OverStortinget

Senterpartiet mener at demokratiet må være tuftet på at folk skal ha mest mulig påvirkning på sin hverdag. Politisk makt må desentraliseres, ikke sentraliseres. Det kommunale selvstyret må tillegges mye større vekt i all offentlig forvaltning. I en urolig verden er desentralisering av makt og myndighet avgjørende for en god og fleksibel beredskap. Evnen til å håndtere det uforutsette krever handlekraftige og selvstendige organisasjoner. Kommunene har en avgjørende rolle i dette arbeidet. For å videreutvikle livskraftige samfunn i hele Norge må vi unngå sammenslåinger og strukturer som flytter makt vekk fra lokaldemokratiet og over til et ansiktsløst statlig byråkrati, et byråkrati som over tid har vokst seg for stort. Generalistkommuner, tre forvaltningsnivåer samt kort avstand mellom de folkevalgte og innbyggerne gir gode muligheter til å flytte flere statlige oppgaver nedover i systemet, stimulere til forenkling og gi innbyggerne nærhet til tjenester som berører dem i hverdagen. Statens oppgave er å bygge opp under kommunenes evne til å planlegge, iverksette og gjennomføre pålagte oppgaver og tjenester på en god måte. Stortinget og regjeringen må bygge strukturer og styringssystemer som underbygger kommunenes viktige rolle i det norske samfunnet. Dette krever vesentlige endringer i dagens styringssystem. I dag opplever kommunene i for stor grad at fragmentert detaljstyring og rigid kontroll fra staten tar for stor plass. Målet med kommunekommisjonen er å sørge for at kommunene får friheten til å finne gode, lokale løsninger, slik at kommunene kan tilby innbyggerne gode tjenester. Det er regjeringens, og særlig kommunal- og distriktsministerens, ansvar å unngå at kommunenes oppdrag blir et resultat av gode intensjoner fra mange andre departementer. Det er flere fagdepartementer som legger føringer for kommunene gjennom normer og bestillinger. Dette må koordineres og styres på en helt annen måte enn i dag. Det er avgjørende at kommunestyrene i størst mulig grad bestemmer over arealet i sin egen kommune. Denne oppgaven er en svært viktig del av det kommunale selvstyret og må ikke pulveriseres. Både geografiske forhold, antall innbyggere og demografi krever nærhet til beslutningene, og i tillegg er det lokalsamfunnet som skal leve med konsekvensene av valgene de selv fatter. Kommunene står midt i en krevende omstilling. Dette krever konkrete virkemidler som fremmer innovasjon, digitalisering og teknologiutvikling for å legge til rette for gode tjenester, til tross for demografiske endringer. Staten skal stille opp for kommunene og bistå slik at digitaliseringen kan sørge for at de gir bedre tjenester, og frigjøre arbeidskraft der det er mulig. Et redusert statlig byråkrati, gode og forutsigbare økonomiske rammer og en hverdag uten statlig detaljstyring og kontroll vil gi kommunene det løftet de fortjener for å gi gode og hverdagsnære tjenester til folk gjennom hele livsløpet. I vårt langstrakte land har vi ikke noe alternativ. Sterke kommuner med stor handlefrihet er den viktigste forutsetningen for gode lokalsamfunn i hele landet. Norge må ta et større ansvar for sin egen sikkerhet og beredskap framover. Her har kommunene en nøkkelrolle. Kommunene er de som er nærmest innbyggerne og kjenner deres hverdag og hvilke ressurser som finnes til å håndtere det kjente og det ukjente. Det er i kommunene folk bor, og det er her offentlig sektor, det private næringsliv og frivillig sektor finner sitt skjæringspunkt. Vi kan bygge opp infrastruktur og beredskapsorganisasjoner og investere i mye dyrt utstyr, men er det ikke tilstrekkelig med folk som kjenner lokale forhold, vil ikke Norge være rustet for å håndtere krisene som kommer, og som mest sannsynlig vil inntreffe hyppigere i framtiden. Når vi nå legger fram et budsjett som øker de frie inntektene, som er tydelig på det kommunale selvstyret og ikke minst er tydelig på hvilke oppgaver kommunene skal ivareta for samfunnet, er det vel så viktig som penger. Vi må sørge for at kommunene får troen på oppgavene og selv klarer å prioritere, slik at de viktigste tingene blir gjort først.