OverStortinget

Kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandring er en prioritet for regjeringen, og vi skal sikre kontroll på grensen. For å møte de store migrasjonsutfordringene i Europa har EU vedtatt en regelverkspakke med en omfattende og helhetlig reform av europeisk regelverk for migrasjon og asyl, kalt Pakten. Norge er bundet av noen av rettsaktene. De nye reglene vil gjøre asyl- og migrasjonssystemet mer effektivt samlet sett, og styrke kontrollen med yttergrensene. Reglene er i tråd med Norges ønske om å bekjempe irregulær migrasjon, forhindre sekundærmigrasjon innen Europa og hindre misbruk av asylsystemet. Regjeringen foreslår å bevilge 200 mill. kr i budsjettet for 2026 til arbeidet med implementeringen av Pakten i politiet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. De nye reglene skal tas i bruk fra sommeren 2026. Fullskalainvasjonen av Ukraina har ført til at millioner av mennesker er drevet på flukt. Over 100 000 ukrainere har søkt om kollektiv beskyttelse i Norge, og det er nå over 80 000 ukrainere som har gyldig kollektiv beskyttelse. Russlands angrep på Ukraina fortsetter, og vi må være forberedt på at det fortsatt kan komme mange fordrevne fra Ukraina. Norges støtte til Ukraina ligger fast. I kommunene, blant frivillige og i forvaltningen har det vært en formidabel innsats i å ta imot de fordrevne fra Ukraina. I budsjettet er det lagt til grunn en prognose på at det vil komme 10 000 fordrevne fra Ukraina i 2026, i tillegg til 4 000 andre asylsøkere. Regjeringen foreslår en bevilgning på 3,1 mrd. kr knyttet til innkvartering for asylsøkere. Dette inkluderer utgifter til mottak, vertskommunetilskudd og stønader til mottaksbeboere i 2026. Ankomstsituasjonen er usikker og kan endre seg på kort tid. Regjeringen har flere ganger gjennomført innstrammingstiltak for å beholde kontrollen på innvandring, også fra Ukraina. Vi følger situasjonen og er forberedt på å komme tilbake med tiltak hvis situasjonen krever det. Regjeringen foreslår en midlertidig bevilgning på 83 mill. kr til ekstra administrativ kapasitet i UDI, som er ca. 70 mill. kr kroner mindre enn i 2025. Reduksjonen har sammenheng med færre ankomster i 2025 og forventet ytterligere nedgang i 2026. Samtidig er det et stort antall ukrainere som er i Norge, og som trenger forlengelse av midlertidig kollektiv beskyttelse. Det er fortsatt behov for å følge opp mottaksapparatet og håndtering av nye søknader. Den reduserte bevilgningen innebærer at UDI må prioritere stramt. Selv om ankomsttallene har gått ned, har ankomstnivået siden 2022 krevd stor innsats og satt det kommunale tjenestetilbudet under press. Regjeringen mener at antall overføringsflyktninger må ses i sammenheng med det totale migrasjonspresset på Norge. På grunn av de høye ankomsttallene de siste årene har regjeringen foreslått å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 500 til 100 i 2026. Regjeringen skal føre en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk for å bevare tilliten til både rettsstaten og velferdsstaten. Migrasjonsutfordringene er uforutsigbare, og regjeringen legger vekt på å ha beredskap for raske endringer. Regjeringen vurderer fortløpende om det er behov for endringer i regelverk eller praksis for å forhindre misbruk, og for at Norge ikke framstår som et mer attraktivt land å søke asyl i enn andre sammenlignbare land.