OverStortinget

Norge står overfor store omstillinger i årene som kommer. Perspektivmeldingen viser at vi i løpet av de neste 40 årene vil få 700 000 flere over 67 år, mens antallet i yrkesaktiv alder vil være omtrent som i dag. Samtidig vil petroleumsproduksjonen falle gradvis fra første del av 2030-tallet. Det stiller krav til at offentlig forvaltning i stat, fylke og kommune er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Vi må derfor redusere statlig detaljstyring, redusere byråkratiet, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Detaljerte krav går ut over kommunenes handlingsrom og muligheten til å prioritere og levere tjenester tilpasset innbyggernes behov. Høyre tok initiativ til at Stortinget ba regjeringen igangsette en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver. En kommisjon er nå nedsatt, men det finnes flere forenklingsgrep som kunne vært tatt raskere. Denne høsten har Høyre derfor fremmet et representantforslag som inneholder konkrete forslag som vil gi kommunene mer frihet til å bidra til sterkere lokaldemokrati. Vekst og verdiskaping i hele landet krever god infrastruktur kombinert med smart arealutvikling. Derfor er også Høyres distriktspolitikk veldig tett koblet til næringspolitikken. Disse henger tett sammen. Det viktigste for bosetting i distriktene og verdiskapingen er gode vilkår for utvikling av arbeidsplasser og næringsliv og tilgang på riktig kompetanse. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin egen bolig, og 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet, men det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Etter en rekke boligministere på feltet er resultatet at vi nesten må tilbake til tiden rundt krigen for å se like lave byggetall. Nå så jeg tilfeldigvis regjeringens plan for Norge, hvor man har gått fra å si at man ønsket å bygge 130 000 boliger, til å si at man skal legge til rette for 130 000 boliger. Det synes jeg er en ærlig linje. Det er jo nettopp Høyre som gjennom flere spørsmål har avkledd dette målet til Arbeiderpartiet om å bygge 130 000 boliger, for det viste seg at det var snakk om å utstede igangsettingstillatelser til å bygge 130 000 boliger. Som vi vet, er det veldig vanskelig å flytte inn i en igangsettingstillatelse, så det at Arbeiderpartiet nå er litt ærligere på lovnadene sine, sikkert etter en liten evalueringsrunde fra i høst, er bra. Det gjør også at planen for Norge framstår veldig svak, men samtidig realistisk, sett fra Arbeiderpartiets side. Hovedårsaken til de økte boligprisene er at det bygges for få boliger. Vi må få opp byggetakten og få flere mennesker inn på boligmarkedet. Det er også urovekkende at antallet bostedsløse har økt med over 40 pst. siden 2020. Det er et tall også Kirkens Bymisjon har slått alarm om. Dette er alvorlig, og derfor har Høyre i høst foreslått at det trengs en ny boligsosial strategi. Kommune-Norge står i en svært krevende økonomisk situasjon. Over halvparten av norske kommuner går med underskudd. Antallet kommuner på ROBEK-listen øker, og dette er noe som har skjedd i løpet av litt over fire år etter at man egentlig kom til dekket bord, hvor de frie inntektene hadde økt hvert eneste år i åtte år med borgerlig styre, og hvor det var rekordfå kommuner på ROBEK-listen samtidig som man greide å sette ned skatter og avgifter i samfunnet, skape flere arbeidsplasser og gjennomføre en kommunereform. Mitt poeng er at dette er mulig, hvis man klarer å prioritere. Støre-regjeringens økonomiske opplegg for kommunene er for svakt. Det er helt riktig at man nå bruker forliket til å skryte av seg selv. Jeg vil benytte anledningen til å gi litt kred til nettopp SV, Rødt, MDG og Senterpartiet for at de har greid å dytte Arbeiderpartiet litt i riktig retning, selv om dette flertallet fortsatt er en milliard bak Høyres alternative budsjett når det gjelder frie inntekter. Det at kommunene sliter med økonomien, hindrer også kommunene i å levere sine lovpålagte tjenester. Kombinert med den statlige overstyringen blir kommunene i tillegg til å ha svak økonomi tvunget til å bruke mer tid på byråkrati, administrasjon, krangler med statsforvalteren, innsigelsesrunder og tilsyn. Det gjør at administrasjonen i kommunene øker, samtidig som lærere, sykepleiere og andre som jobber i førstelinjen i velferden, melder tilbake at de må bruke mye tid på rapportering – tid som kunne gått til nettopp tjenesteproduksjon. Derfor er jeg veldig stolt av at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår 4 mrd. kr mer i frie inntekter, slik at kommunene selv kan bruke disse pengene der de trengs mest. Vi omdisponerer også en rekke øremerkede midler og omgjør disse til frie inntekter. Det gir kommunene reell frihet til å bestemme selv hva de ønsker å bruke pengene til, og hvordan de skal bruke disse pengene til det beste for innbyggerne. Det er innbyggerperspektivet som står i sentrum hele tiden. I kommuneproposisjonen for 2025 ble det vedtatt en rekke endringer i inntektssystemet for kommunene som fullt ut vil rulles ut neste år. Helheten i det nye inntektssystemet vitner om at Støre-regjeringen, sammen med et flertall den gangen, verken forsto utfordringsbildet for norske kommuner eller tok hensyn til de faglige rapportene. Endringen inneholdt flere reverseringer og reduksjoner, kutt i storbytilskudd, kutt i veksttilskudd og fjerning av regionsentertilskudd. Regjeringen la opp til at man ønsket å belønne kommuner som fortsetter driften som før, ikke de kommunene som omstiller seg eller tar nye grep for å gjøre seg mer attraktive. Høyre fremmer derfor i dag flere konkrete forslag for et bedre inntektssystem, forslag som vil kunne gi kommunene bedre overgangsordninger, mer rettferdig inntektsutjevning, bedre ivaretakelse av vekstkommuner og bedre verktøy til å møte levekårsutfordringene. Dette er det Kommune-Norge står overfor, og det er her Arbeiderpartiet bommer gang på gang. Det er ikke bare tekniske justeringer jeg snakker om. Dette handler om å gi norske kommuner mulighet til å levere gode velferdstjenester til sine innbyggere også i framtiden. Dette handler om å møte de strukturelle utfordringene, ikke bare smøre pengene tynt utover gjennom budsjetter og forlik. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. De er de fremste leverandørene av velferdstjenester i folks hverdag. Det er i kommunene barn går på skole og i barnehage, det er i kommunene eldre får omsorgstjenester, og det er i kommunene innbyggerne møter det offentlige Norge hver eneste dag. Vårt alternative budsjett handler om å styrke lokaldemokratiet. Det handler om å vise kommunene den respekt og tillit de fortjener. Med dette tar jeg opp Høyres forslag.