OverStortinget

Kommunesektorens frie inntekter øker med 8,4 mrd. kr i statsbudsjettet for 2026. Det gir kommunene et handlingsrom utover demografikostnadene på 5,5 mrd. kr, men la oss være ærlige: Velferden bygges ikke her i denne salen. Den bygges i klasserommene, på sykehjemmene, i barnehagene og mange andre steder i kommunene. Når SV sammen med flertallspartiene nå styrker kommunene med milliarder, gir vi læreren tid til å se barnet som sliter, eller den stille jenta i klasserommet som ikke lager noe bråk. Vi gir helsefagarbeideren tid til å holde en hånd, også når dagen er tung. Alle bor i en kommune. Derfor har SV sammen med Arbeiderpartiet, Rødt, Senterpartiet og MDG sikret milliarder ekstra til velferden der folk bor. Når kommunene står sterkere, står også folka og nabolagene sterkere, og for oss er det en kamp for verdighet og trygghet. Vi vet hva som står på spill. Kommuner over hele landet har varslet kutt i eldreomsorg, psykisk helse, kultur og skole. Dette er ikke tall på et ark eller, som vi har diskutert, linjer i et budsjett. Det er livene våre. I Øyer har kommunen vurdert å fjerne fellesmåltider på Bakketun bosenter. For beboerne betyr det mer enn mat. Det betyr fellesskap. Når det forsvinner, frykter de isolasjon. Å rive bort et så viktig tilbud er å la folk visne på rommet, sa gammelordføreren i Øyer, som nå også er beboer. I Førde har omsorgssenteret meldt om mangler på det mest grunnleggende: vaskekluter, håndklær, bleier og sårutstyr. Ansatte sliter, og pasienter får ikke den pleien de har krav på. Dette er varsellamper. Derfor er SV glad for at vi nå har en ytterligere styrking av kommuneøkonomien. Vi vet at det trengs mer, men vi begynner her, for trygghet i hverdagen kan ikke vente. Dette er første skritt mot en kommuneøkonomi som gir tryggere tjenester, bedre bemanning, flere lærere, et sterkere barnevern – også i Oslo – og en verdig eldreomsorg. Dette handler også om inkludering og å ta vare på folk i sårbare livssituasjoner, for ingen skal falle utenfor fordi kommunen mangler ressurser. Barn som vokser opp i fattigdom, skal ha en trygg barndom, og vi prioriterer tiltak som gjør at flere kommer ut av fattigdom. Folk med funksjonsnedsettelser skal få den hjelpen de trenger, og de som sliter med psykisk uhelse, skal få hjelp. Trygghet og verdighet kan ikke være luksus, det skal være grunnleggende rettigheter. La meg være tydelig: Når folk opplever trygghet, fellesskap og at de hører til, bygger vi ikke bare velferd, vi bygger også forsvarsvilje, fordi et samfunn som tar vare på sine innbyggere, er et samfunn folk vil stå opp for. Vi har også økt rammen til Husbanken med 2 mrd. kr. Det er ikke bare et tall, det er nøkkelen til trygghet for tusenvis av familier. Husbanken skal fortsatt bidra til flere rimelige boliger, til at unge kan komme inn på boligmarkedet, og til at kommunene skal få mulighet til å gi hjelp til dem som står i kø for en bolig. SV forventer at denne ordningen vil gi flere startlån, flere boliger til vanskeligstilte og en reell styrking av kommunenes mulighet til å bekjempe bostedsløshet, for trygghet handler ikke bare om omsorg, det handler også om å ha et sted å bo. I dette budsjettet er også Sametingets budsjett styrket, med 10 mill. kr, i enigheten. Det er viktig for SV, for vi vet at urfolks rettigheter og kultur må sikres i praksis og ikke bare i festtaler. SV sto i bresjen for å få satt ned Sannhets- og forsoningskommisjonen, som kom med sin rapport i fjor. Rapporten må følges opp med handling. Disse midlene må forvaltes av Sametinget, med reell selvbestemmelse. Vi har lagt steiner til et fundament, et fundament for trygghet, verdighet og fellesskap. Velferden bygges ikke av festtaler, men av handling– av læreren som ser barnet, av helsefagarbeideren som holder en hånd, av Husbanken, som gir nøkkelen til et hjem, og av Sametinget, som får reell selvbestemmelse. Budsjettet er ikke perfekt. SV skulle gjerne gått lenger, men vi har tatt de første skrittene, og vi gjør det med en klar beskjed: Ingen skal falle utenfor – ikke den som trenger hjelp, ikke den som trenger et hjem, og ikke den som kjemper for språk og kultur.