO og EU har vedtatt omfattende strategier og investeringsplaner som legger opp til rask kapasitetsoppbygging i forsvarsindustrien, inkludert produksjon av militære høyeksplosiver. Langtidsplanen for Forsvaret understreker behovet for å styrke nasjonal og alliert forsvarsevne gjennom økt industriell kapasitet og strategiske partnerskap. Chemring Nobel, lokalisert på Engene ved Sætre i Asker, er en av få europeiske produsenter med kapasitet og kompetanse til å framstille militære høyeksplosiver. De er allerede i gang med å utvide kapasiteten sin betraktelig, gjennom betydelig støtte fra EU og norske myndigheter. Staten og Chemring Nobel er også i gang med vurderingen om etablering av et helt nytt og vesentlig større produksjonsanlegg. I den forbindelse er det gjort en innledende mulighetsstudie. Så langt har datagrunnlaget pekt på Hurum som det beste lokaliseringsalternativet samlet sett, hvor natur og miljø har vært vektlagt, men også nærhet til kompetanse, industriell gjennomførbarhet og sikkerhet. Tomtesøket i lokaliseringsvurderingen har vært foretatt over et stort område. Tomtesøket har også vært foretatt ut fra kriterier som er tilpasset denne typen anlegg. Generelt viser analysen at antallet alternativer er begrenset når arealer med vesentlig betydning for miljø eller samfunn utelukkes. Det har vært gjort en omfattende kartlegging av tilgjengelige industriarealer. Et anlegg for produksjon av militært sprengstoff, som vi snakker om her, krever av hensyn til sikkerhet svært store arealer med tilhørende hensynssoner. Gjenbruk av eksisterende industriarealer har derfor svært begrenset potensial fordi de er relativt sett små, og samtidig gjerne ligger i nærheten av annen bebyggelse. Det har også vært gjort innledende vurderinger knyttet til utslipp til Oslofjorden. Et sånt anlegg vil ha utslipp, og uansett hvor det plasseres på det sentrale østlandsområdet, vil utslippet ende opp i Oslofjorden. Så langt peker datagrunnlaget på at Hurum-alternativet vil ha minst negativ konsekvens for Oslofjorden. Vi går nå inn en mer omfattende fase, hvor plan- og bygningsloven gir gode rammer for det videre arbeidet med konsekvensanalyser, ikke minst knyttet til natur og miljø. Plan- og bygningsloven med tilhørende konsekvensutredningsforskrifter setter strenge krav til konsekvensutredningen, herunder krav til å vurdere relevante og realistiske alternative lokaliseringer. Det er derfor viktig å påpeke at vurderingen av konsekvenser for natur og miljø samt alternativer for lokalisering av industrianlegget ikke er endelig ferdigstilt. Det neste som vil skje nå, er at det vil ferdigstilles et utkast til planprogram om hvilke temaer som skal grundig utredes. Utkastet til planprogram vil legges ut på offentlig høring. Innspillene fra høringsrunden vil være viktige for fastsettelsen av det endelige planprogrammet. Jeg vil samtidig minne om det alvorlige bakteppet for hvorfor vi står her i dag, og være tydelig på at prosjektets strategiske mål, hvor tid er kritisk, må være styrende for planarbeidet, samtidig som hensynet til natur og miljø vil ivaretas på en forsvarlig måte.

Norge har vært forutsigbare og langsiktige i støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet, og alle støttevedtakene er gjort enstemmig i Stortinget. Hele Stortinget står bak alle de vedtakene, det er bra, og det er også bra at det gjøres innenfor en ansvarlig økonomisk styring av norsk økonomi. Når det gjelder en henvendelse fra EU, venter vi på den, og så vil det være en avveining. En slik garanti vil jo bli en bevilgning på statsbudsjettet. Det vil bli en avveining mellom om vi skal gi penger direkte til Ukraina, eller om det skal gå som en garantistillelse. Vi må vente til vi får avklaringen fra EU om hva deres løsning blir. Det er neppe Norge som avgjør den diskusjonen. Den går dypt og bredt i en rekke prinsipielle spørsmål i EU, men Norge følger direkte med. Vi er i tett dialog med alle allierte som ønsker å støtte Ukraina, også i denne saken.

Per nå er Norge blant de største bidragsyterne til Ukraina, ikke bare per capita, men også i prosent av BNP per år. Så er det en annen ting: Norge kom litt tregere i gang enn andre land med de store beløpene, men for 2025 og 2026 er Norge helt i toppen på hvem som bidrar, også per BNP, til Ukraina, og det er helt riktig å gjøre – det skal Norge også fortsette med. Når det gjelder de frosne midlene som ble diskutert, har Kommisjonen framlagt tre lovforslag om lån til Ukraina. Det skal tas stilling til på toppmøtet 18. til 19. desember. Vi registrerer at de åpner for deltakelse fra tredjeland, men det er fortsatt en vei som gjenstår fram mot en beslutning på EU-siden om disse forslagene. Norge har ikke mottatt noen formell forespørsel fra EU om å bidra til å stille garantier. Vi følger tett med og fortsetter dialogen med EU og europeiske allierte om støtte til Ukraina, og Norge kommer til å fortsette med å gi betydelig støtte direkte til Ukraina i årene som kommer.

Hovedbegrunnelsen for støtte til Ukraina er Ukrainas behov, og de behovene Ukraina gir uttrykk for, strekker Forsvarsdepartementet seg langt for å levere på. For alle de leveransene som er gjort, skal det være avsjekket at det er ukrainske behov som ligger til grunn. Den omtalte saken, som har gått i VG den siste uken, skal svares ut for kontrollkomiteen, så der kommer det mer detaljerte svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen, men også der forelå det innspill om ukrainske behov. Vi må gå gjennom alle innspill som har kommet, og se hvor godt det var forankret, og på hvilken måte dette er anskaffelser som er i tråd med de kriteriene vi har lagt til grunn.

Ukrainas behov for støtte er enormt, både nå i 2025 og i 2026. Som nevnt i stad, er bevilgningen knyttet til 2025 framskyndet fordi det er kritisk mangel på spesielt luftvern, men også på artilleri for Ukraina før vinteren kommer, og Norge er blant de landene som har kapital til å kunne gjøre det på det nåværende tidspunkt. En av grunnene til at vi framskynder de ca. 11 mrd. kr som var varslet i nysalderingen, er at vi må periodisere, for deler av de allerede avsatte midlene kommer først til utbetaling i 2026, mens Ukraina har umiddelbare behov for luftvern nå i 2025. Samlet er summen gitt til Ukraina for 2025 og 2026 enorm, med et enstemmig storting i ryggen. Det er i hovedsak periodiseringen som gjør dette.

Regjeringen har ambisjon om å beholde det brede forliket knyttet til Forsvarsløftet. Det betyr også at vi, som representanten kjenner godt til, skal gjennom en rebalansering, fordi alt er blitt dyrere. Det må selvsagt ses i sammenheng med den støtten vi gir til Ukraina. Norge gir i 2026 3,4 pst. av BNP til militære formål når en inkluderer Ukraina-støtten. Vi er nå det landet i NATO som gir mest per capita til militære formål i NATO. Det er derfor helt opplagt at støtte til Ukraina må ses i sammenheng med det. Norge er også blant de landene som gir mest til Ukraina i militær støtte. Det er Norge, Tyskland og de nordiske landene som står igjen på tampen av 2025 med midler til å støtte Ukraina. Vi har gitt det gjennom å kjøpe såkalte PURL-pakker fra USA, for å sikre luftvernmissiler og luftvern til Ukraina, som nå er det mest kritiske når vi går inn i vinteren.

Hovedårsaken til at Norge støtter Ukraina, er Ukrainas rett til å være selvstendige herrer og bestemme sin egen framtid i et fritt og selvstendig Ukraina. Så er det helt åpenbart at om Ukraina ikke lykkes i å bestå som selvstendig nasjon, hvis Putin lykkes i sine krigshandlinger, kommer det til å true hele Europa. Sjefen i militærkomiteen da Jens Stoltenberg var generalsekretær, president Rob Bauer, sa at 5 pst. av BNP er veldig mye å bruke på forsvar, men krig er mye dyrere. Ukraina bruker 31 pst. av BNP på forsvar, 60 pst. av sitt statsbudsjett. Det er altså helt åpenbart at om Ukraina faller, kommer forsvarsutgiftene til å måtte øke i hele Europa for å kunne stå imot en videre russisk aggresjon. Derfor er det også nå veldig mange som er engasjert i å prøve å få på plass en fredsavtale på Ukrainas premisser, som kan gi en varig fred med sikkerhetsgarantier til Ukraina som står seg.

Dette er innenfor en annen statsråds konstitusjonelle virkeområde, så før jeg går inn i detaljer på det, tror jeg vi skal la den andre statsråden få lov til å svare på de spørsmålene.

En økt tapsavsetning til Eksfin vil være en budsjettsak. Det må prioriteres opp mot andre mer direkte tilskudd til Ukraina på områder der Ukraina har direkte behov. Det vil også være en innsnevring i forhold til Ukrainas definerte behov, for Eksfin vil jo da måtte gi sin eksportstøtte til norske selskaper. Som sagt er dette et krevende marked. Det er historisk sett få norske bedrifter som har vært involvert i Ukraina, så det er høy risiko knyttet til det. Statsråden kjenner imidlertid lite til Eksfins porteføljestyringsmodeller og kan derfor gjerne sjekke det i større grad. Jeg minner likevel om at økt tapsavsetning til Eksfin er et prioriteringsspørsmål knyttet til å gi direkte støtte til Ukraina på områder der Ukraina har definerte behov, og hvor situasjonen er nokså kritisk allerede i dag.

Eksportfinansiering Norge – Eksfin – har siden 1. januar 2025 hatt en egen garantiramme på 630 mill. kr for eksport til Ukraina. Per november er det gitt tilbud om én garanti på ordningen. Eksfin har mulighet til å avlaste politisk risiko, f.eks. i forbindelse med investeringer i og rundt Ukraina. Likevel vil det være risiko knyttet til denne typen investeringer som private aktører må være villig til å ta selv. Norsk næringsliv har historisk sett hatt lite samarbeid med Ukraina, og dette er derfor et forholdsvis nytt marked for norske aktører. Vi må derfor forvente at det tar tid å etablere nye prosjekter der, så vi må la ordningen få virke litt. En utfordring for bruk av Eksfins ordning er at Ukraina er et svært krevende marked, bl.a. knyttet til kredittvurdering av kjøpere, og at høy risiko gir høye garantipremier. Hvis Eksfin skal gis anledning til å ta høyere risiko, må det også settes av større tapsavsetning. Det er en bevilgning på statsbudsjettet som må ses opp mot andre tilskudd til Ukraina, og om det er i tråd med hva Ukraina etterspør.

Regjeringen deler fullt ut komiteens syn om at Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten og utgjør en alvorlig trussel også mot europeisk og norsk sikkerhet og trygghet. Den tverrpolitiske enigheten om Nansen-programmet har vist seg avgjørende for å gjøre norsk støtte til Ukraina mest mulig effektiv. I tråd med denne enigheten har statsministeren, som nevnt av flere, invitert de parlamentariske lederne til et møte om den norske støtten til Ukraina. I møtet vil han redegjøre for regjeringens planlagte hovedinnretning for støtten neste år. For 2026 tar vi sikte på å videreføre årets nivå på 85 mrd. kr. Det gjør oss til et av de største giverlandene. For regjeringen er det viktig hele tiden å utvikle vår støtte, så den blir mest mulig effektiv. Slik bidrar vi til at Ukrainas tap begrenses, samtidig som landet settes best mulig i stand til å stå imot den russiske invasjonen. Derfor er jeg også takknemlig for representantforslaget fra representantene Melby, Raja og Almeland, som fremmer flere delforslag som nettopp søker å videreutvikle norsk støtte. Vi ser skiftende signaler fra den amerikanske administrasjonen. Russland har militær framgang i Donbas, om enn begrenset. Ukraina har fortsatt store utfordringer knyttet til manglende ansvarlighet, etterprøvbarhet og korrupsjon. Samtidig ser vi også at landets uavhengige antikorrupsjonsinstitusjoner fungerer, og at sivilsamfunnet er en vaktbikkje og en pådriver for fortsatt reform. Først og fremst må vi fortsette å støtte Ukraina så lenge det behøves, fordi dette er avgjørende for Ukrainas, Europas og Norges sikkerhet. På samme tid må vi overfor ukrainske myndigheter understreke betydningen av at landets reformarbeid videreføres og styrkes. Jeg vil understreke at vi ikke har bekreftede tilfeller av at norsk støtte er misligholdt. Jeg merker meg også at komiteens øvrige medlemmer deler Melby, Raja og Almelands ønske om å gjøre støtten mest mulig effektiv, men at komiteens flertall etter grundig overveielse beslutter ikke å støtte representantforslaget. Jeg tar det som et uttrykk for at flertallet slutter opp om regjeringens håndtering, og som et uttrykk for videreføring av den politiske enigheten som har ligget til grunn for norsk støtte til Ukraina helt siden de første dagene etter Russlands fullskalainvasjon i 2022. Når det gjelder komiteens tilråding om at regjeringen bør vurdere om en større del av Nansen-programmets sivile del kan gå direkte til ukrainske organisasjoner, er det et forslag regjeringen setter pris på. Den brede mobiliseringen i Ukrainas befolkning og sivilsamfunn er et sterkt vitnesbyrd om et robust og levende demokrati, selv når landet er i krig. Det ukrainske sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i offentligheten, som vi så da uavhengigheten til antikorrupsjonsmyndighetene ble utfordret i sommer. Nettopp støtte til antikorrupsjonsarbeid vil være spesielt viktig framover. I tillegg til at Norge har inngått avtaler med flere internasjonale organisasjoner om dette, har Norad også etablert en egen tilskuddsordning for antikorrupsjonstiltak, som ukrainske organisasjoner kan søke på. Dessuten etablerte Norad i fjor en tilskuddsordning for å styrke det ukrainske sivilsamfunnet. Så langt har over 300 lokale organisasjoner mottatt støtte gjennom ordningen, og vi vil undersøke om dette kan utvides. Samtidig er det viktig å huske at vår sivile støtte til Ukraina i hovedsak går via etablerte organisasjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og grundige kontrollsystemer, nettopp for å unngå mislighold. Vi kan ikke sikre oss mot mislighold, men vi må gjøre alt vi kan for å unngå det, inkludert gjennom å støtte sivilsamfunnet i Ukraina. Den fortsatte tverrpolitiske enigheten som kjennetegner norsk støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet, sender et viktig politisk signal til Ukraina så vel som til landets øvrige partnere. Det sender samtidig et signal til Russland om det sterke internasjonale samholdet med Ukraina og om at militærmakt ikke skal brukes for å oppnå politiske målsettinger i Europa. Regjeringen vil fortsette å holde Stortinget orientert i egnede organer om sentrale utviklingstrekk i Ukraina og om norsk og internasjonal sivil og militær støtte til landet.

Langtidsplanen varer fra 2025 til 2036. Vi er ennå ikke kommet ett år inn i langtidsplanen. Andøya er en av de viktige strategiske utviklingsområdene i langtidsplanen, både for å sikre alliert støtte og mottak og for øvelser underveis. Det er stor aktivitet rundt Andøya allerede nå, og vi skal utvikle Andøya videre. Som representanten nevnte, er også Andøya Space en viktig del av det. Den understøttelsen vi gjør ved å videreutvikle hele Andøya-samfunnet, er også en viktig del av romfartssatsingen, som også vil ha stor militær betydning i framtiden. Derfor har også Andøya kommune, i nær dialog med departementet, tatt til orde for et utviklingsprogram for hvordan vi samlet sett skal utvikle Andøya-samfunnet. Der samarbeider vi med flere berørte departementer, både Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Vi vil bidra til å koordinere dette arbeidet, og vi vil samarbeide tett med Andøya kommune og Nordland fylkeskommune for å videreutvikle Andøya.

I dagens situasjon har vi, som jeg sa i sted, evne til å ta imot allierte styrker. Vi har én flyplass mindre med Andøya under rehabilitering, men det viktige er at vi over en periode på tolv år skal forbedre forsvarsevnen, bl.a. ved å satse på Andøya. Derfor setter vi neste år i gang med rehabiliteringen av betongdekkene som er ved enden av rullebanen, som man er avhengig av for å kunne bruke allierte kampfly. For å kunne ta imot tunge transportfly er det også nødvendig å oppgradere de operative flatene med betongdekke. Vi skal sette i gang dette arbeidet, og målet er at både forsterkingen av enden av rullebanene og oppgraderingen av de operative flatene for å kunne ta imot tunge transportfly skal være ferdig innen 2028. Da vil forsvarsevnen bli bedre, og vi vil også i større grad kunne ta imot allierte styrker på en god måte. Men vi er ivaretatt med det vi har av andre lufthavner i dag.

Andøya vil være viktig for forsvaret av Norge på flere måter. Langtidsplanen har fastslått ambisjonen for Andøya som alliert mottaks- og treningsbase. Langtrekkende droner skal opereres fra Andøya, og Andøya skal også huse et dronekompetansesenter. I tillegg etableres et øvings- og utviklingssenter på Andøya for rakett- og missilteknologi. Det skjer mye på Andøya, men samtidig er det klart at Andøya fortsatt preges av den nedbyggingen av Forsvarets tilstedeværelse som har skjedd over tid, og til slutt beslutningen om å legge ned Forsvarets flystasjon i 2016. Det tar tid å snu dette, men denne snuoperasjonen starter nå, som en del av realiseringen av langtidsplanen som gjelder for perioden 2025–2036. Det vil i tidsrommet 2026–2028 bli gjennomført utbedringer på rullebane og operative flater samt andre forberedende flysikringstiltak for å gjøre Andøya flystasjon klar som øvings- og forsterkningsbase. Mye av dette vil finansieres med bruk av NATO-midler. Fram til operative flater og sikring av flystasjonen er tilfredsstillende for allierte flyoperasjoner, vil derfor mottak av allierte styrker gjennomføres ved andre, hensiktsmessige flystasjoner. Det er ikke kjent at dette vil redusere evnen til mottak av allierte flystyrker til Norge ved krise eller krig, utover redusert antall tilgjengelige lufthavner for formålet, og derav redusert evne til å skifte mellom lufthavner i en slik situasjon.

Senkingen av KNM Bergen er valgt av operative behov og er et kompromiss gjennom de faglige rådene man fikk. Fiskeridirektoratet anbefalte å senke på dypere vann, men da de operative behovene tilsa at man måtte ankre opp på maks 125 meter, valgte man det minst belastende området, etter veiledning fra Fiskeridirektoratet. Behovet for øvelsen er beskrevet, og den ble gjennomført på en vellykket måte. Saken er ikke optimal, men av ulike onder valgte man det minste. Derfor senket man da også i utkanten av Svensgrunnen, der det var minst miljøbelastende, etter dialog med Fiskeridirektoratet.

Det er en risiko for at fiskeredskaper kan feste seg i vraket. Lokasjonen som ble valgt, er derfor helt i utkanten av Svensgrunnen, i et område hvor det historisk har blitt brukt passive redskaper som garn, jukser og line, og i mindre grad aktive redskaper som hales eller slepes langs bunnen. Forsvaret bekrefter at fregatten sank rett ned og ligger på den planlagte lokasjonen. Forsvaret vil sørge for at dette gjøres tilgjengelig for fiskerne, f.eks. via BarentsWatch og FiskInfo. Jeg har forståelse for at området også brukes til fiske, og Forsvaret har derfor søkt å finne den minst belastende løsningen som samtidig innfridde de operative behovene som denne våpentesten hadde.

Det er viktig for Sjøforsvaret å øve og trene realistisk, teste våpensystemene våre og samvirke med våre allierte. Slike øvelser bidrar til å ivareta Forsvarets operative evne og interoperabilitet, og demonstrerer en troverdig og robust forsvarsevne. Forsvaret var ved senkingen av fregatten KNM Bergen avhengig av å forankre fartøyet godt slik at det holdt seg helt i ro, for på den måten å få nødvendig utbytte av våpentesten. Forsvaret vurderte derfor at området ikke kunne være dypere enn 125 meter, noe som snevret inn mulige lokasjoner. Den valgte posisjonen ligger helt i utkanten av fiskefeltet Svensgrunnen, og representerte et kompromiss mellom operative behov og sivile interesser. Øvingen ble gjennomført på en trygg og kontrollert måte. Våpenet som ble brukt ved senkingen, delte fartøyet i to deler som begge var forankret i bunnen med et bøyesystem. Bøyesystemet ble fjernet etter senkningen, og alle løse deler var i forkant fjernet fra fartøyet. Det forventes derfor ikke mange vrakdeler spredt utover, og Forsvaret skal verifisere status og nøyaktig lokasjon på vrakdelene. Jeg har forståelse for at området også brukes til fiske. Forsvaret opplyser at de nettopp derfor søkte dialog med både statsforvalter og Fiskeridirektoratet for å finne den minst belastende løsningen, som samtidig innfridde de operative behovene denne våpentesten hadde.

Jeg kan ikke gå ytterligere i detalj knyttet til det med beredskap, annet enn å henvise til det forsvarssjefen sa, som også var innenfor det han kunne si i en åpen høring. Forsvarssjefen understreket også at han har flere bekymringer som må løses med ekstra tildelinger i revidert nasjonalbudsjett – og de ekstra tildelingene har kommet – for å ivareta det som også var temaet, for å lukke de bekymringene. Vi jobber nå med å få etablert MJK og denne SOTG-en i Ramsund. Vi tror vi skal ha den fullt ut operativ fra 2028. Det kan oppstå nye utfordringer underveis, men de får de nødvendige midlene, og byggearbeidene skal gå som planlagt. Da vil vi også forsterke beredskapen i Norge med den fjerde SOTG-en, som gjør at vi får en enda bedre beredskap og kampkraft enn vi har i dag.

Jeg viser til det jeg har svart til komiteen på dette, etter høringen, i det egne brevet som det refereres til. Rapporteringen, både i den operative linjen og i virksomhetsstyringen i Forsvaret, samsvarer med det forsvarssjefen har fortalt Stortinget. I forbindelse med oppfølgingsspørsmålet fra komiteen forespurte jeg forsvarssjefen om han så behov for å nyansere sin uttalelse i høringen. Han avkrefter det og står fast ved den beskrivelsen som ble gitt i den ugraderte høringen. Spørsmålet var vel da knyttet til beredskap knyttet til kontraterror, og forsvarssjefen sa at han hadde fått bekymringer rundt det, men ikke fått det flagget rødt.

Jeg kan ikke svare på om det er tegnet kontrakter. Det kan jeg selvfølgelig sjekke og komme tilbake til, men det går i henhold til planen. Det som skal skje på Ramsund, er at dykkerbygget først må rives, men det er det siste som oppsto. Det oppsto i november 2024, og man har konkludert med at det må kondemneres. Så skal det bygges et nytt bygg for Kystjegerkommandoen, for minemottiltakskapabilitetene og for Sjøforsvaret, der også SOTG-en skal inn og ha lokaler. Så bygges det et kvarter som skal stå ferdig før utgangen av 2026, med 50 kvartersplasser. Så starter man med regulering. Man må flytte veien for å få bygd det nye bygget. Ambisjonen er at man skal ha full operativ evne, som det også ble sagt i høringen, innen utgangen av 2028, men vi fikk en situasjon med dykkerbygget. Det var ikke planlagt at det skulle kondemneres. I byggesaker kan det oppstå ting, men ambisjonen er at man skal kunne nå det, inkludert midlertidige tiltak, og midlene er satt av.

Jeg kan ikke se at forsvarssjefen delte graderte opplysninger i høringen, og jeg synes at både sjef Marinejegerkommandoen og sjef FS, Forsvarets spesialstyrker, opererte innenfor de grensene som gjelder for å omtale gradert informasjon om beredskap.

Til spørsmålet: Ja, det settes av midler til Forsvarets spesialstyrker. Det er for å sikre drift og oppbemanning, som forsvarssjefen sa i høringen, men også for å gjøre noe med behovet for midlertidige tiltak som oppsto ved at dykkerbygget ble kondemnert. Som også sjef Marinejegerkommandoen sa, gjorde det det vanskelig å være i Ramsund. Man ønsker fortsatt alliert trening i Ramsund, man ønsker å opprettholde den virksomheten, og man ønsker å fortsette oppbemanningen, sånn at man har på plass den bemanningen man har behov for, for å utvikle seg mot full operativ evne. Ja, det er satt av midler til oppfølging – av både spesialstyrkene, som har en krevende situasjon, og også Marinejegerkommandoen, som ligger under samme gren.

Her må jeg nesten bare henvise til hva tidligere statsråd Gram forklarte: Det ble tatt initiativ for å komme til bunns i hva den forsinkelsen som ble meldt, innebar, og om man kunne følge den opp og dermed unngå videre forsinkelser. Det ble avklart i mai 2024, og da var første naturlige anledning å gi beskjed i statsbudsjettet for 2025.

Vi har nå kommet til stortingsbehandlingen av denne kontrollsaken, som jeg mener er godt belyst gjennom kontrollhøringen og den skriftlige korrespondansen med komiteen. Jeg er tilfreds med at komiteens flertall innstiller på vedtak om at saken vedlegges protokollen, og jeg håper Stortinget gir tilslutning til det. Hva gjelder mine synspunkter og vurderinger i kontrollsaken, vil jeg i det alt vesentligste vise til min innledning og mine svar i høringen og den skriftlige kommunikasjonen med komiteen. Jeg vil likevel gjenta min avslutning fra innledningen i kontrollhøringen, for å understreke at jeg tar situasjonen på alvor, og at vi må trekke lærdom fra saken i den framtidige kommunikasjonen med Stortinget: «Som jeg har redegjort for, er årsakene til forsinkelsene i SOTG-en sammensatt. Jeg tar forsinkelsene på alvor, og jeg mener at departementet burde ha vært tydeligere i sin kommunikasjon til Stortinget. Jeg vil følge opp den videre oppbyggingen tett, og jeg kan forsikre komiteen om at ny maritim innsatsskvadron vil etableres i tråd med Stortingets vedtak. Avdelingen vil bli etablert innen utgangen av 2026, med de forutsetningene som nå er lagt til grunn. Jeg har også tillit til at forsvarssjefen gjennomfører nødvendige tiltak for at avdelingen etter etablering oppnår full operativ evne så raskt som mulig.» Jeg vil samtidig gjenta det jeg presiserte i brev av 27. mai 2025: «[M]idlene skal prioriteres slik at ambisjonen for etablering av SOTG med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon innen utgangen av 2026, med en gradvis økning i den operative evnen etter 2026, oppfylles. Prognosen for full operativ evne er på nåværende tidspunkt 2028, men jeg vurderer at usikkerhet knyttet til særlig EBA medfører at det er en risiko for ytterligere forsinkelser.» I budsjettavtalen mellom regjeringen, Senterpartiet og SV tas det tak i driftsutfordringene i Forsvaret. Det er avsatt økte driftsmidler som bl.a. skal bidra til oppbyggingen av SOTG og mer trenings- og øvingsaktivitet. Sammen med det interne arbeidet som er igangsatt i Forsvaret, har jeg en forventning om at dette vil føre til en forbedret situasjonen for Forsvarets spesialstyrker. Etter denne grundige gjennomgangen av SOTG-saken vil jeg igjen bekrefte viljen til å gjennomføre Forsvarsløftet og, som en del av det, utvikle Forsvarets spesialstyrker videre med etablering av en fjerde SOTG i Ramsund. I denne stortingsperioden, som er i ferd med å utløpe, greide et samlet storting å enes om en historisk forsvarssatsing. Jeg håper det Stortinget som kommer sammen etter valget, klarer å videreføre den enigheten. Det tror jeg er viktig for å lykkes med gjennomføringen av langtidsplanen. En viktig forutsetning for samarbeidet er god kontakt og korrekt og tidsriktig informasjon til Stortinget. Et viktig redskap for å oppnå det er den årlige stortingsmeldingen regjeringen nå har lagt fram for første gang. Planen er at meldingen skal utvikles og modnes videre utover langtidsplanen, og jeg som statsråd vil gi mitt bidrag til det.

Jeg tiltrådte som forsvarsminister i februar i år, så mitt ansvar for Program for felles IKT-tjenester til departementsfellesskapet, heretter kalt programmet, er ganske avgrenset i tid. Statsråd Karianne Tung har derfor gitt en innledende og omfattende redegjørelse. Jeg kan supplere med status for programmets arbeid per juni 2025 og veien videre for programmet. Jeg vil starte med å gjenta målet for programmet: å gi Statsministerens kontor, alle departementene, Norges utenriksstasjoner, Departementenes digitaliseringsorganisasjon, heretter kalt DIO, og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon en felles, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-plattform. Programmet har gjennomført arbeidet med etableringen av DIO, som ble etablert 1. januar 2025. Gjennom DIO har vi samlet IKT-miljøene og dermed lagt et solid grunnlag for framover å utvikle og drifte sikre IKT-løsninger som skal understøtte regjeringens arbeid. Vi er nå i dialog med markedet for kjøp og implementering av den nye plattformen. Gjennom direktøren i DIO vil det inngås økonomisk og juridisk bindende kontrakter for kjøp og implementering av en ny felles, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-plattform. Etter planen skal det inngås tre kontrakter før sommeren: en kontrakt for støtte til overgang og utfasing av gamle løsninger, en kontrakt for etablering av den nye felles IKT-plattformen og en kontrakt for en fellesavtale for bruk av allmenne skytjenester. Selve etableringen av den nye plattformen vil starte etter kontraktsinngåelse. Etter at plattformen er etablert, vil vi starte arbeidet med å teste plattformen og overføre data og applikasjoner fra de eksisterende plattformene til den nye. Dette blir en trinnvis prosess før de gamle plattformene kan fases ut. I Forsvarsdepartementet er det også etablert en ny etat 1. januar 2025, Statens graderte plattformtjenester. Den har som formål å tilby og videreutvikle nasjonale fellestjenester for best mulig gradert digital samhandling for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Virksomheten har ansvar for å levere både nasjonal begrenset plattform og nasjonal hemmelig plattform. Statens graderte plattformtjenester vil, sammen med DIO, levere digitale plattformer og tjenester til departementsfellesskapet på ugradert og gradert nivå. Det er uvanlig at to statsråder deler ansvaret for et stort prosjekt, her organisert som et program. I min periode som forsvarsminister har det vært et godt og tett samarbeid mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Forsvarsdepartementet i den felles styringen av programmet. Nå er programmet i en ny fase, gjennomføringsfasen, hvor vi skal anskaffe og etablere den nye felles IKT-plattformen, som skal overtas og forvaltes av DIO. På bakgrunn av dette har digitaliserings- og forvaltningsministeren og jeg i revidert nasjonalbudsjett for 2025 foreslått overfor Stortinget å overføre hele ansvaret for eierstyringen og oppfølgingen av programmet, inkludert budsjettmidlene til programmet, fra Forsvarsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Basert på anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer vil Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet plassere programmet organisatorisk inn i DIO – dette er for å sørge for at programmets leveranser er tett integrert i DIO, som skal overta og drifte den nye plattformen. Jeg forventer at dette styringsgrepet skal styrke styringen av programmet ytterligere ved at det gir klare beslutningslinjer i den kommende fasen med realisering og driftssetting av IKT-plattformen. Forsvarsdepartementet vil fortsette sitt engasjement for å støtte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i den oppgaven.

Som sagt i det forrige svaret innebærer deltakelsen i Indo-Stillehavet ikke å flytte kjernen av vårt forsvar ut av landet og ut av alliert område, men å vise solidaritet og støtte til en regelbasert verdensorden, noe som er i Norges interesse. I tillegg øver vi sammen med våre allierte, noe som gjør oss bedre rustet til å operere sammen i forsvaret av Norge. I perioden fartøyet er borte, vil vi fortsatt ivareta beredskapen i våre egne nærområder. Forsvaret vil opprettholde tilstedeværelse og situasjonsforståelse i våre nærområder i den perioden seilasen pågår – selvsagt også sammen med våre allierte, vil jeg legge til.

Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon. Det å ta ansvar og bidra til navigasjonsfrihet er i norsk interesse. Vi seiler sammen med nære allierte venner som vil komme oss til unnsetning i en krisesituasjon i våre nærområder. Vi øver sammen i den britiske hangarskipgruppen. Vi øver sammen med flere kapabiliteter og allierte. Det er med på å styrke samholdet med dem som vil ofre både liv og ressurser for å forsvare Norge i en krisesituasjon. Ja, dette er god bruk av ressurser. Beredskapen i Norge er godt ivaretatt, også i samarbeid med allierte. Vi vil gjennom denne øvelsen i Stillehavet vise at vi er en del av byrdefordelingen i NATO. Vi er en del av fellesskapet i NATO, vi tar vare på hverandres sikkerhet. De som beskytter oss i våre nærområder, beskytter oss også av egeninteresse, men de beskytter oss i vår interesse.

Regjeringen deler forslagsstillernes grunnleggende mål om å styrke Norges sikkerhet. Sikkerhetspolitikken må ta utgangspunkt i de strategiske realitetene vi står overfor, som småstat med lang kystlinje, stor økonomisk sone og en krevende geostrategisk posisjon i Nord-Atlanteren og Arktis. Dette innebærer en erkjennelse av at norsk sikkerhet er tett knyttet til og best ivaretatt gjennom vårt medlemskap i NATO og samarbeidet med nære allierte. Regjeringen har gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren og totalberedskapsmeldingen lagt fram en historisk satsing på beredskap og forsvar. Forsvaret styrkes med økt bemanning, moderne materiell og nye operative kapasiteter, basert på et bredt forlik i Stortinget. Kritikken fra SV og Rødt bærer preg av svekket tillit til våre allierte og undervurderer den sikkerheten NATO og spesielt USA gir til Norge. Forslaget om å si opp tilleggsavtalen med USA er en dårlig idé sett opp mot realitetene i dagens sikkerhetspolitiske bilde. Å sette byggeprosjekter på pause eller svekke dette samarbeidet vil kun redusere vår troverdighet i NATO og dermed vår sikkerhet. SV og Rødt foreslår å redusere etterretningssamarbeidet og svekke båndene til amerikansk våpenteknologi. Et svekket etterretningsfelleskap vil gjøre Norge mindre informert og dermed mindre trygt. Tilsvarende vil krav om å vrake amerikansk forsvarsteknologi skape kapasitetsmangler og svekke vår evne til forsvar og samvirke. Når det gjelder det nordiske forsvarssamarbeidet, finner det sted i NORDEFCO-strukturen, hvor vi har formannskapet neste år. Det nordiske forsvarssamarbeidet er nå tilpasset at alle er NATO-medlemmer. Å etablere alternative samarbeidsstrukturer for kollektivt forsvar ved siden av NATO vil ikke innebære økt forsvarsevne eller mer sikkerhet for Norge, men tvert imot kunne bidra til uklarhet og virke destabiliserende. Regjeringen står for en ansvarlig, realistisk og framtidsrettet politikk. Vi styrker den nasjonale evnen, investerer i totalberedskap og bygger sikkerhet sammen med våre allierte. Vi deler dermed komiteens tilråding om ikke å vedta representantforslaget.

Norge er et land med stor, avgjørende geostrategisk geografi, men vi er et lite folk. Det er en grunnleggende styrke at Stortinget er enstemmig om satsingen på Forsvaret og langtidsplanen. Det ønsker regjeringen å ta vare på og videreutvikle. Derfor inviterte vi oss til komiteen for å gå gjennom det som var vesentlige utviklingstrekk, men også styringsmodellen for Forsvaret, i oppkjøringen til underveismeldingen om oppfølging av langtidsplanen. Vi har fortsatt kommet veldig kort i langtidsplanen, men som det står i meldingen, leverer vi på de fire hovedpunktene. Vi bygger bedre situasjonsforståelse i nord, og vi er i ferd med å styrke Sjøforsvaret. Der er det lange prosesser og store investeringsprosjekter. De er underveis. Vi utvider, og vi skaper dybde. Vi har i behandlingen av investeringsproposisjonen også styrket Hæren, ikke minst i nord, vi har i dag utnevnt ny sjef for Finnmarksbrigaden, og vi er i prosesser knyttet til å styrke luftvernet. Vi er underveis. Det Stortinget har vedtatt, betyr noe, det gir endringer, og det norske Forsvaret er fullt ut operativt. Det er utfordringer. De største utfordringene kommer med de største investeringsprosjektene. Det blir også mitt svar til representanten Elvenes: Nei, det er ingen fare for at vi har en langtidsplan som er utdatert, men det kommer til å komme store utfordringer knyttet til kostnadsutvikling og avveininger vi må stå sammen om, og som vi må diskutere dilemmaene i – felles og bredt i Stortinget – knyttet til fregatter, ubåter, standardfartøyer og luftvern, fordi prisene stiger. Det blir en lengre debatt, og det blir også en lengre debatt fordi vi kommer inn i de utfordringene når vi skal fatte beslutningene. Som jeg sa tidligere, i replikkordskiftet med representanten Tybring-Gjedde, er 30 pst. av investeringene forpliktet, det står 70 pst. igjen. Noen av de 70 prosentene kommer til å legge føringer for handlingsrommet i resten av planen. Vi lykkes nå med rerekruttering av tidligere ansatte i Forsvaret – over 700 i fjor. Det var kanskje de lavest hengende fruktene. Utfordringene økes framover, men vi er i ferd med å øke attraktiviteten med å komme tilbake til Forsvaret og å bli lenger i Forsvaret etter førstegangstjenesten, og med å utvide repetisjonstjenesten. Det kommer til å bli tøft, for vi konkurrerer med andre samfunnssektorer som har stort behov for arbeidskraft, som har betalingsevne, og som også har interessante og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi må fortsatt ha som ambisjon å stå samlet om dette, for det kommer til å bli tøft. Vi kommer også til å få tøffere krav fra NATO knyttet til det. Det blir tøffe prioriteringer for flere enn dem som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen – også andre komiteer må gi for å lykkes med det store forsvarsløftet framover.

Den meldingen jeg har lagt fram i dag, er jo nettopp en gjennomgang av de forholdene som Tybring-Gjedde spør om. Riksrevisjonen vil uansett fylle sin rolle for kontroll av den virksomheten og komme tilbake til Stortinget, enten på eget initiativ eller på andre måter. For undertegnede er den meldingen vi har lagt fram i dag, en gjennomgang av nettopp de forholdene. Det er det som er hele formålet med at Stortinget har vedtatt at vi ønsker å ha en fleksibel gjennomgang av langtidsplanen, sånn at man hvert år kan tilpasse den til virkeligheten. Da går man gjennom personellsituasjonen, og da går man gjennom materiellsituasjonen. Det er også mye som ikke er klart fordi de store investeringene fortsatt ikke er gjennomført. 30 pst. av investeringene i langtidsplanen er vedtatt, 70 pst. gjenstår. Når de nye store investeringene kommer, vil det kunne påvirke hvordan balansen er mellom etterfylling av materiell, personellsituasjon og annet, knyttet til langtidsplanen.

Det behovet som representanten Tybring-Gjedde spør om, ivaretas jo av det Forsvaret gjennomfører. Vi trenger ikke Riksrevisjonen inn for å gjøre en slik særskilt gjennomgang i tillegg til de andre rapportene og undersøkelsene deres. Det er bl.a. det som gjør at forsvarssjefen nå ønsker å balansere dette og sier at vi må fylle opp med tanke på beredskap – man må bruke mer penger på å fylle de lagrene som også Stortinget i langtidsplanen har sluttet seg til at vi skal fylle. Første del av langtidsplanen er nemlig å få det Forsvaret vi har, til å fungere bedre. Vi må etterfylle lager, vi må etterfylle materiell, vi må sørge for at vi har nok ammunisjon, slik at vi, når vi får de mannskapene vi trener, ut i aktiv strid – om det skulle bli nødvendig – har nok å følge opp med. Alt det som representanten Tybring-Gjedde etterspør, er ting som følges opp internt, knyttet til oppfølgingen av langtidsplanen, for å få det Forsvaret vi har, til å fungere. Det er alltid sånn at Riksrevisjonen skal gå Forsvaret og departementet etter i sømmene, men en særskilt rapport om det, i tillegg til det de gjør, synes jeg ikke er nødvendig.

Effektiviseringskravet må nødvendigvis også omfatte de budsjettrammene man har tilgjengelig, og jeg som forsvarsminister er opptatt av at effektiviseringskravet gjennomføres på en måte som gjør at det frigjør muligheter for økt aktivitet, frigjør muligheter for nye investeringer, frigjør økt forsvarsevne. Det er det som er det bakenforliggende her. Så er det sånn at hvis man skal slippe opp på effektiviseringskravet og dermed bruke mer penger, må de pengene tas fra en annen del av sektoren, fra en annen del av grenene, eller fra en annen del av det systemet man er en del av. Vi vil alltid se på hvordan vi kan bruke gevinstrealiseringsdefinisjonen til å øke kvaliteten, men vi må også holde oss innenfor de budsjettrammene som er satt. Med mindre man ønsker å øke forsvarsbudsjettet enda mer enn i dag, må vi ha et effektiviseringskrav som gjør at vi får mer igjen for pengene, dvs. at vi øker effekten av de pengene vi bruker på Forsvaret.

Vi må ha effektiviseringskrav også i Forsvaret. Det er helt nødvendig når vi skal bruke så mye mer penger. Jeg vil bare minne om at hvis vi bruker mer penger på én sektor, må vi ta fra en annen innenfor Forsvaret, så vi må hele tiden balansere. Det må også ligge et effektiviseringskrav, ikke først og fremst for å spare penger, men for å øke kvaliteten og få mest mulig effekt ut av pengebruken. Det vil være en av de store utfordringene for Forsvaret i årene framover. Det er også sånn at man ofte må bruke penger for å kunne spare penger, bl.a. ved å kjøpe mer effektivt utstyr, ved å utbedre EBA, ved å kjøpe mer effektivt materiell, osv., men vi må ha effektiviseringskrav. Gevinstrealiseringen er nå utvidet også i definisjonen at en ikke bare skal spare penger og frigjøre kapital, men også øke kvaliteten. Da er det imidlertid viktig at motivasjonen er på plass, slik at man, når man greier å realisere gevinster, også kan øke kvaliteten og frigjøre kapasitet til å gjøre andre ting som det er behov for.

Den saken er fortsatt i prosess, og som Eriksen Søreide vet fra tidligere diskusjoner, må vi også følge regelverk, slik at vi ikke får tilbakeslag og risikerer at dette tar lengre tid. Vi samarbeider godt med alle impliserte parter. Vi gjør en ekstraordinær innsats for å samarbeide med det selskapet som skal etablere fabrikken. Vi har foretatt en stor investering allerede for å støtte dem, for å øke eksisterende produksjon, og vil ha framgang også i lokalisering av fabrikken for å gjøre det så raskt som mulig. Da må vi gjøre det skikkelig, og vi må ta de skrittene som følger av norsk forvaltningslov, og også i samarbeid med kommunen der det skal lokaliseres. Men vi jobber med fullt trykk for å få til det. Vi jobber også for å øke kapasiteten i forsvarssektoren gjennom direkte kapitaltilskudd, og vi er i dialog med sektoren om vi kan øke produksjonen ytterligere på ulike deler.

Stortinget har allerede fattet en rekke vedtak i langtidsplanen og i forrige års statsbudsjett som imøtekommer mye av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, for det ble tatt opp i behandlingen av den forrige langtidsplanen gjennom NOU-ene og prosessen i forkant av det. Revidert budsjett er en revidering av årets budsjett, og der ligger det opplysninger knyttet til å korrigere kurs, der man nå overfører fra investering til drift etter innspill fra Forsvaret, for å opprettholde aktiviteten, noe som påvirker årets budsjett. Vi er kort tid inn i den nye langtidsplanen. De budsjettmessige endringene og de kapasitetene som mest kommer til å påvirke planen i årene framover, er de store investeringsprosjektene. Jeg vil tro at disse, i forhold til de store kostnadsøkningene, vil slå hardt inn og påvirke balansen i planen, så den diskusjonen må komme når vi vet mer om det. Denne meldingen, som vi har framskyndet til før sommeren, sier noe om retningen, men fortsatt vil det være mye uklart knyttet til langtidsplanen, som det også må tas hensyn til i de neste årene.

Riksrevisjonen har til enhver tid en rekke undersøkelser om tilstanden i sektoren. Min vurdering er at det ikke er behov nå for å iverksette en slik omfattende gjennomgang i regi av Riksrevisjonen som dette forslaget innebærer. Jeg er derfor tilfreds med utenriks- og forsvarskomiteens tilråding om ikke å sette i gang en gjennomgang av forsvarssektoren i regi av Riksrevisjonen slik det er foreslått. Jeg håper også at Stortinget slutter seg til dette under dagens behandling. Det er omtalt at Meld. St. 33 for 2024–2025 kom i dag. Meldingen blir viktig som grep for å sammenstille og systematisere informasjon på tvers av flere kilder om status i forsvarssektoren underveis i planperioden. Jeg vil samtidig minne om at vi fortsatt er helt i starten av langtidsplanperioden, og at mange satsinger fortsatt er i en tidlig fase eller ligger lenger fram i tid. Selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg siden i fjor, var også mye kjent fra før. De store investeringsprosjektene er fortsatt ikke avklart, og de vil kunne påvirke balansen i planen, gitt den generelle kostnadsveksten vi opplever innenfor sektoren. Med satsingen på over 1 600 mrd. kr som ligger i Forsvarsløftet, er innsikt i status og utvikling i sektoren helt avgjørende. Jeg minner om at vi allerede vet mye om status som fortsatt står seg, bl.a. gjennom de to NOU-ene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen som ble framlagt i 2023. Samtidig har det skjedd vesentlige endringer i de sikkerhetspolitiske omgivelsene siden planen ble vedtatt – men de overordnede strategiene står seg. I tillegg kommer den løpende rapporteringen fra etatene om status for gjennomføringen. Det gir et godt informasjonsgrunnlag for departementets oppfølging av etatene og gjennomføringen av langtidsplanen. Essensen av dette skal formidles til Stortinget i den årlige meldingen. Avslutningsvis vil jeg gjenta min støtte til ikke å iverksette en gjennomgang i regi av Riksrevisjonen. Vi har per i dag god tilgang på innsikt om forsvarssektoren, og jeg mener det viktigste nå er å samle kreftene om å sette langtidsplanen ut i livet.

Det vil være naturlig i oppfølgingen å følge med på hva som skjer i Danmark, og å vurdere om det skal være en del av dette utvalgets mandat og gjennomføring. Situasjonen er litt annerledes i Norge enn i Danmark, også i lovverket. Det første er å følge med på hvordan utviklingen blir i Danmark. Den danske modellen er fortsatt ikke iverksatt. Derfor er det ikke helt klart hvordan den vil omsettes i lov og praksis, men det er all grunn til å følge med på det, også å innhente ytterligere opplysninger om det.

Jeg vil ikke avvise det, men det første vi nå skal gjøre, er å gå i dialog med veteranorganisasjonene for å få deres syn på hvordan vi best mulig følger opp det vedtaket som Stortinget nå enstemmig vil gjøre. Det viktigste for oss og for meg er at vi får i gang et arbeid som er grundig og bredt, og som imøtekommer det som har vært behovene satt fram av veteranorganisasjonene ved ulike anledninger. Vi får komme tilbake til hvordan sammensetningen av utvalget blir, så det blir en helhet som gjør arbeidet både effektivt, bredt og godt nok og imøtekommer de behovene som er beskrevet, både fra Stortinget i dette vedtaket og ikke minst fra veteranene selv.

Utvalgets sammensetning må vi komme tilbake til. Det som er helt sikkert, er at vi skal gjøre dette i tett samarbeid med veteranorganisasjonene, som har bedt om en slik lov, og som har innspill til den loven. Vi vil starte det arbeidet umiddelbart, så vi kommer i gang. Vi har mye å bygge på, bl.a. tiltaksplanen og en rekke av de vedtakene som tidligere har vært gjort i Stortinget, og som har blitt drevet fram av ulike regjeringer, som også representanten Elvenes viste til i sitt innlegg.

Å sende personell ut i belastende og risikofylt tjeneste i krigs- og kriseområder er en av de alvorligste beslutningene en regjering kan fatte. Ivaretakelse og oppfølging av veteraner er et samfunnsansvar regjeringen er meget opptatt av. I norsk rett har vi en rekke særregler som er begrunnet i de spesielle forholdene i saker om psykiske belastningsskader som følger av tjeneste i internasjonale operasjoner. Samlet har vi et meget godt erstatningsvern for denne gruppen. Representantene foreslår å innføre omvendt bevisbyrde i tråd med en avtale mellom den danske regjeringen og et flertall i Folketinget. Det er foreløpig ikke avklart hvordan avtalen vil omsettes i lov og praksis. Forsvarsdepartementet vil følge med på utviklingen i Danmark og vurdere om dette kan forbedre det norske regelverket i tråd med det komiteen ber om. Representantene foreslår at staten skal bekoste en ny spesialisterklæring dersom veteranen får negativ spesialisterklæring. Jeg mener forslaget ikke vil bidra til materielt riktig vedtak eller være riktig bruk av begrensede spesialistressurser. Jeg er glad for at et flertall i komiteen støtter min vurdering. Representantene foreslår å utvide virkeområdet for INTOPS-ordningene. Utvidelsen som foreslås, åpner for vanskelige grensedragninger. En begrunnelse for at det er gitt bedre erstatningsvern for personell i internasjonale operasjoner, er at de sendes ut i belastende og risikofylt tjeneste. I dag ser vi at situasjonen også for personell i annen internasjonal tjeneste kan være risikabel. Forsvarsdepartementet ser på om erstatningsordningene som gjelder ved tjeneste i utlandet, gir en riktig dekning for dagens og framtidige aktiviteter i utlandet. Når det gjelder forslaget om å sette ned et utvalg med mandat til å utrede og legge fram forslag til en egen veteranlov, var min umiddelbare vurdering at vi i Norge har en ordning der veteranene er en del av det generelle velferdssystemet, i tillegg til at de er gitt rettigheter etter særskilt regelverk. Det viktigste for meg og regjeringen er likevel at veteraner og deres familier opplever at deres rettigheter er tilgjengelige og oversiktlige. En veteranlov vil kunne bidra til å tydeliggjøre myndighetenes ansvar overfor den gruppen. Jeg vil følge opp et vedtak om ny veteranlov i tråd med føringene fra komiteen. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med veteranorganisasjonene.

Lovforslaget som behandles i dag, skal sikre at utvalget som skal evaluere den nye etterretningstjenesteloven, får tilstrekkelig innsyn i sikkerhetsgradert og annen taushetsbelagt informasjon som er nødvendig for å gjennomføre evalueringen. Jeg vil i den forbindelse takke utenriks- og forsvarskomiteen for deres tilråding i Innst. 440 L. Lovforslaget inneholder også endringer i to bestemmelser i militærpolitiloven fra 2023, som følge av at bestemmelsene har fått en utilsiktet ordlyd. Etterretningstjenesteloven ble vedtatt av Stortinget i 2020 etter omfattende offentlig debatt, særlig knyttet til reglene om innhenting av tilrettelagt informasjon fra ekomtilbydere. Krav om evaluering av etterretningstjenesteloven springer ut av debatten knyttet til kontroll av tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, særlig EOS-utvalgets løpende kontroll av tilrettelagt innhenting. Etter anmodning fra Stortinget vil derfor et utvalg med bred og relevant faglig bakgrunn evaluere etterretningstjenesteloven. Arbeidet er allerede godt i gang, men utvalget vil ikke kunne få tilgang til taushetsbelagt informasjon før denne loven er vedtatt. Formålet med evalueringen er i henhold til anmodningsvedtaket å sørge for en uavhengig gjennomgang av lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser. For å følge opp Stortingets anmodning og for at utvalget skal kunne utføre sitt oppdrag i tråd med mandatet, må det kunne innhente nødvendig informasjon fra domstolene, EOS-utvalget, Etterretningstjenesten og andre relevante norske myndigheter og private virksomheter. Disse er underlagt en streng lovbestemt taushetsplikt, og unntak krever særskilt lovhjemmel. Det finnes ingen generell adgang til å fravike taushetsplikten for å bidra med nødvendig informasjon til slike utvalg eller kommisjoner. Det medfører at særlover må vedtas for hvert tilfelle. Lovforslaget som presenteres her i dag, gir et slikt unntak. Samtidig foreslås en egen hjemmel for at utvalget kan behandle personopplysninger, samt en bestemmelse om at utvalget og andre som arbeider for utvalget, har taushetsplikt om sensitiv informasjon som de får tilgang til. Jeg er trygg på at denne loven vil bidra til å styrke både tilliten til regelverket som styrer vår etterretning, og de demokratiske prinsippene som ligger til grunn for en åpen og rettssikker stat.

Etterretningstjenesten fikk kritikk for to forhold relatert til innhentingsmetoder som kan medføre inngrep overfor den enkelte. Begge forholdene gjelder lovtolkningsspørsmål. Utvalget kritiserte tjenesten for å ha benyttet en inngripende metode for kildeverifikasjon overfor en utenlandsk person i Norge som opptrer på vegne av en fremmed stat. I den andre saken kritiserte utvalget tjenesten for ikke å ha gjennomført en forholdsmessighetsvurdering forut for søk i bulkdata på mindreårig. Etterretningstjenesten skal som hovedregel ikke benytte innhentingsmetoder overfor personer i Norge. For å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser vil tjenesten ha behov for å innhente informasjon som ellers ikke er tilgjengelig. Dette må vurderes opp mot rettsvernet til den enkelte. Balansen og forholdsmessigheten i dette utgjør selve kjernen i etterretningstjenesteloven. Jeg oppfatter at Etterretningstjenesten tar kritikken fra EOS-utvalget på alvor. Det vil samtidig være naturlig at det uavhengige utvalget som skal evaluere lov om Etterretningstjenesten, også ser hen til saker som EOS-utvalget har trukket fram i årene etter at loven trådte i kraft. EOS-utvalget retter sterk kritikk mot Forsvarets sikkerhetsavdeling grunnet rutinesvikt i saksbehandlingen av klareringssaker med personer med tilknytning til andre stater. Det er viktig for meg at den militære klareringsmyndigheten er tilstrekkelig robust, særlig med tanke på at Forsvaret skal vokse i tiden framover. Forsvaret har iverksatt tiltak for å unngå denne typen rutinesvikt. Utvalget og komiteen har bedt Stortinget følge opp den lange saksbehandlingstiden i klareringssakene. Det erkjennes at saksbehandlingstiden har vært en utfordring for klareringsmyndighetene i lang tid. Justis- og beredskapsministeren og jeg tar dette på det største alvor. Etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene skal utøves innenfor rammene gitt av Stortinget, i tråd med våre grunnleggende verdier og menneskerettigheter. Arbeidet med å utrede disse forholdene har pågått en stund, og en midlertidig utredning ble levert 1. mai i år. Siste del av utredningen vil leveres medio juni. Basert på utredningen vil justis- og beredskapsministeren og jeg komme tilbake til Stortinget etter sommeren med en konkret plan for iverksetting av tiltak for å få redusert saksbehandlingstiden til et tilfredsstillende nivå.

La meg starte med å takke Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for å ha løftet fram viktige saker av stor betydning. Langtidsplanen ble vedtatt av et enstemmig storting i fjor. Jeg er glad for at dette viktige temaet engasjerer ombudsnemnda for Forsvaret. Aktivitetsnivået er viktig for å opprettholde beredskapen og operativ evne i Forsvaret, i tillegg til at det har en avskrekkende effekt gjennom tilstedeværelse og troverdighet. Gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer regjeringen gjennom sine forslag til revidert nasjonalbudsjett å opprettholde det planlagte aktivitetsnivået i Forsvaret i 2025. Ombudsnemnda mener at den daglige forvaltningen av Forsvaret må forenkles. Det er jeg enig i. Forsvaret og Forsvarsdepartementet jobber med tilpasning, forenkling og forbedring av lover, avtaleverk, styring og forvaltning som et ledd i styrkingen av personellområdet. Mangel på teknikere i Luftforsvaret er en kjent utfordring. Her er det iverksatt en rekke tiltak som inkluderer bl.a. innleie av teknisk personell, økt produksjon gjennom lærlingordningen og innføring av nye kategorier teknisk personell for å øke antallet. Denne utfordringen lar seg ikke løse over natten, men når vi tilpasser verktøykassen Forsvaret har, ser vi nå en positiv utvikling som bidrar til at gapet minskes år for år. Ombudsnemnda har løftet viktige saker, som hvordan Forsvaret følger opp saker om mobbing og seksuell trakassering og selvmord blant soldater og ansatte i tjeneste. Den fjerde undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering, MOST, i Forsvaret og forsvarssektoren viser en nedgang i uønskede hendelser fra 2022 for både mobbing og seksuell trakassering. Allikevel er tallene for høye. Denne undersøkelsen viser at det er behov for å fortsette å forsterke det arbeidet som nå er i gang i hele Forsvaret med å forbedre holdninger, etikk, ledelse og kultur. Arbeidet må ha et langtidsperspektiv. Jeg vil takke alle soldater og ansatte for jobben som gjøres hver dag. Jeg opplever faglig stolthet og stor motivasjon blant personellet i alle sektorens virksomheter i alle avdelinger i Forsvaret. Takk for den innsatsen.

Svaret er det samme. Jeg vil gi forsvarssjefen det anslaget forsvarssjefen har behov for for å bygge det forsvaret vi har behov for. Vi skal investere mye i Forsvaret, men vi kommer ikke langt uten å rekruttere riktig personell til riktig sted i Forsvaret, og da har vi tillit til at forsvarssjefen følger opp de rammene vi gir for det. Svaret er jo ikke å stå her i Stortinget og detaljstyre hvordan man skal ansette på det enkelte nivå i Forsvaret, men det er å gi forsvarssjefen handlingsrom, budsjett og insentiver til å fortsette den jobben som gjøres. Så må forsvarssjefen se dette i en helhet og sørge for at vi får rekruttert riktig når det gjelder de ulike delene av samfunnet. Samfunnet for øvrig, også Stortinget, må legge til rette for at det er nok utdannet arbeidskraft i ulike sektorer til at Forsvaret greier å konkurrere til seg den kompetansen de har, at man reduserer avgangen, og at man rerekrutterer flere, noe man har lyktes veldig godt med det siste året.

Jo, det er en stor del av svaret. Nettopp for å gjøre disse stillingene attraktive vil Forsvaret også måtte konkurrere om å ansette dyktige folk i viktige stillinger også operativt i årene som kommer. Da gjelder det å legge til rette for at forsvarssjefen skal få gjøre den jobben Stortinget og undertegnede har gitt ham, nemlig å styrke det norske forsvaret innenfor de rammene som er gitt, og gi ham håndslag til å gjøre det, bl.a. ved å legge fram de forslagene som legges fram i dag, som gir forsvarssjefen større handlingsrom knyttet til hvordan man skal ansette og beholde kompetanse i årene framover. Det er en stor fordel at vi kan få flere over 60 år som ønsker å fortsette i Forsvaret, og utnytte den kompetansen videre. Jeg skal ikke gå ned på detaljnivå på de ulike gradsnivåene i Forsvaret når det gjelder hvordan forsvarsministeren skal drive de ansettelsene. Det tror jeg vi må få lov til å overlate til forsvarssjefen og de grensjefene som han har i de ulike grenene.

Jeg vil gjøre det hele Stortinget er enige om: å øke og fortsette satsingen på Forsvaret i en sikkerhetspolitisk krevende tid, gi Forsvaret ressurser til å bygge det forsvaret Norge trenger, få det Forsvaret vi har, til å fungere, sørge for å øke forsvarsbudsjettene, som er doblet siden 2021, og da også gi forsvarssjefen de virkemidlene og verktøyene forsvarssjefen finner nødvendig for å kunne rekruttere til ulike stillinger. I så måte er jeg glad for at Stortinget enstemmig har sluttet opp om forsvarssatsingen. Det er en tydelig beskjed til samfunnet, det er en beskjed til våre ungdommer, og det er en beskjed også til tidligere ansatte i Forsvaret, som man nå i stor grad lykkes med å rerekruttere, om at dette er en spennende arbeidsplass som vil få betydelig oppmerksomhet i årene framover, og der det også vil være spennende å jobbe.

Da tenker jeg for det første at vi gjør som vi gjør i dag, og behandler endringer som tilpasser Forsvaret til en ny tid, bl.a. ved å fjerne plikten til å fratre ved 60 år, og at vi også legger til rette for åremålsstillinger på toppen. Nå husker ikke jeg i detalj hva forsvarssjefen sa i det intervjuet, men nettopp den avmakten representanten Elvenes beskriver, er det vi ønsker å få gjort noe med. Derfor samarbeider vi hele tiden tett med forsvarssjefen for å øke fleksibiliteten og for å få utnyttet samfunnets kompetanse best mulig i Forsvaret – ved å øke rekrutteringen, ved å utvide Forsvaret og ved også å legge til rette for at det skal være lettere å rekruttere på ulike nivåer i Forsvaret.

Vi behandler i dag flere forslag som tar for seg viktige endringer i rammeverket for militært personell i Forsvaret. La meg gjøre rede for regjeringens vurderinger og svare på noen av de bekymringene som er blitt lagt fram. Det har blitt nevnt at proposisjonen ikke tar høyde for nye pensjonsregler. Dette forslaget bygger på at vi i januar i år inngikk en ny, bredt forankret avtale med partene i arbeidslivet. Vi hever fribeløpet for tidlig pensjon til 2,7 G. Det gir de tilsatte større økonomisk trygghet og valgfrihet. Jeg vil i tillegg nevne at i 2023 kom partene også til enighet om en avtale som sikrer at personer med særaldersgrense, inkludert forsvarsansatte, får et livsvarig tillegg i pensjonen på opptil 7,7 pst. Når vi innfører åremål for Forsvarets militære toppledere, er det for å sikre strategisk ledelse, dynamikk og fornyelse. Regjeringen ønsker å legge til rette for at forsvarssektoren skal kunne finne nye løsninger på personellmessige utfordringer, for å støtte opp under ambisjonene i langtidsplanen. Det vil bli opp til Forsvaret å tilpasse sin forvaltningspraksis sånn at innføringen av åremål vil fungere godt i praksis, både for arbeidsgiver og for personellet. Forsvaret vil bl.a. kunne tilby retrettstillinger i særlige tilfeller. Jeg har tillit at Forsvaret vil håndtere det på en god måte. Når det gjelder ordningen med avskjed med redusert lønn, er det en ordning som er tilpasset en annen tid. Dagens ordning med avskjed med redusert lønn bidrar til å førtidspensjonere ansatte i 40–50-årsalderen. Ordningen går altså på tvers av målet regjeringen har, om at flere skal stå lenger i jobb. Avskjed med redusert lønn har vært svært lite brukt de siste årene. Jeg mener at den nye ordningen med et sluttvederlag vil være en mer fleksibel ordning som er bedre tilpasset den virkeligheten Forsvaret står i nå. Også her er det tillit til at Forsvaret vil tilpasse forvaltningspraksisen på en god måte og sørge for at den nye sluttvederlagsordningen ville være både rettferdig og forutsigbar for personellet. Husk at de som allerede har fått innvilget avskjed med redusert lønn i dag, beholder de rettighetene de har.

Det vil vi kunne orientere godt om nettopp fordi vi følger programmet tett, fordi vi har tatt på alvor det Riksrevisjonen har avdekket, og fordi dette er viktig for å gjennomføre en viktig anskaffelse for Forsvaret i årene som kommer.

Det er nå igangsatt en omfattende tiltakspakke i forsvarssektoren for å redusere risiko og usikkerhet i Mime-programmet. Tiltakene er delt inn i fem hovedområder: sørge for forankring av overordnet målbilde med tilknytning til langtidsplanen for forsvarssektoren sikre hensiktsmessig etatsstyring fra Forsvarsdepartementet, eierstyring fra Forsvaret samt gjennomgå organisatorisk plassering av programmets effekter og leveranser konkretisere leverandørstrategi og revurdere strategiske partnerskap forbedre evne til gjennomføring andre forutsetninger for å lykkes, herunder å sikre riktig IKT- og styringskompetanse samt vellykket implementering av ny IKT-styringsmodell Prosjektet følges og rapporteres på tett.

Ja, det skal jeg med glede gå inn i og se på. Jeg er sikker på at vi har god framdrift på det, som på de fleste andre anskaffelsesprosjektene vi nå har i Forsvaret. Jeg skal komme tilbake til representanten med svar på de detaljerte spørsmålene, som ligger tilbake i tid, fra før min tid som forsvarsminister.

Jeg må igjen beklage. Dette er detaljerte spørsmål som ligger forut for min tid som forsvarsminister. Selv om jeg får god brifing og oppdatering fra departementet om de fleste saker, er FAF-en noe jeg ikke har fått gjennomgående innsikt i allerede nå, men jeg regner med at jeg raskt skal kunne komme tilbake og svare på de spørsmålene representanten stiller om det.

Det spørsmålet, om akkurat hva som er avdekket, må statsråden komme tilbake til. Det er ikke planlagt å senke ambisjonene for Finnmarksbrigaden og heller ikke støttesystemene representanten er inne på.

Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, med den russiske angrepskrigen mot Ukraina og økende interessemotsetninger mellom Europa og USA. Når verden er urolig, må Norge ta mer ansvar for egen og alliert sikkerhet. I Prop. 99 S for 2024–2025, som er til behandling i dag, foreslår regjeringen derfor at Stortinget tar stilling til investeringer til Forsvaret på mer enn 15 mrd. kr. Alle sakene som er omtalt i proposisjonen, er i tråd med Stortingets beslutninger ved behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren, og er viktige for å realisere ambisjonene i planen. Proposisjonen inneholder forslag til godkjenning av to nye investeringsprosjekter. Det ene gjelder utvidelse av program Mime leveransebølge 3, som moderniserer Forsvarets kampnære IKT-systemer. Det andre nye prosjektet skal sørge for at det bygges 250 nye befalskvarter på Ørland hovedflystasjon. Videre inneholder proposisjonen forslag om endring av kostnadsrammene for fire tidligere godkjente prosjekter. Finnmarksbrigaden skal bygges opp med nye kapasiteter, herunder egen artilleribataljon. Når det gjelder ammunisjonskjøretøy til skytsene, som skal anskaffes til bataljonen, planlegger regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen anskaffelsessak om det så snart en pågående konseptvalgutredning for Finnmarksbrigaden er ferdigstilt. Program Mime skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret. Både Riksrevisjonen og interne evalueringer har vist betydelig risiko ved programmet, og vi jobber med å ta ned denne gjennom en tiltakspakke innenfor styring, gevinstrealisering, leverandørstrategi og strategisk partnerskap og gjennomføringsevne. Prosjektet for anskaffelse av framtidig maritim minemottakskapabilitet markerer et konseptuelt skille i Sjøforsvarets operasjoner, i retning av et mer autonomt og ubemannet konsept for å finne og uskadeliggjøre miner og eksplosiver i havet. Mange av løsningene som anskaffes i prosjektet, vil kunne kartlegge havbunnen og med det f.eks. rørledninger, og kan bidra til å håndtere trusler mot undersjøisk infrastruktur. Jeg er glad for at det er en samlet komité som slutter seg til regjeringens forslag om investeringer i Forsvaret. Alle prosjektene er viktige bidrag til å opprettholde og videreutvikle et troverdig og relevant forsvar i en krevende sikkerhetspolitisk tid.

Vi ønsker, og har allerede bidratt med, garantiordninger, men det må vurderes særskilt i hvert tilfelle. Det statsråden understreket her, gjaldt det å drive budsjettbehandling i forbindelse med et Dokument 8-forslag. Det er ikke et godt forslag. Det var foreslått til sammen 10 mrd. kr til ulike garantiordninger, men det bør behandles i forbindelse med budsjett, som det påpekes, med tanke på hvordan man skal finansiere det. Garantiordninger har vi brukt, og vi ønsker også å vurdere det i enkelttilfeller. Det vil være nødvendig. Vi har allerede gjort det overfor Kongsberg Gruppen. Det er også viktig å påpeke at den studien som FFI nå er blitt gitt i oppdrag knyttet til å se på hele verdikjeden for norsk forsvarsindustri, vil inngå i det. De mindre bedriftene har mindre kapital og mindre likviditet til å kunne vente på kontrakter. Derfor gir vi også støtte til «long lead items», som de store bedriftene har behov for, og som ofte også bestilles hos mindre leverandører.

Som nevnt har vi gitt FFI et oppdrag om å se på hele verdikjeden for norsk våpenindustri. De store har god kapitaltilgang, selv om jeg tror vi må si at Nammo kanskje har utfordringer knyttet til det. Derfor har regjeringen bidratt med 1 mrd. kr. til etablering av nye produksjonslinjer for Nammo, når det gjelder både rakett og artilleriammunisjon. Vi bidrar også inn mot å forløse det hos Kongsberg Gruppen. Det er riktig at de mindre bedriftene har større utfordringer, både likviditetsmessig og også når det gjelder kapital. Derfor ønsker vi å se på det samlet. Vi er heller ikke fremmed for å se på garantiordninger, men vi kan ikke anbefale forslaget fra Høyre i saken i dag om en generell ordning. Vi må vurdere det eksplisitt, slik det også er gjort i andre tilfeller, bl.a. for komposittfabrikken på Kongsberg, da den ble bygd.

Statsråden har verken sagt eller ment at det er kommunen som er proppen i systemet. Vi skal etablere en fabrikk for høyeksplosiver i Norge. Det skal skje raskt. Da er det mange hensyn som må tas. Derfor er regjeringen opptatt av å gjøre den prosessen så riktig og så sikker som mulig, sånn at det går raskt. Hvis ikke vil vi kunne risikere tilbakeslag. Vi må forholde oss til lover og regler for saksbehandling og andre ting, som er bl.a. vedtatt i denne salen, og da må man både skynde seg sakte og også holde tempoet oppe. Vi bidrar med en mulighetsstudie for et privat firma. Det er ikke vanlig. Her har man allerede gitt støtte, og vi ønsker også å bistå. Vi har bistått kommunen, og vi ønsker også å sørge for at saksbehandlingen framover går så smertefritt som mulig ved å hensynta alt man må hensynta når man skal etablere en ny, høyeksplosiv sprengstoffabrikk i Norge.

Vi er opptatt av at denne saken skal avgjøres så raskt som mulig. Derfor må vi også gjøre ting riktig og i riktig rekkefølge. Vi har bidratt gjennom mulighetsstudien. Det er helt avgjørende at denne mulighetsstudien gjøres, så vi avklarer hvor fabrikken kan ligge, hvor den bør ligge, og hvordan videre saksbehandling kan gå så raskt som mulig. Vi har stort fokus på saken, og vi kommer til å bidra til at vi så raskt som mulig vil få opp den nye produksjonen. Vi må også minne om at det er en privat bedrift som skal investere, og vi vil være i dialog med både Chemring Nobel og med ulike myndigheter for å finne ut hvordan vi på best mulig måte kan bidra til å tilrettelegge for at denne produksjonen kommer opp så raskt som mulig.

Regjeringen støtter opp om Chemring Nobels – og hele NATOs – behov for å utvide kapasiteten. Vi medfinansierer Chemring Nobel med til sammen 428 mill. kr i EU-programmet ASAC. Det innebærer en dobling av Chemring Nobels produksjon av sprengstoffene RDX og HMX og en firedobling av NTO. Det er ulike typer avansert sprengstoff med høy ytelse. Vi har også gjennomført en mulighetsstudie sammen med Chemring Nobel for å se på hva vi kan gjøre for å etablere ny produksjon av avanserte eksplosiver som inngår i ammunisjon og missiler. Denne mulighetsstudien er avsluttet, og vi går nå over i ny fase for å komme videre, men vi må også hensynta at dette skal besluttes av flere instanser. Hvor skal fabrikken ligge, hvordan skal man håndtere de forurensningsutfordringene det gir? Det jobber regjeringen med, og vi vil bidra med at vi så raskt som mulig kan få opp produksjonen ved en ny fabrikk for Chemring Nobel. Det trenger hele det europeiske sikkerhetsfellesskapet.

Innledningsvis vil jeg understreke at det er positivt at Stortinget setter produksjonskapasitet på agendaen. Behovet for økt produksjonskapasitet er et viktig saksfelt for regjeringen. Det er en styrke for oss at vi har sterk støtte i Stortinget når vi bidrar til økt produksjonskapasitet i norsk og ukrainsk forsvarsindustri. I oktober 2024 la regjeringen fram et veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, som vi nå er i ferd med å implementere. Jeg kjenner igjen mange av de forslagene som har blitt fremmet i Stortinget. Det gjør meg betrygget på at den retningen vi ga i veikartet, er riktig. Det kan være enkelt å tape av syne det regjeringen og Stortinget allerede har utrettet i fellesskap. Vi bidrar med om lag 1 mrd. kr til oppbyggingen av ny produksjon av artilleriammunisjon hos Nammo. Utbyggingen tidobler Nammos kapasitet. I tillegg har vi bidratt med 950 mill. kr til pågående prosjekter for å utvide norsk kapasitet til å produsere missiler, artilleriammunisjon, rakettmotorer og avanserte sprengstoffer. Dette er tiltak regjeringen har tatt initiativ til, men som Stortinget har gitt sin støtte til, og jeg mener vi sammen har gjort mye for å styrke norsk forsvarsindustris kapasitet. Jeg kan bl.a. betrygge Stortinget med at Forsvaret kontinuerlig jobber for å forbedre anskaffelsesrutiner og inngå langsiktige kontrakter. Jeg kan også informere Stortinget om at FFI allerede har fått i oppdrag å kartlegge behov for å styrke verdikjedene for våre viktigste forsvarsprodukter. I tillegg jobber regjeringen strategisk for å bidra til oppbyggingen av ukrainsk forsvarsindustri gjennom teknologioverføring og anskaffelser. Dette arbeidet har allerede ført til at norske artillerigranater produseres i Ukraina. Vi må kunne prioritere forsvarsindustriens nettilknytning når nasjonale sikkerhetsinteresser tilsier det. Dette definerte regjeringen som et behov i veikartet. En arbeidsgruppe i departementet bekrefter behovet. Vi har derfor igangsatt et hurtig lovarbeid innenfor rammene av utredningsinstruksen. Denne hjemmelen vil gjøre det mulig å prioritere forsvarsindustriens behov. At et samlet storting i dag støtter det, er jeg udelt positiv til. Vi står tverrpolitisk samlet, og det er viktig, for det blir krevende framover. Det må prioriteres tøffere. Vi må vri sivil produksjon over til militær produksjon, og det gjør regjeringen. Derfor er jeg glad for at Stortinget i så stor grad slutter opp om den politikken.

Nå ser forsvarsministeren fram til å møte i kontrollkomiteen og gi detaljert redegjørelse for de prosessene som har gått rundt den maritime innsatsskvadronen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon. Avdelingen vil etableres innen utgangen av 2026, som varslet i forrige statsbudsjett, men vil ikke nå full operativ evne før ved slutten av 2028, som også er opplyst i svar til kontrollkomiteen. Når det gjelder oppfølging av langtidsplanen, vil den meldingen – jeg må gjenta det – komme før sommeren. Den er framskyndet. Vi har hatt innledende møter og orientering i utenriks- og forsvarskomiteen for å holde Stortinget tett på og for å forberede den oppfølgingsmeldingen som kommer til Stortinget. Vi søker å holde Stortinget godt orientert om all utvikling i Forsvaret og vil også gjøre det gjennom meldingen om oppfølging av langtidsplanen, når den kommer, for det har skjedd store endringer.

Meldingen om oppfølging av langtidsplanen vil komme før sommeren. Det er en framskynding av den meldingen. Vi er fem måneder inn i langtidsplanen. Mye har skjedd, men mye skal også gjennomføres. Vi ser framover. Vi skal bygge Forsvaret for den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Det er store ekstra bevilgninger til Forsvaret. De settes i arbeid, og de er satt i arbeid. Regjeringen har gjennom revidert nasjonalbudsjett opplyst om den store kostnadsveksten knyttet til drift også i Forsvaret. Derfor har vi prioritert å opprettholde aktivitetsnivået i Forsvaret som planlagt i 2025. Det er viktig at vi holder aktiviteten oppe. Derfor gjør vi det, men vi må også hensynta kostnadsveksten. Meldingen om oppfølging av langtidsplanen vil gi enda mer grunnlag for hvordan man skal balansere langtidsplanen i framtiden, men den er fortsatt under arbeid og vil bli lagt fram så snart vi har fått den. Den er framskyndet til før sommeren – ikke i løpet av 2025, som var forutsatt fra Stortinget.

Det er en ekstraordinær kostnadsvekst innenfor hele forsvarssektoren. Europa skal ta større ansvar for egen sikkerhet. Alle står i våpenbutikken. Det er ekstraordinære kostnader også i et land som Norge, der det er mangel på arbeidskraft, og det er ekstraordinær prisvekst innenfor forsvarssektoren. Oppdraget er å få det Forsvaret vi har, til å fungere først. Det er det som er oppdraget i langtidsplanen. Gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer regjeringen, gjennom revidert nasjonalbudsjett, å opprettholde aktivitetsnivået i Forsvaret som planlagt i 2025. Det betyr at øvings- og treningsnivået, soldatproduksjonen i Hæren, seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret, samt aktiviteten og beredskapen i Luftforsvaret, gjennomføres som planlagt. Det generelle aktivitetsnivået i Forsvaret i 2025 er høyt, og vi deltar også på store internasjonale øvelser og aktiviteter som har stor operativ effekt, herunder deltakelse i Operasjon Highmast og øvelsen Talisman Sabre, der vi seiler sammen med allierte til Asia.

Da regjeringen tok over i 2021, var forsvarsbudsjettet på 63 mrd. kr. I år, inkludert den militære støtten til Ukraina, er det på over 170 mrd. kr. Vi er fullt i gang med å innføre og gjennomføre det store forsvarsløftet som et enstemmig storting heldigvis har tatt ansvar for å stille seg bak. Vi er nå fem måneder inn i ny langtidsplanperiode. Det er stor aktivitet i Forsvaret, og vi følger opp de tiltakene som skal til for å gjennomføre. Oppdraget er først å få det Forsvaret vi har, til å fungere etter mange år med nedbygging, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen krever at vi følger den oppbyggingen tett. Stortinget gjorde også et klokt vedtak i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen, og det var at den skulle være fleksibel, og at regjeringen som hovedregel hvert år skulle komme tilbake til Stortinget og legge fram en oppfølgings- og gjennomføringsplan knyttet til langtidsplanen, hvis det skulle skje endringer. Det skjer endringer: Det er dyrtid, det er stor kostnads- og prisvekst, det skjer hele tiden noe på slagmarken i Ukraina, det er teknologiutvikling og annet. Hovedregelen er at dette skal behandles i vårsesjonen, men det ble understreket i fjor at den første rapporteringen knyttet til langtidsplanen skulle skje i løpet av 2025, siden dette er en stor langtidsplan. Det er et stort løft som skal gjennomføres, og det er store strukturendringer – man skal få det man har, til å fungere. Regjeringen har sagt at vi ønsker å framskynde det og legge fram den meldingen før sommeren, men aktiviteten er stor – det er mange saker som skal til Stortinget, og det er stor aktivitet i Forsvaret. Den kommer før sommeren, framskyndet, men den kommer ikke i mai.

Riksrevisjonens rapport fra 2022 konkluderte med at det var mangler ved Forsvarets informasjonssystemer for samvirke og sikkerhet, kalt Forsvarets kommando- og kontrollinformasjonssystemer, K2IS. Samlet ble kritikken vurdert som svært alvorlig. Målet med Riksrevisjonens oppfølgingsrevisjon er å vurdere om konklusjoner og anbefalinger fra 2022 er fulgt opp av Forsvarsdepartementet og underliggende etater. Undersøkelsen omfatter perioden 2022–2024. Riksrevisjonens oppfølgingsrevisjon konkluderer med at det har vært forbedringer på flere områder, og de ser ikke behov for å fremme kritikk mot departementets oppfølging. Riksrevisjonen påpeker imidlertid at det fortsatt er en alvorlig situasjon. Området er komplekst, og det er kort tid siden forrige undersøkelse, som har betydning for muligheten til å se effekter av flere av tiltakene på dette tidspunktet. Jeg erkjenner utfordringsbildet som Riksrevisjonen legger fram. Den fortsatt alvorlige situasjonen understreker behovet for å fortsette med oppfølging av kritikken, som har høy prioritet i Forsvarsdepartementet og i underliggende etater. Jeg vil i det følgende kommentere noen av de sentrale områdene i Riksrevisjonens oppfølgingsrevisjon. Først til styringsutfordringene: Forsvarssektoren har slitt med uklare roller og ansvarsforhold på IKT-området. For å ta tak i dette blir en ny styringsmodell på IKT-området nå implementert. Det er også igangsatt rekrutteringsarbeid for å øke kompetanse og kapasitet på IKT-området. La meg så gå over til et av hovedpunktene, nemlig identifiserte svakheter i samvirket mellom informasjonssystemene. Riksrevisjonen konkluderte i sin oppfølgingsrevisjon med at samvirket er bedret, samtidig som det fortsatt er et høyt antall informasjonssystemer i sektoren, som svekker samvirket mellom systemene. Det pågående arbeidet med konsolidering og utfasing er tidkrevende, og det er en stor avhengighet av moderniseringsprosjekter i sektoren. Det bringer meg videre til programmene Mime og MAST, som Riksrevisjonens oppfølgingsrevisjon påpeker fortsatt er forbundet med betydelig risiko. En gjennomgang av programmet Mime av Forsvarsdepartementet våren 2024 anbefalte en omfattende tiltakspakke for å ta ned risikoen. Tiltakene er iverksatt, og de skal etter planen lukkes i løpet av juni 2025. De igangsatte forprosjektene for modernisering av Forsvarets datasentre, sikre IKT-plattformer og økonomisk administrative systemer og såkalt ERP, dekker i betydelig grad omfanget som lå til grunn for programmet MAST. Forprosjektene er helt sentrale i å lykkes med å ta tak i de bakenforliggende årsakene til mye av kritikken fra Riksrevisjonen. Dette er store, komplekse prosjekter med høy risiko for ikke å levere på tid og til kostnad. Jeg kommer til å følge disse tett framover. Jeg vil til slutt komme inn på sikkerhetsutfordringene. Siden kritikken i 2022 har vi fått bedre oversikt over informasjonssystemene og økt evne til å oppdage og stanse digitale angrep. Det er samtidig fortsatt et betydelig antall informasjonssystemer som ikke tilfredsstiller kravene i sikkerhetsloven. Jeg anser det som viktig å understreke at utfordringene i stor grad er knyttet til systemer med eldre teknologi og har – som flere andre tiltak – avhengighet til de nevnte forprosjektene. Jeg deler Riksrevisjonens oppfatning av situasjonen. Arbeidet vil fortsette å ha høy prioritet i kommende år, fram til effektene av tiltakene er hentet ut og situasjonen er forbedret.

Regjeringen har fortsatt et tett og godt samarbeid med USA. Det er også synliggjort gjennom besøket i Det hvite hus i forrige uke fra statsminister Støre og finansminister Stoltenberg. Vi følger opp gjennom de forpliktelsene vi har i NATO-samarbeidet. Vi har fortsatt et tett samarbeid med USA. Vi har økt kontakten med USA for å avklare at alle sikkerhetsgarantier står ved lag. Det er et pågående arbeid, men det er ingenting som tilsier at sikkerhetssamarbeidet med USA er svekket knyttet til det som foregår i nordområdene og til NATO-samarbeidet. Det innebærer likevel at Europa må ta større sikkerhetsansvar, og at Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet sammen med resten av Europa, innenfor rammene av NATO-samarbeidet. Det arbeidet er vi i gang med, og det er også langtidsplanen et godt eksempel på, men det kommer også til å stille større krav til hvordan vi samarbeider framover.

Det er ingenting i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid med USA som tilsier at vi skal ta ekstraordinære grep knyttet til F-35. Vi følger F-35-programmet, og fortsatt skal det oppdateres. Hvis det skulle vise seg at det skulle oppstå en situasjon der det endrer seg, må man selvfølgelig ha en stor diskusjon om det, men det som er situasjonen med det samarbeidet vi har med USA, er at vi samarbeider tett. Norge passer på i nordområdene for USA, USA passer på oss gjennom NATO-samarbeidet, sammen med andre allierte. Kampflyprogrammet er et stort program, og jeg er trygg på at vi sammen med andre i partnerskapet i kampflyprogrammet fortsatt kommer til å få de oppdateringene vi har behov for, og vi har eierskap til det som allerede er implementert. Vi kommer til å fortsette å utvikle kampflyprogrammet, og kampflyene er i tråd med det som er i avtalene vi har med amerikanerne og i programmet.

Anskaffelsen av kampflyene er et stort program der vi har mange partnerland. Norge har egne partnerskapsavtaler som sikrer både tilgangen til de behovene vi har, og videre samarbeid med USA. Regjeringen legger til grunn at vi har et tett og godt samarbeid med USA. Det er fortsatt Norges aller viktigste og største allierte for å sikre norsk sikkerhet. Vi opererer daglig med kampflyene i tett samarbeid med amerikanske militære. Kampflyene gir oss en enorm kampkraft, og utviklingsprogrammet vil fortsette sammen med gode partnere. Vi er trygg på at USA vil levere på det. Norge ivaretar USAs sikkerhet ved det arbeidet vi gjør som NATOs øyne og ører i nord. USA er ikke her bare fordi de synes Norge er et fint land, men fordi USA er helt avhengig av at vi ivaretar sikkerhet for dem. Det er den jobben vi gjør sammen med amerikanerne, britene og våre NATO-allierte i nord, og der er F-35 en del av løsningen.

Ja, det er slik å forstå at vi tar betydelig lærdom av det Riksrevisjonen har påpekt, men også av kampflyprogrammet som helhet og måten man har beregnet levetidskostnader på. Fregattanskaffelsen kommer til å bli en enorm anskaffelse som vil gi de samme utfordringene knyttet til det som skal være støttefunksjoner, og til andre beregninger som må tas med. Statsråden kan bekrefte at det vil være en del av anskaffelsen og hvordan vi følger opp det, også når det gjelder å avklare med Stortinget hva som skal være med.

Dagens sikkerhetspolitiske alvor understreker viktigheten av at Forsvarets systemer er effektive, og at de er tilstrekkelig understøttet med infrastruktur og støttefunksjoner. Jeg har merket meg komiteens merknader i denne saken. Kampflyvåpenet er en av de aller tyngste bidragsyterne til Forsvarets operative evne. Jeg deler Riksrevisjonens oppfatning av at situasjonen er utfordrende på en rekke områder. Det er kjente utfordringer innenfor eiendom, bygg og anlegg, personell med nok utdanning og erfaring, og innenfor materiell. Denne regjeringen satser på Forsvaret, sammen med Stortinget. Utenom militær støtte til Ukraina har forsvarsbudsjettet økt med nær 39 mrd. kr siden 2021. Hvilke elementer som skulle inngå i levetidskostnadene til F-35, ble grundig vurdert og beregnet før beslutningen ble fattet i 2012. Vurderingene ble gjort av Forsvarets egne eksperter, av Forsvarets forskningsinstitutt. De ble eksternt kvalitetssikret, og de ble godt dokumentert i beslutningsmaterialet. Vurderingen av hva som var relevant, ble gjort i konteksten av at kampflyene skulle operere som en del av virksomheten på Luftforsvarets nye hovedbase på Ørland, og at resultatet skulle være egnet til alternative valg og videre oppfølging. Kravet til realistisk budsjettering i bevilgningsreglementet er at en tar med alle utgifter som en antar det vil være behov for, basert på tidligere erfaringer, prognoser og etter beste skjønn. Jeg mener vi kan legge til grunn at kampflyanskaffelsen har fulgt de kriteriene. Utfordringene som omhandler personell og kompetanse, er sammensatt, og det har kommet fram økende behov etter hvert som man i stadig større omfang har tatt i bruk F-35. I langtidsplanen legger regjeringen opp til et ambisiøst løft. Sammen med Forsvaret har vi budsjettert for, prioritert og iverksatt en rekke tiltak for å øke bemanningen. Personell og kompetanse er et høyt prioritert område for regjeringen, og Riksrevisjonens kritikk har vært et viktig innspill når vi har utformet tiltak innenfor personell, utdanning og industristøtte. Jeg ønsker å understreke at nødvendige bygg og anlegg til kampflyene i hovedsak har vært ferdigstilt i takt med leveranse av flyene. Det har vært utfordringer med forlegnings- og boligkapasiteten på Ørland. Dette forbedres gjennom den gjeldende langtidsplanens økte rammer, og det vil dekke planlagt behov for å understøtte virksomheten ved flyplassen. I Prop. 99 S for 2024–2025 fremmet regjeringen et nytt prosjekt som skal sørge for at det bygges 250 nye befalskvarter på Ørland hovedflystasjon. Byggeprosjektet har en kostnadsramme på 713 mill. kr, og det skal etter planen gjennomføres i løpet av perioden 2025–2029. Det er viktig for meg å poengtere at Norge i dag har en betydelig økt operativ kampflyevne i forhold til det vi hadde med F-16, slik sjefen for Luftforsvaret sa under høringen. Jeg vil understreke at hva som er nødvendig operativ evne, må ses i konteksten av hvilken sikkerhetssituasjon vi befinner oss i. Full operativ evne har vært et nyttig begrep i F-35-anskaffelsen, men når vi nå snart har fullført investeringsprosjektet, må fokus flyttes over mot videreutvikling som står i forhold til det forventede trusselbildet flyene vil møte. Det gjenstår én kapabilitet før Forsvaret når sin ambisjon om full operativ evne for F-35. Dette oppnås ved integrasjon av våpensystemet Joint Strike Missile, JSM, som er planlagt i 2026. Forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen, viste under høringen til at JSM er det som nå mangler for at Forsvaret skal kunne løse hele bredden i oppdragene. Når nye, store investeringsprosjekter nå skal gjennomføres, vil vi gjøre jevnlige beregninger av levetidskostnader med både direkte og relevante indirekte kostnader, der omfanget er godt klarert med Stortinget. Jeg vil understreke at det er et langsiktig arbeid å løse store, sammensatte utfordringer. Det betyr at allerede iverksatte tiltak må få tid til å virke, samtidig som nye ytterligere tiltak besluttes og iverksettes.

Selv om mulighetsstudien har tatt utgangspunkt i Asker sør, vil det som en del av mulighetsstudien som sagt gjøres en vurdering av denne lokasjonen opp mot andre relevante lokasjoner. Kunnskapen som er etablert gjennom mulighetsstudien, er viktig for å kunne gjøre en sånn sammenligning. Det arbeidet er pågående og ikke ferdig. Det er Norconsult som gjennomfører dette arbeidet basert på et faglig grunnlag. En rapport fra arbeidet forventes å være klar til påske, og det vil være lettere å uttale seg om saken da.

Det gjøres nå en vurdering av alternative lokasjoner på et faglig grunnlag. Når denne foreligger, vil det være naturlig å vurdere hvorvidt det er grunnlag for å vurdere enkelte lokasjoner ytterligere. Vi har ingenting mer å tilføye til det.

De siste tre tiårene har produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien i Norge blitt trappet ned, i likhet med i de fleste andre europeiske land. Russlands krig mot Ukraina har smertelig lært oss at nedskaleringen av norsk og alliert produksjonskapasitet må snus. Chemring Nobel i Asker er en av få europeiske produsenter av militære eksplosiver. Eksplosivene er en avgjørende innsatsfaktor i produksjonen av våpen og ammunisjon brukt av det norske forsvaret og våre allierte. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er etterspørselen etter sånne eksplosiver langt høyere enn dagens kapasitet, og utvidelse av produksjonskapasiteten er derfor av stor betydning. Behovet for eksplosiver vil være vedvarende, uavhengig av den videre utviklingen i Ukraina. Det framgår av regjeringens veikart for økt produksjonskapasitet at regjeringen vil prioritere å ha dialog med Chemring Nobel om muligheten for utvidet produksjonskapasitet av militære eksplosiver. Det gjøres ved at staten ved Forsvarsdepartementet, i samarbeid med Chemring Nobel og i dialog med Asker kommune, gjennomfører en mulighetsstudie. Hensikten med mulighetsstudien er å sikre at beslutningstakere både på industrisiden og hos norske myndigheter har en samlet og helhetlig forståelse av prosjektets potensielle utfordringer. Det er for å kunne ta stilling til om det er grunnlag for å gå videre med en etablering av økt produksjonskapasitet av militære eksplosiver. Studien skal vektlegge hensynet til bl.a. viktige miljøverdier, som naturmangfold, friluftsliv og utslipp, og vurdere produksjonsløsninger og renseteknologier som gir så lave miljøutslipp og naturinngrep som mulig. Når det er sagt, er det ikke til å komme fra at et sånt anlegg vil ha miljømessige avtrykk. Selv om mulighetsstudien har tatt utgangspunkt i Asker sør, vil det som en del av mulighetsstudien gjøres en vurdering av denne lokasjonen opp mot andre relevante lokasjoner. Kunnskapen som er etablert gjennom mulighetsstudien, er viktig for å kunne gjøre en sånn sammenligning. Dette arbeidet pågår nå og er ikke ferdig. Forsvarsdepartementet avventer derfor den endelige rapporten.

Detaljene har ikke statsråden oversikt over på stående fot, men Forsvarsdepartementet har klargjort rollefordelingen mellom etatene i sektoren gjennom tildelingsbrevene og instruksene til etatene for 2025. Her framgår det klart hvilken rolle de øvrige etatene har som leverandører og bidragsytere inn i Forsvarets verdikjede. Samtidig har forsvarssjefen etablert nye, faste møte- og beslutningsarenaer der etatssjefene samles jevnlig. Etatssjefsmøtene gir forsvarssjefen mulighet til å planlegge, styre og prioritere ressursbruken på tvers av innsatsfaktorene i sektoren, uavhengig av hvilken etat som er faglig ansvarlig for leveransene. Departementet har på deler av områdene overført kompetanse til forsvarssjefen, som nevnt i svaret, og forsvarssjefen har utvidet ansvar for å gjennomføre det som er innenfor rammene. Men om det svarer på detaljene i spørsmålet om vi kun er et sekretariat eller ikke, må jeg komme tilbake til.

Jeg er litt usikker på om jeg oppfatter spørsmålet. Forsvarssjefen har nå fått en koordinerende myndighet innenfor de rammene som undertegnede svarte på. Forsvarssjefen har fått totalansvaret for materielldrift og vedlikehold i materialets driftsfase og for utvikling, drift og vedlikehold av Forsvarets sikre IKT-plattformer, som samles i Forsvaret. Det er en overføring av myndighet. Styringsmodellen er jo ny, og det vil vise seg om man greier å operere innenfor de krav som er stilt, men det er uansett en del av tillitsreformen, der forsvarssjefen har utvidet ansvar til å styre innenfor de rammene som er gitt. Så jeg er litt usikker på hva representanten Elvenes mener med forskjellen på «koordinerende» og «besluttende». Forsvarssjefen tar beslutninger innenfor de rammene han er gitt.

Styringsendringene som gjennomføres i forsvarssektoren, har som mål å legge til rette for en sektor med raskere beslutninger, høyere gjennomføringsevne og raskere tilpasninger til endrede forutsetninger. Styringsendringene gir forsvarssjefen utvidet ansvar for å planlegge, prioritere og balansere alle innsatsfaktorene innenfor de mål og føringer departementet stiller til Forsvaret, både på kort og på lang sikt. Alle etatene arbeider mot felles mål om økt forsvarsevne gjennom forebygging og avskrekking, reduserte klartider og økt utholdenhet. Forsvaret vil nå være en tydelig premissgiver for hvilke leveranser de andre etatene skal levere til Forsvarets verdikjede, og på hvilket tidspunkt. Endringene legger til rette for at de fire etatene får økt handlefrihet til å finne innovative løsninger og integreres i planlegging på mer effektive måter. Dette sammenfattes nå i Forsvarets planlegging for gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren, LTP. Dette legger til rette for at forsvarssjefen kan gi løpende fagmilitære råd til departementet, raskere og helhetlig. Sentralt i endringene er forenkling av interne regelverk og en bevisstgjøring om handlingsrom, noe som kan øke beslutningstempoet. Det gjelder både i departementet og blant etatene. Forsvarets nye rolle gjør at enkelte oppgaver nå flyttes fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret. Dette gjelder bl.a. oppgaver innenfor personell- og kompetanseplanlegging, porteføljestyring og investeringer og gjennomføring av enkeltprosjekter. For å skape bedre forutsetninger for gjennomføring er det også ryddet opp i ansvarsforhold mellom etatene i sektoren. Blant annet har Forsvarsmateriell fått totalansvaret for anskaffelser innenfor både drift og investeringer. Forsvaret har fått totalansvaret for materielldrift og vedlikehold i materiellets driftsfase, og utvikling, drift og vedlikehold av Forsvarets sikre IKT-plattformer samles i Forsvaret. Nye roller og oppgaver er nå nedfelt i oppdaterte hovedinstrukser til forsvarssjefen og de andre etatssjefene i sektoren. Endringer knyttet til mål og resultatkrav er uttrykt gjennom tildelingsbrevene for 2025. I den tiden vi lever i, er vi avhengige av å håndtere raskere endringer og legge til rette for innovasjon. Jeg mener at de endringene vi nå implementerer, gir bedre forutsetninger for det.

Det er bred debatt, og kanskje spesielt i disse dager, om hvilken sikkerhetspolitisk situasjon både Norge og Europa befinner seg i. Jeg er enig med representanten Tybring-Gjedde i at det er viktig å spre kunnskap om totalforsvaret, men mener altså at dette er godt ivaretatt allerede, og det er det forslaget handler om. Det er per i dag mer enn 25 aktive sosiale mediekanaler for aktører som faller innenfor totalforsvaret, med over en million følgere. Her publiseres det jevnlig innhold som omhandler totalforsvaret. Det er en styrke i å ha et spenn av sosiale mediekanaler som treffer ulike målgrupper, med budskap og innhold som er tilpasset de forskjellige kanalene. Sånn sikrer vi å nå ut til det brede lag av befolkningen med informasjon. Mitt inntrykk er at dette er godt ivaretatt, og at debatten om sikkerhetspolitikken generelt og hva vi forsvarer oss mot, også er stort til stede i den norske samfunnsdebatten.

Jeg viser til representantforslaget fra stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde om å nedsette et utvalg med representanter fra ulike beredskapsinstanser og Forsvaret for å utrede hvordan man kan utnytte sosiale medier for å videreformidle grunnleggende kunnskap om totalforsvaret. Totalforsvaret skal sikre best mulig utnyttelse av samfunnets samlede ressurser i krise og krig. Støtte fra sivil sektor til nasjonal og alliert militær innsats vil i rammen av totalforsvaret være avgjørende for den samlede forsvarsevnen. Videre utvikling av totalforsvarssamarbeidet er grundig omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen la fram i april i fjor, og som ble besluttet av Stortinget i juni. Langtidsplanen ble også publisert som podkast. Jeg støtter fullt ut representanten Tybring-Gjeddes understreking av at alle i Norge bør tilegne seg tilstrekkelig bakgrunnskunnskap om Forsvaret, om NATOs rolle og om mottak av soldater og materiell. Dette vektlegges også i innstillingen fra komiteen. Skulle det oppstå en situasjon med behov for mobilisering og forsterkning fra allierte land, er det viktig at befolkningen så langt som mulig forstår hva som skjer, og hvorfor det skjer. Også forsvarsindustriens viktige rolle bør være kjent for offentligheten. Krigen i Ukraina har til fulle vist betydningen av en effektiv forsvarsindustri. Mitt inntrykk er at det i befolkningen er stor interesse for spørsmål knyttet til totalforsvaret, Forsvarets utvikling, beredskap o.l. Både politikere, embetsverk og representanter fra Forsvaret holder hvert år en rekke orienteringer og deltar i debatter om disse spørsmålene i mange fora og på ulike nivåer. Aktivitet i rammen av totalforsvaret pågår kontinuerlig, i alle deler av landet. På regionalt og lokalt nivå avholdes møter, øvelser og annet der både Forsvaret og sivile aktører deltar. Et betydelig antall mennesker er involvert. Denne aktiviteten har i seg selv store informasjonsmessige ringvirkninger og bidrar i betydelig grad til å spre kunnskap i befolkningen om både totalforsvaret, sikkerhetspolitikk og Forsvaret mer generelt. Også konkrete tiltak, som eksempelvis varsel om mulig rekvirering av private kjøretøyer i tilfelle krise og krig, som har fått en del omtale i media, bidrar til å spre faktisk kunnskap om totalforsvaret. Det minner oss også om at hver enkelt borger på ulike måter må være forberedt på å bidra til den samlede forsvarsinnsatsen i krise og krig. I langtidsplanen for forsvarssektoren legges det opp til et nærmere samarbeid med næringslivet i rammen av totalforsvaret. Det vil også gi næringslivet og dermed en rekke arbeidstakere i privat sektor mer kunnskap om totalforsvaret og bredere sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger. Å spre kunnskap i befolkningen om sikkerhets- og forsvarspolitikk, om Forsvaret og om totalforsvaret er en prosess som aldri vil bli ferdigstilt, i den forstand at hver og en av oss er tilstrekkelig informert. Vi må arbeide med dette kontinuerlig for å kommunisere både bedre og bredere. Vi har imidlertid allerede mange gode prosesser og arenaer for å gjøre dette, og vi har god kunnskap om hvordan informasjon når fram, også i sosiale medier. Jeg kan ikke se at det er behov for å nedsette et utvalg som skal se spesielt på bruk av sosiale medier for å videreformidle grunnleggende kunnskap om totalforsvaret.

Representanten Haltbrekken ba om ytterligere presiseringer. Jeg vil da starte med å presisere at etatsstyring er departementets ansvar, og detaljene tilligger forvaltningen knyttet til det. Likevel, som jeg sa i stad, skal forliket følges opp. En tilleggsavtale og et oppdragsbrev vil ramme inn og selvsagt være gjeldende for Enova i perioden, og det vil da imøtekomme det som har vært representanten Haltbrekkens bekymringer i den saken. Så vil jeg få takke for meg. Jeg har altså vært konstituert statsråd. Mange har også kalt det «fungerende statsråd», og det høres alltid bedre ut å si at man har en fungerende statsråd (munterhet i salen). Jeg vil også takke Stortinget for mottakelsen, og jeg vil ikke minst takke komiteen for gode debatter og gode diskusjoner. Det er mange jeg er rykende uenig med, men det er viktig for demokratiet at de er representert her. Flere av dem som jeg er mest uenig med, håper jeg fortsatt kommer til å være i et solid mindretall etter neste høst. Jeg vil også takke for god støtte, gode samtaler og godt sosialt lag på turer, både i Cali i Colombia, i forbindelse med naturtoppmøtet, og i Baku i Aserbajdsjan, i forbindelse med klimatoppmøtet. Det er bra at vi møtes på tvers av politiske skillelinjer, men deler felles ambisjoner på vegne av Norge. Det er grunnleggende viktig i demokratiet vårt. Det er det også viktig å ha med seg når vi skal gå inn i julehøytiden, at det er all grunn til å tenke over at vi er best sammen – også på tvers. Vi er uenige om mye i denne salen, men vi er også enige om veldig, veldig mye, og det skal man ha med seg. God jul til presidenten og Stortinget, og takk for meg!

Jeg er glad for spørsmålet fra representanten Fylkesnes. Som jeg også sa i min innledning, er jeg enig i at det er et godt forlik. Jeg kan også bekrefte at det vil komme en tilleggsavtale på nyåret, og der vil verbalene gjengis. Der vil det framgå hvordan Enova i sitt arbeid skal understøtte enigheten i budsjettet. Jeg kan også bekrefte at Enova skal bidra med utslippskutt i hele økonomien, med modne løsninger i modne markeder og på en måte som understøtter regjeringens energieffektiviseringsmål på 10 TWh og en virkemiddelpakke som bidrar med utslippskutt på 4 millioner tonn i perioden, som jeg også sa i min innledning.

Nå har ikke undertegnede detaljene over hva som står på fondet til Enova, men det er bindinger på de midlene som går til Enova. Det er enkelte prosjekter som ikke blir gjennomført, der man ikke har betalt ut, fordi man ikke har lyktes. De midlene kommer tilbake. Enova har forsikret om at de midlene Enova får, ikke er til sparing, de er til å settes i aktivitet. Det er selvfølgelig også noe som regjeringen er opptatt av. Likevel: Detaljene knyttet til det har jeg rett og slett ikke oversikt over her.

Regjeringen kommer til å legge fram et veldig godt budsjett til neste år, som forhåpentligvis også skal være sittende regjerings budsjett å styre på de neste årene, men denne statsråden kommer ikke til å legge fram det budsjettet. Da er denne statsråden gått over fra å være statsråd til å være menig menneske her i samfunnet, og skal nok sørge for at representanten Haltbrekken får høre hvordan han da representerer undertegnedes fylke i denne salen.

Et godt budsjett har blitt litt bedre. For å gjøre som representanten Haltbrekken, som startet sitt innlegg med å sitere Vømmøl: «Men sammen så veie vi flere tonn. Med lite grann hjølp gjer det lite grann monn.» Så takk for hjelpen – vi har fått et bedre budsjett, men vi har lagt fram et budsjett som også er innrettet for Norge i den situasjonen vi står i. Det var tøffe budsjettkamper. Vi må ta ned kostnader på mange områder for å sikre at vi ikke presser prisene ytterligere opp, og dermed forhindrer eller forsinker en rentenedgang. Mange av sektorene som beholdt budsjettpostene sine, var altså budsjettvinnere reelt sett. Man må ta et helhetsansvar. Vi skal bruke mer på forsvar, og vi må bruke mer på å få ned prisstigningen og dermed også renten. Vi la fram et godt budsjett, det har blitt litt bedre på miljøområdet. Vi takker SV for godt samarbeid.

Regjeringen skal føre en forutsigbar klimapolitikk. Det er viktig for omstillingen av samfunnet, og det er ikke minst viktig for næringslivet. Derfor trapper vi opp CO2-avgiften. Vi skal også føre en målrettet klimapolitikk, sektor for sektor, slik vi har lyktes veldig godt med i Norge med elbilpolitikken. Nå er 94 pst. av nybilsalget elbiler, og 28 pst. av bilparken er elbiler. Det er også en utvikling bort fra fossil som energikilde. Vi gjør det samme nå for varebiler og for tunglastebiler. Vi har tett samarbeid med prosessindustrien, og vi går sektor for sektor. Det vil være lønnsomt å omstille seg fordi man også tar i bruk ny teknologi, man senker energibruken, og man øker konkurransekraften til norsk industri, ikke minst eksportindustrien. Regjeringens ambisjon, som også er varslet i Grønn bok, er at vi gjennom å forsterke klimapolitikken nærmer oss de utslippskuttene vi må ha. Det kan tenkes at man må bruke fleksible mekanismer sammen med EU, men ambisjonen er fortsatt hvert år å forsterke klimapolitikken for å nå de klimamålsettingene og ikke minst de forpliktelsene vi har i henhold til Parisavtalen. Det skal Norge nå.

Takk først for hyggelige ord. Det var bra, slik representanten omtalte det, at det var utenfor det konstitusjonelle ansvarsområdet og ikke utenfor kompetanseområdet. Regjeringen har lagt opp en klimapolitikk der vi gjennom Grønn bok beskriver hvordan vi forsterker klimainnsatsen fram mot 2030. Vi har også sagt at vi har med oss et underskudd for det klimabudsjettet vi har sammen med EU. Det er for tiårsperioden. I første fireårs–femårsperiode er det et underskudd. Det må et samlet politisk Norge ta ansvar for. Det kan man bruke fleksible mekanismer på. Fleksible mekanismer betyr f.eks. å bruke en reserve man har i samarbeidet med EU, eller man kan kjøpe kvoter. Regjeringens ambisjon er å føre en klimapolitikk som vi forsterker og varsler gjennom Grønn bok, som gjør at de eventuelle fleksible mekanismene blir brukt så lite som mulig. Det lønner seg å omstille økonomien. Det lønner seg, både av effektivitetshensyn og av hensyn til konkurransekraft for norsk næringsliv, å omstille og nå Paris-målene.

Vi har nå sendt Norges klimamål og utgangspunktet for klimameldingen på bred høring til hele det norske samfunnet. Vi kommer til å få mange innspill fra både næringsliv, befolkning, kommuner og andre aktører. Det er for å forankre en bred klimapolitikk. Regjeringen skal selvfølgelig legge fram en klimamelding der vi kommer tilbake til de forsterkede Paris-målene som Norge er forpliktet til å levere i henhold til Parisavtalen. Vi skal også nå de forpliktelsene vi har i Parisavtalen fram mot 2030, som er det lovfestede kravet vi har på oss, og som er vedtatt i denne salen. Det skal vi gjøre sammen med EU, og vi samarbeider tett opp mot EU for å nå de målsettingene. Svaret er altså ja: Vi ønsker en bred forankring. Vi har nå invitert hele samfunnet på høringer knyttet til klimameldingen. Vi skal legge fram et mer ambisiøst mål enn det vi har i dag, forhåpentligvis sammen med et bredt flertall i Stortinget. Det er bra for klimapolitikken om det er forutsigbarhet for styringen framover. Det er verre med den forventede regjeringspartneren til Høyre, hvis det skulle gå så galt at det blir et nytt flertall etter valget.

Regjeringen fører en forutsigbar klimapolitikk. Vi trapper opp CO2-avgiften fram mot 2030, som Stortinget har bedt om. Det gir forutsigbarhet og omstillingskraft for næringslivet. Vi har fått på plass en CO2-kompensasjonsordning som øker innsatsen for å kutte utslipp, bidrar til energieffektivisering og øker konkurransekraften til norsk industri. Vi jobber systematisk sektor for sektor. Mellom 2022 og 2023 gikk klimagassutslippene ned med like mye som fra 1990 til 2022. Vi forsterker nå innsatsen med målretting av tiltakene mot tungbiler og varebiler. Der er omløpshastigheten større, så det går raskere å innfase nullutslippsløsninger. Når det gjelder bygg- og anleggssektoren, samarbeider vi tett i partnerskap med dem. Vi tar maritim sektor, vi tar sektor for sektor, og vi har også godt samarbeid i jordbruket. Regjeringen har altså forsterket klimapolitikken. Den er forutsigbar, og vi ønsker brede løsninger med Stortinget for å bevare forutsigbarheten.

Jeg vil takke for et godt samarbeid med SV, som bidrar til et enda bedre budsjett for klima og miljø. Klimapolitikken må være forutsigbar. Som varslet øker vi derfor CO2-avgiften, som ønsket fra Stortinget, slik at den går mot 2 000 kr i 2030. Den må være målrettet, realistisk og rettferdig. Gjennom klimastatus og -plan varslet vi at vi ville sende matsvinnloven på høring. Vi forsterker innsatsen for nullutslippslastebiler, -ferger og -hurtigbåter. Vi får på plass klima- og energikrav i CO2-kompensasjonsordningen. Det er målrettet. Politikken må også være realistisk – det får vi gjennom klimapartnerskap med byggeindustrien, med maritim sektor og med industrien ellers – og den må være rettferdig. Vi må ha med oss folk på omstillingen. Hvis ikke får vi ikke omstilling. Enova er vårt viktigste klimapolitiske virkemiddel. Siden regjeringen tiltrådte, er Enova årlig tildelt nesten tre ganger så mye som da vi startet. I går ble en ny styringsavtale med Enova for perioden 2025–2028 signert. Vi styrker Enovas innsats for å bygge verdikjeder. Det bidrar til markedsendring og understøtter regjeringens politikk. Enovas samlede bidrag til utslippskutt i hele økonomien og energieffektivisering tallfestes ikke i selve avtalen, men vil følges opp gjennom klimastatus og -plan. Her skal Enova inngå i virkemiddelpakker som reduserer utslipp med 4 millioner tonn over perioden, og som understøtter regjeringens plan om 10 TWh energieffektivisering. Enova skal bidra til klima- og energiomstilling i hele økonomien. Stortingsmeldingen om naturmangfold er regjeringens nye handlingsplan for naturen. Den inneholder grep for å bidra til bærekraftig bruk og bevaring av natur. Vi styrker arbeidet med naturrestaurering, naturregnskap og ordningen med Natursats. Jeg er også glad for at arbeidet med skogvern kan videreføres i godt tempo i 2025. Tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig. Vi er i gang med krafttak for fjorden med vekt på de største utfordringene: avløp, jordbruk og fiskeri. Tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsanlegg videreføres, og midler til naturrestaurering for Oslofjorden styrkes. Det er kort tid igjen til 2030. Vi skal skape jobber og kutte utslipp, og vi skal stanse bit-for-bit-nedbygging av naturen. Med denne regjeringen er klimapolitikken helhetlig, systematisk og realistisk. Dette budsjettet tar oss videre i den viktige omstillingsjobben vi skal gjøre framover.

Svaret er like kort: Ja.

Jeg har redegjort for saken og hva som er bakgrunnen for den, og har ikke noe mer å legge til.

Denne saken skal vel behandles av Stortinget, og utover det har ikke denne ministeren grunnleggende kjennskap til videre saksbehandling i saken.

Representanten Halleland kom meg i forkjøpet med tanke på mas om å svare. Jeg kan svare på Hallelands spørsmål, men detaljene rundt solkraft og spørsmålet fra representanten Marhaug må nok energiministeren svare på. De detaljene har jeg ikke. Olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Da må vi sikre lave kostnader og best mulig utnyttelse av infrastrukturen, og det er da bakgrunnen for at staten øker eierskapet i gasstransportsystemet. Med det sikrer vi forutsigbarheten og rammevilkårene for olje- og gassnæringen. Sentrale deler av gasstransportsystemet blir i dag eid gjennom interesseselskapene Gassled, Nyhamna og Polarled. Store deler av Gassled-tillatelsene har konsesjonstid som utløper i 2028. Staten har hjemfallsrett ved utløpet av konsesjonstiden. Våren 2023 varslet Energidepartementet at staten tar sikte på å benytte seg av hjemfallsretten når konsesjonstiden for store deler av gassinfrastrukturen utløper. Videre har staten klargjort at det er ønskelig med et helhetlig eierskap i sentral gassinfrastruktur, slik situasjonen var inntil 2013, kombinert med hjemfall. Med disse kjøpene har vi fått avklart at det blir et helstatlig eierskap for det store og viktige Gassled-systemet, som inkluderer alle eksportrørledninger til kontinentet og Storbritannia. Bakgrunnen er at staten er vurdert å være den mest hensiktsmessige eieren for denne infrastrukturen på de betingelsene som vil understøtte hovedmålet i petroleumspolitikken, herunder bl.a. lave tariffer for brukerne. Etter ønske fra eierne har staten tilbudt seg å overta eierskapet før konsesjonstidens utløp, og Energidepartementet fremmet et tilbud i juli om overtakelse fra 1. januar 2024 som effektiv økonomisk dato. Det er nå inngått avtaler med sju av totalt ni eiere som mottok tilbud. North Sea Infrastructure AS og M Vest Energy AS har ikke akseptert statens tilbud for henholdsvis Nyhamna og Polarled. Equinor har akseptert statens tilbud om å kjøpe deler av selskapets andeler, slik at selskapet vil opprettholde en mindre eierandel på 5 pst. i interessentselskapene Nyhamna og Polarled. Som representanten Halleland sa, er samlet vederlag på om lag 18,1 mrd. kr per effektiv dato. Kjøpet er verdinøytralt for staten. Avtalene er inngått med forbehold om Stortingets godkjennelse. Det er inngått sideavtaler om vederlagsmessig likebehandling hvis staten kjøper ytterligere andeler i interessentselskapene Nyhamna og Polarled de neste to årene. Målet om helhetlig eierskap for Gassled, Nyhamna og Polarled ligger fast. For infrastrukturen knyttet til andelene til eierskap som ikke har akseptert tilbudet, tar staten sikte på å overta sånne anlegg når konsesjonstiden utløper, eller eventuelt gjennom en avtale før det. Petoro vil fortsatt være rettighetshaver og forvalte SDØE-andelene på vegne av staten. Selskapet vil få et separat mandat når det gjelder utøvelsen av eierskapet i gassinfrastrukturen, sånn at det best underbygger hovedmålene i petroleumspolitikken. Petoro skal forvalte gassinfrastrukturen separat fra feltporteføljen, sånn at det ved beslutninger ikke skal legges særskilt vekt på verdien av statens deltakerandeler i utvinningstillatelsene. Petoros mandat for ivaretakelse av statens deltakerandeler i utvinningstillatelser skal ikke endres. Investeringer i eventuell ny gassinfrastruktur knyttet til petroleumsaktiviteten på kontinentalsokkelen, inklusiv en eventuelt økt eksportkapasitet fra Barentshavet, skal ikke skje i regi av staten, men fortsatt drives fram av de kommersielle selskapene og deres behov for gasstransport. Endringen har ingen betydning for politikken knyttet til eventuell annen framtidig infrastruktur mellom Norge og Europa, inkludert eventuelle rørledninger for transport av CO2 eller hydrogen.

Igjen er det et spørsmål som egentlig burde vært stilt direkte til energiministeren. Jeg må si meg helt enig med representanten i at det å ta i bruk grått areal for å bygge mer fornybar kraft, er et veldig godt tiltak, og regjeringen kommer med flere tiltak som skal bidra til å senke barrierene for å få mer kraftproduksjon i Norge. Det er helt nødvendig. I disse sakene er det viktig at de store partiene står sammen. Dette er utfordringer som er alvorlige for hele samfunnet, og det er viktig at man greier å lage stabile flertall så man også greier å senke terskelen for å bygge mer fornybar kraft. En av utfordringene med å bygge mer fornybar kraft er at det er veldig sterk motstand rundt omkring i hele Norge. Da er det viktig at man har et bredt politisk flertall som tar det på alvor og bidrar til å bedre debattklimaet, og som også står sammen om å få mer fornybar kraft i framtiden. Men igjen: Dette er spørsmål som tilligger energiministeren å svare på.

Spørsmålet om kraftutbygging ligger vel til en annen statsråds konstitusjonelle ansvarsområde. Klimaministeren er med på at vi skal gjøre Norge mer fornybart. Norge forbruker 50 pst. fossil energi og 50 pst. fornybar energi, og vi skal ned med fossilandelen og opp med fornybarandelen. Det er krevende, og det er også et stort dilemma, som det tidligere replikkordskiftet her pekte på, fordi vi også skal ta vare på natur og areal og være bevisst på arealbruk i samme åndedrag. Det er også viktig å huske på at Norge har en utfordring med å få nok kraft. Det tror jeg flere partier i denne salen må være med og ta ansvar for. Det sier også noe om at det er nødvendig å bygge mer fornybar kraft. Regjeringen tar store løft knyttet til havvindsatsingen for å få mer kraft inn, og nå har vi også gjort det lettere å få bygd mer fornybar kraft på land. Invitasjonen går da til Høyre om hvordan man skal løse dette, og om man i neste periode skal ha en regjeringspartner – som man håper på – som fornekter mesteparten av disse tiltakene.

Regjeringen står selvsagt fast ved det budsjettforliket som vi har inngått med SV, og vi vil følge det opp videre. Vi vil også følge opp ved å gi Enova en bedre styringsavtale. Den nye styringsavtalen med Enova, som vil bringe dette ytterligere videre, vil snart være klar. Regjeringen er opptatt av at vi skal føre en målrettet, realistisk og rettferdig klimapolitikk, sånn at vi har med oss folk og næringsliv på utviklingen videre – målrettet fordi vi nå peker på hvor vi kan kutte utslipp. Nå ser vi at elbilsatsingen bidrar til at utslippene går ned i transportsektoren. Nå tar vi for oss tungbiler, og så tar vi for oss bygg og anlegg. Der har vi et partnerskap med bransjen for å finne treffsikre og realistiske tiltak som gjør at vi faktisk får utslippene ned uten at vi innfører større problemer for bransjen. Vi gjennomgår nå sektor for sektor, så vi fører en offensiv klimapolitikk. Vi skal nå Parisavtale-forpliktelsene, og vi skal omstille norsk næringsliv og sikre konkurransekraften fram mot 2050.

Regjeringen har lagt fram et offensivt dokument gjennom Grønn bok, der vi peker på hvordan vi skal kutte utslippene gjennom innsatsfordelingen framover. Vi har også bekreftet at vi kommer til å nå Paris-målene og de forpliktelsene vi har sammen med EU fram mot 2030. Det er stor omstillingsiver i norsk industri. CO2-kompensasjonsordningen har vi for det første gjort mer forutsigbar, både med et tak og ved å fjerne gulvet, men vi har også satt av 40 pst. av ordningen til å skulle brukes til energieffektivisering eller utslippskutt, noe som vil være med på å bidra til å nå omstillingsmålet regjeringen har satt. Omstillingsmålet blir krevende å nå til 2030. Vi skal nå våre forpliktelser knyttet til Parisavtalen. Omstillingsmålet har siktepunkt mot 2050, da Norge skal være et lavutslippssamfunn. Da blir det viktig for oss å bidra til at norsk næringsliv kan omstille seg gjennom forutsigbare rammer rundt klimapolitikken. Det har vi. Vi trapper opp CO2-avgiften, som et samlet storting har vært enige om, fram mot 2030. Der vet næringslivet hva man har å forholde seg til. Vi har fått på plass CO2-kompensasjonsordningen, som gir forutsigbarhet for industrien – den mest utslippstunge industrien, som også har vært den som har gått foran og tatt mest ansvar knyttet til klimakutt siden 1990. Vi innfører en rekke andre tiltak. Ikke minst har bevilgningene til Enova blitt tredoblet siden denne regjeringen tok over. Vi stimulerer til teknologiutvikling, og vi bidrar også til at Enova nå skal kunne stå litt lenger i marked der teknologien er moden, men hvor markedet er umodent. Denne regjeringen fører en offensiv politikk for å utvikle næringslivet videre, for å sikre verdiskaping. Det er vel større utfordringer på den andre siden av skalaen, der den foretrukne partneren til partiet Høyre fornekter klimakrisen og vil kutte i flesteparten av de ordningene som ligger på bordet.

Jeg er litt usikker på om vi har lagt fram planer om å berge enkeltarter, men vi har et særskilt ansvar for villrein, der vi nå tar grep for å gjeninnføre villrein etter skrantesyke. Vi legger snart fram en handlingsplan for sjøfugl, som er sterkt truet. Det har vært et anmodningsvedtak fra 2016, som vi nå tar på alvor og kommer tilbake til Stortinget med. Samtidig er naturmeldingen som helhet en systembeskrivelse av hvordan vi må bli flinkere til å ta vare på økosystemene og naturen i Norge. Det er helt avgjørende for å få artenes overlevelse til å stabilisere seg, men ikke minst også for kanskje å få styrket de ulike bestandene. Norge har en lang og stolt forvaltningstradisjon, ikke minst knyttet til fisken i havet. Vi har fått tilbake bestander etter god forvaltning i havområdene våre, og vi fortsetter på mange andre områder. Norge skal ta vare på natur. Det er en alvorlig nedbygging av natur også i Norge, men Norge skal heller ikke skjemmes for den måten vi tar vare på naturen på. Vi har stolte forvaltningstradisjoner knyttet til natur i Norge.

Denne regjeringens politikk er basert på at verden er i en naturkrise. Derfor har også Norge spilt en viktig rolle i de internasjonale forhandlingene om de nye miljøavtalene, og derfor har også denne regjeringen lagt fram en naturmelding som tar det på alvor. Jeg er helt enig i representanten Hanssons beskrivelse: Det er svært alarmerende at insektbestandene går ned. I stor grad skyldes det nedbygging av natur, men ikke minst også klimaendringer, som nå gir seg utslag på trekkfuglbestandene, som det kommer alarmerende rapporter om at går ned. Dette påvirker jo veldig mye. Mange av de eksemplene som er dratt fram i naturmeldingen, som vi må gjøre noe med for å verne de helhetlige økosystemene, er bl.a. å ta vare på insektene. Jeg har lært i løpet av denne perioden at vi har 35 humlebestander i Norge. Noen av dem er sterkt truet, og det er svært alvorlig, for de er såkalte buzz-pollinatorer. De pollinerer på en annen måte. Ikke minst kan bærhøsten være truet hvis vi ikke tar vare på humlene. Det er altså et viktig spørsmål som representanten Hansson tar opp.

Dette er spørsmål som det tilligger andre statsråder å svare på, men det er ingen tvil om at Norge har store fordeler ved at vi har mye natur. For å komme tilbake til representantens spørsmål knyttet til verning av 30 pst. hav: Det kommer vi tilbake til, men vi må ha bedre datagrunnlag. Noen mener at vi har vernet over 30 pst. hav, noen mener at vi er langt under. Vi trenger et bedre datagrunnlag for å få det på plass. Vi skal verne 30 pst. av landjorden, inkludert Jan Mayen og Svalbard, og vi skal også naturrestaurere 30 pst., men vi må få bedre data og definere hva som er forringet natur og ikke. Regjeringen har lagt fram en naturmelding som nå ligger til behandling i komiteen, og som kanskje blir enda bedre av den behandlingen. Det inviterer vi Stortinget til å være med på. Det er ingen tvil om at dette er et viktig spørsmål som kommer til å ta stor oppmerksomhet framover, og regjeringen er offensiv og følger opp.

Det er vel et spørsmål som ligger til en annen statsråds konstitusjonelle ansvar, men det TikTok-senteret står ikke på listen over samfunnskritisk infrastruktur som regjeringen har bedt kommunene om å prioritere når det gjelder nedbygging eller å hindre nedbygging av natur. La meg legge til at det er viktig å erkjenne at det fortsatt kommer til å bli nedbygd natur i Norge, men vi må være mer bevisste på hvordan vi gjør det, og det stilles jo mange forventninger til kommunene rundt omkring i landet. Man skal ta unna at det blir flere eldre, vi trenger flere sykehjem, det skal bygges barnehager, det skal være næringsutvikling – det er en rekke formål som er helt nødvendige for å utvikle Norge videre, og det skal også tas klimahensyn. Derfor sier regjeringen i naturmeldingen at vi må være bevisste på hvordan vi forbruker natur, og så har vi prioritert det viktigste først: fornybar kraft, forsvar og samfunnskritisk digital infrastruktur. Da er vel neppe TikTok det viktigste.

Det regjeringen legger opp til i naturmeldingen, er en økt bevisstgjøring og ikke minst respekt for at det er kommunene som forvalter mesteparten av arealet i Norge. Vi ønsker å gi kommunene bedre verktøy, sånn at de kan ta mer opplyste valg, også for å verne natur. Det vil være behov for mer kraftutbygging i Norge. Jeg er helt enig i det som representanten sier: Det er arealbruk som er den største trusselen mot naturmangfold, biomangfold og naturen. Samtidig er klimaendringer også en veldig stor trussel mot naturen, og dette henger sammen. Skal vi gjøre noe med klimaendringene, vet vi at energibruken i Norge per nå er 50 pst. fossil og 50 pst. fornybar, og vi må ned med den fossile bruken. Da må vi også bygge ned natur for å få mer fornybar kraft inn i systemene. Dette er et dilemma som hele verden står overfor. Derfor sier vi at man må være bevisst på at man prioriterer det viktigste først, sånn at andre nedbygginger av natur må vike. Vi peker på hvilke områder det er viktig å prioritere først, og fornybar kraft er blant dem.

Naturen er grunnlaget for velferden vår, og langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturen er nødvendig for at vi skal kunne fortsette å bruke godene fra naturen i framtiden og leve et godt liv. Dette er jo en naturmelding som ligger til behandling i komiteen, og komiteen vil ha full anledning til å gå inn og fremme sine forslag knyttet til meldingen. La meg likevel si: Tittelen er «Bærekraftig bruk og bevaring av naturen». Vi skal fortsatt bruke natur, men vi må bli flinkere til å ta vare på naturen. Bit-for-bit-nedbyggingen av naturen er alvorlig. Vi har en naturkrise som vi heldigvis har fått satt på dagsordenen gjennom naturavtalen i Montreal, og også under oppfølgingen, som i år var i Cali. Regjeringens ambisjon er å sørge for at vi blir mer bevisste på hvordan vi bygger ned natur, men det vil fortsatt være viktige samfunnsområder som gjør at denne salen har forventninger til norske kommuner, som man er nødt til å imøtekomme. Det vil fortsatt være sånn at vi skal bygge ned natur. Da er beskjeden fra regjeringen at vi må prioritere de viktige tingene først og gi et klart signal om det. Vi trenger mer kraft, og den må være fornybar. Det vil forbruke natur. Vi vil også være avhengige av å ha datasentre knyttet til den digitale utviklingen og ikke minst forsvarsformål. Det regjeringen sier, er at vi ønsker en prioritering, og så må kommunene ha ansvaret for arealpolitikken. De står i vanskelige dilemmaer. De må fortsatt forbruke natur innimellom, men vi må være sikre på at de viktigste formålene prioriteres først. Vi skal gi kommunene bedre verktøy og virkemidler til å ta vare på natur. Min opplevelse når jeg besøker kommuner rundt omkring, også som tidligere lokalpolitiker, er at ingen ønsker å bygge ned natur for å ødelegge natur bevisst, men man trenger bedre verktøy for å ta bedre beslutninger og være mer opplyst når man foretar de valgene. Det er også det regjeringen legger opp til ved å lage bedre verktøy gjennom naturavtalen.

Regjeringens klimapolitikk er – igjen – lagt fram gjennom Grønn bok, der vi i årets Grønn bok, for 2025, foreslår å forsterke klimapolitikken gjennom å øke CO2-avgiften, som varslet mot 2 000 kr i 2030, vi varsler matkastelovgivning, virkemidler for å få flere ellastebiler på veiene, å utrede klimakrav i offentlige anskaffelser for bygge- og anleggsplasser, å innføre nullutslippskrav for alle nye ferjeanbud, å øremerke 200 mill. kr til lav- og nullutslippshurtigbåter og å innføre klima- og energikrav i CO2-kompensasjonsordningen, osv. Regjeringens klimapolitikk er beskrevet bredt i Grønn bok, og der ligger også forpliktelsene på de ulike departementene. Et eksempel er Samferdselsdepartementet i forbindelse med Nasjonal transportplan. Der er også virkemidlene beskrevet i Grønn bok for hvordan man skal nå utslippskutt innenfor transportsektoren i årene framover.

Jeg er litt usikker på hva det er representanten Elvestuen etterlyser. Vi kommer nå med klimameldingen, som skal fastsette målene fram mot 2035 og forsterke dem mot 2035. Det er fortsatt dialog med EU om oppgjørsmekanismene. Det er en antakelse om at det ligger rundt 50 pst. i innsatsfordelingen, og 62 pst., som representanten Elvestuen helt riktig henviste til, ligger i EU ETS. Det er nå også prosesser knyttet til LULUCF, med det store underskuddet som vi fikk på grunn av – noen har kalt det uflaks – referanseåret for Norge på skog, der man nå er i dialog for å komme bedre ut av det, sammen med andre skogland i EU. Vi har nå startet prosessen opp mot EFTA for å forberede det, for å kunne ta det ned.

Jeg må gjenta at vi i Grønn bok legger fram en plan for å ta våre kutt i Norge som bringer oss ned mot de nivåene som er nødvendige for å nå de forpliktelsene vi har tatt på oss i Parisavtalen, og så vil det være en usikkerhet som ligger der. Den usikkerheten jobber vi med å redusere. Den usikkerheten gjelder også for EU, så det er av felles interesse å kunne få gjort den usikkerheten så liten som mulig. Men jeg gjentar: Regjeringens ambisjon er framlagt i Grønn bok. Vi har en plan for hvordan vi skal kutte ytterligere innenlands, og det forsterkes bl.a. gjennom budsjettforliket med SV.

I Grønn bok skisserer regjeringen hvordan vi skal foreta en forsterkning av klimapolitikken som bringer oss mot det nivået som er nødvendig innenlands for å oppfylle det vi har meldt inn til Paris sammen med EU. Det er oppgjørsmekanismer med EU. Vi har ETS, vi har oppgjørsmekanismer knyttet til skog, og vi har også et underskudd med EU på 5,4 millioner tonn knyttet til det vi har lagt fram i Grønn bok. Det tar vi med oss videre. Det er også mekanismer som ligger i EU, og som kan brukes, med en reserve vi allerede har, som også var nevnt av representanten Elvestuen. Regjeringens ambisjon er at vi greier å nå de nødvendige innenlandske kuttene og de resterende kuttene sammen med EU i de oppgjørsmekanismene. At det er krevende, er det ingen tvil om. Det er fortsatt dialog med EU om hvordan vi skal bruke de ulike mekanismene, og hvordan de ulike kuttene samlet sett skal fordeles mellom land i EU i rapporteringen til Paris fra alle land innenfor EU-systemet.

Jeg kan svare bekreftende på at det er mulig å kjøpe utslippskutt i utlandet som kan brukes i Norge, men regjeringens ambisjon er at vi skal nå de klimamålene vi har meldt inn til FN – 55 pst. kutt – med innenlands kutt og gjennom samarbeidet med EU. Det er også behov for ytterligere utslippskutt internasjonalt. Det viste den globale gjennomgangen i Dubai i fjor. Derfor er også markedsmekanismen som ble gjennomført på det siste klimatoppmøtet i Baku, viktig for å kunne ta ytterligere kutt utenlands. Så har Stortinget vedtatt at Norge skal være klimanøytralt fra 2030, og dermed blir det også behov for å bruke denne mekanismen for å kjøpe ekstra kvoter – for at Norge skal være klimanøytralt. Regjeringens ambisjon er å ta de kuttene som er nødvendige for å nå våre klimamål, hjemme, i samarbeid med EU.

Når det gjelder klimameldingen, er det varslet at den vil komme til våren – vi har nå en omfattende høring – og der vil også Norges klimamål fram mot 2035 bli lagt fram av regjeringen, på basis av de høringsinnspillene som kommer, og på basis av høringsutkastet. Regjeringen vil følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen. Vi er glade for at Riksrevisjonen også peker på at styringssystemene har blitt bedre gjennom Grønn bok, og vi har allerede i årets Grønn bok forbedret det. Grønn bok må bli bedre for hvert år. Grønn bok er et pionerprosjekt som har medført bedre styring av klimapolitikken og en mer ærlig tilbakemelding på klimapolitikken. Derfor vil også Grønn bok måtte bli bedre i årene som kommer.

Jeg vil takke Riksrevisjonen for en grundig analyse av klimapolitikken og hvordan vi styrer for å nå klimamålene. Riksrevisjonens rapport setter søkelyset på et viktig samfunnsområde. Den bidrar til å opplyse arbeidet på klimaområdet og legger til rette for at vi skal kunne videreutvikle klimapolitikken. Verden står overfor store utfordringer på klimaområdet. Utslippene må reduseres over hele linjen. Alle land må bidra. I Norge har vi satt oss mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Mye må skje på kort tid for å omstille norsk økonomi. Jeg vil understreke at omstillingen også gir store muligheter for verdiskaping og arbeid i landet vårt, men endringene vi skal gjennom, er omfattende. Jeg forventer ikke at det vil gå knirkefritt. Det er derfor avgjørende at vi klarer å organisere oss og innrette styringen av klimapolitikken på en best mulig måte. Klimapolitikken går på tvers av sektorer og må skje på alle nivåer av forvaltningen. Arbeidet er stort og komplekst og krever god samordning. Riksrevisjonen skriver: «Det er kritikkverdig at de ansvarlige departementene ikke har etablert en styring og samordning som er tilpasset en av vår tids største sektorovergripende samfunnsutfordringer.» Riksrevisjonen har viktige poenger, bl.a. om Grønn bok. Grønn bok, eller Regjeringens klimastatus og -plan, er regjeringens oppfølging av klimalovens krav om at regjeringen årlig redegjør for klimapolitikken overfor Stortinget. Grønn bok viser hvordan vi ligger an til å nå klimamålene, altså utslippskutt, og inneholder en plan for å nå målene, men også vurderinger av klimaeffekt av budsjettet og hvordan Norge forberedes på og tilpasses klimaendringene. Grønn bok utvikles parallelt med statsbudsjettet for å integrere klimahensyn i budsjettarbeidet. Vi har snudd oss rundt og har allerede i årets Grønn bok fulgt opp mange av Riksrevisjonens forslag og anbefalinger. Regjeringens klimaplan består av ulike politikkpunkter, der ikke all politikk er gjennomført ennå. For eksempel er noen politikkpunkter under utredning, andre er på høring, enkelte vurderes fortsatt av regjeringen, mens andre er forslag i budsjettet. Årets Grønn bok har en ny tabell som viser hvor langt arbeidet har kommet med alle politikkpunktene i planen, framdrift siden sist og hvilke departementer som er ansvarlige. Vi har lagt inn en mer oversiktlig redegjørelse for klimaeffekten av statsbudsjettet og slik fulgt opp noen av anbefalingene fra Teknisk beregningsutvalg. Når det gjelder muligheten til å oppfylle våre mål gjennom kjøp av kvoter fra land som har overoppfylt sine egne mål, påpeker Riksrevisjonen at det er usikkert om andre land har overskudd som Norge kan ta tak i. Jeg er enig i dette. Derfor redegjør vi bedre for disse usikkerhetene i årets Grønn bok. Når vi innretter våre egne klimamål og utvikler politikken for kutt i Norge, må vi ha et realistisk bilde av hvor vanskelig det kan bli å kjøpe overskudd fra andre land. Jeg er også glad for at Riksrevisjonen anerkjenner at «klimastyringssystemet som ble innført i 2023, bidrar til forutsigbarhet og samarbeid gjennom systematiske leveranser knyttet til budsjettprosessen». Regjeringen har videreutviklet klimarapporteringen under klimaloven, men også systematikken i politikkutviklingen i de tre årene med Grønn bok. Klima- og miljødepartementet må holde orden i eget hus, men vel så viktig er det å sikre at de enkelte departementene følger opp på sine ansvarsområder i klimapolitikken. Det skal vi også bidra til, og det er et oppdrag hele regjeringen tar på alvor. Riksrevisjonen har gitt viktige tilbakemeldinger også til sektordepartementene som har ansvar for oppfølging av klimapolitikken på sine områder, inkludert ved å bidra til samordningsprosessene som Klima- og miljødepartementet etablerer. Jeg takker igjen for en god rapport fra Riksrevisjonen.

Norge har som mål at materialgjenvinning av avfall skal øke, og vi har også ambisiøse, bindende EØS-mål som Norge må overholde. Regjeringen jobber med dette på flere områder. Blant annet innføres det nå utsorteringsgrad for flere fraksjoner fra husholdningsavfall og lignende for næringsavfall fra 1. januar 2025. For å sikre at vi fortsetter å øke materialgjenvinningen, har vi også dialog med Miljødirektoratet om hvordan dette arbeidet skal tas videre.

Her ble det mye detaljer. Jeg er litt usikker på om representanten Elvestuen snakker om sorteringsmålet for bygg- og anleggssektoren, eller om det er for husholdningsavfall.

Forordningen er formelt vedtatt av Europaparlamentet, og det finnes ikke handlingsrom for å påvirke innholdet. Det er unntaksbestemmelsene vi nå må vurdere for å finne ut hvordan vi kan få beholde det norske pantesystemet, sånn at det fortsatt kan fungere på en god måte framover.

Det er først og fremst Miljødirektoratet som har denne dialogen med bransjen, og som vil komme tilbake til regjeringen med hvilke unntaksbestemmelser vi kan benytte oss av. Slik statsråden har forstått dette, handler det om flasketyper og å inkludere flere flasketyper i pantesystemet, f.eks. fra Vinmonopolet. Miljødirektoratet ser nå på helheten av krav og unntak på dette området, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med opplysningene.

Vi er opptatt av at det velfungerende pantesystemet for drikkevareemballasje skal bestå, og jobber for at regelverket gjennomføres på en måte som best mulig ivaretar kvalitetene ved våre pantesystem. Miljødirektoratet har, som undertegnede sa i innlegget, hatt dialog med bransjen i sitt arbeid med å se på hvordan emballasjeforordningen best mulig kan gjennomføres i Norge. Det innebærer også å vurdere handlingsrommet i kravene og unntaksbestemmelsene som nå er vedtatt. Kravene gjelder også i de andre nordiske landene med tilsvarende pantesystemer, og vi har dialog med myndighetene i disse landene om hvordan kravene skal forstås.

Jeg vil takke Stortinget for å rette oppmerksomheten mot det gode arbeidet for en mer sirkulær økonomi. Dette handler om klima- og miljøpolitikk og næringsutvikling i tospann. Skal vi nå klima- og miljømålene, må vi redusere ressurstrykket og skape nye arbeidsplasser, samtidig. Regjeringen har i år lansert en handlingsplan for sirkulær økonomi, i tillegg til strategien fra 2021. Planene legger fram virkemidler som vil omstille oss mot en mer sirkulær økonomi. Samtidig er sirkulær økonomi et nytt felt med økende omfang, og vi trenger mer kunnskap om effektive virkemidler. Derfor har regjeringen satt ned en ekspertgruppe for å vurdere dette, slik også skatteutvalget anbefalte. Vi jobber også kontinuerlig for et felleseuropeisk regelverk med forutsigbare og gode rammer for norsk næringsliv. I representantforslaget fremmes mange konkrete forslag for å styrke den sirkulære økonomien. Jeg har i mitt svar til Stortinget orientert om relevante prosesser i regjeringens arbeid. Regjeringen vil følge opp de tre vedtakene som stortingsflertallet har sluttet seg til i denne saken: Norge har mål om å øke materialgjenvinning av avfall. Kvartssand, en viktig innsatsfaktor i glassproduksjon, er regnet som en knapp ressurs. Derfor er det viktig å øke materialgjenvinning av isolerglass. Regjeringen vil nå utrede hvilke virkemidler som er mest effektive for å bidra til dette, herunder eventuelle forskriftsendringer og eventuelt utvidet produsentansvar. Jeg er opptatt av å beholde kvalitetene ved dagens pantesystem ved gjennomføring av emballasjeforordningen, som nylig ble vedtatt i Europaparlamentet. Miljødirektoratet har dialog med bransjen og vurderer handlingsrommet i kravene og unntaksbestemmelsene. Regjeringen har også innført strengere krav til spillvarme. Fra 1. april 2025 må aktører som etablerer eller oppgraderer energiintensive anlegg, gjennomføre en kost–nytte-analyse av mulighetene for utnyttelse av overskuddsvarme. Regelverket gjelder bl.a. datasentre, industrianlegg, kraftverk og fjernvarmeanlegg. For enkelte anleggstyper kan myndighetene pålegge utnyttelse av overskuddsvarmen, dersom fordelene er større enn kostnaden. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har utredet strengere krav til utnyttelse av overskuddsvarme, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når dette er vurdert. Jeg vil understreke at sirkulær økonomi er et komplekst politikkområde som regjeringen arbeider bredt med. Avslutningsvis vil jeg takke energi- og miljøkomiteen for grundig arbeid med saken.

Denne statsråden har ikke annet svar enn det som nettopp er gitt: at vi venter på det som kommer, og at vi kommer til å innlemme regelverk som fremmer nettopp ombruk, istandsetting og det å bruke brukte bildeler. Vi følger opp det som kommer fra EU.

Årsaken til at vi venter på EU, er at dette er regelverk som uansett vil slå inn, og det er viktig at vi følger de samme standardene. Nå kommer det et nytt regelverk for sirkularitet for kjøretøy som utvikles i EU, EU-kommisjonen har foreslått krav som skal fremme ombruk, og myndighetene skal gi insentiver for ombruk, istandsetting og refabrikkering av f.eks. brukte deler og komponenter. Denne forordningen kommer til å erstatte regelverk som i dag er innlemmet i EØS-avtalen, derfor følger vi også regelverksutviklingen i EU for det. Samtidig har regjeringen satt ned en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig utredning av hvilke virkemidler som kan fremme en mer sirkulær økonomi. Ekspertgruppen skal foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk – både regulatoriske, økonomiske og informative – som fremmer sirkulære aktiviteter, som mer ombruk og reparasjon. Det kommer veldig mye regelverk fra EU nå som kommer til å bidra til en mer sirkulær økonomi. Det er krevende og komplisert, og det vil vi følge opp også gjennom ekspertgruppen.

Jeg må først få takke for et representantforslag som tar opp en viktig problemstilling, og for en god debatt. Norsk elbilpolitikk er en suksesshistorie. Med kraftige virkemidler har vi oppnådd imponerende resultat. Elbiler utgjør nå rundt en fjerdedel av personbilparken og over 90 pst. av nybilsalget denne høsten, som nevnt av representanten Elvestuen. Utskiftningen har bidratt til at utslippene fra veitransporten har gått ned mer enn 20 pst. siden 2015, og forventes å være halvert i 2030, til 5,3 millioner tonn, men produksjonen av elbiler har en miljøpåvirkning. Produksjonen av batterier krever betydelige mengder energi og ressurser, noe som fører til utslipp av klimagasser og andre miljøpåvirkninger. Vi må derfor se på hele livssyklusen til kjøretøyene. Innfasingen av elbiler gjør at vi vil være et av de første markedene med god tilgang på brukte batterier. Det gir gode muligheter for innovasjon og verdiskaping i Norge. Regjeringen kom i 2022 med Norges første batteristrategi, hvor vi peker på at ombruk er en viktig satsing, sammen med materialgjenvinning og forskning og utvikling av nye og mer miljøvennlige batteriteknologier, som kan framstilles med lavere energiforbruk. I EU pågår det et omfattende arbeid på området som også vil øke ombruk. EUs nye batteriforordning legger stor vekt på å øke batteriers levetid så mye som mulig, inkludert mulighetene for ombruk og refabrikkering til nye bruksområder. I EUs forslag til kjøretøyforordning foreslår Kommisjonen at landene skal komme med virkemidler som skal fremme ombruk, istandsetting og refabrikkering av brukte deler og komponenter. Jeg er kjent med flere initiativer som satser på ombruk, i regi av enkeltvirksomheter, klynger og regionale samarbeid. Etter min oppfatning er det ikke tvil om at potensialet i dette markedet er stort, og at det vil bidra til grønn verdiskaping. For å sikre at dette skjer forsvarlig, trenger vi mer kunnskap. Jeg takker derfor komiteen for forslaget om å utrede potensialet for gjenbruk av kasserte elbilbatterier. Jeg må helt avslutningsvis få legge til: Representantforslaget fremmer flere andre gode innspill til hvordan en kan stimulere til utslippskutt og sirkulærøkonomi. Det takker jeg for, og jeg kan love at vi skal gjøre det vi kan fra regjeringens side.

Takk til interpellanten for interpellasjonen, og takk for innspill i debatten fra flere representanter knyttet til klimatoppmøtet i Baku. COP29 i Baku blir en viktig milepæl for å få ambisjonene opp og for å få fart på gjennomføringen. Da er det særlig viktig at møtet sender tydelige signaler om at landene som nå jobber med sine klimamål, vil levere sterkere mål, og at det er finansiering, teknologi og politikk på plass for å gjennomføre dem. Dette arbeider både EU og Norge for. Vi trenger et godt resultat fra klimamøtet, og Norge skal bidra til det i samarbeid med både likesinnede og dem vi er mindre enige med. Alle må jo bli enige på disse møtene. Det er en svakhet, da også de mindre ambisiøse landene må bli med, men det gir også ekstra tyngde til resultatene når verdens land klarer å bli enige om klare budskap. Så vil jeg si meg enig med representanten Elvestuen i at flere norske regjeringer har spilt en viktig rolle under de ulike klimatoppmøtene, og vi skal også gjøre det denne gangen. Jeg er også enig i påpekningen om at natur og klima henger sammen. Jeg syntes det kom tydelig fram på naturtoppmøtet i Baku. Å hindre avskoging er fortsatt det mest effektive tiltaket for å kutte i klimagassutslipp. Det er jo en gjensidig avhengighet mellom skogen som stort karbonlager, som igjen påvirkes av klimaendringene, og hvis den da blir borte, forsterkes klimautslippene. Norge spiller en stor rolle gjennom klima- og skoginitiativet og jobben vi gjør her hjemme knyttet til skog og å hindre avskoging. Det skal vi fortsette med, og vi har det også med oss til Baku. Så til representanten Heiberg og til interpellanten. Det var en del spørsmål knyttet til artikkel 6. Norge har ikke tenkt å kjøpe seg fri gjennom kvotekjøp. Parisavtalen sier at landene skal gjennomføre nasjonale tiltak for å gjennomføre sine nasjonalt bestemte bidrag. Det skal også Norge gjøre, og det gjør også Norge, og det er godt beskrevet i Grønn bok. Parisavtalen åpner også for frivillig samarbeid med andre land for å øke ambisjonen i tiltakene som gjennomføres for å redusere utslipp. Som det framgår av statsbudsjettet, skal kvoter som Norge kjøper, bidra til å nå Stortingets mål om å være klimanøytral fra og med 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for at klimagassreduksjoner i andre land er tilsvarende årlige resterende norske utslipp fra 2030. Dette er ikke en del av Norges innmeldte bidrag til Parisavtalen, men vil bidra til at Parisavtalens temperaturmål kan nås. Samarbeid med EU om det europeiske klimaregelverket vil innebære at vi vil nå langt i realisering av Norges mål. Norge vil uansett samarbeide med EU om kvotesystemet for bedrifter, som er en del av EØS. En tommelfingerregel er at dersom norske bedrifter ikke reduserer utslippene like mye som gjennomsnittet i Europa, må de kjøpe kvoter der. Vi skal fortsette det samarbeidet. Vi skal også ha med artikkel 6, men vi bruker ikke det for å nå Norges klimamål. Det er noe man må komme tilbake til om man eventuelt ikke når målene. Men vi skal nå målene.

Det har ingenting å si for global oppvarming hva vi vedtar på COP-ene hvis ikke landene følger opp med egen politikk på hjemmebane. Regjeringen har i Grønn bok lagt fram hvordan vi skal nå våre klimaforpliktelser under Parisavtalen. Der har vi utfordringer, men vi har også satsinger som viser hvordan vi skal nå Norges forpliktelser under Paris-målet. Norsk oppfølging av et nytt globalt finansieringsmål vil vurderes i etterkant av COP29. Når det gjelder Norges offentlige støtte, vil Norge fortsette å være en stor bidragsyter til klimafinansiering i utviklingsland. Vi har nylig forlenget klima- og skogprosjektet til 2035, noe som skaper viktig forutsigbarhet for våre samarbeidspartnere. Norge har, som interpellanten nevnte, et mål om dobling av klimafinansiering fra 7 mrd. kr til 14 mrd. kr senest innen 2026. Vi har nådd nivået for dette målet i både 2022 og 2023. I 2023 var norsk klimafinansiering på om lag 16,6 mrd. kr. Norge mener at tap og skade ikke skal omfattes av det nye, kollektive finansieringsmålet, men at det nye målet omfatter utslippsreduksjoner og klimatilpasning. Selv om tap og skade ikke er en del av målet, er det stort behov for finansiering for å respondere på tap og skade i årene som kommer. Det stemmer at et mål om 55 pst. utslippsreduksjon i 2035 sammenliknet med 1990 ikke er i tråd med Parisavtalen og klimaloven. Det er vi åpne om i høringsnotatet. Vi mener likevel det er viktig å få alle fordelene og ulempene på bordet når vi skal fastsette et nytt mål, og det inkluderer et lavt ambisjonsnivå på 55 pst., men også et høyt på 80 pst., som interpellanten var inne på. Regjeringen vil komme med sitt forslag til Stortinget etter høringen. Kvotesystemet er innlemmet i EØS-avtalens deler, og Norge vil være en del av det systemet også etter 2030. Deltakelse i kvotesystemet vil være et av hovedvirkemidlene for å oppfylle Norges klimamål for 2035. Regjeringen er åpen for et fortsatt samarbeid med EU utover deltakelse i kvotesystemet i oppfyllelsen av det nye klimamålet for 2035 under Parisavtalen, men det må foretas en konkret vurdering av om Norge skal delta i de nye klimaregelverkene når de foreligger. For øvrig følger vi tett hva EU gjør, og denne statsråden hadde også møte med EUs nåværende klimakommissær, Hoekstra, under pre-COP i Aserbajdsjan.

Jeg vil takke interpellanten for anledningen til å komme til Stortinget for å diskutere Norges posisjoner til klimatoppmøtet i Baku. COP29 begynner neste uke, og Norge stiller godt forberedt. I tillegg til dyktige klimaforhandlere deltar både norsk sivilsamfunn og næringsliv. Jeg er glad for at også Stortingets energi- og miljøkomite deltar som en del av den norske delegasjonen. Før Parisavtalen ble vedtatt, styrte verden mot en økt global oppvarming på nær 4 grader. Basert på de siste analysene fra FNs miljøprogram styrer vi i dag mot 2,6 grader. Det viser at Parisavtalen funker, men at det fortsatt gjenstår mye arbeid. Hver tidel vi klarer å begrense oppvarmingen med, teller, og alle verdens land må kutte mer for at vi skal nå 1,5-gradersmålet. Norges hovedbudskap under COP29 er derfor å få økt innsats under Parisavtalen basert på vitenskap for å kunne begrense økt global oppvarming til 1,5 grader. Det viktigste forhandlingsspørsmålet under COP29 vil være fastsettelse av et nytt globalt klimafinansieringsmål, som nevnt av interpellanten, til erstatning for det nåværende målet om å mobilisere 100 mrd. dollar årlig fra og med 2020. Klimafinansiering er viktig både for å støtte økte klimaambisjoner og for å gjennomføre dem. Norge mener det nye målet må bidra til en økning i klimafinansieringen ut fra hva som er nødvendig for å nå Parisavtalens langsiktige mål. Derfor bør målet inkludere et globalt mål for investeringer som er nødvendige for å oppnå Parisavtalens langsiktige temperaturmål og mål om klimatilpasning. I tillegg må det være et tallfestet mål for offentlig klimastøtte til utviklingsland, som er ambisiøst og oppnåelig. Norge ønsker at bidragsyterne til det offentlige støttemålet må utvides utover de industrilandene som bidrar i dag, i tråd med EUs posisjon. Norge samarbeider godt med EU i klimaforhandlingene, og det er bra at de har avklart sitt forhandlingsmandat. Norge og EU har i stor grad lignende posisjoner i klimaforhandlingene. Norge har imidlertid en selvstendig stemme i disse forhandlingene. Norge har også avklart sine posisjoner og hovedlinjer til forhandlingsmøtet. I sine posisjoner nevner EU sitt kommende 2040-mål som skal lovfestes i deres klimalov. Det er ikke besluttet ennå hva dette målet skal være, eller hva EU vil foreslå som nytt mål for 2035, som skal meldes inn under Parisavtalen. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å lovfeste Norges nye klimamål for 2035 og ber om innspill fra offentligheten på hva målet bør være. Etter høringen vil regjeringen legge et endelig forslag til nytt klimamål fram for Stortinget, slik at det kan behandles i vårsesjonen og deretter meldes inn til Parisavtalen så raskt som mulig etter det. Under COP28 i Dubai i fjor ble vi enige om hva som trengs for å øke den globale klimainnsatsen og begrense global temperaturstigning til 1,5 grader. Vi ønsker at klimamøtet skal bygge på fjorårets resultat og gi tydelig budskap om utslippsreduksjoner. Det handler om bl.a. energiomstilling og stans i avskogingen. Jeg har sammen med Sør-Afrikas minister Dion George blitt spurt av presidentskapet om å lede de politiske konsultasjonene på utslippsreduksjoner på COP29 i Baku. Hensikten med konsultasjonene er å forsøke å få enighet om et budskap som støtter opp om økt innsats på utslippsreduksjoner under Parisavtalen. Det er også forventninger til andre deler av møtet. For eksempel er det et nytt arbeidsprogram for rettferdig omstilling. Der ønsker Norge å løfte fram arbeidstakeres rettigheter og ivaretakelse av berørte grupper i omstillingen til lavutslippssamfunnet. La meg også legge til dette: Menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan danner et dystert bakteppe for årets klimaforhandlinger. Vi ser dessverre at situasjonen for journalister og miljøforkjempere i landet har forverret seg i forkant av klimatoppmøtet. Norge vil fortsette å være en pådriver for at menneskerettigheter skal respekteres, både før, under og etter klimamøtene, for at mennesker skal kunne ytre seg uten frykt for represalier.