OverStortinget

Denne budsjettdebatten handler ikke bare om bevilgninger. Debatten handler også om hvem som skal styre Norge: folkevalgte nær folk eller forvaltning langt unna folk. Fremskrittspartiet mener svaret er krystallklart: Makt skal flyttes ned og ikke opp. Fremskrittspartiet er både ærlig og ansvarlig i synet på fylkeskommunen. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 legger vi opp til å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå over en fireårsperiode. Det er fordi vi mener at Norge ikke trenger tre forvaltningsnivåer – tre politiske nivåer med overlappende ansvar, uklare styringslinjer og høye administrasjonskostnader. Samtidig handler politikk også om ansvar i overgangsfaser, og så lenge fylkeskommunen har ansvar, særlig for samferdsel, sørger Fremskrittspartiet for at tjenestene faktisk fungerer. Når realiteten er at det er betraktelig høyere risiko for å bli drept på en fylkesvei, mener Fremskrittspartiet at dette må prioriteres. Derfor styrker vi fylkesveiene med 1 mrd. kr i vårt alternative statsbudsjett, for det handler om å sikre tryggheten for dem som ferdes på disse veiene. Fremskrittspartiet er tydelig på at vi skal prioritere mindre penger til byråkrati, færre regionale planer, mer til asfalt, rassikring og trafikksikkerhet. Forskjellen på FrP og flertallet er tydelig: Regjeringen bruker fylkeskommunen som et forlenget statlig styringsledd. FrP bruker pengene på oppgaver folk møter i hverdagen. Når FrP kutter i fylkeskommunen, gjør vi ikke det for å svekke tjenestene. Vi gjør det for å styrke kommunene. Oppgaver som i dag ligger hos fylkeskommunen, bør i langt større grad løses lokalt, besluttes lokalt og tilpasses lokale behov. Derfor styrker Fremskrittspartiet kommunene økonomisk, slik at de kan ta over flere av oppgavene som i dag er plassert på fylkesnivå. Dette gir kortere beslutningsveier, bedre lokalkunnskap, tydeligere ansvar og ikke minst mer demokrati per krone. La oss snakke rett fram om det mange kommuner faktisk opplever i praksis: innsigelsesmareritt. Kommuner som følger lovverket, gjør grundige planprosesser og fatter folkevalgte vedtak, blir stoppet, overprøvd og trenert, ikke bare av statsforvalteren, men også av fylkeskommunen, ofte i samme sak. Dette rammer boligbygging, næringsutvikling, kommunal planlegging og lokalt selvstyre. Resultatet er at lokalpolitikerne bruker mer tid på å forsvare vedtak mot overordnet forvaltning enn på å utvikle lokalsamfunnene sine. Fremskrittspartiet mener dette er en systemsvikt. Statsforvalterens innsigelsesmyndighet var ment som et sikkerhetsnett. I dag fungerer den altfor ofte som et politisk styringsverktøy, uten demokratisk ansvar. Derfor vil Fremskrittspartiet avvikle dagens statsforvalterordning, erstatte den med klare, nasjonale rammer vedtatt av Stortinget og sikre rettssikkerhet gjennom domstolene, ikke skjønnsutøvelse i forvaltningen. Lokaldemokrati kan ikke være noe man har bare så lenge forvaltningen er enig. Uten lokalt selvstyre svekkes demokratiet. Uten klare ansvarslinjer svekkes tilliten. Derfor velger Fremskrittspartiet folkestyre foran forvaltning, frihet foran kontroll og lokale løsninger foran sentral overstyring.