Mudassar Kapur

Møte fredag den 13. mars 2026 kl. 9

49:43]: Takk til representanten Svardal Bøe for et veldig, veldig godt innlegg. Man må jo få skryt fra sine egne når det ikke er så mye støtte å hente fra resten av salen i dag, særlig Arbeiderpartiet og FrP, som framstiller seg som handlingens menn, men samtidig i møte med et helt konkret forslag bare står og mumler fram selvfølgeligheter. Hvis alt hadde vært så såre vel, hadde vi ikke hatt tregangeren i økning av antall bostedsløse. Hvis alt var så såre vel, hadde vi ikke hatt en regjering som ligger an til å gjøre tidenes mageplask når det gjelder sin egen målsetting, som en gang i tiden ble solgt ut som å bygge 130 000 boliger, men etter hvert har blitt reversert til å være å utstede 130 000 igangsettingstillatelser. Som kjent er det ingen som flytter inn i en tillatelse, de flytter bare inn i bygde boliger. Dette er faktisk snakk om to forskjellige debatter. Den ene er den om teknisk forskrift, plan- og bygningsloven, forenkling av krav, få til en ordentlig rengjøring av alt som har med byråkrati og fordyrende prosesser å gjøre. Der har Høyre fremmet en rekke forslag. I motsetning til andre partier greier vi også å tenke på et par av de andre pilarene som bygger oppunder boligpolitikken i Norge, bl.a. den sosiale boligpolitikken. Dette handler om å legge til rette for leie-til-eie-ordninger, det handler om å sørge for å være et av de partiene – som Høyre nå har vært i Stortinget, sammen med andre – som er garantisten for at kommunene kunne fått tilskudd til utleieboliger. Det har regjeringen kuttet og velger ikke å gjeninnføre, selv om Stortinget har sagt at de skal det. Jeg synes regjeringen burde gå litt i seg selv på hvordan de ikke følger opp Stortingets vedtak. Jeg håper at dette først og fremst bærer preg av at man bare ikke vil, for noen ganger er det sånn at når man først har bestemt seg for å si nei, er det litt flaut å snu. Det merker jeg at innleggene fra både statsråden og FrP bærer litt preg av. Når dette har lagt seg litt og man har fått tenkt seg litt om, håper jeg at man ved senere anledninger ser verdien av å stille opp for de aller svakeste i samfunnet, de som ikke har de vanlige veiene inn til boligmarkedet. Vi skal sørge for at byggekostnadene går ned og byggetakten går opp, men vi må også sørge for den boligsosiale strategien. Dette er et alvorlig tema, og det er egentlig litt synd at ikke flere tar dette innover seg. Vi kan sikkert lese fine rapporter om boligmeldinger, og statsråden har sett på det ene og det andre. Det var nesten litt morsomt å høre at statsråden mente han ikke har innført noen strenge krav, men likevel går boligprisene opp. Det heter marked, statsråd. Det handler om tilbud og etterspørsel, og statsråden har ikke bidratt til at tilbudet har blitt bedre. Dette er ganske enkel matematikk.

Møte fredag den 13. mars 2026 kl. 9

37:11]: Aller først er det veldig rørende å høre statsråden skryte replikantens første innlegg så høyt opp i skyene at jeg ikke vet om representanten rekker å lande i løpet av resten av dagen. Tilbake til hva denne saken egentlig handler om, som ikke er TEK17 eller andre tekniske forskrifter og krav: Dette handler om bostedsløshet. Statsråden har nå gjennom både sitt innlegg og tidligere i replikkrunden flere ganger pekt på at det jobbes med dette, og at man har flere tiltak på gang. Kan statsråden forklare Stortinget hvorfor bostedsløsheten har blitt tredoblet i løpet av de siste årene?

Møte fredag den 13. mars 2026 kl. 9

18:12]: Det er ingen tvil om at hvis vi skal gjøre noe med boligmangelen i Norge, er det som vanlig på tilbudssiden at vi kan påvirke. Det å holde et langt innlegg om hvor viktig det er å gjøre noe med tilbud- og etterspørselskurven, er ikke noen særlig rakettforskning, og jeg tror at min gode medrepresentant fra Fremskrittspartiet rett og slett på autopilot har skrevet et fint innlegg, men i feil sak. Dette er ikke en sak om byggteknisk forskrift, eller om hvordan vi kan gjøre endringer i plan- og bygningsloven for å få raskere saksbehandling osv. Det har Høyre levert mange gode forslag på, og FrP har alltid støttet dem, og det er bra at FrP følger Høyre i de sakene, men det er litt synd at de ikke gjør det i denne saken – selv om jeg tror de innerst inne støtter den likevel, men det er lov å vise litt motstand noen ganger. For å gå til selve saken: Dette handler ikke bare om å lage en strategi på et papir. Dette handler om å komme opp med treffsikre tiltak for den delen av boligmarkedet som består av folk som står lengst unna å få sin egen bolig, folk som er blant de aller svakeste i boligmarkedet. Derfor er det også veldig synd at Arbeiderpartiet heller ikke støtter dette forslaget. De har faktisk selv tidligere støttet den type tiltak, men nå gjemmer man seg bak regjeringens egen boligmelding, som først og fremst handler om å sitte stille i båten og vurdere. Dette handler helt konkret om å komme tilbake til Stortinget med treffsikre tiltak, som hadde gjort at flere av dem som står varig utenfor boligmarkedet, får en fot innenfor i stedet for å ha begge utenfor. I en tid hvor man på få år har sett at antall bostedsløse har blitt tredoblet, synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at flere i salen ikke tar alvoret inn over seg. Det er en ærlig sak at man noen ganger stemmer imot bare for å være imot, men jeg mener – og det har jeg sagt fra denne talerstolen før – at man veldig ofte, i saker hvor skillelinjene ikke er så harde, bør kunne finne sammen. Jeg noterer meg, i hvert fall i komiteen, at FrP og Arbeiderpartiet nok en gang finner sammen om å være imot gode løsninger som ville hjulpet de svakeste blant oss. Men jeg har et håp om at hvis vi fortsetter å jobbe med dette, også via andre typer dokumenter, vil særlig Arbeiderpartiet og FrP se dette behovet og komme oss i møte. I mellomtiden kommer vi til å ta kampen for mange av dem som står lengst unna boligmarkedet, og dersom FrP ønsker å støtte Høyre i å forenkle plan- og bygningsloven, har vi også mange andre gode forslag som kommer til behandling ganske snart, og jeg håper at de støtter dem – i stedet for å legge fram halvveis forslag selv.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

49:59]: Jeg tror at hvis Arbeiderpartiet hadde valgt å lytte skikkelig, og rett og slett ikke slått seg vrang overfor et stortingsflertall – for å si det på en folkelig måte – tror jeg de egentlig hadde fått med seg ganske klart og tydelig hva som har vært Stortingets intensjon hele tiden. Det er å gjøre noe med underfinansieringen av barnevernet i Oslo. Det pekes på partienes alternative budsjetter som en unnskyldning, eller for å demonstrere forskjellen mellom partiene. Vel, alle partier legger fram hvert sitt alternative budsjett, men når man finner sammen på tvers av politiske skillelinjer, kan intensjonen ofte være den samme, og i dette tilfellet har det vært krystallklart. Dette handler om å gjøre noe med underfinansieringen av barnevernet i Oslo. Det har ikke statsråden fulgt opp. Da statsråden var nyutnevnt, inviterte jeg henne til Stortinget i forbindelse med en interpellasjon om barnevernet i Oslo. Det er nesten som å høre det samme på nytt: Man var veldig klar over situasjonen. Man så fram til en dialog med Oslo. Man skulle se nærmere på det og hadde stor forståelse for den vanskelige situasjonen. For de barna som nå opplever at det har gått et år siden statsråden sto i denne salen og viste stor forståelse, tror jeg ikke det er det som gjør at de kommer seg gjennom en vanskelig hverdag. Det er det de reelle løsningene som gjør, og at de kan bo i en kommune som reelt sett har de pengene som trengs for å kunne levere de tjenestene barna har krav på. Jeg må også si det er svært fantasifullt av Arbeiderpartiets representant å peke på at Kommune-Norge har fått styrket økonomien sin. Det er helt riktig at Arbeiderpartiet etter forhandlingene på Stortinget økte overføringene og la inn mer penger til kommunene i frie inntekter, men det representanten ikke snakker om, er at hans eget parti har vært med på å vedta et inntektssystem som gjør at Oslo kommune hvert eneste år starter med et kutt på en halv milliard kroner, lenge før man har begynt å forhandle statsbudsjettet. Her er det en lek med tall som ikke består prøven. Jeg må egentlig bare si det er veldig trist for barna i Oslo at regjeringen nå skal skyve utredninger og dialog foran seg. Det er helt fint med utredning og dialog – det er det ingen som har sagt imot – men i mellomtiden går det dag etter dag, måned etter måned hvor barna i Oslo ikke får den barnevernstjenesten de egentlig har krav på, med mindre Oslo kommune selv gjør store kutt på andre områder for å fylle på de pengene, noe Oslo gjør. Dette handler imidlertid om en urettferdighet, og det handler om at barna i Oslo må ha en regjering som er på lag med dem. Slik er det ikke i denne saken.

Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

58:09]: Saksordføreren gjorde godt rede for behandlingen av saken og innholdet i meldingen. Jeg kommer til å fokusere på et par-tre av bærekraftmålene for å illustrere i hvert fall noen av utfordringene som ligger i saksfeltet. Aller først: Når det gjelder bærekraftmålet om fattigdom, vil jeg framheve viktigheten av å begrense konsekvensene av fattigdom på kort sikt og hjelpe flere inn i arbeid på lang sikt. Det er nemlig slik at den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Det å få flere ut i jobb er det viktigste enkelttiltaket man kan gjøre for å løfte flere ut av lavinntekt og hindre at fattigdom går i arv. Derfor er i hvert fall Høyres bekymring at stadig flere faller utenfor arbeidslivet, og at regjeringen henger etter på integreringsarbeidet. Et annet bærekraftmål handler om god utdanning. En av de beste investeringene som kan gjøres, er i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon et godt samfunn å leve i og gå på skole i. Samtidig vil jeg peke på ansvaret Norge har for å bidra til at alle barn, med særlig vekt på jenter og marginaliserte grupper, begynner på og fullfører skolen. Det er derfor viktig å bidra til at utviklingslandene selv prioriterer ressurser til utdanning for egen befolkning, men det er svært uheldig at satsingen på global utdanning er dramatisk redusert under Støre-regjeringen. Kutt i utdanningsbistand rammer særlig jenters mulighet til frihet og økonomisk selvstendighet. Et siste eksempel er bærekraftmålet om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Høyre mener det skal føres en forutsigbar økonomisk politikk med et effektivt og vekstfremmende skattesystem for en stabil økonomisk utvikling. Videre er det viktig å føre en næringslivspolitikk som legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping, med vekt på velfungerende konkurranse, effektiv regulering og langt mer målrettet bruk av virkemidler. Vi mener det er viktig å prioritere privat sektor som drivkraft for jobbskaping, økonomisk vekst og varig utvikling. Med det som bakteppe må jeg si at siste års utvikling er svært bekymringsfull. Det rød-grønne flertallet har påført landets innbyggere og næringsliv høyere skatter, samtidig som det offentlige byråkratiet ikke har blitt enklere eller slankere. Vi er også bekymret for at rundt 700 000 personer mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning. I denne gruppen mottar 67 pst. en ytelse fra Nav, og det er i stor grad uføretrygd, men også arbeidsavklaringspenger, dagpenger og økonomisk sosialhjelp. Mitt poeng med disse eksemplene er at det er mye å ta tak i. Jeg henviser også til slutt til våre svært grundige merknader i saken.

Møte tirsdag den 10. februar 2026 kl. 10

33:03]: Det er helt greit med sånne retoriske avslutningspoenger om at Høyre mener det ene og det andre, selv om vi ikke mener det. Det er helt greit, men nå må vi holde oss til saken. Jeg har fortsatt ikke greid å få svar på spørsmålene mine. Poenget er at hvis man ønsker å få til gode bomiljøer, handler det om byutvikling, det handler om hvordan vi jobber med områdesatsinger, det handler om et godt nærmiljø, om å satse på alle de tingene som gjør at vi får til gode oppvekstmiljøer. Men denne saken handler om å bestemme organisasjonsformen til dem som skal bygge boliger, når de som bygger bolig, selv sier at det ville være i veien for den farten de trenger for å kunne bygge disse boligene, som regjeringen skryter av at skal bygges. Så det blir litt rotete for meg. Statsråden fortsetter hele tiden å svare på alt han jobber med til daglig, men forholder seg ikke til det han legger fram i Stortinget. Forslaget i Stortinget vil, etter næringslivets tilbakemeldinger, medføre tregere boligbygging. Hvorfor mener statsråden det motsatte?

Møte tirsdag den 10. februar 2026 kl. 10

31:00]: Dette var en mer nyttig runde enn jeg hadde trodd. Det er prisverdig av statsråden at han nå innrømmer fra Stortingets talerstol at målet med dette forslaget ikke var forenkling, eller å gjøre noe med byggekostnadene, når vi vet at noe av det aller viktigste er nettopp det, for å få ned boligprisene. Statsråden sier også at man må ha to tanker i hodet samtidig. For min del må statsråden ha enda flere tanker i hodet samtidig, jeg håper det er flest mulig, og at det jobbes masse med dette. Men det som er problemet her, er jo at det man legger fram i Stortinget, ikke er noe av det statsråden snakker om. Det vi trenger i Stortinget, er de reelle forenklingene som gjør at byggetakten går opp, og at boligprisene kan gå ned. Så jeg vil egentlig bare spørre: Hva er det ved dette forslaget som gjør at statsråden tror at byggetakten nå vil gå opp, og at byggekostnadene vil gå ned?

Møte tirsdag den 10. februar 2026 kl. 10

09:33]: La meg aller først gripe fatt i intensjonen bak proposisjonen. I den forbindelse ble det gjennomført en utredning med tittelen «Utredning om sosial bærekraft og planbestemmelser i boligsammensetning». Den ble gjennomført av Oslo Economics og NIBR ved Oslomet i 2022. Utredningens konklusjon når det gjelder krav til borettslag, var: «Etter vår vurdering vil krav til borettslag være et lite treffsikkert virkemiddel for å oppnå de tilsiktede virkningene om å forbedre etableringsmulighetene i boligmarkedet og å redusere opphopning av dårlige levekår.» I denne saken er det to grunnleggende prinsipper som veies opp mot hverandre: lokalt selvstyre og kommunal frihet på den ene siden, og et fritt marked uten unødvendig regulering på den andre. Nettopp i slike saker er det viktig å minne om at også den forenklingen i kommunal sektor som vi alle ønsker å jobbe for, har sitt utspring i at vi ønsker det beste for våre innbyggere og for næringslivet. Det må være utgangspunktet for all forenkling vi gjør i det offentlige, også for kommunene. En innføring av nye krav og en økt regulering kommer mest sannsynlig til å komplisere planbestemmelsene, men også skape en treghet i byggeprosessene. Det er bransjen veldig tydelig og klar på i sine høringssvar til oss. Jeg tenker også at det er helt feil vei å gå at politikerne i praksis ender opp med å bestemme organisasjonsformen til de selskapene som ønsker å bygge boliger, gjennom å legge denne typen ting inn i reguleringer. I denne tiden, når vi ser en veldig lav byggetakt, at stadig flere sliter med å komme inn i boligmarkedet, og regjeringen har svulstige og uoppnåelig mål om å sette i gang 130 000 nye boliger, da trenger man ikke enda flere reguleringer som vil hemme dette. I den tiden vi lever i nå, trenger vi oppmykning. Vi trenger å legge til rette for at flere ønsker å være med og bygge boliger, og ikke minst sørge for at vi forenkler plan- og bygningsloven, får til raskere saksbehandling, får til mer digitalisering, får til flere modeller som leie til eie og deleie, og får til en boliglånsforskrift som er fleksibel. På alle de områdene ligger regjeringen etter, og så får vi enda en reguleringssak på bordet når det er forenkling vi trenger. Derfor kommer Høyre til å stemme mot dette lovforslaget og også mot mindretallsforslaget i innstillingen.

Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10

01:25]: Det er ikke noen tvil om at det i regjeringens plan for Norge i hvert fall ikke er noen planer om å involvere Senterpartiet. Det er veldig lite konkret på kommunepolitikk. Senterpartiet har vært opptatt av at kommunene må få færre oppgaver og mindre statlig overstyring. Vel, den kommisjonen som er det eneste konkrete som er nevnt i denne planen fra regjeringens hold, er jo nedsatt etter et forslag fra Høyre i Stortinget. Senterpartiet har vært opptatt av at vi må ha færre øremerkede midler. Vel, i Høyres alternative budsjett flytter man 1 mrd. kr fra øremerkede midler til frie midler. Senterpartiet er opptatt av en bedre kommuneøkonomi. I Høyres alternative budsjett er det satt av 4 mrd. kr mer til kommunene. Alt dette har Senterpartiet stemt imot. Jeg vil bare spørre representanten Vedum hvordan han trives på så feil side av linjen når det gjelder kommunepolitikk.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

26:59]: La meg først rette oppmerksomheten mot min gode kollega fra Senterpartiet i komiteen, som jeg har vært litt uenig med i dag – jeg har til og med ikke vært enig i premissene for spørsmålene. Helt på tampen av debatten er det greit å gi representanten rett i én ting. Representanten mente at Høyre mener at Senterpartiet ikke skjønner sitt eget inntektssystem. Det har representanten helt rett i. Såpass enige må vi kunne være. Jeg kan gi flere eksempler. Blant annet kunne representantens parti valgt å sende det inntektssystemet man nå har vedtatt, på høring ute i Kommune-Norge. Det gjorde man ikke. Man kunne også valgt å utrede en del faglig begrunnede råd. Det gjorde man heller ikke, og man kommer også til å stemme dem ned i dag. Det er åpenbart slik at Senterpartiet ikke helt har forstått hva de har vedtatt, og hvilke problemer de har kastet Kommune-Norge ut i. Fra et Oslo-perspektiv vil jeg også si at det er ganske leit å se at de samme partiene som på inn- og utpust klager på byrådet i Oslo, nå i denne salen kommer til å stemme imot å få utredet et hovedstadstilskudd. De kommer til å stemme imot å få utredet et regionalt tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, og de kommer til å stemme imot å kunne styrke barnevernet i Oslo med over 200 mill. kr. De kommer til å kjøre på og rulle ut et inntektssystem som gjør at Oslo alltid starter med en halv milliard kroner i minus, fordi de blir trukket det i inntektssystemet – og ikke minst grendeskoletilskuddet, som svekker Osloskolen. Det er dette de samme partiene rett og slett bare glemmer når de står og kritiserer situasjonen i Oslo, men de stemmer for dette her i salen. Til slutt: Jeg la merke til at statsråd Skjæran ble noe fornærmet da jeg nevnte at planen for Norge ikke inneholdt noen plan for statsråd Skjæran. Nå er det jul, og jeg vil i hvert fall gjøre mitt for at statsråden skal ha noe å gjøre. Vi har en plan for statsråden, og det er at Høyre kommer til å fortsette å fremme masse konkrete forslag for å få ned styringstrykket i Kommune-Norge, forenkle Norge og sørge for at vi får raske og gode prosesser. Om ikke statsministeren greier å finne på noe for sin egen statsråd gjennom denne planen for Norge, skal vi gjennom å være en konstruktiv opposisjon sørge for at både regjeringen og statsråden har nok å gjøre i tiden som kommer.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

17:25]: Mange kommuner melder tilbake at særlig i forbindelse med byggeprosjekter, utvidelser, opprettelse av næringsområder osv. er ofte statsforvalteren et organ de må bruke mye tid og ressurser på. Det er mye som kan sies om det. Statsforvalteren gjør en viktig jobb, som den gjør på vegne av staten, og forvalter de lover og regler Stortinget vedtar. Derfor må selvfølgelig Stortinget sørge for at vi forenkler regelverket. Samtidig er det mange som opplever at statsforvalteren ikke er koordinert i sitt arbeid med tilsyn og innsigelser. Særlig gjelder det i saker hvor statsforvalteren så å si bruker det som egentlig er ment å være veiledning eller generelle uttalelser, som om det var juridisk bindende uttalelser, og dermed utfører tilsynet basert på det. Hvordan mener statsråden vi kan jobbe for at statsforvalterne er bedre koordinert i sitt arbeid med særlig tilsyn?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

00:08]: Jeg takker statsråden for at statsråden faktisk ga meg helt rett. Han gjentok de to satsingene jeg hadde greid å finne. Det ene var denne omformuleringen av byggemålet, og det andre var oppfølgingen av kommunekommisjonen, som er nedsatt etter forslag fra Høyre. Det tredje var slik jeg spådde, at statsråden hekter seg på det andre statsråder skal gjøre, bl.a. nordområdesatsing, forsvar osv. Det er greit nok. Over til kommuneøkonomien: Da statsråden la fram statsbudsjettet, var statsråden svært fornøyd med innholdet. Han mente at man hadde tatt inn over seg situasjonen ute i Kommune-Norge. Hva tenker statsråden om at statsråden bommet, ut fra stortingsflertallet, med hele 3 mrd. kr i forhold til det han selv mente var en perfekt satsing? Og ikke minst: Hvordan føles det egentlig å ha blitt satt litt på plass av de andre partiene på Stortinget, som man ser realiteten av?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

58:05]: Statsminister Støre la nylig fram en plan for Norge som ikke inneholdt noen særlige planer for statsråd Skjæran. Med mindre statsråden nå skal tvangshekte seg på andre statsråders områder, inneholder planen egentlig kun to konkrete saker på statsrådens felt. Det ene er en språklig korrigering – det var på tide – av byggemålet for boliger. Det andre er noen løse formuleringer om mindre detaljstyring og først og fremst en oppfølging av en kommunekommisjon som er nedsatt etter forslag fra Høyre i Stortinget. Mitt enkle spørsmål til statsråden er egentlig: Hvordan blir det å jobbe med en plan der man selv ikke er en del av planen?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

16:43]: La meg først gratulere representanten med forliket. Jeg synes representantens parti har vært forfriskende ærlig om hva det synes om egne forhandlingsresultater. Det er så sjelden man møter representanter som ikke gjør noe annet enn å klage over hvordan forhandlingene går, hvordan resultatet er, som sier at historien skal dømme oss, og som fra talerstolen sier at de gjerne skulle gått lenger. Det er mye som rett og slett ikke er bra. Det synes jeg er litt ærlig. Det skjønner velgerne, de skjønner at man må gi og ta, men vi her inne i salen trenger å bli litt klokere. Det snakkes veldig mye i generiske former om at dette rett og slett er for dårlig, det er ikke bra nok og så videre. Kan representanten prøve å belyse dette litt mer, konkretisere litt mer hva SV er misfornøyd med? Hvor er det SV mener at man skulle ha kommet lenger i disse forhandlingene, særlig på vårt felt?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

06:11]: Jeg takker for spørsmålet. For det første er det sånn at inndekningen i vårt budsjett legges fram som en helhet. Vi kutter i byråkrati og subsidier og gjør andre omdisponeringer, sånn at vi kan levere på våre prioriteringer for både kommuneøkonomi, skatt, skole, politi, osv. Jeg tror man kan lese seg fram til i budsjettet at det er en helhetlig inndekning vi legger fram. Så til spørsmålet om fylkeskommunen. Jeg er enig med dem som sier at man ikke bare kan legge ned fylkeskommunen over natten. Det mener jeg er en helt useriøs måte gjøre det på. Derfor har Høyre nettopp lagt fram et forslag om en realistisk, gjennomførbar metode for å starte avviklingen av fylkeskommunen. I første omgang ønsker vi en oppgavegjennomgang for å se på hvor disse oppgavene kan ligge, hos stat eller aller helst hos kommune, og så må man ta faglig begrunnede beslutninger, men at fylkeskommunen må vekk som forvaltningsnivå, er helt sikkert.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

04:05]: For et fantastisk premiss for spørsmålet – som legger til grunn en politikk Høyre ikke står for. Dette blir en litt spennende øvelse: Her står representanten for et parti som nå har blitt med i et forlik som for det første gir kommunene 1 mrd. kr mindre enn det Høyre gjør. Man kan spørre representanten om hvorfor det er slik at han mener kommunene ikke trenger de ekstra pengene. Så til inntektssystemet. Senterpartiet fikk jo bevist, bare noen måneder etter at kommuneproposisjonen og nytt inntektssystem var vedtatt, at man var fullstendig på bærtur når det gjaldt å forstå Kommune-Norge. Senterpartiets kommunalminister la fram et budsjett man mente var det beste budsjettet for Kommune-Norge på mange år. En uke etterpå satt man i krisemøter og måtte spa på mer penger for å reparere sitt eget budsjett. Det var nettopp fordi man i arbeidet med inntektssystemet ikke forsto hva Kommune-Norge sto i, og det har man fortsatt ikke forstått.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

01:41]: Høyre har lagt fram et budsjett som styrker kommuneøkonomien godt. Siden vi snakker om fylkene, vil jeg påpeke at vi i vårt alternative budsjett styrker penger til fylkeskommunene utover det regjeringen la fram i sitt budsjett. Det er sikkert sånn at noen fordelingsnøkler gjør at man får forskjellige utslag. Likevel: Hvis man ser på summen av det Høyre legger på bordet til lokalsamfunnene der ute, både fylker og kommuner, leverer vi et sterkt budsjett, både på fylkesveier og til skoler, og også til næringsliv og de som skaper verdier. Jeg tror derfor dette blir en litt søkt sammenligning. Jeg kunne på samme måte spurt representanten hvorfor hennes parti fullstendig svikter barnevernet i Oslo. Er det sånn at det er en oslofiendtlighet som gjør at man underfinansierer barnevernet i Oslo og driver med urettferdig fordeling, istedenfor å kunne fordele likt?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

59:30]: Det er alltid hyggelig å være til inspirasjon for andre replikanter, så det var en hyggelig start på replikken. Husk åndsverkloven! Tilbake til temaet. Det blir jo litt rart at replikanten lurer på hvorfor Høyre ikke gir mer til kommunene, når Arbeiderpartiet ligger 4 mrd. kr bak Høyres alternative budsjett i frie inntekter til kommunene. Det er i seg selv en ganske merkelig slutning. Så over til inntektssystemet. Problemet med regjeringens inntektssystem og de endringene man innførte, var at man ikke tok inn over seg de strukturelle utfordringene. Mye av det vi tar opp nå, er jo noe Kommune-Norge fortsatt står i. Vi har både levert treffsikre forslag som vil bidra til endring i inntektssystemet, som gjør at man løser de strukturelle utfordringene, i tillegg til at vi legger inn 4 mrd. kr mer enn Arbeiderpartiet i frie inntekter og omdisponerer øremerkede midler. Her er det mye å lære av Høyre.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

50:01]: Norge står overfor store omstillinger i årene som kommer. Perspektivmeldingen viser at vi i løpet av de neste 40 årene vil få 700 000 flere over 67 år, mens antallet i yrkesaktiv alder vil være omtrent som i dag. Samtidig vil petroleumsproduksjonen falle gradvis fra første del av 2030-tallet. Det stiller krav til at offentlig forvaltning i stat, fylke og kommune er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Vi må derfor redusere statlig detaljstyring, redusere byråkratiet, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Detaljerte krav går ut over kommunenes handlingsrom og muligheten til å prioritere og levere tjenester tilpasset innbyggernes behov. Høyre tok initiativ til at Stortinget ba regjeringen igangsette en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver. En kommisjon er nå nedsatt, men det finnes flere forenklingsgrep som kunne vært tatt raskere. Denne høsten har Høyre derfor fremmet et representantforslag som inneholder konkrete forslag som vil gi kommunene mer frihet til å bidra til sterkere lokaldemokrati. Vekst og verdiskaping i hele landet krever god infrastruktur kombinert med smart arealutvikling. Derfor er også Høyres distriktspolitikk veldig tett koblet til næringspolitikken. Disse henger tett sammen. Det viktigste for bosetting i distriktene og verdiskapingen er gode vilkår for utvikling av arbeidsplasser og næringsliv og tilgang på riktig kompetanse. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin egen bolig, og 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet, men det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Etter en rekke boligministere på feltet er resultatet at vi nesten må tilbake til tiden rundt krigen for å se like lave byggetall. Nå så jeg tilfeldigvis regjeringens plan for Norge, hvor man har gått fra å si at man ønsket å bygge 130 000 boliger, til å si at man skal legge til rette for 130 000 boliger. Det synes jeg er en ærlig linje. Det er jo nettopp Høyre som gjennom flere spørsmål har avkledd dette målet til Arbeiderpartiet om å bygge 130 000 boliger, for det viste seg at det var snakk om å utstede igangsettingstillatelser til å bygge 130 000 boliger. Som vi vet, er det veldig vanskelig å flytte inn i en igangsettingstillatelse, så det at Arbeiderpartiet nå er litt ærligere på lovnadene sine, sikkert etter en liten evalueringsrunde fra i høst, er bra. Det gjør også at planen for Norge framstår veldig svak, men samtidig realistisk, sett fra Arbeiderpartiets side. Hovedårsaken til de økte boligprisene er at det bygges for få boliger. Vi må få opp byggetakten og få flere mennesker inn på boligmarkedet. Det er også urovekkende at antallet bostedsløse har økt med over 40 pst. siden 2020. Det er et tall også Kirkens Bymisjon har slått alarm om. Dette er alvorlig, og derfor har Høyre i høst foreslått at det trengs en ny boligsosial strategi. Kommune-Norge står i en svært krevende økonomisk situasjon. Over halvparten av norske kommuner går med underskudd. Antallet kommuner på ROBEK-listen øker, og dette er noe som har skjedd i løpet av litt over fire år etter at man egentlig kom til dekket bord, hvor de frie inntektene hadde økt hvert eneste år i åtte år med borgerlig styre, og hvor det var rekordfå kommuner på ROBEK-listen samtidig som man greide å sette ned skatter og avgifter i samfunnet, skape flere arbeidsplasser og gjennomføre en kommunereform. Mitt poeng er at dette er mulig, hvis man klarer å prioritere. Støre-regjeringens økonomiske opplegg for kommunene er for svakt. Det er helt riktig at man nå bruker forliket til å skryte av seg selv. Jeg vil benytte anledningen til å gi litt kred til nettopp SV, Rødt, MDG og Senterpartiet for at de har greid å dytte Arbeiderpartiet litt i riktig retning, selv om dette flertallet fortsatt er en milliard bak Høyres alternative budsjett når det gjelder frie inntekter. Det at kommunene sliter med økonomien, hindrer også kommunene i å levere sine lovpålagte tjenester. Kombinert med den statlige overstyringen blir kommunene i tillegg til å ha svak økonomi tvunget til å bruke mer tid på byråkrati, administrasjon, krangler med statsforvalteren, innsigelsesrunder og tilsyn. Det gjør at administrasjonen i kommunene øker, samtidig som lærere, sykepleiere og andre som jobber i førstelinjen i velferden, melder tilbake at de må bruke mye tid på rapportering – tid som kunne gått til nettopp tjenesteproduksjon. Derfor er jeg veldig stolt av at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår 4 mrd. kr mer i frie inntekter, slik at kommunene selv kan bruke disse pengene der de trengs mest. Vi omdisponerer også en rekke øremerkede midler og omgjør disse til frie inntekter. Det gir kommunene reell frihet til å bestemme selv hva de ønsker å bruke pengene til, og hvordan de skal bruke disse pengene til det beste for innbyggerne. Det er innbyggerperspektivet som står i sentrum hele tiden. I kommuneproposisjonen for 2025 ble det vedtatt en rekke endringer i inntektssystemet for kommunene som fullt ut vil rulles ut neste år. Helheten i det nye inntektssystemet vitner om at Støre-regjeringen, sammen med et flertall den gangen, verken forsto utfordringsbildet for norske kommuner eller tok hensyn til de faglige rapportene. Endringen inneholdt flere reverseringer og reduksjoner, kutt i storbytilskudd, kutt i veksttilskudd og fjerning av regionsentertilskudd. Regjeringen la opp til at man ønsket å belønne kommuner som fortsetter driften som før, ikke de kommunene som omstiller seg eller tar nye grep for å gjøre seg mer attraktive. Høyre fremmer derfor i dag flere konkrete forslag for et bedre inntektssystem, forslag som vil kunne gi kommunene bedre overgangsordninger, mer rettferdig inntektsutjevning, bedre ivaretakelse av vekstkommuner og bedre verktøy til å møte levekårsutfordringene. Dette er det Kommune-Norge står overfor, og det er her Arbeiderpartiet bommer gang på gang. Det er ikke bare tekniske justeringer jeg snakker om. Dette handler om å gi norske kommuner mulighet til å levere gode velferdstjenester til sine innbyggere også i framtiden. Dette handler om å møte de strukturelle utfordringene, ikke bare smøre pengene tynt utover gjennom budsjetter og forlik. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. De er de fremste leverandørene av velferdstjenester i folks hverdag. Det er i kommunene barn går på skole og i barnehage, det er i kommunene eldre får omsorgstjenester, og det er i kommunene innbyggerne møter det offentlige Norge hver eneste dag. Vårt alternative budsjett handler om å styrke lokaldemokratiet. Det handler om å vise kommunene den respekt og tillit de fortjener. Med dette tar jeg opp Høyres forslag.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

29:28]: Jeg har full forståelse for at representanten ikke forstår hva som skjer, særlig når han nå gir inntrykk av at han ikke har skjønt hva som sto i det brevet. Veldig mange ordførere ba ikke om mindre penger. De ba om mindre statlig overstyring og færre øremerkede midler. Det har Høyre levert på i sitt alternative budsjett, og det har også Arbeiderpartiet tatt til orde for, uten å levere på det. Jeg ville nok gått tilbake og lest det brevet mer nøye. Tilbake til mitt opprinnelige spørsmål, som representanten ikke ville svare på. Representanten sier i sitt innlegg at man forstår hvordan Kommune-Norge har det, man ser utfordringene. Allikevel måtte det en forhandling til, og det måtte legges på 3 mrd. kr ekstra før Arbeiderpartiet med stolthet kunne gå på talerstolen og si at dette er et godt kommuneopplegg. Hvordan vil representanten karakterisere det budsjettet Arbeiderpartiet la fram, som innebar 3 mrd. kr mindre i frie inntekter til kommunene? Hvor treffsikkert vil representanten mene at det var?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

27:20]: Resultatet etter fem kommunalministre fra Arbeiderparti-regjeringen/Støre-regjeringen på fire år er at halvparten av norske kommuner går i underskudd, og vi er på vei til å få nesten rekordmange kommuner på ROBEK-listen. Da blir det litt grelt å holde den typen selvskrytinnlegg fra talerstolen, men man skal jo få 10 minutter til å gå, så jeg skjønner at noe må man fylle det med. Det er likevel et faktum at representantens parti la fram et statsbudsjett hvor man måtte plusse på 3 mrd. kr fra forhandlingspartnerne før representanten kunne gå på talerstolen og gi seg en klapp på skulderen og skryte av kommuneopplegget. Høyre har en milliard mer enn det også i sine frie inntekter i sitt alternative budsjett. Mitt spørsmål til representanten er: 3 mrd. kr senere i en forhandling – hvordan synes man at det opprinnelige budsjettet var med tanke på treffsikkerhet?

Møte torsdag den 11. desember 2025 kl. 10

09:43] (ordfører for saken): Saken er belyst i dokumentene som er lagt fram for Stortinget, men jeg har noen korte kommentarer. Jeg vil aller først takke komiteen for samarbeidet i forbindelse med denne saken. Den omhandler først og fremst at Husleietvistutvalget skal være en enhet i Husbanken. Samtidig har det i behandlingen av saken vært viktig å presisere – det gjøres i framleggelsen fra regjeringen, men jeg ser at komiteen også er opptatt av det – at utvalget fortsatt skal være faglig uavhengig og ikke skal kunne instrueres om behandlingen av enkeltsaker eller om den faglige virksomheten. Så har andre partier sine egne merknader og sikkert sine egne behov for å belyse saken ytterligere med sine synspunkter, men dette var på vegne av meg som sakens ordfører. Fra Høyres side vil jeg bare understreke at det er viktig at vi sørger for at saksbehandlingen i slike saker er rask, og at man hele tiden ser etter måter å gjøre dette på, f.eks. ved å bruke digitalisering eller andre metoder som gjør at man kan få opp farten i disse sakene, men kvaliteten må opprettholdes, og uavhengigheten må også være på plass.

Møte tirsdag den 2. desember 2025 kl. 10

48:41]: La oss ta et par skritt tilbake før jeg går inn i denne sakens substans. Hovedutfordringen i boligmarkedet er at det er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Det viktigste vi kan gjøre for å sørge for at unge personer, førstegangsetablere eller andre grupper som står utenfor boligmarkedet, kommer seg inn i boligmarkedet og får deltatt i den veksten som det å eie en bolig også representerer, er å få fart på boligbyggingen. For å få fart på boligbyggingen er det to ting som må skje. For det første må byggekostnadene ned, og for det andre må byggetakten opp. Derfor er det veldig viktig at vi får til raskere saksbehandling, at vi forenkler plan- og bygningsloven, og at vi sørger for at innsigelser og omkamper ikke er en del av hverdagen når man skal bygge boliger. Dette er noe som Høyre kommer til å fortsette å jobbe for, selv om vi i dag behandler en litt annen type sak. Grunnen til at vi må behandle denne typen saker, om å få denne typen supplementer inn i markedet, er at vi ikke greier å løse tilbuds- og etterspørselsproblematikken bedre. Resultatet etter snart fire år og fem boligministere under statsminister Støre er dessverre at vi ikke har fått god nok fart på dette. Så er det den andre delen av boligpolitikken, som handler om den sosiale boligpolitikken. Vi ser at antallet bostedsløse har økt markant de siste årene. Derfor er det ganske synd, særlig når vi nå behandler en sak som eksplisitt handler om dem som kanskje står lengst fra boligmarkedet, at regjeringen fortsatt lar være å satse på tilskudd til utleieboliger ute i kommunene. Det er noe Stortinget har bedt regjeringen om flere ganger, men det blir ikke fulgt opp. Det er også veldig viktig at vi fortsetter å jobbe for mer fleksibilitet i utlånsforskriften. Vi må også sørge for at vi ikke vanner ut Husbanken, slik denne regjeringen har gjort ved å inkludere nye målgrupper i startlånsordningen. Det gjør kanskje at mange flere kan få litt mer penger å gå inn i en budrunde med, men det vil bare drive prisene opp, uten at folk kommer inn i boligmarkedet. Det er ingen tvil om at den typen modeller vi snakker om i dag, er viktige supplement, men det er to ting som blir viktig: Det ene er tempo, at forskriftene kommer raskt på plass, mens det andre er en evaluering. Dette er et ganske nytt og delvis fragmentert marked. Det å få ting inn i en god, strømlinjeformet prosess er bra, men vi må også evaluere og eventuelt justere ved behov.

Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

05:58]: På vegne av representantene Erna Solberg, Tage Pettersen, Ove Trellevik, Margret Hagerup, Monica Molvær og meg selv har jeg den store gleden å fremme et representantforslag om en oppgavegjennomgang for å starte avviklingen av fylkeskommunen. Videre har jeg på vegne av representantene Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen, Nikolai Astrup og meg selv gleden av å fremme et representantforslag om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring.

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

28:44]: Ifølge generalistkommuneutvalgets rapport er summen av lover, regler, forskrifter, krav, normer, veiledere osv. som en kommune skal forholde seg til, over tusen. Vi har jo fått på plass denne kommunekommisjonen, etter et forslag fra Høyre. Samtidig har vi hele tiden vært tydelig på at vi ikke kan vente på at kommunekommisjonen skal komme med sine rapporter. Vi som politikere må ta ansvar, og dette ansvaret ligger også hos kommunalministeren. At man nå skyver denne kommisjonen foran seg, gang på gang, tyder bare på én ting: at når kommisjonsrapporten kommer, vil man skyve foran seg at nå skal det være en høring, eller nå skal det være en innspillsrunde. Det denne runden viser, er at statsråden selv ikke har ett eneste svar på noen av de utfordringene jeg gir. Man kan gjerne si at Høyre ikke kommer til å være fornøyd med svarene. Vel, da har man kanskje skjønt at man har med seg dårlige svar til Stortinget, så jeg gjør et siste forsøk: Kan vi i det hele tatt forvente noe som helst fra denne statsråden nå før jul når det gjelder forenklinger for kommunesektoren?

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

26:35]: For hvert svar som kommer fra statsråden, ser vi et gap mellom det statsministeren driver med av skryt når det gjelder forenkling og fart, og hvordan statsråden har tenkt å jobbe med dette. Det er åpenbart at statsråden ikke har noen konkrete planer om å sette i gang noe eget arbeid før kommisjonen kommer med sin rapport. Det lille man har varslet med hensyn til plan- og bygningsloven, vil ikke i det hele tatt hjelpe regjeringen med å få fart på boligbyggingen. Der har de selv satt et mål på 130 000, men det får være en annen debatt. La meg ta et annet eksempel. Vi vet at bemanningsnormer er ganske rigid innrettet. De er ofte i veien for at kommunene kan levere gode tjenester, for de blir heller sittende med å prøve å få kabalen til å gå opp og drive med masse rapportering. Høyre har pekt på at bemanningsnormene kan bli mer fleksible. Kan statsråden fortelle hvilke initiativ han vil ta for at vi kan få flere fleksible normer istedenfor rigide?

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

24:21]: Jeg er nesten fristet til å gjøre det samme som enkelte programledere i debattstudioer gjør, og spørre statsråden om han husker hvilket spørsmål jeg stilte. Jeg snakket om arbeidet med forenklinger ute i Kommune-Norge. Jeg nevnte bl.a. kommunekommisjonen, som statsråden stadig viser til når det gjelder forenklinger, og jeg stilte et helt konkret spørsmål knyttet f.eks. til hvilke øremerkede midler som kan omdisponeres slik at kommunene i større grad kan bestemme selv. I stedet fikk jeg en lang historiefortelling om hva regjeringen gjorde i 2021, og hva man gjorde i nysalderingen av budsjettet i fjor. Statsråden svarer absolutt ikke på spørsmålet, så jeg forsøker igjen. Statsministeren svarer hele tiden at man ikke har tid til å vente på kommisjoner når det gjelder forenklinger. Statsråden har sagt at han skal kaste seg over dette i januar. Det har vi ikke tid til, så jeg spør veldig enkelt, kanskje litt enklere enn forrige gang: Hvilke oppgaver mener statsråden at vi allerede nå kan begynne å gjøre om på, slik at kommunene får mer frihet?

Møte onsdag den 19. november 2025 kl. 10

20:16]: Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren. Staten blir stadig rikere, men i kommunene må det kuttes i nødvendige tjenester. Vi har allerede sett og hørt hvordan parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet og finansministeren har viftet dette bort og ikke innser alvoret i situasjonen. Det gjør Høyre. Derfor har vi varslet at vi i vårt alternative budsjett vil foreslå 4 mrd. kr mer til kommunene enn det regjeringen foreslår. I tillegg til økonomiske utfordringer tynges også kommunene av statlig overstyring, noe som beslaglegger både penger, ressurser og kompetanse som kunne vært brukt til å gi innbyggerne bedre tjenester. Statsministeren har tidligere pekt på at regjeringen ikke vil vente på noen kommisjoner. Statsministeren har åpenbart ikke snakket med kommunalministeren, som på sin side har en ganske slapp holdning til det hele. I spørretimen for fire uker siden kunne kommunalministeren berolige meg med at han skulle kaste seg over kommunekommisjonens rapport først i januar. Det vil være å kaste seg over noe i veldig lav fart. Dette har vi ikke tid til. Hvis dette er måten statsråden har tenkt å kaste seg over noe på framover, tror jeg ikke vi får til så mye effektivisering i Kommune-Norge. Derfor vil jeg hjelpe statsråden ut av sofaen og utfordre ham på noen helt enkle forenklingstiltak. La meg først begynne med øremerkede tilskudd. Hvilke konkrete øremerkede tilskudd mener statsråden at vi kan fjerne, slik at kommunene selv kan styre både pengebruken og innholdet på disse områdene?

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

56:18]: La meg bare minne statsråden om at grunnen til at vi i det hele tatt har en kommisjon akkurat nå, er et forslag som ble fremmet av Høyre her i Stortinget, og som andre partier prisverdig nok – for her må jeg dele skrytet med de andre partiene også – ble med på. Det er veldig fint med kommisjoner, det er fint at man setter i gang tiltak osv., men det er jo ikke regjeringen selv som har laget disse forenklingstiltakene. De kommer fra bransjen. Det er bra at man hele tiden ber om innspill, men når regjeringen Støre tross alt gjennom denne statsråden er på sin femte kommunalminister på fire år, er jeg opptatt av at det kanskje er på tide å legge fram noen konkrete forenklingsforslag og ikke bare drive med innspillsrunder. Jeg spør en siste gang: Hvilke helt konkrete forslag har statsråden i statsbudsjettet som vil få ned styringstrykket ute i Kommune-Norge i 2026?

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

53:58]: Dette blir en miks av noe historieskriving og generell oppramsing av hvordan kommuneøkonomien fungerer, men det var absolutt ikke svar på noen av mine spørsmål. Jeg skal komme litt tilbake til det etterpå, men bare for å ta handlingsrommet først: Jeg tror at hvis vi lærte noe av forrige budsjett – som av regjeringen selv ble stemplet som det beste på 15 år, men noen dager etterpå var det det verste på 40 år, og man måtte legge på 5 mrd. kr ekstra – er det at handlingsrommet pleier å krympe utover høsten sammenlignet med regjeringens egne pressemeldinger. Det er derfor jeg er litt opptatt av at vi i tillegg til økonomien også må sørge for å holde kostnadstrykket ute i kommunene nede. Det gjør vi gjennom å ha færre statlige oppgaver trykket ned på dem. Kan statsråden gjøre et nytt forsøk på å fortelle meg hvilke konkrete tiltak som er foreslått i statsbudsjettet nå som vil lette på det statlige styringstrykket i 2026?

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

51:08]: Jeg vil først gratulere statsråden med jobben og ser fram til et konstruktivt og godt samarbeid. «Landets kommuner etterspør mindre statlig styringstrykk og mer frihet. Statsminister Støre signaliserte under trontaledebatten at regjeringen ikke trenger å vente på kommisjoners arbeid for å levere ny politikk, herunder forenklinger og avbyråkratisering i Kommune-Norge. Det vises i den forbindelse til den nylig nedsatte ‘Kommunekommisjonen’. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak kommunene kan forvente fra regjeringen som vil ha effekt i 2026?»

Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

59:25]: Norske kommuner er ryggraden i vårt velferdssamfunn. Her lever folk sitt liv og har egentlig sitt næreste møte med den politikken vi vedtar både her i Stortinget og ute lokalt. Derfor er vi helt avhengig av at kommuner har sterke fagmiljøer, et næringsliv og en solid økonomi. Dette er viktige faktorer for at kommunene skal kunne levere gode tjenester til sine innbyggere. Resultatet etter Støres fem kommunalministre på fire år er den verste pengekrisen i Kommune-Norge på 40 år. Over halvparten av norske kommuner går i minus. Flere kommuner havner under statlig styring. Krisen merkes allerede, og den kommer til å tilta i styrke de neste årene. Dette har skjedd og skjer på Arbeiderpartiets vakt, samtidig som man har valgt å bruke over 1 mrd. kr på å lage syv nye fylkeskommuner og mer byråkrati de siste årene. Det har noe å si hvordan man prioriterer. Det har noe å si også for kommunene. Nå står lokalpolitikere over hele landet i svært krevende avveininger i tiden framover. Den nye kommunalministeren har bedt dem om å dra fram sparekniven. Det er enklere sagt enn gjort. Kommunene i Norge har om lag 1 100 lovpålagte regler, oppgaver, forskrifter og normer som sikkert hver for seg var kjekke å ha da de ble innført, men som nå utgjør et lappeteppe av byråkrati og bremseklosser og egentlig også fordyrende ledd i kommunens arbeid med å levere gode tjenester. Det var også derfor Høyre fremmet et forslag som munnet ut i en kommisjon. Vi skulle gjerne ønsket at man hadde fått til litt mer tempo enn det, og det kommer vi til å bidra med. Vi ønsker en annen kurs for kommunene våre. Økonomien må styrkes. Samtidig må vi redusere omfanget av øremerkede midler og søknadsbaserte tilskudd, og vi må sørge for at kommunene får tid, mulighet og frihet til å løse oppgavene slik de selv mener er best. Kommunenes økonomi avgjør om elevene får tidlig hjelp, om de eldre får trygghet i hverdagen, og om familier i krise får rask og riktig støtte. Når kommuneøkonomien svikter, svikter velferden. Derfor må kursen legges om. Både vi i Høyre og Kommune-Norge har store forventninger til det som kommer fra regjeringen i budsjettet de neste døgnene. Det som blir viktigst, er at Kommune-Norge nå må få de musklene de trenger for å levere sine oppgaver.