OverStortinget

Kunsten og kulturens egenverdi er udiskutabel, og kulturens rolle og verdi blir bare sterkere av at vi lever i en stadig mer utrygg verden. Samlingspunkt og gode kulturelle leirbål hvor vi får noen felles referansepunkt, er helt avgjørende for å danne samlende fellesskap. Høyre danser ikke etter pipen til populistiske sløseriombudsmenn som vil kutte all offentlig finansiering av kunst, medier eller kultur, og heller ikke etter pipen til venstreradikale kulturfolk som tror at ethvert samfunnsproblem kan løses med mer penger til kunst og kultur. Vi går den gylne middelvei, slik vi alltid har gjort, og slik et fanatisk moderat parti alltid bør gjøre. Perspektivmeldingen viser at det økonomiske handlingsrommet vil reduseres i årene som kommer. Velferdsstaten er i ferd med å gå tom for folk. Prognosene tilsier at statens utgifter vokser langt raskere enn inntektene. Dette må alle vi i denne sal ta inn over oss og være ærlige om når vi diskuterer statens pengebruk. Vi må rett og slett erkjenne at tiden for de store, nye påplussingene på budsjettet er over. Inntil vi klarer å stoppe eller i det minste bremse veksten i utgiftene til pensjoner og trygder, vil vi ikke få andre store vinnere enn Nav og Forsvarsdepartementet på budsjettet. Vi må klare å snu det enorme tankskipet som heter utenforskap. Da må vi skape mer og få flere til å jobbe. Hvorfor snakker jeg om dette i denne debatten? Jo, jeg skulle veldig gjerne gitt veldig mye mer penger til kunst og kultur, men det kan jeg ikke gjøre uten et slikt handlingsrom, og det samme kunne jeg sagt i alle andre debatter som skal være i denne sal de kommende dagene. Med det sagt: Høyre mener at det offentlige skal være en forutsigbar bidragsyter til kulturlivet, og vi er ikke prinsipielt imot at det offentlige skal være den betydeligste aktøren i finansieringen. Samtidig må det legges til rette for at kulturen får flere ben å stå på og flere økonomiske inntektskilder, i tillegg til skattefinansiering. Det ene utelukker ikke det andre. Det finnes knapt ordninger på statsbudsjettet som bidrar til å gjøre kulturlivet mer økonomisk robust og mer uavhengig av direkte statsstøtte, eller som bidrar til å løfte kultur som næring. Forskjellen mellom høyre- og venstresiden er at Høyre ønsker å gi kulturlivet et bredere og mer uavhengig økonomisk grunnlag. Dette er ingen radikal idé utarbeidet av sløseriombudsmenn, men hvordan kunst- og kulturpolitikken stort sett er utformet i mange europeiske land og i Vesten. Ingenting gleder meg mer enn mesener som blar opp av egen lomme for å skape glede, gode lokalsamfunn og mer skjønnhet i en tidvis stygg verden, enten pengegavene er til det lokale barneteateret eller til Oslo-filharmonien. Kulturfeltet bør hylle dem som klarer det, og staten bør hylle og legge til rette for det gjennom egne ordninger. I vårt alternative budsjett er det forslag som vil styrke rammebetingelsene for dette offentlig-private samarbeidet. Vi gjeninnfører gaveforsterkningsordningen og kultur som næring-ordningen. Gaveforsterkningsordningen var en enorm kulturpolitisk suksess. Dessverre skrotet regjeringen Støre den av ideologiske årsaker. I tillegg vil Høyre øke skattefradraget for gaver til 30 000 kr. Staten skal ikke være en regissør for kulturen. Staten skal sikre rammene, scenene, infrastrukturen og friheten til å skape, for så å slippe kunstnerne til. Vi må ha mindre direkte støtte, men sterke institusjoner, gode rammeverk og flere insentiver, sånn at vi baker kulturkaken større og sikrer at flere kunstnere og kulturarbeidere får flere ben å stå på. Siden jeg har 25 sekunder igjen, avslutter jeg innlegget med det jeg ikke fikk sagt i stad. Jeg viser da til det som står i Aftenposten om julegaven som ikke blir en varig økning, men penger som må brukes opp på én uke.