OverStortinget

Dette budsjettet handler om å levere på det viktigste for folk flest. Vi lager ikke et budsjett for å tilfredsstille kommuner, fylker, byråkrater, statsforvalter eller andre. Vi lager et budsjett for folk flest og næringslivet. Politikk handler om å prioritere, og prioriterer man alt, prioriterer man reelt sett ingenting. Fremskrittspartiet velger å prioritere trygghet i hverdagen, sterkere kommuner og en innvandringspolitikk som er realistisk, rettferdig og bærekraftig. Mens flere andre partier ønsker å spre pengene tynt utover, konsentrerer vi innsatsen der den merkes: eldreomsorg, skole og lokale tjenester, mindre byråkrati. Det er ikke mangel på midler, men det er mangel på vilje til å prioritere, og det er på tide å stoppe sløsingen. Budsjettet skal ikke være en katalog over gode intensjoner, men en plan for konkrete leveranser. Hver krone skal gi bedre tjenester, ikke flere lag med administrasjon. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett å styrke eldreomsorgen med 1,5 mrd. kr, øremerket til kommunene. Vi legger til rette for 4 000 nye heldøgns omsorgsplasser, hvorav 3 000 er netto tilvekst. Vi øker investeringstilskuddet til å dekke 60 pst. av den faktiske kostnaden per plass, noe som utgjør 375 mill. kr ekstra. Til skole og barnehage foreslår vi 1 mrd. kr ekstra, 450 mill. kr i pensjonstilskudd til private barnehager og 300 mill. kr til utvikling og innkjøp i videregående skole. Vi setter av 200 mill. kr til ressurskrevende tjenester og styrker beredskapen med 1 mrd. kr til fylkesveier, 200 mill. kr til flom- og skredsikring og 100 mill. kr til nitrogenrensing av Oslofjorden. Sånn kunne jeg ha fortsatt. Jeg nevner dette for å vise at Fremskrittspartiet prioriterer det vi mener er det viktigste. Det er kommunene som leverer velferden, ikke mellomnivåene. Nærhet gir ansvar, og ansvar gir resultater. Fremskrittspartiet starter avvikling av den udemokratiske og byråkratiske statsforvalteren og kutter derfor 400 mill. kr der. Vi har større tiltro til at lokalpolitikere vet best hva som er best for deres egen kommune, ikke en byråkrat et annet sted. Er innbyggerne misfornøyd med avgjørelsene til lokalpolitikerne, har de mulighet til å skifte dem ut ved neste valg. Det har man ikke med en byråkrat hos statsforvalteren. Vi gir oss ikke der: Vi starter også avviklingen av fylkeskommunen, noe som gjør at vi kan spare 1,2 mrd. kr neste år. Vi flytter mer penger til kommunene, sånn at de kan ta over flere av oppgavene. Vi flytter makt og innflytelse nærmere folk flest, i motsetning til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som ønsker mer overstyring og byråkrati. Vi kutter i symbolprosjekter og byråkrati. Det er mange grunner til at kommunene sliter økonomisk. En av grunnene er en innvandringspolitikk som har spilt fallitt. Jeg skal komme med et sitat, og jeg ber spesielt presidenten følge nøye med: «Jeg mener Norge i dag har en innvandringspolitikk som belønner de som har mest ressurser til å flykte.» Videre skriver personen at systemet er «verken rettferdig eller humant». Dette er ikke mine ord, men jeg antar at presidenten kjenner dem igjen, for det er dagens stortingspresidents ord fra 2018. Det er kloke ord, og Fremskrittspartiet deler synspunktet, men dessverre har partiet til presidenten valgt ikke å følge dette opp gjennom konkret politikk. Dagens innvandringspolitikk hjelper ikke reelle mennesker på flukt; den er mer rigget for velferdsmigranter. Den fungerer ikke hvis målet er å hjelpe flest mulig, da systemet er rigget slik at man hjelper noen få – noe som koster enorme summer – istedenfor å hjelpe flest mulig. Den hjelper heller ikke hvis målet er å få til integrering, da systemet er rigget for å skape parallellsamfunn og manglende integrering. Fremskrittspartiet har advart mot dette i snart 50 år, mens de øvrige partiene i stor grad har valgt å lukke øynene for problemene og utfordringene. For enkelte virker det å være viktigere å posere som snill og hjertevarm enn faktisk å hjelpe folk og løse utfordringene. Over 120 millioner mennesker er på flukt i verden. Alle kan ikke komme hit, men med Fremskrittspartiets modell for å hjelpe flere i nærområdene ville vi kunne hjulpet langt flere enn med dagens politikk. Tidligere beregninger har vist at for tilsvarende sum som kostnadene vi har med å hente 35 enslige mindreårige asylsøkere til Norge, kunne vi hjulpet 8 300 mennesker i nærområdene. Fremskrittspartiet er da klar på at det er bedre å hjelpe 8 300 enn å hente 35 hit, for det viktigste må være å redde menneskeliv. Integrering uten kontroll er heller ikke integrering – det er en forvaltning av problemer. Velferdssamfunnets bærekraft krever at vi sier tydelig ja til dem som bidrar, og et tydelig nei til ordninger som ikke virker. Dagens asylsystem er også laget for en helt annen tid. Tanken bak dagens asylsystem var at en og annen sovjetisk dissident kunne få opphold i Norge – ikke migrasjon i millionklassen til Europa. Det er derfor Fremskrittspartiet ønsket å avvikle mulighetene for å søke asyl i Norge og heller innføre asylmottak i trygge tredjeland. Det vil også være mer attraktivt for dem som flykter fra kuler, bomber og forfølgelse, for de vil fortsatt kunne få beskyttelse, men da i et tredjeland, mens systemet vil være mindre attraktivt for dem som kommer på grunn av norske velferdsgoder. Dagens mislykkede innvandrings- og integreringspolitikk får også store konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne våre. De opplever nå kutt i grunnleggende tjenester, bl.a. som følge av at regjeringen og deres samarbeidspartier har valgt ikke å dekke kostnadene kommunene har ved bosetting. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, viste beregninger at kommunene fikk dekket sine kostnader ved å bosette flyktninger, men under dagens regjering dekkes bare rundt 90 pst. av kostnadene. Det fører til at når kommuner nå bosetter flyktninger, på anmodning fra regjeringen og IMDi, må de kutte et annet sted, enten i skole, eldreomsorg eller i andre grunnleggende tjenester. I tillegg kommer problemer med sekundærbosetting, noe Fremskrittspartiet også har advart mot gjennom mange år. Heldigvis har flere partier i denne sal nå innsett problemet med sekundærbosetting, men fortsatt er det kun Fremskrittspartiet som kommer med konkrete forslag for å løse dette problemet. Det eksisterer ikke et eneste forslag fra noen av de andre partiene for å løse et problem alle er enige om at vi har. Skal vi få til god integrering, må vi våge å stille krav, ikke bare snakke om det. Det er derfor Fremskrittspartiet ønsker å øke kravene for å kunne bli norsk statsborger og kreve at man skal være fullt ut integrert, ha plettfri vandel, være i jobb, være selvforsørget og snakke godt norsk for å kunne søke om familiegjenforening. Altså: Der andre partier snakker om det, fremmer Fremskrittspartiet konkrete forslag. Hvis vi ikke gjør noe med integreringen, bare reproduserer vi dårlig integrering i generasjon etter generasjon. Da får vi mange av de utfordringene vi ser i det norske samfunnet i dag – med parallellsamfunn, med mange som står utenfor og ikke føler seg som en del av samfunnet, og altfor mange som lever på offentlige ytelser. Vi ser det dessverre også i kriminalitetsstatistikken. Fremskrittspartiet prioriterer eldreomsorg, skole, trygge lokalsamfunn og mindre byråkrati. Vi flytter penger fra parallelle strukturer til førstelinjen, og vi strammer inn innvandringspolitikken for å sikre bærekraften. Hvis målet er bedre tjenester for folk flest, må man stemme for et budsjett som leverer plasser, bemanning og trygghet fremfor nye lag med administrasjon og byråkrati. Jeg tar opp våre forslag.