Mudassar Kapur

Mudassar Kapur

Høyre·Oslo·Kommunal- og forvaltningskomiteen
RSS

Rangering

#73

av 157

35.8

Mer aktiv enn 54 % av de faste representantene.

Totalscore

35.8

Oppmøte

71.1%

Spørsmål

6

Taler

31

Forslag

9

Slik leser du tallene

Mudassar Kapur er nummer 73 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 54 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 71.1 % av voteringene, stilte 6 skriftlige spørsmål, holdt 31 innlegg i salen og fremmet 9 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

Som det framgår av innstillingen, støtter Høyre proposisjonens innhold og innstilling. Jeg har bare noen refleksjoner knyttet til saken. Organisasjonsfrihet, forhandlingsfrihet og avtalefrihet er bærebjelkene i norsk arbeidsliv. Dette er prinsipper som vi ikke kan ta for gitt. Staten er en arbeidsgiver som forhandler med flere selvstendige hovedsammenslutninger. Nettopp derfor er det både naturlig og legitimt at det eksisterer flere tariffavtaler i staten. Dette er et uttrykk for et velfungerende og mangfoldig organisasjonsliv. Forslag om eller forsøk på å påtvinge likelydende hovedtariffavtaler vil kunne svekke avtalefriheten og gripe inn i den norske forhandlingsmodellen, som nettopp er bygget på tillit, ansvar og samarbeid mellom partene.

16. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Vi har etter hvert blitt vant til en statsråd som i mangel av egne resultater i debatter i Stortinget, men ellers i samfunnet for øvrig, ofte bruker mange angrepsteknikker og bortforklaringer. For eksempel i forbindelse med dagens replikkutveksling om statsrådens egne utsagn om bruk av tvang, mente statsråden at her var det egentlig først og fremst ikke hans egne sitater som var problemet. Han la heller skylden på en overivrig journalist, som prøvde å skape overskrifter. Jeg har ikke sett noe dementi fra NRK, så jeg regner med at NRK har sin sak og sine ord i behold når de har gjort et intervju med statsråden. Da statsråden i mai i år ble utfordret på at byggekostnadene i Sverige på en bolig på 60 m2 ligger om lag 1,1 mill. kr lavere enn Norge, hadde statsråden følgende å si om den rapporten hvor det var hentet fra: « […] en slurvete rapport fra en enkeltaktør som inneholder mange feil og unøyaktigheter». Da blir det nærmest parodisk når statsråden selv har følgende ordlyd i en pressemelding på egne hjemmesider i januar i år: «Flere peker på at det er billigere å bygge bolig i Sverige enn i Norge, og det er antydet at en leilighet på 60 kvmer over 1 million kroner dyrere å bygge i Norge. Ulike byggtekniske krav trekkes frem som noe av forklaringen.» Det er åpenbart slik at når statsråden selv gjengir noe fra rapporter, er det fint nok til å legge ut i en pressemelding, men når det kommer i avisen, da er det bare tull og unøyaktigheter. Det stopper ikke der. Da bransjen stilte spørsmål om regjeringens byggemål, tok statsråden seg åpenbart svært nær av det. Hans respons var tydelig i E24 den 1. mai, hvor han sa at de spørsmålene ble åpenbart stilt fordi noen i bransjen har sterke sympatier langt ut på høyresiden. I en tid der statsråden bruker sin energi på å skylde på medier og krangle med boligbransjen, eller ofte er fornærmet over at det kommer berettiget kritikk fra opposisjonen, har faktisk stortingsflertallet fått nok av mangelen på både handlekraft og gjennomføringsevne. Den siste tiden har Stortinget gitt klare marsjordre, både i IKEA-saken og i Agder-saken, med flere forslag om å styrke det lokale selvstyret og ikke minst forslag om å forenkle plan- og bygningsloven. Jeg tror rett og slett det er på tide at statsråden legger fra seg den retorikken vi ofte ser både i mediene og fra Stortingets talerstol og først og fremst går i en konstruktiv dialog med både næringen og Stortinget, slik at vi får bygd flere boliger så flere får oppfylt boligdrømmen.

16. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Høyre mener at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet. I et intervju med NRK den 11. mai i år hadde statsråd Skjæran en liten utveksling med journalisten. Han fikk bl.a. spørsmål om tvang i forbindelse med kommunesammenslåing. Da svarte statsråden: «Vi vil også vurdere om det at staten kan gå inn og slå sammen kommuner, skal være et grep. Men det har vi ikke konkludert på ennå.» Så får statsråden et nytt spørsmål: «Men som kommunalminister, holder du den døra åpen?» Da svarer statsråden: «Den døra er åpen. Vi må se på også det.» Mitt veldig enkle spørsmål til statsråden er: I hvilke tilfeller mener han at det bør vurderes å gå igjennom den døren og å bruke tvang?

16. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Representanten legger inn en del premisser som er feil når det gjelder hvorfor man skal drive med en kommunereform. Kommunereformen, eller sammenslåinger eller det å gjøre kommunene større og sterkere og dermed i stand til å levere bedre tjenester, handler ikke om sentralisering. I motsetning til representanten har jeg et innbyggerperspektiv når jeg ser på dette. Vi vet at veldig mange kommuner i dag ikke klarer å levere lovpålagte tjenester. Vår jobb som nasjonale politikere er å samarbeide med kommunene og legge til rette for en politikk som gjør at de kan det. Da handler det om å sørge for at kommunene har en størrelse som tiltrekker seg både kompetansemiljøer og fagmiljøer som setter dem i stand til å levere sine lovpålagte tjenester. Det skylder vi innbyggerne. Det andre vi må gjøre, er å sørge for at kommunene har en frihet og et lokalt selvstyre som gjør at de kan ta de valgene de selv mener er best når det gjelder hvordan de drifter kommunen sin. Det tredje er å sørge for å legge ned fylkeskommunen, slik at vi kan fordele oppgavene mellom stat og kommune og sørge for at flere kommuner både kan samarbeide og bli større når de skal løse de oppgavene.

Innlegg i salen

221 innlegg · 48 møter

Vis →
  • 18. jun 202616:25· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))

    Som det framgår av innstillingen, støtter Høyre proposisjonens innhold og innstilling. Jeg har bare noen refleksjoner knyttet til saken. Organisasjonsfrihet, forhandlingsfrihet og avtalefrihet er bærebjelkene i norsk arbeidsliv. Dette er prinsipper som vi ikke kan ta for gitt. Staten er en arbeidsgiver som forhandler med flere selvstendige hovedsammenslutninger. Nettopp derfor er det både naturlig og legitimt at det eksisterer flere tariffavtaler i staten. Dette er et uttrykk for et velfungerende og mangfoldig organisasjonsliv. Forslag om eller forsøk på å påtvinge likelydende hovedtariffavtaler vil kunne svekke avtalefriheten og gripe inn i den norske forhandlingsmodellen, som nettopp er bygget på tillit, ansvar og samarbeid mellom partene.

  • 16. jun 202613:51· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Vi har etter hvert blitt vant til en statsråd som i mangel av egne resultater i debatter i Stortinget, men ellers i samfunnet for øvrig, ofte bruker mange angrepsteknikker og bortforklaringer. For eksempel i forbindelse med dagens replikkutveksling om statsrådens egne utsagn om bruk av tvang, mente statsråden at her var det egentlig først og fremst ikke hans egne sitater som var problemet. Han la heller skylden på en overivrig journalist, som prøvde å skape overskrifter. Jeg har ikke sett noe dementi fra NRK, så jeg regner med at NRK har sin sak og sine ord i behold når de har gjort et intervju med statsråden. Da statsråden i mai i år ble utfordret på at byggekostnadene i Sverige på en bolig på 60 m2 ligger om lag 1,1 mill. kr lavere enn Norge, hadde statsråden følgende å si om den rapporten hvor det var hentet fra: « […] en slurvete rapport fra en enkeltaktør som inneholder mange feil og unøyaktigheter». Da blir det nærmest parodisk når statsråden selv har følgende ordlyd i en pressemelding på egne hjemmesider i januar i år: «Flere peker på at det er billigere å bygge bolig i Sverige enn i Norge, og det er antydet at en leilighet på 60 kvmer over 1 million kroner dyrere å bygge i Norge. Ulike byggtekniske krav trekkes frem som noe av forklaringen.» Det er åpenbart slik at når statsråden selv gjengir noe fra rapporter, er det fint nok til å legge ut i en pressemelding, men når det kommer i avisen, da er det bare tull og unøyaktigheter. Det stopper ikke der. Da bransjen stilte spørsmål om regjeringens byggemål, tok statsråden seg åpenbart svært nær av det. Hans respons var tydelig i E24 den 1. mai, hvor han sa at de spørsmålene ble åpenbart stilt fordi noen i bransjen har sterke sympatier langt ut på høyresiden. I en tid der statsråden bruker sin energi på å skylde på medier og krangle med boligbransjen, eller ofte er fornærmet over at det kommer berettiget kritikk fra opposisjonen, har faktisk stortingsflertallet fått nok av mangelen på både handlekraft og gjennomføringsevne. Den siste tiden har Stortinget gitt klare marsjordre, både i IKEA-saken og i Agder-saken, med flere forslag om å styrke det lokale selvstyret og ikke minst forslag om å forenkle plan- og bygningsloven. Jeg tror rett og slett det er på tide at statsråden legger fra seg den retorikken vi ofte ser både i mediene og fra Stortingets talerstol og først og fremst går i en konstruktiv dialog med både næringen og Stortinget, slik at vi får bygd flere boliger så flere får oppfylt boligdrømmen.

  • 16. jun 202611:56· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Høyre mener at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet. I et intervju med NRK den 11. mai i år hadde statsråd Skjæran en liten utveksling med journalisten. Han fikk bl.a. spørsmål om tvang i forbindelse med kommunesammenslåing. Da svarte statsråden: «Vi vil også vurdere om det at staten kan gå inn og slå sammen kommuner, skal være et grep. Men det har vi ikke konkludert på ennå.» Så får statsråden et nytt spørsmål: «Men som kommunalminister, holder du den døra åpen?» Da svarer statsråden: «Den døra er åpen. Vi må se på også det.» Mitt veldig enkle spørsmål til statsråden er: I hvilke tilfeller mener han at det bør vurderes å gå igjennom den døren og å bruke tvang?

  • 16. jun 202610:51· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Representanten legger inn en del premisser som er feil når det gjelder hvorfor man skal drive med en kommunereform. Kommunereformen, eller sammenslåinger eller det å gjøre kommunene større og sterkere og dermed i stand til å levere bedre tjenester, handler ikke om sentralisering. I motsetning til representanten har jeg et innbyggerperspektiv når jeg ser på dette. Vi vet at veldig mange kommuner i dag ikke klarer å levere lovpålagte tjenester. Vår jobb som nasjonale politikere er å samarbeide med kommunene og legge til rette for en politikk som gjør at de kan det. Da handler det om å sørge for at kommunene har en størrelse som tiltrekker seg både kompetansemiljøer og fagmiljøer som setter dem i stand til å levere sine lovpålagte tjenester. Det skylder vi innbyggerne. Det andre vi må gjøre, er å sørge for at kommunene har en frihet og et lokalt selvstyre som gjør at de kan ta de valgene de selv mener er best når det gjelder hvordan de drifter kommunen sin. Det tredje er å sørge for å legge ned fylkeskommunen, slik at vi kan fordele oppgavene mellom stat og kommune og sørge for at flere kommuner både kan samarbeide og bli større når de skal løse de oppgavene.

  • 16. jun 202610:49· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Jeg merket meg to spørsmål, alt fra TEK17 til oppgaver til kommunene. La meg begynne med TEK17. Jeg tror er viktig å lese seg litt opp på historikken på dette feltet. Jeg har hørt statsråden prøve seg på den samme retoriske øvelsen. TEK17 var en forenkling av forskriften som lå der fra før. Gjennom våre år i regjering sørget man for ganske mange forenklinger i plan- og bygningsloven og forskriftene. Det som har skjedd i etterkant, er at vi har hatt en fullstendig stillstand, så at Arbeiderpartiets viktigste argument i boligdebatten er at Høyre i sin tid gjorde endringer i plan- og bygningsloven som var forenklinger, viser først og fremst at man mangler egen politikk på feltet. Når det gjelder kommunene, får jeg nesten vise til mitt svar til forrige representant. Det er ikke noe tvil om at det å styrke kommuneøkonomien, det å bidra til mer lokalt selvstyre, men også sørge for at de kan bli større og sterkere, vil bidra til bedre tjenester.

  • 16. jun 202610:47· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Da Høyre gjennomførte den forrige kommunereformen i samarbeid med de andre borgerlige partiene, hadde det ikke skjedd noe av betydning i den sektoren på nesten 60 år. Vi ønsker ikke å endre kartet for bare å endre kartet. Dette handler om at Norge har endret seg. Vi ser at generalistkommuneutvalgets rapport viser at små og usentrale kommuner er overrepresentert i statistikken over de kommunene som ikke klarer å levere sine lovpålagte tjenester, tiltrekke seg kompetansemiljøer eller legge til rette for næringsutvikling. Ved at kommunene blir større, og ved at de kan samarbeide mer, vil man nettopp styrke den kompetansen som trengs for å løse de oppgavene som representanten er opptatt av. I dag sitter veldig mange kommuner på hver sin tue og har ikke kompetanse eller folk til å kunne gjøre jobben godt nok. Jeg tror at ved å samarbeide og ved også å bli større vil man nettopp sørge for at det representanten er opptatt av, blir løst.

  • 16. jun 202610:37· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Jeg vil også advare om at jeg har ti minutter taletid, men at det kanskje kommer til å gå raskere for meg enn for andre i salen – slik er det. Kommunene er grunnmuren i vårt demokrati og leverer de viktigste tjenestene i folks hverdag. En forutsigbar og solid kommuneøkonomi er avgjørende for gode oppvekstvilkår, trygghet for familier og et velfungerende samfunn. Vi står overfor store demografiske endringer. SSBs framskrivninger viser at vi i tiårene framover vil få flere eldre enn barn og unge. Dette vil øke presset på særlig helse- og omsorgstjenestene og skape betydelige behov for kompetanse og arbeidskraft. Kommunereformen har bidratt til å styrke mange kommuner, men fortsatt er det flere som er små og sårbare i møte med framtidens krav. Beslutninger tas best nær folk. Vi har den siste tiden fremmet forslag om å starte avviklingen av fylkeskommunen, styrke det lokale selvstyret i møte med statsforvalteren, færre rapporteringer, færre øremerkede midler og mer frie inntekter, og at flere kommuner skal kunne driftes som frikommuner. Et sterkere lokaldemokrati gir bedre tjenester. Når kommunene får større handlingsrom, kan de i større grad tilpasse tilbudet til egne innbyggere, prioritere klokt og bruke ressursene mer effektivt. Mindre detaljstyring og mer ansvar gir rett og slett bedre resultater. Selveierdemokratiet er en bærebjelke i det norske samfunnet. Å eie egen bolig gir trygghet, økonomisk forutsigbarhet og gode oppvekstvilkår for barn. De siste årene har vi sett en urovekkende utvikling. Det blir stadig vanskeligere, særlig for unge, å komme inn på boligmarkedet. Dette gjelder spesielt i pressområdene. Her må vi være tydelige: Det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at det bygges flere boliger, og at det bygges raskere. Regjeringen har brukt mer tid på å forklare sine tellemetoder og på å bygge luftslott enn å presentere konkrete tiltak som øker byggetakten. Statsminister Støre har gitt landet fem boligministre og kanskje like mange tellemetoder. Vi har lest om at det skulle bygges 130 000 boliger, det skulle igangsettes 130 000 boliger, og det skulle gis igangsettingstillatelser for å omgjøre og pusse opp boliger. Statsråd Skjæran måtte til og med ut i Aftenposten og avklare at dukkehus og hundehus ikke skulle telles i statistikken. Jeg tror egentlig at det folk flest er opptatt av, er at det bygges boliger. Da jeg tok opp kommuneøkonomi i replikkvekslingen, var representanten Rafaelsen innom bostedsløshet. La meg minne Arbeiderpartiet om at bostedsløsheten har økt med tregangeren de siste årene. Dette skjer på Arbeiderpartiets vakt. Arbeiderpartiet har i denne sesjonen først stemt ned forslag om å få på plass en boligsosial strategi. De tok etter hvert til vettet og stemte for andre forslag som komiteen etter hvert kunne samle seg rundt. Høyre mener regjeringen ikke har levert den politikken som er nødvendig for å få opp boligbyggingen. Derfor er jeg svært glad for at flertallet støttet Høyres forslag om å forenkle lover og forskrifter som gjelder boligbygging, og dermed ga regjeringen og statsråden en klar marsjordre. Et rettferdig og forutsigbart inntektssystem er avgjørende for at kommunene skal kunne levere gode tjenester. Systemet må oppdateres jevnlig. Det må bygge på objektive kriterier, ikke politiske føringer som begrenser lokale prioriteringer. Flere av regjeringens endringer i inntektssystemet har skapt uforutsigbarhet. Tilskudd er redusert eller fjernet, overgangsordningene har vært for korte, og endringer i f.eks. skattegrunnlaget har kommet uten tilstrekkelig tid til omstilling. Summen av dette skaper en krevende situasjon i mange kommuner. Det var derfor både Høyre og FrP i sin tid var krystallklar på at endringene i inntektssystemet som regjeringen la fram, måtte sendes tilbake. Sammen la vi fram en rekke bestillinger for hvordan dette arbeidet burde vært gjort videre, i samråd med kommunene. Det er ikke gjort. Historien i etterkant av endringene har vist dette ene: at kommunene har vært i en vedvarende økonomisk krise. Vi vet at presset på velferdstjenestene øker kraftig i årene som kommer. Flere eldre, færre i yrkesaktiv alder og økende levekårsutfordringer vil stille større krav til kommunene. Da trenger vi et system som belønner omstilling og utvikling, ikke et som premierer å fortsette som før. Derfor fremmer Høyre i dag flere konkrete forslag om endringer i inntektssystemet som regjeringen bør utrede nærmere, og spesielt at vi legger til rette for at det gjøres i samarbeid med kommunesektoren. Vi legger fram forslag om hvordan man kan utrede bedre tilskuddsordninger for kommuner med levekårsutfordringer. Vi har fremmet forslag om å utrede et hovedstadstilskudd, og det er også en rekke andre forslag. Vi er glad for at FrP støtter noen av dem, og vi kommer også til å stå i bresjen for dem vi legger fram bare på vegne av Høyre. I forrige periode fremmet Høyre et representantforslag som etter hvert medførte at det ble nedsatt en kommunekommisjon. Regjeringens oppfølging av kommunekommisjonens anbefalinger har vært særdeles svak – rett og slett slapp. Det som kunne vært starten på nødvendige reformer, har i stedet blitt møtt med begrensede tiltak. Vi har i flere måneder hørt om høringer, ting man har skjøvet foran seg, og da vi endelig fikk resultatet, var det ikke veldig mye å skrive hjem om. Vi mener det er behov for tydelige grep. Lærernormen bør gjøres mer fleksibel slik at ressursene kan brukes der behovet er størst. Videre bør midler i større grad gis som frie inntekter slik at kommunene kan prioritere selv. Det er skuffende at regjeringen fortsatt tviholder på det såkalte grendeskoletilskuddet, der det er viktigere å bruke penger på bygg enn kunnskap. Når regjeringen foreslår å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten, gir det grunn til bekymring. Kravene ble innført for å sikre kvalitet og likeverdige tjenester uansett hvor man bor. Vi mener det er feil vei å gå å senke disse ambisjonene. Problemet er ikke for høye krav, men at for mange små kommuner er sårbare og ikke i stand til å oppfylle dem. Regjeringen har på noen få år klart å gjøre det kunststykket å omgjøre et godt utgangspunkt i kommunesektoren til en krise. Regjeringen har vært konstant bakpå i en situasjon der kommuneøkonomien har vært den verste på flere tiår. Den har brukt penger og ressurser på reversering og omkamper i stedet for omstilling og utvikling. I svært mange kommuner som er styrt av Høyre, har man snudd minus til pluss etter tøffe prioriteringer, samtidig som lokalpolitikerne har klart å bevare velferden. Tilbakemeldingen fra statsministeren og regjeringspartiet har vært kjeft og nedlatende karakteristikker, og man er blitt stemplet som om man gjør dette fordi man vil angripe velferden, ikke fordi man må gjøre nødvendige omstillinger. Dobbeltmoralen ble ganske tydelig, må jeg si, da den samme situasjonen oppsto i Tromsø. Da var det ikke noen tvil om at de omstillingene som gjøres der, i Arbeiderparti-styrte Tromsø, var av ren nødvendighet for å få til omstilling. Det har noe å si hvilken kommune folk bor i. Etter valget neste år håper jeg at flest mulig kommuner fortsatt vil ha et borgerlig flertall, slik at vi kan fortsette med en politikk som har respekt for skattebetalernes penger, og et lokalt selvstyre som fortsetter å styrkes. Jeg tar med dette opp forslagene Høyre er med på.

  • 16. jun 202610:33· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Fremskrittspartiet snakker ofte om mindre statlig overstyring og byråkrati, og Høyre deler den ambisjonen med FrP. Vi er glade for mange gode flertall vi har dannet sammen. Samtidig ser vi stadig takter fra FrP som ikke helt stemmer med retorikken. FrP sier at de vil legge ned fylkeskommunen, men i Viken-oppsplittingen var FrP med på å øke antallet fylkeskommuner – og sløste bort hundrevis av millioner kroner av skattebetalernes penger. FrP tør heller ikke lenger å ta ordet «kommunereform» i sin munn, og har flere ganger sagt at det vil man advare mot. Det minner litt om Arbeiderpartiet på sitt verste da de vinglet i den saken i sin tid, noe de fortsetter å gjøre. FrP snakker også pent om å slippe til private i eldreomsorgen, de men ønsker samtidig statlig finansiering, av nettopp lokalpolitikerne, ved å innføre statlig finansiert eldreomsorg. Når kan vi se litt mer handling som ligner på retorikken?

  • 16. jun 202610:12· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Før påske sa statsminister Støre i sin tale til Arbeiderpartiets landsstyre: «Høyre og FrP kutter ikke i velferd fordi de må. Nei folkens, de kutter velferd fordi de vil!» Og Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna har kalt Høyres prioriteringer ute i Kommune-Norge for «hjerterått». Overskudd i en kommune betyr buffer mot gjeld, renter og uforutsette regninger. Nettopp derfor anbefaler regjeringens eget fagutvalg, TBU, kommunene å gå med overskudd. Arbeiderpartiet har satt kommunene i en svært krevende situasjon, en av de verste krisene økonomisk for Kommune-Norge på 40 år. Når kommunene likevel greier å lykkes med å snu minus til pluss, får de altså kjeft fra Arbeiderpartiet. Mitt spørsmål er om det ikke er dobbeltmoralsk å refse kommunene for tøffe prioriteringer og så ta æren for overskuddet når dyktige kommunepolitikere klarer å snu situasjonen.

  • 10. jun 202611:54· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

    Forslagsstilleren, MDG, var i sitt innlegg innom ordet demokrati. Slik jeg leser innlegget, og ikke minst forslagene videre ut fra det, er det ikke noen tvil om at MDGs synspunkt er at dagens regelverk ikke er godt nok for å kunne beskytte demokratiet når det gjelder denne svingdørproblematikken. Da vil jeg egentlig bare spørre statsråden om statsråden selv tenker at det lovverket hun til daglig både forvalter og skal følge opp, er godt nok for å kunne beskytte vårt demokrati, særlig sett ut fra en svingdørsproblematikk. Det er ikke et ja eller nei-spørsmål, jeg vil gjerne ha en begrunnelse også.

  • 10. jun 202611:37· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

    Karanteneloven har som formål å fremme og ta vare på tilliten til forvaltningen og det politiske systemet med overganger som omfattes av loven. Og det er, som flere har vært innom før meg i dag, nylig gjennomført en rekke endringer i regelverket. Det at folk jobber og har erfaring fra henholdsvis både politikk og næringsliv, er en styrke. Og jeg tror det er en styrke for både samfunnsstyret, politikken og næringslivet, og jeg setter faktisk pris på at folk prøver seg i forskjellige bransjer opp gjennom livet. Vi pleier veldig ofte å kritisere folk for å ha bare ensidig erfaring. Slik erfaring er godt både for den enkelte og for stedet hvor de jobber. Jeg tror også det bidrar til nyttig utveksling av både kunnskap og kompetanse. MDGs forslag, slik det kan leses, åpner for en karantene på opptil to år, og at utbetalingene skal stoppe etter seks måneder. Det vil, mener jeg, kunne oppleves som svært ytterliggående og inngripende for den enkelte arbeidstakeren/enkeltindividet og næringslivet/arbeidsgiver. Derfor er det helt tydelig for oss i Høyre at vi stemmer imot både de mindretallsforslagene som ligger i innstillingen, og MDGs opprinnelige forslag, som er fremmet i et løst forslag til denne saken.

  • 10. jun 202611:23· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

    Jeg takker for svaret, men jeg skulle gjerne ønske meg noe litt mer konkret om hvordan man vil jobbe aktivt med dette framover. Det kan vi sikkert komme tilbake til en annen gang. Et annet perspektiv jeg hadde i mitt innlegg, og som andre også har vært innom, er hvordan kommunene skal jobbe med dette videre. Vi er særlig opptatt av at det ikke blir uforholdsmessighet, og at kommuner som kanskje er små og ikke har de samme musklene som de store kommunene, ikke kommer i en vanskelig situasjon når de skal følge opp dette. Hvordan vil statsråden sørge for at kommunene får en fair sjanse til å lykkes med dette, og at de ikke blir den tapende part dersom de kommer under uforholdsmessig press eller i en situasjon hvor det kan gå uforholdsmessig utover økonomien?

  • 10. jun 202611:21· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

    Vi er vel alle enige om at det sjelden er noe poeng i å betale to ganger for samme øvelse, særlig når det gjelder produksjon av data. Sånn sett er det egentlig litt logisk at dersom det er noe data det offentlige har produsert på fellesskapets regning, kan det også tilgjengeliggjøres for andre, slik at man slipper å ta oppstartskostnaden på nytt. Det vil jo gjøre at når kostnadene går ned, kan konsumentoverskuddet gå opp, så vi håper at dette også vil komme forbrukerne til gode. Mitt spørsmål er rundt det samme: Hvordan vil statsråden sørge for at offentlige data blir raskt og enkelt tilgjengelig for f.eks. næringslivet?

  • 10. jun 202611:03· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

    Jeg viser til saksordførerens redegjørelse for behandlingen samt innstillingene i sakene vi nå skal debattere, og de merknadene som Høyre er en del av. Høyre støtter innholdet i proposisjonene. Jeg vil likevel trekke frem noen elementer. EU-kommisjonens analyser og forskning viser at dersom data fra offentlig sektor tilbys, kan det gi store positive virkninger for mindre aktører, som små og mellomstore bedrifter. La meg legge til, fra egen veldig freestyle forskning, at jeg tror det også vil gjelde oppstartsbedrifter, særlig de som er i den fasen hvor de trenger å innhente en del sekundære data og annen underliggende informasjon for å utvikle produktene sine videre. Videre vil jeg vise til at forslaget til krav til metadata ikke er absolutt. Krav gjelder bare når det er mulig og formålstjenlig, og dersom det ikke medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde. Vi legger derfor til grunn at den foreslåtte unntaksregelen vil sikre at loven ikke slår uheldig ut for kommuner som ikke har forutsetninger for å etterleve metadata-kravet.

  • 5. jun 202611:58· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

    Nullutslippskravene som ble innført ved offentlig innkjøp av personbiler, varebiler og bybusser til veitransport, og som senere også ble utvidet til å omfatte offentlig innkjøp av ferjer og ferjetjenester, har vært et viktig virkemiddel i klimapolitikken. Det finnes samtidig unntaksbestemmelser, særlig knyttet til anbudsperioder, tilrettelegging av infrastruktur eller situasjoner der det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å oppfylle kravene. Arbeidet med å redusere utslipp har bred politisk oppslutning, og både kommuner og fylkeskommuner har gjort en betydelig innsats ved å prioritere midler innenfor trange budsjetter for å anskaffe nullutslippskjøretøy som personbiler, busser og ferjer. Fylkene har hatt betydelige kostnader knyttet til nødvendig infrastruktur som ladeanlegg, tilpasning til fossilfrie transportmidler og etablering av landstrømsløsninger. Derfor er det veldig viktig for oss i Høyre å understreke at regjeringen må følge utviklingen nøye og sørge for at kompensasjonen ligger på et riktig nivå. Det vil jeg si er en viktig forutsetning for at vi i denne omgang ikke støtter mindretallsforslagene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Men vi legger til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye og sørger for at kompensasjonen ligger på et riktig nivå. Det er helt avgjørende for oss og få gitt det signalet. Videre vil jeg benytte anledningen til vise til Høyres alternative budsjett for 2026, der om lag 900 mill. kr foreslås omgjort fra øremerkede midler til frie inntekter for fylkeskommunene. Det håper vi også vil bidra til å øke deres reelle prioriteringsmuligheter. Avslutningsvis vil jeg presisere at en ordning med tilbakevirkende kostnadsdekning vil kunne bryte med finansieringsprinsippet og etablert praksis gjennom mange år. Dette kan redusere insentivene til effektiv ressursbruk og samtidig utfordre likebehandlingen mellom fylker og kommuner.

  • 5. jun 202611:22· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

    Jeg vil bare gjøre unna noen formalia rundt stemmeforklaring med en gang, så jeg ikke glemmer det. Det ligger to forslag fra mindretallet i innstillingen, og så har det kommet to løse forslag fra KrF, Høyre og flere partier nå i dag morges. Jeg kommer ikke til å ta opp de mindretallsforslagene som ligger i innstillingen, og viser heller til de løse forslagene fra KrF som slik sett vil komme til erstatning for mindretallsforslagene i innstillingen. Jeg regner med at jeg gjenga dette korrekt – de som burde nikke, nikker til det, så da føler jeg meg trygg. Det ville også vært nyttig om Arbeiderpartiet kunne avklart hvilke av de løse forslagene fra KrF Arbeiderpartiet støtter, for man viste bare til det ene forslaget, men ikke til hvilket av dem. Det kan være greit for salen å vite. Så til selve innlegget: Høyre har tidligere satt denne saken på agendaen gjennom et eget representantforslag om å be regjeringen fremme ny boligsosial strategi. Jeg viser i den forbindelse til Dokument 8:23 S og Innst. 145 S for 2025–2026. Dessverre stemte et flertall mot det forslaget. Det mener jeg er svært synd på vegne av de mange bostedsløse. Vi vet at bostedsløsheten har nær tredoblet seg i løpet av de siste årene. Kirkens Bymisjon har slått alarm om dette flere ganger. For oss i Høyre er det innbyggerperspektivet som er viktigst, og vi støtter selvfølgelig den politikken som legges fram her i Stortinget, som kan dra ting i riktig retning. Derfor vil jeg berømme KrF for å ha kommet med dette forslaget. Det kommer i kjølvannet av det Høyre også har jobbet for en stund, og KrF støttet Høyres forslag i forrige runde. Det som er ekstra gledelig, er at flere partier nå ser nødvendigheten i dette, og at vi nå ligger an til å få et flertall for litt tempo i dette arbeidet. Jeg håper at statsråden vil ta til seg Stortingets signal og komme litt i gang med dette på en ordentlig måte, slik at de som i dag står med begge bena utenfor boligmarkedet og opplever en håpløshet, får en god og fair sjanse for både seg selv og sine barn til en trygg og god oppvekst.

  • 5. jun 202610:58· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))

    Mudassar Kapur (H) [10:58:57] (ordfører for saken): La meg aller først takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med saken. Jeg viser for øvrig til innstillingen. Så vil sikkert de andre partiene redegjøre for sine standpunkter. Bostøtten har som formål å sikre personer med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Ordningen er en viktig del av det norske velferdssystemet, med årlige utbetalinger på om lag 3–4 mrd. kr. Fordi bostøtten er rettighetsbasert og avgjøres gjennom faste matematiske beregninger, uten bruk av skjønn, er det naturlig at søknader behandles automatisk. En rask, effektiv og korrekt saksbehandling vil ivareta brukernes rettigheter, skape trygghet og bidra til forutsigbarhet i hverdagen gjennom riktig utbetaling til rett tid. For å sikre dette er det nødvendig at Husbanken har tilgang til relevante personopplysninger, både for saksbehandling og for utvikling, drift og vedlikehold av digitale systemer. Det følger av personvernforordningen at lagringstid må vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for formålet, jf. prinsippet om lagringsbegrensning og unntak for forskningsformål. Det sentrale er derfor at lagring er nødvendig, forholdsmessig og godt sikret. Bostøtteordningen innebærer over 1,5 millioner vedtak årlig. Et tydelig rettsgrunnlag for automatiserte avgjørelser er derfor viktig. Dette bidrar til effektiv ressursbruk, raskere utbetalinger og likebehandling av søkere. Høyre støtter proposisjonen, og jeg viser ellers til innstillingen.

  • 3. jun 202610:11· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))

    Migrasjonspolitikken setter kanskje tydeligere enn noe annet politikkområde evnen til å kombinere ansvarlighet og medmenneskelighet på prøve. På den ene siden har vi en forpliktelse til å gi beskyttelse til mennesker som flykter fra krig, forfølgelse og nød, og på den andre siden må vi ha kontroll over hvem som kommer til landet, hvor mange som kommer, og hvordan regelverket håndheves. Mister vi kontrollen, mister vi også tilliten til hele asylsystemet. Det er nettopp derfor Høyre støtter gjennomføringen av sentrale deler av EUs migrasjons- og asylpakt. Høyre mener at migrasjonsutfordringene ikke kan løses av enkeltland alene. Når migrasjonspresset øker, er det avgjørende at europeiske land samarbeider om registrering, identifisering, retur og behandling av asylsøknader. Alternativet er jo et system med svak kontroll, uforutsigbarhet og større belastning på enkeltland. For Høyre er det særlig viktig at Eurodac-systemet styrkes. Bedre registrering og identifisering av personer som søker beskyttelse eller oppholder seg ulovlig i Europa, er nødvendig for å sikre at regelverket håndheves. Effektiv informasjonsdeling bidrar både til bedre rettssikkerhet og til at asylsøknader behandles i riktig land. Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet ivaretas. Høyre legger til grunn at gjennomføringen i norsk rett skjer innenfor rammene av våre grunnleggende rettsstatsprinsipper og internasjonale forpliktelser. De siste ti årene har Europa erfart hva som skjer når migrasjonspresset blir stort og landene ikke evner å samarbeide godt nok. Resultatet har vært sekundærmigrasjon, lange saksbehandlingstider, utfordringer med retur av personer uten beskyttelsesbehov og økt press på nasjonale velferdsordninger. Løsningen på dette er ikke mindre samarbeid, løsningen er bedre samarbeid. I denne debatten ser vi ofte to ytterpunkter. På den ene siden finner vi dem som mener at stadig flere nasjonale unntak og mindre internasjonalt samarbeid er svaret. Høyre mener det vil gi mindre kontroll, ikke mer. På den andre siden finner vi dem som i for liten grad erkjenner at befolkningens tillit til asylinstituttet avhenger av at regelverket håndheves konsekvent. Også dét er en feilslutning. Høyres alternativ er en politikk som kombinerer kontroll med ansvar. Vi skal ha en streng og rettferdig innvandringspolitikk, men vi skal også oppfylle våre internasjonale forpliktelser og gi beskyttelse til dem som trenger det. Proposisjon 37 LS styrker Europas evne til å håndtere migrasjon på en ordnet måte, og den styrker Norges mulighet til å føre en ansvarlig innvandringspolitikk. Derfor støtter Høyre både lovforslagene og samtykkeproposisjonen.

  • 28. mai 202614:31· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))

    Presset i boligmarkedet øker, og stadig flere opplever at boligdrømmen blir fjernere. Jeg har tidligere, både i salen og i andre debatter, sagt at vi faktisk står overfor en situasjon der man i tillegg til de klassiske aksene, som er at de som står utenfor skole og arbeid, som faller ut av utdanningsløpet eller arbeidslivet, er de som også sliter med utenforskap, ser at det også gjelder for boligmarkedet. Hvis vi ikke får gjort noe med dette ganske raskt, kommer dette til å bli en av de store forskjellsmaskinene i Norge. Manglende boligbygging er hovedårsaken også når det gjelder trykket i leiemarkedet. Samtidig er det slik at hovedutfordringen er å få en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, særlig i pressområdene. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre, sammen med bl.a. Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fikk et klart flertall i Stortinget for å gi regjeringen en marsjordre om å gå gjennom plan- og bygningsloven, forskrifter og planbestemmelser og komme tilbake til Stortinget, slik at vi får fart på forenklingsarbeidet, og slik at byggetakten kan gå opp og byggekostnadene dermed ned. Det er heller ikke slik at det ikke er andre utfordringer i leiemarkedet. Vi har tidligere tatt til orde for at det er behov for mer profesjonalisering av leiemarkedet, slik at man i større grad kan gå over til at seriøse, større aktører også kan bli med fra tilbudssiden, men da må vi også legge til rette for det. Jeg tror at hvis vi nå bidrar til å få opp byggetakten og få regulert flere boliger, vil det, sammen med at vi også forenkler boligbyggingen, bidra til at også private aktører ser at dette er noe de kan være med på. Det bringer meg til mitt neste punkt, og det er at studentboliger også er tatt opp i forslaget. Vi mener f.eks. at det bør legges til rette for at private og ideelle stiftelser kan få lov til å bygge studentboliger etter de samme reglene som gjelder for dagens studentstiftelser, men det er samtidig ikke det vi diskuterer eksplisitt i denne saken, for dette handler om leiemarkedet. Det er også bakgrunnen for at vi ikke stemmer for MDGs løse forslag i denne saken som kom nå, på veldig kort varsel, og som vi også føler er litt på siden av det vi diskuterer. Det betyr ikke at vi ikke er åpne for å diskutere en helhetlig tilnærming til hvordan vi kan få fart på også studentboligbyggingen, særlig ved å legge til rette for at private også kan bygge studentboliger. Det var vår stemmeforklaring.

  • 28. mai 202613:44· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

    Som vi har vært innom litt tidligere i dag, er det en åpenbar forskjell mellom Stortinget og regjeringen med sine apparater og måter å jobbe på, og et lite kommunestyre, hvor de aller fleste, i motsetning til oss i denne salen, ikke er heltidspolitikere eller – også i motsetning til mange av oss i denne salen – har store høringer og et stort apparat for det, og i motsetning til mange i denne salen mest sannsynlig vil møte på veldig mange som er berørt av en sak, i sitt lokalsamfunn, i et helt vanlig daglig virke som innbygger og medborger i kommunen. Jeg vil gjerne høre hva statsråden tenker om dette, særlig basert på denne forskjellen mellom det å være heltidspolitiker, gjerne i en stor kommune eller i regjeringsapparatet eller på Stortinget, kontra lokalpolitiker, som typisk er i en liten kommune med små forhold, og ikke er heltidspolitiker. Jeg vil gjerne høre litt mer om hva statsråden tenker om denne differansen.

  • 28. mai 202613:42· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

    Vi er alle enige om at åpenhet er viktig i demokratiet og lokaldemokratiet, og det er vel ikke slik at det per i dag ikke er åpenhet rundt de politiske prosessene ute i lokalsamfunnene. Men når man skal innføre denne typen registre og lovhjemler, er det ofte greit å tenke litt gjennom hvilken praktisk betydning det får. Statsråden har i andre replikkrunder med meg ofte vist til sin fortid som lokalpolitiker, ofte i forbindelse med at vi diskuterer oppgavereformer og så videre, og da er det ofte dette med vielser som går sin vante gang. Men la meg vide det litt ut i dag: Basert på både den rollen som statsråden har nå, hvor jeg regner med at statsråden møter mange lokalpolitikere, og ikke minst sin egen fortid som lokalpolitiker, kan statsråden peke på noen praktiske utfordringer som ville oppstått dersom man hadde innført denne typen hjemler?

  • 28. mai 202613:27· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

    Jeg vil aller først vise til det arbeidet som allerede er igangsatt, det gjelder den utredningen som representanten Wiborg også var innom. Den vil gjelde både regjeringen og Stortinget, og jeg tror det er klokt å vente og se hva som kommer derifra. Videre mener vi i Høyre at det vil være uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel for åpenhetsregister basert på både uavklarte begrepsdefinisjoner og uavklarte avgrensninger. Vi vil påpeke at det også kan være forhold på lokalt nivå som må hensyntas i en slik vurdering. Utover det vil jeg vise til merknadene i innstillingen fra Høyre, og på den bakgrunn er det naturlig for oss å stemme imot dette forslaget.

  • 28. mai 202613:01· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

    Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke hadde tenkt å ta ordet på nytt igjen i denne debatten, men innlegget fra representanten fra Arbeiderpartiet, som var her oppe for ikke lenge siden, skapte rett og slett veldig mye usikkerhet. Hva er det egentlig Arbeiderpartiet mener i denne saken nå? Representanten oppfordret Fremskrittspartiet, og kanskje andre partier også, til å ringe hjem til sine egne lokalpolitikere og minne dem om at det ikke er noe behov for å vedta det vi vedtar i dag, fordi statsråden er i gang med en dialog, så det er ikke noen vits i å gjøre det vi gjør her på Stortinget. Samtidig er Arbeiderpartiet medforslagsstiller på et forslag som ber regjeringen følge opp dialogen med Stavanger kommune for å finne en fornuftig løsning for IKEA Forus. Så hva er det egentlig Arbeiderpartiet mener i denne saken? Nå har representanten forlatt salen – jeg kan i hvert fall ikke se ham i området – men kanskje representanten kunne ringt sine egne medlemmer i komiteen før vi blir bedt om å ringe våre folk i Stavanger. Hvis Arbeiderpartiet mener at den dialogen er så godt i gang at det ikke er noe poeng i å følge opp dette mer, er det også litt rart å ha fremmet et forslag om det. Jeg tror det dette egentlig handler om, er at regjeringen dessverre har vært litt bakpå i denne saken. Jeg synes det er bra at statsråden har hatt dialogmøter med Stavanger kommune, men jeg tror også jeg tør å påstå at noe av grunnen til at det møtet fant sted – eller i hvert fall fikk litt fart på seg – er at dette forslaget har kommet til behandling i Stortinget. Man kan sikkert påberope seg livets tilfeldigheter og si at det møtet var avtalt for lenge siden, men jeg har vanskelig for å tro det. Nå er vi der vi er. Det som er viktig for oss i Høyre, er at dette går inn i et spor hvor vi legger til rette for at det lokale selvstyret vinner fram. Dette går også inn i det sporet hvor Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet denne våren i flere saker har fått flertall i denne salen for at lokale hensyn må vektlegges mer i denne typen saker, og at statsforvalteren må hensynta det lokale selvstyret i mye høyere grad. Med det som bakteppe er det helt naturlig at man også følger opp denne saken. Som jeg sa i sakens innledning: Statsråden har jo i sitt svarbrev til Stortinget sagt at det trolig ikke er mulig å oppheve statsforvalterens vedtak. Vi forventer derfor at det gjøres et skikkelig arbeid for nettopp å få til det. Hvis det ikke går, har vi den sikkerhetsventilen som gjør at man da sørger for at Stavanger kommunes ønskede løsning innenfor den ønskede tidsrammen, kommer på plass.

  • 28. mai 202612:22· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))

    La meg aller først gi honnør til foregående taler for å fortjenstfullt ha tatt opp denne saken i Stortinget. Jeg tror vi alle er enige om at denne saken har fått et absurd utslag. Jeg tror alle som følger sunn fornuft uten å måtte dykke ned i alle juridiske detaljer, ser helt åpent at når resultatet er at man skal ha flere sykkelparkeringer enn bilparkeringer på IKEA, skaper det egentlig forvirring. Ikke minst skaper det mindre legitimitet blant befolkningen når det gjelder hvordan staten opererer – og ikke minst overstyrer, i enkelte tilfeller – men også det som gjelder arbeidet med klimamålene. Jeg tror alle de som er opptatt av å nå klimamålene, samtidig vil mene at det er litt merkelig at det skal være flere sykkelparkeringer enn bilparkeringer på et IKEA-anlegg. Jeg har merket meg at statsråden i sitt svarbrev til Stortinget skriver: «Jeg har ikke hatt en full gjennomgang av saken og statsforvalteres juridiske vurdering og detaljene i denne. Slik jeg kjenner saken nå er min foreløpige vurdering at hvis Stortinget vedtar representantenes forslag, så risikerer Stortinget å be regjeringen fatte et vedtak i strid med dagens lov.» Til dette vil jeg si at det dermed er en foreløpig vurdering. Det betyr at med mindre statsråden har nye opplysninger – som jeg legger til grunn at Stortinget hadde fått innen behandlingen av saken her i salen – er det ikke gitt at det ikke er mulig å oppheve vedtaket fra statsforvalteren. Dersom det likevel ikke skulle være mulig, har Høyre jobbet for at vi også får inn mer tekst i forslaget. Sammen med Senterpartiet og FrP har vi fått inn en sikkerhetsventil som sier at dersom det ikke skulle være mulig, skal statsråden gå i dialog med Stavanger kommune og sørge for at den skisserte løsningen kommer på plass innenfor den ønskede tiden. Grunnen til at jeg tar opp dette, er at statsråden har gitt en foreløpig vurdering. Det har ikke kommet noen andre opplysninger til Stortinget som tilsier at statsråden mener at det nå er sagt svart på hvitt at det ikke er mulig å oppheve det vedtaket. I så fall burde og skulle vi ha hatt den opplysningen før vi gikk opp på talerstolen. Dersom det nå skulle vise seg, etter Stortingets vedtak, at det ikke er mulig å oppheve vedtaket – vel, da forventer vi at statsråden går i dialog med kommunen og får den skisserte løsningen på plass innenfor den ønskede tidsrammen, slik kommunen har ønsket.

  • 28. mai 202612:15· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

    Jeg har notert meg at FrP har lagt seg til en tone hvor de ofte blir veldig fornærmet over at andre partier gir svar eller fremmer argumenter på punkter FrP har tatt opp, om det partiet. Hvis det er den nye linjen, tror jeg FrP titt og ofte kommer til å være her oppe på talerstolen og kommentere innlegg fra andre partier, be andre partier trekke tilbake sine innlegg eller karakterisere de innleggene. Dette er en åpen debatt i Stortinget – velkommen til den, vil jeg si til representanten som var her før meg. Dette kommer det til å være mye av framover. Høyre kommer til å gjøre rede for sine primærstandpunkter. Måten jeg ble gjengitt på, var også feil. Jeg vil fortsatt gjenta at jeg mener at god integrering gjelder for alle. Selvfølgelig må vi differensiere der hvor behovene er størst, men det å være naiv og tenke at alt bare går av seg selv, vil jeg fraråde.

  • 28. mai 202612:07· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

    I debatten om integrering, som jeg har fått gleden av å følge over en del år, er det ofte sånn at de som har en optimisme rundt integreringen, ofte blir kalt for dumsnille, og de som ønsker å ha et strammere grep om dette, veldig fort blir kalt for innvandrerfiendtlige, og de som mener at det kanskje finnes en gyllen middelvei, eller at man må se litt an og vurdere forskjellige hensyn, blir kalt for tiltaksløse. Jeg tror at hvis vi skal ha en god debatt om integrering i landet vårt, er det for det første viktig at vi slipper til alle stemmer uten å stemple dem den ene eller andre veien. Det andre er at jeg tror det også bidrar til litt mer legitimitet rundt de løsningene vi etter hvert kommer fram til. Det er i hvert fall min inngang til dette. Man skal ikke karakterisere andre partier, og vi skal heller ikke snakke for mye om andre forslag enn dem som er til behandling, men jeg ble utfordret av FrP, og jeg har sett litt på dette forslaget fra FrP som bare handler om ikke-vestlige innvandrere. Jeg skal i hvert fall ikke beskylde FrP for bare å gå etter én folkegruppe, for det tror jeg ikke FrP gjør. Men jeg er mer redd for at de rett og slett er litt naive, litt slappe og ikke helt påskrudd i den saken. Jeg mener at alle som kommer til Norge, skal signere en borgerkontrakt eller integreringserklæring. Alle bør gjøre det, uavhengig av hvilken bakgrunn de har. Jeg mener at selv om du kommer til Norge fra en ikke-vestlig del av verden, så gjelder norske lover, norske plikter og norske verdier helt likt for alle. Det at Fremskrittspartiet har en litt naiv inngang til dette og egentlig ikke har lyst å stille de samme kravene til alle innvandrere, er rett og slett litt slapt, men vi skal selvfølgelig ta en vurdering av de forslagene som kommer. Jeg vil bare avslutte med å nevne det å komme til Norge og følge norske verdier og ikke minst den felles kulturen vi har, lovene vi har, reglene vi har, ytringsfrihet, god frihet til barna og negativ sosial kontroll, som vi har diskutert. Alt dette må da gjelde alle som innvandrer til Norge. Jeg har i hvert fall mye høyere forventninger til dem som innvandrer til Norge, enn det FrP ser ut til å ha, gitt at de går for en såpass smal gruppe når alt kommer til alt. Det er i hvert fall en liten refleksjon, og så gleder jeg meg selvfølgelig til å behandle det forslaget når det en eller annen gang kommer utpå høsten. I mellomtiden må vi få tempo på det arbeidet vi nå får flertall for, og så kommer vi tilbake til resten senere.

  • 28. mai 202611:42· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

    Man kan ha en lang diskusjon om hvilke vurderinger regjeringen har gjort før saken kom til stortingsbehandling, men det som teller, er hva Stortinget vedtar i dag, og hva regjeringen skal gjøre framover, etter at saken er vedtatt. I den forbindelse har jeg et spørsmål til statsråden, og temaet er tempo. Høyre har her fått tre viktige gjennomslag. Det er både å se på det å inkludere en bredere målgruppe, ulike sanksjoner ved brudd på integreringserklæringen, og ikke minst konsekvenser ved manglende oppfyllelse. Hvordan vil statsråden framover, etter at Stortinget har gjort sine vedtak, sørge for en oppfølging av dette? Når kan vi forvente at statsråden kommer tilbake til Stortinget med konkrete tiltak på disse punktene?

  • 28. mai 202611:10· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))

    La meg starte med på vegne av saksordføreren, representanten Tage Pettersen fra Høyre å takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Det kan for så vidt jeg også gjøre, og ikke minst for forståelsen for at vi sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk legge inn forslag i den siste runden. Det bidrar til en ryddigere innstilling for historiebøkene. Integrering handler om å gi mennesker en ny sjanse, men det handler også om å verne om det norske fellesskapet. For oss i Høyre har det alltid vært en rød tråd i integreringspolitikken. Vi stiller krav fordi vi bryr oss. Høyre har valgt å støtte forslaget om at en integreringserklæring skal erstatte dagens integreringskontrakt. Dette er et skritt i riktig retning for å bidra til tydelige forventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter og likestilling samt retten til å leve et liv fritt for vold, tvang og negativ sosial kontroll. Høyre ønsker at vi går flere skritt, og vi mener at vår foreslåtte borgerkontrakt ville hatt langt flere positive effekter. For det første ville den gitt den nyankomne tydelig veiledning om hva som kreves for å lykkes i Norge. For det andre ville den synliggjort samfunnets ansvar og forpliktelse til å tilby riktig verktøy og effektiv støtte. Dette ville styrket allmennhetens tillit til integreringspolitikken. For det tredje ville den gitt tydeligere konsekvenser, slik at den ikke bare blir symbolpolitikk. Regjeringen skriver selv om sitt forslag at erklæringen ikke er foreslått som et kontrolltiltak, men kun som et støtteverktøy i kvalifiseringsløpet. På tross av at regjeringens forslag mangler avgjørende elementer, og integreringserklæringen framstår som en informasjonsbrosjyre med gode intensjoner, velger vi å støtte den med et flertall bak tre tydelige bestillinger til regjeringen: Den første er en vurdering av å inkludere en bredere målgruppe enn den regjeringen selv har foreslått, etter modell fra den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæringen. Den andre er en vurdering av ulike sanksjoner ved brudd på integreringserklæringen og hvordan dette eventuelt kan ses i sammenheng med rettigheter knyttet til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Den tredje er en vurdering av konsekvenser ved manglende oppfyllelse av integreringsforpliktelsene, inkludert økonomiske sanksjoner og betydning for oppholdstillatelse i grove tilfeller. Høyre skulle ideelt sett ønske gjennomslag for vår borgerkontrakt. Det fikk vi ikke. Da er det flere skritt i riktig retning at vi ved å støtte denne proposisjonen fra regjeringen sikrer flertall for flere av våre opprinnelige forslag. Når alt kommer til alt: Hvis vi ønsker bevegelse i et politisk felt, vil i hvert fall vi i Høyre i denne sammenheng mene at det er bedre å dytte det mer i retning av det som også er Høyres politikk og vårt primærstandpunkt, enn bare å bli stående stille eller eventuelt gå ned med flagget til topps i en sånn sak. Da er det bedre å få til litt bevegelse, og det er det vi gjør.

  • 28. mai 202611:07· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

    Jeg har en stemmeforklaring: Høyre støtter også det løse forslaget fra Kristelig Folkeparti. Så vil jeg gjenta den gode oppfordringen som kom fra min kollega, representanten Erlend Wiborg. Jeg tror tilrådingens B i sin substans og i sitt innhold egentlig er noe som vil kle Stortinget å være enstemmig om. Jeg er enig med representanten Wiborg i at vi alle har vært der noen ganger, at hvis det kommer et forslag fra et gitt parti, regner man med at partiets politiske bakgrunn gjør at de mest sannsynlig står langt unna oss. Jeg ser likevel allerede nå at hvis man ser på substansen i forslaget og de innleggene som har vært holdt, vil det nesten virke rart å stemme imot forslaget. Så dette er ment som en ganske vennlig anmodning til de partiene som foreløpig ikke har meldt støtte til forslaget, om at jeg tror at det vil kle både komiteen og Stortinget hvis vi kunne hatt enstemmighet rundt det.

  • 28. mai 202611:03· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

    Et annet aspekt ved negativ sosial kontroll – som kanskje er litt på siden, og som vi ofte ikke snakker om, det havner kanskje til og med i blindsonen – er den negative sosiale kontrollen vi nå ser blant unge helt uavhengig av etnisk bakgrunn eller foreldrenes bakgrunn. Det er hvordan sosiale medier, forskjellige typer kanaler, brukes for å kommentere hvordan jenter ser ut, hvordan gutter ser ut, hvordan de går kledd, hvilken legning de har, osv. Dette er rett og slett det vi kanskje før ville kalt mobbing, men det er i utvidet forstand så til de grader en del av den negative sosiale kontrollen som den enkelte elev eller ungdom kan møte i sitt nærmiljø. Det er ofte mye stigma knyttet til dette. Det er ikke så lett å gå til foreldrene sine for å snakke om dette, det er ikke så lett å sette ord på det, for lærere og flere vil kanskje mene at dette er mobbing – det går over. Men det er jo i sin essens også negativ sosial kontroll. Hvordan vil statsråden adressere den delen av problemforståelsen?

  • 28. mai 202611:01· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

    Vi ser ofte at når det har gått så ille at ungdom – enten det er gutter og jenter – allerede er i en presset situasjon og har vært utsatt for negativ sosial kontroll eller til og med vold, er egentlig familien ute av bildet. Det er veldig ofte sånn at de er en del av problemet. Uten å generalisere – det er i hvert fall ikke meningen fra min side – vet vi at familier med minoritetsbakgrunn er om ikke overrepresentert, så i hvert fall høyt representert i denne statistikken. Det betyr at det finnes et rom for å gjøre noe med familien før det går galt, og det er i integreringsløpet. Jeg vil gjerne høre hvilke refleksjoner statsråden har rundt den fasen at disse foreldrene er nyankomne, hvis vi bruker det som eksempel i dette tilfellet, eller er tidlig i løpet i integreringsfasen, for å sørge for at disse problemene ikke oppstår senere.

  • 28. mai 202610:40· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))

    For Høyre er friheten til å bestemme over eget liv helt grunnleggende. Retten til å elske den man vil, og leve det livet man selv ønsker, er verdier vi aldri kan inngå kompromisser om. Høyre støtter lovforslaget om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, men vi vil samtidig utfordre regjeringen på at innsatsen må trappes opp. Det er behov for ytterligere tiltak for å styrke samfunnets reaksjoner mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Hver dag som går uten at de rette verktøyene er på plass, innebærer at unge mennesker i Norge må leve i ufrihet. De blir overvåket av sine egne, de blir nektet å delta på sosiale arenaer, og de lever med frykten for æresmotivert vold. For Høyre er beskjeden krystallklar: Vi skal ha nulltoleranse for æreskultur i Norge. Vi kan ikke og vi vil ikke akseptere parallelle rettssystemer. Norsk lov gjelder for alle, uansett bakgrunn, og uansett hvem familien din er. En lovendring er et viktig skritt på veien, men en lovtekst alene frigjør ingen. Det som betyr noe, er hvordan det følges opp i praksis. Forventningen fra oss er at regjeringen sørger for at politiet, barnevernet og hele integreringsapparatet får den kompetansen og de verktøyene som kreves. La meg legge til at familien må også være involvert i dette arbeidet. Usikkerhet om taushetsplikt, meldeplikt, avvergingsplikt og adgang til å dele opplysninger kan føre til at relevante myndigheter og hjelpetjenester kommer for sent inn i alvorlige saker. Det er rett og slett avgjørende at regelverket ikke blir til hinder for at utsatte personer får nødvendig hjelp i tide. Vi vet at behandling og deling av personopplysninger innebærer inngrep i retten til privatliv, og understreker at slike inngrep må være nødvendige, forholdsmessige og underlagt klare rammer. Hensynet til personvern må ivaretas, men må ikke praktiseres på en måte som gjør at barn, unge og andre utsatte personer blir stående uten nødvendig beskyttelse. De som jobber i frontlinjen, må vite nøyaktig hva de skal se etter. Hvis ikke barnevernet og politiet klarer å fange opp signalene, svikter vi de mest sårbare blant oss. Her vil jeg igjen nevne familiens rolle. Jeg tror det er veldig viktig at man ikke undervurderer viktigheten av å ansvarliggjøre foreldrene tidlig, sørge for at de er godt kjent med norsk regelverk og ikke minst implikasjonene det har for barna ved å frata dem friheten, og ikke minst hva som venter av en eventuell straff og juridisk forfølgelse hvis man ikke gjør den plikten, eller hvis man bryter med de rettighetene barna har, også selv om de ikke er myndige. Dette er bakgrunnen for at Høyre er en del av flertallet som fremmer forslag om at regjeringen må styrke kompetansen i tjenesteapparatet om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Kampen mot æreskultur er en frihetskamp Norge rett og slett er nødt til å vinne.

  • 28. mai 202610:09· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))

    Krigen i Ukraina fortsetter å prege Europa, og behovet for beskyttelse er dessverre fortsatt stort. For Høyre er det en selvfølge at vi stiller opp for det ukrainske folket i deres frihetskamp, og derfor er det også helt nødvendig at vi i dag vedtar å videreføre de midlertidige endringene i lovverket. Disse lovendringene gir oss de verktøyene vi trenger for å håndtere ankomstene av fordrevne på en ryddig og forutsigbar måte. Samtidig skal reglene legge til rette for at fordrevne raskt kommer ut i arbeid. Forslagene i proposisjonen knytter seg til ulike departementers ansvarsområder, men presenteres samlet for å gi et helhetlig bilde av behovet for å videreføre de midlertidige endringene. Skal lovendringene ha virketid utover 1. juli 2028, må de tilbake til Stortinget for behandling. Vi må også huske på hvem som gjør den virkelige jobben her. Det er kommunene, det er næringslivet i store deler av landet. Lokalsamfunn over hele landet har lagt ned en formidabel innsats for å ta imot ukrainere. Når vi nå viderefører disse midlertidige reglene, må vi også forvente at regjeringen stiller opp for kommunene, slik at de faktisk kan lykkes med å bosette disse og å få dem ut i skole og arbeid. Vi står i en krevende tid, og Høyre vil alltid være et parti som tar ansvar, og vi støtter hoveddelen av proposisjonen, fordi det er nødvendig, og for å håndtere en fortsatt akutt og alvorlig situasjon. Høyre, har hele tiden ment at ukrainerne som har kommet til Norge, kun skal være her midlertidig. Ukraina har et stort behov for folk, både i militære og i sivile funksjoner, og det må derfor være tydelig at det forventes at ukrainerne reiser hjem igjen når det blir trygt for dem å returnere. Norge skal stille opp når det er krig i våre nærområder, men det må også være en forutsetning at de menneskene Norge stiller opp for i krig, bidrar til å bygge opp sitt eget land når tiden er inne for det. Regjeringen foreslår å endre forskriftshjemmelen i integreringsloven paragraf 37 e til å ikke lenger gjelder ukrainere særskilt. Det støttes ikke av Høyre. Det må fortsatt være opp til Stortinget å innrette rammene for hvordan Norge skal håndtere særskilte migrasjonskriser. Jeg tar med det opp de forslagene Høyre er en del av, og varsler samtidig at vi ikke stemmer for det løse forslaget fremmet av KrF i denne saken.

  • 12. mai 202619:59· Innlegg

    Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))

    Bare for veldig raskt å kommentere det siste som ble sagt: Jeg vil mene at det ville være en fallitterklæring dersom vi som stortingsrepresentanter sa at vi skal la være å vedta et forslag fordi vi da risikerer at straffen blir at innbyggerne og næringslivet får et nei fra statsforvalteren, fordi man ber om at de må behandle sakene i tide. Dette er noe man også opererer med i kommunene, og det skulle bare mangle at ikke også statsforvalteren har den typen retningslinjer. Boligmangel og høye byggekostnader er blant de mest presserende utfordringene norske boligkjøpere og boligbyggere står overfor. Dagens system gir liten forutsigbarhet for både privatpersoner og utbyggere, men vi har kommet forbi punktet der enda et utredningsløp er svaret. Stortinget støttet nylig Høyre i å gi regjeringen bestilling om å få fortgang i forenklingsarbeidet, og jeg viser da til Innst. 195 S for 2025–2026 fra tidligere i år og følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen forenkle byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og planprosesser i plan og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.» Det er viktig at det er dette vedtaket som nå følges opp så raskt som mulig. Høyre har lenge tatt til orde for at statsforvalternes overprøvingsadgang bør begrenses, og at det kommunale selvstyret i byggesakene styrkes. Variasjonene mellom de ulike statsforvalterne i vurderingen av likeartede saker er problematisk og svekker forutsigbarheten for dem som ønsker å bygge. Høyre har i forbindelse med denne sakens behandling foreslått at statsforvalterne gir tidlig veiledning i planprosesser, at det innføres absolutte tidsfrister for statsforvalternes behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven, og at det gjøres en gjennomgang av statsforvalternes oppgaver, i den hensikt at deres oppgaver kan reduseres. Jeg er glad for at Senterpartiet og Fremskrittspartiet er sammen med oss om flere av forslagene, og jeg håper å få med flere partier, herunder Kristelig Folkeparti. De har allerede, etter hva jeg har lest i pressen, varslet at de vil støtte disse tiltakene, slik at vi kan sikre et solid flertall til beste for Kommune-Norge. En tidlig veiledning fra statsforvalteren vil bidra til at konflikter avklares tidlig i prosessen, og at statsforvalteren også senere kan behandle saker raskere, framfor at de eskalerer til kostbare og tidkrevende klagesaker. Effektiv samordning av statlige aktører vil hindre at kommuner og tiltakshavere møter motstridende signaler fra ulike statlige organer. Absolutte tidsfrister vil gi oss den forutsigbarheten og det tempoet som utbyggere og privatpersoner i dag savner, og en generell gjennomgang av statsforvalternes oppgaver vil bidra til at man kan se på løsninger som medfører at statsforvalterne bruker mindre tid på byråkrati og omkamper med Kommune-Norge, og mer tid på veiledning og utvikling i samspill med kommunene.

  • 12. mai 202618:56· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))

    Det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022 markerte en brutal oppvåkning for verdens demokratier, og Norge befinner seg i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen på generasjoner. Det er derfor avgjørende at norsk lovgivning og forvaltning er tilpasset den nye virkeligheten, ikke bare gjennom økte bevilgninger til Forsvaret, men også gjennom de juridiske og administrative rammevilkårene for rask etablering av forsvarsrelatert infrastruktur. Vi anerkjenner at det foreligger et visst handlingsrom i gjeldende regelverk, men vi mener dette handlingsrommet ikke er tilstrekkelig for å møte de kravene til tempo og koordinering på tvers av sektorlovgivning som dagens sikkerhetssituasjon stiller. Det er behov for en klarere og mer samlet hjemmel som setter stat og kommuner i stand til å handle raskt når det er nødvendig. Høyre fremmet i forrige stortingsperiode et konkret lovforslag. Det var representantforslaget Dokument 8:110 L, om å innføre en ny § 20-11 i plan- og bygningsloven. Forslaget ville gi Kongen fullmakt til å bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak, uavhengig av foreliggende planer og bestemmelser gitt av eller i medhold av loven, ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid. Forslaget inneholdt en rekke rettssikkerhetsgarantier, som at kommunal uttalelse skulle hentes inn så langt det var praktisk mulig, at beslutninger skulle kunne gis etter anmodning fra statlig eller kommunal myndighet, og at tiltakene skulle være midlertidige, men med en varighetsbegrensning på inntil ett år av gangen. Hjemlene var avgrenset til kriser og ekstraordinære situasjoner. Hensynene til demokratiske garantier, naturvern og lokalt selvstyre er viktige og legitime, og skal ikke settes til side. Hensynene tilsier imidlertid ikke at man avstår fra å etablere en lovhjemmel for hurtigbehandling; de tilsier heller at slike garantier bygges inn i den konkrete lovgivningen som måtte utformes.

  • 12. mai 202618:16· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))

    Mudassar Kapur (H) [18:16:14] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg aller først starte med å takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med denne sakens behandling. Jeg viser for øvrig til innstillingen og legger til grunn at de respektive partiene vil redegjøre for sine synspunkter. Høyre deler forslagsstillernes intensjon om å gjøre det enklere å ta tomme og underutnyttede bygg i bruk. Transformasjon av eksisterende bygningsmasse er god klimapolitikk, god boligpolitikk og god arealpolitikk på en gang. Spørsmålet er ikke om vi må ha mer ombruk, men hvilke virkemidler som faktisk virker uten å påføre eiere, kommuner og næringsliv unødvendige byrder. Det er et viktig prinsipielt skille mellom virkemidler som fjerner flaskehalser og senker terskelen for å handle, og virkemidler som innfører nye skatter, pålegg og statlige styringssystemer. Det første frigjør initiativ hos kommuner, utbyggere og eiere. Det andre risikerer å skape nye administrative byrder og utilsiktede vridningseffekter uten at det er tilstrekkelig dokumentert at tiltakene vil ha ønsket effekt. Vi støtter tiltak som styrker kunnskapsgrunnlaget og forenkler saksbehandlingen. Dette er grep som gjør det lettere å omsette gode intensjoner til faktiske ombruksprosjekter i praksis. Vi støtter ikke forslag som innebærer ny skattlegging av private eiendomsbesittere, etablering av nye statlige strukturer eller innføring av ytterligere regulering og rapporteringskrav. Slike virkemidler vil etter vårt syn ikke løse de reelle barrierene som i dag hindrer mer ombruk og transformasjon. Med dette tar jeg opp de forslag som Høyre er en del av.

  • 12. mai 202617:51· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))

    Høye byggekostnader er en av de viktigste årsakene til at boligprisene i Norge er høye, og dette rammer særlig unge og barnefamilier med vanlige inntekter som ønsker å etablere seg i pressområder. Unødvendige statlige reguleringer bidrar til å drive byggekostnadene opp, og en forenkling av regelverket er derfor nødvendig for å få byggekostnadene ned og byggetakten opp. Høyre fikk nylig flertall i Stortinget for at regjeringen bes om å forenkle byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og planprosesser i plan- og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag. Vi støtter dette representantforslaget fra KrF fordi også dette forslaget bidrar til å flytte politikken i riktig retning. Da har jeg en liten appell til min gode kollega fra Fremskrittspartiet, som holdt et utmerket innlegg. Jeg er enig i alt som ble sagt i det innlegget, og derfor overrasket over at Fremskrittspartiet ikke støtter forslaget, eller ikke ga uttrykk for det. Jeg håper at FrP rekker å tenke seg litt om, nå som denne voteringen for dette forslaget ikke skjer før om noen dager. Dette vil bidra til å trekke ting i riktig retning. Videre vil jeg nevne at en harmonisering med øvrig nordisk regelverk er et særlig viktig element i arbeidet med å redusere byggekostnadene. Norge har i dag betydelig høyere byggekostnader enn f.eks. Sverige. Eierlinjen er et viktig prinsipp i norsk boligpolitikk, og skal den opprettholdes som en reell mulighet for folk flest, må kostnadene ved å bygge og kjøpe bolig ned. En forenkling av TEK-forskriften er et av flere nødvendige grep for å nå dette målet, og det haster med å få på plass konkrete endringer. Jeg tar med det opp forslaget som Høyre har fremmet i innstillingen, men som egentlig stammer fra KrF, og så vil sikkert KrF vil redegjøre for hvorfor de opprinnelig fremmet representantforslaget.

  • 5. mai 202614:32· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag og Bjørnar Moxnes om å evaluere kommunereformen (Innst. 223 S (2025–2026), jf. Dokument 8:123 S (2025–2026))

    Mudassar Kapur (H) [14:32:37] (ordfører for saken): Over til en ny sak, men kanskje samme univers. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med sakens behandling. Jeg viser til de respektive partienes egne innlegg i løpet av debatten og går over til Høyres redegjørelse. Vi er enig i at kunnskap om effekten av kommunereform er viktig å få fram og legge til grunn for videre arbeid, men først og fremst fordi en evaluering kan gi læringspunkter når man skal fortsette med kommunesammenslåinger og nye kommunereformer. Sånn sett vil det være bra å ha det med seg, slik at vi kan se på hvordan en kan slå sammen enda flere kommuner i framtiden. Det som hadde vært mer interessant å vie oppmerksomhet, er effekten av fravær av sammenslåinger. Vi har rapport etter rapport som viser at små og usentrale kommuner er overrepresentert i statistikken over kommuner som ikke greier å levere sine lovpålagte tjenester, som sliter med å tiltrekke seg kompetansemiljøer, og som bryter loven. Det er faktum som vi allerede har påvist. Det hadde vært litt interessant å høre fra forslagsstillerne hvorfor man ikke har viet litt mer oppmerksomhet og interesse til nettopp fraværet av flere sammenslåinger og reformer. Jeg mener at vi fortsatt trenger at norske kommuner slår seg sammen, slik at de kan bli sterkere og levere bedre tjenester. Ellers viser jeg til at kommunekommisjonen i disse dager jobber med å se på hele kommunal sektor. I tillegg har komiteen fått opplyst fra departementet at man tar sikte på å utlyse et eget forsknings- og utredningsoppdrag om evalueringen av kommunereformen i løpet av våren. Det er derfor ikke behov for parallelle prosesser, og vi kommer derfor til å stemme imot forslaget.

  • 5. mai 202614:23· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

    Det er på grensen til sjarmerende å se at representantene fra et parti som står her og karakteriserer Høyre så drøyt som man gjorde i et innlegg, synes det blir litt arrogant at Høyre svarer det ut. Jeg vil forsikre representantene fra samtlige partier om at dersom Høyre opplever den typen karakteristikker, kommer jeg alltid til å ta til motmæle. Det får være opp til representantene hvordan de takler det. Når man kommer med drøye angrep og den som blir angrepet forsvarer seg, er ikke det noe man bør se på som arrogant, men noe man bør forvente. I motsetning til representanten Krokeide greier vårt parti å ta selvstendige beslutninger. Vi har ikke vist til at det er statsforvalterens analyse som er viktigst. Det er hva vi mener er viktig, basert på hva både kommunestyret har sagt, statsforvalteren har sagt, og hvordan vi ser hva som er best for innbyggerne i en helhetsvurdering.

  • 5. mai 202614:16· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

    Jeg har som medrepresentant forståelse for den emosjonelle delen av Krokeides tale fra talerstolen. Jeg tror det kanskje gikk litt vel fort for representanten, og det ble kanskje sagt ting som først og fremst var en demonstrasjon av hvilken forvirring som hersker i representantens eget hode, om hvordan prosessene på Stortinget er, og hvordan loven er. Men det er innenfor på en sånn dag. Jeg skjønner også på representantens innlegg, som var direkte adressert til innbyggerne, at man kanskje var mer opptatt av hvordan dette ser ut utad, enn hva som er sakens kjerne. Jeg blir ikke overrasket om vi etter hvert vil se en video av representanten som sikkert vedkommende vil legge ut på Facebook, hvor man viser til at man holdt det innlegget og tok et oppgjør, men det vi holder på med i salen, er å forholde oss til saken. Når det gjelder å framsette påstander om at Høyre har sittet på et kontor på Youngstorget, eller noe i nærheten av det: Høyre forholder seg til saker som legges fram her i Stortinget, og behandler dem. Jeg har også redegjort ganske tydelig i mitt første innlegg for hva som har vært av avgjørende betydning for Høyre når vi har gjort det vi representanter er satt til å gjøre, nemlig å ta beslutninger til det beste for innbyggerne. Det er det Høyre har gjort. Jeg skjønner at dersom representanten Krokeide har lovet mer til sine innbyggere enn han kan holde, er det helt riktig av ham å komme opp på Stortingets talerstol og beklage det overfor innbyggerne. Innbyggerne til Krokeide må også få med seg at representanten heller ikke har fremmet et forslag her i Stortinget som gjør at Stortinget ikke lenger skal fatte disse beslutningene, ikke framsatt noen lovendringsforslag som gjør at man skal la det være opp til en folkeavstemning hvordan fylkesgrenser eller kommunegrenser skal være. En gang i tiden var jo representantens parti også med på å tvangssammenslå kommuner, og da var sikkert verken innbyggerne eller kommunestyrene enig, men det handlet da om å ta et ansvar. Jeg vil bare si det til dem som har deltatt i debatten så langt, at for Høyres del er det innbyggerperspektivet som er viktig. Det avgjørende for oss er at vi er satt til å gjøre en vurdering basert på kommunestyrets ønske, og følger det fordi det handler om at innbyggerne får bedre tjenester. De som bor i en naturlig bo- og arbeidsregion vil få mer ut av tjenestene som kommunene skal levere, og kommunene vil også kunne levere de bedre dersom de tilhører én og samme region og ett og samme fylke. Vi er så opptatt av det at vi til og med mener at det er naturlig at en kommunesammenslåing bør være det neste skrittet. At man flytter en grense, er greit nok, men man må ta den helt ut. Det får være opp til de lokale folkevalgte. Representanten Krokeide må gjerne framsette påstander av den typen, med karakteristikken forvirring som hersker i hans eget hode, men det tar ikke Høyre noen leksjon på.

  • 5. mai 202613:45· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

    For å fortsette på sporet om innbyggerperspektivet: Det er ingen tvil om at når vi har denne typen debatter i salen, handler det først og fremst om hvordan vi kan bidra til at innbyggerne får best mulig tjenester. Grensejusteringer og systemer er først og fremst til for at vi skal kunne gi innbyggerne best mulig tjenester, ikke fordi vi skal tegne kartet på den ene eller den andre måten. Det er innholdet i tjenestene, det å ha gode kompetansemiljøer som blir viktig. Kan statsråden si noe mer om den vurderingen han har lagt til grunn i denne saken? Statsråden viste til at det var flere momenter som spilte inn. Jeg vil gjerne at statsråden belyser litt mer hvilke typer vurderinger han har gjort når det gjelder innbyggerperspektivet. Hvordan vil det påvirke tjenestetilbudet når disse kommunene blir samlet i ett og samme fylke? Det er innbyggerperspektivet jeg er ute etter litt mer om.

  • 5. mai 202613:43· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

    Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det for Høyre et avgjørende punkt at kommunestyret har ønsket dette fylkesbyttet. Ikke minst er det aller mest avgjørende for oss innbyggerperspektivet, sørge for at det som er en naturlig bo- og arbeidsregion, også blir en realitet i hverdagen, gjennom at disse kommunene tilhører ett og samme fylke. Jeg sa også i mitt innlegg at jeg håper at det kan være noe som legger grunnlag for et initiativ til at disse kommunene også etter hvert slår seg sammen. Jeg mener at hvis en kommune mener at det er så viktig for innbyggernes tjenester at man bytter fylke, bør man også kunne se på verdien av å være sammen som en storkommune i Hadeland. Det ligger fram i tid, men dersom et slikt initiativ vil bli tatt, hvilke typer verktøy har da statsråden i kassen for å bidra til at en slik dialog mellom kommunene blir smurt på en god måte? Og vil statsråden bidra til en slik utvikling?

  • 5. mai 202613:13· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))

    For Høyre er respekten for lokaldemokratiet et viktig prinsipp. Ved lokalvalget i 2023 avklarte samtlige partier hva de gikk til valg på – enten støtte til eller motstand mot et fylkesbytte. Velgerne valgte inn det flertallet som ønsker bytte. Det er det vi i dette landet kaller lokaldemokrati. Det er det vi i dette landet kaller demokratiske prosesser. Den demokratiske prosessen har med andre ord også funnet sted gjennom velgernes avstemming ved valg. Velgere som går til urnene, er ikke et utvalg plukket ut av et byrå, dette er demokratiet i praksis. Jeg vil bare minne enkelte talere om at vi fortsatt har en institusjon i Norge som heter valg. Det er opp til det enkelte kommunestyre å bestemme hvordan en innbyggerhøring skal gjennomføres, og om den skal gjennomføres. Uansett er en slik innbyggerhøring rådgivende. Jeg vil derfor minne representantene i denne salen som har kjempet med nebb og klør for å komme inn på Stortinget for å ta litt ansvar, om at det er Stortinget som fatter beslutninger om å endre fylkestilhørighet for en kommune. Jeg har ikke registrert fra hverken Senterpartiet, FrP eller andre noen forslag i Stortinget i denne sakens behandling som ønsker å omgjøre loven på det punktet, så man mener at ansvaret ligger hos stortingsrepresentantene, men det er kanskje ikke behagelig å ta det fra sak til sak. Statsforvalteren har tilrådd at søknaden imøtekommes. Det foreligger heller ingen tungtveiende nasjonale hensyn som taler imot. For Høyre legger vi avgjørende vekt på den lokale demokratiske viljen, uttrykt gjennom kommunestyret, til et demokratisk valgt kommunestyre, Statsforvalterens uavhengige faglige anbefaling og hensynet til at Hadelands-regionen bør fungere samlet innenfor et fylke. Kommunene i Hadelands-regionen har flere samarbeid, og innbyggerne har tilknytning til denne regionen som en helhet. For oss i Høyre er det at folk bor i en naturlig bo- og arbeidsregion, viktig, og vi støtter Gran kommunes ønske om å formalisere dette samarbeidet og rette opp en administrativ inndeling som oppleves kunstig og uhensiktsmessig. Dette vil bidra til bedre tjenester til innbyggerne innenfor en naturlig bo- og arbeidsregion. Jeg savner innbyggerperspektivet på tjenestesiden fra dem som har tatt ordet så langt i denne saken for å tale imot proposisjonens innhold. Derfor vil jeg fra denne talerstolen også være tydelig på at Høyre har en ganske klar forventning om at lokalpolitikerne etter at fylkesbyttet har funnet sted, også tar initiativ til en kommunesammenslåing i Hadelands-regionen, sånn at vi reelt legger til rette for at folk bor i en kommune som representerer en naturlig bo- og arbeidsregion. Jeg vil minne om at for Høyre er egentlig fylkeskommunen underordnet i dette tilfellet når det gjelder inndeling. Vi mener at fylkeskommunen bør legges ned. Vi mener i motsetning til FrP at man ikke engang skulle brukt flere hundre millioner kroner på å splitte opp Viken og lage tre nye fylkeskommuner når man heller burde jobbe for å få færrest mulig fylkeskommuner eller legge dem ned. Derfor synes jeg også det var synd at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte imot Høyres forslag nylig om å starte arbeidet med å legge ned fylkeskommunen. Hadde man ikke hatt fylkeskommunen, trenger man heller ikke disse debattene om grenser, men det får være en annen diskusjon. Jeg vil bare avslutningsvis igjen minne om at det er Stortinget som skal fatte disse beslutningene. Representantene bør – også i de tilfellene hvor et flertall mener at man er imot å flytte Gran til Akershus, uansett hvilke undersøkelser man se på – kunne gå inn i en sak og allikevel komme fram til at det som er best for regionen, sett under ett, er å gjennomføre et fylkesbytte. Høyre mener at det sett fra et innbyggerperspektiv er det riktige å gjøre å respektere kommunestyrets ønske. Vi støtter dermed proposisjonens innhold og de foreslåtte lovendringene.

  • 5. mai 202612:19· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Haagen Poppe, Mudassar Kapur og Tage Pettersen om en klarere strandsonepolitikk (Innst. 227 S (2025–2026), jf. Dokument 8:112 S (2025–2026))

    Det norske folk er i stor grad bosatt langs kysten, og det er også her mye av verdiskapingen foregår. Det medfører selvfølgelig et press på strandsonen. Det er vi alle enige om. Vi er også enige om at strandsonen er en nasjonal fellesressurs med stor verdi for både natur, friluftsliv og lokalsamfunn. Høyre mener at det strenge vernet skal videreføres. Dette er sårbare arealer, og de bør som hovedregel ikke nedbygges. Samtidig er det slik at presset på strandsoneområdene varierer veldig, det er betydelig forskjell mellom ulike deler av landet, noe som kommer til uttrykk i de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen vedtatt i 2021. Det er nettopp det som har vært bakgrunnen for vårt forslag. Jeg vil igjen bare minne om det jeg begynte innlegget med, både respekten for vernet og at vi er like interessert i å verne strandsonen som alle andre som holder innlegg her, men det er snakk om at det slår ut forskjellig. Det er som sagt det som er bakgrunnen for vårt forslag om å be regjeringen endre ikke alt regelverk, men relevant regelverk, slik at det blir et tydeligere skille mellom nedbygget og privatisert areal og ubebygget areal i strandsoneforvaltningen, og at de så kommer tilbake til Stortinget med nødvendige forslag ved behov. Vi har også notert oss at Kristelig Folkeparti har fremmet et løst forslag i saken som er veldig likt det som allerede ligger i forslag nr. 1 i innstillingen, fremmet av Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Vi kommer derfor ikke til å stemme for det, i og med at det er ivaretatt i forslag nr. 1. Avslutningsvis vil jeg selvfølgelig vise til representantforslaget vårt og de forslagene vi er med på.

  • 29. apr 202610:34· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Det er åpenbart slik at det er bra å se til andre land så lenge det er statsråden selv som gjør det, mens når andre gjør det, er det altså slurvete og useriøst. Det er ganske selektivt. Tilbake til et tema som vi også har tatt opp tidligere: Veldig mange unge mennesker opplever nå at generasjonskontrakten brytes. De tar utdanning, får seg jobb og sparer lenge. Foreldrene gjør så godt de kan, og stiller opp, men alle har ikke foreldrebanken i ryggen. De opplever at de stadig blir stående utenfor. Mange opplever at de til og med kanskje betaler mer i husleie enn de ville betalt for en bolig. Samtidig ser de at når de holder sin del av kontrakten, har vi en regjering som lanserer fagre løfter og fine mål. Bare hør på denne replikkrunden hvordan man egentlig forholder seg til hele tematikken. Man er opptatt av å slå tilbake med retoriske krumspring i stedet for å forholde seg til realitetene. Hva er statsrådens svar til alle de unge som nå står utenfor boligmarkedet, samtidig som statsråden ikke får levert på målet sitt?

  • 29. apr 202610:31· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Dette er den femte boligministeren til Støre, og han er mest opptatt av å snakke om forrige regjering. La meg da bare minne om at den forrige regjeringen gjennomførte en del forenklinger. Vi skal være utålmodige. Vi må se framover, i motsetning til denne statsråden. En rapport fra Sverige viser at det der går an å bygge en leilighet på 60 m² til 1 mill. kr lavere pris enn i Norge. Her er det selvsagt noen lokale forbehold, men forskjellen er så stor at den ikke kan neglisjeres. Nylig rykket statsråden ut i Dagens Næringsliv og kritiserte henvisninger til Sverige og kalte den rapporten for slurvete. I går sto den samme statsråden på pressekonferanse og lanserte utredninger av forenklinger, men henvisning til nettopp Sverige. Det spørs litt hvem som kommer med fakta, og om de passer best med statsrådens eget bilde. Det er litt selektivt. Det er flere forslag som blir behandlet på Stortinget som ville fått opp byggeaktiviteten. De stemmer Arbeiderpartiet ned, og på torsdag for to uker siden fikk Stortinget nok og fikk vedtatt at det må bli fart på boligbyggingen nå. Hvordan vil statsråden følge opp dette i praksis?

  • 29. apr 202610:29· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Statsråden må gjerne prøve seg på flere retoriske krumspring, men det er fint å forholde seg til spørsmålene. Det er ikke retorikk å si at man ligger langt unna det utvannede målet sitt. Det er heller ikke retorikk når man sier at igangsettelser av boliger i første kvartal i 2026 er 20 pst. lavere enn i første kvartal i 2025. Det handler rett og slett om å forholde seg til de reelle tallene. Denne regjeringen kaller ofte inn til innspillsmøter, lanserer fagre løfter og stiller stadig opp på bilder med både hjelm og vernesko, men det folk egentlig er opptatt av, er at statsråden faktisk holder det man lover. Det tar for lang tid å regulere boliger. Statens innsigelser og overprøving er i veien for at kommunene kan få sette fart på arbeidet, og utbyggere opplever flere rigide krav. Regjeringens svar hver gang vi kommer opp med disse utfordringene, er at man har lansert et mål som aldri har vært lansert før, men det hjelper ikke når man ikke ligger an til å nå det. Da er mitt spørsmål igjen: Hvordan ligger man an til å nå målet?

  • 29. apr 202610:25· Innlegg

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Jeg tror forsvarsministeren kan legge til grunn at spørsmålet ikke går til ham. Boligprisene er høye, og mange sliter med å komme inn i markedet. Bostedsløsheten har tredoblet seg de siste årene, og den trenden fortsetter. Hovedårsaken er at det bygges for få boliger. Tall fra boligprodusentene viser at vi må helt tilbake til etterkrigstiden for å finne en lavere byggeaktivitet enn de siste årene. Dette må vi politikere selvfølgelig ta på alvor. Jeg er rett og slett bekymret for de kommende generasjoner som skal inn i boligmarkedet i Norge. Dersom denne trenden fortsetter, vil flere av dem bli skjøvet ut i varig utenforskap med hensyn til boligmarkedet, og jeg frykter at vi rett og slett får et boligmarked som er en forskjellsmaskin. Høyre har vært tydelig på at en forenkling av plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter vil bidra til at flere boliger kan bygges raskere. Samtidig ser vi at statsminister Støre har produsert fem boligministre, en rekke utredninger og mange vurderinger, men ikke fått fart på boligbyggingen. Denne regjeringen mangler handlekraft og gjennomføringsevne. Målet om å bygge 130 000 boliger innen 2030 viste seg å være en ren valgkampbløff. Regjeringen har gått fra å skulle ha bygget disse boligene til å skulle ha igangsatt disse boligene til å minne folk om at det også gjelder ombygging av boliger. Dette har gått fra bygging til oppussing og igangsetting. Regjeringen bruker faktisk nå litt mer tid på å forklare sine tellemetoder enn å ta grepene for å få opp byggetakten. Realiteten er at regjeringen ligger langt unna målet om 130 000. Med nedgang på 20 pst. i første kvartal i år sammenlignet med i fjor, hvordan synes statsråden at byggetakten går?

  • 9. apr 202611:38· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))

    Jeg må bare bemerke at hvis det å ha satt i gang et arbeid hadde vært et mål i seg selv, synes jeg regjeringen har ganske stor måloppnåelse. Det er mye som er igangsatt, og veldig lite som er levert. Jeg er nesten fristet til å si at det er levert flere kommunalministre enn antall forenklinger fra Arbeiderpartiet de siste årene, Senterpartiet inkludert. Men det er veldig bra å se at det nå er bevegelse i Stortinget, det er flere og flere partier som ser at det er viktig å skape forenklinger for Kommune-Norge og få ned styringstrykket. Der vil jeg faktisk gi honnør til statsråden for at kommunekommisjonen er nedsatt og i gang, og at den også skal fortsette sitt arbeid. Jeg skal ikke spørre statsråden om hvilke av disse forslagene statsråden vil støtte eller ikke, for statsråden har selv sagt at han vil vente til fristen går ut neste uke. Jeg vil heller spørre om statsråden kan si noe om vi kan forvente å få noen konkrete saker fra statsråden etter at fristen er ute, og i så fall når?

  • 9. apr 202611:18· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))

    Dette er en sak hvor jeg tror det er betimelig å begynne med å peke på nettopp oss selv som sitter her i Stortinget. Ofte når vi klager over for mye byråkrati og at statsforvalteren blander seg inn i for mange saker, er det egentlig et resultat av det vi har vedtatt selv. Det er en erkjennelse jeg mener det er betimelig å begynne med. Derfor er jeg også veldig glad for at vi har fått en debatt i de aller fleste partiene om hvordan vi kan ta ned det statlige styringstrykket. Jeg tror det som har skjedd – og det har også Høyre vært med på, jeg tror alle har vært med på det – er at man når man får saker på bordet, ofte har tenkt at dette er smart å gjøre her og nå, fordi det avhjelper en situasjon kanskje kommunene eller landet står i. Summen av mange av disse kjekt å ha-reglene/-kravene/-forskriftene osv. har blitt et stort, stort styringstrykk på kommunene, hvor de i tillegg til de økonomiske utfordringene som gjerne kommer fra et makroperspektiv, og andre økonomiske utfordringer som skjer i kommunesektoren, også bruker uforholdsmessig mye tid, penger og ressurser på å løse oppgaver og rapportere på ting de kanskje ikke hadde trengt å gjøre. Derfor har vi i Høyre vært veldig glade for at vi fikk flertall for et forslag i fjor som etter hvert medførte at det ble nedsatt en kommunekommisjon. Jeg er glad for at det ble fulgt opp raskt. Kommunekommisjonen har også gjort et godt stykke arbeid og kommet med noen forslag. De har ikke kommet med så veldig mange forslag, men jeg har lagt merke til at når det gjelder f.eks. bemanningsnormer, som er en av de tingene de peker på, har Arbeiderpartiet vært på alle sider av saken. De har en statsråd som advarer mot det, og de har en utdanningspolitisk talsperson som advarer mot å ha litt mer fleksibilitet i de normene. Statsråden vil ikke svare på hva de vil gjøre med dem. Her om dagen var det en annen statsråd, som nå sitter i salen, som bar en tung bunke med proposisjoner opp på denne talerstolen. Der lå det ingenting om oppfølging av kommunekommisjonens arbeid. Mitt poeng er at da har Stortinget faktisk en mulighet nå til å være med og vedta en del ting som kan få virkning, slik at vi kommer i gang med en del arbeid før sommeren. Status i denne saken nå er at regjeringen hele tiden peker på sitt arbeid. Arbeiderpartiet kommer til å stemme mot forslagene som ligger på bordet, samtidig som de ikke har lagt fram et eneste forslag som oppfølging av kommisjonens rapport, og heller ikke signalisert noe som helst som gjør at vi får behandlet noe konkret på denne siden av sommeren. Det hadde nok vært bedre for alle om man kunne sett litt på tvers av politiske skillelinjer og heller sluttet seg til de forslagene. Jeg tar dermed opp Høyres forslag.

Viser de 50 siste av 221 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Mudassar likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

12 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

9 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

6 nyeste

Vis →
  • Jeg tror forsvarsministeren kan legge til grunn at spørsmålet ikke går til ham. Boligprisene er høye, og mange sliter med å komme inn i markedet. Bostedsløsheten har tredoblet seg de siste årene, og den trenden fortsetter. Hovedårsaken er at det bygges for få boliger. Tall fra boligprodusentene viser at vi må helt tilbake til etterkrigstiden for å finne en lavere byggeaktivitet enn de siste årene. Dette må vi politikere selvfølgelig ta på alvor. Jeg er rett og slett bekymret for de kommende generasjoner som skal inn i boligmarkedet i Norge. Dersom denne trenden fortsetter, vil flere av dem bli skjøvet ut i varig utenforskap med hensyn til boligmarkedet, og jeg frykter at vi rett og slett får et boligmarked som er en forskjellsmaskin. Høyre har vært tydelig på at en forenkling av plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter vil bidra til at flere boliger kan bygges raskere. Samtidig ser vi at statsminister Støre har produsert fem boligministre, en rekke utredninger og mange vurderinger, men ikke fått fart på boligbyggingen. Denne regjeringen mangler handlekraft og gjennomføringsevne. Målet om å bygge 130 000 boliger innen 2030 viste seg å være en ren valgkampbløff. Regjeringen har gått fra å skulle ha bygget disse boligene til å skulle ha igangsatt disse boligene til å minne folk om at det også gjelder ombygging av boliger. Dette har gått fra bygging til oppussing og igangsetting. Regjeringen bruker faktisk nå litt mer tid på å forklare sine tellemetoder enn å ta grepene for å få opp byggetakten. Realiteten er at regjeringen ligger langt unna målet om 130 000. Med nedgang på 20 pst. i første kvartal i år sammenlignet med i fjor, hvordan synes statsråden at byggetakten går?

    sporretime

    29. apr 2026
  • Kan statsråden basert på kriteriene for at en kommune skal bli innlemmet i ROBEK, gi en vurdering av om Tromsø sin situasjon tilsier at kommunen innlemmes i ROBEK eller ikke?

    skriftlig

    10. apr 2026
  • Kan statsråden fremvise en fullstendig oversikt over pågående initiativ mellom norske kommuner vedrørende sammenslåing?

    skriftlig

    16. jan 2026
  • Hva er bakgrunnen for at regjeringen nok en gang la frem et statsbudsjett der barnevernet i Oslo forskjellsbehandles?

    skriftlig

    26. nov 2025
  • Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren. Staten blir stadig rikere, men i kommunene må det kuttes i nødvendige tjenester. Vi har allerede sett og hørt hvordan parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet og finansministeren har viftet dette bort og ikke innser alvoret i situasjonen. Det gjør Høyre. Derfor har vi varslet at vi i vårt alternative budsjett vil foreslå 4 mrd. kr mer til kommunene enn det regjeringen foreslår. I tillegg til økonomiske utfordringer tynges også kommunene av statlig overstyring, noe som beslaglegger både penger, ressurser og kompetanse som kunne vært brukt til å gi innbyggerne bedre tjenester. Statsministeren har tidligere pekt på at regjeringen ikke vil vente på noen kommisjoner. Statsministeren har åpenbart ikke snakket med kommunalministeren, som på sin side har en ganske slapp holdning til det hele. I spørretimen for fire uker siden kunne kommunalministeren berolige meg med at han skulle kaste seg over kommunekommisjonens rapport først i januar. Det vil være å kaste seg over noe i veldig lav fart. Dette har vi ikke tid til. Hvis dette er måten statsråden har tenkt å kaste seg over noe på framover, tror jeg ikke vi får til så mye effektivisering i Kommune-Norge. Derfor vil jeg hjelpe statsråden ut av sofaen og utfordre ham på noen helt enkle forenklingstiltak. La meg først begynne med øremerkede tilskudd. Hvilke konkrete øremerkede tilskudd mener statsråden at vi kan fjerne, slik at kommunene selv kan styre både pengebruken og innholdet på disse områdene?

    sporretime

    19. nov 2025
  • Landets kommuner etterspør mindre statlig styringstrykk og mer frihet. Statsminister Støre signaliserte under trontaledebatten at regjeringen ikke trenger å vente på kommisjoners arbeid for å levere ny politikk, herunder forenklinger og avbyråkratisering i Kommune-Norge. Det vises i den forbindelse til den nylig nedsatte "Kommunekommisjonen". Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak kommunene kan forvente fra regjeringen som vil ha effekt i 2026?

    sporretime

    16. okt 2025