• 16. jun 202612:47· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Det er én ting som går igjen når jeg går rundt og møter folk i Nordland, og det er at ingen ber om mer byråkrati. Det er ingen som ber om flere planer. Det er ingen som ber om flere rapporter. De ber om frihet til å leve livet sitt og frihet til å løse oppgavene som livet gir. De ber om trygghet for eldre, gode tjenester til innbyggerne og muligheten til å utvikle lokalsamfunnene sine. Men det er nettopp dette regjeringen ikke leverer på i kommuneproposisjonen. Regjeringen skryter av en vekst i frie inntekter på mellom 3,5 mrd. kr og 4 mrd. kr. Men når demografikostnadene alene spiser opp rundt 3 mrd. kr, sitter kommunene igjen med småpenger. Det er som å gi noen en lønnsøkning på fredag for så å sende dem en regning på mandag. For kommunene vet at virkeligheten ser annerledes ut. Siden 2021 har kostnadene økt med om lag 38 pst. Strøm, renter, bygging, samferdsel og innkjøp har blitt dramatisk dyrere. Da hjelper det lite å vise til noen få milliarder i vekst når regningen vokser langt raskere enn inntektene. Kommunene merker denne forskjellen. I Nordland ser vi kommuner som må kutte i tjenester samtidig som staten pålegger dem nye oppgaver. Vi ser fylkeskommuner som tvinges til å betale enorme merkostnader for nullutslippsferger, mens kompensasjonen fra staten bare dekker en brøkdel av regningen. Vi ser kommuner som må forberede seg på milliardinvesteringer i vann og avløp som følge av EU-direktiv og statlige krav. Likevel kommer regjeringen med mer styring, flere krav og mindre lokalt handlingsrom. Fremskrittspartiet vil ha ja-kommuner – ja til boligbygging, ja til arbeidsplasser, ja til næringsutvikling og lokal verdiskaping. I dag må lokale folkevalgte altfor ofte stå med lua i hånda overfor statsforvalteren, direktorater og departementer. Vi stoler mer på kommunestyrene enn på byråkratene. Det er lokalpolitikerne som møter innbyggerne på butikken, på fotballkampen og på sykehjemmet, ikke embetsverket i Oslo. Fremskrittspartiet mener også at mer av verdiskapingen må bli igjen lokalt. Når en kommune legger til rette for havbruk, industri eller annen næringsvirksomhet, skal ikke gevinsten forsvinne rett inn i Finansdepartementet. Verdiene må i større grad bli igjen der de skapes. Når verdiskapingen blir igjen lokalt, får vi arbeidsplasser, vi får vekst, og vi får framtidstro. Og viktigst av alt: Vi får kommuner som kan satse i stedet for å kutte. Forskjellen mellom Fremskrittspartiet og regjeringen er ganske enkel: Regjeringen snakker om kommunene, Fremskrittspartiet stoler på dem. Regjeringen møter utfordringer med flere planer, flere krav og flere utvalg. Vi møter utfordringene med mer frihet, mer lokalt selvstyre og større tillit til dem som kjenner lokalsamfunnene best. Det er slik vi skaper trygghet. Det er slik vi skaper vekst. Og det er slik vi gir kommunene mulighet til å si ja i stedet for å si nei.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:22· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Nå sa ikke jeg i mitt innlegg at det var næringslivet som skulle få bestemme alt, man at det var kommunene selv som skulle få lov til å bestemme over arealet sitt. Rødt er også opptatt av hvem som leverer disse tjenestene. Det virker nærmest som de mener at køen blir kortere bare det blir en offentlig leverandør. Men for dem som faktisk står i køen, enten det er for å få en sykehjemsplass, behandling eller et annet offentlig tilbud, hjelper det lite at det er et offentlig tilbud de venter på. Vi vet alle at behovet for tjenester kommer til å øke framover, og da er det merkelig at det er en løsning å si nei til alle gode krefter som vil bidra. Det er noe Rødt kaller for velferdsprofitører – de som driver en privat barnehage, et privat sykehjem eller et lite enkeltmannsforetak som driver lite grann med terapiridning. Mener virkelig Rødt at det er bedre at befolkningen må stå i en kø, bare for å vente på at det Rødt mener er en opphøyd tjenesteleverandør, har tid og plass?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:20· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Etter mer enn 30 år i politikken har jeg lært mye, bl.a. at Rødt har en nærmest medfødt frykt for markedsliberalistiske krefter. Jeg vil påstå at den største trusselen mot Kommune-Norge ikke er markedsliberalismen, men at stadig færre skaper de verdiene som kommunene lever av. Rødt snakker varmt om sterke kommuner og lokalt selvstyre, men når kommunene ønsker mer næringsutvikling og flere arbeidsplasser, møter de ofte et Rødt som vil flytte makten bort fra kommunestyrene og over til statlige innsigelsesmyndigheter, som f.eks. Sametinget. Så mine spørsmål til representanten er: Hvis en kommune i Nordland ønsker mer verdiskaping enn Rødt sentralt ønsker, hvem skal da bestemme – kommunestyret eller Rødt på Stortinget? Og hvem skal finansiere de kommunale tjenestene som Rødt ønsker mer av, dersom det blir mindre lønnsomt å investere, drive bedrift og skape arbeidsplasser rundt omkring i landet vårt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:40· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Det vi i alle fall fikk oppklart med forrige innlegg, var at SV ikke forstår forskjellen mellom å stoppe næringsutvikling og å være imot enorme statlige subsidier til en næring som ingen private ønsker å gripe tak i uten at de, som sagt, får enorme statlige subsidier for det. Men det mest oppsiktsvekkende i denne saken er at nesten alle partier erkjenner problemet, men stemmer mot løsningene. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå snur og stiller seg bak innstillingen, i alle fall, sånn at vi får det ene punktet med oss videre i denne saken. Alle er enige om at lokal verdiskaping er viktig. Alle er enige om at verdensarvkommunene har store forpliktelser. Men når Fremskrittspartiet foreslår sterkere lokalt selvstyre, tydeligere rammer og kompensasjon når staten selv begrenser utviklingsmulighetene, blir støtten betydelig mindre. La oss ta Vega kommune som eksempel, en vakker øykommune på Helgeland. Etter at den fikk verdensarvstatus, har befolkningen falt med 15 pst. Her har staten stanset nye oppdrettsetableringer i verdensarvområdet og i buffersonen. Det var faktisk oppdrettslokaliteter i buffersonen fra før. SV var litt bekymret for hva vi var mot, og hva vi var for, men det at det ligger en merd på sjøen som stikker kanskje en og en halv meter opp i luften, kan ikke være med på å ta bort kvaliteten på verdensarven, og i alle fall ikke i buffersonen. Resultatet av dette er færre arbeidsplasser, færre muligheter for vekst og mindre inntekter til lokalsamfunnet. For folk på Vega handler dette om noe helt grunnleggende: om det skal være arbeidsplasser der i morgen, om ungdommen skal flytte hjem igjen, om skolen skal ha elever, og om lokalsamfunnet skal vokse eller sakte tappes for folk, som det har gjort siden 2004. Regjeringen så selv at vedtaket fikk negative konsekvenser. Derfor kom det en særskilt bevilgning på 10 mill. kr til Vega. Men det reiser et viktig spørsmål: Er virkelig løsningen at kommunene skal få en engangsbevilgning, når de samtidig mister muligheten til framtidige arbeidsplasser, framtidige investeringer og framtidige inntekter fra havbruksfondet, år etter år? For forskjellen mellom en engangsbevilgning og varige arbeidsplasser er at engangsbevilgningen tar slutt. Det gjør ikke behovet for inntekter, bosetting og utvikling. For Fremskrittspartiet er dette et enkelt prinsipp: Dersom staten begrenser lokalsamfunnenes mulighet til å skape arbeidsplasser og inntekter, må staten også ta ansvar for de økonomiske konsekvensene. Nasjonale hensyn skal ikke finansieres gjennom lokale tap. Da blir spørsmålet enkelt: Skal verdensarvkommunene bare akseptere konsekvensene? Eller skal vi fortsette å sende regninger og begrense verdensarvkommunene helt til noen spør om det kanskje er lettere å utvikle lokalsamfunnet uten verdensarvstatus? Da er vi kanskje på ville veier.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:21· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Jeg tror det er en fattig trøst for verdensarvkommunene at staten har andre virkemidler de tvinger nedover kommunene, og stopper annen utvikling i kommunene, som statsråden viser til. De fleste nordmenn oppfatter det som ganske rimelig at den som påfører andre et tap, også bør ta sin del av regningen. Hvorfor skal dette prinsippet gjelde for private, for næringsliv og for kommuner, men ikke for staten, når staten begrenser utviklingsmulighetene til verdensarvkommunene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:19· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Da betyr det jo at Vega kommune ikke har forstått det fantastiske tilbudet staten har kommet med, og ikke har greid å se verdien av de 10 mill. kr de har fått som erstatning for årevis med utbetalinger fra Havbruksfondet. De fleste som bor i en verdensarvkommune, ønsker å ta vare på kulturarven. Det er tross alt de som lever og er der hver eneste dag. De ønsker også at unger og barnebarn skal ha en jobb å gå til. Er statsråden enig i at den største trusselen mot mange verdensarvområder ikke er bærekraftig næringsutvikling, men fraflytting, befolkningsnedgang og svekket lokal verdiskaping?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:17· Replikk

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Etter innlegget til statsråden kan man trygt si at Norges Verdensarv og verdensarvkommunene ikke deler den optimismen med hensyn til næringsutvikling og annen utvikling som statsråden har. Det er lett å fokusere på én enkelt bevilgning, men det er langt vanskeligere å snakke om inntektene som aldri kommer. Når nye oppdrettslokaliteter stanses, mister kommunen ikke bare arbeidsplasser, den mister også framtidige inntekter fra Havbruksfondet år etter år. Har regjeringen regnet ut hvor store inntekter Vega kommune vil gå glipp av som følge av statens beslutning om å nekte oppdrettslokaliteter selv i randsonen og i buffersonen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202614:02· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Frank Edvard Sve, Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen og Hilde Grande om verdensarv og næringsutvikling (Innst. 316 S (2025–2026), jf. Dokument 8:164 S (2025–2026))

  Verdensarven tilhører hele Norge, men konsekvensene av verdensarvstatus bæres ofte av en kommune. Det er egentlig kjernen i denne saken. De åtte norske verdensarvområdene ligger i stor grad i distriktskommuner som allerede kjemper mot fraflytting, svak demografi og begrenset økonomisk handlingsrom. Samtidig er det disse kommunene som i praksis står i førstelinjen for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser etter UNESCO-konvensjonen. Hva skjer når staten pålegger kommunene et stadig større ansvar, men ikke følger opp med tilstrekkelige virkemidler? Norges Verdensarv peker selv på et økende gap mellom behov og statlige bevilgninger. Kommunene står for den daglige forvaltningen, mens tilskuddene reelt sett går ned. Samtidig advarer organisasjonen mot at verdensarven ikke må bli oppfattet som en hemsko for lokal verdiskaping og bosetting. Ingen verdensarvsteder ble opprettet for å bli museum. De ble opprettet fordi folk levde der, arbeidet der og skapte verdier verden ønsker å bevare. Derfor må målet være vern gjennom aktivitet, ikke vern gjennom avvikling. Også UNESCOs egen utvikling går nå i retning av at verdensarv skal forvaltes som levende samfunn, hvor vern og bærekraftig utvikling går hånd i hånd. Norges Verdensarv peker på det samme. Verdensarvområdene har et betydelig potensial for næringsutvikling dersom kommunene får bedre rammevilkår. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om sterkere lokal medvirkning, tydeligere rammer og en prinsipiell kompensasjonsordning når staten begrenser kommunenes utviklingsmuligheter. Jeg registrerer at et flertall er villig til å støtte det mest selvfølgelige forslaget i saken: at verdensarvstatus ikke skal hindre bærekraftig næringsutvikling som ikke skader verdensarvverdiene. Det er bra, men jeg undrer meg over at Stortinget ikke samtidig er villig til å diskutere hva som skjer når staten faktisk påfører kommuner tapte inntekter og reduserte utviklingsmuligheter. Dersom staten begrenser et lokalsamfunns mulighet til inntekter, arbeidsplasser og utvikling av hensyn til nasjonale interesser, kan ikke staten samtidig overlate regningen til kommunen og innbyggerne. Nasjonale vedtak må også følges av nasjonalt ansvar. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag og det forslaget Fremskrittspartiet er en del av i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:55· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Jeg tenker at begrepet somlekopper er godt redegjort for av forrige taler. Det som fikk meg til å ta ordet, var statsråden, som var oppe her og snakket om trygghetsalarmer og alle løsninger som nå var kommet som erstatning, bl.a. smarttelefoner og smartklokker. Hun ramset opp flere andre digitale løsninger som kunne være en erstatning. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kjenner noen 85-åringer som har smartklokke eller smarttelefon. Mange av dem får ikke til å bruke det. De aller fleste som begynner å komme opp i en sånn alder at de trenger en trygghetsalarm, bruker ikke smartklokke eller smarttelefon. De har en Doro-telefon med store knapper som gjør at de kan greie å ringe til dem de skal ringe til. De kan kanskje ta imot en tekstmelding, hvis det er ønskelig. Jeg tror ikke at smarttelefon og smartklokker er det som er mest hipt og in hos eldre over 85 år.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:41· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Det er betryggende når myndighetene gjør vurderinger. Det er mindre betryggende når vurderingene bygger på feil premisser. Nkoms vurdering bygger blant annet på en forventning om at ettermarkedsløsninger skal komme. Bilbransjen sier at dette er høyst usikkert, og at tidslinjen snarere peker mot 2029–2030. Hvorfor da regjeringen legger større vekt på antakelser om framtidige løsninger enn det bilprodusentene faktisk sier i dag, det kan man jo kanskje be dem selv om å svare på. Noen forsøker å framstille dette som kun en diskusjon om gammel teknologi. Det er feil. Dette er en diskusjon om trygghet. Tenk deg at du er 85 år gammel og bor alene. Trygghetsalarmen henger rundt halsen, og du forventer at den virker den dagen du trenger den. Da er det ganske rimelig å forvente at myndighetene har sørget for å ha erstatninger på plass før infrastrukturen bak alarmen forsvinner. Det samme gjelder heisalarmen, brannalarmen og overvåkningssystemene som brukes til å beskytte viktig infrastruktur. Det handler ikke bare om biler, det handler om beredskap i hverdagen. De siste årene har vi hatt utallige debatter om beredskap, reservekapasitet og robuste løsninger, men når vi kommer til 2G-nettet, virker det plutselig som om prinsippene ikke gjelder lenger. Fremskrittspartiet mener at dette er et problem. Det mest interessante i denne saken er kanskje ikke forslagene vi fremmer. Det mest interessante er forslagene flertallet kommer til å stemme ned. De vil stemme ned forslaget om å sikre at samfunnskritiske tjenester er erstattet før nettet stenges. De vil stemme ned forslaget om å få en samlet oversikt over hvilke områder som fortsatt er avhengig av 2G. De vil stemme ned en grundig vurdering av konsekvensene for trafikksikkerhet, beredskap og samfunnsøkonomi. I Nordland lærer vi tidlig at man ikke kaster redningsvesten over bord før man er sikker på at redningsflåten flyter. Det er egentlig dette denne saken handler om. Fremskrittspartiet ønsker moderne teknologi velkommen, men ny teknologi må være på plass før gammel teknologi fjernes. Når det handler om liv, helse og trygghet, er det fortsatt den mest ansvarlige tilnærmingen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:23· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Et argument vi ofte hører når politikken ikke fungerer, er at alle visste at det kom. At noe har vært varslet lenge, gjør det ikke automatisk forsvarlig. Alle visste også at det ville komme et tidspunkt der 2G-nettet skulle fases ut, men alle visste ikke at opptil 700 000 biler kunne miste et lovpålagt sikkerhetssystem uten at erstatningsløsninger var klare. Mener statsråden virkelig at det er forsvarlig å stenge 2G-nettet, når inntil 700 000 biler kan miste et automatisk nødmeldingssystem som kan bidra til raskere nødhjelp og færre drepte i trafikken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:22· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Statsråden har tidligere sagt at hun vil vurdere behovet for en nærmere utredning av de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av å stenge 2G-nettet. Nå sier statsråden at forholdene er tilstrekkelig utredet. Hva konkret er det som har endret seg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:08· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  For mange høres dette kanskje ut som en teknisk diskusjon om mobilnett, men det handler egentlig om noe helt annet. Det handler om hva som skjer den dagen bilen havner i grøfta, ingen ser ulykken, og den automatiske nødmeldingen ikke lenger går gjennom. Når 2G-nettet stenges, kan om lag hver fjerde bil på norske veier miste sikkerhetsfunksjoner som er laget for å redde liv. Vi vet at denne teknologien bidrar til raskere varsling av nødetatene, vi vet at raskere hjelp redder liv, og de partiene som vanligvis sammen med oss er opptatt av nullvisjon i trafikken, er tydeligvis ikke opptatt av denne fjerdedelen av biler som går på norske veier. Vi vet også at dette er ekstra viktig i et land som Norge, med store avstander og mange veier med lite trafikk. Likevel er regjeringen villig til å gå videre med utfasing før det er dokumentert at fullgode alternativer faktisk er på plass. Det er det Fremskrittspartiet reagerer på. Vi ber ikke om noe dramatisk. Vi ber om at samfunnskritiske tjenester skal være erstattet før nettet stenges. Vi ber om at nettet beholdes til 2030 dersom løsningene ikke finnes. Vi ber om en grundig konsekvensutredning, og vi ber om en samlet oversikt over hva som faktisk blir berørt. Det som overrasker meg mest, er ikke at regjeringen mener at dette er forsvarlig. Det som overrasker meg, er at flertallet ikke engang vil støtte forslag om å dokumentere at dette er forsvarlig. Hvis regjeringen har rett, burde det være enkelt å støtte våre forslag, men flertallet velger å stemme dem ned. Det sender et merkelig signal når man er villig til å ta risikoen først og innhente kunnskapen etterpå. Fremskrittspartiet ber ikke Stortinget om å stoppe teknologiutviklingen. Vi ber bare om én ting: at det nye virker før det gamle slås av. For de aller fleste nordmenn høres det ut som sunn fornuft. Med det tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet har alene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:19· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Jeg må innrømme at jeg synes denne debatten tidvis har vært litt merkelig. For enkelte virker det nesten som om all motorferdsel i utmark er et problem i seg selv. Som om folk som bruker naturen, alltid er en belastning for naturen. I Distrikts-Norge vet vi at det ofte er akkurat det motsatte som skjer. Det er jegeren, fiskeren, hytteeieren, grunneieren og friluftsfolket som bruker naturen mest, og som også tar vare på den på best mulig måte. For mange i Oslo er kanskje snøskuteren først og fremst et politisk tema. For mange omkring i vårt langstrakte og varierte land er den først og fremst et hjelpemiddel for å bruke naturen. Når besteforeldre ikke lenger klarer å gå de siste kilometerne til hytta, kan snøskuteren være forskjellen mellom å bruke hytta eller å måtte gi den opp. Når jaktlaget skal få ut elgen eller ved skal fraktes inn før vinteren, er motorferdsel nødvendig. Dette handler ikke om luksus. Men det er vel mange som er skeptiske til skuter som også er skeptiske til vedfyring i gamle ovner på hyttene. Dette handler om helt vanlig hverdagsliv i Distrikts-Norge. Jeg husker også en annen sak fra da jeg var i motorferdselsnemnda i min egen kommune. Det var den tiden da man ikke hadde lov til å ha skuterløype i kommunene, men man kunne åpne opp for en handikapløype for dem som hadde problemer med å komme seg ut i naturen. Jeg var ikke leder da, men lederen var fra venstresiden. Det minner meg litt om debatteringen fra venstresiden her i dag, for da satt vi som politikere i den nemnda og vurderte hver enkelt legeerklæring og lette ette små tegn på om legen virkelig hadde ment det den hadde skrevet. Det var med andre ord total galskap. Enda mer galskap ble det da noen av medlemmene i nemda mente av de kjente søkeren så godt at legens vurdering umulig kunne stemme. Da husker jeg at jeg tenkte at vi kanskje hadde fått tildelt litt for mye kompetanse som lokalpolitikere dersom vi også skulle opptre som overleger. Dette illustrerer hvor galt det kan gå når systemet bygger mer på mistillit enn på tillit. Fremskrittspartiet har kjempet fram konkrete forbedringer i loven. Eksisterende løyper kan videreføres enklere, nye løyper kan etableres med mindre byråkrati, frivilligheten får enklere regler for preparering av skiløyper, og kommunene får større frihet til å finne løsninger som passer lokale forhold. Noen er bekymret for at kommunene skal få for mye makt. Fremskrittspartiet har en motsatt bekymring. Vi har lenge vært bekymret for at kommunene har fått for lite makt. Denne loven flytter beslutningene nærmere folk, og den flytter makt bort fra Oslo og statsforvalterne og inn i lokalsamfunnene. Den bygger på en tanke som burde være ukontroversiell: Folk som bor i områdene, bruker områdene og kjenner områdene, er som regel de som er best egnet til å forvalte dem. Det er derfor Fremskrittspartiet er stolt av denne nye loven.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:50· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  I dag er en seier for frihet, sunn fornuft og lokalt selvstyre. Jeg tror mange i denne salen har et ganske annet forhold til naturen enn det folk i Innlandet, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og andre distrikter har. For oss er ikke naturen noe vi besøker et par helger i året. Det er der vi jakter, fisker, henter ved og har hytta. Det er der vi lærer ungene våre å bli glad i naturen. Derfor blir det ganske spesielt når folk som sjelden setter sine bein i disse områdene, mener de vet bedre enn lokalbefolkningen hvordan naturen skal brukes. Denne loven kunne ha blitt en innstramming. Det var den i utgangspunktet. I stedet har Fremskrittspartiet brukt sin innflytelse til å flytte loven i motsatt retning. Vi har fått gjennomslag for mer lokalt selvstyre. Vi har fått gjennomslag for at statsforvalteren i langt mindre grad skal kunne overprøve lokale vurderinger. Vi har fått gjennomslag for større frihet til å fastsette løyper og sesonglengde etter lokale forhold. Vi har fått gjennomslag for en ny, teknologinøytral lov, og vi har fått slått fast at motorferdsel også handler om trivsel, friluftsliv og bolyst i distriktene. Som tidligere leder av motorferdselsnemnda i Vefsn kommune har jeg sett hvordan dette systemet fungerer i praksis. Jeg husker spesielt en sak der vi behandlet en søknad om et scooterarrangement mellom Vilhelmina i Sverige og Mosjøen. Motorferdselsnemnda var enig. Politiet hadde samtykket, veieier hadde samtykket, og arrangementet skulle avsluttes med en kortesje inn til sentrum og en stor folkefest i Mosjøen. Likevel ble kommunen kontaktet av statsforvalteren, som krevde at saken skulle oversendes snarest mulig fordi de hadde til hensikt å stoppe arrangementet. For meg illustrerer dette et grunnleggende problem. Altfor ofte har systemet tatt utgangspunkt i at lokale vurderinger ikke kan stoles på. Fremskrittspartiet mener at det skal være motsatt. Denne saken handler egentlig om hvem vi har tillit til. Fremskrittspartiet har større tillit til lokalpolitikere og innbyggere i Innlandet, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og andre distrikter enn vi har til byråkrater i Oslo og statsforvalterne. Derfor er vi stolte av denne loven, som flytter makt tilbake dit den hører hjemme – hos folk som kjenner områdene, bruker områdene og som lever med konsekvensene av beslutningene. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:24· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

  Statsråden var litt sarkastisk i sine uttrykk i replikkordskiftet i stad, og han var imponert over vår omsorg for fylkeskommunen. Det er feil. Vår omsorg, i motsetning til regjeringens, går til innbyggerne i distriktene. Jeg registrerer at regjeringen gjentar at fylkeskommunene er kompensert for nullutslippskravene. Da må vi nesten se litt på tallene. Menon Economics utredet kostnadene ved statens nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåter, og deres konklusjon er at fylkeskommunene kan for merkostnader på mellom 950 mill. kr og 2,3 mill. kr hvert eneste år. Da er verken nett, oppgraderinger eller finansieringskostnadene regnet med. Likevel viser regjeringen til at staten i 2026 kompenserer fylkeskommunene med 132 mill. kr, noe de har tenkt å øke lite grann, til 222 mill. kr. Hvordan man da kan hevde at fylkeskommunene er fullt ut kompensert, går forbi min fatteevne. I Nordland ser vi konsekvensene i praksis. Nordland har ansvar for 23 ferjesamband, 20 hurtigbåtsamband, 2 godsbåter og over 4 000 kilometer med fylkesvei. Samtidig har kostnadene innenfor samferdsel økt med 39 pst., mens den kommunale deflatoren har ligget på rundt 4–5 pst. Et konkret anbud med ordinær prisutvikling vil koste rundt 54 mill. kr i året, men det kommer altså på 123,5 mill. kr med nullutslippskrav. Nordland mottar i 2026 rundt 30 mill. kr i kompensasjon, og det økes noe videre i kommuneproposisjonen. De 30 mill. kr dekker knapt ett ladetårn til de 23 ferjesambandene. Menon Economics peker også på noe annet viktig. De sambandene som ennå ikke er elektrifisert, vil oftest være de mest krevende og dyreste å elektrifisere. Kostnadene kan derfor bli høyere enn erfaringstallene tilsier. Dette handler derfor ikke om klima; det handler om et enkelt prinsipp. Hvis staten vedtar kravene, må staten også betale regningen. Det er ikke fylkesveiene, kollektivtilbudet eller innbyggerne i Nordland som skal finansiere ambisiøse statlige klimaambisjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:12· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

  I denne salen er et mange som snakker om viktigheten av levende lokalsamfunn og sterke distrikter, og det er lett å vedta ambisiøse mål når andre må ta regningen. For Nordland, Troms og Finnmark og andre distriktsfylker er ikke ferjene klimatiltak. De er skoleveien, arbeidsveien og veien til sykehuset. Når fylkeskommunene må bruke stadig mer penger på å oppfylle statlige miljøkrav, blir det mindre penger igjen til rutetilbud, veivedlikehold og andre tjenester. Ser statsråden at konsekvensene av regjeringens politikk blir dårligere tilbud til de menneskene som er mest avhengig av kollektivtransport?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:11· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

  Jeg synes denne saken illustrerer en utvikling som vi ser stadig oftere: Staten vedtar, staten applauderer, og staten sender ut pressemelding, og så er det fylkeskommunen som får fakturaen. Det minner litt om den personen som bestiller den dyreste retten på restauranten og deretter sender regningen til nabobordet. Kan statsråden forklare hvorfor det er rimelig at fylkeskommunen skal betale en milliardregning for statens vedtak, som staten selv har fattet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:10· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

  Jeg må innrømme at jeg er imponert over regjeringens evne til å få små tall til å se store ut. Når man hører på statsråden, skulle man tro at fylkeskommunene var fullt kompensert, men virkeligheten er en helt annen. Menon Economics anslår at nullutslippskravene gir fylkeskommunene en merkostnader på mellom 950 mill. kr og 2,3 mrd. kr årlig. Dette er før kostnadene til nettutbygging er tatt med. Samtidig viser regjeringen til en kompensasjon på 132 mill. kr, økende til 222 mill. kr. Da er spørsmålet mitt: Mener statsråden fortsatt at regjeringen har kompensert fylkeskommunene fullt ut for disse kostnadene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202612:09· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

  Jeg kommer fra Nordland, og vi har kanskje litt andre erfaringer enn man har i departementskorridorene i Oslo. Statsråden sier i sitt innlegg at fylkeskommunene er kompensert. Nordland har 23 ferjesamband, lange avstander og et enormt samferdselsansvar. Samtidig fikk fylkeskommunen rundt 25 mill. kr i kompensasjon for nullutslippskravene. Problemet er bare at elektrifisering i et av de korteste sambandene i fylket – Festvåg–Misten – alene er anslått til rundt 75 mill. kr. Da er det vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan hevde at fylkene er kompensert. Hvordan mener statsråden at dette regnestykket faktisk går opp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202611:56· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

  Denne saken handler egentlig om noe langt større enn nullutslippsferjer og kollektivtransport. Den handler om et grunnleggende prinsipp – hvem skal betale når staten pålegger andre nye oppgaver og nye kostnader? Fremskrittspartiet mener at svaret er enkelt: Staten må betale for statens egne vedtak og pålegg. I dag ser vi det motsatte. Staten vedtar stadig nye klima- og miljøkrav, men sender en betydelig del av regningen videre til fylkeskommunene. Dette er en styringsmodell som svekker både lokaldemokratiet og tilliten til politiske beslutninger. For et distriktsfylke som Nordland er konsekvensene svært alvorlige. Nordland har ansvaret for ferjer, hurtigbåter, busser og tusenvis av kilometer med fylkesvei. Dette er ikke luksus. Dette er infrastrukturen folk er avhengig av for å komme seg til jobb, skole, sykehus og til fritidsaktiviteter. Samtidig har kostnadene innenfor samferdsel økt dramatisk de siste årene. Kontraktskostnader har steget langt raskere enn den kommunale deflatoren. Vedlikeholdsetterslepet vokser, nye lovpålagte oppgaver kommer til, og opp på dette innføres stadig nye miljøkrav uten at finansieringen følger med. Resultatet er at fylkeskommunene presses til å kutte rutetilbud, øke billettprisene eller redusere andre tjenester. Fremskrittspartiet mener at nasjonale klimaambisjoner ikke skal finansieres gjennom dårligere mobilitet og svekket tilbud i distriktene. Vi går et skritt lenger. Vi mener fylkeskommunene selv må få frihet til å velge de løsningene som fungerer best lokalt. Statlige krav om bestemte teknologivalg bidrar til økte kostnader og mindre handlingsrom. Klimaomstilling må bygge på teknologinøytralitet, kostnadseffektivitet og lokale vurderinger, ikke på symbolpolitikk og detaljstyring fra Oslo. Derfor fremmer Fremskrittspartiet et tydelig forslag: Vi «[…] ber regjeringen oppheve statlige krav om nullutslipps- og særskilte miljøteknologikrav i fylkeskommunal ferge-, hurtigbåt- og kollektivtransport, slik at fylkeskommunene selv kan velge kostnadseffektive, teknologinøytrale og lokalt tilpassede løsninger.» – Med det tar jeg opp dette forslaget fra Fremskrittspartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:41· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Jo flere utfordringer som beskrives, desto flere særordninger er svaret. Mangler vi språkkompetanse? Flere særordninger. Oppstår det konflikter? Flere særordninger. Har vi utfordringer i arealpolitikken? Flere særordninger. Fremskrittspartiet mener dette er å behandle symptomene uten å diskutere de grunnleggende spørsmålene. Hvis målet er forsoning, hvorfor velger da flertallet konsekvent løsninger som trekker samfunnet i retning av flere parallelle strukturer? Arbeiderpartiet framhever økte bevilgninger og styrking av Sametinget som en suksesshistorie. SV og Rødt argumenterer for ytterligere styrking av særskilte ordninger og rettighetsstrukturer. Senterpartiet understreker betydningen av dagens system. Men det grunnleggende spørsmålet blir stående ubesvart: Finnes det noen grense? Er målet at stadig flere samfunnsområder skal omfattes av konsultasjoner, særordninger og særskilte institusjoner? Eller er målet at samisk språk og kultur skal stå sterkt innenfor et felles demokratisk fellesskap? Fremskrittspartiet velger det siste. Vi mener det er fullt mulig å være stolt av samisk kultur uten å mene at stadig flere politiske beslutninger skal flyttes bort fra ordinære demokratiske organer. Vi mener det er fullt mulig å styrke samiske språk uten å svekke prinsippet om likebehandling. Vi mener det er fullt mulig å ta historien på alvor uten å gjøre etnisitet til et stadig viktigere politisk skille. Det er nettopp her Fremskrittspartiet skiller seg fra flere av de andre partiene. Mens de ønsker mer makt til særskilte institusjoner, ønsker vi mer makt til de ordinære folkevalgte organene. Mens de ønsker flere særordninger, ønsker vi mer likebehandling. Mens de ønsker mer byråkrati, ønsker vi mer frihet. Samisk språk og kultur skal fortsatt være en levende del av Norge, men Norge skal også være et land hvor rettigheter, plikter og demokratisk innflytelse i størst mulig grad bygger på fellesskap, ikke på etnisk tilhørighet. Det er det som er Fremskrittspartiets utgangspunkt i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:30· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  I Meld. St. 8 beskriver regjeringen en stadig utvidelse av samiske ordninger, rettigheter og institusjoner. Kan statsråden peke på et eneste område hvor regjeringen mener at utviklingen har gått langt nok, eller er svaret alltid mer makt, flere ordninger og større bevilgninger til Sametinget og andre samiske institusjoner?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:29· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Fremskrittspartiet foreslår at vi skal tre ut av ILO-konvensjon nr. 169, og verken Sverige, Finland eller Russland har signert eller gått inn på ILO-konvensjon nr. 169. Mener statsråden at de tre landene tar feil i sin konklusjon når de velger å ikke gå inn i ILO-konvensjonen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:27· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Det var bra at statsråden tok opp dette med konsultasjoner. Meldingen understreker jo betydningen av konsultasjoner, og jeg har personlig deltatt på mange konsultasjoner der kommuner og utvikling tvinges i kne. Sametinget bestemmer selv når konsultasjonene er ferdige, og det har ingen konsekvenser å la være å møte til konsultasjon – f.eks. det med at hvis man unnlater å møte til konsultasjon, har man kanskje frasagt seg retten til å ha en mening. Mener statsråden at dagens konsultasjonsordning gir tilstrekkelig åpenhet og innsyn for innbyggerne, kommuner og næringsliv som berøres av de beslutningene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:26· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  I mange lokalsamfunn opplever man at arealsaker skaper konflikter mellom ulike interesser. Statsråd Skjæran og jeg har tidligere stått på akkurat de samme talerstolene som dette og diskutert Nord Gondol i Vefsn kommune, der statsråden i valgkampen var positiv og skulle bidra til en løsning. Men etter at man har fått svart bil og plass ved Kongens bord, har det ennå ikke blitt noen løsning. Hvordan vil statsråden sikre at hensynet til samiske interesser ikke automatisk tillegges større vekt enn hensynet til øvrige innbyggere, arbeidsplasser og lokaldemokratiske vedtak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:05· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Samisk språk, kultur og historie er en viktig del av Norges kulturarv. Det skal vi ta vare på, men det betyr ikke at all samepolitikk automatisk er god politikk. Fremskrittspartiet mener at politikk må bygge på de samme prinsippene som ellers i samfunnet: frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Like viktige er prinsippene om likebehandling, rettssikkerhet og lokaldemokrati. Det er nettopp derfor vi reagerer på utviklingen denne meldingen beskriver. Mens meldingen i liten grad inneholder nye politiske prioriteringer, viser den tydelig én ting: Samepolitikken blir stadig mer omfattende, institusjonalisert og ressurskrevende. Sametingets bevilgninger er mer enn doblet siden 2006. Sametinget får en stadig sterkere rolle, både som politisk organ, forvaltningsorgan og konsultasjonspart overfor staten. Samtidig blir flere beslutninger påvirket av særskilte ordninger som gjelder enkelte grupper, men ikke andre. Fremskrittspartiet mener at dette reiser viktige spørsmål: Hvordan sikrer vi demokratisk kontroll? Hvordan sikrer vi åpenhet? Og hvordan sikrer vi at ulike interesser behandles likt? For oss er det et grunnleggende prinsipp at offentlige ordninger i størst mulig grad skal bygge på fellesskapets institusjoner, ikke på parallelle strukturer basert på etnisk tilhørighet. Vi mener samiske interesser skal ivaretas, men vi mener at de i større grad skal ivaretas gjennom de ordinære demokratiske organene som gjelder for alle innbyggerne. Det gjelder særlig i areal- og næringssaker. Nord-Norge står foran store muligheter innenfor energi, mineraler, industri, sjømat og annen verdiskaping. Da trenger vi åpne prosesser, forutsigbare rammer og likeverdig medvirkning for alle berørte parter, ikke ordninger som bidrar til økt konflikt og større avstand mellom folk. Forsoning oppnås ikke gjennom stadig nye skillelinjer. Forsoning oppnås gjennom respekt, fellesskap og likebehandling. Derfor stemmer Fremskrittspartiet imot denne meldingen. På vegne av Fremskrittspartiet tar jeg opp de forslagene vi har fremmet i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:33· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger) (Innst. 308 L (2025–2026), jf. Prop. 80 L (2025–2026))

  Fremskrittspartiet støtter denne proposisjonen. Bakgrunnen er enkel: Ingen mennesker skal komme til Norge og bli møtt med utnyttelse, sosial dumping eller forhold som minner om tvangsarbeid. Samtidig skal ingen seriøse arbeidsgivere oppleve at de blir utkonkurrert av kriminelle aktører som bygger forretningsmodellen sin på å utnytte sårbare mennesker. Forslaget retter seg mot et reelt problem. Dagens regelverk har hatt et mellomrom mellom bestemmelsene om menneskehandel og andre straffebud. Det har gjort at enkelte alvorlige tilfeller av utnyttelse i arbeids- og boligforhold ikke nødvendigvis har blitt fanget opp godt nok. Denne proposisjonen bidrar til å styrke vernet mot slik utnyttelse. For Fremskrittspartiet handler denne saken om våre fire kjerneverdier: frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Den handler om frihet, fordi ingen mennesker skal fratas muligheten til å styre sitt eget liv gjennom avhengighet, trusler eller grov utnyttelse. Den handler om trygghet, fordi alle arbeidstakere skal vite at loven beskytter dem mot dem som forsøker å tjene penger på andres sårbarhet. Den handler om omsorg, fordi samfunnet har et ansvar for å beskytte mennesker som befinner seg i en særlig utsatt situasjon. Den handler om økonomisk handlefrihet, fordi seriøse bedrifter skal konkurrere på kvalitet, kompetanse og innsats – ikke tape anbud, kontrakter og arbeidsplasser til useriøse aktører som bryter loven. Dette er heller ikke første gangen Fremskrittspartiet tar opp kampen mot denne typen kriminalitet. Da Stortinget behandlet tiltak mot lønnstyveri og arbeidslivskriminalitet, støttet vi tiltak for bedre informasjon til utenlandske arbeidstakere og sterkere innsats mot useriøse aktører. Samtidig understreket vi at kampen mot kriminalitet må rettes mot de kriminelle, ikke mot lovlydige arbeidsgivere gjennom stadig nye byråkratiske krav. Den balansen er viktig også i denne saken. Vi skal være kompromissløse overfor bakmenn, kyniske arbeidsgivere og boligutleiere som tjener penger på andres sårbarhet, men vi skal være varsomme med å pålegge tusenvis av seriøse arbeidsgivere nye rapporteringskrav og nye skjemaer hver gang vi oppdager et problem. Derfor er det avgjørende at oppfølgingen av loven skjer gjennom målrettet innsats i politiet, påtalemyndigheten og a-krimsamarbeidet. Hull i lovverket kan tettes med nye bestemmelser. Hull i håndhevingen kan bare tettes med prioritering og handling. Fremskrittspartiet støtter derfor forslaget. De som bygger sin virksomhet på å utnytte mennesker, skal møte politiet, ikke forståelse. De skal møte straff, ikke stilltiende aksept. De skal vite at Stortinget står på arbeidstakernes og de seriøse bedriftene sin side, ikke på parti med dem som tjener penger på andres sårbarhet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202611:02· Innlegg

  Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

  Hvor skal vi reise? Vi skal reise på jobb, vi skal reise til sykehuset, vi skal reise til møter og utdanning, vi skal reise til familie, og vi skal reise tilbake igjen. FOT-rutene er vår trikk og vår pendlerbuss i Nord-Norge. For folk i Oslo er kollektivtransporten noe som går hvert femte minutt. For folk i Nord-Norge kan en kansellert flyavgang bety at hele dagen eller hele helga ryker, eller at man ikke kommer seg til behandling i tide. Derfor er FOT-rutene ikke et luksustilbud, men grunnleggende infrastruktur. Fremskrittspartiet er glad for at Stortinget nå sender et tydelig signal om at flytilbudet i distriktene ikke kan bygges ned gjennom nye anbud, men da må det også gjelde for Nord-Norge. Frekvens handler ikke bare om antallet avganger på et papir. Det handler om hvorvidt folk faktisk rekker sykehustimer, møter, jobb og korrespondanse videre i landet. For Nord-Norge er det helt avgjørende at flyene går tidlig nok om morgenen og sent nok på ettermiddagen til at dagsreiser er mulig. Mister man en avgang, kan alternativet fort være overnatting, tapte arbeidsdager eller utsatte avtaler. Vi ser allerede utfordringene. Næringslivet i Nordland melder om fulle fly, dårlig korrespondanse, ekstra overnattinger og tapt arbeidstid. På Helgeland har det blitt vanskeligere å gjennomføre dagsturer. I Lofoten og Vesterålen blir folk stående igjen på bakken fordi kapasiteten er for lav. Det handler ikke bare om komfort; det handler om verdiskaping. Nord-Norge leverer sjømat, energi, reiseliv, mineraler og industriarbeidsplasser, men da må folk faktisk komme seg fram. Når transporten svikter, svekkes konkurransekraften. Det samme gjelder for helsetjenestene. I store deler av Nord-Norge er flyet en del av helsekjeden. Pasientreiser er helt avhengig av at rutene fungerer. Når man må bruke et helt døgn på en reise som tidligere kunne gjøres på en dag, rammer det både pasienter, familier og helsevesen. Det er interessant å høre regjeringen snakke om transportfaglige vurderinger og kostnadseffektivitet, men folk i distriktene lever ikke i et regneark i Oslo. De lever i et landskap der flyene ofte er den eneste realistiske måten å binde regionene i hop på. FOT-rutene ble opprettet nettopp for at distriktene der inntektene til landet skapes, skal ha et tilbud. Da kan vi ikke ende opp med en politikk der staten gradvis reduserer tilbud fordi noen modeller mener at enkelte seter står tomme enkelte dager. For Nord-Norge må vi tenke beredskap, bosetting og samfunnsbygging, ikke bare kabinfaktor. Fremskrittspartiet mener derfor at signalene Stortinget nå sender om Sør-Norge, også må legges til grunn for kommende anbud i Nord-Norge. Vi skal utvikle kortbanenettet, ikke bygge det ned. Vi trenger nok seter, men vi trenger også nok avganger. Uten frekvens forsvinner fleksibiliteten som gjør at folk faktisk kan bo og drive næring i distriktene. Uten FOT-rutene stopper ikke bare flytrafikken. Da stopper hverdagen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202620:30· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Erling Sande om å sikre mobildekning på alle offentlige veier (Innst. 239 S (2025–2026), jf. Dokument 8:194 S (2025–2026))

  Bjørn Larsen (FrP) [20:30:48] (ordfører for saken): Jeg vil si lite om det arbeidet som har foregått i komiteen, det har jo vært en forholdsvis enkel sak for de fleste av partiene der, men jeg vil gjerne redegjøre for holdningen til Fremskrittspartiet. Mobildekning er ikke lenger et gode, det er grunnleggende infrastruktur. Det handler om trygghet, beredskap og muligheten til å få hjelp når ulykken først er ute. Likevel vet vi at det fortsatt finnes betydelige dekningshull langs norske veier, særlig i distriktene. Statsråden erkjenner selv at det er områder med krevende topografi, lav trafikk og høye utbyggingskostnader hvor markedet alene ikke kan levere. Da mener Fremskrittspartiet at staten må ta ansvar. Det handler om trafikksikkerhet, det handler om responstid for nødetater, og det handler om at folk i distriktene skal ha den samme grunnleggende tryggheten som folk i byene har. Saken blir enda mer alvorlig når vi vet at 2G-nettet fases ut innen 2027/2028. Det vil føre til at opptil 700 000 biler mister fungerende eCall-systemer – automatiske nødmeldingssystemer som varsler nødetatene ved alvorlige ulykker. Fremskrittspartiet har derfor vært tydelig på at det teknologiske skiftet ikke må svekke trafikksikkerheten. Vi kan ikke akseptere at eksisterende sikkerhetsfunksjoner forsvinner før fullgode alternativer er på plass. De samme utfordringene gjelder langs jernbanen. På Nordlandsbanen passerer toget hele 154 tunneler. Mange av disse strekningene har begrenset eller mangelfull mobildekning. Dette gjelder også for lokføreren. Dersom det skjer en ulykke, en driftsstans eller en brann i en tunnel, kan konsekvensene bli svært alvorlige dersom lokfører eller passasjerer ikke får varslet nødetatene raskt nok. Det sier seg selv at dette er et beredskapsproblem. Når vi samtidig vet hvor lange avstander det er i Nord-Norge, og hvor avgjørende responstid kan være, burde dette være en prioritet av langt høyere grad for regjeringen. Vi registrerer også at regjeringen i stor grad peker på framtidige satellittløsninger. Slike løsninger kan være et supplement til, ikke en erstatning for, robust og bakkebasert mobildekning. Fremskrittspartiet mener derfor at vi trenger en langt mer offensiv politikk på dette området. Vi trenger: en nasjonal utbyggingsplan statlig finansiering i ulønnsomme områder prioritering av strekninger med høy risiko tydelige krav til at beredskap og sikkerhet skal komme først Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets politikk om trygg infrastruktur, styrket beredskap og likeverdige tjenester i hele landet. Fremskrittspartiet støtter intensjonen bak representantforslaget. Behovet for bedre mobildekning langs vei og jernbane er reelt, og det handler om både trygghet og beredskap. Vi kan likevel ikke støtte forslaget slik det foreligger i denne saken. Forslaget er for lite konkret på statlig ansvar, finansiering og prioritering. Det tar heller ikke godt nok høyde for konsekvensene av teknologiskifte og behovet for å sikre eksisterende sikkerhetskritiske funksjoner før gamle løsninger fases ut.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202616:54· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse (Innst. 231 S (2025–2026), jf. Dokument 8:127 S (2025–2026))

  Representantforslaget vi behandler i dag, handler om vern av samisk kultur og næringsutøvelse, og alle i denne salen er enige om at det er viktig. Reindrift er en tradisjonell næring, og samisk kultur er en del av vår felles historie og identitet, men det betyr ikke at løsningen på enhver konflikt er mer særbehandling, flere parallelle prosesser og nye særordninger. Fremskrittspartiet mener at vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal ivareta samisk kultur og reindrift, men vi skal også ivareta lokalsamfunn, arbeidsplasser, industriutvikling, kraftutbygging og eiendomsrett. Vi kan ikke bygge et samfunn hvor ulike grupper settes opp mot hverandre gjennom stadig flere særordninger og konfliktlinjer. Forslagsstillerne tar til orde for nye, brede utredninger, egne ordninger for kumulative vurderinger og nye fonds- og støtteordninger for reinbeitedistriktene. Problemet er at mye av dette allerede er under arbeid. Regjeringen viser selv til utvikling av arealregnskap, distriktsplaner, arealbrukskart og nye metoder for konsekvensutredninger. Fremskrittspartiet mener at vi trenger mindre dobbeltarbeid og mer faktabasert og forutsigbar forvaltning. Vi registrerer også at representantforslaget i stor grad bygger på tanken om at én næring skal få sterkere særrettigheter i arealforvaltningen. Det er vi uenig i. Konfliktene i Finnmark, Nord-Norge og andre steder handler ikke bare om reindrift, de handler om lokalsamfunn som ønsker arbeidsplasser, om ungdom som ønsker å bli boende, om industri, kraft, samferdsel og utvikling i landsdeler som altfor lenge har opplevd fraflytting og usikkerhet. Fremskrittspartiet mener løsningen må være likebehandling av åpne prosesser og et sterkt lokaldemokrati, ikke flere parallelle systemer som flytter makt bort fra vanlige folkevalgte organer. Det er også viktig å si at høyt konfliktnivå ikke dempes ved å bygge opp under nye skiller mellom folk. Tvert imot – skal vi redusere konfliktene, må vi ha ordninger som oppleves rettferdige og balanserte for alle som bor i de samme områdene. Derfor er vi skeptisk til forslag som ytterligere forsterker særordninger basert på etnisitet eller næringstilknytning. Fremskrittspartiet har lenge vært tydelig på at samiske interesser skal ivaretas innenfor de ordinære demokratiske organene og gjennom like rettigheter for alle borgere. Det ligger også til grunn i partiets program og tidligere forslag på Stortinget. Samtidig vil jeg understreke at dette ikke handler om å være mot samisk kultur eller reindrift, tvert imot. Det handler om å sikre en politikk som faktisk fungerer over tid og bygger på tillit, ikke mer polarisering, som gjør det mulig å utvikle både næringer, lokalsamfunn, infrastruktur i nord, samtidig som man tar hensyn til natur og tradisjonell bruk. Fremskrittspartiet mener derfor at representantforslaget ikke bør vedtas.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202614:00· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

  La meg starte med det som skiller Fremskrittspartiet fra flertallet i denne saken: Vi stoler på innbyggerne. Der andre er komfortable med å fatte store strukturelle vedtak over hodet på innbyggerne, mener vi at når man skal gjøre så grunnleggende endringer som å flytte en kommune til et nytt fylke, da skal folk få si sin mening. Det er ikke bare sunn fornuft – det er også god, forankret FrP-politikk. Vi mener at bindende folkeavstemninger skal brukes i saker av stor betydning for innbyggerne. Og ja, det gjelder også når utfallet kan gå imot det vi selv mener. Hva er realiteten i denne saken? Gran kommune vedtok selv at det skulle gjennomføres en folkeavstemning. Likevel ble den aldri gjennomført. Fremskrittspartiet er ikke bestandig så glade i Statsforvalteren, primært når det handler om innsigelser, men denne gangen har Statsforvalteren rett og er krystallklar: Et kommunevalg kan ikke brukes som erstatning for en folkeavstemning. Innbyggerne stemmer ikke på kun én sak. Dette er et kraftig signal, men likevel velger flertallet å se bort fra det. La oss være ærlige: Dette er en sak hvor man bevisst har unngått å spørre folk direkte, fordi man ikke var trygg på svaret – eller var det kanskje akkurat det man var i denne saken? For hva viser tallene? Den eneste undersøkelsen vi har, viser at innbyggerne er delt. Og når man bruker kvalitetssikrede data, er det faktisk et flertall for å bli i Innlandet. Samtidig sier departementet selv at det ikke finnes et klart og tydelig ønske fra innbyggerne. Likevel velger Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne å presse saken gjennom. Dette handler ikke bare om Gran. Dette handler også om et prinsipielt spørsmål: Hva slags demokrati skal vi ha – et demokrati hvor innbyggerne blir spurt direkte, og der beslutninger forankres tydelig, eller et demokrati som forvitrer og hvor et flertall tolker uklare undersøkelser og erstatter folkets stemme med politiske vurderinger? Fremskrittspartiet mener dette er feil vei å gå. Når det ikke er gjennomført folkeavstemning, når det ikke er et klart flertall, og når Statsforvalteren advarer mot å bruke valg som erstatning, burde Stortinget stoppe opp. Vi mener dette er en sak som mangler legitimitet, ikke fordi resultatet nødvendigvis er galt, men fordi prosessen er det – og det er farlig. Hvis vi begynner å flytte grenser uten tydelig folkelig forankring, svekker vi tilliten til hele systemet. Derfor sier Fremskrittspartiet klart: Spør folk først og gjør vedtak etterpå – ikke omvendt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202613:38· Replikk

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

  I anledning denne saken har det vært en disputt i media og på Facebook mellom undertegnede og andre stortingsrepresentanter og statsråden om konsekvensene av dette byttet, der statsråden henviser til en utredning gjort av NRK, som om dette skulle være et faglig beslutningsgrunnlag for konsekvensene. Man har jo tidligere hørt om ARK, eller «Arbeiderpartiets Rikskringkasting», men dette er jo ikke et kommentarfelt, dette er nasjonal politikk. Da forventer vi utredninger, konsekvensanalyser og kvalitetssikrede vurderinger fra departementet og ikke medieoppslag. Har regjeringen gjort egne faglige vurderinger av konsekvensene for andre fylker, og har regjeringen f.eks. hatt høring i denne saken, eller baserer statsråden seg på utredninger fra ARK – nei, unnskyld, fra NRK? For dette handler om respekt for Stortinget, og vi skal fatte beslutninger på kunnskap og ikke på utredninger fra media.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:05· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Statsråden viser til sektoransvaret, men dette er jo definert som en grunnleggende nasjonal funksjon, og da holder det ikke at hver sektor sitter med sitt. Er statsråden enig i at det krever en samlet nasjonal styring og plan? Og hvis ja, hvorfor har ikke da regjeringen allerede lagt fram en sånn helhetlig tilnærming.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:04· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Jeg la merke til at jeg ikke fikk svar på spørsmålet om når vi faktisk skal ha dette på plass. Vi vet at mobilnettet, kraftsystemet og betalingsløsninger er avhengig av presis tid fra GNSS. Likevel har Norge vært, og gjør seg, fullstendig avhengig av én teknologi som både kan jammes og påvirkes av naturen. Mener statsråden at det er forsvarlig beredskap å legge så godt som hele samfunnets tidsgrunnlag i én og samme kurv?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:03· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Statsråden viser til at det allerede utredes, men problemet er jo at dette har vært kjent lenge, og fortsatt har Norge i praksis ingen reell bakkebasert reserve for presis tid. Så mitt spørsmål er enkelt: Når går regjeringen fra utredning til beslutning, og når skal vi faktisk få på plass konkret redundans i Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202611:49· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  49:18] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg innledningsvis takke komiteen for et godt samarbeid i saken og for de innspillene som har kommet, både fra fagmiljøene og fra departementet. Saken vi behandler i dag, handler om noe så grunnleggende som samfunnets avhengighet av satellittbaserte systemer for posisjon, navigasjon og tid – det vi omtaler som PNT. Komiteen er samlet i forståelsen av at disse systemene i dag er helt avgjørende for en lang rekke samfunnsfunksjoner, bl.a. transport, elektronisk kommunikasjon, finansielle tjenester, energiforsyning, helse og beredskap. Samtidig innebærer denne avhengigheten en sårbarhet. Fremskrittspartiet mener at det ikke bare er en teknologisak, men også en beredskapssak. Vi vet at det over tid er dokumentert forstyrrelser og jamming av satelittsignaler i våre nærområder. I en sikkerhetspolitisk situasjon preget av høy geopolitisk spenning og bruk av hybride virkemidler, er dette noe vi må ta på største alvor. Utfordringen stopper ikke der. Vi ser også at håndteringen i stor grad er organisert sektorvis. Etter Fremskrittspartiets syn er ikke det tilstrekkelig når vi snakker om en funksjon som er definert som grunnleggende nasjonal. Det krever en helhetlig og koordinert tilnærming. Derfor mener vi at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en samlet plan for hvordan risiko og sårbarhet i samfunnet faktisk skal reduseres. Vi er også tydelig på et prinsipielt punkt: Norge må ikke gjøre seg ensidig avhengig av satellittbaserte systemer som kan forstyrres eller manipuleres. Det betyr at vi ikke skal låse oss til en bestemt teknologi, men at vi må sikre reell redundans og vurdere alternative løsninger grundig basert på effekt, kostnad og teknologiutvikling. Målet er ikke én bestemt løsning, målet er robusthet, og i dag er vi altfor sårbar. På den bakgrunn tar jeg opp forslag nr. 1.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202611:03· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))

  Det sies at fylkeskommunen er viktig, men det er fortsatt ingen som helt klarer å forklare hvorfor den er viktig. Og når selv politikerne her må bruke flere minutter på å forklare hva et nivå gjør, er det kanskje ikke så viktig allikevel. Arbeiderpartiet må altså helt tilbake til Harald Hårfagres tid for å finne gode argumenter for å bevare fylkeskommunen. Det er et kjent sitat som heter: Min mening er gjort opp, forvirr meg ikke med argumenter. Det bærer denne debatten preg av. Det er interessant å høre både fra regjeringen og fra Høyre i denne saken, for alle er enige om problemet, men ikke alle tør å ta konsekvensene av det. Høyre sier at de vil ha en oppgavegjennomgang først. Men vi har hatt gjennomganger i årevis – regionreform, reversering, nye utredninger osv. – og hva har vi fått? Jo, vi har fått mer byråkrati, mer usikkerhet og mindre legitimitet, og dette er ikke et kunnskapsproblem, det er et beslutningsproblem. Regjeringen sier at avvikling vil føre til mer byråkrati gjennom interkommunale samarbeid og større kommuner, men dette treffer ikke, for sannheten er at vi allerede har et system med overlappende strukturer, uklart ansvar og fragmentert virkemiddelbruk. Selv høringsinnspillene i denne saken peker på at innovasjonssystemet er oppsplittet og lite effektivt, med ansvar fordelt på flere nivåer. Det er dagens system som skaper byråkrati, og ikke en løsning. Så hører vi argumentet om at fylkeskommunen er nødvendig for regional utvikling og planlegging, men hva sier virkeligheten? Regionreformen og reverseringen har skapt kaos, kostnader og omkamper og svekker tilliten til hele systemet, og folk reagerer. I flere målinger svarer rundt 40 pst. at fylkeskommunen bør legges ned, og oppslutningen øker for nedleggelse. Dette er ikke en debatt som går over, dette er en utvikling, og spørsmålet er ganske enkelt: Skal vi fortsette å utrede et system som er unødvendig, eller skal vi faktisk gjøre noe med det? Vi i Fremskrittspartiet har valgt: Vi vil ikke ha flere runder med utredninger, vi vil ha en plan, vi vil ha gjennomføring, og vi vil bruke pengene på tjenester og ikke på et forvaltningsnivå som folk ikke har tillit til. Når folk ikke vet hva forvaltningen gjør, og ikke vet hvem som styrer den, og ikke opplever at den leverer, da er ikke svaret å styrke den – da er svaret å avvikle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202610:31· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))

  Statsråden snakker varmt om nærhetsprinsippet, men forsvarer samtidig et forvaltningsnivå som folk flest ikke har noe forhold til. Folk møter kommunene, de møter ikke fylkeskommunen. Er ikke sannheten at regjeringen bruker fine prinsipper som pynt for å forsvare et system som først og fremst eksisterer for seg selv?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202610:30· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))

  Statsråden advarer mot mer og ekstra byråkrati, men det er jo nettopp det regjeringen – som forsvarer et ekstra politisk nivå med administrasjon, planer og systemer oppå det hele – ivaretar. Hvor mange milliarder skal vi bruke på et mellomledd før regjeringen innrømmer at det ikke handler om tjenester, men mer om å bevare makten og strukturene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202610:29· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))

  Statsråden hevder at å flytte oppgaver vil gi mer byråkrati gjennom interkommunale samarbeid. Men dagens system er jo allerede preget av overlapp, uklar ansvarsfordeling og dobbelt styring, nettopp det som Fremskrittspartiet peker på. Hvorfor er det sånn at regjeringen alltid frykter nye strukturer, men aldri erkjenner ineffektiviteten i dagens system? Er ikke dette mer et forsvar av et eksisterende byråkrati enn av gode tjenester?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202610:07· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))

  Flertallet i komiteen sier at fylkeskommunen er nødvendig, for oppgavene er så store og går på tvers av kommunegrenser, og det krever samordning. Det er nettopp der problemet ligger, for i dag har vi et system som ikke gir samordning, det gir ansvarsfraskrivelse. Når fylkesveiene forfaller, skylder nivåene på hverandre. Når ferjeprisene øker, må staten gripe inn. Når tjenestene svikter, vet ikke folk hvem som har ansvaret. Dette gir ingen samordning, det er pulverisering av ansvaret. Flertallet viser også til nærhetsprinsippet, men la oss være ærlige: Det er ikke fylkeskommunen som er nærmest folk, det er kommunen. Undersøkelsene er krystallklare: Bare rundt en tredjedel ønsker å beholde fylkeskommunen, mens opptil 40 pst. vil legge den ned. En stor andel vet ikke engang hva fylkeskommunen holder på med. Dette er ikke et sterkt demokratisk nivå, det er et nivå som folk ikke forholder seg til. Flertallet sier også at det vil svekke demokratiet. Men hva er egentlig demokrati? Er det å ha flest mulig nivåer, eller er det å ha et tydelig ansvar og nærhet til beslutningene? Fremskrittspartiet mener det siste. Vi foreslår ikke å fjerne oppgaver, vi foreslår å plassere dem på rett plass. Vi foreslår å bytte byråkrati med tjenester. Det er fullt mulig å organisere samferdsel nasjonalt, det er fullt mulig å organisere videregående skoler lokalt, og det er fullt mulig å rydde opp i virkemiddelapparatet, som i dag er fragmentert og lite effektivt. Det største paradokset i denne saken er at flertallet sier at de vil ha bedre tjenester, men de forsvarer et system som binder opp ressurser i administrasjon. Fremskrittspartiet vil gjøre det motsatte – vi vil ha mindre system, mer tjenester og klarere ansvar. Og ja, det betyr å avvikle fylkeskommunen. Jeg tar opp forslagene til Fremskrittspartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202617:03· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Det er nesten utrolig å se hvor mange som nå plutselig ønsker å føre Fremskrittspartiets avgiftspolitikk. Så lenge det er kriser nok i verden som påvirker innbyggere og næringsliv, er det flere partier som kan være med på å få ned avgiftene – men det kan jo også være at det er krise på meningsmålingene som plutselig gjør at FrP-politikken er så gjennomførbar. Samtidig som presset øker, står Arbeiderpartiet bom fast. Finansminister Jens Stoltenberg sier nei, regjeringen sier nei, og deler av dette «tuttifrutti»-flertallet sier nei. Ikke bare sier de nei, de vil ikke engang være med og behandle saken nå. Nå når folk sliter i dag, svarer Arbeiderpartiet med: Vent og se, vent og se, vent og se, vent og se. Dette er ikke trygg styring. Dette er trenering og arroganse, for dette er ikke en øvelse i budsjettdisiplin: Dette er hverdagen til folk. Dette er pendlerne som må fylle tanken for å komme seg på jobb. Det er barnefamiliene som må prioritere mellom mat og drivstoff, og det er håndverkerne som får økte kostnader og må sende regningen videre – og det stopper ikke der: Når drivstoffet blir dyrere, blir transporten dyrere. Når transporten blir dyrere, blir varene dyrere. Det betyr dyrere mat, dyrere tjenester og dyrere hverdag. Dette er ren virkelighet for folk flest. Samtidig tjener staten enorme summer, 1,33 mrd. kr ekstra hver eneste dag – hver eneste dag! Dette handler altså ikke om økonomi, det handler om vilje, og mens staten håver inn milliarder, er det vanlige folks tur til å betale. Det er milliarder inn, null vilje ut, og det er nettopp derfor Fremskrittspartiet trengs.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:03· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  På vegne av Fremskrittspartiets representanter Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og meg selv legger jeg fram et forslag om ivaretakelse av 2G-nettet.

  Les innlegget →
• 25. mar 202613:09· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  De samme konvensjonene brukes jo både for og imot forskjellsbehandling. Det vises ofte til menneskerettigheter når det gjelder samiske rettigheter, men de samme konvensjonene forbyr også diskriminering basert på avstamning. Hvordan kan statsråden da forsvare at staten på den ene siden bekjemper diskriminering og på den andre siden opprettholder en lov som nettopp forskjellsbehandler på et etnisk grunnlag? Og da viser vi til de samiske områdene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202613:08· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Paragraf 108 handler om å legge til rette, ikke om å stenge ute. Dette handler ikke om å svekke samisk kultur, det handler om å sikre at lovverket vårt er rettferdig og i tråd med grunnleggende prinsipper. Skal rettighetene i Norge i 2026 være basert på hva du kan, eller hvem du er født som? Når loven eksplisitt krever en bestemt etnisk avstamning for å drive næring, hvordan kan da statsråden forsvare dette opp mot prinsippet om likebehandling? Og mener statsråden virkelig at staten skal videreføre ordninger som i praksis stenger folk ute fra en næring basert på etnisk bakgrunn?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202613:04· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  «Reindriftsloven § 32 stiller krav om reindriftssamisk avstamning for å eie rein, og innebærer dermed en forskjellsbehandling basert på etnisitet. Samtidig er Norge bundet av blant annet FNs rasediskrimineringskonvensjon. Mener statsråden dette er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser, og vil statsråden ta initiativ til en uavhengig utredning av om bestemmelsen kan være diskriminerende?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202611:49· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Jeg legger merke til at statsråden fortsetter å ta opp denne problemstillingen. I styremøtet i Helse nord 9. januar 2024 la de fram en styresak om at man ønsket å få etablert ett sykehus på Helgeland. Den saken ble trukket i styremøtet og kom ikke til behandling. Etter det ble det lagt fram et annet forslag, med to sykehusmodeller. Det betyr, hvis man skal følge opp det som statsråden sier, at statsråden har vært inne og styrt styret i Helse nord fram til det vedtaket man ønsket. Når statsråden selv legger til grunn at sånne vedtak avklares med departementet, hvordan kan da befolkningen og Stortinget ha tillit til at styret i Helse nord faktisk gjør selvstendige vurderinger, og ikke bare følger politiske signaler gitt utenfor foretaksmøtet og i strid med helseforetaksloven?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202611:47· Replikk

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  Statsråden uttalte i svar til meg i forrige uke at det var utenkelig at styret i Helse nord ikke hadde avklart vedtaket i styresak 18. desember 2019 med departementet. Dette er ganske alvorlig, for etter helseforetaksloven skal styring kun skje i foretaksmøtet. Mener statsråden at uformell avklaring og påvirkning av styret er i tråd med loven, eller erkjenner statsråden at en slik praksis vil være et brudd på lovens styringsmodell?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. mar 202611:44· Innlegg

  Møte onsdag den 18. mars 2026 kl. 10

  «Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har i svar til Stortinget og i media vært svært positiv til intermediærsenger i Mosjøen, et tilbud som er blitt utsatt flere ganger. Nå opplyses det at tilbudet som først ble omtalt som ti senger, deretter ble åtte, og det siste tallet er nå kun fire senger. Var dette nivået statsråden så for seg da ordningen ble løftet frem som et viktig tiltak for Helgeland etter nedleggelsen av akuttfunksjonene, og er ministeren fornøyd med utviklingen?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 91 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:304 S (2025–2026)

  Representantforslag om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskaping

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Helge André Njåstad (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:295 S (2025-2026)

  Representantforslag om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Hans Andreas Limi (FrP), Helge André Njåstad (FrP) +1 til

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:281 S (2025-2026)

  Representantforslag om egenbetaling for tolketjenester etter tre års opphold i Norge

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +1 til

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:275 S (2025-2026)

  Representantforslag om en tydelig og forpliktende integreringskontrakt

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:164 S (2025-2026), Innst. 316 S (2025-2026)

  Representantforslag om verdensarv og næringsutvikling

  Fremmet av Bengt Rune Strifeldt (FrP), Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:231 S (2025-2026), Innst. 402 S (2025-2026)

  Representantforslag om ivaretakelse av 2G-nettet

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:272 S (2025-2026), Innst. 399 S (2025-2026)

  Representantforslag om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP), Rikard Spets (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:48 S (2025-2026), Innst. 150 S (2025-2026)

  Representantforslag om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:233 S (2025-2026), Innst. 302 S (2025-2026)

  Representantforslag om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:96 S (2025-2026), Innst. 186 S (2025-2026)

  Representantforslag om å oppheve klimakrav til kjøretøy for å ivareta og styrke samfunnets beredskap

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:33 S (2025-2026), Innst. 96 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og Midt-Norge

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Frank Edvard Sve (FrP), Hilde Grande (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:126 S (2025-2026), Innst. 198 S (2025-2026)

  Representantforslag om avvikling av fylkeskommunen

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Dagfinn Henrik Olsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:128 S (2025-2026), Innst. 232 S (2025-2026)

  Representantforslag om innstramminger for nye statsborgerskap

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:144 S (2025-2026), Innst. 230 S (2025-2026)

  Representantforslag om innstramminger i familieinnvandringspolitikken

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:49 S (2025-2026), Innst. 151 S (2025-2026)

  Representantforslag om å ikke gi kollektiv beskyttelse til stridsdyktige menn fra Ukraina

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Rune Midtun (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:191 S (2025-2026), Innst. 278 S (2025-2026)

  Representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:175 S (2025-2026), Innst. 284 S (2025-2026)

  Representantforslag om det neste oljeeventyret på norsk sokkel

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Morten Stordalen (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP), Kristoffer Sivertsen (FrP) +4 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:197 S (2025-2026), Innst. 237 S (2025-2026)

  Representantforslag om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Hvordan vurderer statsråden at avviklingen av rettsvirksomheten i Mosjøen er forenlig med grunnleggende prinsipper om tilgjengelighet og nærhet til domstolene, samt tidligere politiske føringer om en desentralisert domstolstruktur, sett i lys av mangelfullt og potensielt misvisende beslutningsgrunnlag?

  skriftlig

  25. jun 2026

• I det siste har det kommet frem i media at Domstolsadministrasjonen legger ned Tingretten og Lagmannsretten i Mosjøen. Dette skjer samtidig som staten utreder etablering av nytt fengsel i Mosjøregionen. Hvilke vurderinger har statsråden gjort av hvordan en eventuell avvikling av rettsvirksomheten i Mosjøen harmonerer med arbeidet med å utrede nytt fengsel i samme område, og kan statsråden betrygge befolkningen med Domstolsadministrasjonen sitt vedtak ikke vil påvirke utredningen av nytt fengsel i Mosjøen?

  skriftlig

  11. jun 2026

• Nattoget på Nordlandsbanen har lenge vært ute av drift grunnet materiellmangel. Det er Norske tog som har ansvaret for togene som går på norske jernbaner. Norske tog bestiller på vegne av staten. De må først få penger over statsbudsjettet, og så må de få et oppdrag av Jernbanedirektoratet. Fire nye tog er i bestilling for å erstatte de gamle togene, men utskiftingen vil ikke skje før i 2029/2030. Mener statsråden at de fire nye togsettene vil kunne sikre et fremtidig nattogtilbud på Nordlandsbanen?

  sporretime

  30. apr 2026

• Reindriftsloven § 32 stiller krav om reindriftssamisk avstamning for å eie rein, og innebærer dermed en forskjellsbehandling basert på etnisitet. Samtidig er Norge bundet av blant annet FNs rasediskrimineringskonvensjon. Mener statsråden dette er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser, og vil statsråden ta initiativ til en uavhengig utredning av om bestemmelsen kan være diskriminerende?

  sporretime

  19. mar 2026

• Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har i svar til Stortinget og i media vært svært positiv til intermediærsenger i Mosjøen, et tilbud som er blitt utsatt flere ganger. Nå opplyses det at tilbudet som først ble omtalt som ti senger, deretter ble åtte, og det siste tallet er nå kun fire senger. Var dette nivået statsråden så for seg da ordningen ble løftet frem som et viktig tiltak for Helgeland etter nedleggelsen av akuttfunksjonene, og er ministeren fornøyd med utviklingen?

  sporretime

  12. mar 2026

• I NRK-debatten 12. februar slo statsråden fast at ambulansestasjonen i Mosjøen «bygges». Det er ikke riktig. Byggesaken er ikke ferdig behandlet, prosjektet har vært avslått, og midlertidige lokaler er under kraftig kritikk fra både kommunen og Arbeidstilsynet. At enkelte kan være litt lemfeldige med sannheten, er ikke noe nytt. Det har vi erfart denne høsten. Hvorfor gir statsråden befolkningen inntrykk av at stasjonen bygges, når man i realiteten ikke har satt spaden i jorda og saken fortsatt er uavklart?

  sporretime

  19. feb 2026

• Kan statsråden redegjøre for hvilke reelle økonomiske besparelser som faktisk er oppnådd etter nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset Mosjøen, når det tas hensyn til økt ambulansebruk, behov for kapasitetsøkning i Sandnessjøen og Mo i Rana, samt etablering av intermediærpost og andre kompenserende tiltak?

  skriftlig

  12. feb 2026

• Fremskrittspartiet har foreslått tiltak for at kommuner med dårlige integreringsresultater og få arbeidsmuligheter ikke skal kunne bosette flyktninger. Kan regjeringen forklare hvordan den vurderer sammenhengen mellom kommunenes integreringskapasitet, arbeidsmarkedet og flyktningenes mulighet for selvforsørgelse, og om regjeringen er villig til å støtte kriterier som sikrer at bosetting kun skjer der det er realistiske muligheter for varig integrering?

  sporretime

  3. feb 2026

• Oppfølging til mitt spørsmål nr. 16 i muntlig spørretime 3.12 då. Hvilke insentiver ser regjeringen for seg å kunne bruke for å få flere kommuner til å gjøre vedtak om frivillig sammenslåing, og hvilke insentiver har tidligere blitt brukt ved sammenslåinger av kommuner, f.eks. infrastrukturtiltak, økonomiske bidrag osv.?

  skriftlig

  8. jan 2026

• Reguleringsplan for gondol i Mosjøen har ligget uavklart hos Kommunal- og distriktsdepartementet i flere år. Fylkeskommunen og statsforvalteren har godkjent planen, men Sametingets innsigelser og saksbehandlingstiden er i ferd med å strupe prosjektet. I Helgelendingen 8. januar 2025 sto det at Arbeiderpartiets daværende parlamentariske leder Bjørnar Skjæran skulle følge opp saken, slik at den fikk fremdrift og det utfallet «vi» ønsker. Valgåret har kommet og gått, og Skjæran har blitt statsråd for området. Har statsråden en plan om å få saken til snarlig avklaring med utfallet «vi» ønsker?

  sporretime

  8. jan 2026