• 10. jun 202615:57· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet (Innst. 335 S (2025–2026), jf. Dokument 8:270 S (2025–2026))

  La meg først si at ideen til MDG om å etablere et glyptotek i det gamle Nasjonalgalleriet i mine konservative ører høres ganske så tilsynelatende godt ut. Det er et ordentlig flott klassisk bygg med en del klassisk kunst, vil jeg anta, inni. Derfor deler også Høyre fullt ut det overordnede målet som forslagsstilleren løfter fram, nettopp at nasjonalgalleribygget skal få en varig og verdig bruk, forankret i byggets egen historie og de tradisjonene det bærer med seg. Et fredet bygg med denne historiske og symbolske tyngden fortjener en avklaring, det fortjener det raskt, og det fortjener at vi gjør det på riktig måte. Høyre kan likevel ikke støtte forslaget fra Miljøpartiet De Grønne slik det foreligger. Nettopp av hensyn til å gjøre det riktig, må vi ha en god prosess. I saken foreslås det tilsynelatende å be om en utredning, men konklusjonen, som flere har vært inne på, er jo allerede gitt. En konseptvalgutredning som på forhånd er låst til et navngitt konsept, er jo ikke en reell alternativ vurdering, men en øvelse i å begrunne en beslutning som allerede er tatt. Høyre vil også understreke at selv om vi mener en avklaring om byggets framtid må komme så raskt som mulig, så er det heller ikke gitt for oss at det må være staten som eier eller drifter dette bygget. Andre aktører, stiftelser, institusjoner eller andre kan meget vel forvalte et slikt bygg med like stor respekt og omhu for dets historiske betydning som staten. Ja, noen ganger med vel så mye omhu. Det avgjørende er ikke hvem som eier bygget, men at bruken er verdig, varig og forankret i det bygget representerer. Regjeringen har selv varslet at en vurdering av statens eget behov for eiendommen skal starte og foreligge om ikke altfor lenge. Da er det verken ønskelig eller hensiktsmessig at Stortinget nå instruerer en parallell prosess som binder konklusjonen på forhånd. Med denne bakgrunn kan Høyre ikke støtte forslagene i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:24· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  I eksemplet fra Fjord kommune, som statsråden nevner, var det opplevelsen av verdensarvområdet som ble brukt som argumentasjon mot å nekte landbasert oppdrett. Er statsråden enig i at man skal være veldig påpasselig med å bruke verdensarvstatus som argumentasjon når man er utenfor – og bevisst har holdt et område utenfor – verdensarvområdet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:23· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Et av mine eksempler gjaldt utenfor verdensarvområdet, i et område som heller ikke har noen randsone. Verdensarv har også blitt brukt som argumentasjon mot f.eks. tilrettelegging gjennom flytebrygger eller som argument mot infrastruktur som skal tilrettelegge for nullutslipp i Geirangerfjorden. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva skal vektlegges tyngst? At alt skal se likt ut som før, eller alle de andre statlige målene, som f.eks. vekst og verdiskaping – og i dette tilfellet lavere utslipp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:05· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Verdensarvstatus skal være en styrke for et lokalsamfunn, ikke en utviklingsbrems når utvikling ikke går utover verneverdiene. Det er Høyres utgangspunkt i denne saken. Vern av kultur- og naturarv er viktig for et konservativt parti, men det må kombineres med lokalt selvstyre, bærekraftig næringsutvikling og økonomisk forutsigbarhet. Altfor ofte ser vi at verdensarvstatus brukes som en blankofullmakt til å stanse viktige prosjekter som skaper arbeidsplasser i de bygdene det ofte er tale om. De norske verdensarvområdene ligger i stor grad i distriktskommuner med begrenset økonomisk handlingsrom og et betydelig forvaltningsansvar. Verdensarvstatus innebærer omfattende internasjonale og nasjonale forpliktelser, men det er kommunene som bærer store deler av den praktiske forvaltningen. De skal selvfølgelig få økonomisk støtte fra staten for å ivareta noe av det mest dyrebare vi har av naturverdier og kulturarv i vårt land, men staten må også la være å blande seg unødvendig inn i disse kommunenes mulighet til å tjene penger. Det kan gjerne handle om områder utenfor verdensarvområdet, men man bruker disse verdiene som argumentasjon for å si blankt nei. For eksempel: Når man ønsker å bruke en fullstendig ihjelsprengt gammel åpen gruve langs Sunnulvsfjorden til landbasert oppdrett, kommer Statsforvalteren og stopper det hele fordi opplevelsen av verdensarvområdet visstnok blir svekket. Dette er altså utenfor verdensarvområdet. Vel, det er allerede et stort hull i fjellet der fra før. Det eneste som blir svekket, er kommunens næringsgrunnlag og evne til å legge til rette for god forvaltning av verdensarven. Når staten påfører lokalsamfunn slike begrensninger, svekkes både lokaldemokrati og økonomisk bærekraft. Dagens politikk preges i for stor grad av detaljstyring fra staten, sektorvise innsigelser og manglende økonomisk forutsigbarhet. Det bidrar til at verdensarvstatus oppleves mer som en belastning enn den utviklingsressursen det burde være. Derfor støtter Høyre intensjonen og hovedretningen i dette representantforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:41· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Da faller jo sånn sett argumentet om miljøet helt bort, selv om det ble brukt ganske aktivt da man diskuterte dette for ett år siden. Det er lov å filme der, men du får ikke statlige penger for å filme der. Statsråden svarte for så vidt ikke på spørsmålet om dette fremdeles er et av argumentene og de vanskelige temaene som departementene nå vurderer, så jeg prøver en gang til: Er det miljøhensyn, eller er det andre grunner til at det er vanskelig å få på plass en ordning på Svalbard?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:40· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Allerede i juni 2025 sikret Høyre et flertall her i salen nettopp for en forbedring av denne ordningen ved å innlemme Svalbard i filminsentivordningen. Ett år senere er forskriften fortsatt ikke på plass. Kulturministeren har svart at hun er i dialog med sine regjeringskollegaer, og mens regjeringen har dialog, flytter bransjen ut. Vi vet om konkrete produksjoner med budsjetter på 125 mill. kr som nå vurderer å flytte fra Svalbard til Finland eller Island. Island tilbyr nå inntil 35 prosents refusjon, med løpende søknadsbehandling. Vi blir rett og slett parkert. For ett år siden var det miljøet som var grunnen til at Arbeiderpartiet og flere andre var skeptiske. Er det fremdeles av miljøhensyn at det er vanskelig å få på plass en forskrift for å innlemme Svalbard i ordningen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202613:04· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

  Haagen Poppe (H) [13:04:58] (ordfører for saken): Takk til komiteen for det som til slutt fikk et positivt utkomme. Denne saken fikk først en litt stram start i komiteen. Vi klarte ikke å samle oss om noe flertallsforslag da vi behandlet dette representantforslaget fra MDG om en filmbransje som lykkes veldig godt på den internasjonale scenen, men som opplever krevende tider her hjemme. Likevel: Når saken ligger her i dag, får vi et annet resultat. Det er blitt gjennomført skriftlig høring, og alle høringsinnspillene ba om at dagens ordninger blir styrket. Regjeringen viste også i sitt brev til at det pågår flere arbeid knyttet til ulike støtteordninger for filmbransjen. Likevel er Stortinget utålmodig, og det er derfor gledelig at jeg herved kan fremme et forslag på vegne av alle Stortingets partier om å styrke filminsentivordningen. Jeg går så over til å snakke på vegne av Høyre. Norsk film er i vinden som aldri før, og vi har suksesshistorier i både Cannes og LA. Det beviser at vi er i den absolutt ypperste verdenseliten. Samtidig er det et paradoks at mens vi feirer kunstneriske triumfer, står filmbransjen i krise, og regjeringen somler. For Høyre er kultur også næring, og filminsentivordningen er et av våre aller viktigste næringspolitiske verktøy. Vi vil forbedre den og trappe den opp til et internasjonalt konkurransedyktig nivå. Film kan bli en ordentlig god motor for eksport og private investeringer i Norge, og internasjonalt er kreative næringer blant dem med aller størst vekst i disse dager. I Norge har vi dessverre en ordning som er blant de dårligste i Europa. Solberg-regjeringen fikk den på plass i 2016, men verden og filmbransjen ser annerledes ut i dag, og ordningen er blitt svekket på de ti årene. Rapporter viser at for hver eneste krone staten investerer i filminsentivordningen, får vi nesten fem kroner tilbake i verdiskaping. Det er en økonomisk «no-brainer». Derfor er det utrolig viktig og bra at et samlet storting i dag ber regjeringen om å handle. Vi må slutte med festtaler, og vi i Høyre forventer at regjeringen leverer snarest på det Stortinget i dag bestiller. Vi må bringe hjem arbeidsplassene, og verdiskapingen må skje her hjemme. For Høyre handler dette om å bygge en solid industri, og da trenger vi forutsigbarhet og privat kapital, ikke bare statlige overføringer – for fotball er ikke viktigere enn film. Jeg tar opp alle forslag Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:54· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Svaret på spørsmålet til representanten Høyer-Berntsen er jo nei. Statsforvalteren skal ikke bruke tiden sin på dette – altså lovlighetskontroll ett år etter at et endelig fattet vedtak er på plass. Statsforvalteren må jo bruke tiden sin på kontroll og veiledning når saken er til behandling. Det er store køer, og det er lang saksbehandlingstid hos Statsforvalteren. Så velger man likevel å bruke ressurser og tid på å gå tilbake i tid. De ressursene kunne Statsforvalteren brukt på å følge opp saker som er til behandling i disse dager, bedre, både gjennom veiledning og gjennom eventuell kontroll. Vi kan selvfølgelig diskutere hva som skal være terskelen for når statsforvalteren skal kunne nedlegge innsigelse og utføre kontroll eller stoppe vedtak. Der er vi politisk uenige. Jeg tror at veldig mange i denne salen hadde rynket på nesen dersom de hadde sett hva som nå i praksis blir stoppet langs kysten i Norge. Jeg har vært i debatter med MDG-ere og Rødt-folk og vist dem saker som blir stoppet av statsforvalteren av hensyn til byggeforbudet i strandsonen, og de skjønner ikke at det også er omfattet. Er det sånn at man ikke skal få lov til f.eks. å bygge en 20 cm høyere brygge, eller et tredekke på en eksisterende brygge som har ligget i innmark i 70 år? Det er konsekvensen av dagens regelverk. Jeg går ikke i fakkeltog for hyttepalasser i strandsonen, men dette er stort sett små tiltak, som også nå blir stoppet med loven i hånd, og det er uholdbart. Loven må endres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:19· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  I praksis er det altså svært krevende å få gjennomført både byggegrenser og prosjekter langs sjø. Min egen hjemkommune, Arendal, har gjort det de siste årene og brukt millioner av kroner og flere årsverk på egentlig å krangle med statsforvalteren der også. Ekstremt stramme linjer som ikke gir mening i mitt hode, er det eneste man får igjennom. Jeg har også tidligere stilt spørsmål til statsråden uten å få et veldig godt svar, bare lange utlegninger om loven. Jeg har aldri betvilt at statsforvalteren er innenfor lovens ordlyd når han tar opp disse sakene. Spørsmålet er om denne måten å bruke lovlighetskontroll på, på eget initiativ, er etter Stortingets intensjon, og om dette er en ny praksis. Så jeg prøver meg på nytt: Kan statsråden redegjøre for andre tilfeller og saker hvor offentlige tilsynsorgan har omgjort et endelig fattet enkeltvedtak hvor tiltakshaver har innrettet seg, og hvor tilsynsorganet selv tidligere har vært varslet og vært kjent med saken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202610:17· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg tror vi alle i denne sal er enig i at arealforvaltning gjennom dispensasjon i utgangspunktet ikke er ønskelig, men nordmenn bor langs kysten. Mange steder er det eldre bolig- og hytteområder som har ligget der i lang tid, og da er dispensasjon eneste praktiske mulighet for å få gjort tiltak, såfremt man ikke har råd til å punge ut med en halv million kroner i gebyrer og konsulenter for å lage reguleringsplan. I min egen hjemkommune er 4 000 av 21 000 bolighus bygget innenfor 100-metersonen, og det er ikke de siste årene de er bygd. Er statsråden enig i at dersom vi skal ha en strandsonepolitikk som fungerer og har legitimitet, og som ikke baserer seg på dispensasjonsbruk, må terskelen og kravene for kommuner og tiltakshavere for å lage planer og byggegrense bli langt lavere enn i dag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:52· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Jeg skulle virkelig ønske at vi slapp å ta denne debatten i dag, men det ble nødvendig for Høyre å ta denne saken til Stortinget. Dette er ikke et spørsmål om man er for eller mot bygging i strandsonen. Jeg tror jeg faktisk ville stemt mot noen av tiltakene vi i dag diskuterer, om jeg var lokalpolitiker. Dette handler om rettighetene til mennesker som i god tro har brukt flere millioner kroner. I den ene saken er det snakk om 10 mill. kr på tiltak kommunen har gitt tillatelse til, og som Statsforvalteren ikke har stoppet da de kunne og hadde det på sitt bord. Sakene vi diskuterer i dag, er velkjente og omhyggelig omtalt i mediene. Og viktigst av alt for å forstå denne saken: De har vært oversendt Statsforvalteren til vurdering. Det er ikke en rettsstat verdig når innbyggere blir stående med halvferdige hus og byggegroper fordi byråkratiet har sovet i timen og har behov for å statuere et eksempel fordi en myndighetsperson har fått lov til å bygge hytte og mediene skriver om det. Det er en grunn til at alle de 25 ordførerne i Agder har signert brevet til statsråden og vært på møte for å løfte sin bekymring om denne saken, fra SV til FrP. Dette er en prinsippsak, og det må i dag også oppfattes som et tydelig signal om at det skal være ekstremt høy terskel for at en tilsynsmyndighet skal foreta lovlighetskontroll på eget initiativ lenge etter at saken er endelig vedtatt og man selv hadde hatt mulighet til å stoppe den tidligere. Det bør ikke bli en vane for Stortinget å gripe inn i enkeltvedtak i tide og utide. Dette må løses på systemnivå. På vegne av Høyre fremmer jeg derfor også våre to mindretallsforslag om at det er staten som må ansvarliggjøres når tiltakshavere har innrettet seg etter endelig vedtak og staten har forsømt sin plikt til å gripe inn i den ordinære saksbehandlingen. Vi må også oppdatere en strandsonepolitikk som har vært preget av mange gode intensjoner om opprydning de siste årene, men som åpenbart ikke har fungert. Sørlandskysten er mitt rike. Det ville aldri falt meg inn å bygge ned og ødelegge min mulighet til å ferdes med båt og til lands i disse områdene. Men vi er mange som også bor og driver næring her, og det må være mulig å videreutvikle disse stedene. Dagens politikk fungerer ikke. Og når vi langs kysten endelig har fått lov til noe, ofte etter lange, lange kamper, så må vi faktisk kunne stole på at staten har gjort jobben sin.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:18· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  I en alvorlig krise eller krig vil det også være avgjørende å vite hvilke kulturminner og samlinger som er mest sårbare, og som er viktigst å beskytte først. Det er ikke dermed sagt at vi klarer å beskytte alt. Har regjeringen gjennomført en nasjonal kartlegging av hvilke kulturminner, arkiver og samlinger som anses som særlig kritisk og aller viktigst å sikre i en krisesituasjon? For eksempel var man under krigen veldig opptatt av å ta vare på, beskytte og skjule Snartemosverdet fra tyskerne. Dersom dette ikke er gjort, hva er begrunnelsen for det? Selv om statsråden ved flere anledninger ikke har villet ha personlige meninger om det, er det kanskje noe institusjonene bør ha. Vil statsråden kunne garantere at Norges viktigste kulturarv er identifisert, prioritert og beskyttet før en krise oppstår, eller er dette også noe som gjenstår?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:16· Replikk

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  Takk for svar. Det er slik at 95 pst. har disse planene, så det er jo et gap der opp til 100 pst. Mitt inntrykk er som statsrådens, at det er noe ulik kvalitet på arbeidet mellom de ulike institusjonene, og at mange planer enten er ufullstendige eller ikke godt nok oppdatert og kanskje ikke koordinert på et enda høyere plan enn lokalt beredskapsnivå. Slik jeg ser det, er det også noe uklart hvilke krav som faktisk stilles. Man har utarbeidet veiledere fra både Riksantikvaren og NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, på hvordan dette beredskapsarbeidet skal være. Det er også mitt inntrykk at man ikke har en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for å redde gjenstander og god nok evakuering. Deler statsråden den virkelighetsbeskrivelsen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202612:14· Innlegg

  Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

  «Har norske offentlige kulturinstitusjoner utarbeidet konkrete og koordinerte beredskapsplaner for å beskytte og eventuelt evakuere norsk kulturarv og kritiske kulturminner i tilfelle krise og krig, og hvis ikke, hvordan vil statsråden sørge for at dette gjennomføres?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:16· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Innspillene og dialogen mellom nasjonalparkforvaltning og Miljødirektoratet er det blitt gitt merinnsyn i, og her kommer det fram en rekke forslag og ønsker til innstramminger og presiseringer som vil bety helt andre forutsetninger for både grunneiere med fritidsbolig innenfor nasjonalparken grenser, og for friluftsliv og landbruk i nasjonalparken. Det er også råd fra direktoratet, men etter forrige vurdering har det gått halvannet år, og nå enda en ny runde, før man eventuelt blir fornøyde. I mellomtiden forvitrer det kulturlandskapet man også skal ivareta etter verneforskriften. For eksempel hevdes det at ekstensiv landbruksvirksomhet skal være en trussel mot verneområdet, men dette har jo pågått i hundrevis av år i dette området. Mener statsråden at nasjonalpark er riktig verneform for et område med så omfattende menneskelig påvirkning og bruk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:14· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Forvaltningen av Raet nasjonalpark har de seneste årene blitt en av de mest omdiskuterte sakene i distriktet. Det som er mitt og titusenvis av andre sørlendingers viktigste rekreasjonsområde, er rett og slett blitt et konfliktområde med stadige klager og statlig intervenering i det som skal være lokale beslutninger. Det er en uholdbar situasjon, for i mellomtiden har Miljødirektoratet fryst alle midler til skjøtsel i både 2025 og 2026, og det gamle kulturlandskapet, som man også skal ivareta, gror nok en gang igjen. Nå har lokal forvaltningsmyndighet jobbet med en forvaltningsplan i flere år, og forrige gang man hadde en faglig gjennomgang, var i november 2024. Så går det halvannet år. Staten er fremdeles ikke fornøyd, og det som har kommet fram nå, er en «gjør som vi sier, eller så får dere ikke gjøre noe som helst»-holdning. Nasjonalparken er opprettet ved forskrift, den er altså et produkt av en politisk prosess. Mener statsråden at politikken må gripe inn dersom det ikke oppnås enighet mellom staten og lokal forvaltning?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202612:11· Innlegg

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  «Raet nasjonalpark er etablert med et mål om å kombinere vern av unike natur- og sjøområder med tradisjonell og bærekraftig bruk gjennom friluftsliv, ferdsel og lokal verdiskaping. I arbeidet med ny forvaltningsplan er det uttrykt bekymring for at balansen mellom vern og bruk kan forskyves i retning av strengere restriksjoner som svekker allmennhetens tilgang, lokal forankring og gammelt kulturlandskap. Hvordan vil statsråden sikre at den nye forvaltningsplanen viderefører prinsippet om vern gjennom bruk?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202612:42· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

  Hørselsforbundet Agder – netto mottak av bingoinntekter i 2024: 152 269 kr. På to år har de tapt 63 953 kr i årlige inntekter. Hrani islandshestforening i 2024: 152 269 kr, tap 63 953 kr. Norges Astma- og Allergiforbund Lindesnes, Kristiansand og omegn lokallag – samme beløp, samme tap. Hisøy Idrettslag i 2024: 55 412 kr, tap 55 412 kr – bingoen er nedlagt. Sørfjell IL: 55 412 kr, tap 55 412 kr – bingoen er nedlagt. Mandals Turnforening i 2024: 164 955 kr, tap 95 674 kr på ett år de to siste årene. Idrettslaget Høvdingen: 127 310 kr, tap 73 840 kr. Agder og Rogaland Skikrets i 2024: 104 267 kr, tap 60 475 kr, Lillesand Seilforening: 53 165 kr, tap 30 836 kr, Lillesand Dykkerklubb for 2024: 36 428 kr, tap 21 128 kr. Jeg og to andre representanter fra Agder som sitter i familie- og kulturkomiteen, er da fra et fylke der man allerede har hatt tap på 5 609 221 kr i årlig inntekter på grunn av Arbeiderpartiets forskjellsbehandling av bingobransjen. Det er ingen av oss som underkjenner de problemer enkelte får av pengespill, men er det noe bedre at de går til spill som er enda mer aggressive og som har enda høyere grenser for tap? Det tror jeg ikke. I dag har mine to kollegaer fra Agder, og selvfølgelig alle andre, fremdeles mulighet til å redde disse viktige frivillighetspengene. Den muligheten håper jeg de griper.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:47· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Armlengdes avstand-prinsippet er vi veldig opptatt av, og det er nærmest som en hellig grunnlov å regne innenfor kulturpolitikken. For Høyre vil det aldri bli aktuelt å detaljdiktere hvilke kunstverk som stilles ut, eller hvilke stykker som settes opp. Men jeg mener samtidig at det må være rom for oss politikere til å delta i debatter og sette retning. Det virker vi å være enige om. Jeg tror vi politikere har blitt ganske redde for å bryte dette prinsippet og havne på kant med feltet, også der hvor vi har mulighet til å styre, kanskje særlig dersom styringen går i en annen retning enn den flertallet i kunst- og kulturfeltet ønsker seg – et felt der det er min påstand at det ofte er kort avstand og ikke noe veldig tydelig klart skille mellom hva som er fag, og hva som er smak og verdimessig og politisk overbevisning. Er statsråden enig i at vi politikere er litt for redde for å ta debatter om innhold, på grunn av prinsippet om den berømte lange armen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:44· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  En undersøkelse gjort på oppdrag av Stockholm Art Week viser at hver tredje svenske ikke kan navnet på en eneste nålevende kunstner. Jeg tror dessverre ikke situasjonen er bedre i Norge. Vi kommer ikke unna at den dannede kulturdebatten her i Norge har en tendens til å drukne, og at det som får oppmerksomhet, er kulturkrig fra ytterfløyene. Det er min påstand at disse kulturkrigene er en motreaksjon på det jeg oppfatter som en institusjonell konsensus blant en del fagfolk i feltet. For all del, jeg er helt enig i at tilstanden for norsk kulturliv er gjennomgående god. Jevne bevilgninger fra staten er selvsagt også en stor del av årsaken til det, men alle samfunnsfelt trenger utvikling, og dersom man skal klare å opprettholde en sterk offentlig finansiering også i framtiden, må engasjementet opp også utenfor våre bobler. Det ansvaret har både statsråden og jeg. Er statsråden enig i at verken hun eller jeg i tilstrekkelig grad klarer å sette en ordentlig kulturpolitisk dagsorden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:41· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  «Når kulturdebatten hovedsakelig handler om budsjett og prosenter, mister vi fort poenget. For oss i Høyre er ikke kulturpolitikk bare et spørsmål om hvor mye penger som brukes, men om hva vi får igjen, i form av kvalitet, mangfold, samhold og gode opplevelser. Er statsråden enig i at norsk kulturpolitikk i for stor grad har blitt en diskusjon om bevilgninger fremfor om innhold og retning, og ser statsråden et behov for en tydeligere kulturpolitisk kurs som flere opplever som relevant?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:06· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))

  Det er bred enighet om betydningen av armlengdes-avstand-prinsippet blant norske politikere. Det fordrer at vi politikere rigger et system som sikrer et reelt mangfold, et reelt meningsmangfold, om kunstsyn og kultursyn – ikke bare på papiret. Hvordan vil statsråden – når hun ikke ønsker å gå inn for dette forslaget – sikre dette i praksis?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:05· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))

  Det vises til at regelverket allerede åpner for nordiske medlemmer i fagutvalgene. Samtidig vet vi at dette i svært liten grad benyttes. Mener statsråden at en slik teoretisk mulighet er tilstrekkelig når den ikke benyttes, og vil hun i det minste oppfordre til at man også ser utenfor landegrensene når man setter ned fagutvalg, for å sikre større tilfang av aktuelle kandidater?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202610:49· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe og Anna Molberg om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren (Innst. 199 S (2025–2026), jf. Dokument 8:87 S (2025–2026))

  Prinsippet om armlengdes avstand er nærmest som en bibel eller grunnlov å regne innen norsk kulturpolitikk – et prinsipp som innebærer at politikere ikke skal, uansett hvor mye de måtte ville det, diktere hvilke teateroppsetninger som skal få penger, eller hvilke malerier som skal henge i våre gallerier. Disse tildelingene og vurderingene skal foretas av likemenn: kunstnere med faglig tyngde og kompetanse. Kulturrådet spiller en helt sentral rolle i dette arbeidet. Gjennom forvaltningen av Norsk kulturfond fordeles årlig over en milliard kroner til kunst- og kulturprosjekter over hele landet. Rådets uavhengighet og prinsippet om armlengdes avstand til politiske myndigheter er for Høyre grunnleggende og skal ligge fast. Men uavhengighet er ikke nok. Uavhengigheten må også oppleves som legitim, og det blir den ikke dersom miljøene som tildeler, blir for snevre og oppleves som for lite reelt mangfoldige. De siste årene har det blitt avdekket svakheter ved Kulturrådets tildelingsprosesser. At det har vært mulig å sitte i fagutvalg samtidig som man selv søker og mottar støtte, er uheldig. Selv om det ikke nødvendigvis innebærer klare regelbrudd, har det rokket ved tilliten til systemet. I små fagmiljøer, slik vi ofte har i Norge, er risikoen stor for rolleblanding. Kameraderi er reelt – eller oppleves i det minste som reelt, og det er et like stort problem. Det er positivt at statsråden og Kulturrådet selv har tatt grep og endret praksis, og statsråden skal ha honnør for å ha tatt affære. Det er likevel ikke tilstrekkelig, slik Høyre opplever det. Vi trenger en bredere gjennomgang av hvordan midlene fordeles, med mål om større åpenhet, bedre representasjon og økt reelt mangfold, både blant dem som vurderer, og blant dem som mottar støtte. Da mener vi at vi må øke tilfanget av aktuelle kandidater som kan sitte i disse fagrådene. Ja, det kan selvfølgelig også løses innenfor Norges grenser, men forslaget om økt nordisk samarbeid om kunst- og kulturtildelinger ville vært et columbi egg: styrking av et nordisk fellesskap og med mindre risiko for hendelser som følger av små, tette fagmiljøer. Jeg håper at et flertall i denne sal ikke legger disse ideene i skuffen og slipper denne problematikken ut av syne. Det er politikkens rolle å rydde opp i systemer for å sikre et reelt mangfold innen kunst og kultur. Herved fremmer jeg Høyres forslag i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202614:14· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Jonas Andersen Sayed, Bjørn Arild Gram, Silje Hjemdal, Tage Pettersen og Morgan Langfeldt om å gi Roseslottet en varig løsning (Innst. 170 S (2025–2026), jf. Dokument 8:69 S (2025–2026))

  Som det har blitt sagt tidligere i debatten: Roselottet er langt mer enn bare en kunstinstallasjon. Det er en tydelig og visuell, kraftfull påminnelse om hva som skjer når mørket senker seg over samfunnet, og hva det kreves av oss for å holde lyset brennende. Det er en klisjé, og jeg tror jeg har brukt akkurat denne setningen både to og tre ganger siden i høst, men vi lever altså i en tid da det liberale demokratiet er under press, og ikke bare langt borte, men også her i Europa. Vi ser autoritære krefter på frammarsj og hvordan falsk informasjon brukes som våpen for å splitte oss. I en slik tid er det ikke bare nok å ta friheten for gitt. Det er ikke en gave som vi har fått én gang for alle; det er en fellesoppgave vi må løse hver eneste dag: å holde fast ved friheten og de gode verdier som vårt samfunn er tuftet på. Vi kan heller ikke ta for gitt at den oppvoksende generasjonen bare har det i seg. Demokrati og humanisme må læres. Jeg må også få lov til å si at det er litt symptomatisk for venstresiden at når vi da står overfor et privat initiativ som fungerer godt, og som engasjerer hundretusener, og som leverer på alle mulige samfunnsoppdrag uten å vente på statlige utvalg og penger, blir venstresiden usikker. Istedenfor å finne faktiske løsninger, det blir jo pekt på noen løsninger i svarbrevet, gjemmer man seg til syvende og sist bak paragrafer her i dag. Det synes jeg er fryktelig synd, men heldigvis er det et flertall som vil noe annet. Så må jeg, som flere også har vært inne på, nok en gang være veldig tydelig på, også fra denne talerstolen, at stortingsflertallet nå forventer at det leveres fra regjeringen, og at dersom planen ikke er endelig vedtatt innen 31. desember 2026, og det er det mye som tyder på at den ikke er, skal det ikke komme en overivrig statsforvalter og be Roseslottet pakke sammen. Det ville i så fall være klart i strid med stortingsflertallets klare intensjon og vedtak. Vi kan ikke la byråkratisk nøling stå i veien for et så viktig prosjekt som Roseslottet. Det er på tide at Arbeiderpartiet og deres kamerater også legger vekk teknikaliteter, og heller ser den enorme verdien Roselottet har for vår felles dannelse og forståelse av frihet. Dette prosjektet er unikt, og dermed kan det ikke danne presedens.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:08· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Tone Wilhemsen Trøen, Tage Pettersen og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde.

  Les innlegget →
• 24. mar 202614:42· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Innst. 167 S (2025–2026), jf. Dokument 8:77 S (2025–2026))

  Jeg skal faktisk ærlig innrømme at jeg var fristet til å støtte KrF i denne saken. Det er til tross for at jeg støtter de offentlig ansatte som har etterlyst og mener det er behov for en slik veileder – det er det utvilsomt – til tross for at jeg anerkjenner at kjønnsuttrykk ikke kan begrenses til noe binært, og til tross for at jeg er så radikal at jeg mener at man skal få skifte juridisk kjønn uten fysiske inngrep. For vi kommer ikke unna at det er elementer i dette forslaget til veileder som er ganske radikale. Likevel kan jeg ikke støtte forslaget om å skrote hele veilederen. For halvannen uke siden representerte jeg Norge på FNs kvinnekommisjon i New York. Det var en selsom opplevelse. For i en tid hvor likestilling på mange steder i verden er i tilbakegang, var det full kulturkrig om definisjonen på kjønn som dominerte forhandlingen. Denne kulturkrigen er dessverre importert til Norge, av begge sider. Jeg mener det er grunn til å mene at det gjennom mange år i en del offentlige instanser har hersket en ganske radikal institusjonell konsensus om forståelsen av bl.a. disse spørsmålene – kall det woke – og de som føler seg fremmedgjort i denne virkelighetsbeskrivelsen, reagerer igjen overdrevet. Men er det ikke i min egeninteresse at denne kulturkrigen raser? Det stiller jeg spørsmål til meg selv om. Jo, helt sikkert, da ville vi i denne komiteen kanskje vært mer interessante for mediene, og i hvert fall for Vårt Land. Men for de aller fleste av oss som er moderate i disse spørsmålene, vil det også bety at vi blir tvunget til å velge side i spørsmål som er alt annet enn svart-hvitt. I kulturkrigene ønsker ikke sidene å forstå hverandre, og nyanser er kjedelige. Til Bufdir: Ikke strekk den progressive strikken for langt. Det er kontraproduktivt. Det gjør det bare mer krevende for oss som egentlig er enige i å stå i denne kampen, og vi kommer bare til å oppleve enda hardere motreaksjoner fra krefter på den andre siden. Til KrF: Ikke bli med på dansen. Det blir en negativ spiral. Ikke gjør ting større enn de egentlig er. Hvem har sagt at det finnes mer enn to biologiske kjønn? Jeg vet ikke hvem. Det er i så fall noe KrF må bevise. Det er ikke slik at denne kampen bør være en politisk kamp. Mange av disse spørsmålene er rene medisinske spørsmål og bør være det også i framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. mar 202613:38· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om betre rammevilkår for organisasjonseigde kulturbygg (Innst. 168 S (2025–2026), jf. Dokument 8:73 S (2025–2026))

  Jeg kommer fra en liten landsby – eller uthavn, som det heter på Sørlandet – ytterst i havgapet utenfor Arendal som heter Revesand. På Revesand er det bedehuset som er samlingspunktet i bygda – et hus som ble bygd for å prise Herren, men som nå er det eneste samlingspunktet i bygda. Det er ikke bare Gud og Jesus man kan høre om i bedehuset på Revesand lenger. Der settes det opp operaforestillinger og arrangeres kaféer, foredrag og konserter, bl.a. med det lokalpatriotiske bandet Revesound – shout-out! Revesand er ikke et unikt sted. Bedehus, kulturhus og forsamlingslokaler som dette er hjørnesteiner i den kulturelle infrastrukturen i Norge, for ikke å snakke om de viktigste og mange steder eneste forsamlingsstedene i bygder og byer rundt om i landet. Mange av byggene er eldre og drives på dugnad av lokale ildsjeler og foreninger. Høyre mener det er urimelig at frivillige lag og foreninger som allerede legger ned en enorm dugnadsinnsats, skal belastes med fulle merverdikostnader når de oppgraderer byggene sine for å møte offentlige krav og foreta nødvendig modernisering, f.eks. slik at hele bygda, også de som har en form for bevegelseshemming, skal få lov til å nyte kultur og være sosial. Denne dugnadsinnsatsen er gull verdt, både for å bygge lokal samhørighet og for å ta vare på det som mange steder er viktig kulturarv i seg selv. Den er også avgjørende for i det hele tatt å kunne ha et samlingspunkt mange steder. Disse samlingsstedene må vi ha for at det skal være attraktivt å bo og leve i distriktene, ikke minst for unge. Norge har ikke piazzaer og restauranter i hver eneste lille landsby, men vi har disse husene – huset i bygda.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202613:55· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Innst. 137 S (2025–2026), jf. Meld. St. 32 (2024–2025))

  Jeg kommer til å være litt mørk her i dag, og mye av det jeg skal si, smerter for en liberaler som hater reguleringer, men det er likevel nødvendig. Som vi alle sammen både har hørt i dag og kommer til å høre videre, er det slik at barn og unge i dag vokser opp i et digitalt samfunn der skjermene alltid er på. De er hovedregelen, ikke unntaket, og påvirkningen er konstant. Halvparten av niåringene er på sosiale medier, og en typisk 13-åring har en skjermtid på fire–fem timer om dagen. Algoritmestyrt innhold er, som vi alle vet, designet for å fange oppmerksomheten og gi raske belønninger. Enkelte har sammenlignet det med narkotika. Av egen erfaring kan jeg ikke late som at jeg ikke vet hva det skjermsuget handler om, for jeg har også blitt en skjermslave. Det er ingen tvil om at det samlede digitale skjermtrykket har blitt for høyt, både for stortingsrepresentanter på 30 år og for barn og unge. Derfor er det selvsagt positivt at vi nå får en stortingsmelding om barns oppvekst i et digitalt samfunn. Dette er et arbeid som haster, og jeg skulle aller helst sett at dette var en lovproposisjon, eller opptil flere lovproposisjoner, og ikke en melding. Som jeg sier: Det smerter en som er instinktivt liberal, å måtte si det, men vi er langt på overtid med hensyn til en tydeligere regulering av dette feltet. I møte med en maktkonsentrasjon der definisjonsmakten og fellesskapsarenaene potensielt havner på et par hender i Silicon Valley, er reguleringer avgjørende for å kunne opprettholde et liberalt samfunn. Jeg vet likevel ikke – og jeg er helt tydelig på at jeg er usikker på det – om vi noen gang kommer til å klare å komme teknologien i forkjøpet med lover og regler, for på dette feltet går antakeligvis utviklingen raskere enn et demokrati klarer å følge. Jeg sier det åpent: Jeg er teknologipessimist – eller teknologirealist, som det heter på nytale. Ja, enn så lenge er jeg det, for i møte med de store tekgigantene blir selv vi i denne salen små. Det betyr likevel ikke at vi ikke skal prøve. For Høyre er det avgjørende at barn og unge kan ferdes trygt på digitale plattformer. Det betyr at vi som samfunn må stille tydeligere krav til teknologiselskaper og tjenestetilbydere. Vi må få på plass aldersgrensene, men de må også kunne håndheves, og vi må ha en klar plan for hvordan vi skal sørge for god aldersverifikasjon. Avhengighetsskapende algoritmer må møtes med regulering og ikke naivitet. Vi kan f.eks. heller ikke tillate at barn sitter hjemme på gutte- eller pikerommet i det som for alle praktiske formål har blitt et kasino hvor man spiller på noe på en skjerm. Vi kan ikke akseptere at kommersielle aktører bygger forretningsmodeller på barns oppmerksomhet og sårbarhet. For Høyre er det samtidig et avgjørende prinsipp at reguleringer må være målrettede. De må være effektive, og de må være forholdsmessige. Vi må aldri skyte spurv med kanon. Norge kan ikke stå alene. Da lykkes vi ikke med dette lovarbeidet. Reguleringene må også være tydeligere. At vi som nasjon er liten, kan ikke bli en hvilepute. Nå har jeg snakket mye om reguleringer og behov for reguleringer, men ei heller det må bli en sovepute for foreldre, skoler og storsamfunnet for øvrig. Vi må trekke i samme retning. Alle sammen må ta ansvar for våre barn, for dette løses ikke av reguleringer alene. Politikk vil aldri kunne være tilstrekkelig i møte med denne typen store samfunnsutfordringer. Alt kan ikke løses med lovgivning. Dette var litt mørkt. Det handler ikke om å være fiendtlig mot teknologi, for det er også veldig mye bra ved denne teknologien, men det handler om å være ansvarlig. Barn og unge skal ikke være forsøkskaniner for globale forretningsmodeller. De må beskyttes, og da må Stortingets vedtak følges opp og reglene komme på plass – helst i går. Så får vi se om min pessimistiske realisme kan snus.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202612:03· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe, Tone Wilhelmsen Trøen, Anna Molberg og Tage Pettersen om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon (Innst. 124 S (2025–2026), jf. Dokument 8:26 S (2025–2026))

  Jeg avslutter med et konkret spørsmål. Mener statsråden at det finnes kultur og kunst som objektivt sett er viktigere enn annen kunst og kultur?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202612:02· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe, Tone Wilhelmsen Trøen, Anna Molberg og Tage Pettersen om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon (Innst. 124 S (2025–2026), jf. Dokument 8:26 S (2025–2026))

  I sitt innlegg presiserte statsråden at hun ser verdien av en større kulturpolitisk debatt for å kunne løfte blikket, men da altså likevel uten at hun ønsker å støtte dette forslaget. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvordan vil hun bidra til en slik bred folkelig debatt som kulturkanon var ment å bidra til, når hun ikke støtter dette forslaget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202612:00· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe, Tone Wilhelmsen Trøen, Anna Molberg og Tage Pettersen om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon (Innst. 124 S (2025–2026), jf. Dokument 8:26 S (2025–2026))

  I Norge lager vi innholdslister for mye. På skolene har vi f.eks. læreplanene, vi lager fredningslister m.m. – altså uttrekk av våre viktigste litterære verk, vår viktigste musikk, osv. Hva er den prinsipielle forskjellen, slik statsråden ser det, mellom det og en kulturkanon?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202611:40· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Haagen Poppe, Tone Wilhelmsen Trøen, Anna Molberg og Tage Pettersen om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon (Innst. 124 S (2025–2026), jf. Dokument 8:26 S (2025–2026))

  I 2030 markerer vi tusenårsjubileet for at Norges evige konge, Olav den hellige, døde i slaget på Stiklestad. Det slaget ble en milepæl i to avgjørende prosesser for framveksten av det Norge vi kjenner i dag: riksdannelsen og kristningen. 2030 er derfor også et nasjonaljubileum. Sist Norge markerte Olavsjubileum, var for 100 år siden. Da var vi en ung nasjon og et kulturelt homogent samfunn. Siden den tid har vårt land gjennomgått store forandringer, og vi har blitt et mangfoldig og flerkulturelt samfunn på grunn av både innvandring, teknologi og globalisering. Det er grunnleggende positivt. Samtidig må vi erkjenne at flerkultur kan skape utfordringer. Jeg er ikke blant dem som mener at norsk og felleseuropeisk kultur og verdier er truet av innvandring og fremmedkultur. Den trusselen, om den finnes, er det primært vi selv som utgjør gjennom en unnskyld-at-vi-er-til-holdning i møte med flerkultur, og oppvoksende generasjoners ignoranse overfor arven våre forfedre har gitt oss. Samtidig er uttrykkene ungdom flest vokser opp med i dag, forbigående, korte klipp på TikTok. I en slik virkelighet, hvor vi er stadig mer ulik hverandre, er sterke felleskulturelle referansepunkt og et felleskulturelt prosjekt bare enda viktigere. Det er klassisk misforstått toleranse å mene at samfunnet blir mer inkluderende dersom vi skjuler våre ulikheter og lar være å eksponere også majoritetens religiøse og kulturelle arv. Majoriteten i et samfunn må ha et felleskulturelt prosjekt, og det har vi langt på vei allerede i dag. Det burde ikke være kontroversielt, men det er ingen selvfølge. Fram mot nasjonaljubileet i 2030 kommer dette til å være et hovedspor i Høyres kulturpolitikk. En kulturkanon skulle være et første steg – på mange måter et symboltiltak, det kan jeg erkjenne, men også en anledning til å løfte blikket og stille de store spørsmålene. Hva er det som binder oss sammen som nasjon i dag, hvem ønsker vi å være, og hva ønsker vi å gi videre til kommende generasjoner? Å ta vare på dette er ikke et uttrykk for ekskludering, men helt avgjørende for å bygge tillit, tilhørighet og fellesskap. Skal vi lykkes med å bevare et sterkt fellesskap i møte med raske endringer, må vi slutte å be om unnskyldning for hvem vi er, og i stedet ta ansvar for hvem vi ønsker å være. Jeg erkjenner at slaget om kulturkanon nok er tapt, men vi skrider ufortrødent fram. Herved fremmes Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202612:37· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  Starten på det forrige svaret er kanskje litt av problemet her, at man har en kulturnæring som ikke er godt nok knyttet til kulturen som sådan. Vi har en hovedkomité for Nasjonaljubileet 2030, som har som mål at man skal løfte jubileumsarbeidet i alle sektorer i samfunnet, og som statsråden nevner, har Nasjonalbiblioteket arbeidet med å koordinere Ibsenåret 2028. Men tilbakemeldingen jeg får, er at forventningene fra regjering og finansiering ikke står i stil med ambisjonsnivået til institusjonene, og at enkelte føler at de ikke har ryggdekning til å gå i gang med nødvendig planlegging. Slik Høyre ser det, bør jo statsråden selv bringe Kulturdirektoratet, NRK, Norsk filminstitutt og alle de andre institusjonene vi har, i tale: Hva har de egentlig foretatt seg av Ibsen-forberedelser, og ikke minst: Hva kan andre ministre gjøre på sine felt? Vil statsråden bidra til en slik klargjøring overfor Stortinget og folket?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202612:35· Replikk

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  De kreative næringene i Storbritannia har i flere år stått for rundt 6 pst. av BNP. En betydelig del av sysselsettingen i Norge har det samme potensialet. Ibsen er, som statsråden nevner, en av verdens mest oppførte dramatikere. Hans stykker settes opp på scener fra Tokyo til Buenos Aires, og dette er en unik mulighet til å trekke internasjonalt besøkende til Norge og styrke norsk reiseliv og kulturnæring i hele landet. DNB mener at reiseliv kan være en av Norges viktigste vekstnæringer framover. Da må vi satse og bruke de mulighetene som ligger foran oss, bedre enn det dagens regjering legger opp til. Mitt spørsmål er: Hva har statsråden gjort konkret så langt for å sikre at vi utnytter denne muligheten nasjonalt, men også internasjonalt? Ibsen-jubileet er en stor mulighet til å tiltrekke flere turister til Norge – hva har statsråden tenkt å gjøre for det?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. feb 202612:33· Innlegg

  Møte onsdag den 25. februar 2026 kl. 10

  «I 2028 markerer vi at det er 200 år siden Henrik Ibsen ble født. Ibsen er Norges mest anerkjente dramatiker internasjonalt og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av moderne teater og litteratur, både nasjonalt og globalt. Hvilke ambisjoner har statsråden for 200-årsmarkeringen i 2028, og hva ønsker statsråden å oppnå gjennom statens arbeid med å markere denne typen nasjonale kulturjubileer?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. feb 202610:01· Innlegg

  Møte tirsdag den 10. februar 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Ove Trellevik, Mudassar Kapur, Tage Pettersen og meg selv har jeg den glede å framsette et representantforslag om en klarere strandsonepolitikk.

  Les innlegget →
• 27. jan 202610:05· Innlegg

  Møte tirsdag den 27. januar 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Tone Wilhelmsen Trøen, Anna Molberg og meg selv har jeg den store glede å framsette et representantforslag om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren.

  Les innlegget →
• 14. jan 202612:12· Replikk

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  Flyskolen OSM Aviation Academy forsyner i dag de norske flyselskapene med ca. 40–50 pst. av pilotene de har behov for, så det er et stort samfunnsmessig behov som dekkes av at man har en flyplass på Gullknapp. Den flyplassen har imidlertid ikke livets rett uten at man får opp flybevegelsene, og for å få opp flybevegelsene må man ha en stedlig flytårntjeneste. Som statsråden nevner, er ikke den ordningen vi har i dag ment å gå til f.eks. å ivareta at man har behov for opplæring. Til sammenligning fikk f.eks. Notodden i 2025 en bevilgning på 19,3 mill. kr uten at det i det hele tatt var noen som helst form for kommersiell aktivitet der. Det er redusert til 10 mill. kr i inneværende år, og det er en erkjennelse, antar jeg, av at jeg har rett i det jeg sier. Er statsråden enig i at en flyplass som mottar statlig støtte basert på et aktivitetsnivå, bør fratas den når det ikke er aktivitet lenger, og vice versa når det er økt aktivitet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202612:10· Replikk

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  Det er signaler det gleder meg å høre. Konkursen i Sandefjord rammer nå omkring 174 studenter. Som statsråden nevner, er det ikke veldig mange andre som har dette utdanningstilbudet. Av andre er den desidert største OSM i Arendal, på Gullknapp, og i overkant av 80 av studentene fra Sandefjord har nå søkt seg inn der. Som statsråden sier, er problemet der at de ikke får lov til å operere i nærheten så hyppig som de ønsker seg, og som behovet tilsier, og man har et sterkt behov for en stedlig flytårntjeneste. Boeing har anslått et pilotbehov globalt de neste 20 årene på 674 000 nye piloter. Bare de norske anslår 100–200 piloter hvert eneste år. Vil det være aktuelt for statsråden å øke eller omfordele de ikke-statlige tilskuddene til flyplasser der man ser et vesentlig økt behov for flere flybevegelser, når det er et samfunnsbehov for opplæring?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202612:07· Innlegg

  Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

  «Nylig gikk pilotskolen Pilot Flight Academy i Sandefjord konkurs. Samtidig melder norske og internasjonale selskaper om stor pilotmangel. Den andre store private pilotskolen i Norge, OSM Aviation Academy, sliter på sin side med myndighetspåførte begrensninger på antall flybevegelser som gjør at man risikerer å måtte flytte til Sverige eller USA. Dette er kritisk for utdanningen av norske piloter. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at det utdannes et tilstrekkelig antall piloter i Norge?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:21· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Vi er alle sammen helt enig i at det er trist at nasjonens teater forfaller slik det gjør, og vi er selvfølgelig også helt enig i at vi må få fortgang i dette prosjektet. Men prosjektbanen i alternativet regjeringen går for, løper jo helt fram til 2042. Ny framtid for Nationaltheatret peker på en raskere framdriftsmodell, Marstrand sier fram til 2032, altså ti år tidligere. Hvorvidt dette er realistisk eller ei, kan ikke jeg bombastisk slå fast her i dag, på samme måte som statsråden ikke bombastisk kan slå fast det motsatte, for vi har ikke det samme gode grunnlaget for å ta den vurderingen som man har for de andre alternativene. Vi kommer heller aldri til å få vite det dersom statsråden står på sitt og ikke vil ha en ekstra runde – om så parallelt med utredningen av 14 nye Nationaltheatret-lokasjoner i Groruddalen: Jeg vet at man ikke liker hypotetiske spørsmål – politikere liker ikke det – men jeg tillater meg allikevel å spørre: Dersom dette viste seg i en privat initiert grundigere analyse, (presidenten klubber) ville man da gått en runde til? (Presidenten avbryter.)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:19· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Vi skal bygge et nytt nasjonalteater og pusse opp det gamle, uttalte statsråden i Nytt på nytt den 5. desember. Vi får anta at dette ikke var ment som en spøk. Høyre mener at Norge allerede har et nasjonalteater, og at vi ikke trenger et nytt eller nye andre steder i byen. Vi mener også at nasjonal kulturpolitikk først og fremst skal være nettopp det – kulturpolitikk og ikke byutviklingspolitikk i Oslo øst. Et teater som Nationaltheatret er noe mer enn en scene eller praktiske lokaler. Det er et viktig symbol for Norge som kulturnasjon, og slike institusjoner fortjener et praktbygg, med tyngde og beliggenhet som gjenspeiler rollen. Skissene som utvidelsen av Bulls teater viser, er elegante og en tidløs løsning som har ordentlig schwung over seg. Er statsråden enig med Høyre i at et nasjonalteater først og fremst skal være nettopp det ordlyden tilsier – et nasjonalteater for hele landet? Og er statsråden enig i at en slik tung, ærverdig institusjon aller helst bør ligge i sentrum av landets hovedstad?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:17· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Jeg må få lov til å si at de som har avskåret og forsinket denne saken først og fremst de siste årene, er Støre-regjeringen selv. Det er bra at Tullinløkka- planene ble skrotet, men det er fremdeles sånn at en rekke alternative lokasjoner for nye Nationaltheatret i Groruddalen må utredes nærmere, i tillegg til eventuelle andre ledige statlige eiendommer. Det vil også ta tid og koste penger. Høyre viste i sine merknader til statsbudsjettet at det er mulig å omdisponere penger som er avsatt til dette formålet, til også å vurdere Horn-gruppens forslag. Hvorfor vil statsråden bruke enda mer tid og ressurser på å utrede videre helt nye Nationaltheatret andre steder i byen, men ikke en utvidelse av dagens? Hvorfor har statsråden så dårlig tid, når hennes egne planer er stipulert til å ta ti år lengre tid enn utvidelsesalternativet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:13· Innlegg

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Henrik Bulls nasjonalteaterbygning på Johanne Dybwads plass er et synlig minne om begynnelsen på Norge som en stolt kulturnasjon. Dessverre er den i dag også i sørgelig forfatning etter årevis med forsømt vedlikehold. De opprinnelige planene om å renovere bygningen fra 1899 og samtidig bygge et nytt anlegg på Tullinløkka under bakken har nå heldigvis blitt skrotet, og regjeringen går istedenfor inn for den såkalte minimumsløsningen: rehabilitere den gamle hovedbygningen i sentrum og etablere eksterne scener og saler. Hvor de skal ligge, eller hvor mange det kan bli, skal avklares senere, men steder som Økern har blitt nevnt som en del av et byutviklingsprosjekt i Oslo øst. I ellevte time kom det et privat initiativ fra aksjonsgruppen Ny framtid for Nationaltheatret. De mener det er mulig å bygge ut Henrik Bulls teater i samme stil til en billigere penge enn prisen for renovering av dagens bygg og etablering av eksterne scener, men underlaget er langt mindre detaljert og komplett enn alternativer som Statsbygg har utarbeidet. I rapporten fra Marstrand er kostnadene for minimumsalternativet ikke konkretisert, det er fremdeles en rekke ukjente faktorer, og tidshorisonten strekker seg 18 år fram i tid. Utvidelsesalternativet til den private aksjonsgruppen er av prosjektgruppen selv vurdert til 2,8 mrd. kr og av Marstrand til 3,7 mrd. kr, og kan stå ferdig i 2032. Utvidelsesforslaget er blitt kåret til årets tapte mulighet i Minerva, og Høyre mener det er tragisk at dette alternativet ikke får samme grundige vurdering som Statsbyggs forslag. Hvorfor lar statsråden en slik unik mulighet fare uten engang å utrede den ordentlig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202513:12· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Prinsippet om armlengdes avstand er grunnleggende i norsk kunst og kultur, et prinsipp hele denne salen har vært enige om, og som også er et tydelig prinsipp presisert i SVs program. Likevel plukker SV ut veldig mange vinnere i sitt kulturbudsjett, helt ned til klassen under 1 mill. kr. I Klassekampen i oktober uttaler SV at de vil unngå disse årlige redningsaksjonene innen kunst og kultur i budsjettforhandlinger med regjeringen, de frykter at prinsippet om armlengdes avstand svekkes. Høyre er enig i at dette er en dårlig måte å lage budsjett på – det er uheldig – og vi har derfor valgt å ikke gi penger til enkeltprosjekter eller organisasjoner vi liker gjennom årets budsjett. Vi trenger rett og slett en prinsipiell diskusjon om hvordan dette prinsippet skal forstås. Er representanten enig i at armlengdes avstand-prinsippet kan bli uthulet av at man plukker ut en rekke enkeltvinnere, og er representanten åpen for en prinsipiell diskusjon om hvordan det skal forstås?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202513:03· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Høyre erkjenner at det å kutte i f.eks. Kulturrådet eller kunstnerstipender kan føre til færre kunstnerstipender og at folk blir nødt til å jobbe for å få inn penger, f.eks. gjennom en gaveforsterkningsordning eller at man øker skattefradraget på gaver til frivillighet, kunst og kultur. Vi flytter pengene, og det er rett og slett noe vi omprioriterer. Med frivillighetskutt ser jeg ikke helt hva det siktes til, men vi er helt ærlig på at vi har noen omprioriteringer i vårt budsjett, hvor vi legger insentivene inn for at vi skal bake kaken større framfor å gi direkte støtte til enkeltprosjekter og kunstnere over statsbudsjettet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202513:01· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det er fristende å stille et spørsmål tilbake, som representanten dessverre ikke får svare på: Er det noe bedre at 41 pst. av Kulturrådets tildelinger går til Oslo? Gaveforsterkningsordningen bidro til at man fikk ut penger fra det private i det ganske land til kunst- og kulturinstitusjoner i Agder, i Trøndelag, på Fosnavåg, på Vestlandet og ute i kommunene. Det vil alltid være sånn at Oslo er overrepresentert. Det er rett og slett her det er flest folk og mest kultur. Tallene for gaveforsterkningsordningen viser imidlertid en ganske mye mindre prosentvis andel til Oslo enn f.eks. statens eget verktøy, Kulturrådet, med 41 pst.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202512:59· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Vi må sørge for at flere får mulighet til å lese og skrive skikkelig. Det gjør vi gjennom en god skole. Jeg erkjenner at dette først og fremst er et fiskalgrep, altså en mva.-ordning som innebærer at vi får mer penger til staten og sørger for at statens utgifter ikke overstiger statens inntekter. Vi må erkjenne at dette er for å tette et hull i systemet, et hull i mva.-systemet, som har vært på bøker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. des 202512:53· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Kunsten og kulturens egenverdi er udiskutabel, og kulturens rolle og verdi blir bare sterkere av at vi lever i en stadig mer utrygg verden. Samlingspunkt og gode kulturelle leirbål hvor vi får noen felles referansepunkt, er helt avgjørende for å danne samlende fellesskap. Høyre danser ikke etter pipen til populistiske sløseriombudsmenn som vil kutte all offentlig finansiering av kunst, medier eller kultur, og heller ikke etter pipen til venstreradikale kulturfolk som tror at ethvert samfunnsproblem kan løses med mer penger til kunst og kultur. Vi går den gylne middelvei, slik vi alltid har gjort, og slik et fanatisk moderat parti alltid bør gjøre. Perspektivmeldingen viser at det økonomiske handlingsrommet vil reduseres i årene som kommer. Velferdsstaten er i ferd med å gå tom for folk. Prognosene tilsier at statens utgifter vokser langt raskere enn inntektene. Dette må alle vi i denne sal ta inn over oss og være ærlige om når vi diskuterer statens pengebruk. Vi må rett og slett erkjenne at tiden for de store, nye påplussingene på budsjettet er over. Inntil vi klarer å stoppe eller i det minste bremse veksten i utgiftene til pensjoner og trygder, vil vi ikke få andre store vinnere enn Nav og Forsvarsdepartementet på budsjettet. Vi må klare å snu det enorme tankskipet som heter utenforskap. Da må vi skape mer og få flere til å jobbe. Hvorfor snakker jeg om dette i denne debatten? Jo, jeg skulle veldig gjerne gitt veldig mye mer penger til kunst og kultur, men det kan jeg ikke gjøre uten et slikt handlingsrom, og det samme kunne jeg sagt i alle andre debatter som skal være i denne sal de kommende dagene. Med det sagt: Høyre mener at det offentlige skal være en forutsigbar bidragsyter til kulturlivet, og vi er ikke prinsipielt imot at det offentlige skal være den betydeligste aktøren i finansieringen. Samtidig må det legges til rette for at kulturen får flere ben å stå på og flere økonomiske inntektskilder, i tillegg til skattefinansiering. Det ene utelukker ikke det andre. Det finnes knapt ordninger på statsbudsjettet som bidrar til å gjøre kulturlivet mer økonomisk robust og mer uavhengig av direkte statsstøtte, eller som bidrar til å løfte kultur som næring. Forskjellen mellom høyre- og venstresiden er at Høyre ønsker å gi kulturlivet et bredere og mer uavhengig økonomisk grunnlag. Dette er ingen radikal idé utarbeidet av sløseriombudsmenn, men hvordan kunst- og kulturpolitikken stort sett er utformet i mange europeiske land og i Vesten. Ingenting gleder meg mer enn mesener som blar opp av egen lomme for å skape glede, gode lokalsamfunn og mer skjønnhet i en tidvis stygg verden, enten pengegavene er til det lokale barneteateret eller til Oslo-filharmonien. Kulturfeltet bør hylle dem som klarer det, og staten bør hylle og legge til rette for det gjennom egne ordninger. I vårt alternative budsjett er det forslag som vil styrke rammebetingelsene for dette offentlig-private samarbeidet. Vi gjeninnfører gaveforsterkningsordningen og kultur som næring-ordningen. Gaveforsterkningsordningen var en enorm kulturpolitisk suksess. Dessverre skrotet regjeringen Støre den av ideologiske årsaker. I tillegg vil Høyre øke skattefradraget for gaver til 30 000 kr. Staten skal ikke være en regissør for kulturen. Staten skal sikre rammene, scenene, infrastrukturen og friheten til å skape, for så å slippe kunstnerne til. Vi må ha mindre direkte støtte, men sterke institusjoner, gode rammeverk og flere insentiver, sånn at vi baker kulturkaken større og sikrer at flere kunstnere og kulturarbeidere får flere ben å stå på. Siden jeg har 25 sekunder igjen, avslutter jeg innlegget med det jeg ikke fikk sagt i stad. Jeg viser da til det som står i Aftenposten om julegaven som ikke blir en varig økning, men penger som må brukes opp på én uke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 63 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagDokument 8:324 S (2025–2026)

  Representantforslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +1 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:242 S (2025-2026), Innst. 331 S (2025-2026)

  Representantforslag om å løse fosterhjemskrisen

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Mathias Willassen Hanssen (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:230 S (2025-2026), Innst. 421 S (2025-2026)

  Representantforslag om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Haagen Poppe (H), Ove Trellevik (H), Tage Pettersen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:24 S (2025-2026), Innst. 144 S (2025-2026)

  Representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erna Solberg (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:87 S (2025-2026), Innst. 199 S (2025-2026)

  Representantforslag om mer åpenhet og demokrati i kultursektoren

  Fremmet av Anna Molberg (H), Haagen Poppe (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:156 S (2025-2026), Innst. 255 S (2025-2026)

  Representantforslag om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Haagen Poppe (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:112 S (2025-2026), Innst. 227 S (2025-2026)

  Representantforslag om en klarere strandsonepolitikk

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Mudassar Kapur (H), Ove Trellevik (H), Tage Pettersen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:26 S (2025-2026), Innst. 124 S (2025-2026)

  Representantforslag om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon

  Fremmet av Anna Molberg (H), Haagen Poppe (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:2 S (2025-2026), Innst. 134 S (2025-2026)

  Representantforslag om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Mahmoud Farahmand (H), Mathilde Tybring-Gjedde (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:149 S (2025-2026), Innst. 256 S (2025-2026)

  Representantforslag om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke

  Fremmet av Bård Ludvig Thorheim (H), Erlend Larsen (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:61 S (2025-2026), Innst. 112 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb

  Fremmet av Anna Molberg (H), Amalie Gunnufsen (H), Haagen Poppe (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagJustiskomiteenDokument 8:50 S (2025-2026), Innst. 172 S (2025-2026)

  Representantforslag om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Margret Hagerup (H), Mahmoud Farahmand (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:244 S (2025-2026), Innst. 259 S (2025-2026)

  Representantforslag om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Hvordan definerer statsråden begrepene «jødisk liv» og «jødenes egne organisasjoner», og hva er begrunnelsen for at regjeringens tiltak for å styrke jødisk liv utelukkende er rettet mot de religiøse institusjonene, når både HL-senterets rapport, regjeringens handlingsplan mot antisemittisme og Norges tilslutning til SECCA-erklæringen legger til grunn at jødisk liv er mangfoldig og omfatter langt mer enn religiøs tilknytning?

  skriftlig

  16. jun 2026

• Kan statsråden garantere at Forsvaret får fortsette å bruke Geiskeli skytefelt i Bykle dersom dette er ønskelig fra deres side, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre for å sikre at det finnes gode vinterøvingsfasiliteter også i denne delen av landet?

  skriftlig

  3. jun 2026

• Mener statsråden at å innhente underskrifter fra alle foresatte for at elever på baker- og konditorfaget skal få smake på iskrem er riktig bruk av tid for lærere, og er dette en tilsiktet konsekvens av de nye endringene i markedsføringsloven som trådte i kraft 25. oktober 2025?

  skriftlig

  21. mai 2026

• Har norske offentlige kulturinstitusjoner utarbeidet konkrete og koordinerte beredskapsplaner for å beskytte og eventuelt evakuere norsk kulturarv og kritiske kulturminner i tilfelle krise og krig, og hvis ikke, hvordan vil statsråden sørge for at dette gjennomføres?

  sporretime

  13. mai 2026

• Hva er årsaken til at forskriftsendringen for innlemmelse av Svalbard i filminsentivordningen trekker ut i tid, og når er det ventet at den er på plass?

  skriftlig

  8. mai 2026

• Raet nasjonalpark er etablert med et mål om å kombinere vern av unike natur- og sjøområder med tradisjonell og bærekraftig bruk gjennom friluftsliv, ferdsel og lokal verdiskaping. I arbeidet med ny forvaltningsplan er det uttrykt bekymring for at balansen mellom vern og bruk kan forskyves i retning av strengere restriksjoner som svekker allmennhetens tilgang, lokal forankring og gammelt kulturlandskap. Hvordan vil statsråden sikre at den nye forvaltningsplanen viderefører prinsippet om vern gjennom bruk?

  sporretime

  7. mai 2026

• Har Forsvarsdepartementet vurdert om kapasiteten til det tidligere NATO-tankanlegget på Sandvigodden i Arendal kan være relevant i møte med Forsvarets nåværende og fremtidige behov, og hvis ikke, vil statsråden ta initiativ til at dette avklares?

  skriftlig

  24. apr 2026

• Når kulturdebatten hovedsakelig handler om budsjett og prosenter, mister vi fort poenget. For oss i Høyre er ikke kulturpolitikk bare et spørsmål om hvor mye penger som brukes, men om hva vi får igjen, i form av kvalitet, mangfold, samhold og gode opplevelser. Er statsråden enig i at norsk kulturpolitikk i for stor grad har blitt en diskusjon om bevilgninger fremfor om innhold og retning, og ser statsråden et behov for en tydeligere kulturpolitisk kurs som flere opplever som relevant?

  sporretime

  23. apr 2026

• Kan statsråden redegjøre for andre tilfeller og saker hvor et offentlig tilsynsorgan har omgjort et endelig fattet enkeltvedtak, hvor tiltakshaver har innrettet seg og hvor tilsynsorganet selv tidligere har vært varslet om saken, men ikke valgt å nedlegge innsigelse eller hatt innvendinger?

  skriftlig

  18. mar 2026

• I 2028 markerer vi at det er 200 år siden Henrik Ibsen ble født. Ibsen er Norges mest anerkjente dramatiker internasjonalt og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av moderne teater og litteratur, både nasjonalt og globalt. Hvilke ambisjoner har statsråden for 200-årsmarkeringen i 2028, og hva ønsker statsråden å oppnå gjennom statens arbeid med å markere denne typen nasjonale kulturjubileer?

  sporretime

  19. feb 2026