OverStortinget

02:54] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å si takk til komiteen for godt samarbeid i denne saken, og takk til alle som har kommet med innspill, både på høringsdagene og skriftlig. Jeg tror vi alle har lært mye. Takk til alle som har bistått oss, komitéråd og rådgivere, og alle som er i bakgrunnen og jobber for å skrive og hjelpe til for å få alt dette på stell. For fire år siden stilte jeg til valg som førstekandidat for Rødt i Troms. Det var med absolutt ingen forventning om å komme inn på Stortinget, men med et håp om å få være med på å løfte Rødt over sperregrensen, noe vi fikk til. Det nå å stå på Stortingets talerstol og være med og snakke om det første statsbudsjettet vi har vært med på å forhandle om, som vi har vært med på å prege, og hvor et rød-grønt flertall må ha med vår stemme, er skikkelig stas. Vi har vært med og fått til en budsjettavtale med 3 mrd. kr mer til kommunene. Det betyr en styrking av velferdstilbudet i kommunen, vår alles hverdagsvenn. Vi trenger alle kommunen, bruker kommunen og er kommunen. I tillegg til økningen i frie midler, er det en god økning – 800 mill. kr – til toppet bemanning i barnehagene, som kan være til en kjøkkenassistent, en miljøarbeider eller flere fagarbeidere, slik at det blir litt flere voksne i barnas hverdag. Det er 1 mrd. kr til en annen hverdagsvenn, fylkeskommunen, som sa tydelig fra til oss alle i høringen om en krise i kollektivtilbudet på grunn av økte priser. Dette gjør at bussen fortsatt kommer, og at prisen kan holdes nede. Det er viktig. Tromsø er et eksempel på at satsing på kollektivtrafikk, flere avganger og rimelige priser funker. Folk tar mer buss og lar bilen stå mer. Det er 100 mill. kr til rassikring av fylkesveier. Fylkesveiene er jo hverdagsveiene, også for oss som bor i fylker med massevis av fjell. Det er 10 mill. kr mer til Sametinget, noe som burde vært mer sett i lys av sannhets- og forsoningskommisjonen. Det er 2 mrd. kr mer til Husbanken, slik at flere kan få lån til å bygge gode boliger, og det blir litt mer fart i boligbyggingen – etter vår mening burde det vært mer, men det er bedre enn ingenting. Ikke minst fikk vi reversert det usosiale kuttet i sosialhjelp til barnefamilier. Jeg tenker at vi må være ferdige med den tiden hvor alle fikk barnetrygd, bortsett fra dem i samfunnet vårt som har aller minst. Det er flere viktige ting partiene har blitt enige om i budsjettavtalen som er viktige på våre budsjett- og politikkområder. Det ene er at vi i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2027 skal få en ordentlig gjennomgang av ordningen med premieavviket. Premieavviket i norske kommuner handler om at kommunenes pensjonsutgifter over mange år har vært underfinansiert av staten og nå utgjør om lag 70 mrd. kr. Den mest akutte konsekvensen av premieavviket er at betalingsevnen til norske kommuner blir stadig dårligere. For eksempel må man i Tromsø kommune nå ta opp en kassakreditt på nesten 1 mrd. kr fordi premieavviket gjør at det ser ut som kommunen har mer penger enn det den har. Vi har også blitt enige om at Stortinget skal be regjeringen sørge for bedre offentlig tilgjengelige data om leiemarkedet, både omfang og leiepris, noe som vil være viktig for å arbeide videre politisk med fokus på situasjonen for dem som leier bolig. Det er også et fokus på bostøtten, som er en ordning med et stort potensial for å være målrettet inn mot dem som har det vanskeligst på boligfronten, med høye boutgifter og lav inntekt. Når tallene i de store byene viser at 75–85 pst. av dem som får bostøtte, har utgifter langt over det de får regnet inn i regnestykket, ja, da trenger vi en gjennomgang og en forbedring av bostøtten. Jeg vil også trekke fram enigheten om å be regjeringen forte seg og få på plass et lovverk som vil hindre at vi får flere datasentre som brukes til å utvinne kryptovaluta, for det kan vi virkelig ikke bruke kraftressursene våre på. Alt dette er gode ting, og selv om det sikkert er lurt å fokusere på det vi står sammen om, må jeg også ta opp et nederlag – et nederlag for Rødt, men aller mest et nederlag for solidaritet og internasjonalt ansvar. Det er det skammelig lave antallet kvoteflyktninger som ligger inne i dette statsbudsjettet. Fra et antall på mellom 2 000 og 3 000 kvoteflyktninger få år tilbake – til og med da Høyre og Fremskrittspartiet satt med regjeringsmakt – er antallet kvoteflyktninger satt til 100. 100 er i praksis å bidra til å avvikle det solidariske og fungerende systemet i regi av FN for de aller mest sårbare flyktningene i verden. Det betyr f.eks. at muligheten vår for å ta imot skadde barn fra Gaza eller forfulgte journalister, forfattere og kunstnere til norske byer som er fribyer, er minimal. Jeg er overbevist om at norske kommuner klarer å ta imot mer enn en halv kvoteflyktning hver, og jeg håper vi på rød-grønn side kan løfte det tallet i årene som kommer, for selv en tidobling av årets antall ville fortsatt vært lavt i forhold til hva FN ber oss om.