OverStortinget

Verdenen jeg vokste opp i etter Berlinmurens fall, var preget av tro, tillit og frihet. I dag møter vi en helt annen virkelighet og en verden som er preget av ismer. Det er nasjonalisme, proteksjonisme og isolasjonisme. Tollbarrierer etableres, murer bygges opp igjen mellom øst og vest, og vi står i den farligste sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. For et lite land som Norge, med en åpen økonomi, betyr det at vi ikke lenger kan ta for gitt den regelbaserte verdensordenen som har tjent oss så godt gjennom så mange år. I en sånn situasjon er det ekstra viktig å være klar over at vår økonomiske stabilitet og nasjonale sikkerhet, som vi ønsker oss, nå er helt avhengig av digital motstandskraft og teknologisk handlekraft. Derfor skal Norge innen 2030 bli verdens mest og best digitaliserte land. Vi skal bygge og trygge landet vårt med digitalisering som verktøy. Vi har store utfordringer foran oss i årene som kommer. Om få år vil statens utgifter være høyere enn inntektene, og vi blir i løpet av de neste 15 årene flere over 60 år enn under 20. Det er allerede situasjonen i Nordland fylke. Innen helse og omsorg må vi ansette 5 000 flere nye medarbeidere hvert år framover, bare for å holde tritt. I møte med disse utfordringene er folk og digitalisering vårt kraftigste verktøy. Ny teknologi skal bidra til gode tjenester for folk og bedrifter i landet vårt, uansett hvor vi lever livet vårt. Det skal også være verktøyet for å arbeide smartere i offentlig sektor i årene framover. Derfor foreslår Arbeiderparti-regjeringen en offensiv satsing på digitalisering. Budsjettforslaget for 2026 innebærer nærmere 1,7 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak, en økning etter budsjettenigheten mellom MDG, Rødt, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Digitaliseringstiltakene vil bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet. I tillegg foreslår regjeringen en satsing på næringsrettet kvanteteknologi som passerer 200 mill. kr årlig. Å investere i kvanteteknologi i dag er like framsynt som det var å investere i internett på 1980-tallet. Vi kjenner ikke alle bruksområdene, men vi vet at det kommer til å endre alt. Kunstig intelligens har på kort tid satt preg på samfunnet. Det skaper muligheter og utfordringer vi ikke har sett tidligere. Norge skal utnytte mulighetene som ligger i bruk av ny teknologi, kunstig intelligens og data, til å skape bedre tjenester og til å ha en sterkere velferdsstat, men vi skal også være oppmerksomme på de utfordringene som ligger i kunstig intelligens. Derfor prioriterer vi å etablere KI Norge, den nasjonale arenaen for ansvarlig innovasjon, utvikling og bruk av kunstig intelligens, og en nasjonal regulatorisk sandkasse for eksperimentering med nye KI-løsninger, som vil redusere risikoen for virksomheter. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig. Det er avgjørende for vår beredskap at mobil- og bredbåndsnettene er sikre og robuste. Med den nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur som Arbeiderparti-regjeringen la fram i september, dobler vi bevilgningen til 400 mill. kr i 2026. Sammen med bredbåndsmidlene, som etter budsjettavtalen blir på 159 mill. kr, skal midlene til telesikkerhet og beredskap bidra til bedre tilgjengelighet for mobil og bredbånd når neste krise treffer oss – for det vil den gjøre. Den neste brikken i dette arbeidet er nytt nødnett, bygd på moderne teknologi for bilde, video og telefon, som skal være på plass når kontrakten om drift av dagens nødnett går ut i 2031. Budsjettforslaget viser at regjeringen satser stort på digitalisering og forvaltning. Vi prioriterer prosjekter som trygger Norge i en urolig tid, og legger til rette for en mer effektiv utnyttelse av ressurser og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. For Arbeiderpartiet fortsetter arbeidet med å bygge og trygge landet med digitalisering som verktøy.