• 17. jun 202611:48· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding 2025 (Innst. 319 S (2025–2026), jf. Dokument 7 (2025–2026))

  I årsmeldingen for 2025 retter utvalget kritikk mot forsvarssektoren i fire tilfeller. Det er viktig at nordmenn har tillit til at deres rettssikkerhet og personvern blir ivaretatt av EOS-tjenestene. Etterretningstjenesten får kritikk i tre ulike saker i årsmeldingen for 2025. Som utvalget også omtaler i årsmeldingen, er det iverksatt tiltak i alle sakene. Utvalget leverte i november i fjor en særskilt melding til Stortinget om ulovlig lagring av data i systemet for tilrettelagt innhenting i form av emnefelt i e-poster. Mitt departement følger opp Etterretningstjenestens arbeid med å sikre at systemet for tilrettelagt innhenting skal fungere så godt som mulig, innenfor lovbestemte krav. Den andre saken hvor Etterretningstjenesten får kritikk, gjelder ulovlig testaktivitet i systemet for tilrettelagt innhenting. Utvalget bemerker selv i årsmeldingen at dette lovbruddet er lite alvorlig. Den tredje og siste saken hvor Etterretningstjenesten får kritikk, er for behandling av fortrolig kommunikasjon mellom advokat og klient. Som det framgår av årsmeldingen, er begge sakene avsluttet etter at det ble iverksatt tiltak. Utvalget har kritisert Forsvarets sikkerhetsavdeling på grunn av lang saksbehandlingstid i klareringssaker. Dette er en sak vi tar alvorlig. Jeg viser til det pågående klareringsløftet regjeringen har iverksatt. Det innebærer bl.a. at den militære klareringsmyndigheten innlemmes i det nye klareringsdirektoratet. Det skal sikre et effektivt fagmiljø samt legge til rette for digitalisering av klareringsordninger. Justis- og beredskapsdepartementet og mitt departement har nettopp mottatt utredning om og gjennomføringsplan for digitaliseringen. Hensikten er å starte implementeringsfasen så raskt som mulig. Forsvarets sikkerhetsavdeling har også mottatt kritikk i saker hvor vernepliktige har tilknytning til andre stater. Mitt departement har gitt tydelige styringssignaler til Forsvaret om hvordan disse sakene skal ivaretas. Forsvaret vil innrette førstegangstjenesten sånn at ikke alle skal sikkerhetsklareres. Disse tiltakene skal til sammen redusere de utfordringene vi har hatt på dette området.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202615:21· Innlegg

  Redegjørelse av forsvarsministeren om styring og kontroll i forsvarssektoren (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Takk for debatten, og takk for anledningen til å redegjøre for hvordan vi jobber med styring og kontroll i forsvarssektoren. Det er avgjørende viktig at vi bruker pengene i forsvarssektoren på en riktig og ansvarlig måte. Stortinget har vedtatt et historisk forsvarsløft. Etter fredagens beslutning skal Norge, som flere har sagt, og som jeg vil gjenta – det er viktig at vi husker det – bruke 1 854 mrd. kr i forsvarssektoren fram mot 2036. I tillegg kommer vår omfattende militære støtte til Ukrainas forsvarskamp. De store bevilgningene gjenspeiler den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i. Vi følger opp forsvarskommisjonens tydelige anbefalinger og gjennomfører nå nødvendige reformer i sektoren. Det gjør oss godt rustet til å gjennomføre forsvarsløftet. Vi kan ikke gå tilbake til et system som ikke fungerte selv når sikkerhetssituasjonen var en annen og bevilgninger og ambisjoner var lavere. Klar ansvarsdeling gir bedre styring og er nødvendig for at vi skal få best mulig forsvar for de pengene som bevilges. Vi trenger etatsjefer som har ansvar og myndighet til å ta de valgene som er best for Norges forsvarsevne. Derfor har vi gjennomført en sektorreform. Vi har innført styring basert på beste praksis og etablert kunnskap, og vi går fra detaljstyring til resultat- og effektstyring. Men delegering er ikke det samme som å slippe opp kontroll. Vi følger opp basert på risiko og vesentlighet. På områder med høy risiko iverksetter vi tiltak. Vi kan ikke ha nulltoleranse for feil – det blir for lite effektivt – men da er vi avhengig av en kultur der feil avdekkes og korrigeres. Feil vil bli avdekket og korrigert også framover. Det er 25 000 ansatte i sektoren som hver dag gjør en veldig god jobb. Sektoren styres, overordnet sett, veldig godt. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, og det betyr ikke at vi skal akseptere at det er utfordringer i sektoren også. Vi har nulltoleranse for er korrupsjon, økonomiske misligheter og lovbrudd. Det vil bli påtalt, og det blir også avdekket av internkontrollen i flere saker. Det betyr at vi har mekanismer for å håndtere slike avvik på en ryddig måte, og vi bruker disse mekanismene. I mange av disse sakene har det kommet fram. Vi vil også fortsatt være avhengig av en kritisk presse som følger med, som på andre områder i samfunnet. Vi vil og må fortsette å forbedre sektoren. Det er både et krav og en forventing. Vi er ikke i mål med reformen. Vi vil fortsette å implementere tiltak for forenklinger og bedre og mer effektfull styring og kontroll. Derfor ser jeg fram til et eksternt blikk på sektoren, slik Stortinget har bedt om. Jeg mener det kan gi oss nyttige innspill for videre utvikling og forbedring i det videre arbeidet med forsvarsløftet. La meg få avslutte med å rette en takk til de om lag 25 000 ansatte i forsvarssektoren som hver dag går på jobb for norsk forsvarsevne og for å støtte Ukraina. De har fått mye større arbeidsoppgaver de siste årene. Vi er i ferd med å gjennomføre kompetanseoppbygging. Vi er ikke i mål med det heller, men mange gjør et ekstraordinært godt arbeid innenfor de rammene de hadde fra før, og nå skal de omsette flere midler på kortere tid, samtidig som verden er mer uforutsigbar enn den noensinne har vært. Det er de som bygger forsvarsevnen, og derfor er jeg glad for at et samlet storting har sluttet seg til forsvarsløftet. Sammen skal vi bygge Det norske forsvaret for framtiden. Vi kommer fortsatt til å ha et stort blikk på hvordan vi skal avdekke misligheter, hvordan vi skal ta tak i feil, og hvordan vi stadig skal bli bedre. Da er vi avhengig av en sektor som kjenner reglene. Det er det vi følger opp gjennom etatsstyringen, og vi innfører også større kontroll når vi oppdager at det er større utfordringer enn vi visste fra før.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:48· Innlegg

  Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10

  Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er krig i Europa, forholdet mellom USA og Europa er endret, stormaktsrivaliseringen tiltar, og den teknologiske konkurransen skjerpes. I denne situasjonen er jeg glad for at et enstemmig Storting i 2024 sluttet seg til det historiske forsvarsløftet som inneværende langtidsplan representerer. Planen er en tydelig prioritering av trygghet i en usikker tid. Forsvarsløftet vil styrke Norges forsvarsevne betydelig de nærmeste årene. På fredag tok Stortinget videre beslutninger om nødvendige justeringer av Forsvarsløftet gjennom å beslutte økte rammer og nye prioriteringer. I tillegg fortsetter vi kontinuerlig vår omfattende militære støtte til Ukrainas forsvarskamp gjennom Nansen-programmet. Norge var i 2025 den største bidragsyteren målt som andel av BNP og per innbygger. Denne historiske satsingen på Forsvaret og vår støtte til Ukraina medfører at en vesentlig del av statsbudsjettet i dag og i årene framover vil benyttes i forsvarssektoren. Det er et stort ansvar som forutsetter tillit. Det forutsetter Stortingets tillit til at de pengene som er bevilget, blir forvaltet på en måte som gir mest mulig forsvarsevne. Det forutsetter samfunnets tillit til av vi gjør riktige investeringer, og at pengene ikke går tapt i korrupsjon eller ineffektive anskaffelser. Og det forutsetter befolkningens tillit til at vi bruker midlene på en måte som bidrar til et trygt Norge. For å opprettholde denne tilliten er vår styring og kontroll sentralt. Jeg er derfor glad for anledningen til å orientere Stortinget om hvordan vi jobber med styring og kontroll i forsvarssektoren, hvordan vi sikrer at de tildelte ressursene forvaltes forsvarlig og effektivt, og hvordan vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver krone. Utenriks- og forsvarskomiteen understreker i Innst. 440 S at Stortinget trenger bedre informasjon om hvordan midlene i forsvarssektoren benyttes – dette for å kunne følge opp at Stortingets vedtak gjennomføres, og for å føre parlamentarisk kontroll. Jeg er enig i Stortingets behov og vil fortsette å jobbe for en tillitsfull dialog med Stortinget. Denne redegjørelsen er i så måte en løypemelding. Vi skal gi mer detaljert og etterprøvbar informasjon i kommende forslag til forsvarsbudsjett og i de årlige meldingene til Stortinget. Innledningsvis vil jeg understreke at de sakene som har kommet fram i media knyttet til økonomisk kriminalitet og habilitetsutfordringer, er noe jeg som ansvarlig statsråd tar på stort alvor. For å være helt tydelig: Vi har nulltoleranse for korrupsjon. Vi har nulltoleranse for lovbrudd. Og vi har nulltoleranse for økonomiske misligheter. Jeg vil redegjøre grundig for de konkrete sakene og hvordan vi håndterer dem, men først vil jeg kort beskrive hvordan vi har innrettet og styrer forsvarssektoren. Forsvarssektoren har de siste årene gjennomført en styringsreform som innebærer en rekke endringer. Formålet med disse endringene er å løse opp i styringsproblemer sektoren har slitt med over tid, og ruste sektoren til å gjennomføre det store Forsvarsløftet som vi nå er i gang med. Denne reformen følger opp de utfordringene Forsvarskommisjonen av 2021 påpekte i sin rapport, og som Riksrevisjonen i flere rapporter bakover i tid har påpekt. For å forstå hvorfor vi har gjort disse endringene, er det viktig å forstå hvor vi kom fra. I 2002 ble det besluttet å innføre en ny styringsmodell i forsvarssektoren, kalt Integrert strategisk ledelse. Modellen ble innført som et resultat av at forholdet mellom departementet og Forsvaret var preget av lav tillit, og at departementet ikke hadde tilstrekkelig styringskraft over Forsvaret. Denne styringsmodellen innebar at forsvarssjefen, som regjeringens og forsvarsministerens øverste militære rådgiver, ble integrert i Forsvarsdepartementet, samtidig som han er etatssjef for Forsvaret. Forsvarsdepartementet ble dermed mer operativt i styringen, spesielt for investeringsprosessene, langtidsplanleggingen og strukturutviklingen i sektoren. Praktiseringen av Integrert strategisk ledelse førte også til at forsvarssektoren fikk et annerledes styringsregime enn resten av statsforvaltningen. I andre sektorer ble det i samme periode delegert ansvar og myndighet til direktoratsnivået. I forsvarssektoren fikk vi i stedet et operativt departement, mens etaten Forsvaret fikk begrenset ansvar, myndighet og autonomi eller handlingsrom. Den særegne styringsmodellen i forsvarssektoren fungerte så lenge forsvarsstrukturen skulle reduseres. Men da den sikkerhetspolitiske situasjonen gradvis endret seg, det igjen ble behov for å ruste opp Forsvaret og tempoet måtte økes, kom flere problemer til overflaten. Forsvarskommisjonen av 2021 slo tydelig fast at forsvarssektoren stod overfor alvorlige styringsproblemer. I sin rapport understreket de at sektoren var preget av fragmentert organisering med uklare ansvarslinjer. Kommisjonen pekte på at sektoren for eksempel hadde store budsjettoverskridelser i flere prosjekter, at Forsvaret ikke klarte å realisere moderniserings- og effektiviseringsmål, og at innkjøpt materiell ikke alltid ble levert som ønsket eller til riktig tid. Oppsummert beskrev forsvarskommisjonen en sektor med manglende gjennomføringsevne. Forsvarskommisjonens problemforståelse ble i samme tidsperiode bekreftet av Riksrevisjonen i flere av dens undersøkelser. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og satsingen på Forsvaret krever høyere gjennomføringsevne, økt effektivitet og raskere tilpasninger til endringer. Dette er grunnen til at vi – samtidig som vi gjennomfører et historisk forsvarsløft – også gjennomfører en styringsreform. For risikoen ved å fortsette som før er større enn risikoen ved å endre. Vi øker ikke gjennomføringsevnen ved å fortsette med fragmentert organisering og uklare ansvarslinjer. Jeg mener at styringsendringene som nå gjennomføres, er helt nødvendige for å sette oss i stand til å levere på langtidsplanens ambisjoner, både på kort og på lang sikt. Vi har fortsatt Integrert strategisk ledelse i forsvarssektoren. Men vi har endret praktiseringen, og i tråd med forsvarskommisjonens anbefalinger har vi tydeliggjort forsvarssjefens rolle, både i departementets prosesser og som etatssjef. Vi har ryddet opp i oppgavefordelingen mellom etatene i sektoren. Forsvaret har fått en tydeligere bestillerfunksjon i tråd med at det er Forsvarets behov som skal være styrende for hva som anskaffes og bygges. Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg har blitt tjenesteleverandører til Forsvaret. Denne avklaringen av roller og ansvar legger til rette for bedre samhandling mellom etatene. Vi har også etablert en styringsmodell med et tydeligere skille mellom departementet og Forsvaret. Forsvarssjefen har nå et avklart ansvar for å styre og utvikle Forsvarets virksomhet på en helhetlig måte. Den nye praktiseringen av Integrert strategisk ledelse gir behov for en sterkere Forsvarsstab med økt evne til strategisk styring. Som vi beskrev i langtidsplanen, er vi derfor i ferd med å videreutvikle forsvarsstaben for å sette dem i stand til å håndtere både det økte ansvaret og de økte forsvarsbudsjettene. Dette er vi ikke i mål med, men vi blir stadig bedre og bygger fortløpende både kompetanse og styringsevne. Omstilling og endring er krevende, men jeg vil advare mot å tviholde på en modell som både forsvarskommisjonen og Riksrevisjonen har dokumentert at ikke virker. Forsvaret opererer til lands, til sjøs, i luften og i cyberdomenet hver dag. De er på vakt døgnet rundt hele året. Og hvis det trengs, skal de være i stand til å forsvare oss mot angrep, sammen med våre allierte. I sum utgjør dette Forsvarets operative evne. Den operative evnen er den beste målestokken på om pengene i forsvarsbudsjettet gir den effekten som Stortinget har forutsatt. Det er gjennom styringen vi sikrer at de pengene som bevilges, faktisk gir et bedre forsvar. Et viktig mål med reformen har derfor vært å kunne måle utviklingen i Forsvarets operative evne bedre og mer etterprøvbart. Før styrte departementet Forsvaret gjennom detaljerte føringer på antall flytimer, seilingsdøgn og øvingsdøgn. Vi har endret innretningen på styringen gjennom å sette mål som gir oss bedre informasjon om den reelle operative evnen. I styringsdialogen får vi derfor nå bedre informasjon om Forsvarets reelle operative evne. Dette inkluderer evnen til å være til stede i Norge og våre nærområder, evne til beredskap og utholdenheten til Forsvaret i krig. Vi mener denne endringen vil kunne gi Stortinget bedre informasjon om hvilken reell effekt de økte bevilgningene gir over tid. Forsvarskommisjonen pekte også på at den formidable satsingen på Forsvaret forutsetter bedre organisering og ledelse av sektoren. Forsvarsløftet forutsetter en kraftig forbedret gjennomføringsevne. Departementet gikk derfor strukturert gjennom hvordan sektoren planla, gjennomførte og styrte bl.a. anskaffelser, investeringer, vedlikehold, IKT, personell og kompetanse samt forskning og utvikling. Deretter ble roller tydeliggjort, prosesser forenklet og oppgaver og myndighet delegert til forsvarssjefen og de andre etatssjefene i sektoren der det var hensiktsmessig. Et eksempel er vedlikehold. Før styringsreformen var ansvaret for vedlikehold av materiell fordelt på mange aktører, og sektoren brukte unødvendig lang tid på planlagt vedlikehold. Forsvarskommisjonen framhevet at hovedvedlikehold av fregatter tok over fire ganger så lang tid som planlagt og kostet 52 pst. mer enn forutsatt. Slike eksempler var grunnen til at Forsvaret ble gitt et helhetlig ansvar for vedlikehold av materiell, med mål om å øke tilgjengeligheten på materiellet gjennom mer effektive prosesser. Ved å la operative sjefer i Forsvaret få økt innflytelse på vedlikeholdet av fly, skip og kjøretøy blir de også bedre tilpasset det operative behovet. Jeg har grunnleggende tro på at de beste beslutningene blir tatt av dem med best innsikt. Jeg skal gi to andre eksempler på tiltak vi har iverksatt i tråd med dette prinsip

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:33· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Det er å fortsette på det Forsvarsløftet skal gjøre, nemlig å lage et bedre forsvar, med bedre ressurser. Når det gjelder det ullundertøyet eller hva det var som ikke tåler svette, anser statsråden det for å være en reklamasjonssak som blir håndtert i de linjene det skal, under Forsvarsmateriell, med forutsetning om at det lar seg løse. Jeg har fra uttalelser i pressen fra både leverandør og Forsvarsmateriell merket meg at tror man skal finne nye løsninger, og at man ellers stort sett er fornøyd med den nye uniformen. Den øker både bevegelighet og andre ting framover. Det er barnesykdommer på mye av det nye man innfører, og da er det viktig at man har prosesser og systemer som gjør at man fanger det opp, at ansvaret legges der det hører hjemme, og at man også får reklamasjoner, hvis det er det som er løsningen, eller løser det på andre måter. Det er ingen tvil om at vi har et stykke å gå for at Forsvaret er i den tilstanden vi ønsker, men etter tiår med nedbygging har vi alle nå et ansvar for å holde tempoet oppe for å bygge det opp igjen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:31· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Vi foretar nå en historisk oppbygging av Forsvaret, takket være et enstemmig storting. Det er mye som skal på plass, og vi greier ikke å løfte alt på plass samtidig, etter tiår med nedbygging av Forsvaret. Vi skal bygge nye velferdsbygg. Vi har et velferdsbygg på Jørstadmoen Forsvarsombudet har vist til. Der er prosessen i gang. De neste stegene i prosessen for videre utvikling av det kommer i løpet av høsten, så får vi ta beslutninger framover knyttet til det. Vi må også prioritere hvor vi skal putte inn personell. Forsvarssjefen jobber kontinuerlig med det. Ingen skulle ønske mer enn forsvarsministeren at vi allerede i år var ferdigbygd med det Forsvaret vi sikter mot i 2036, men vi er 1,5 år inn i Forsvarsløftet. Det må fortsatt prioriteres, og det er en stor portefølje som skal løftes opp. Alt kommer ikke på plass samtidig, men desto viktigere er det at vi får tilbakemelding fra Forsvarsombudet og de tillitsvalgte blant de vernepliktige om hvordan vi bør prioritere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:30· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Statsråden har aldri sagt at det er KI som skal stå for det. Det skal det selvsagt ikke. Klarering er en alvorlig sak, der mye kan digitaliseres, men ikke alt, fordi det her dreier seg om sensitive personopplysninger, og det dreier seg om at man skal være sikker på hvilken klarering man får. Det er jo hele poenget med klareringsmyndigheten. Mye kan digitaliseres, mye kan effektiviseres ved å bygge større fagmiljøer, og mye kan gjøres ved at man er mer presis på hvem som skal ha klarering, og på hvilket nivå. Det er en rekke grep som må tas samtidig. Men det er klart at i alle omstillingsprosesser kan det oppstå utfordringer, og da er det desto viktigere at man greier å stille riktige ressurser til rådighet, sånn at man når det som er målsettingen, nemlig å få flere klarert raskere og på riktig nivå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:29· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Det er åpenbart en risiko når man skal drive omstilling og effektivisering. Da er det vår jobb å følge opp det, sånn at man ikke får en dupp her, og det kommer vi til å ha stor oppmerksomhet rundt. For oss er det viktig at vi får klarert flere, og at man får klarering på riktig nivå så raskt som mulig – i sivil sektor, men det som er viktig for oss, er selvsagt først og fremst de vernepliktige som skal inn til Forsvaret. Dette er en ting vi vil følge med på. Så må man se om man greier, gjennom digitalisering og et bedre utvalg i forhold til hvilket klareringsnivå en skal være på, å få ned trykket som er på klareringsmyndigheten på den måten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:27· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Representanten peker på noe helt vesentlig: Tempoet i klareringssaker må opp. Det er flere ting som må gjøres samtidig. Det ene er at vi må erkjenne at den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at det er økt trykk på sikkerhetsklareringer i samfunnet generelt, men også fordi vi tar inn mer personell. Vi gjør flere ting. Vi etablerer nå et sivilt-militært klareringsdirektorat for å øke effekten, kunne dele kompetanse og dermed bli mer effektive. Vi skal digitalisere, sånn at det også blir mer effektivt, fordi mange fyller ut feil og får det tilbake, og det tar lengre tid. Vi må også ta en diskusjon på om klareringsnivået er for høyt på mange av de vernepliktige som tas inn. Det er en ting forsvarssjefen har en gjennomgang av nå. Hvis det er færre som trenger å klareres på høyt nivå, vil det også bli mindre trykk på tjenesten. Dette er noe man må jobbe med. Jeg vil understreke at alle skal ha individuell behandling. Vi har også understreket at det ikke lenger er sånn at hvis tidsfristen går ut, blir man ikke klarert. Det betyr ikke nødvendigvis at man blir klarert, men man skal ikke ramle ut fordi det tok for lang tid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:25· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  Soldatenes funksjon og rolle ved eventuell krise eller krigssituasjon vil være ulik avhengig av avdeling og vil av den grunn kreve forskjellig kompetanse og trening. Regjeringen ønsker mer og bedre informasjon til befolkningen, og spesielt unge, om hva verneplikten innebærer. Forsvaret jobber nå med en videreutvikling av verneplikten som bl.a. innebærer bedre kommunikasjon til vernepliktige om plikter, tjenesten og karriere i Forsvaret. Videre øker vi nå utdanningen og tar inn flere ledere og befal, som skal gjøre at vi er bedre stilt knyttet til opplæring i de ulike avdelingene, og også følge det opp underveis overfor dem som er inne til førstegangstjeneste. Selvsagt skal soldatene ha det utstyret som trengs. Derfor er det nå en helhetlig gjennomgang, men jeg må minne om at Forsvaret har vært nedbygd over lang, lang tid. Nå øker vi aktiviteten, vi øker antall ansatte, vi øker antall vernepliktige. Alt er ikke som det skal være ennå, men vi er på god vei, og det blir bedre for hver uke som går.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. jun 202613:21· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Innberetning fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2025 (Innst. 438 S (2025–2026), jf. Dokument 5 (2025–2026))

  La meg også starte med å takke Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for å ha løftet viktige saker av stor betydning som det er viktig at vi får drøftet. Personellet vårt er avgjørende for å få til forsvarsløftet, og vi anerkjenner behovet for å øke kunnskapen om hva verneplikten innebærer. Forsvaret jobber nå med en videreutvikling av verneplikten, som blant annet innebærer bedre kommunikasjon til vernepliktige om plikter, tjenesten og karriere i Forsvaret. Vi skal ha en opptrappingsplan for personell som ivaretar deres behov underveis. I 2026 er Forsvarsbygg instruert om at de innenfor tildelte driftsmidler særskilt skal prioritere infrastruktur som understøtter operativ evne og alliert mottak. Personell er en essensiell faktor, og følgelig må infrastruktur til personellet være en naturlig del av de store prosjektene. Jeg har imidlertid tillit til at Forsvaret og Forsvarsbygg på en god måte evner å prioritere de økte midlene som er avsatt til å ta vare på de byggene vi har, og bygge nytt der det trengs. Regjeringen har over flere år økt kvaliteten på denne porteføljen ved å prioritere boforholdene for vernepliktige og ansatte. Ombudsnemnda peker på behovet for forenklinger og trekker spesielt fram regimet for sikkerhetsklareringen. Regjeringen mener en samling av klareringsmiljøene gir gode forutsetninger for et mer effektivt klareringsarbeid. Sammenslåinger vil gi mer enhetlige prosesser og bedre digitale verktøy. Vi har vært tydelige i vår forventning til hvordan klareringsforvaltningen skal innrettes i Forsvaret. Alle skal få en reell individuell vurdering. Dette er et viktig prinsipp som jeg vil fortsette å understreke også i den nye organiseringen. Forsvaret har gående prosesser for å vurdere blant annet behovet for høyt klareringsnivå på tjenestestillinger i førstegangstjenesten, og jeg ser fram til resultatene av det arbeidet. Om behovet for klarering blir redusert, kan det ha positive effekter på saksbehandlingstiden. Ombudsnemnda har løftet viktige saker, som hvordan Forsvaret følger opp saker om mobbing og seksuell trakassering og selvmord blant ansatte og soldater i tjeneste. Tallene viser at det er behov for å fortsette å forsterke det arbeidet som nå er i gang i hele Forsvaret med å forbedre holdninger, etikk, ledelse og kultur. Arbeidet må ha et langtidsperspektiv. Forsvarsdepartementet har bedt om en MOST-undersøkelse i 2026. Den gjennomføres høsten 2026, med presentasjon av resultatene våren 2027. Jeg opplever faglig stolthet og stor motivasjon blant personellet i alle sektorens virksomheter, i alle avdelinger i Forsvaret. Takk til alle for den innsatsen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:44· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Først vil jeg bare understreke at Norge er betydelig frampå. Vi er det landet som per BNP gir mest i støtte til Ukraina. Det er helt riktig, og det er viktig for vår egen sikkerhet. Vi får skryt fra Ukraina for at våre ordninger også treffer veldig godt, og at de er i samsvar med hva ukrainske myndigheter mener er riktig prioritering. Forsvarsministeren har vært i møte med Ukrainas forsvarsminister i forrige uke, der de samme spørsmålene kom. Svaret er at vi kommer til å vurdere alle henvendelser som kommer fra Ukraina, men vi har også invitert til et møte med de parlamentariske lederne for å diskutere Ukraina-støtten. Nå må vi forholde oss til den støtten vi gir. Vi må også huske på at vi ikke må komme i en situasjon der man får en ubalansert støtte til Ukraina i Europa, sånn at Norge tar ansvaret for andre europeiske land, som i større grad bør bidra. Ellers må jeg si at representanten Raja nærmest er inspirert av en tidligere norsk forsvarsministers klesdrakt på forsvarsministertoppmøtet, som undertegnede snart reiser på!

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:43· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  I de vedtakene som gjøres i dag, legges det opp til et løp knyttet til langtrekkende luftvern som vi kommer til å følge. Vi kommer ikke til å utelate enkeltprodusenter. Det vil være krav om hvordan systemet funker, hvordan det kan integreres i de systemene vi har fra før, når det kan leveres, hvilken kapasitet det har, osv. Vi vil ikke utelukke systemer i den prosessen, men jeg synes prosessen beskriver godt at vi søker å kunne utvikle et eget – i nært samarbeid med Ukraina, for å følge det sporet – eller å kjøpe noe av det som allerede er ferdig på markedet. Der inkluderer vi ulike systemer, og så må de fagmilitære rådene og de tekniske kvalifikasjonene til de leveransene være det som ligger til grunn for det vi til slutt legger fram for Stortinget som anbefaling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:41· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Det å bruke lokale verdikjeder, det å bruke norsk industri, det å bruke norske leverandører, det å ta i bruk det i hele landet, er en viktig del av beredskapen. Ikke minst kommer det til å være en viktig del av flåteplanen knyttet til vedlikehold av flåten i framtiden, men også knyttet til andre anskaffelser, sånn at vi er i stand til å ivareta beredskapen om vi skulle få brudd i lange forsyningslinjer internasjonalt. Det gjelder også å ta i bruk Norden i større grad, bli bedre på veivedlikehold, kunne dele på vedlikehold, lagerbygninger og annet. EØS-avtalens artikkel 123 vil man bruke så langt det går innenfor de juridiske kravene som den legger til grunn. Vi vil bruke den så langt det er mulig å bruke den, og vi skal holde oss til de juridiske retningslinjene og rammene som den gir.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:38· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Vi vil selvsagt følge opp vedtaket og sette i gang en vurdering av det. Jeg vil samtidig minne representanten Vedum om at det pågår nå også en betydelig styrking av Forsvaret i store deler av landet. Langs hele kysten kommer det også til å bli industriringvirkninger av den store forsvarssatsingen. Mer sivil industri kommer til å levere til forsvarsindustrien, og vi kommer til å ta i bruk lengre verdikjeder for å bygge Forsvaret, ikke minst i nord, der det kommer en kraftfull satsing. Framskyndelse av finnmarksbrigaden kommer til å gi ringvirkninger. Norsk våpenindustri kommer til å vinne kontrakter internasjonalt som gir ringvirkninger her hjemme, og vi kommer til å ha betydelige gjenkjøpsprogrammer knyttet til de store anskaffelsene. Så hele Norge kommer til å få effekter av forsvarsløftet. Samtidig må vi drive effektivt. Det kommer til å bli påpekt her i salen om noe blir forsinket fordi vi ikke greier å beholde kompetansemiljøene som kan holde framdriften. Vi må hele tiden ha den balansen, men vi kommer selvsagt til å følge opp de føringene som kommer fra Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:36· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Det er en ambisjon om å fylle opp med kompetanse vi har behov for for å drive alle etatene og Forsvaret. Vi må innimellom bruke konsulenter, men det er ikke noe mål å ha så mange konsulenter som mulig, og vi tar innover oss de vedtakene som gjøres her knyttet til konsulentbruken. Det er fornuftig å begrense konsulentbruken så mye som mulig, men som vi også har sagt tidligere, er vi på enkelte investeringsprosjekter helt avhengig av å hente inn ekstern kompetanse fordi anskaffelsens varighet er så kort. Samtidig er det viktig å dra lærdom av det og integrere den samme kompetansen i egen organisasjon, så langt som mulig. Vi lever i et krevende arbeidsmarked i hele delen av sektoren. Derfor må vi greie å holde både de kostnadene nede og konsulentbruken så lav som mulig, men samtidig også erkjenne at det innimellom vil bli behov for ekstern hjelp på midlertidige prosjekter der spesialkompetansen er smal.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:34· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Hvis spørsmålet angår pensjonssaken, vil vi følge opp det Stortinget nå om kort tid kommer til å vedta knyttet til pensjon og å avklare pensjonsspørsmålet. Det har vært et krevende arbeid. Det har hele veien vært grunn til å si at avgjørelsen i Høyesterett kan få konsekvenser for andre tillegg utover fartøytillegg og landbaserte vakttillegg i Kystvakten. Forsvaret har gitt sin vurdering av disse konsekvensene gjennom en partssammensatt rapport, hvor det er enighet om mye. Høyesterett har avgjort noen helt konkrete forhold, men etterlatt seg flere ubesvarte spørsmål. Det har vært et meget komplekst juridisk og administrativt arbeid, og det er grunnen til at denne saken har trukket ut i tid, men vi tar sikte på å følge opp det som i dag også vedtas i denne salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:32· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Det skal ikke forsvarsministeren begi seg ut på å ta på sparket i et muntlig replikkordskifte. Det er flere risikoer knyttet til styringen framover som vi tar tak i. Det ene er å ha nok kompetanse. Vi har styrket både Forsvarsmateriell og flere av etatene for å kunne håndtere den store mengden med nye oppdrag som kommer. Vi har nesten tredoblet forsvarsbudsjettet, men vi har ikke tredoblet antall ansatte. Vi har håndtert en ekstrabevilgning på 50 mrd. kr til Ukraina, som kom i mars og som skal omsettes innen årets slutt, på toppen av at vi nå bygger strukturene samtidig som det er helt nødvendig å omstrukturere måten vi styrer på, for å få mer effekt i beslutningene. Det er altså flere risikofaktorer, og det er viktig for oss å balansere ut det, men det er helt klart at en av utfordringene også er at man har 2 000 løpende rammeavtaler som hele tiden skal fornyes, samtidig som man skal ta igjen et etterslep som lå der fra år tilbake.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:31· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Det er et omfattende spørsmål som jeg også kommer til å svare grundig på i redegjørelsen på mandag, men det jobbes hele tiden med ansvars- og rolleavklaringer. Det forsvarskommisjonen påpekte, var nettopp det med ansvarspulverisering og at roller var uklart i sektoren. Det måtte man ta tak i, og mye av den oppfølgingen som er gjort av det i ettertid, går ut på å rydde opp i nettopp det forsvarskommisjonen påpekte. Det forsvarskommisjonen påpekte, og som Riksrevisjonen også har tatt tak i i to rapporter, er nettopp det vi søker å ordne opp i med bedre rolleavklaring. Det betyr imidlertid også at Forsvarsdepartementet i større grad må drive etatstyring og ha tillit nedover, og ikke utføre alle oppgavene i detalj ned i strukturen, slik det før ble gjort. Hvis vi skulle ha fortsatt med det, som forsvarskommisjonen påpekte, ville det ha vært enda vanskeligere å gjennomføre den store oppbyggingen av Forsvaret som nå pågår. Derfor jobber vi kontinuerlig med å bli bedre på det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:28· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  La meg først si at statsråden ser fram til å komme til Stortinget på mandag for å redegjøre grundig om hvilke tiltak knyttet til styring og kontroll som gjøres nå – hva det er viktig å gjøre i forsvarssektoren, og hva som allerede er gjort. Det tas flere grep for å tydeliggjøre ansvar og myndighet og for å forbedre styring og gjennomføring. Det handler om å sette tydelige mål for sektoren, gå fra detaljstyring til resultatstyring, tydeliggjøre oppgave- og ansvarsfordelingen, gi ledere i sektoren mer handlingsrom gjennom delegasjon og fullmakter – men uten å slippe opp kontrollen der risikovurderingen tilsier at det er behov for det –, og gjøre flere grep for å sikre god økonomistyring og fortløpende økonomiske tiltak. Så vil jeg understreke at det er 25 000 mennesker ansatt i denne sektoren, som gjør en fabelaktig innsats hver eneste dag på jobb. Det håndteres 2000 rammeavtaler. I rundt 30 av dem brytes regler, og det skal ikke skje. Det ryddes det opp i, men det gjøres også en fabelaktig innsats i sektoren, og vi skal fortsette å heie på det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:27· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Blant annet ved å gjøre det vi nettopp har gjort: ved å ta grep for å koordinere bedre, ikke minst knyttet til testing av droner, men også benytte de mulighetene man har innenfor militær luftfartsmyndighet, som også er understreket. Vi er også i gang med et samarbeid med Kommunaldepartementet for å finne ut hvordan vi lettere og raskere kan få bygd de EBA-tiltakene vi har i Forsvaret. Ikke alle lover og regler som er knyttet opp mot det, er like hensiktsmessige når det gjelder forsvarssektoren, og vi ser på mulighetene der. Videre brukes også EØS-avtalens artikkel 123 på de anskaffelsene der rammene for det er aktuelle. Vi er helt enig med Fremskrittspartiet i at dette er et viktig arbeid for å få fortgang i en rekke prosjekter, og det gjelder også store utbyggingsprosjekter for forsvarsindustrien, men vi må også operere innenfor de lovene og reglene som vedtas i denne salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202610:21· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Jeg vil begynne med å takke utenriks- og forsvarskomiteen for godt samarbeid og meget grundig arbeid med innstillingen. Den enstemmige innstillingen er et tydelig politisk signal om at vi fremdeles står samlet om et forsvarsløft og et forsvarsløfte for Norges trygghet. Proposisjonen som skal vedtas, vil forplikte både denne og kommende regjeringer og Stortinget over tid. I arbeidet har vi involvert alle partiene på Stortinget. Jeg har møtt utenriks- og forsvarskomiteen jevnlig siden september i fjor. Vi har orientert om både prosessen og mulige handlingsalternativer underveis og lyttet til deres innspill. Jeg vil takke dere alle for godt samarbeid i prosessen og rette en ekstra takk til avtroppende og påtroppende komitéleder. Jeg er stolt over at vi i Norge kan samarbeide på tvers av politiske skillelinjer om de virkelig viktige sakene som angår oss alle. Langtidsplanen – med de endringene vi nå gjør – innebærer en kraftig og kraftfull satsing på Forsvaret. Styrkestrukturen skal moderniseres, samtidig som vi opprettholder et høyt aktivitetsnivå. Vi er i gang med å fornye Sjøforsvaret med nye fregatter, nye ubåter og standardiserte fartøy, og vi har tatt viktige beslutninger om anskaffelse av fregatter og ubåter. Disse beslutningene knytter oss nærmere Storbritannia og Tyskland, som er viktige allierte for Norge. Vi videreutvikler Hæren og framskynder etableringen av Finnmarksbrigaden. Vi holder på å anskaffe langtrekkende presisjonsild, og med denne proposisjonen vedtas også rammene for anskaffelse av kampvogner. Vi satser tungt på ny teknologi. Vi er allerede i gang med flere viktige initiativer innenfor droner og autonome systemer i Forsvaret og i rammen av Ukraina-samarbeidet. Dette har blitt ytterligere styrket gjennom den oppdaterte planen og forhandlingene i komiteen. Det er bra. Vi satser på satellitter for overvåking og kommunikasjon. Vi prioriterer ny teknologi for økt operativ evne, og som er relevant for nordområdene. Vi ansetter flere folk. Vi kaller inn flere vernepliktige, for deretter å beholde dem som reservister. Vi skal tilrettelegge for at allierte kan øve og trene i Norge, og for alliert forsterkning dersom det blir nødvendig å forsvare Norge. Europa vil i tiden framover ha en viktigere rolle i NATO, og vi i Norge må ta vår del av det ansvaret. Det skaper avskrekking, og trygghet for hele Europa. En forutsetning for at vi skal lykkes i styrkingen av Forsvaret i Norge og i Europa, er at vi har nok tilgjengelig forsvarsmateriell. Vi skal derfor finansiere tiltak som skal understøtte oppbyggingen av produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, sånn at større og mindre deler av denne industrien kan bidra til å finne løsninger for framtidens forsvarsstruktur. Dette blir også et særlig tema på sommerens NATO-toppmøte i Ankara. Proposisjonen som vedtas i dag, vil legge beslag på en betydelig andel av fellesskapets ressurser. Det krever god styring og kontroll i gjennomføringen av planen, sånn at vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver krone. Gjennom forhandlingene har man blitt enige i Stortinget om oppfølging som skal sikre langsiktig kontroll og forutsigbarhet i forsvarssektoren. Det er viktig. Både forsvarskommisjonen og Riksrevisjonen har i flere runder påpekt at det har vært styringsutfordringer i forsvarssektoren. Nå tar vi grep om det, og arbeidet er i gang, og det er også viktig å kunne gi gode tilbakemeldinger til Stortinget om det. Vi skal også detaljere tilbakemeldingene i proposisjonene, som Stortinget har bedt om. Jeg er glad for at det er et samlet storting som står sammen om de endringene vi nå gjør. Vi setter med dette retning for utviklingen av forsvarssektoren i årene som kommer. Sammen skal vi gjennomføre og holde forsvarsløftet. For å avslutte: Et enstemmig storting skal vi heller ikke undervurdere betydningen av når det gjelder den avskrekkende effekten. Norge er klare. Vi er i stand til å forsvare oss innenfor rammen av NATO.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202622:31· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))

  Først vil jeg understreke at det var dialog med fagmyndigheter. Det er riktig at Fiskeridirektoratet anbefalte ikke å senke den der, men gitt at den måtte senkes på grunt vann, var man enige om at dette var det minst belastende området å gjøre det på i det aktuelle området det kunne gjennomføres. Forsvaret hadde dialog med både Statsforvalteren og Miljødirektoratet i forkant av senkingen og har også forholdt seg til anbefalingene og påleggene som er gitt fra disse faginstansene. Klima- og miljøministeren har tatt initiativ til å utrede om Forsvaret har fulgt regelverket i denne saken. Utredningen har vist at det er rom for ulike tolkninger av regelverket, og regjeringen tar nå grep for å etablere en omforent forståelse av regelverket med tanke på framtidig aktivitet. Senking av fartøy ved øvelser har hittil vært forstått som en del av vanlig forurensning fra Forsvarets virksomhet, og har hatt unntak i regelverket. For framtiden legges det opp til at Forsvaret som hovedregel ikke har adgang til å etterlate skip på havbunnen, og at unntak kun gis etter søknad som skal vurderes grundig av Miljødirektoratet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202622:29· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))

  Dette var en unik test som var viktig for å verifisere et nytt våpensystem som vil gi styrket operativ effekt for NATO. Denne typen test på grunt vann har ikke blitt gjennomført av Forsvaret tidligere, og har gitt meget nyttig læring. Forsvaret hadde i forkant av øvelsen dialog med ansvarlig statsforvalter, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet, og lokasjonene som ble brukt, var koordinert på forhånd for å finne den minst belastende lokasjonen som innfridde de operative kravene for testen. Forsvaret hadde behov for å skjerme gjennomføringen av testaktiviteten. Derfor ble ikke fiskerinæringen involvert i forkant i den grad vi skulle ønske. Når det gjelder instrukser fra 2009, må jeg komme tilbake til det, men vi står i en annen sikkerhetspolitisk situasjon i 2026 enn vi gjorde i 2009. Vi er nabo til en meget aggressiv statsleder i Russland, som har stor aktivitet i våre nære havområder. Denne testen har også, i tillegg til å være en våpentest, avskrekkende effekt overfor Russland.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202622:26· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))

  Forsvaret senket den utrangerte fregatten KNM Bergen under en våpentest høsten 2025. Vraket ble liggende på 125 meters dyp i utkanten av fiskefeltet Svennsgrunnen mellom Andøya og Senja. Sånne øvelser bidrar til å ivareta Forsvarets operative evne og interoperabilitet og demonstrerer en troverdig og robust forsvarsevne. Denne testen var meget viktig for både Norge og USA, som vi gjennomførte testen sammen med. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har medført økt behov for testing av nye våpensystemer, og for at europeerne i større grad enn tidligere tar ansvar for å bidra til gjennomføringen av denne typen aktivitet. Forsvaret var ved senkningen av fregatten avhengig av å forankre fartøyet godt, sånn at det holdt seg helt i ro, for på denne måten å få nødvendig utbytte av våpentesten. Forsvaret vurderte derfor at området ikke kunne være dypere enn 125 meter, noe som snevret inn mulige lokasjoner for trygg gjennomføring. Den valgte posisjonen ligger helt i utkanten av fiskefeltet Svennsgrunnen og har representert et kompromiss mellom operative behov og sivile næringsinteresser. Jeg er kjent med at området brukes til fiske, og jeg har stor forståelse for de ulempene det kan medføre at vraket vil sette visse begrensninger for bruk av fiskeredskaper der. Fartøyet var strippet for farlig avfall og gitt miljøsertifisering før senkningen. Lokasjonen som ble valgt, ligger helt i utkanten av fiskefeltet. Vraket er undersøkt med undervannsdroner og er godt merket på kart. Det gjør at vraket ikke utgjør noen miljøtrussel, og at det er bare er et mindre område av Svennsgrunnen som gjøres utilgjengelig for fiskeredskap. Forsvaret har innhentet et innledende estimat fra et sivilt selskap på hva det vil koste å heve vraket. Kostnadene er anslått til minimum 250–300 mill. kr. Jeg vurderer at kostnadene ved heving ikke står i rimelig forhold til de skader og ulemper som følger av senkningen av fregatten, og anbefaler derfor at vraket ikke heves.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202613:42· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))

  Jeg kan bekrefte at vi er veldig glade for at verdens mest moderne stridsvogner nå kommer til Norge. De er godt beskyttet, og de utgjør en formidabel kampkraft, ikke minst knyttet til at Sverige og Finland har blitt medlemmer av NATO, når vi ser landområdet sammen i region nord-vest, hvor det nå lages felles planer for NATO. Ja, det er helt avgjørende viktig at det politiske skjønnet er avgjørende. Forsvarssjefen gir fagmilitære råd, og dem skal vi lytte til, men det er Stortinget som beslutter forsvarsstrukturen, og det er Stortinget som til syvende og sist vedtar langtidsplanen og de årlige budsjettene. Så det er helt grunnleggende, men vi skal lytte til forsvarssjefen. Vi pålegger nå forsvarssjefen stort ansvar for å holde budsjett, for å utvikle Forsvaret i tråd med Stortingets vedtak om å bygge forsvarsevne. Da må vi også lytte når forsvarssjefen foretar sine vurderinger og sine balanseringer knyttet til hva som er riktig å gjøre, også innenfor de budsjettrammene han er gitt. Jeg er trygg på at vi kommer til å få en god prosess på dette også framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202613:41· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))

  La meg først avsløre en sterk kjærlighet til Haslemoen, der jeg tjenestegjorde som rekrutt, så jeg har sterke minner fra Haslemoen på både den ene og andre måten. Heldigvis er dagens rekrutter bedre enn vi var den gangen. Ja, vi kommer til å gjøre det som et ledd i vurderingen av Brigade Sør. Nå kommer konseptvalgutredningen for Brigade Sør, og da er det også naturlig å ta inn vurderingen av hvilke behov vi har, både for eiendom, bygg og anlegg og andre ting. Så vil jeg legge til at Forsvarsbygg nå har overfor departementet rapportert om at konkurransen i markedet oppleves som god knyttet til utbyggingen av Terningmoen. Byggestart for tre forlegningsbygg er sommeren 2026, med planlagt ferdigstillelse medio 2028. Da vil leiren ha permanent kapasitet for 1 000 rekrutter. Så skal vi jo videreutvikle langtidsplanen. Nå pågår det gode prosesser i utenriks- og forsvarskomiteen knyttet til det, og det er naturlig at man ser alt dette i sammenheng, og jeg vil som sagt komme tilbake i budsjettet for 2027.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202613:38· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))

  Jeg vil følge opp tilrådingen fra komiteen om å vurdere Haslemoen som en del av en langsiktig løsning for Forsvaret, og sørge for at vi får en skikkelig prosess rundt det. Tilrådingen fra komiteen refererer bl.a. konkret til det påbegynte arbeidet med å utvikle Brigade Sør. Etter mitt syn er det da naturlig å integrere vurderingene om eventuell framtidig bruk av Haslemoen i dette arbeidet. Med en sånn innlemming kan vi legge grunnlaget for helhetlige og langsiktige vurderinger samt unngå parallelle utredninger og prosesser. Den pågående konseptvalgutredningen av Brigade Sør er planlagt levert til Forsvarsdepartementet nå i juni, og den legger grunnlaget for videre arbeid med realiseringen av brigaden. Konseptvalgutredningen søker, i likhet med langtidsplanen for øvrig, å finne de framtidige løsningene som gir mest forsvarsevne for midlene som er til rådighet. Dette inkluderer også en annen analyse av eiendom, bygg og anlegg og lokasjoner for brigaden. Utredningsgrunnlaget har vært utviklet og oppdatert kontinuerlig siden langtidsplanen ble lagt fram, og jeg har tillit til at den vil presentere framtidsrettede alternativer, som gir et godt grunnlag for å detaljere innretting, oppsett og lokalisering av brigadens avdelinger. Det å eventuelt ta i bruk Haslemoen må ses i sammenheng med den helhetlige utviklingen av Forsvaret og den økonomiske opptrappingsbanen og prioriteringene i den. Ved budsjettframleggelsen for 2027 vil jeg komme tilbake med status for arbeidet med Brigade Sør så langt, herunder også status for vurdering av framtidig bruk av Haslemoen, som en del av denne rapporteringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:29· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  I 2022 ble det inngått en avtale med Romania om salg av 32 fly med tilhørende utstyr, slik at de kunne bygge opp et moderne flyvåpen. Salget omfatter i tillegg ekstrautstyr, reservedeler og trening av teknisk personell. Flyene som Romania har kjøpt av Norge, benyttes i dag bl.a. til å skyte ned russiske droner som er på avveie mot NATOs sørflanke, samt til å stille opp for andre NATO-land i «air policing»-oppdrag i Baltikum. Samarbeidet med Romania er viktig. Landet er en frontlinjestat med nærhet til krigshandlingene i Ukraina. Regjeringen har vært tydelig på at vi står ved våre salgsforpliktelser overfor Romania, som er en NATO-alliert. Salget til Romania var sikkerhetspolitisk viktig ved at det støtter en alliert nasjon med en utsatt og strategisk viktig lokalisering med moderne kampfly. Romania har vært krystallklare på behovet for disse flyene. I Romania er det også et tema at leveransen til Romania er forsinket, bl.a. på grunn av kapasitetsutfordringene i KAMS og for F-16-vedlikeholdet i hele Europa – F-16 fases ut, F-35 fases inn. Det er kapasitetsutfordringer med flyvedlikehold.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:27· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Det har vært en løpende dialog mellom Forsvarsmateriell og KAMS om vedlikehold av F-16, ikke minst fordi KAMS har hatt oppdraget med å sette i stand F-16-flyene som er solgt til Romania. Det salget er på overtid i leveransen; KAMS er forsinket med den leveransen. Når den leveransen er over, finnes det ikke igjen materiell til å vedlikeholde F-16-fly. Fire av flyene som er solgt til Romania – jeg tror det antallet er riktig – får sitt vedlikehold i Belgia, fordi kapasiteten ikke var stor nok i Norge til å gjøre dem ferdig innen fristen. Vi er allerede på overtid med leveransen til Romania, som er en viktig frontlinjestat. Det er igjen dialog mellom Ukraina-programmet, Forsvarstaben, KAMS og Forsvarsmateriell om hvordan vi skal følge opp arbeidet i luftvernkoalisjonen for Ukraina. Det er i luftvernkoalisjonen at arbeidet med ukrainske F-16-fly pågår, og de ukrainske F-16-flyene er Ukrainas eiendom.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:23· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Norge har donert seks F-16-kampfly til Ukraina som en del av et flernasjonalt samarbeid. Det var godt kjent for Ukraina og den flernasjonale F-16-koalisjonen at flyene hadde omfattende behov for klargjøring. Flyene er nå ukrainsk eiendom. Beslutningene om innfasing, vedlikehold og bruk av flyene i flåten skjer i dialog mellom Ukraina og den flernasjonale gruppen som bistår Ukraina i dette arbeidet. Vedlikeholdsarbeidet på de norskdonerte flyene er påbegynt. Fly nr. 1 og fly nr. 2 har planlagt avslutning av vedlikehold og testflyging innen august. Når det gjelder de fire siste flyene, er det fly som ikke har vært i operativ bruk på flere år. De krever noe mer vedlikehold og planlegges ferdigstilt i 2027. Representanten Melby viser til at regjeringen i februar 2025 ble advart av selskapet KAMS, Kongsberg Aviation Maintenance Services, om manglende vedlikeholdskapasitet i Belgia. Jeg legger til grunn at representanten her sikter til oppslag i NRK den 16. april. Ifølge NRK fikk Forsvaret i februar 2025 to tilbud om å sette i stand F-16-flyene ved KAMS. Dette var interne arbeidsdokumenter som aldri er sendt formelt til Forsvaret. Forsvarsstaben mottok et formelt brev fra KAMS 24. februar 2025. Det brevet har Forsvarsstaben svart på gjennom dialog, på e-post og i møter. I denne sammenhengen kan også nevnes at både direktøren for Forsvarsmateriell og direktøren for KAMS har sagt at det ikke er kapasitet til å gjennomføre nye F-16-oppdrag verken på Kjeller eller i Bodø. Dette henger også sammen med salget av F-16 til Romania, der alt av utstyr og reservedeler følger med. Når salget er fullført i siste del av 2026, har ikke Norge utstyr og deler til å vedlikeholde F-16. Regjeringen er opptatt av å støtte Ukrainas forsvarskamp. Norge har bidratt i betydelig grad med militær og sivil økonomisk støtte. F-16-kampfly er viktige for Ukrainas forsvar, og selvsagt skulle også regjeringen ha sett at flyene for lengst var på vingene. Jeg er imidlertid glad for at vedlikeholdet på flyene nå er påbegynt, og at de suksessivt kan tas i bruk i Ukraina. Avslutningsvis vil jeg legge til at KAMS spiller en betydelig rolle som vedlikeholdskilde for både norske og allierte kampfly, helikopter, flymotorer mv. KAMS er bl.a. en svært viktig leverandør av vedlikeholdstjenester for Luftforsvarets F-35. Underveis i denne prosessen har Stortinget vært orientert på egnet vis.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202611:25· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Diskusjonen gjelder særlig § 10 i lovforslaget. Der heter det: «Kommisjonen skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og fremmede makter og ikke søke innsyn i sikkerhetsgradert informasjon i større utstrekning enn nødvendig.» Det støtter vi fra departementets side. Vi ønsker å bidra til at Stortinget, EOS-utvalget og granskingskommisjonen får et helhetlig bilde av norske myndigheters befatning med Epstein-komplekset.Sammen med regjeringen ønsker jeg å legge til rette for granskingskommisjonens undersøkelser og at spørsmålene blir belyst, men vil også understreke at det kan få alvorlige skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser dersom informasjon om Etterretningstjenestens metoder, kapasiteter eller operasjoner blir kjent for uvedkommende. Derfor støtter vi forslaget som det foreligger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202611:23· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Den stortingsoppnevnte granskingskommisjonens hovedoppgave er å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøring av Epstein-dokumentene. Sammen med regjeringen ønsker jeg å bidra til kommisjonens formål om å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet. Som gjentatt til presidenten: Vi ønsker å bidra til at alle nødvendige opplysninger kommer på bordet, men vi må også ivareta tjenestens integritet av hensyn til nasjonal sikkerhet. Vi har også systemer som kan ivareta det, i tråd med de forslagene vi har oversendt til Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202611:21· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Mitt departement fører kontroll og godkjenner etablering av samarbeid og avtaler med utenlandske tjenester og internasjonale organisasjoner. Lov om etterretningstjenesten er tydelig på at det skal være nasjonal kontroll med all informasjon som deles med internasjonale samarbeidspartnere, og at delingen skal være i norsk interesse. Videre kontrolleres tjenesten av EOS-utvalget på vegne av Stortinget. Bakgrunnen for at kontrollen med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene er lagt til EOS-utvalget bygger på en avveining av hensynet til demokratisk og uavhengig kontroll på den ene siden mot behovet for hemmelig på den andre. EOS-utvalget fører kontroll med tjenestens internasjonale samarbeid, som bl.a. er framhevet i årsmeldingen for 2024. Vi støtter som sagt også presidentskapets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202611:19· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Tillit til myndigheter og personer som opptrer på vegne av dem, er avgjørende i vårt demokrati. Det som kommer fram av de såkalte Epstein-dokumentene, reiser alvorlige spørsmål knyttet til flere nordmenn i betrodde og sentrale posisjoner. Sammen med regjeringen ønsker jeg å legge til rette for at granskingskommisjonens undersøkelser blir gjennomført, og at spørsmålene blir belyst. Det kan imidlertid få alvorlige skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser dersom informasjon om Etterretningstjenestens metoder, kapasiteter eller operasjoner blir kjent for uvedkommende. Dette er prinsipielt gjeldende for alle etterretningsorganisasjoner, da skjerming og konfidensialitet er nødvendig for å utøve kritisk etterretningsarbeid. Lov om Etterretningstjenesten setter klare rammer for nasjonalt og internasjonalt arbeid. Jeg ønsker å bidra til at Stortinget, EOS-utvalget og granskingskommisjonen får et helhetlig bilde av norske myndigheters befatning med Epstein-komplekset. Det er imidlertid viktig at dette skjer på en måte som ikke skader våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Jeg støtter derfor at kommisjonen ikke bør søke innsyn i sikkerhetsgradert informasjon i større utstrekning enn det som er nødvendig, og jeg vil informere Stortinget om saken i henhold til min parlamentariske opplysningsplikt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:24· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Produksjonskapasitet i forsvarsindustrien er en europeisk utfordring, og det er viktig at det vi gjør i Norge, bidrar til å øke samlet kapasitet i Europa og NATO. Vi foreslår også nå i den rebalanserte langtidsplanen å sette av enda mer penger til å styrke forsvarsindustrien, til å bidra med at forsvarsindustrien kan inngå i det å bygge utholdenhet for det norske forsvaret og for våre europeiske allierte. Så er det sånn at vi i sivil sektor i Norge har veldig mange bedrifter som ligger helt i verdenstoppen knyttet til såkalt «dual use», både i sivil sektor og i forsvarssektoren. Ett av de selskapene som representanten Melby nevner, fra Trondheim, har nylig fått en kontrakt med nettopp Sjøforsvaret fordi de leverer autonome systemer utviklet i sivil sektor som kan tas inn i forsvarssektoren. Det er også flere selskaper som leverer, som jeg nevnte, bl.a. har 20 norske bedrifter levert droneteknologi til Ukraina. Norsk forsvarsindustri har hatt en enorm vekst i omsetning de siste årene. Den kommer også til å øke ved at flere sivile selskaper skal levere til Forsvaret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:21· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Forsvarsmateriell tok over en stor portefølje med rammeavtaler fra Forsvaret i forbindelse med omorganiseringen, og for å gjøre forsvarssektoren mer rustet til å håndtere de nye store bestillingene som kommer. Forsvarsmateriell leverer på 2 000 rammeavtaler. Mange av disse går de gjennom for å sikre at man ikke går utover rammeavtalens varighet – ikke nødvendigvis at man går over budsjett, med utover rammeavtalens varighet. Det skal ryddes opp i, og den jobben er Forsvarsmateriell i full gang med. Vi følger ikke bare med på hva Forsvarsmateriell gjør, vi har også styrket Forsvarsmateriell med tilskudd til å ansette ekstra folk, som gir muligheter til å øke arbeidet i Forsvarsmateriell. Så Forsvarsmateriell er styrket betydelig de siste årene for å ha mulighet til å ta unna de sakene som ligger hos Forsvarsmateriell, som nye bestillinger som kommer, men også for å følge opp det viktige arbeidet vi gjør i forhold til Ukraina, der det kom veldig mye penger på kort tid, som også omsettes til beste for Ukraina.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:19· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Vi er inne i et historisk forsvarsløft. Vi bruker historisk mye mer penger på Forsvaret. Vi er også en av de største bidragsyterne til Ukraina, og Forsvarets strukturer brukes ikke minst til logistikk for leveranser til Ukraina. Det gjøres en fantastisk jobb blant ansatte i etatene og hos Forsvaret for nettopp å levere på det. Vi bygger Forsvaret, og vi anskaffer. Vi er nå litt over ett år inn i den nye langtidsplanen – en historisk langtidsplan som Stortinget har sluttet seg enstemmig til, etter at regjeringen som noe av det første den gjorde da den tok over i 2021, var å etablere forsvarskommisjonen, og fikk samlet Norge om en helt nødvendig opprustning av Forsvaret. I stort går alle ting etter planen, og det gjøres en veldig viktig og bra jobb. Så finnes det enkelteksempler det kan stilles spørsmål ved. De er vi i ferd med å avklare. Mye av det skyldes egne kontrollorganer, som vi har tatt tak i. Men det styres godt i Forsvaret, og vi legger også om driften sånn at de skal styre enda bedre framover og inn i den omleggingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:17· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Jeg deler bekymringen til representanten Gulati og til Forsvaret, som har påpekt det. Jeg er kjent med at Luftfartstilsynet i sin tilsynsrapport har markert avvik ved tilstanden på rullebanen på Bardufoss flystasjon. Rullebanen må om nokså kort tid få lagt ny asfalt. I forlengelsen av tilsynsrapporten har Forsvaret bedt Forsvarsbygg om å vurdere hva som kan gjøres på kort sikt, og hva som må gjøres på noe lengre sikt for å sikre en tilfredsstillende standard på rullebanen. Jeg legger til grunn at forsvarssjefen vurderer og følger opp anbefalingene til Forsvarsbygg og prioriterer tiltak innenfor tildelte økonomiske rammer. Jeg nevner også for ordens skyld at tilsynsrapporten ikke oppgir at rullebanen vil bli stengt fra 2028 dersom det ikke settes inn tiltak, men at tiltak må settes inn rimelig raskt for å holde den fullt ut operativ.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:15· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Det har ikke statsråden detaljkunnskap om, men vi vet at Ukraina er avhengig av å bruke delvis kinesisk teknologi knyttet til droneproduksjon, og det er noe av det vi har fokus på: Hvordan lager vi verdikjeder som gjør at vi kan ha vestlig teknologi inn i droneproduksjonen? Vi er avhengig av Kina på mange områder knyttet til både mineraler og sjeldne jordmetaller, og teknologi som følge av det. Men vi har stort fokus på å gjøre oss uavhengig av kinesisk teknologi i droneutvikling. I 2025 var det 89 norske bedrifter innenfor forsvars- og «dual-use»-industri som var en del av Nansen-programmet. Eksempelvis har 20 norske bedrifter innenfor droner og autonomi så langt levert løsninger til Ukraina. I stort er det Ukraina selv som utvikler de dronene de forsvare seg med. Norge er en viktig bidragsyter gjennom dronekoalisjonen, men også direkte gjennom samarbeidet med Ukraina til å finansiere Ukrainas utvikling. Som representanten også riktig nevner: Nå etablerer også ukrainske selskaper seg i Norge for å produsere droner som skal gå til Ukraina.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:13· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Chemring Nobel er en helt avgjørende leverandør for NATOs våpenindustri. Derfor har vi bidratt med tilskudd som har økt produksjonen på eksisterende fabrikk, og vi har satt i gang en planprosess knyttet til å etablere ny fabrikk. Den planprosessen går raskere enn normale planprosesser, men vi må fortsatt forholde oss til at vi lever i et land med lover og regler og høringsinstitutter. Vi har nå lagt fram et utkast til planprogram som er utarbeidet av Forsvarsbygg. Det er lagt ut på offentlig høring og det er en statlig plan knyttet til prosessen, så den prosessen går så raskt som det er mulig å få den til å gå. Så vil vi bidra til å prøve å kjøre flere parallellprosesser. Men vi skal også hensynta alt annet som norske lover og regler setter begrensninger for, knyttet til realisering av den fabrikken. Vi jobber med og har høyt fokus på å få realisert fabrikken – hvis det går innenfor de rammene det er mulig å gjennomføre på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:12· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Nå husker ikke undertegnede detaljene i den saken, som har vært et tema før, men jeg vet at Nammo leverer nettopp disse stridshodene til droner i Ukraina, så man har heldigvis fått utviklingen til å gå videre. Jeg kan gå tilbake og sjekke hva detaljene er knyttet til det svaret, men slik jeg erindrer det, er saken løst med tanke på behovet til Nammo. De har fått levert det behovet, men det skal vi sjekke nærmere. Jeg vet i hvert fall at Nammo leverer nettopp disse stridshodene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:09· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Vi er opptatt av å sikre Nammo tilstrekkelig kraft, men også nok vann til å kunne slukke eventuelle branner, som også er et behov som har oppstått hos Nammo. Nammo er helt avgjørende for hele alliansen knyttet til produksjon av ikke minst rakettmotorer. De er også viktig knyttet til produksjon av artillerigranater. Vi har stort fokus på det, og det ligger nå et lovforslag i Stortinget som skal gjøre det lettere å prioritere forsvarsindustrien når det er diskusjon om prioritet i køen knyttet til nok kraft. Vi har stort fokus på det. Vi er i god dialog med Nammo for å sikre Nammo det de har behov for. De har fått den kraften de har behov for nå, men det er også snakk om å øke kapasiteten ved Nammo. Vi er i dialog med Nammo om det. De har nå bygd den tredje rakettmotorlinjen på Nammo og startet finansieringen av den fjerde. Vi ønsker også den femte rakettmotorlinjen, for vi er helt avhengig av de rakettmotorene til missilforsvarssystemer for hele NATO og ikke minst for Ukraina.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:07· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Statsråden kjenner ikke til flere saker enn dem som er omtalt i offentligheten. Det pågår en tydeliggjøring av habilitetsreglene i etatsstyringen. Vi gjennomgår det i etatsstyringen og har jevn dialog, og vi har også skjerpet bevisstheten knyttet til det, jf. også Økokrims bekymring, som vi deler, at når det kommer veldig mye penger inn i sektoren, er det behov for økt oppmerksomhet og fokusering på det. Å jobbe med habilitet, hele tiden å fokusere på det, er litt som å være idrettsutøver, man må øve på det hele tiden, man må ha bevisstheten til stede hele tiden. Forsvarssektoren er en stor sektor. Det er ikke forbudt å gå fram og tilbake mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet – på mange måter er det veldig bra, for det styrker også norsk industri, men desto viktigere er det å fokusere på disse sakene. Habilitetsreglene gjelder for alle i forsvarssektoren, og vi gjennomgår dem nå jevnlig også med etatene i etatsstyringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:05· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Forsvarssektoren ved Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt forvalter i dag i underkant av to tusen rammeavtaler med en samlet økonomisk verdi på om lag 365 mrd. kr. Den er en betydelig offentlig innkjøper, og sektoren skal anskaffe enda mer de nærmeste årene. Det er derfor avgjørende at sektoren lykkes i å gjøre dette på en så effektiv måte som mulig, i tråd med regelverket på området. Som representanten Listhaug helt korrekt sier, Riksrevisjonen dokumenterte status for oppfølging og kontroll av rammeavtaler i forsvarssektoren i en rapport fra oktober 2024. Forsvarsdepartementet og etatene i forsvarssektoren har tatt flere grep for å forbedre arbeidet med rammeavtaler og er i gang med å utbedre systemsvakheter som ble dokumentert i Riksrevisjonens rapport fra 2024. Overforbruk på rammeavtaler innebærer at man har overskredet rammeavtalens verdi og/eller varighet. Det er ikke det samme som overskridelse av etatens tildelte budsjettmidler. Vi fortsetter å følge opp det. Forsvarsmateriell, som har overtatt ansvaret fra Forsvaret, er i full gang med å rydde opp i nettopp de forholdene samtidig som man må rullere pågående avtaler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:02· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  La meg først si at vi nå gjennomfører et historisk forsvarsløft. Det innebærer også at vi skal bruke veldig mye mer penger inn i forsvarssektoren. Samtidig er vi nå en stor bidragsyter til Ukrainas forsvarskamp, som også er viktig for norsk sikkerhet. For oss er det avgjørende viktig å opprettholde tilliten til at de pengene forvaltes på best mulig måte, at vi har kontroll på hvordan de pengene brukes, og at det ikke er misligheter knyttet til bruken av de store pengebeløpene. Det er litt ulike saker. Noen av disse sakene er avdekket gjennom egne kontrollrutiner i sektoren. Internrevisjonen har funnet mulige misligheter. Nå går de videre til juridiske prosesser der Økokrim er involvert. De kan jeg ikke kommentere ytterligere på, men det er et resultat av at vi bygger kontrollsystemer for å ivareta det. Andre saker handler om habilitetsutfordringer. Der er vi også i gang med en gjennomgang, og vi har gjennom etatsstyringen understreket overfor etatene det som ligger til grunn når det gjelder habilitetsregler som gjelder for hele sektoren, også tilpasset sektorens egenart i de ulike etatene. Vi driver også en omlegging av styringsstrukturen i forsvarssektoren, nettopp for å ha bedre ryddighet knyttet til ansvar og myndighet, sånn at sektoren skal være i stand til å ta imot disse store beløpene sånn at vi omsetter dem i forsvarsevne. I stort går det veldig bra. Vi bygger nå raskt opp forsvarsevnen i Norge i samarbeid med allierte, og vi støtter Ukraina på best mulig vis. Det er enkeltsaker som har oppstått, som krever nærmere gjennomgang. Det er vi i ferd med. Noen av de sakene følges opp i et straffespor knyttet til Økokrim, der det er mulige misligheter. Jeg kan forsikre representanten Listhaug – i og med at vi har stort fokus på det – at det er kontroll på utviklingen, men det er mange penger som skal omsettes, og vi kommer gjerne tilbake til Stortinget med en grundigere redegjørelse knyttet til sektorens gjennomføring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:33· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Ja, vi er i totalberedskapsåret, men vi er ikke ferdig med denne jobben gjennom totalberedskapsåret, og vi er ikke ferdig med den jobben ved at vi har sendt ut tydeligere beskjeder til Forsvaret om å gi klarere behovsforespørsler ut til totalforsvaret og aktørene der. Dette er et kontinuerlig arbeid. Det å jobbe med beredskap er noe vi gjør kontinuerlig. Det har dessverre vært år der vi ikke har jobbet så godt med dette som vi burde, fordi krisene har vært annerledes. Vi har vært ikke klar over hva som kunne treffe oss i den situasjonen vi nå står i. Dette er et arbeid som er pågående. Vi skal fortsette med informasjonsarbeidet. Vi skal fortsette å øve for å finne ut hva det er vi kan bli bedre på, og hvor det oppstår mangler. Ikke minst skal vi – som representanten Nyholt nevnte – øve på hvordan Sivilforsvaret kan understøtte når krisen kommer, og hvordan sivilsamfunnet kan fungere ved en krise i den øverste delen av krisespekteret. Sivilsamfunnet og totalforsvaret må fungere bak fronten, for hvis ikke faller fronten også.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:31· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Jeg er litt usikker på om jeg forstår spørsmålet om hvilke konkrete tiltak – utover det å øke informasjonsstrømmen, utover å legge til rette gjennom planer, utover å øke dialogen med næringslivet, utover å lage infrastruktur der vi kan kommunisere på gradert nivå med kommunene, utover å øve på det som skal gjøre oss klar til disse krisene, selv om krisen ikke blir akkurat slik den vil framstå under Cold Response, eller totalberedskapsøvelsen der vi skal teste større deler av samfunnet senere i år, som er tiltak vi kan gjennomføre. Vi følger opp det som ligger i totalberedskapskommisjonen og Stortingets vedtak knyttet til det. Vi følger opp det som står i forsvarsløftet. Vi har nå levert en reprioritering. Vi har gitt beskjed til Forsvaret om å være mer tydelig og konkret på de bestillingene man gir til sivilsamfunnet rundt seg, sånn at det kan være forberedt på hva Forsvaret har behov for, og vi følger opp gjennom andre statsråders konstitusjonelle ansvarsområder, med tiltak som skal gjøre oss mer robust. Vi er på etterskudd fordi vi i Norge ikke har prioritert dette feltet på mange tiår. Det må vi alle ta ansvar for. Derfor er jeg glad for at alle nå tar ansvar for å gjøre oss bedre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:30· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Vi er allerede i gang. Et eksempel er totalberedskapsåret. Vi øver nå sammen i hele Norge. I Cold Response koblet vi sammen de ulike delene av totalforsvaret for å teste hvordan det er å ta imot alliert mottak, hvordan det er å ta imot skadde i en nordisk ramme og hvordan det er å sikre forsyninger. Vi øver på det for å bevisstgjøre. Vi gir også klarere beskjeder til Forsvaret knyttet til å følge opp og spille inn behovene sine til både kommuner, fylkeskommuner, næringslivet og andre sektorer som skal understøtte Forsvaret i den situasjonen som kan oppstå hvis vi kommer øverst i krisespekteret. Vi har også, som jeg nevnte, gjennom Statens graderte plattformtjenester gitt tilgang til graderte tjenester, som er helt grunnleggende for å kunne gi graderte beskjeder nedover i systemene, der også kommunene kan koble seg på med sine beredskapsledere, sånn at vi får gitt de nødvendige beskjedene på riktig graderingsnivå. Da kan vi også mer effektivt operere sammen i hele samfunnet i krisespekteret. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:28· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Vi jobber kontinuerlig med både å forenkle regler og å få tempo på et bedre samspill mellom Forsvaret og den sivile strukturen, som vi er helt avhengig av for at Forsvaret skal fungere i krise og krig. Vi øver på beredskap i Norge, og vi er faktisk også ganske gode på beredskap i Norge. Det har vi sett under både pandemien, naturhendelser og annet. Ressursene finner hverandre. Selv om ting ikke var helt avklart på forhånd, er vi gode på det. Vi har god lokal beredskap som fungerer i Norge. Det vi gjør nå, er å løfte det opp til det store, nasjonale nivået, der vi kan komme helt opp i det verst tenkelige krisespekteret, nemlig krig. Vi øver på det, og vi skal bli bedre på det. Representanten nevner strøm. Der har vi tatt nye grep, og det ligger nå til behandling i Stortinget et forslag der vi kan overprøve og gå inn og styre hvem som skal ha tilgang til strøm for å sikre at kritisk infrastruktur knyttet til landets sikkerhet kan gå foran i køen. Vi tar de grepene. Over mange år har samtlige parti i denne salen ikke gjort nok. Nå er vi heldigvis enige om at vi må gjøre mer, og vi er i ferd med å gjennomføre det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202616:26· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig og Riksrevisjonens undersøkelse om sikring av havneanlegg for å trygge samfunnssikkerheten (Innst. 178 S (2025–2026), jf. Dokument 3:11 (2024–2025) og Dokument 3:12 (2024–2025))

  Som undertegnede sa, jobbes det kontinuerlig med å bedre totalforsvaret i alle ledd. Over flere år har vi bygd ned både forsvaret og totalforsvaret i Norge. Vi har hatt en omstart som har kommet som følge av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi har satt ned totalberedskapskommisjonen, som har tatt tak i og pekt på hva det er som er nødvendig. Heldigvis er alvoret stort, slik at vi har et samlet storting i ryggen for å ta tak i disse sakene. Her står vi sammen. Det er mye som må på plass i de strategiske avtalene med næringslivet. Det er mye som også forvaltes innenfor næringsministerens område i oppfølgingen av dem. Akkurat hva antallet er, har ikke jeg på stående fot. Det kan jeg selvsagt finne til representanten, så kan han få formidlet det. Vi jobber kontinuerlig med det, og vi har også nå testet totalforsvaret i Cold Response. Vi har lært hva som ikke fungerer, og vi har lært hva vi må gjøre bedre framover. Det er hele poenget med totalberedskapsåret. I år øver vi for å finne ut hva som fungerer, og hvor vi må bli bedre i løpet av året.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 213 innlegg