18. jun 202616:25· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2026 m.m.) (Innst. 461 S (2025–2026), jf. Prop. 100 S (2025–2026))
Som det framgår av innstillingen,
støtter Høyre proposisjonens innhold og innstilling. Jeg har bare
noen refleksjoner knyttet til saken.
Organisasjonsfrihet, forhandlingsfrihet og
avtalefrihet er bærebjelkene i norsk arbeidsliv. Dette er prinsipper
som vi ikke kan ta for gitt. Staten er en arbeidsgiver som forhandler
med flere selvstendige hovedsammenslutninger. Nettopp derfor er
det både naturlig og legitimt at det eksisterer flere tariffavtaler
i staten. Dette er et uttrykk for et velfungerende og mangfoldig
organisasjonsliv.
Forslag om eller forsøk på å påtvinge likelydende hovedtariffavtaler
vil kunne svekke avtalefriheten og gripe inn i den norske forhandlingsmodellen,
som nettopp er bygget på tillit, ansvar og samarbeid mellom partene.
16. jun 202613:51· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Vi har etter hvert blitt vant
til en statsråd som i mangel av egne resultater i debatter i Stortinget,
men ellers i samfunnet for øvrig, ofte bruker mange angrepsteknikker
og bortforklaringer. For eksempel i forbindelse med dagens replikkutveksling
om statsrådens egne utsagn om bruk av tvang, mente statsråden at
her var det egentlig først og fremst ikke hans egne sitater som var
problemet. Han la heller skylden på en overivrig journalist, som
prøvde å skape overskrifter. Jeg har ikke sett noe dementi fra NRK,
så jeg regner med at NRK har sin sak og sine ord i behold når de
har gjort et intervju med statsråden.
Da statsråden i mai i år ble utfordret på at
byggekostnadene i Sverige på en bolig på 60 m2 ligger
om lag 1,1 mill. kr lavere enn Norge, hadde statsråden følgende
å si om den rapporten hvor det var hentet fra:
« […] en slurvete rapport fra en enkeltaktør
som inneholder mange feil og unøyaktigheter».
Da blir det nærmest parodisk når statsråden
selv har følgende ordlyd i en pressemelding på egne hjemmesider
i januar i år:
«Flere peker på at det er billigere
å bygge bolig i Sverige enn i Norge, og det er antydet at en leilighet
på 60 kvmer over 1 million kroner dyrere å bygge i Norge. Ulike
byggtekniske krav trekkes frem som noe av forklaringen.»
Det er åpenbart slik at når statsråden selv
gjengir noe fra rapporter, er det fint nok til å legge ut i en pressemelding,
men når det kommer i avisen, da er det bare tull og unøyaktigheter.
Det stopper ikke der. Da bransjen stilte spørsmål
om regjeringens byggemål, tok statsråden seg åpenbart svært nær av
det. Hans respons var tydelig i E24 den 1. mai, hvor han sa at de
spørsmålene ble åpenbart stilt fordi noen i bransjen har sterke
sympatier langt ut på høyresiden.
I en tid der statsråden bruker sin energi på
å skylde på medier og krangle med boligbransjen, eller ofte er fornærmet over
at det kommer berettiget kritikk fra opposisjonen, har faktisk stortingsflertallet
fått nok av mangelen på både handlekraft og gjennomføringsevne.
Den siste tiden har Stortinget gitt klare marsjordre,
både i IKEA-saken og i Agder-saken, med flere forslag om å styrke det
lokale selvstyret og ikke minst forslag om å forenkle plan- og bygningsloven.
Jeg tror rett og slett det er på tide at statsråden
legger fra seg den retorikken vi ofte ser både i mediene og fra
Stortingets talerstol og først og fremst går i en konstruktiv dialog med
både næringen og Stortinget, slik at vi får bygd flere boliger så
flere får oppfylt boligdrømmen.
16. jun 202611:56· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Høyre mener at kommunesammenslåinger
skal være basert på frivillighet. I et intervju med NRK den 11. mai
i år hadde statsråd Skjæran en liten utveksling med journalisten.
Han fikk bl.a. spørsmål om tvang i forbindelse med kommunesammenslåing.
Da svarte statsråden:
«Vi vil også vurdere om det at staten
kan gå inn og slå sammen kommuner, skal være et grep. Men det har
vi ikke konkludert på ennå.»
Så får statsråden et nytt spørsmål:
«Men som kommunalminister, holder du
den døra åpen?»
Da svarer statsråden:
«Den døra er åpen. Vi må se på også
det.»
Mitt veldig enkle spørsmål til statsråden er:
I hvilke tilfeller mener han at det bør vurderes
å gå igjennom den døren og å bruke tvang?
16. jun 202610:51· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Representanten legger inn
en del premisser som er feil når det gjelder hvorfor man skal drive
med en kommunereform. Kommunereformen, eller sammenslåinger eller
det å gjøre kommunene større og sterkere og dermed i stand til å
levere bedre tjenester, handler ikke om sentralisering. I motsetning
til representanten har jeg et innbyggerperspektiv når jeg ser på
dette. Vi vet at veldig mange kommuner i dag ikke klarer å levere
lovpålagte tjenester. Vår jobb som nasjonale politikere er å samarbeide
med kommunene og legge til rette for en politikk som gjør at de
kan det. Da handler det om å sørge for at kommunene har en størrelse
som tiltrekker seg både kompetansemiljøer og fagmiljøer som setter
dem i stand til å levere sine lovpålagte tjenester. Det skylder
vi innbyggerne. Det andre vi må gjøre, er å sørge for at kommunene
har en frihet og et lokalt selvstyre som gjør at de kan ta de valgene
de selv mener er best når det gjelder hvordan de drifter kommunen
sin. Det tredje er å sørge for å legge ned fylkeskommunen, slik
at vi kan fordele oppgavene mellom stat og kommune og sørge for
at flere kommuner både kan samarbeide og bli større når de skal
løse de oppgavene.
16. jun 202610:49· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Jeg merket meg to spørsmål,
alt fra TEK17 til oppgaver til kommunene. La meg begynne med TEK17.
Jeg tror er viktig å lese seg litt opp på historikken på dette feltet.
Jeg har hørt statsråden prøve seg på den samme retoriske øvelsen.
TEK17 var en forenkling av forskriften som lå der fra før. Gjennom
våre år i regjering sørget man for ganske mange forenklinger i plan-
og bygningsloven og forskriftene. Det som har skjedd i etterkant,
er at vi har hatt en fullstendig stillstand, så at Arbeiderpartiets viktigste
argument i boligdebatten er at Høyre i sin tid gjorde endringer
i plan- og bygningsloven som var forenklinger, viser først og fremst
at man mangler egen politikk på feltet.
Når det gjelder kommunene, får jeg nesten vise
til mitt svar til forrige representant. Det er ikke noe tvil om
at det å styrke kommuneøkonomien, det å bidra til mer lokalt selvstyre,
men også sørge for at de kan bli større og sterkere, vil bidra til
bedre tjenester.
16. jun 202610:47· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Da Høyre gjennomførte den
forrige kommunereformen i samarbeid med de andre borgerlige partiene,
hadde det ikke skjedd noe av betydning i den sektoren på nesten
60 år. Vi ønsker ikke å endre kartet for bare å endre kartet. Dette
handler om at Norge har endret seg. Vi ser at generalistkommuneutvalgets
rapport viser at små og usentrale kommuner er overrepresentert i
statistikken over de kommunene som ikke klarer å levere sine lovpålagte
tjenester, tiltrekke seg kompetansemiljøer eller legge til rette
for næringsutvikling. Ved at kommunene blir større, og ved at de
kan samarbeide mer, vil man nettopp styrke den kompetansen som trengs
for å løse de oppgavene som representanten er opptatt av. I dag
sitter veldig mange kommuner på hver sin tue og har ikke kompetanse
eller folk til å kunne gjøre jobben godt nok. Jeg tror at ved å
samarbeide og ved også å bli større vil man nettopp sørge for at
det representanten er opptatt av, blir løst.
16. jun 202610:37· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Jeg vil også advare om at
jeg har ti minutter taletid, men at det kanskje kommer til å gå
raskere for meg enn for andre i salen – slik er det.
Kommunene er grunnmuren i vårt demokrati og
leverer de viktigste tjenestene i folks hverdag. En forutsigbar
og solid kommuneøkonomi er avgjørende for gode oppvekstvilkår, trygghet
for familier og et velfungerende samfunn.
Vi står overfor store demografiske endringer.
SSBs framskrivninger viser at vi i tiårene framover vil få flere
eldre enn barn og unge. Dette vil øke presset på særlig helse- og
omsorgstjenestene og skape betydelige behov for kompetanse og arbeidskraft.
Kommunereformen har bidratt til å styrke mange kommuner, men fortsatt
er det flere som er små og sårbare i møte med framtidens krav.
Beslutninger tas best nær folk. Vi har den
siste tiden fremmet forslag om å starte avviklingen av fylkeskommunen, styrke
det lokale selvstyret i møte med statsforvalteren, færre rapporteringer,
færre øremerkede midler og mer frie inntekter, og at flere kommuner
skal kunne driftes som frikommuner. Et sterkere lokaldemokrati gir
bedre tjenester. Når kommunene får større handlingsrom, kan de i
større grad tilpasse tilbudet til egne innbyggere, prioritere klokt
og bruke ressursene mer effektivt. Mindre detaljstyring og mer ansvar
gir rett og slett bedre resultater.
Selveierdemokratiet er en bærebjelke i det
norske samfunnet. Å eie egen bolig gir trygghet, økonomisk forutsigbarhet
og gode oppvekstvilkår for barn. De siste årene har vi sett en urovekkende
utvikling. Det blir stadig vanskeligere, særlig for unge, å komme
inn på boligmarkedet. Dette gjelder spesielt i pressområdene. Her
må vi være tydelige: Det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for
at det bygges flere boliger, og at det bygges raskere.
Regjeringen har brukt mer tid på å forklare
sine tellemetoder og på å bygge luftslott enn å presentere konkrete
tiltak som øker byggetakten. Statsminister Støre har gitt landet
fem boligministre og kanskje like mange tellemetoder. Vi har lest om
at det skulle bygges 130 000 boliger, det skulle igangsettes 130 000
boliger, og det skulle gis igangsettingstillatelser for å omgjøre
og pusse opp boliger. Statsråd Skjæran måtte til og med ut i Aftenposten
og avklare at dukkehus og hundehus ikke skulle telles i statistikken.
Jeg tror egentlig at det folk flest er opptatt av, er at det bygges
boliger.
Da jeg tok opp kommuneøkonomi i replikkvekslingen, var
representanten Rafaelsen innom bostedsløshet. La meg minne Arbeiderpartiet
om at bostedsløsheten har økt med tregangeren de siste årene. Dette
skjer på Arbeiderpartiets vakt. Arbeiderpartiet har i denne sesjonen
først stemt ned forslag om å få på plass en boligsosial strategi.
De tok etter hvert til vettet og stemte for andre forslag som komiteen
etter hvert kunne samle seg rundt.
Høyre mener regjeringen ikke har levert den
politikken som er nødvendig for å få opp boligbyggingen. Derfor
er jeg svært glad for at flertallet støttet Høyres forslag om å
forenkle lover og forskrifter som gjelder boligbygging, og dermed
ga regjeringen og statsråden en klar marsjordre. Et rettferdig og forutsigbart
inntektssystem er avgjørende for at kommunene skal kunne levere
gode tjenester. Systemet må oppdateres jevnlig. Det må bygge på
objektive kriterier, ikke politiske føringer som begrenser lokale
prioriteringer.
Flere av regjeringens endringer i inntektssystemet
har skapt uforutsigbarhet. Tilskudd er redusert eller fjernet, overgangsordningene
har vært for korte, og endringer i f.eks. skattegrunnlaget har kommet
uten tilstrekkelig tid til omstilling. Summen av dette skaper en
krevende situasjon i mange kommuner.
Det var derfor både Høyre og FrP i sin tid
var krystallklar på at endringene i inntektssystemet som regjeringen
la fram, måtte sendes tilbake. Sammen la vi fram en rekke bestillinger for
hvordan dette arbeidet burde vært gjort videre, i samråd med kommunene.
Det er ikke gjort. Historien i etterkant av endringene har vist
dette ene: at kommunene har vært i en vedvarende økonomisk krise.
Vi vet at presset på velferdstjenestene øker
kraftig i årene som kommer. Flere eldre, færre i yrkesaktiv alder
og økende levekårsutfordringer vil stille større krav til kommunene.
Da trenger vi et system som belønner omstilling og utvikling, ikke
et som premierer å fortsette som før. Derfor fremmer Høyre i dag
flere konkrete forslag om endringer i inntektssystemet som regjeringen
bør utrede nærmere, og spesielt at vi legger til rette for at det
gjøres i samarbeid med kommunesektoren. Vi legger fram forslag om
hvordan man kan utrede bedre tilskuddsordninger for kommuner med
levekårsutfordringer. Vi har fremmet forslag om å utrede et hovedstadstilskudd,
og det er også en rekke andre forslag. Vi er glad for at FrP støtter
noen av dem, og vi kommer også til å stå i bresjen for dem vi legger
fram bare på vegne av Høyre.
I forrige periode fremmet Høyre et representantforslag som
etter hvert medførte at det ble nedsatt en kommunekommisjon. Regjeringens
oppfølging av kommunekommisjonens anbefalinger har vært særdeles
svak – rett og slett slapp. Det som kunne vært starten på nødvendige
reformer, har i stedet blitt møtt med begrensede tiltak. Vi har
i flere måneder hørt om høringer, ting man har skjøvet foran seg,
og da vi endelig fikk resultatet, var det ikke veldig mye å skrive
hjem om.
Vi mener det er behov for tydelige grep. Lærernormen bør
gjøres mer fleksibel slik at ressursene kan brukes der behovet er
størst. Videre bør midler i større grad gis som frie inntekter slik
at kommunene kan prioritere selv. Det er skuffende at regjeringen
fortsatt tviholder på det såkalte grendeskoletilskuddet, der det
er viktigere å bruke penger på bygg enn kunnskap.
Når regjeringen foreslår å fjerne kompetansekrav
i helse- og omsorgstjenesten, gir det grunn til bekymring. Kravene
ble innført for å sikre kvalitet og likeverdige tjenester uansett hvor
man bor. Vi mener det er feil vei å gå å senke disse ambisjonene.
Problemet er ikke for høye krav, men at for mange små kommuner er
sårbare og ikke i stand til å oppfylle dem.
Regjeringen har på noen få år klart å gjøre
det kunststykket å omgjøre et godt utgangspunkt i kommunesektoren
til en krise. Regjeringen har vært konstant bakpå i en situasjon
der kommuneøkonomien har vært den verste på flere tiår. Den har brukt
penger og ressurser på reversering og omkamper i stedet for omstilling
og utvikling.
I svært mange kommuner som er styrt av Høyre,
har man snudd minus til pluss etter tøffe prioriteringer, samtidig
som lokalpolitikerne har klart å bevare velferden. Tilbakemeldingen
fra statsministeren og regjeringspartiet har vært kjeft og nedlatende
karakteristikker, og man er blitt stemplet som om man gjør dette
fordi man vil angripe velferden, ikke fordi man må gjøre nødvendige
omstillinger. Dobbeltmoralen ble ganske tydelig, må jeg si, da den
samme situasjonen oppsto i Tromsø. Da var det ikke noen tvil om
at de omstillingene som gjøres der, i Arbeiderparti-styrte Tromsø,
var av ren nødvendighet for å få til omstilling.
Det har noe å si hvilken kommune folk bor i.
Etter valget neste år håper jeg at flest mulig kommuner fortsatt
vil ha et borgerlig flertall, slik at vi kan fortsette med en politikk
som har respekt for skattebetalernes penger, og et lokalt selvstyre som
fortsetter å styrkes.
Jeg tar med dette opp forslagene Høyre er med
på.
16. jun 202610:33· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Fremskrittspartiet snakker
ofte om mindre statlig overstyring og byråkrati, og Høyre deler
den ambisjonen med FrP. Vi er glade for mange gode flertall vi har
dannet sammen. Samtidig ser vi stadig takter fra FrP som ikke helt
stemmer med retorikken. FrP sier at de vil legge ned fylkeskommunen,
men i Viken-oppsplittingen var FrP med på å øke antallet fylkeskommuner
– og sløste bort hundrevis av millioner kroner av skattebetalernes
penger. FrP tør heller ikke lenger å ta ordet «kommunereform» i
sin munn, og har flere ganger sagt at det vil man advare mot. Det
minner litt om Arbeiderpartiet på sitt verste da de vinglet i den
saken i sin tid, noe de fortsetter å gjøre. FrP snakker også pent
om å slippe til private i eldreomsorgen, de men ønsker samtidig
statlig finansiering, av nettopp lokalpolitikerne, ved å innføre
statlig finansiert eldreomsorg. Når kan vi se litt mer handling
som ligner på retorikken?
16. jun 202610:12· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Før påske sa statsminister
Støre i sin tale til Arbeiderpartiets landsstyre: «Høyre og FrP
kutter ikke i velferd fordi de må. Nei folkens, de kutter velferd
fordi de vil!» Og Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna har kalt
Høyres prioriteringer ute i Kommune-Norge for «hjerterått».
Overskudd i en kommune betyr buffer mot gjeld,
renter og uforutsette regninger. Nettopp derfor anbefaler regjeringens
eget fagutvalg, TBU, kommunene å gå med overskudd. Arbeiderpartiet
har satt kommunene i en svært krevende situasjon, en av de verste
krisene økonomisk for Kommune-Norge på 40 år. Når kommunene likevel
greier å lykkes med å snu minus til pluss, får de altså kjeft fra
Arbeiderpartiet. Mitt spørsmål er om det ikke er dobbeltmoralsk
å refse kommunene for tøffe prioriteringer og så ta æren for overskuddet
når dyktige kommunepolitikere klarer å snu situasjonen.
10. jun 202611:54· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
Forslagsstilleren, MDG, var
i sitt innlegg innom ordet demokrati. Slik jeg leser innlegget,
og ikke minst forslagene videre ut fra det, er det ikke noen tvil
om at MDGs synspunkt er at dagens regelverk ikke er godt nok for
å kunne beskytte demokratiet når det gjelder denne svingdørproblematikken.
Da vil jeg egentlig bare spørre statsråden om statsråden selv tenker
at det lovverket hun til daglig både forvalter og skal følge opp,
er godt nok for å kunne beskytte vårt demokrati, særlig sett ut
fra en svingdørsproblematikk. Det er ikke et ja eller nei-spørsmål, jeg
vil gjerne ha en begrunnelse også.
10. jun 202611:37· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))
Karanteneloven har som formål
å fremme og ta vare på tilliten til forvaltningen og det politiske
systemet med overganger som omfattes av loven. Og det er, som flere
har vært innom før meg i dag, nylig gjennomført en rekke endringer
i regelverket.
Det at folk jobber og har erfaring fra henholdsvis
både politikk og næringsliv, er en styrke. Og jeg tror det er en
styrke for både samfunnsstyret, politikken og næringslivet, og jeg setter
faktisk pris på at folk prøver seg i forskjellige bransjer opp gjennom
livet. Vi pleier veldig ofte å kritisere folk for å ha bare ensidig
erfaring. Slik erfaring er godt både for den enkelte og for stedet
hvor de jobber. Jeg tror også det bidrar til nyttig utveksling av
både kunnskap og kompetanse.
MDGs forslag, slik det kan leses, åpner for
en karantene på opptil to år, og at utbetalingene skal stoppe etter
seks måneder. Det vil, mener jeg, kunne oppleves som svært ytterliggående
og inngripende for den enkelte arbeidstakeren/enkeltindividet og
næringslivet/arbeidsgiver. Derfor er det helt tydelig for oss i
Høyre at vi stemmer imot både de mindretallsforslagene som ligger
i innstillingen, og MDGs opprinnelige forslag, som er fremmet i
et løst forslag til denne saken.
10. jun 202611:23· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Jeg takker for svaret, men
jeg skulle gjerne ønske meg noe litt mer konkret om hvordan man
vil jobbe aktivt med dette framover. Det kan vi sikkert komme tilbake
til en annen gang.
Et annet perspektiv jeg hadde i mitt innlegg,
og som andre også har vært innom, er hvordan kommunene skal jobbe med
dette videre. Vi er særlig opptatt av at det ikke blir uforholdsmessighet,
og at kommuner som kanskje er små og ikke har de samme musklene
som de store kommunene, ikke kommer i en vanskelig situasjon når
de skal følge opp dette.
Hvordan vil statsråden sørge for at kommunene
får en fair sjanse til å lykkes med dette, og at de ikke blir den
tapende part dersom de kommer under uforholdsmessig press eller i
en situasjon hvor det kan gå uforholdsmessig utover økonomien?
10. jun 202611:21· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Vi er vel alle enige om at
det sjelden er noe poeng i å betale to ganger for samme øvelse,
særlig når det gjelder produksjon av data. Sånn sett er det egentlig
litt logisk at dersom det er noe data det offentlige har produsert
på fellesskapets regning, kan det også tilgjengeliggjøres for andre,
slik at man slipper å ta oppstartskostnaden på nytt. Det vil jo
gjøre at når kostnadene går ned, kan konsumentoverskuddet gå opp,
så vi håper at dette også vil komme forbrukerne til gode.
Mitt spørsmål er rundt det samme: Hvordan vil
statsråden sørge for at offentlige data blir raskt og enkelt tilgjengelig
for f.eks. næringslivet?
10. jun 202611:03· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))
Jeg viser til saksordførerens
redegjørelse for behandlingen samt innstillingene i sakene vi nå
skal debattere, og de merknadene som Høyre er en del av. Høyre støtter
innholdet i proposisjonene. Jeg vil likevel trekke frem noen elementer.
EU-kommisjonens analyser og forskning viser
at dersom data fra offentlig sektor tilbys, kan det gi store positive
virkninger for mindre aktører, som små og mellomstore bedrifter. La
meg legge til, fra egen veldig freestyle forskning, at jeg tror
det også vil gjelde oppstartsbedrifter, særlig de som er i den fasen
hvor de trenger å innhente en del sekundære data og annen underliggende
informasjon for å utvikle produktene sine videre.
Videre vil jeg vise til at forslaget til krav
til metadata ikke er absolutt. Krav gjelder bare når det er mulig
og formålstjenlig, og dersom det ikke medfører en uforholdsmessig
arbeidsmengde. Vi legger derfor til grunn at den foreslåtte unntaksregelen
vil sikre at loven ikke slår uheldig ut for kommuner som ikke har
forutsetninger for å etterleve metadata-kravet.
5. jun 202611:58· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))
Nullutslippskravene som ble
innført ved offentlig innkjøp av personbiler, varebiler og bybusser
til veitransport, og som senere også ble utvidet til å omfatte offentlig
innkjøp av ferjer og ferjetjenester, har vært et viktig virkemiddel
i klimapolitikken.
Det finnes samtidig unntaksbestemmelser, særlig
knyttet til anbudsperioder, tilrettelegging av infrastruktur eller
situasjoner der det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å oppfylle
kravene.
Arbeidet med å redusere utslipp har bred politisk
oppslutning, og både kommuner og fylkeskommuner har gjort en betydelig
innsats ved å prioritere midler innenfor trange budsjetter for å
anskaffe nullutslippskjøretøy som personbiler, busser og ferjer.
Fylkene har hatt betydelige kostnader knyttet
til nødvendig infrastruktur som ladeanlegg, tilpasning til fossilfrie transportmidler
og etablering av landstrømsløsninger. Derfor er det veldig viktig
for oss i Høyre å understreke at regjeringen må følge utviklingen
nøye og sørge for at kompensasjonen ligger på et riktig nivå. Det
vil jeg si er en viktig forutsetning for at vi i denne omgang ikke
støtter mindretallsforslagene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet.
Men vi legger til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye og
sørger for at kompensasjonen ligger på et riktig nivå. Det er helt
avgjørende for oss og få gitt det signalet.
Videre vil jeg benytte anledningen til vise
til Høyres alternative budsjett for 2026, der om lag 900 mill. kr
foreslås omgjort fra øremerkede midler til frie inntekter for fylkeskommunene.
Det håper vi også vil bidra til å øke deres reelle prioriteringsmuligheter.
Avslutningsvis vil jeg presisere at en ordning
med tilbakevirkende kostnadsdekning vil kunne bryte med finansieringsprinsippet
og etablert praksis gjennom mange år. Dette kan redusere insentivene
til effektiv ressursbruk og samtidig utfordre likebehandlingen mellom
fylker og kommuner.
5. jun 202611:22· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
Jeg vil bare gjøre unna noen
formalia rundt stemmeforklaring med en gang, så jeg ikke glemmer
det. Det ligger to forslag fra mindretallet i innstillingen, og
så har det kommet to løse forslag fra KrF, Høyre og flere partier
nå i dag morges. Jeg kommer ikke til å ta opp de mindretallsforslagene
som ligger i innstillingen, og viser heller til de løse forslagene
fra KrF som slik sett vil komme til erstatning for mindretallsforslagene
i innstillingen. Jeg regner med at jeg gjenga dette korrekt – de
som burde nikke, nikker til det, så da føler jeg meg trygg. Det
ville også vært nyttig om Arbeiderpartiet kunne avklart hvilke av de
løse forslagene fra KrF Arbeiderpartiet støtter, for man viste bare
til det ene forslaget, men ikke til hvilket av dem. Det kan være
greit for salen å vite.
Så til selve innlegget: Høyre har tidligere
satt denne saken på agendaen gjennom et eget representantforslag
om å be regjeringen fremme ny boligsosial strategi. Jeg viser i
den forbindelse til Dokument 8:23 S og Innst. 145 S for 2025–2026.
Dessverre stemte et flertall mot det forslaget. Det mener jeg er
svært synd på vegne av de mange bostedsløse. Vi vet at bostedsløsheten
har nær tredoblet seg i løpet av de siste årene. Kirkens Bymisjon
har slått alarm om dette flere ganger.
For oss i Høyre er det innbyggerperspektivet
som er viktigst, og vi støtter selvfølgelig den politikken som legges
fram her i Stortinget, som kan dra ting i riktig retning. Derfor
vil jeg berømme KrF for å ha kommet med dette forslaget. Det kommer
i kjølvannet av det Høyre også har jobbet for en stund, og KrF støttet
Høyres forslag i forrige runde. Det som er ekstra gledelig, er at
flere partier nå ser nødvendigheten i dette, og at vi nå ligger
an til å få et flertall for litt tempo i dette arbeidet. Jeg håper
at statsråden vil ta til seg Stortingets signal og komme litt i
gang med dette på en ordentlig måte, slik at de som i dag står med
begge bena utenfor boligmarkedet og opplever en håpløshet, får en
god og fair sjanse for både seg selv og sine barn til en trygg og
god oppvekst.
5. jun 202610:58· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) (Innst. 371 L (2025–2026), jf. Prop. 74 L (2025–2026))
Mudassar Kapur (H) [10:58:57] (ordfører for saken): La meg
aller først takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med
saken. Jeg viser for øvrig til innstillingen. Så vil sikkert de
andre partiene redegjøre for sine standpunkter.
Bostøtten har som formål å sikre personer med
lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Ordningen er en viktig del
av det norske velferdssystemet, med årlige utbetalinger på om lag
3–4 mrd. kr.
Fordi bostøtten er rettighetsbasert og avgjøres
gjennom faste matematiske beregninger, uten bruk av skjønn, er det
naturlig at søknader behandles automatisk. En rask, effektiv og korrekt
saksbehandling vil ivareta brukernes rettigheter, skape trygghet
og bidra til forutsigbarhet i hverdagen gjennom riktig utbetaling
til rett tid. For å sikre dette er det nødvendig at Husbanken har
tilgang til relevante personopplysninger, både for saksbehandling
og for utvikling, drift og vedlikehold av digitale systemer.
Det følger av personvernforordningen at lagringstid
må vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for formålet, jf. prinsippet
om lagringsbegrensning og unntak for forskningsformål. Det sentrale
er derfor at lagring er nødvendig, forholdsmessig og godt sikret.
Bostøtteordningen innebærer over 1,5 millioner
vedtak årlig. Et tydelig rettsgrunnlag for automatiserte avgjørelser
er derfor viktig. Dette bidrar til effektiv ressursbruk, raskere
utbetalinger og likebehandling av søkere.
Høyre støtter proposisjonen, og jeg viser ellers
til innstillingen.
3. jun 202610:11· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett) (Innst. 391 L (2025–2026), jf. Prop. 37 LS (2025–2026))
Migrasjonspolitikken setter
kanskje tydeligere enn noe annet politikkområde evnen til å kombinere
ansvarlighet og medmenneskelighet på prøve. På den ene siden har
vi en forpliktelse til å gi beskyttelse til mennesker som flykter
fra krig, forfølgelse og nød, og på den andre siden må vi ha kontroll
over hvem som kommer til landet, hvor mange som kommer, og hvordan
regelverket håndheves. Mister vi kontrollen, mister vi også tilliten til
hele asylsystemet. Det er nettopp derfor Høyre støtter gjennomføringen
av sentrale deler av EUs migrasjons- og asylpakt.
Høyre mener at migrasjonsutfordringene ikke
kan løses av enkeltland alene. Når migrasjonspresset øker, er det
avgjørende at europeiske land samarbeider om registrering, identifisering,
retur og behandling av asylsøknader. Alternativet er jo et system
med svak kontroll, uforutsigbarhet og større belastning på enkeltland.
For Høyre er det særlig viktig at Eurodac-systemet styrkes. Bedre
registrering og identifisering av personer som søker beskyttelse
eller oppholder seg ulovlig i Europa, er nødvendig for å sikre at
regelverket håndheves. Effektiv informasjonsdeling bidrar både til
bedre rettssikkerhet og til at asylsøknader behandles i riktig land.
Samtidig må hensynet til personvern og rettssikkerhet ivaretas.
Høyre legger til grunn at gjennomføringen i norsk rett skjer innenfor rammene
av våre grunnleggende rettsstatsprinsipper og internasjonale forpliktelser.
De siste ti årene har Europa erfart hva som
skjer når migrasjonspresset blir stort og landene ikke evner å samarbeide godt
nok. Resultatet har vært sekundærmigrasjon, lange saksbehandlingstider,
utfordringer med retur av personer uten beskyttelsesbehov og økt
press på nasjonale velferdsordninger. Løsningen på dette er ikke
mindre samarbeid, løsningen er bedre samarbeid. I denne debatten
ser vi ofte to ytterpunkter. På den ene siden finner vi dem som
mener at stadig flere nasjonale unntak og mindre internasjonalt
samarbeid er svaret. Høyre mener det vil gi mindre kontroll, ikke
mer. På den andre siden finner vi dem som i for liten grad erkjenner
at befolkningens tillit til asylinstituttet avhenger av at regelverket håndheves
konsekvent. Også dét er en feilslutning. Høyres alternativ er en
politikk som kombinerer kontroll med ansvar. Vi skal ha en streng
og rettferdig innvandringspolitikk, men vi skal også oppfylle våre
internasjonale forpliktelser og gi beskyttelse til dem som trenger
det.
Proposisjon 37 LS styrker Europas evne til
å håndtere migrasjon på en ordnet måte, og den styrker Norges mulighet til
å føre en ansvarlig innvandringspolitikk. Derfor støtter Høyre både
lovforslagene og samtykkeproposisjonen.
28. mai 202614:31· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda, Marthe Hammer, Mirell Høyer-Berntsen, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Lars Haltbrekken og Anne Lise Gjerstad Fredlund om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked (Innst. 275 S (2025–2026), jf. Dokument 8:221 S (2025–2026))
Presset i boligmarkedet øker,
og stadig flere opplever at boligdrømmen blir fjernere. Jeg har
tidligere, både i salen og i andre debatter, sagt at vi faktisk
står overfor en situasjon der man i tillegg til de klassiske aksene,
som er at de som står utenfor skole og arbeid, som faller ut av
utdanningsløpet eller arbeidslivet, er de som også sliter med utenforskap,
ser at det også gjelder for boligmarkedet. Hvis vi ikke får gjort
noe med dette ganske raskt, kommer dette til å bli en av de store
forskjellsmaskinene i Norge.
Manglende boligbygging er hovedårsaken også
når det gjelder trykket i leiemarkedet. Samtidig er det slik at hovedutfordringen
er å få en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, særlig i
pressområdene. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre, sammen med
bl.a. Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
fikk et klart flertall i Stortinget for å gi regjeringen en marsjordre
om å gå gjennom plan- og bygningsloven, forskrifter og planbestemmelser
og komme tilbake til Stortinget, slik at vi får fart på forenklingsarbeidet,
og slik at byggetakten kan gå opp og byggekostnadene dermed ned.
Det er heller ikke slik at det ikke er andre
utfordringer i leiemarkedet. Vi har tidligere tatt til orde for
at det er behov for mer profesjonalisering av leiemarkedet, slik
at man i større grad kan gå over til at seriøse, større aktører
også kan bli med fra tilbudssiden, men da må vi også legge til rette
for det. Jeg tror at hvis vi nå bidrar til å få opp byggetakten
og få regulert flere boliger, vil det, sammen med at vi også forenkler
boligbyggingen, bidra til at også private aktører ser at dette er
noe de kan være med på.
Det bringer meg til mitt neste punkt, og det
er at studentboliger også er tatt opp i forslaget. Vi mener f.eks.
at det bør legges til rette for at private og ideelle stiftelser kan
få lov til å bygge studentboliger etter de samme reglene som gjelder
for dagens studentstiftelser, men det er samtidig ikke det vi diskuterer
eksplisitt i denne saken, for dette handler om leiemarkedet. Det
er også bakgrunnen for at vi ikke stemmer for MDGs løse forslag
i denne saken som kom nå, på veldig kort varsel, og som vi også
føler er litt på siden av det vi diskuterer. Det betyr ikke at vi
ikke er åpne for å diskutere en helhetlig tilnærming til hvordan
vi kan få fart på også studentboligbyggingen, særlig ved å legge
til rette for at private også kan bygge studentboliger.
Det var vår stemmeforklaring.
28. mai 202613:44· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
Som vi har vært innom litt
tidligere i dag, er det en åpenbar forskjell mellom Stortinget og
regjeringen med sine apparater og måter å jobbe på, og et lite kommunestyre,
hvor de aller fleste, i motsetning til oss i denne salen, ikke er
heltidspolitikere eller – også i motsetning til mange av oss i denne
salen – har store høringer og et stort apparat for det, og i motsetning
til mange i denne salen mest sannsynlig vil møte på veldig mange
som er berørt av en sak, i sitt lokalsamfunn, i et helt vanlig daglig
virke som innbygger og medborger i kommunen. Jeg vil gjerne høre hva
statsråden tenker om dette, særlig basert på denne forskjellen mellom
det å være heltidspolitiker, gjerne i en stor kommune eller i regjeringsapparatet
eller på Stortinget, kontra lokalpolitiker, som typisk er i en liten kommune
med små forhold, og ikke er heltidspolitiker. Jeg vil gjerne høre
litt mer om hva statsråden tenker om denne differansen.
28. mai 202613:42· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
Vi er alle enige om at åpenhet
er viktig i demokratiet og lokaldemokratiet, og det er vel ikke
slik at det per i dag ikke er åpenhet rundt de politiske prosessene
ute i lokalsamfunnene. Men når man skal innføre denne typen registre
og lovhjemler, er det ofte greit å tenke litt gjennom hvilken praktisk
betydning det får. Statsråden har i andre replikkrunder med meg
ofte vist til sin fortid som lokalpolitiker, ofte i forbindelse
med at vi diskuterer oppgavereformer og så videre, og da er det
ofte dette med vielser som går sin vante gang. Men la meg vide det
litt ut i dag: Basert på både den rollen som statsråden har nå,
hvor jeg regner med at statsråden møter mange lokalpolitikere, og
ikke minst sin egen fortid som lokalpolitiker, kan statsråden peke
på noen praktiske utfordringer som ville oppstått dersom man hadde
innført denne typen hjemler?
28. mai 202613:27· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))
Jeg vil aller først vise til
det arbeidet som allerede er igangsatt, det gjelder den utredningen
som representanten Wiborg også var innom. Den vil gjelde både regjeringen
og Stortinget, og jeg tror det er klokt å vente og se hva som kommer
derifra.
Videre mener vi i Høyre at det vil være uhensiktsmessig
å gi kommunene en lovhjemmel for åpenhetsregister basert på både
uavklarte begrepsdefinisjoner og uavklarte avgrensninger. Vi vil
påpeke at det også kan være forhold på lokalt nivå som må hensyntas
i en slik vurdering. Utover det vil jeg vise til merknadene i innstillingen
fra Høyre, og på den bakgrunn er det naturlig for oss å stemme imot
dette forslaget.
28. mai 202613:01· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
Jeg må innrømme at jeg egentlig
ikke hadde tenkt å ta ordet på nytt igjen i denne debatten, men
innlegget fra representanten fra Arbeiderpartiet, som var her oppe
for ikke lenge siden, skapte rett og slett veldig mye usikkerhet.
Hva er det egentlig Arbeiderpartiet mener i denne saken nå?
Representanten oppfordret Fremskrittspartiet,
og kanskje andre partier også, til å ringe hjem til sine egne lokalpolitikere
og minne dem om at det ikke er noe behov for å vedta det vi vedtar
i dag, fordi statsråden er i gang med en dialog, så det er ikke
noen vits i å gjøre det vi gjør her på Stortinget. Samtidig er Arbeiderpartiet medforslagsstiller
på et forslag som ber regjeringen følge opp dialogen med Stavanger
kommune for å finne en fornuftig løsning for IKEA Forus. Så hva
er det egentlig Arbeiderpartiet mener i denne saken? Nå har representanten
forlatt salen – jeg kan i hvert fall ikke se ham i området – men
kanskje representanten kunne ringt sine egne medlemmer i komiteen
før vi blir bedt om å ringe våre folk i Stavanger.
Hvis Arbeiderpartiet mener at den dialogen
er så godt i gang at det ikke er noe poeng i å følge opp dette mer,
er det også litt rart å ha fremmet et forslag om det. Jeg tror det
dette egentlig handler om, er at regjeringen dessverre har vært
litt bakpå i denne saken. Jeg synes det er bra at statsråden har
hatt dialogmøter med Stavanger kommune, men jeg tror også jeg tør
å påstå at noe av grunnen til at det møtet fant sted – eller i hvert
fall fikk litt fart på seg – er at dette forslaget har kommet til
behandling i Stortinget. Man kan sikkert påberope seg livets tilfeldigheter
og si at det møtet var avtalt for lenge siden, men jeg har vanskelig
for å tro det.
Nå er vi der vi er. Det som er viktig for oss
i Høyre, er at dette går inn i et spor hvor vi legger til rette
for at det lokale selvstyret vinner fram. Dette går også inn i det sporet
hvor Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
denne våren i flere saker har fått flertall i denne salen for at
lokale hensyn må vektlegges mer i denne typen saker, og at statsforvalteren
må hensynta det lokale selvstyret i mye høyere grad. Med det som
bakteppe er det helt naturlig at man også følger opp denne saken.
Som jeg sa i sakens innledning: Statsråden
har jo i sitt svarbrev til Stortinget sagt at det trolig ikke er
mulig å oppheve statsforvalterens vedtak. Vi forventer derfor at
det gjøres et skikkelig arbeid for nettopp å få til det. Hvis det
ikke går, har vi den sikkerhetsventilen som gjør at man da sørger
for at Stavanger kommunes ønskede løsning innenfor den ønskede tidsrammen,
kommer på plass.
28. mai 202612:22· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Morten Borgli, Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun, May Helen Hetland Ervik, Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om omgjøring av parkeringsvedtak for IKEAs varehus på Forus (Innst. 271 S (2025–2026), jf. Dokument 8:216 S (2025–2026))
La meg aller først gi honnør
til foregående taler for å fortjenstfullt ha tatt opp denne saken
i Stortinget. Jeg tror vi alle er enige om at denne saken har fått
et absurd utslag.
Jeg tror alle som følger sunn fornuft uten
å måtte dykke ned i alle juridiske detaljer, ser helt åpent at når resultatet
er at man skal ha flere sykkelparkeringer enn bilparkeringer på
IKEA, skaper det egentlig forvirring. Ikke minst skaper det mindre
legitimitet blant befolkningen når det gjelder hvordan staten opererer
– og ikke minst overstyrer, i enkelte tilfeller – men også det som gjelder
arbeidet med klimamålene. Jeg tror alle de som er opptatt av å nå
klimamålene, samtidig vil mene at det er litt merkelig at det skal
være flere sykkelparkeringer enn bilparkeringer på et IKEA-anlegg.
Jeg har merket meg at statsråden i sitt svarbrev
til Stortinget skriver:
«Jeg har ikke hatt en full gjennomgang
av saken og statsforvalteres juridiske vurdering og detaljene i denne.
Slik jeg kjenner saken nå er min foreløpige vurdering at hvis Stortinget
vedtar representantenes forslag, så risikerer Stortinget å be regjeringen fatte
et vedtak i strid med dagens lov.»
Til dette vil jeg si at det dermed er en foreløpig
vurdering. Det betyr at med mindre statsråden har nye opplysninger
– som jeg legger til grunn at Stortinget hadde fått innen behandlingen
av saken her i salen – er det ikke gitt at det ikke er mulig å oppheve
vedtaket fra statsforvalteren. Dersom det likevel ikke skulle være
mulig, har Høyre jobbet for at vi også får inn mer tekst i forslaget. Sammen
med Senterpartiet og FrP har vi fått inn en sikkerhetsventil som
sier at dersom det ikke skulle være mulig, skal statsråden gå i
dialog med Stavanger kommune og sørge for at den skisserte løsningen
kommer på plass innenfor den ønskede tiden.
Grunnen til at jeg tar opp dette, er at statsråden
har gitt en foreløpig vurdering. Det har ikke kommet noen andre
opplysninger til Stortinget som tilsier at statsråden mener at det
nå er sagt svart på hvitt at det ikke er mulig å oppheve det vedtaket.
I så fall burde og skulle vi ha hatt den opplysningen før vi gikk
opp på talerstolen. Dersom det nå skulle vise seg, etter Stortingets
vedtak, at det ikke er mulig å oppheve vedtaket – vel, da forventer vi
at statsråden går i dialog med kommunen og får den skisserte løsningen
på plass innenfor den ønskede tidsrammen, slik kommunen har ønsket.
28. mai 202612:15· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Jeg har notert meg at FrP
har lagt seg til en tone hvor de ofte blir veldig fornærmet over
at andre partier gir svar eller fremmer argumenter på punkter FrP
har tatt opp, om det partiet. Hvis det er den nye linjen, tror jeg
FrP titt og ofte kommer til å være her oppe på talerstolen og kommentere innlegg
fra andre partier, be andre partier trekke tilbake sine innlegg
eller karakterisere de innleggene. Dette er en åpen debatt i Stortinget
– velkommen til den, vil jeg si til representanten som var her før
meg. Dette kommer det til å være mye av framover. Høyre kommer til
å gjøre rede for sine primærstandpunkter.
Måten jeg ble gjengitt på, var også feil. Jeg
vil fortsatt gjenta at jeg mener at god integrering gjelder for
alle. Selvfølgelig må vi differensiere der hvor behovene er størst,
men det å være naiv og tenke at alt bare går av seg selv, vil jeg
fraråde.
28. mai 202612:07· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
I debatten om integrering,
som jeg har fått gleden av å følge over en del år, er det ofte sånn
at de som har en optimisme rundt integreringen, ofte blir kalt for
dumsnille, og de som ønsker å ha et strammere grep om dette, veldig
fort blir kalt for innvandrerfiendtlige, og de som mener at det kanskje
finnes en gyllen middelvei, eller at man må se litt an og vurdere
forskjellige hensyn, blir kalt for tiltaksløse. Jeg tror at hvis
vi skal ha en god debatt om integrering i landet vårt, er det for
det første viktig at vi slipper til alle stemmer uten å stemple
dem den ene eller andre veien. Det andre er at jeg tror det også
bidrar til litt mer legitimitet rundt de løsningene vi etter hvert kommer
fram til. Det er i hvert fall min inngang til dette.
Man skal ikke karakterisere andre partier,
og vi skal heller ikke snakke for mye om andre forslag enn dem som
er til behandling, men jeg ble utfordret av FrP, og jeg har sett
litt på dette forslaget fra FrP som bare handler om ikke-vestlige
innvandrere. Jeg skal i hvert fall ikke beskylde FrP for bare å
gå etter én folkegruppe, for det tror jeg ikke FrP gjør. Men jeg
er mer redd for at de rett og slett er litt naive, litt slappe og
ikke helt påskrudd i den saken. Jeg mener at alle som kommer til
Norge, skal signere en borgerkontrakt eller integreringserklæring. Alle
bør gjøre det, uavhengig av hvilken bakgrunn de har. Jeg mener at
selv om du kommer til Norge fra en ikke-vestlig del av verden, så
gjelder norske lover, norske plikter og norske verdier helt likt
for alle. Det at Fremskrittspartiet har en litt naiv inngang til
dette og egentlig ikke har lyst å stille de samme kravene til alle
innvandrere, er rett og slett litt slapt, men vi skal selvfølgelig
ta en vurdering av de forslagene som kommer.
Jeg vil bare avslutte med å nevne det å komme
til Norge og følge norske verdier og ikke minst den felles kulturen
vi har, lovene vi har, reglene vi har, ytringsfrihet, god frihet
til barna og negativ sosial kontroll, som vi har diskutert. Alt
dette må da gjelde alle som innvandrer til Norge. Jeg har i hvert
fall mye høyere forventninger til dem som innvandrer til Norge,
enn det FrP ser ut til å ha, gitt at de går for en såpass smal gruppe
når alt kommer til alt. Det er i hvert fall en liten refleksjon,
og så gleder jeg meg selvfølgelig til å behandle det forslaget når
det en eller annen gang kommer utpå høsten. I mellomtiden må vi
få tempo på det arbeidet vi nå får flertall for, og så kommer vi
tilbake til resten senere.
28. mai 202611:42· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
Man kan ha en lang diskusjon
om hvilke vurderinger regjeringen har gjort før saken kom til stortingsbehandling,
men det som teller, er hva Stortinget vedtar i dag, og hva regjeringen
skal gjøre framover, etter at saken er vedtatt. I den forbindelse
har jeg et spørsmål til statsråden, og temaet er tempo. Høyre har
her fått tre viktige gjennomslag. Det er både å se på det å inkludere
en bredere målgruppe, ulike sanksjoner ved brudd på integreringserklæringen,
og ikke minst konsekvenser ved manglende oppfyllelse. Hvordan vil
statsråden framover, etter at Stortinget har gjort sine vedtak,
sørge for en oppfølging av dette? Når kan vi forvente at statsråden
kommer tilbake til Stortinget med konkrete tiltak på disse punktene?
28. mai 202611:10· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i integreringsloven (integreringserklæring) (Innst. 309 L (2025–2026), jf. Prop. 70 L (2025–2026))
La meg starte med på vegne
av saksordføreren, representanten Tage Pettersen fra Høyre å takke
komiteen for samarbeidet i denne saken. Det kan for så vidt jeg
også gjøre, og ikke minst for forståelsen for at vi sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fikk legge inn forslag i den siste runden. Det
bidrar til en ryddigere innstilling for historiebøkene.
Integrering handler om å gi mennesker en ny
sjanse, men det handler også om å verne om det norske fellesskapet.
For oss i Høyre har det alltid vært en rød tråd i integreringspolitikken.
Vi stiller krav fordi vi bryr oss.
Høyre har valgt å støtte forslaget om at en
integreringserklæring skal erstatte dagens integreringskontrakt.
Dette er et skritt i riktig retning for å bidra til tydelige forventninger
om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter og likestilling
samt retten til å leve et liv fritt for vold, tvang og negativ sosial
kontroll.
Høyre ønsker at vi går flere skritt, og vi
mener at vår foreslåtte borgerkontrakt ville hatt langt flere positive effekter.
For det første ville den gitt den nyankomne tydelig veiledning om
hva som kreves for å lykkes i Norge. For det andre ville den synliggjort
samfunnets ansvar og forpliktelse til å tilby riktig verktøy og
effektiv støtte. Dette ville styrket allmennhetens tillit til integreringspolitikken.
For det tredje ville den gitt tydeligere konsekvenser, slik at den
ikke bare blir symbolpolitikk.
Regjeringen skriver selv om sitt forslag at
erklæringen ikke er foreslått som et kontrolltiltak, men kun som et
støtteverktøy i kvalifiseringsløpet. På tross av at regjeringens
forslag mangler avgjørende elementer, og integreringserklæringen
framstår som en informasjonsbrosjyre med gode intensjoner, velger
vi å støtte den med et flertall bak tre tydelige bestillinger til
regjeringen:
Den første er en vurdering av å inkludere en
bredere målgruppe enn den regjeringen selv har foreslått, etter modell
fra den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæringen. Den andre
er en vurdering av ulike sanksjoner ved brudd på integreringserklæringen
og hvordan dette eventuelt kan ses i sammenheng med rettigheter knyttet
til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Den tredje
er en vurdering av konsekvenser ved manglende oppfyllelse av integreringsforpliktelsene,
inkludert økonomiske sanksjoner og betydning for oppholdstillatelse
i grove tilfeller.
Høyre skulle ideelt sett ønske gjennomslag
for vår borgerkontrakt. Det fikk vi ikke. Da er det flere skritt
i riktig retning at vi ved å støtte denne proposisjonen fra regjeringen
sikrer flertall for flere av våre opprinnelige forslag. Når alt
kommer til alt: Hvis vi ønsker bevegelse i et politisk felt, vil
i hvert fall vi i Høyre i denne sammenheng mene at det er bedre
å dytte det mer i retning av det som også er Høyres politikk og
vårt primærstandpunkt, enn bare å bli stående stille eller eventuelt
gå ned med flagget til topps i en sånn sak. Da er det bedre å få
til litt bevegelse, og det er det vi gjør.
28. mai 202611:07· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Jeg har en stemmeforklaring:
Høyre støtter også det løse forslaget fra Kristelig Folkeparti.
Så vil jeg gjenta den gode oppfordringen som
kom fra min kollega, representanten Erlend Wiborg. Jeg tror tilrådingens
B i sin substans og i sitt innhold egentlig er noe som vil kle Stortinget
å være enstemmig om. Jeg er enig med representanten Wiborg i at
vi alle har vært der noen ganger, at hvis det kommer et forslag
fra et gitt parti, regner man med at partiets politiske bakgrunn
gjør at de mest sannsynlig står langt unna oss. Jeg ser likevel
allerede nå at hvis man ser på substansen i forslaget og de innleggene
som har vært holdt, vil det nesten virke rart å stemme imot forslaget.
Så dette er ment som en ganske vennlig anmodning til de partiene
som foreløpig ikke har meldt støtte til forslaget, om at jeg tror
at det vil kle både komiteen og Stortinget hvis vi kunne hatt enstemmighet
rundt det.
28. mai 202611:03· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Et annet aspekt ved negativ
sosial kontroll – som kanskje er litt på siden, og som vi ofte ikke
snakker om, det havner kanskje til og med i blindsonen – er den
negative sosiale kontrollen vi nå ser blant unge helt uavhengig
av etnisk bakgrunn eller foreldrenes bakgrunn. Det er hvordan sosiale
medier, forskjellige typer kanaler, brukes for å kommentere hvordan
jenter ser ut, hvordan gutter ser ut, hvordan de går kledd, hvilken
legning de har, osv. Dette er rett og slett det vi kanskje før ville
kalt mobbing, men det er i utvidet forstand så til de grader en
del av den negative sosiale kontrollen som den enkelte elev eller
ungdom kan møte i sitt nærmiljø. Det er ofte mye stigma knyttet
til dette. Det er ikke så lett å gå til foreldrene sine for å snakke
om dette, det er ikke så lett å sette ord på det, for lærere og
flere vil kanskje mene at dette er mobbing – det går over. Men det
er jo i sin essens også negativ sosial kontroll. Hvordan vil statsråden adressere
den delen av problemforståelsen?
28. mai 202611:01· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
Vi ser ofte at når det har
gått så ille at ungdom – enten det er gutter og jenter – allerede
er i en presset situasjon og har vært utsatt for negativ sosial
kontroll eller til og med vold, er egentlig familien ute av bildet.
Det er veldig ofte sånn at de er en del av problemet. Uten å generalisere
– det er i hvert fall ikke meningen fra min side – vet vi at familier med
minoritetsbakgrunn er om ikke overrepresentert, så i hvert fall
høyt representert i denne statistikken. Det betyr at det finnes
et rom for å gjøre noe med familien før det går galt, og det er
i integreringsløpet. Jeg vil gjerne høre hvilke refleksjoner statsråden
har rundt den fasen at disse foreldrene er nyankomne, hvis vi bruker det
som eksempel i dette tilfellet, eller er tidlig i løpet i integreringsfasen,
for å sørge for at disse problemene ikke oppstår senere.
28. mai 202610:40· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (Innst. 307 L (2025–2026), jf. Prop. 69 L (2025–2026))
For Høyre er friheten til
å bestemme over eget liv helt grunnleggende. Retten til å elske
den man vil, og leve det livet man selv ønsker, er verdier vi aldri
kan inngå kompromisser om.
Høyre støtter lovforslaget om særskilt innsats
mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, men vi vil samtidig
utfordre regjeringen på at innsatsen må trappes opp. Det er behov
for ytterligere tiltak for å styrke samfunnets reaksjoner mot negativ
sosial kontroll og æresmotivert vold.
Hver dag som går uten at de rette verktøyene
er på plass, innebærer at unge mennesker i Norge må leve i ufrihet.
De blir overvåket av sine egne, de blir nektet å delta på sosiale
arenaer, og de lever med frykten for æresmotivert vold.
For Høyre er beskjeden krystallklar: Vi skal
ha nulltoleranse for æreskultur i Norge. Vi kan ikke og vi vil ikke akseptere
parallelle rettssystemer. Norsk lov gjelder for alle, uansett bakgrunn,
og uansett hvem familien din er. En lovendring er et viktig skritt
på veien, men en lovtekst alene frigjør ingen. Det som betyr noe,
er hvordan det følges opp i praksis. Forventningen fra oss er at
regjeringen sørger for at politiet, barnevernet og hele integreringsapparatet
får den kompetansen og de verktøyene som kreves. La meg legge til
at familien må også være involvert i dette arbeidet.
Usikkerhet om taushetsplikt, meldeplikt, avvergingsplikt
og adgang til å dele opplysninger kan føre til at relevante myndigheter
og hjelpetjenester kommer for sent inn i alvorlige saker. Det er
rett og slett avgjørende at regelverket ikke blir til hinder for
at utsatte personer får nødvendig hjelp i tide.
Vi vet at behandling og deling av personopplysninger
innebærer inngrep i retten til privatliv, og understreker at slike
inngrep må være nødvendige, forholdsmessige og underlagt klare rammer.
Hensynet til personvern må ivaretas, men må ikke praktiseres på
en måte som gjør at barn, unge og andre utsatte personer blir stående
uten nødvendig beskyttelse. De som jobber i frontlinjen, må vite
nøyaktig hva de skal se etter. Hvis ikke barnevernet og politiet
klarer å fange opp signalene, svikter vi de mest sårbare blant oss.
Her vil jeg igjen nevne familiens rolle. Jeg tror det er veldig
viktig at man ikke undervurderer viktigheten av å ansvarliggjøre
foreldrene tidlig, sørge for at de er godt kjent med norsk regelverk
og ikke minst implikasjonene det har for barna ved å frata dem friheten,
og ikke minst hva som venter av en eventuell straff og juridisk
forfølgelse hvis man ikke gjør den plikten, eller hvis man bryter
med de rettighetene barna har, også selv om de ikke er myndige.
Dette er bakgrunnen for at Høyre er en del
av flertallet som fremmer forslag om at regjeringen må styrke kompetansen
i tjenesteapparatet om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Kampen mot æreskultur er en frihetskamp Norge rett og slett er nødt
til å vinne.
28. mai 202610:09· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) (Innst. 336 L (2025–2026), jf. Prop. 51 L (2025–2026))
Krigen i Ukraina fortsetter
å prege Europa, og behovet for beskyttelse er dessverre fortsatt
stort. For Høyre er det en selvfølge at vi stiller opp for det ukrainske
folket i deres frihetskamp, og derfor er det også helt nødvendig
at vi i dag vedtar å videreføre de midlertidige endringene i lovverket.
Disse lovendringene gir oss de verktøyene vi trenger for å håndtere
ankomstene av fordrevne på en ryddig og forutsigbar måte.
Samtidig skal reglene legge til rette for at
fordrevne raskt kommer ut i arbeid. Forslagene i proposisjonen knytter
seg til ulike departementers ansvarsområder, men presenteres samlet
for å gi et helhetlig bilde av behovet for å videreføre de midlertidige
endringene. Skal lovendringene ha virketid utover 1. juli 2028,
må de tilbake til Stortinget for behandling.
Vi må også huske på hvem som gjør den virkelige jobben
her. Det er kommunene, det er næringslivet i store deler av landet.
Lokalsamfunn over hele landet har lagt ned en formidabel innsats
for å ta imot ukrainere. Når vi nå viderefører disse midlertidige
reglene, må vi også forvente at regjeringen stiller opp for kommunene, slik
at de faktisk kan lykkes med å bosette disse og å få dem ut i skole
og arbeid.
Vi står i en krevende tid, og Høyre vil alltid
være et parti som tar ansvar, og vi støtter hoveddelen av proposisjonen,
fordi det er nødvendig, og for å håndtere en fortsatt akutt og alvorlig
situasjon.
Høyre, har hele tiden ment at ukrainerne som
har kommet til Norge, kun skal være her midlertidig. Ukraina har
et stort behov for folk, både i militære og i sivile funksjoner,
og det må derfor være tydelig at det forventes at ukrainerne reiser
hjem igjen når det blir trygt for dem å returnere. Norge skal stille
opp når det er krig i våre nærområder, men det må også være en forutsetning
at de menneskene Norge stiller opp for i krig, bidrar til å bygge
opp sitt eget land når tiden er inne for det.
Regjeringen foreslår å endre forskriftshjemmelen
i integreringsloven paragraf 37 e til å ikke lenger gjelder ukrainere
særskilt. Det støttes ikke av Høyre. Det må fortsatt være opp til
Stortinget å innrette rammene for hvordan Norge skal håndtere særskilte
migrasjonskriser.
Jeg tar med det opp de forslagene Høyre er
en del av, og varsler samtidig at vi ikke stemmer for det løse forslaget
fremmet av KrF i denne saken.
12. mai 202619:59· Innlegg
Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))
Bare for veldig raskt å kommentere
det siste som ble sagt: Jeg vil mene at det ville være en fallitterklæring
dersom vi som stortingsrepresentanter sa at vi skal la være å vedta
et forslag fordi vi da risikerer at straffen blir at innbyggerne
og næringslivet får et nei fra statsforvalteren, fordi man ber om
at de må behandle sakene i tide. Dette er noe man også opererer
med i kommunene, og det skulle bare mangle at ikke også statsforvalteren
har den typen retningslinjer.
Boligmangel og høye byggekostnader er blant
de mest presserende utfordringene norske boligkjøpere og boligbyggere
står overfor. Dagens system gir liten forutsigbarhet for både privatpersoner
og utbyggere, men vi har kommet forbi punktet der enda et utredningsløp
er svaret.
Stortinget støttet nylig Høyre i å gi regjeringen
bestilling om å få fortgang i forenklingsarbeidet, og jeg viser
da til Innst. 195 S for 2025–2026 fra tidligere i år og følgende
vedtak:
«Stortinget ber regjeringen forenkle
byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og planprosesser i plan og
bygningsloven og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.»
Det er viktig at det er dette vedtaket som
nå følges opp så raskt som mulig.
Høyre har lenge tatt til orde for at statsforvalternes
overprøvingsadgang bør begrenses, og at det kommunale selvstyret
i byggesakene styrkes. Variasjonene mellom de ulike statsforvalterne
i vurderingen av likeartede saker er problematisk og svekker forutsigbarheten
for dem som ønsker å bygge.
Høyre har i forbindelse med denne sakens behandling foreslått
at statsforvalterne gir tidlig veiledning i planprosesser, at det
innføres absolutte tidsfrister for statsforvalternes behandling
av klagesaker etter plan- og bygningsloven, og at det gjøres en
gjennomgang av statsforvalternes oppgaver, i den hensikt at deres
oppgaver kan reduseres.
Jeg er glad for at Senterpartiet og Fremskrittspartiet
er sammen med oss om flere av forslagene, og jeg håper å få med
flere partier, herunder Kristelig Folkeparti. De har allerede, etter
hva jeg har lest i pressen, varslet at de vil støtte disse tiltakene,
slik at vi kan sikre et solid flertall til beste for Kommune-Norge.
En tidlig veiledning fra statsforvalteren vil
bidra til at konflikter avklares tidlig i prosessen, og at statsforvalteren også
senere kan behandle saker raskere, framfor at de eskalerer til kostbare
og tidkrevende klagesaker. Effektiv samordning av statlige aktører
vil hindre at kommuner og tiltakshavere møter motstridende signaler
fra ulike statlige organer.
Absolutte tidsfrister vil gi oss den forutsigbarheten
og det tempoet som utbyggere og privatpersoner i dag savner, og
en generell gjennomgang av statsforvalternes oppgaver vil bidra til
at man kan se på løsninger som medfører at statsforvalterne bruker
mindre tid på byråkrati og omkamper med Kommune-Norge, og mer tid
på veiledning og utvikling i samspill med kommunene.
12. mai 202618:56· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))
Det russiske angrepet på Ukraina
i februar 2022 markerte en brutal oppvåkning for verdens demokratier,
og Norge befinner seg i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen
på generasjoner. Det er derfor avgjørende at norsk lovgivning og
forvaltning er tilpasset den nye virkeligheten, ikke bare gjennom
økte bevilgninger til Forsvaret, men også gjennom de juridiske og
administrative rammevilkårene for rask etablering av forsvarsrelatert
infrastruktur.
Vi anerkjenner at det foreligger et visst handlingsrom
i gjeldende regelverk, men vi mener dette handlingsrommet ikke er
tilstrekkelig for å møte de kravene til tempo og koordinering på
tvers av sektorlovgivning som dagens sikkerhetssituasjon stiller.
Det er behov for en klarere og mer samlet hjemmel som setter stat
og kommuner i stand til å handle raskt når det er nødvendig.
Høyre fremmet i forrige stortingsperiode et
konkret lovforslag. Det var representantforslaget Dokument 8:110 L,
om å innføre en ny § 20-11 i plan- og bygningsloven. Forslaget ville
gi Kongen fullmakt til å bemyndige departementet til å fatte beslutning
om midlertidige tiltak, uavhengig av foreliggende planer og bestemmelser
gitt av eller i medhold av loven, ved kriser, katastrofer eller
andre ekstraordinære situasjoner i fredstid.
Forslaget inneholdt en rekke rettssikkerhetsgarantier, som
at kommunal uttalelse skulle hentes inn så langt det var praktisk
mulig, at beslutninger skulle kunne gis etter anmodning fra statlig
eller kommunal myndighet, og at tiltakene skulle være midlertidige,
men med en varighetsbegrensning på inntil ett år av gangen. Hjemlene
var avgrenset til kriser og ekstraordinære situasjoner.
Hensynene til demokratiske garantier, naturvern
og lokalt selvstyre er viktige og legitime, og skal ikke settes
til side. Hensynene tilsier imidlertid ikke at man avstår fra å
etablere en lovhjemmel for hurtigbehandling; de tilsier heller at slike
garantier bygges inn i den konkrete lovgivningen som måtte utformes.
12. mai 202618:16· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard om å ta tomme bygg og boliger i bruk (Innst. 248 S (2025–2026), jf. Dokument 8:152 S (2025–2026))
Mudassar Kapur (H) [18:16:14] (ordfører for saken): Som saksordfører
vil jeg aller først starte med å takke komiteen for godt samarbeid
i forbindelse med denne sakens behandling. Jeg viser for øvrig til
innstillingen og legger til grunn at de respektive partiene vil
redegjøre for sine synspunkter.
Høyre deler forslagsstillernes intensjon om
å gjøre det enklere å ta tomme og underutnyttede bygg i bruk. Transformasjon
av eksisterende bygningsmasse er god klimapolitikk, god boligpolitikk
og god arealpolitikk på en gang.
Spørsmålet er ikke om vi må ha mer ombruk,
men hvilke virkemidler som faktisk virker uten å påføre eiere, kommuner og
næringsliv unødvendige byrder. Det er et viktig prinsipielt skille
mellom virkemidler som fjerner flaskehalser og senker terskelen
for å handle, og virkemidler som innfører nye skatter, pålegg og
statlige styringssystemer. Det første frigjør initiativ hos kommuner,
utbyggere og eiere. Det andre risikerer å skape nye administrative
byrder og utilsiktede vridningseffekter uten at det er tilstrekkelig
dokumentert at tiltakene vil ha ønsket effekt.
Vi støtter tiltak som styrker kunnskapsgrunnlaget
og forenkler saksbehandlingen. Dette er grep som gjør det lettere
å omsette gode intensjoner til faktiske ombruksprosjekter i praksis.
Vi støtter ikke forslag som innebærer ny skattlegging av private
eiendomsbesittere, etablering av nye statlige strukturer eller innføring
av ytterligere regulering og rapporteringskrav. Slike virkemidler
vil etter vårt syn ikke løse de reelle barrierene som i dag hindrer
mer ombruk og transformasjon.
Med dette tar jeg opp de forslag som Høyre
er en del av.
12. mai 202617:51· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen om å forenkle kravene til boligbygg for å redusere byggekostnader og boligpriser (Innst. 257 S (2025–2026), jf. Dokument 8:151 S (2025–2026))
Høye byggekostnader er en
av de viktigste årsakene til at boligprisene i Norge er høye, og
dette rammer særlig unge og barnefamilier med vanlige inntekter
som ønsker å etablere seg i pressområder. Unødvendige statlige reguleringer
bidrar til å drive byggekostnadene opp, og en forenkling av regelverket
er derfor nødvendig for å få byggekostnadene ned og byggetakten opp.
Høyre fikk nylig flertall i Stortinget for
at regjeringen bes om å forenkle byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og
planprosesser i plan- og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget
med nødvendige forslag. Vi støtter dette representantforslaget fra
KrF fordi også dette forslaget bidrar til å flytte politikken i
riktig retning. Da har jeg en liten appell til min gode kollega
fra Fremskrittspartiet, som holdt et utmerket innlegg. Jeg er enig
i alt som ble sagt i det innlegget, og derfor overrasket over at
Fremskrittspartiet ikke støtter forslaget, eller ikke ga uttrykk
for det. Jeg håper at FrP rekker å tenke seg litt om, nå som denne
voteringen for dette forslaget ikke skjer før om noen dager. Dette
vil bidra til å trekke ting i riktig retning.
Videre vil jeg nevne at en harmonisering med
øvrig nordisk regelverk er et særlig viktig element i arbeidet med
å redusere byggekostnadene. Norge har i dag betydelig høyere byggekostnader
enn f.eks. Sverige. Eierlinjen er et viktig prinsipp i norsk boligpolitikk,
og skal den opprettholdes som en reell mulighet for folk flest,
må kostnadene ved å bygge og kjøpe bolig ned. En forenkling av TEK-forskriften
er et av flere nødvendige grep for å nå dette målet, og det haster
med å få på plass konkrete endringer.
Jeg tar med det opp forslaget som Høyre har
fremmet i innstillingen, men som egentlig stammer fra KrF, og så
vil sikkert KrF vil redegjøre for hvorfor de opprinnelig fremmet representantforslaget.
5. mai 202614:32· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag og Bjørnar Moxnes om å evaluere kommunereformen (Innst. 223 S (2025–2026), jf. Dokument 8:123 S (2025–2026))
Mudassar Kapur (H) [14:32:37] (ordfører for saken): Over
til en ny sak, men kanskje samme univers.
Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i
forbindelse med sakens behandling. Jeg viser til de respektive partienes
egne innlegg i løpet av debatten og går over til Høyres redegjørelse.
Vi er enig i at kunnskap om effekten av kommunereform
er viktig å få fram og legge til grunn for videre arbeid, men først
og fremst fordi en evaluering kan gi læringspunkter når man skal
fortsette med kommunesammenslåinger og nye kommunereformer. Sånn
sett vil det være bra å ha det med seg, slik at vi kan se på hvordan
en kan slå sammen enda flere kommuner i framtiden. Det som hadde
vært mer interessant å vie oppmerksomhet, er effekten av fravær
av sammenslåinger. Vi har rapport etter rapport som viser at små
og usentrale kommuner er overrepresentert i statistikken over kommuner
som ikke greier å levere sine lovpålagte tjenester, som sliter med
å tiltrekke seg kompetansemiljøer, og som bryter loven. Det er faktum
som vi allerede har påvist.
Det hadde vært litt interessant å høre fra
forslagsstillerne hvorfor man ikke har viet litt mer oppmerksomhet
og interesse til nettopp fraværet av flere sammenslåinger og reformer.
Jeg mener at vi fortsatt trenger at norske kommuner slår seg sammen,
slik at de kan bli sterkere og levere bedre tjenester.
Ellers viser jeg til at kommunekommisjonen
i disse dager jobber med å se på hele kommunal sektor. I tillegg har
komiteen fått opplyst fra departementet at man tar sikte på å utlyse
et eget forsknings- og utredningsoppdrag om evalueringen av kommunereformen
i løpet av våren. Det er derfor ikke behov for parallelle prosesser, og
vi kommer derfor til å stemme imot forslaget.
5. mai 202614:23· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))
Det er på grensen til sjarmerende
å se at representantene fra et parti som står her og karakteriserer
Høyre så drøyt som man gjorde i et innlegg, synes det blir litt
arrogant at Høyre svarer det ut. Jeg vil forsikre representantene
fra samtlige partier om at dersom Høyre opplever den typen karakteristikker,
kommer jeg alltid til å ta til motmæle. Det får være opp til representantene
hvordan de takler det. Når man kommer med drøye angrep og den som
blir angrepet forsvarer seg, er ikke det noe man bør se på som arrogant,
men noe man bør forvente.
I motsetning til representanten Krokeide greier
vårt parti å ta selvstendige beslutninger. Vi har ikke vist til
at det er statsforvalterens analyse som er viktigst. Det er hva
vi mener er viktig, basert på hva både kommunestyret har sagt, statsforvalteren
har sagt, og hvordan vi ser hva som er best for innbyggerne i en
helhetsvurdering.
5. mai 202614:16· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))
Jeg har som medrepresentant
forståelse for den emosjonelle delen av Krokeides tale fra talerstolen.
Jeg tror det kanskje gikk litt vel fort for representanten, og det
ble kanskje sagt ting som først og fremst var en demonstrasjon av
hvilken forvirring som hersker i representantens eget hode, om hvordan
prosessene på Stortinget er, og hvordan loven er. Men det er innenfor
på en sånn dag. Jeg skjønner også på representantens innlegg, som var
direkte adressert til innbyggerne, at man kanskje var mer opptatt
av hvordan dette ser ut utad, enn hva som er sakens kjerne. Jeg
blir ikke overrasket om vi etter hvert vil se en video av representanten
som sikkert vedkommende vil legge ut på Facebook, hvor man viser
til at man holdt det innlegget og tok et oppgjør, men det vi holder
på med i salen, er å forholde oss til saken.
Når det gjelder å framsette påstander om at
Høyre har sittet på et kontor på Youngstorget, eller noe i nærheten
av det: Høyre forholder seg til saker som legges fram her i Stortinget, og
behandler dem. Jeg har også redegjort ganske tydelig i mitt første
innlegg for hva som har vært av avgjørende betydning for Høyre når
vi har gjort det vi representanter er satt til å gjøre, nemlig å
ta beslutninger til det beste for innbyggerne. Det er det Høyre
har gjort. Jeg skjønner at dersom representanten Krokeide har lovet
mer til sine innbyggere enn han kan holde, er det helt riktig av
ham å komme opp på Stortingets talerstol og beklage det overfor
innbyggerne. Innbyggerne til Krokeide må også få med seg at representanten
heller ikke har fremmet et forslag her i Stortinget som gjør at
Stortinget ikke lenger skal fatte disse beslutningene, ikke framsatt
noen lovendringsforslag som gjør at man skal la det være opp til
en folkeavstemning hvordan fylkesgrenser eller kommunegrenser skal
være. En gang i tiden var jo representantens parti også med på å
tvangssammenslå kommuner, og da var sikkert verken innbyggerne eller
kommunestyrene enig, men det handlet da om å ta et ansvar.
Jeg vil bare si det til dem som har deltatt
i debatten så langt, at for Høyres del er det innbyggerperspektivet
som er viktig. Det avgjørende for oss er at vi er satt til å gjøre
en vurdering basert på kommunestyrets ønske, og følger det fordi det
handler om at innbyggerne får bedre tjenester. De som bor i en naturlig
bo- og arbeidsregion vil få mer ut av tjenestene som kommunene skal
levere, og kommunene vil også kunne levere de bedre dersom de tilhører
én og samme region og ett og samme fylke. Vi er så opptatt av det
at vi til og med mener at det er naturlig at en kommunesammenslåing
bør være det neste skrittet. At man flytter en grense, er greit
nok, men man må ta den helt ut. Det får være opp til de lokale folkevalgte.
Representanten Krokeide må gjerne framsette
påstander av den typen, med karakteristikken forvirring som hersker
i hans eget hode, men det tar ikke Høyre noen leksjon på.
5. mai 202613:45· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))
For å fortsette på sporet
om innbyggerperspektivet: Det er ingen tvil om at når vi har denne
typen debatter i salen, handler det først og fremst om hvordan vi
kan bidra til at innbyggerne får best mulig tjenester. Grensejusteringer
og systemer er først og fremst til for at vi skal kunne gi innbyggerne
best mulig tjenester, ikke fordi vi skal tegne kartet på den ene
eller den andre måten. Det er innholdet i tjenestene, det å ha gode
kompetansemiljøer som blir viktig.
Kan statsråden si noe mer om den vurderingen
han har lagt til grunn i denne saken? Statsråden viste til at det
var flere momenter som spilte inn. Jeg vil gjerne at statsråden
belyser litt mer hvilke typer vurderinger han har gjort når det
gjelder innbyggerperspektivet. Hvordan vil det påvirke tjenestetilbudet
når disse kommunene blir samlet i ett og samme fylke? Det er innbyggerperspektivet
jeg er ute etter litt mer om.
5. mai 202613:43· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))
Som jeg var inne på i mitt
innlegg, er det for Høyre et avgjørende punkt at kommunestyret har
ønsket dette fylkesbyttet. Ikke minst er det aller mest avgjørende
for oss innbyggerperspektivet, sørge for at det som er en naturlig
bo- og arbeidsregion, også blir en realitet i hverdagen, gjennom
at disse kommunene tilhører ett og samme fylke.
Jeg sa også i mitt innlegg at jeg håper at
det kan være noe som legger grunnlag for et initiativ til at disse
kommunene også etter hvert slår seg sammen. Jeg mener at hvis en
kommune mener at det er så viktig for innbyggernes tjenester at
man bytter fylke, bør man også kunne se på verdien av å være sammen
som en storkommune i Hadeland. Det ligger fram i tid, men dersom
et slikt initiativ vil bli tatt, hvilke typer verktøy har da statsråden
i kassen for å bidra til at en slik dialog mellom kommunene blir
smurt på en god måte? Og vil statsråden bidra til en slik utvikling?
5. mai 202613:13· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) (Innst. 229 L (2025–2026), jf. Prop. 34 LS (2025–2026))
For Høyre er respekten for
lokaldemokratiet et viktig prinsipp. Ved lokalvalget i 2023 avklarte
samtlige partier hva de gikk til valg på – enten støtte til eller
motstand mot et fylkesbytte. Velgerne valgte inn det flertallet
som ønsker bytte. Det er det vi i dette landet kaller lokaldemokrati.
Det er det vi i dette landet kaller demokratiske prosesser. Den
demokratiske prosessen har med andre ord også funnet sted gjennom
velgernes avstemming ved valg. Velgere som går til urnene, er ikke
et utvalg plukket ut av et byrå, dette er demokratiet i praksis.
Jeg vil bare minne enkelte talere om at vi fortsatt har en institusjon i
Norge som heter valg.
Det er opp til det enkelte kommunestyre å bestemme
hvordan en innbyggerhøring skal gjennomføres, og om den skal gjennomføres.
Uansett er en slik innbyggerhøring rådgivende. Jeg vil derfor minne
representantene i denne salen som har kjempet med nebb og klør for å
komme inn på Stortinget for å ta litt ansvar, om at det er Stortinget
som fatter beslutninger om å endre fylkestilhørighet for en kommune.
Jeg har ikke registrert fra hverken Senterpartiet, FrP eller andre
noen forslag i Stortinget i denne sakens behandling som ønsker å
omgjøre loven på det punktet, så man mener at ansvaret ligger hos
stortingsrepresentantene, men det er kanskje ikke behagelig å ta
det fra sak til sak.
Statsforvalteren har tilrådd at søknaden imøtekommes.
Det foreligger heller ingen tungtveiende nasjonale hensyn som taler
imot. For Høyre legger vi avgjørende vekt på den lokale demokratiske
viljen, uttrykt gjennom kommunestyret, til et demokratisk valgt
kommunestyre, Statsforvalterens uavhengige faglige anbefaling og hensynet
til at Hadelands-regionen bør fungere samlet innenfor et fylke.
Kommunene i Hadelands-regionen har flere samarbeid,
og innbyggerne har tilknytning til denne regionen som en helhet.
For oss i Høyre er det at folk bor i en naturlig bo- og arbeidsregion,
viktig, og vi støtter Gran kommunes ønske om å formalisere dette
samarbeidet og rette opp en administrativ inndeling som oppleves kunstig
og uhensiktsmessig.
Dette vil bidra til bedre tjenester til innbyggerne innenfor
en naturlig bo- og arbeidsregion. Jeg savner innbyggerperspektivet
på tjenestesiden fra dem som har tatt ordet så langt i denne saken
for å tale imot proposisjonens innhold. Derfor vil jeg fra denne
talerstolen også være tydelig på at Høyre har en ganske klar forventning
om at lokalpolitikerne etter at fylkesbyttet har funnet sted, også
tar initiativ til en kommunesammenslåing i Hadelands-regionen, sånn
at vi reelt legger til rette for at folk bor i en kommune som representerer
en naturlig bo- og arbeidsregion.
Jeg vil minne om at for Høyre er egentlig fylkeskommunen
underordnet i dette tilfellet når det gjelder inndeling. Vi mener
at fylkeskommunen bør legges ned. Vi mener i motsetning til FrP
at man ikke engang skulle brukt flere hundre millioner kroner på
å splitte opp Viken og lage tre nye fylkeskommuner når man heller
burde jobbe for å få færrest mulig fylkeskommuner eller legge dem
ned. Derfor synes jeg også det var synd at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
stemte imot Høyres forslag nylig om å starte arbeidet med å legge
ned fylkeskommunen. Hadde man ikke hatt fylkeskommunen, trenger man
heller ikke disse debattene om grenser, men det får være en annen
diskusjon.
Jeg vil bare avslutningsvis igjen minne om
at det er Stortinget som skal fatte disse beslutningene. Representantene
bør – også i de tilfellene hvor et flertall mener at man er imot
å flytte Gran til Akershus, uansett hvilke undersøkelser man se
på – kunne gå inn i en sak og allikevel komme fram til at det som
er best for regionen, sett under ett, er å gjennomføre et fylkesbytte.
Høyre mener at det sett fra et innbyggerperspektiv er det riktige
å gjøre å respektere kommunestyrets ønske. Vi støtter dermed proposisjonens
innhold og de foreslåtte lovendringene.
5. mai 202612:19· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Haagen Poppe, Mudassar Kapur og Tage Pettersen om en klarere strandsonepolitikk (Innst. 227 S (2025–2026), jf. Dokument 8:112 S (2025–2026))
Det norske folk er i stor
grad bosatt langs kysten, og det er også her mye av verdiskapingen
foregår. Det medfører selvfølgelig et press på strandsonen. Det
er vi alle enige om. Vi er også enige om at strandsonen er en nasjonal
fellesressurs med stor verdi for både natur, friluftsliv og lokalsamfunn.
Høyre mener at det strenge vernet skal videreføres. Dette
er sårbare arealer, og de bør som hovedregel ikke nedbygges. Samtidig
er det slik at presset på strandsoneområdene varierer veldig, det
er betydelig forskjell mellom ulike deler av landet, noe som kommer
til uttrykk i de statlige planretningslinjene for differensiert
forvaltning av strandsonen langs sjøen vedtatt i 2021.
Det er nettopp det som har vært bakgrunnen
for vårt forslag. Jeg vil igjen bare minne om det jeg begynte innlegget
med, både respekten for vernet og at vi er like interessert i å
verne strandsonen som alle andre som holder innlegg her, men det
er snakk om at det slår ut forskjellig. Det er som sagt det som
er bakgrunnen for vårt forslag om å be regjeringen endre ikke alt
regelverk, men relevant regelverk, slik at det blir et tydeligere
skille mellom nedbygget og privatisert areal og ubebygget areal
i strandsoneforvaltningen, og at de så kommer tilbake til Stortinget
med nødvendige forslag ved behov.
Vi har også notert oss at Kristelig Folkeparti
har fremmet et løst forslag i saken som er veldig likt det som allerede
ligger i forslag nr. 1 i innstillingen, fremmet av Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet. Vi kommer derfor ikke til å stemme for det, i
og med at det er ivaretatt i forslag nr. 1. Avslutningsvis vil jeg
selvfølgelig vise til representantforslaget vårt og de forslagene
vi er med på.
29. apr 202610:34· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Det er åpenbart slik at det
er bra å se til andre land så lenge det er statsråden selv som gjør
det, mens når andre gjør det, er det altså slurvete og useriøst.
Det er ganske selektivt.
Tilbake til et tema som vi også har tatt opp
tidligere: Veldig mange unge mennesker opplever nå at generasjonskontrakten
brytes. De tar utdanning, får seg jobb og sparer lenge. Foreldrene
gjør så godt de kan, og stiller opp, men alle har ikke foreldrebanken
i ryggen. De opplever at de stadig blir stående utenfor. Mange opplever at
de til og med kanskje betaler mer i husleie enn de ville betalt
for en bolig.
Samtidig ser de at når de holder sin del av
kontrakten, har vi en regjering som lanserer fagre løfter og fine mål.
Bare hør på denne replikkrunden hvordan man egentlig forholder seg
til hele tematikken. Man er opptatt av å slå tilbake med retoriske
krumspring i stedet for å forholde seg til realitetene. Hva er statsrådens
svar til alle de unge som nå står utenfor boligmarkedet, samtidig
som statsråden ikke får levert på målet sitt?
29. apr 202610:31· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Dette er den femte boligministeren
til Støre, og han er mest opptatt av å snakke om forrige regjering.
La meg da bare minne om at den forrige regjeringen gjennomførte
en del forenklinger. Vi skal være utålmodige. Vi må se framover,
i motsetning til denne statsråden.
En rapport fra Sverige viser at det der går
an å bygge en leilighet på 60 m² til 1 mill. kr lavere pris enn
i Norge. Her er det selvsagt noen lokale forbehold, men forskjellen
er så stor at den ikke kan neglisjeres. Nylig rykket statsråden
ut i Dagens Næringsliv og kritiserte henvisninger til Sverige og
kalte den rapporten for slurvete. I går sto den samme statsråden
på pressekonferanse og lanserte utredninger av forenklinger, men
henvisning til nettopp Sverige. Det spørs litt hvem som kommer med fakta,
og om de passer best med statsrådens eget bilde. Det er litt selektivt.
Det er flere forslag som blir behandlet på
Stortinget som ville fått opp byggeaktiviteten. De stemmer Arbeiderpartiet
ned, og på torsdag for to uker siden fikk Stortinget nok og fikk
vedtatt at det må bli fart på boligbyggingen nå. Hvordan vil statsråden
følge opp dette i praksis?
29. apr 202610:29· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Statsråden må gjerne prøve
seg på flere retoriske krumspring, men det er fint å forholde seg
til spørsmålene. Det er ikke retorikk å si at man ligger langt unna
det utvannede målet sitt. Det er heller ikke retorikk når man sier
at igangsettelser av boliger i første kvartal i 2026 er 20 pst.
lavere enn i første kvartal i 2025. Det handler rett og slett om
å forholde seg til de reelle tallene. Denne regjeringen kaller ofte
inn til innspillsmøter, lanserer fagre løfter og stiller stadig
opp på bilder med både hjelm og vernesko, men det folk egentlig
er opptatt av, er at statsråden faktisk holder det man lover. Det
tar for lang tid å regulere boliger. Statens innsigelser og overprøving
er i veien for at kommunene kan få sette fart på arbeidet, og utbyggere
opplever flere rigide krav.
Regjeringens svar hver gang vi kommer opp med disse
utfordringene, er at man har lansert et mål som aldri har vært lansert
før, men det hjelper ikke når man ikke ligger an til å nå det. Da
er mitt spørsmål igjen: Hvordan ligger man an til å nå målet?
29. apr 202610:25· Innlegg
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Jeg tror forsvarsministeren
kan legge til grunn at spørsmålet ikke går til ham.
Boligprisene er høye, og mange sliter med å
komme inn i markedet. Bostedsløsheten har tredoblet seg de siste
årene, og den trenden fortsetter. Hovedårsaken er at det bygges
for få boliger. Tall fra boligprodusentene viser at vi må helt tilbake
til etterkrigstiden for å finne en lavere byggeaktivitet enn de
siste årene. Dette må vi politikere selvfølgelig ta på alvor.
Jeg er rett og slett bekymret for de kommende
generasjoner som skal inn i boligmarkedet i Norge. Dersom denne
trenden fortsetter, vil flere av dem bli skjøvet ut i varig utenforskap
med hensyn til boligmarkedet, og jeg frykter at vi rett og slett
får et boligmarked som er en forskjellsmaskin.
Høyre har vært tydelig på at en forenkling
av plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter vil bidra til
at flere boliger kan bygges raskere. Samtidig ser vi at statsminister
Støre har produsert fem boligministre, en rekke utredninger og mange
vurderinger, men ikke fått fart på boligbyggingen. Denne regjeringen
mangler handlekraft og gjennomføringsevne.
Målet om å bygge 130 000 boliger innen 2030
viste seg å være en ren valgkampbløff. Regjeringen har gått fra å
skulle ha bygget disse boligene til å skulle ha igangsatt disse
boligene til å minne folk om at det også gjelder ombygging av boliger.
Dette har gått fra bygging til oppussing og igangsetting. Regjeringen
bruker faktisk nå litt mer tid på å forklare sine tellemetoder enn
å ta grepene for å få opp byggetakten. Realiteten er at regjeringen
ligger langt unna målet om 130 000.
Med nedgang på 20 pst. i første kvartal i år
sammenlignet med i fjor, hvordan synes statsråden at byggetakten
går?
9. apr 202611:38· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))
Jeg må bare bemerke at hvis
det å ha satt i gang et arbeid hadde vært et mål i seg selv, synes
jeg regjeringen har ganske stor måloppnåelse. Det er mye som er
igangsatt, og veldig lite som er levert. Jeg er nesten fristet til
å si at det er levert flere kommunalministre enn antall forenklinger
fra Arbeiderpartiet de siste årene, Senterpartiet inkludert. Men
det er veldig bra å se at det nå er bevegelse i Stortinget, det
er flere og flere partier som ser at det er viktig å skape forenklinger
for Kommune-Norge og få ned styringstrykket. Der vil jeg faktisk
gi honnør til statsråden for at kommunekommisjonen er nedsatt og
i gang, og at den også skal fortsette sitt arbeid.
Jeg skal ikke spørre statsråden om hvilke av
disse forslagene statsråden vil støtte eller ikke, for statsråden
har selv sagt at han vil vente til fristen går ut neste uke. Jeg
vil heller spørre om statsråden kan si noe om vi kan forvente å
få noen konkrete saker fra statsråden etter at fristen er ute, og
i så fall når?
9. apr 202611:18· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))
Dette er en sak hvor jeg tror
det er betimelig å begynne med å peke på nettopp oss selv som sitter
her i Stortinget. Ofte når vi klager over for mye byråkrati og at
statsforvalteren blander seg inn i for mange saker, er det egentlig
et resultat av det vi har vedtatt selv. Det er en erkjennelse jeg
mener det er betimelig å begynne med.
Derfor er jeg også veldig glad for at vi har
fått en debatt i de aller fleste partiene om hvordan vi kan ta ned
det statlige styringstrykket. Jeg tror det som har skjedd – og det
har også Høyre vært med på, jeg tror alle har vært med på det –
er at man når man får saker på bordet, ofte har tenkt at dette er smart
å gjøre her og nå, fordi det avhjelper en situasjon kanskje kommunene
eller landet står i. Summen av mange av disse kjekt å ha-reglene/-kravene/-forskriftene
osv. har blitt et stort, stort styringstrykk på kommunene, hvor
de i tillegg til de økonomiske utfordringene som gjerne kommer fra
et makroperspektiv, og andre økonomiske utfordringer som skjer i kommunesektoren,
også bruker uforholdsmessig mye tid, penger og ressurser på å løse
oppgaver og rapportere på ting de kanskje ikke hadde trengt å gjøre.
Derfor har vi i Høyre vært veldig glade for at vi fikk flertall
for et forslag i fjor som etter hvert medførte at det ble nedsatt
en kommunekommisjon. Jeg er glad for at det ble fulgt opp raskt.
Kommunekommisjonen har også gjort et godt stykke
arbeid og kommet med noen forslag. De har ikke kommet med så veldig
mange forslag, men jeg har lagt merke til at når det gjelder f.eks.
bemanningsnormer, som er en av de tingene de peker på, har Arbeiderpartiet
vært på alle sider av saken. De har en statsråd som advarer mot
det, og de har en utdanningspolitisk talsperson som advarer mot
å ha litt mer fleksibilitet i de normene. Statsråden vil ikke svare
på hva de vil gjøre med dem. Her om dagen var det en annen statsråd,
som nå sitter i salen, som bar en tung bunke med proposisjoner opp
på denne talerstolen. Der lå det ingenting om oppfølging av kommunekommisjonens
arbeid. Mitt poeng er at da har Stortinget faktisk en mulighet nå
til å være med og vedta en del ting som kan få virkning, slik at
vi kommer i gang med en del arbeid før sommeren.
Status i denne saken nå er at regjeringen hele
tiden peker på sitt arbeid. Arbeiderpartiet kommer til å stemme
mot forslagene som ligger på bordet, samtidig som de ikke har lagt fram
et eneste forslag som oppfølging av kommisjonens rapport, og heller
ikke signalisert noe som helst som gjør at vi får behandlet noe
konkret på denne siden av sommeren. Det hadde nok vært bedre for
alle om man kunne sett litt på tvers av politiske skillelinjer og
heller sluttet seg til de forslagene.
Jeg tar dermed opp Høyres forslag.