OverStortinget

Sammen med Rødt, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV har vi fått til mye. Vi har lyttet til innspill, og vi har løftet i fellesskap. Vi er ikke enige om alt, men vi er enige om mye. Dette budsjettet er mer enn tall på et papir. Det er et løfte om trygghet – trygghet for folk, for velferden og for landet i en urolig tid. Norsk økonomi står sterkt. Vi har høy sysselsetting, et næringsliv som satser på framtiden, og statsfinanser som tåler sammenligning med de fleste andre land, men vi skal være ærlige: De siste årene har vært krevende. Etterdønningene etter pandemien, krigen i Europa og kraftig prisvekst har satt spor. Mange familier har kjent på presset med økte bo- og levekostnader. Også for Kommune-Norge har det vært krevende tider. Økte kostnader, høyere renter, prisvekst og en demografi i endring har gjort at mange kommuner har vært under press. Nå ser vi heldigvis et vendepunkt i økonomien. Kjøpekraften øker, renten er satt ned, og flere kommer i jobb. Nå blir den viktigste jobben framover å sørge for at den positive utviklingen fortsetter, sånn at folk får bedre råd og tryggere hverdager. Samtidig vet vi at vi står foran store utfordringer. Vi blir flere eldre, vi får knapphet på arbeidskraft, og inntektene fra olje og gass vil gradvis avta. Derfor er svaret klart: Vi trenger flere i jobb, og vi må sørge for at produktiviteten i økonomien fortsetter å vokse. Ikke minst skal vi fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. Målet er enkelt: best mulig bruk av samfunnets ressurser, sånn at vi får mer velferd og mer velstand ut av hver krone. Med dette budsjettet styrker vi den nære velferden og tryggheten i hverdagen, enten det er i barnehagen og skolen, på ungdomsklubben, i sykehjemmet eller på aktivitetssenteret for eldre. Det er krevende tider i kommunesektoren, og det tar Arbeiderparti-regjeringen på det største alvor. I det året som snart går mot slutten, har vi sørget for den største styrkingen av kommuneøkonomien i nyere tid. Det har vært helt nødvendig, og vi ser at det hjelper. Situasjonen er imidlertid fortsatt krevende. Derfor øker vi de frie inntektene til over 8 mrd. kr i neste års budsjett. Dette er et historisk løft, men vi vet også at penger alene ikke løser alt. Vi står foran en tid der utgiftene overstiger inntektene, og der vi blir flere eldre enn unge. Bare i helse og omsorg må vi ansette 5 000 nye medarbeidere hvert år for å holde tritt. Det krever omstilling, og det ansvaret må vi alle ta på alvor, for kommunene har lenge sagt det samme. De trenger sterkere økonomi, og de trenger mindre detaljstyring fra staten. I vår satte vi ned en kommisjon som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren, sånn at kommunene kan bruke ressursene på en god og fleksibel måte og løse sine oppgaver mer effektivt. I januar kommer kommisjonen med første del av sine anbefalinger. Vi har likevel ingen tid å miste, og for å bidra til redusert styringstrykk allerede neste år flytter vi nå 1,3 mrd. kr fra øremerkede midler til frie inntekter i budsjettavtalen. For kommunene betyr det mindre tid på søknader og rapportering og mer frihet til å prioritere det som betyr mest for folk: mer velferd og mindre byråkrati. Arbeiderpartiet skal sørge for at kommunene har en økonomisk rygg som bærer. Vi skal legge til rette for at en nødvendig omstilling skal kunne skje. Vi har tiltro til at kommuner landet rundt gjør kloke prioriteringer for å møte framtidens behov og for fortsatt å kunne tilby gode velferdstjenester til sine innbyggere, enten det er i Lebesby, Lom eller Lierne. Da Støre la fram Arbeiderparti-regjeringens plan for Norge i går, var dette et av hovedområdene som ble løftet fram. Vi skal fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. Vi skal kutte unødvendig byråkrati. Vi skal fjerne tidstyver, og vi skal sørge for at folk får bedre tjenester, på en enklere og mer effektiv måte. Ikke minst skal vi styre basert på tillit. Vi vil ha færre og tydeligere mål, mindre detaljstyring fra staten og mer frihet lokalt, både for kommunene og for de ansatte, som hver dag leverer velferden. I 2026 setter vi i gang en stor forenkling. Vi skal følge opp kommunekommisjonen og fellesskoleutvalget, som begge kommer med forslag til hvordan vi kan styre smartere og bruke ressursene bedre. Vi skal ta i bruk ny teknologi. Innen 2026 skal 80 pst. av offentlige virksomheter bruke kunstig intelligens for å gi bedre tjenester, raskere svar og mer effektiv drift – kort sagt: mindre byråkrati, mer frihet og en offentlig sektor som er rustet for framtiden. Fra nyttår tidobler vi beløpsgrensen for rapportering for øremerkede tilskudd, til 1 mill. kr. Det betyr mer tillit til kommunesektoren og mindre byråkrati – et eksempel på et grep som flytter ressurser over til tjenesteproduksjon. Innen 2030 skal Norge være verdens mest digitaliserte land, ikke bare fordi vi kan, men fordi vi må, og fordi det er lurt. Det handler om trygghet for folk, effektivitet i offentlig sektor og nye muligheter for næringslivet. Derfor foreslår regjeringen en historisk satsing: 1,7 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak i 2026. Vi investerer i kvanteteknologi, og vi tar ansvar for kunstig intelligens. Med KI Norge og en nasjonal sandkasse for innovasjon skal vi sikre at ny teknologi brukes ansvarlig, til å styrke velferden og tryggheten i landet vårt. Digitalisering er ikke et tillegg. Det er et fundament for framtidens Norge. Livskraftige lokalsamfunn med aktivitet og arbeidsplasser og bosetting i hele landet er avgjørende for beredskapen vår. Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Aktivitet og bosetting i Nord-Norge er avgjørende ikke bare for nord, men for hele landet. En endret sikkerhetssituasjon krever også at vi bygger infrastruktur som gjør oss bedre rustet til å ta imot og flytte allierte forsterkningsstyrker og til å sikre militær mobilitet når det trengs. De neste årene vil vi satse tungt i nord. Vi legger til rette for store investeringer i samfunnsutvikling, i infrastruktur og i Forsvaret – investeringer som vil gi sterke ringvirkninger for lokalsamfunnet. I statsbudsjettet for 2026 følger vi opp nordområdestrategien med en bred pakke av tiltak. Vi styrker beredskapen. Vi starter et arbeid sånn at forsvarssatsinger gir lokale og regionale ringvirkninger, og vi bidrar til nærings- og lokalsamfunnsutvikling. Samlet utgjør dette over 100 mill. kr. Det er et godt utgangspunkt. Vi styrker også de personrettede tiltakene. Finnmarksfradraget øker til 45 000 kr. Det er en satsing på nord. Mat er også beredskap. Jeg er glad for at vi i denne enigheten står ved inngåtte avtaler som sikrer matberedskap i hele landet. Dette er et budsjett for trygghet, for fellesskap og for framtiden. I enigheten med Rødt, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV bygger vi ut den norske velferden. Vi gir trygghet for landet, for økonomien og for lommeboken til folk. Vi tar et større ansvar for tannhelse, vi fortsetter den historiske satsingen på Husbanken, og vi viderefører de distriktspolitiske virkemidlene som skaper jobber i hele landet. At samtlige partier i Stortinget ser ut til å ta alvoret i kommunesektoren inn over seg og foreslår å styrke den, er gledelig. Det viser en støtte til den satsingen vi har gjort over flere år. Vi trenger sterke kommuner og fylkeskommuner når vi skal utvikle Norge videre. En skulle ha vært fire år etter romjulen, når vi legger på bordet 800 mill. kr til toppet bemanning i barnehagen. Alf Prøysen ville nok også vært glad for at kommunene får en økonomi som gir rom for blanke ark med fargestifter til. Jeg vil takke for et godt samarbeid i komiteen dette halvåret. Det er en glede å jobbe sammen for en bedre kommuneøkonomi, for tjenester til folk og for landet vårt.