• 16. jun 202613:49· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Nå ser det ut som vi begynner å runde av debatten. Da vil jeg si at Arbeiderpartiet ikke stemmer for de løse forslagene fra MDG. Jeg vil også påpeke at det ble hevdet tidligere i debatten at vi ikke har tatt hensyn til prisveksten når vi har lagt nye, frie midler til kommunene. Jo, det har vi – 8,5 mrd. kr over lønns- og prisvekst og 5,5 mrd. kr over demografi og pensjon. Debatten i dag har vist at kommune handler om så mye. Det handler om tannhelse, det handler om barnehage, det handler om skole, det handler om hvordan vi skal skape bedre hverdager der ute. I replikkordskiftet ble det også nevnt sopp som plopper opp. Det er faktisk også en del av kommunenes ansvar når de driver med naturkartlegging. Det gjøres mye godt i kommunene. Vi skal ikke bare snakke om det negative, som det har blitt gjort mye av fra denne talerstolen. De driver innovasjon i måten de leverer digitale tjenester til sine innbyggere på, enten det gjelder helse eller boligbygging. Vi skal være stolte av det Kommune-Norge leverer. Kommune-Norge er også veldig viktig når det gjelder å legge til rette for idretten. Jeg vil ønske oss alle over det ganske land lykke til, når Norge i kveld skal ut i sin første VM-kamp. Jeg takker for debatten og ønsker en trivelig og god fotballkamp i kveld.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:32· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Lokaldemokratiet er viktig, og også her i Oslo ser vi hvor viktig det er. Arbeiderpartiet og MDG sammen fikk til mye for å få gode sykkelfelt og gjøre byen både grønnere og bedre for dem som bor her. Jeg er også spesielt fornøyd med at vi har senket månedskortprisen for kollektivreiser, og det gjør vi i fellesskap. Det er viktig å fokusere på det positive man får til sammen. Som forrige replikant sa: Det skjer en endring, og vips, er samfunnet blitt bedre. Jeg vil gjerne at representanten forteller hva han er mest fornøyd med av det gode samarbeidet vi har på rød-grønn side.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:09· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Representanten pekte på naturressursene i sin innledning, og den norske modellen er at det skal ligge igjen verdier der de skapes. Det fikk meg til å tenke på kommunenes andel av havbruksfondet, som jeg var inne på tidligere. Synes representanten at utbetalinger fra havbruksfondet på 3,25 mrd. kr til kommunene i 2021 er høyere enn da vi ga dem 4,5 mrd. kr, noe som ble vedtatt under Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, da man økte kommunenes andel? Og jeg lurer på om representanten er fornøyd med at vi har økt hvor mye som blir igjen i kommunene fra både vindkraft og havbruksfondet i denne regjeringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:58· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg vil starte med å si at representanten og jeg deler mange saker, og jeg er spesielt glad for det vi har fått til sammen når det gjelder økning av Husbankens låneramme, med over 15 mrd. kr. Jeg er også veldig glad for at vi har fått til en økt bostøtte, og for at vi har styrket tiltakssonen. Jeg lurer på om representanten kan si meg: Hva er hun mest fornøyd med i samarbeidet med Arbeiderpartiet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:48· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Representanten brukte store deler av sin tid på tellemetoder og på nye strategier. Men mener representanten at alle krav man innførte under egen regjering, som TEK17, var feil, og at det er bra at regjeringen nå rydder opp? Så lurer jeg på om representanten mener at tjenestene blir bedre bare man flytter kommunegrenser for å dekke et lovpålagt krav, samtidig som situasjonen geografisk, og der tjenestene leveres, fortsatt er den samme. Er det bare for å tikke av et skjema, eller er det for å gi bedre tjenester til folk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:31· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at representanten sier én ting og gjør en annen ting. Jeg har vært ordfører under høyreregjeringen til FrP, og da fikk vi mindre inntekter både fra havbruk og fra vindkraft. Så jeg lurer på hvorfor det er sånn at man sier én ting og gjør en annen ting? Så snakker representanten også varmt om det lokale handlingsrommet og lokale løsninger. Da lurer jeg på hvorfor man også kutter bort bygdevekstavtalene, som ser på nettopp hvordan man skal få løst flere statlige tjenester nær der folk bor, i kommunene, for å slippe å reise lange avstander for å gjøre det mange kan gjøre veldig raskt og enkelt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:15· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  For Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for at kommunene har den økonomien de trenger til å levere de tjenestene de skal. Derfor har vi de siste årene styrket kommuneøkonomien, også når vi har fulgt utviklingen fram mot årsskiftet og inn i budsjettforhandlingene. Jeg tenker at det er et godt grunnlag at vi fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet er opptatt av en god kommuneøkonomi og en god fylkeskommuneøkonomi, og jeg ser fram til de budsjettforhandlingene der dette også løftes inn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:13· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Jeg er veldig glad for spørsmålet fra representanten Kapur. Vi har faktisk styrket kommuneøkonomien, og det er bra at også Høyre-styrte kommuner går med overskudd. Men det er også sånn at kommunene har det boligsosiale ansvaret, og når vi ser at bostedsløsheten øker, og at overskuddene i Høyre-styrte kommuner også øker, betyr det kanskje også at man ikke prioriterer velferden som man skal. Jeg er veldig glad for at kommunene kan bygge opp romslige disposisjonsfond. Jeg er veldig glad for at man kan fokusere på velferden. Jeg mener det er feil å prioritere å sette pengene i fond dersom man har store uløste problemer i egen kommune, så det er en nyanse i representantens spørsmål som også er viktig. Men jeg er veldig glad for at mange kommuner går med overskudd som følge av regjeringens prioritering av å styrke kommunene historisk sett over de årene vi har styrt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:11· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  For Arbeiderpartiet er det viktig å gi kommunene gode rammer for å være styringsdyktige, og noe av det viktigste vi gjør, er å gjøre det enklere å disponere egne midler og disponere arealer hvor det er tydelig veiledning, og hvor det er et tydelig budskap fra nasjonalt hold. Derfor har vi satt i gang et innsigelsesprosjekt hos Statsforvalteren. Men det må gjøres systematisk – vi kan ikke gjøre det for lettvint – så man sikrer at resultatet er godt. Samtidig rydder vi opp etter representanten Wiborgs regjering, som innførte TEK17, og gjør det enklere å bygge boliger. Nå jobber vi med teknisk forskrift for å se på hvordan vi kan lette arbeidet for kommunene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202610:02· innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:02:23] (ordfører for saken): «Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt, eg har tankar om kommunen min, der kor eg er født. Eg tenkjer på kommunen min, du er min eigen hær, for kommunen er der alltid, du er meg alltid nær.» Diktet fra Jon Hjørnevik er beskrivende for oss som er glad i Kommune-Norge, og setter denne debatten inn på riktig spor. Kommuneproposisjonen legges fram i en tid der det sikkerhetspolitiske bildet er mer alvorlig enn vi har opplevd siden andre verdenskrig. Vi har krig i Europa, vi har krig i Midtøsten, og vi ser en mer utilslørt maktbruk fra stormaktene. Vi ser økt press på våre nærområder, også i nord, og vi ser hvordan økonomi, sikkerhet og samfunn henger tettere sammen enn før. Det påvirker ikke bare nasjonal politikk, det påvirker også kommunene. Kommunesektoren er bærebjelken i velferdsstaten vår. Det er i kommunene folk møter fellesskapet – i barnehagen, på skolen, i helse- og omsorgstjenesten, i boligpolitikken og i det sosiale sikkerhetsnettet. Gode og likeverdige tjenester, uavhengig av bosted, er en forutsetning for små forskjeller, høy tillit og sterke fellesskap. Derfor er kommuneproposisjonen av stor betydning for hvordan vi legger rammene for vår velferd. Komiteen har mottatt både skriftlige og muntlige høringsinnspill til behandlingen, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og engasjement i saken. Forslagene i saken viser at dette er arbeid som har prioritet i komiteen. Det er avgjørende for kommunene at de gis gode og forutsigbare rammer. Kommunene skal sikre velferd, men også legge til rette for et godt liv og verdiskaping i hele landet. De siste årene har kommunesektoren blitt betydelig styrket. I 2025 fikk vi den sterkeste veksten i moderne tid, med 18 mrd. kr i frie inntekter utover demografi og pensjon. I 2026 ble handlingsrommet styrket med 5,5 mrd. kr, og i revidert nasjonalbudsjett styrker vi også kommunenes arbeid, bemanning i barnehage og arbeidet med fylkesveiene. Med oppdaterte anslag i revidert nasjonalbudsjett er det økte handlingsrommet nå anslått til 6 mrd. kr. Det er altså før vi plusser på etter forliket med de rød-grønne. 450 mill. kr mer i frie midler til fylkeskommunene og 1 mrd. kr mer til fylkeskommunale veier, og nå varsler vi i proposisjonen videre styrking. Det gir kommunene et bedre økonomisk fundament. Samtidig understreker vi at utviklingen må følges tett. Mange kommuner står fortsatt i krevende situasjoner, med økte kostnader, demografiske endringer og høye forventninger. Derfor trenger vi både stabile rammer, tillit til at kommunene selv finner gode løsninger og verktøy der man har vedvarende problemer. Et viktig grep i denne sammenhengen er det nye inntektssystemet som trådte i kraft i 2025. Hovedformålet er å sikre likeverdige tjenester i hele landet. Vi ser allerede resultater, og det er mindre forskjeller mellom kommunene. At levekår i større grad vektlegges i utgiftsutjevningen, er særlig viktig. Det gir en mer rettferdig fordeling og bedre mulighet til å møte sosiale utfordringer der de er størst. Kommunene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å redusere forskjeller. Barnehage, skole, boligpolitikk og sosiale tjenester legger grunnlaget for mulighetene i folks liv. Derfor er rettferdig fordeling også mellom kommunene avgjørende. Kommunekommisjonen gir en rekke anbefalinger på hvordan vi kan gi kommunene større handlingsrom og mindre byråkrati, og dermed sørge for best mulig velferd. Det er bra at regjeringen i proposisjonen varsler at man vil følge opp dette arbeidet. Men vi må også være varsomme. Innlemming av tilskuddsordninger må vurderes konkret. I saken om den utvidede TT-ordningen har Stortinget lyttet til høringsinnspillene, og vi vil være tydelig på at den utvidede TT-ordningen ikke bør innlemmes. Her må hensynet til brukerne komme først, og vi må være sikre på at pengene kommer fram til dem som er avhengig av disse hjelpemidlene i hverdagen. Den største utfordringen framover er tydelig: Vi får flere eldre og færre i yrkesaktiv alder mange steder i landet. Det er her vi legger et betydelig press på særlig helse- og omsorgstjenestene våre. I forrige uke lanserte helseministeren Helsepersonellplan 2040. Dette arbeidet blir viktig, også for kommunenes evne til å håndtere utfordringene vi står overfor. Arbeiderpartiet har satt et mål om 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Gode boforhold er avgjørende for å leve et godt liv. Det har lenge vært et mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. Samtidig må vi ikke glemme at over en million mennesker bor i leid bolig. Også de trenger trygge og gode boforhold. Det er gjort viktige grep – Husbanken er styrket betydelig, bostøtten er utvidet, det bygges flere studentboliger enn før og kommunene får bedre verktøy gjennom Kobo. Vi må bygge flere boliger folk har råd til, vi må modernisere regelverket og utnytte eksisterende bygningsmasse bedre, og ikke minst: Kommunene må ha kapasitet til å få fart på boligbyggingen. Derfor er det også viktig at man i revidert nasjonalbudsjett ytterligere styrker boligsatsingen. Kommunesammenslåingen skal være basert på frivillighet. Det er en styrke at vi har en variert kommunestruktur der man kan gi gode tjenester basert på de utfordringene små og store lokalsamfunn står overfor. Nærhet til innbyggerne er en kvalitet for Kommune-Norge. Samtidig ser vi også at noen kommuner kan få til mer sammen, og at det kan gi dem mulighet til å gi bedre tjenester og løse nye utfordringer. Derfor må kommuner som ønsker sammenslåing, ha gode og forutsigbare virkemidler. Og så må vi lære av tidligere erfaringer. Reformer uten lokal forankring svekker tilliten, slik vi så under Solberg-regjeringen. Sterke kommuner er en forutsetning for et sterkt lokaldemokrati, uavhengig av størrelse. Derfor er det positivt at regjeringen vil redusere statlig detaljstyring og gi kommunene større handlingsrom. Og som jeg var inne på i innledningen, den nye sikkerhetspolitiske situasjon gjør også noe med hvordan vi må tenke om kommunene. Kommunene er en uunnværlig del av totalforsvaret, men det viktigste de gjør, er egentlig det samme som alltid – å sørge for at de grunnleggende tjenestene fungerer. Forskjellen er at det nå også må fungere i langt mer krevende forhold. Vi må planlegge for krig og krise. Derfor er det viktig at kommunene planlegger for alvorlige kriser, øver på bortfall av strøm og kommunikasjon og styrker samhandlingen med andre aktører. Jeg vil særlig trekke fram arbeidet til DSB, som i dag har lagt fram en veileder og øvingsmateriell for kommunene på bestilling fra justisministeren. Dette er et viktig verktøy for å gjøre kommunene bedre rustet. Det handler ikke om å gjøre kommunene til en sikkerhetspolitisk aktør, det handler om å styrke det de allerede gjør, som er selve kjernen i et robust Norge. Sammen med de andre partiene har vi funnet sammen om at vi nå skal utrede en mer robust veterinærvaktordning. De siste års historiske jordbruksoppgjør har styrket landbruket over hele landet, men vi er samtidig avhengig av at bonden og dyrene har tilgang på kompetanse nær der de drifter. Derfor er dette også et viktig steg på den veien. Kommuneproposisjonen peker ut en tydelig retning: Sterkere kommuneøkonomi, mer rettferdig fordeling, større lokalt handlingsrom og nødvendige grep for framtiden. Vi lykkes best når vi satser på fellesskapet og har tillit til kommunene og lokaldemokratiet. «Eg tenkjer på kommunen min, den reddar titt mitt skinn, når eg har tenkt for mykje, har kommunen lagt meg inn.» Da tror jeg at jeg også legges inn.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202611:31· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

  Jeg vil først takke representanten Fredlund for å ha sagt at jeg skal holde et klokt innlegg. Det er kanskje ikke så halvgærent, så jeg skal prøve. Arbeiderpartiet mener at det er avgjørende at tilliten til forvaltningen og det politiske systemet er høy. At innbyggerne har tillit til politikerne og embetsverket, er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati. Mobilitet mellom politikk, offentlig forvaltning og næringsliv kan være verdifull for samfunnet og for kunnskap og kompetanseutvikling mellom sektorer. Samtidig er det viktig at overganger mellom politikk, offentlig forvaltning og næringsliv ikke fører til misbruk av informasjon, at noen får særlige konkurransefordeler, eller at det oppstår mistanke om det. Det er viktig for tilliten til forvaltningen og det politiske systemet. Reglene i karanteneloven søker å finne balansen mellom disse hensynene. Det er bred enighet om at det skal eksistere karanteneordninger som bidrar til å sikre denne tilliten. Et enstemmig storting sluttet seg til innstillingen ved behandling av karanteneloven, jf. Innst. 220 L for 2014–2015. Det er også, med virkning fra 1. juli 2025, gjort flere endringer i karanteneloven som innebærer utvidede forpliktelser for politikere og ansatte i staten som omfattes av loven. Blant endringene som gjelder fra 1. juli 2025, er utvidelse av politikernes informasjonsplikt. I tillegg er det gjort endringer i reglene om reaksjoner ved brudd på regelverket, for at disse skal bli mer effektive, og det er innført en ny reaksjon som innebærer at godtgjørelsen ved karantene kan stanses og kreves tilbake ved brudd på vedtak om karantene. Arbeiderpartiet mener det er viktig at disse endringene får virke før man gjør ytterligere endringer, og vi støtter ikke representantforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:58· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

  Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:58:04] (ordfører for sakene): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sine synspunkt, så jeg vil nå redegjøre for Arbeiderpartiets syn. Digitalisering preger samfunnsutviklingen og er en viktig drivkraft for effektivisering, verdiskaping og økonomisk vekst. For at digitaliseringen skal lykkes, er datadeling en helt nødvendig forutsetning. Når data fra offentlig sektor blir lettere tilgjengelig, bidrar det både til større åpenhet og til utvikling av nye tjenester og produkter som skaper verdier i samfunnet. Dette handler om å skape og dele, som vi sier i Arbeiderpartiet. Loven vi i dag behandler, er derfor nødvendig for å styrke og modernisere regelverket vårt. Lovforslaget inneholder regler om hvordan data fra offentlig sektor skal deles med eksterne aktører for viderebruk, inkludert regler om formater til dataene og hvordan og når det skal tas betalt for sånne data. Det er viktig å understreke at lovforslaget ikke endrer hva slags data fra offentlig sektor det er mulig å få. Det vil fortsatt være regulert av gjeldende rett, som f.eks. offentlighetsloven. Personvernet berøres ikke av lovforslaget og vil fortsatt gjelde fullt ut. Det betyr at regler om anonymisering og gjenidentifisering mv. er de samme som de er i dag. Metadata gir en oversikt over hvilke data som finnes, og det gjør det mye enklere for innbyggere, forskere og næringslivet å finne ut hvilke data som er tilgjengelige, og hvor de ligger. Når det blir tydeligere hvilke data som finnes, senkes terskelen for å ta dem i bruk, f.eks. i utvikling av nye tjenester eller analyser. Det er også spesielt viktig for kunstig intelligens, siden tilgang på data er helt avgjørende for å kunne utvikle og bruke sånn teknologi. Forslaget til krav knyttet til publisering av metadata skal ikke gjelde dersom det medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde. Arbeiderpartiet er tydelig på at kravet ikke skal påføre urimelige arbeidsmengder på virksomheter eller kommuner som ikke har forutsetning for å etterleve kravet. Digitalisering og samfunnsutvikling henger sammen. Det er viktig å styrke regelverket på dette området, og Arbeiderpartiet støtter derfor proposisjonen som vi behandler i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:47· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Vi vil varsle støtte til forslag nr. 3, fra MDG, om å sørge for at relevante virksomheter er informert, og at vi har god dialog om regulatoriske endringer i EU. Dette er noe vi allerede gjør, det er forutsetningen når det skjer endringer i samfunnet, og vi kan derfor støtte forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:05· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Representantforslaget vi behandler i dag, reiser et viktig spørsmål, nemlig hvordan vi best ivaretar sikkerhet og beredskap samtidig som vi moderniserer samfunnet vårt. For Arbeiderpartiet handler det om å ta ansvar for begge deler. Vi skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Skal vi lykkes med det, må vi ha en sikker og moderne digital grunnmur. Det innebærer også at vi må fase ut gammel teknologi som ikke lenger er trygg, effektiv eller bærekraftig. 2G-nettet er over 30 år gammelt. Det har svake sikkerhetsmekanismer og gjør brukere mer sårbare for svindel, avlytting og digitale angrep. Samfunnskritiske funksjoner bør ikke baseres på sånn teknologi. Samtidig vet vi at frekvensressursene som i dag brukes til 2G, kan brukes til å styrke 4G- og 5G-nettene og dermed gi bedre dekning, høyere kapasitet og lavere energiforbruk. Utfasing av 2G har vært varslet i mange år. Telia har allerede gjennomført slukkingen, og Telenor har valgt å utsette det til 2027, nettopp for å sikre en trygg overgang, særlig for viktige tjenester i helse- og omsorgssektoren. Vi står altså ikke overfor en forhastet beslutning. Dette er en gradvis og godt planlagt omstilling. Når det gjelder trafikksikkerhet og eCall, er det viktig å være nyansert. Ja, eCall kan redde liv, men vi må også forholde oss til fakta. For det første gjelder dette under en firedel av bilparken. For det andre har majoriteten av bilene på norske veier ikke eCall i dag, og for det tredje viser analyser at en stor andel av eCall-anropene er feilanrop. Internasjonale studier tyder på at bortfall av 2G basert på eCall vil ha begrenset effekt på antall dødsulykker. Samtidig finnes det allerede alternativer, bl.a. smarttelefoner med automatiske nødanrop og presis posisjonsdeling. Konsekvensene av 2G-slukking er grundig kartlagt, både i Norge og i andre land. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fulgt dette arbeidet over flere år, og erfaringene fra Telias slukking viser at det lar seg håndtere. Utfordringen er ikke mangel på løsninger, utfordringen er å sørge for at folk tar dem i bruk i tide. Å opprettholde 2G ytterligere vil dessuten ha betydelige kostnader, uten et kommersielt grunnlag. Det betyr i praksis å bruke store ressurser på å holde liv i en utdatert teknologi i stedet for å styrke framtidens løsninger – og jeg registrerer igjen at det er enkelt for FrP å bruke andres penger. Til slutt: Dette handler til syvende og sist om retning – om vi skal bruke ressursene våre på å bevare fortiden eller bygge framtiden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:47· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  I dag vedtar vi en ny og oppdatert motorferdsellov. Dette er en lov som har stor betydning for folk og for natur. Det er en lov som har tydelige rammer, og som samtidig overfører myndighet til kommunene til å regulere motorferdsel på en fornuftig måte. Det skal ikke være tvil om at kommunene er opptatt av sin egen nærnatur og vil gjøre de vedtakene som vil ta vare på områdene de forvalter. Dette er en lov som forenkler arbeidet for kommunene, folk, beredskapsorganisasjoner og frivillige lag og foreninger. Det gir mer trygghet og mer motivasjon for dem som bruker frivillig arbeid for å gjøre en innsats for vår felles folkehelse, lavterskel aktiviteter og beredskap når vi ferdes ute i terrenget. Gjennom å gi kommunene mulighet til å gi tillatelse og begrense tillatelser, tar loven hensyn til at landet er ulikt, at naturen og klimaet er ulikt, og at bebyggelsen er ulik. Det at vinteren er over på ulike tidspunkt, gjør at det er naturlig at kommunene nå kan bestemme over sesongslutt der de forvalter sin løypestruktur. Jeg vil takke for samarbeidet vi har hatt med Fremskrittspartiet i denne saken, og saksordfører Anne Hagenborg for godt utført arbeid. Det har vært givende å delta i dette. Vi har lyttet til innspillene som har kommet fra Kommune-Norge, for å finne den riktige balansen. Mange har engasjert seg i saken, særlig i mitt område, der det er vinter store deler av året – kanskje litt for lenge, vil noen si. Tana ATV- og skuterforening er ett eksempel på de som har gitt gode innspill, og som er med på å skape trygge opplevelser for folk i sine nærområder. Det er faktisk en av Finnmarks største frivillige organisasjoner. De skaper bolyst og ansvarlig og inkluderende bruk av naturen. Dette handler om hverdagen til folk, om muligheten til å ta i bruk naturen og beskytte naturen. Stortinget ba regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel, med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktisering av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv blir ivaretatt. Denne loven svarer på det, og det er bra at vi får en lov som gjenspeiler bruken, og som ivaretar både natur og friluftsliv og de andre hensynene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:49· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

  Det er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen at endelige vedtak som hovedregel skal ligge fast, og det gjelder særlig i saker der tiltakshaver har innrettet seg i god tro. Forutsigbarhet og tillit til myndighetenes beslutninger er avgjørende for rettssikkerheten. Samtidig må vi holde fast ved et annet viktig prinsipp: at vedtak skal være i samsvar med gjeldende lovverk og nasjonale føringer. Når disse hensynene kommer i konflikt, må vi gjøre vanskelige avveininger. Statsforvalteren har et særskilt ansvar for å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser, ikke minst i forvaltningen av strandsonen. Dette er et område hvor presset er stort, og hvor konsekvensene av feil praksis kan bli varige. Strandsonen er en felles ressurs som skal forvaltes til beste for både natur og kommende generasjoner. Lovlighetskontroll er et lovfestet virkemiddel som nettopp er ment for de særskilte tilfellene der det er grunn til å stille spørsmål ved om vedtaket er lovlig. Terskelen for å ta dette i bruk er høy og skal være høy. Det krever særlige grunner. Vi merker oss at man i gjennomgangen av dispensasjonsvedtakene nå i Agder har avdekket betydelige mangler i en stor andel av sakene, men man har ikke gått videre med alle. Samtidig er det viktig å understreke hva det handler om, og hva det ikke handler om. Dette er ikke et spørsmål om at statsforvalteren overprøver kommunens politiske skjønn. Dette er rettsanvendelse. Det handler om hvorvidt lovens vilkår er oppfylt. Statsforvalteren i Agder har vært tydelig på at hensynet til forutberegnelighet og grad av innrettelse har veid tungt i vurderingen av om lovlighetskontroll skal gjennomføres. Det er kun i et fåtall saker det er gjort, og det er basert på grundige og konkrete vurderinger. Av sakene som er ferdigbehandlet, ser vi også et nyansert bilde. Dette illustrerer at ordningen fungerer som en sikkerhetsmekanisme, ikke som et generelt inngrep. Vi mener at hovedinnsatsen framover må rettes mot å forebygge sånne situasjoner. Bedre veiledning, tydeligere praksis og tidligere dialog med kommunene er helt avgjørende – ja, kanskje til og med foreldelsesfrister på vedtak. Dette vil styrke kvaliteten i saksbehandlingen og gi større forutsigbarhet for alle parter. Til slutt vil jeg minne om maktfordelingsprinsippet. Jeg synes vi burde være varsomme med å gripe inn i konkrete forvaltningssaker. Vår oppgave er å sette rammene og lovene, ikke å overta forvaltningens ansvar i enkeltsaker. Det handler om balansen mellom forutsigbarhet og lovlighet, og vi må ta det på alvor. Sunn fornuft kan være å rette på noe som ved første øyekast virker urimelig. Men sunn fornuft kan også noen ganger være å se på de langsiktige konsekvensene av vedtakene man fatter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:37· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  I arbeidet med samisk språk, kultur og samfunnsliv er det viktig at vi sikrer levende og robuste lokalsamfunn i samiske områder. Det handler om infrastruktur, kultur og idrett, variert næringsliv og ivaretakelse av våre kulturbærende næringer. Som det beskrives i stortingsmeldingen, er trenden den samme i befolkningen for øvrig: Folk trekkes mot de store sentrumene. I de siste års budsjetter har bevilgningene til samiske formål økt betydelig. Det er viktig for at vi skal kunne ta vare på vår felles kulturarv og sikre utviklingen av samisk kultur, språk og samfunnsliv. Vi må ha gode insentiver og utdanningsinstitusjoner som bidrar til at samisk språk er levende og gir mulighet til at flere kan ta del i det. Jeg er glad for at regjeringen har en offensiv politikk for det samiske, og at man tar forsoningsarbeidet på alvor. Det har blitt en vanlig øvelse at vi i forbindelse med saker som omhandler det samiske, ser forslag fra Fremskrittspartiet som med presisjon vil fjerne det de kan av bevilgninger og rettigheter til samiske samfunn. I FrPs alternative budsjett kutter man 300 millioner og legger opp til å avvikle Sametinget. Man kutter i samisk KI, man kutter i inngåtte avtaler i reindriftsoppgjøret, man kutter sameskolene i Snåsa og Målselv, man kutter tilskudd til samisk grunnopplæring, man kutter i samisk videregående og til Sørsamisk kunnskapspark, og man kutter 300 millioner til samiske formål. Det er en tredel av alle bevilgningene til arbeidet med samisk språk, kultur og samfunnsliv. I tillegg er det verdt å merke seg at det også er tett knyttet opp mot arbeidsplasser i samiske samfunn i Finnmark. Man kan reflektere over hvordan det ville slått ut for kommuner som Karasjok og Kautokeino og målet om bosetting i nord. I tillegg ser vi i FrP-forslagene i dagens sak at man vil svekke insentiver for å lære seg samisk og til å rekruttere samisk språkkompetanse i utdanning til det brede yrkesliv. Det er feil vei å gå når man kjenner behovet for denne kompetansen i store deler av offentlig tjenesteyting. Så er det overraskende at man også vil fjerne finnmarksloven, som sikrer at Finnmark nå forvalter egen grunn til det beste for Finnmarks befolkning og sikrer at verdiene kommer folk i Finnmark til gode, enten det er naturressurser eller andre verdier. Finnmarkingene har endelig fått bestemme over egen hverdag, og dette vil man altså fjerne. Jeg kan tenke meg hvordan det ville slått ut også for oss som er glad i jakt og fiske og i å ta i bruk naturen i Finnmark. Det å inkludere og ta vare også på minoritetene våre er et ansvar. Vi har slått fast i Grunnloven at vi er tuftet på to folk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202613:22· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Margit Bye og Ingrid Liland om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner (Innst. 272 S (2025–2026), jf. Dokument 8:217 S (2025–2026))

  Åpenhet i offentlig forvaltning er et viktig prinsipp og en styrke i det norske demokratiet. Statsråden har i sitt svarbrev redegjort godt for hvilke krav og plikter kommunene har nettopp for å sikre den åpenheten. Den er betydelig. Stortinget har tidligere vedtatt en utredning om lobbyregister her hos oss. Det vil være nyttig for oss å avvente dette arbeidet og de eventuelle nye lovhjemlene som skal følge av det, før man eventuelt vurderer fordeler og ulemper med et sånt register også for kommunene. Det er en viktig debatt som reises. Vi skal alltid være transparente i det vi gjør. For politikere er det også viktig for tilliten. Kommunene i Norge er gode på habilitet, enten de er små eller store. Det er folkevalgte som er opptatt av å gjøre gode vedtak på vegne av dem som de representerer. Vi skal også gjøre gode vedtak, og da må vi se på om det er plusser og minuser ved det vi gjør, hvilke konsekvenser det har, og om det gir flere ulemper eller fordeler når vi vedtar det. Vi mener derfor at vi ikke er modne nok til å vedta forslaget nå, og at vi skal være stolt av den åpenheten vi har i det norske demokratiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202617:17· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse (Innst. 231 S (2025–2026), jf. Dokument 8:127 S (2025–2026))

  Jeg vil begynne med å si at jeg er stolt over at Norge er et foregangsland for urfolksrettigheter. Det skal vi fortsette å være og ta vare på. Så vil jeg også gi honnør til representanten Tage Pettersen som holdt et veldig godt innlegg om utfordringer i nord, og om at vi skal gå framover sammen. Jeg synes også det er grunn til å være stolt, som landbruksministeren var når han la fram tiltakene vi har gjort. Det handler om forsoningsprosessen som pågår, det handler om at vi har styrket Sametinget og arbeidet med samiske formål, og det handler om at vi har styrket reindriftsoppgjøret, hjulpet til med de arealutfordringene som er der, og en tiltakspakke for reindrift og energi. Det er også sånn at tiltakshaverne selv bidrar inn i arbeidet som reindriften står overfor, når den skal gjennom disse tunge prosessene. Det er faktisk ikke et alternativ at vi ikke får dette til. Vi må gjøre det i fellesskap, og vi må sikre at grunnleggende rettigheter ivaretas. Men det er også sånn at vi har gjort det før. Det har blitt bygd både veier, vindkraft og hytter og gjort andre arealinngrep før i Finnmark og andre samiske områder. Det er ikke ensbetydende med menneskerettighetsbrudd, som det virker som noen skal framstille det som. Det er viktig med levedyktige lokalsamfunn for at vi også skal ta videre den samiske kulturen. Det er viktig at man har tjenestene til stede. Det er viktig at man har infrastrukturen til stede når man skal drive med den jobben man har. Det er også viktig at man har et samfunn som utvikler seg og sørger for at man får språkopplæring, at man har venner som kan hjelpe en i prosessen, og at man kan ta tilbake kulturen man har mistet gjennom mange år. Vi skal se framover, og vi skal være veldig bevisst på det ansvaret vi har for å ivareta våre kulturbærere og vår identitet, men vi må sørge for at vi legger til rette for en framtid i Finnmark. Når vi ser den situasjonen man står i, med Statnetts beslutning med å stoppe tildelingen av ny kraft til bedrifter som har behov for mer enn 5 MW, er det også et varsku om at vi har løst dette for sakte, og at vi må legge til rette for mer kraft, også i nord.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202616:35· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  Jeg tror vi med sikkerhet kan si at man – gjennom lovproposisjoner og endringer i innvandrings- og integreringspolitikken – ser tydelig hva Arbeiderpartiet mener, og det håper jeg man følger med på som talsperson for saken her i salen. Det er også verdt å merke seg at hvis vi hadde ønsket og kunne stemt for alt vi for, så kunne det blitt veldig dyrt i denne salen, for politikk er også å prioritere når vi i fellesskap setter rammene for hvordan vi styrer landet i statsbudsjettet. Der er jeg veldig glad for at våre partier har et samarbeid som sikrer at vi fortsatt prioriterer bistand og løser migrasjonsutfordringer også der ute, og ikke bare her hjemme, men at vi også prioriterer integreringstiltak her hjemme, som sikrer at folk kommer seg i jobb, og at vi prioriterer språkopplæring, som sikrer at folk blir en del av samfunnet. Så følger vi opp at vi har en streng og rettferdig innvandringspolitikk, og som sikrer at dem vi tar imot, blir integrert og følger norsk lov.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202616:27· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  Innvandrings- og integreringspolitikken lever ikke i et vakuum, og det er derfor viktig at tiltak vi fatter, skjer i en sammenheng. Arbeiderpartiet skal føre en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk, for å bevare tilliten til både rettsstaten og velferdsstaten. Dette er en viktig del av regjeringens plan for Norge. Vi stiller opp, men vi stiller også krav. Folk som kommer hit, må lære seg norsk og selv ta ansvaret for at de blir kvalifisert til arbeidslivet, sånn at de kan ta vare på seg selv og familien sin. Vi har ikke lyktes godt nok med integreringen når vi ser at for mange ikke kommer i jobb, lever i lavinntekt og bor i områder med sammensatte levekårsutfordringer. Dette må vi jobbe med på alle politikkområder. Jeg er glad for at forslaget om at referansepersonen i familiegjenforeningssaker må ha jobbet i Norge i fire år, ikke får flertall. Dette er et eksempel på at man kaster ut tiltak der konsekvensene ikke er belyst. Flere av representantene har vært inne på hva dette ville si for fagarbeidere og ingeniører som har valgt Norge som sitt arbeidssted. Ikke bare er det ekstremt inngripende overfor dem, det svekker også norsk konkurranseevne fordi viktig arbeidskraft ikke vil velge å flytte til Norge. Forslaget som får flertall her i dag, der underholdskravet økes, har vi ikke utredet konsekvensen av, og forslaget kan gjøre at enkelte yrkesgrupper fratas muligheten til familiegjenforening. Det mener vi er uklokt å slenge over bordet. Helsearbeidere og renholdere er eksempler på noen som kan rammes av dette. At nivåene skal være riktige, må vi alltid ta en diskusjon på, men det må skje innenfor en ramme der vi vurderer treffsikkerheten og konsekvensene og ser det i sammenheng med summen av andre tiltak. Det er ikke sånn at vi står stille i innvandrings- og integreringspolitikken. Underholdskravet er allerede økt. Vi har skjerpet kravene til språkferdigheter, vi skal vedta integreringserklæringen i denne salen, og integreringsstønaden ses på. Vi styrker også områdesatsingene. For Arbeiderpartiet er det viktig at tiltakene vi gjør, treffer utfordringene vi ønsker å løse, og ikke skaper nye problemer. Derfor er det viktig at vi også følger utredningsinstruksen og evaluerer tiltakene vi gjør. Jeg vil også si at det er til å undres over Fremskrittspartiets representanter når de viser til flere tiår tilbake i tid og sine forslag, all den tid partiets øverste leder var nettopp integrerings- og innvandringsminister og hadde ansvaret for dette feltet. Jeg kan si, som også representanten trakk fram: Det er forskjell på liv og lære.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202611:51· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  La meg starte med å si at jeg deler forslagsstillernes bekymring over den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen landet står i, og jeg er ikke den eneste som deler den bekymringen. Statsråden startet sitt innlegg med å understreke at landet vårt står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Den forståelsen av situasjonen vi står i, og det skjerpede behovet for beredskap og sikkerhet, oppfatter jeg at det er bred politisk enighet om. I møte med disse utfordringene er det viktig at vi bruker ressursene riktig og tar de riktige grepene for å trygge landet vårt for framtiden. Som statsråden påpekte i sitt svarbrev, iverksettes det allerede en rekke tiltak for å ruste oss mot bortfall eller forstyrrelse av PNT-tjenester, og det er gjennomført flere utredninger av sårbarheten for svikt i alle tjenester. Representanter for en rekke partier ønsker at Stortinget skal be regjeringen om å gjennomføre ytterligere en utredning om sårbarhet for bortfall av GNSS og komme med en plan for tiltak for å redusere sårbarheten. Gitt at slike utredninger er gjennomført og følges opp med konkrete tiltak for å redusere sårbarhet, mener jeg det er uhensiktsmessig at enkelte av mine medrepresentanter mener det er god ressursbruk å sette i gang ytterligere vurderinger og utredninger i stedet for å bruke tiden på tiltak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202611:12· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))

  At vi legger til rette for at offentlig forvaltning skal fungere effektivt og til beste for folk over hele landet, er noe av det viktigste vi gjør for at innbyggerne skal få levert gode og trygge tjenester. Alle bor vi i en kommune, og det lokale selvstyret gjør at vi kan få tilpasset våre behov etter lokale forhold. Det er bra at vi diskuterer hvordan vi best kan få dette til. Det er også bra at det er enighet om grepene gjort av samarbeidspartiene i budsjettet, der rapporteringskravet ble økt til 1 mill. kr, og der flere øremerkede tilskudd ble fjernet for å øke det lokale handlingsrommet. Samtidig er vi enige om å se videre på flere av endringene forslagsstillerne berører. Regjeringen satte i mai 2025 ned kommunekommisjonen, nettopp for å få gode anbefalinger og drøftinger om dette arbeidet. Kommisjonens arbeid er nå på høring. Det vil bli spennende å se tilbakemeldingene på de forslagene som er tatt opp her. Vi må gjøre grundige vurderinger i det videre arbeidet. Hva gjelder statsforvalterens arbeid, har regjeringen tatt grep for å bedre praktiseringen av innsigelsesordningen, og man vil se nærmere på hvordan ordningen praktiseres på tvers av fylkenes grenser, og om det er overlappende innsigelseskompetanse mellom de ulike statlige sektormyndighetene. Det er også viktig at vi ikke legger opp til at statsforvalteren skal bruke mindre tid på tilsyn. Det er viktig at statsforvalteren kan gjøre begge deler, både veilede og føre tilsyn. Et av formålene med tilsyn er nettopp å øke kvaliteten på tjenestene og sørge for at like saker behandles likt. Når man ser på budsjettforslagene til enkelte partier på høyresiden for statsforvalteren, kan det se ut som man vil ha både mindre tilsyn og mindre veiledning, med de kuttene som skisseres der. For Arbeiderpartiet er arbeidet for at kommunene skal lykkes noe av det viktigste vi gjør. Derfor har vi de siste årene gitt historiske løft i de frie inntektene til kommunene, og derfor må vi hele tiden jobbe for at kommunene har de beste verktøyene for fortsatt å kunne gi velferdstjenester i verdensklasse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202611:07· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))

  Det virker som om representanten fra FrP ikke har lyttet i debatten, og det virker som om han har bestemt seg på forhånd for ikke å høre på argumenter for hvorfor fylkeskommunen er viktig. Det virker også som han overser de viktige oppgavene og prioriteringene som fylkeskommunen gjør, enten det er fylkesvei, tannhelse eller videregående skole. Jeg registrerer også at han, samtidig som han ikke har lyttet til argumenter, klarer å argumentere mot nettopp de samme argumentene. Det er en kuriositet i seg selv. Men det er også tydelig i denne debatten, som for øvrig har vært god, at vi får et annerledes Norge hvis høyresiden får bestemme. Derfor er jeg glad for at samarbeidspartiene er sammenfallende og samstemte i sin utvikling av fylkeskommunen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202610:57· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))

  Det har vært artig å følge debatten og høre Høyres utsagn om at det kun handler om tillit til kommunene og den manglende sådanne fra samarbeidspartiene, for det er ikke slik det er. Det har også vært sagt at hverdagen skjer i en kommune, men de har glemt at hverdagen også skjer i en fylkeskommune. I representanten Bjørn Larsen, fra Fremskrittspartiet, sitt fylke har 22 pst. av elevene borteboerstipend og lever livet sitt ved en fylkeskommunal videregående skole som samordner tilbud for næringslivet, noe som sikrer at vi utdanner arbeidskraft som gjør at de kan bo på sin hjemplass. Jeg bor i Lebesby. Der er det 1 250 mennesker. Det er klart at vi klarer ikke å skape mulighet i Lebesby for alle de utdanningene som ungdommen i Lebesby har lyst på. Derfor trenger vi et samordnet opplegg som gjør at elevene har mulighet til å bli det de har lyst til å bli. Det er viktig at vi får det til nærmest mulig hjemmet, men det er ikke nødvendigvis mulig. Derfor trenger man fylkeskommunen. Fylkeskommunen samordner på mange nivå. Fylkeskommunen er en regional stemme som sier noe om behovet til oss som prioriterer midler fra Stortinget. Fylkeskommunen er også nærhet og demokrati. Vi blir et fattigere land hvis det ikke lenger er representanter som tar et regionalt ansvar, og som man kan møte på gaten hjemme i kommunen. Den nærheten er en styrke for det norske demokratiet. Det er en styrke etter at det har vært et møte med Troms og Finnmark fylkeskommune som løfter deres problemstillinger. Tar vi det bort, blir vi fattigere. Jeg var også ordfører og fikk lov å vie folk da Høyre gjorde endringer for kommunene sist. Det var veldig artig og veldig koselig. Det man også gjorde av endringer, var å ta fiskerihavnene fra staten og flytte dem over til fylkeskommunen. Jeg vet ikke om det handler om tillit til fylkeskommunen, men det man samtidig gjorde, var å ta vekk midlene slik at det var umulig å gjøre store løft for fiskerihavnene. I går kveld kom nyheten om at vi etter anbud har gitt tildeling til Kjøllefjord fiskerihavn hjemme. Det hadde ikke vært mulig med den summen som Høyre ville gi til fylkeskommunene. Vi skal ta vare på de folkevalgte nivåene vi har. Vi skal sørge for at de har mulighet til å gjøre sine oppgaver best mulig. Derfor er de prosjektene som regjeringen har satt i gang, viktig på den veien. Vi skal alltid forvalte det offentliges penger på en god måte, og det er Arbeiderpartiet opptatt av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mar 202609:57· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))

  Argumentene blir ikke bedre av å skru opp volumet. Det ble snakket om Husbanken og hvor flott det var med Husbanken under Høyres periode, men nå er altså rammene nesten doblet. Man har satt i gang distriktspolitiske virkemidler som jobber med kommunene for å finne gode løsninger for hvordan man kan få utløst mer boligbygging i distriktene. Selv bor jeg i en bygdevekstkommune, Lebesby. Der får man nå 625 000 kr i støtte for å bygge bolig. Det er en dobling der også, gjennom bygdevekstarbeidet, og kommunene får se på modeller for å lykkes selv. Også i hjerteregionen i bygdeveksten jobber man med å se på tiltak for hvordan man kan få flere boliger. Det er også leid ut boliger til folk som vil flytte nordover, og man har prøveprosjekter i små distriktskommuner. Det gjøres mange grep. Vi har styrket bostøtten, vi har styrket Husbanken, og vi skal gjøre mer. Som stortingsrepresentanten Gjerstad Fredlund sier, er det nettopp gjennom samarbeid vi får det til. Vi ser fram til et fortsatt samarbeid på venstresiden i norsk politikk, for vi vet at vi faktisk prioriterer folk først, og ikke kroner og øre til dem som har mest.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202611:21· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 150 S (2025–2026), jf. Dokument 8:48 S (2025–2026))

  Det blir en litt underlig debatt fra FrP, som etterlyser tiltak, når vi vet at integreringsstønad er ute på høring, at det jobbes med integreringsstrategi, og at det til og med ligger et forslag om å fremme flere tiltak for integrering. Da er det litt underlig å høre på FrP. FrP viser også til den tiårsepoken da de styrte landet, hvor de i tillegg til å ha innvandringsministeren hadde finansministeren, og satt med kontrollen på pengesekken og hvordan vi kunne løse problemene med bedre integrering. Det tror jeg man med hell kan ta ansvar for, sånn at man sammen framover kan finne de løsningene som faktisk gjør en forskjell for dem som kommer til oss, som sørger for å få flere i arbeid, og som sørger for at flere lærer seg norsk, istedenfor å kutte mulighetene til å lære seg norsk og bli en del av samfunnet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202612:43· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Jeg må bare kommentere litt på siste taler, som igjen sier at elektrifisering av Melkøya bidrar til usikkerhet og uforutsigbarhet for næringslivet. Det gjør ikke det. Det har bidratt til at vi har milliardinvesteringer i Finnmark. Det har bidratt til at det største industriprosjektet i Norge nå foregår i nord, det foregår i den sikkerhetspolitisk viktigste delen av landet. Det skal vi ta vare på, og vi skal være stolt av at vi får investeringer i nord. Jeg er glad for at vi har tatt det initiativet for å legge til rette for kritisk infrastruktur som fremmer ringvirkninger og skaper arbeidsplasser rundt om i Finnmark – og rundt om utenfor Finnmark, i Nordland, i Troms, i Stavanger. Jeg vil også invitere representanten Borgli til Finnmark, for han har tydeligvis ikke vært der, siden han snakker om teppelegging av vindkraft. Dette medfører ikke teppelegging av vindkraft, det medfører at man faktisk skal bygge ut mer fornybar energi, noe forslaget man holdt på å få flertall for, også ville medført at man hadde hatt behov for, fordi det finnes andre prosjekter som står i kø. Man ser bare bort fra at man ikke vil ha arbeidsplasser på akkurat ett konkret sted, man vil ha det et annet sted eller tildele til de neste, så kan det være at man neste gang man ser noen bruker kraften, vil ta den fra dem også. Det er det man legger opp til her nå, at man skal ta dem som er den siste brukeren, som gjør at vi må bygge mer strøm. Det er det vi står her og diskuterer, og det blir så mye fram og tilbake. Når vi har håndfaste, konkrete investeringer, arbeidsplasser og framtid i nord, må vi ha mer av det, ikke mindre, og vi må legge til rette for at vi bygger en infrastruktur som gjør at kraften kommer fram dit den trengs. Det er kraftoverskudd i nord, men vi har ikke et nett som er tilpasset at flyten kommer fram dit den trengs, og at vi får utviklet næringslivet og bosettingen i nord. Det har jeg tro på at vi får til, og derfor står vi ved de tillatelsene som allerede er gitt i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202612:23· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Denne debatten har handlet om mye forskjellig, og kanskje ikke akkurat det viktigste. For det debatten handler om, er jo at vi skal trekke tilbake lovlig gitte tillatelser til Nord-Norges største industriprosjekt – der det jobber folk på land. Det jobber folk på land fra Jaro i Alta, det jobber folk på land på Coop-en i Hammerfest, det jobber folk på land i Polarbase i Hammerfest. Det jobber folk fra Andøya på land i Hammerfest, det jobber folk fra Kimek på land. Dette er det største industriprosjektet i nord. Det er ringvirkninger til alle kommuner i fylket. Det er det dette handler om. Debatten i dag har også handlet om mange faktafeil. Det er ikke sånn at hvis vi tar bort strømmen fra Melkøya, gir det oss et strømoverskudd som vil vare, og at strømprisene vil holde seg lave. Nei, strømmen går videre til andre prosjekt som står i kø, for vi trenger å produsere mer kraft, og vi skal gjøre det med balanserte, gode løsninger og ta hensyn til natur og andre brukere av naturen, også våre forpliktelser til urfolk. Men det får vi til. Det som har vært litt artig å følge med på de siste ukene, er at for tre uker siden sa representanter fra FrP at vi må stå ved de tillatelsene vi har gitt, det har gått for lang tid. Uken etterpå sa man at vi ikke står ved de tillatelsene, og så kan man late som at det å trekke tilbake kraften ikke er å stå ved de tillatelsene. Det kan man late som, men det er faktisk det man gjør. Man tar bort grunnlaget for den tillatelsen som er gitt. Uken etter det igjen sa FrP i saken om Nussir, hvor det var forslag om å trekke tilbake tillatelsene, at man ikke kan trekke tilbake tillatelser som er gitt til et industriprosjekt. Så da kan man bruke den argumentasjonen. Men i dag har man byttet side. Nå kan man altså trekke tilbake argumentasjonen. Det er noe her som er helt feil, og det viser at vedtak i Stortinget kan være uforutsigbare for alle som har fått tillatelser i Norge, ved at man trekker dem inn. Det er udemokratisk å gå etter norsk forvaltning på den måten, å se tilbake på tillatelser som allerede er gitt. Vi kutter altså klimagassutslipp ved å elektrifisere Melkøya. Vi skaper jobber i nord, og vi legger til rette for en levetidsforlengelse som skaper arbeidsplasser i nord i framtiden. Det er jeg som finnmarking stolt av at vi gjør. Jeg hører mange snakke om arbeidsplasser i Finnmark. For meg er dette arbeidsplasser i Finnmark, dette er framtiden i Finnmark. Jeg har tro på at vi skal løse disse problemene, for kraftløftet går. Kraftløftet går i Alta, i vassdraget, kraftløftet går når vi bygger linjer østover, vi har gitt konsesjon til Lebesby, og kraftløftet går når vi kan bygge ut vindkraften på Raggovidda. Dette kommer til å gå bra. Vi må stå ved våre vedtak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202514:30· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg vil gjerne oppfordre presidenten til å si fra når noen kommer med beskyldninger om løgn til mine kollegaer. Politisk uenighet og ønsker er ikke bestandig det det ble beskrevet som i sted, i en ellers fin debatt her i salen om kommuner, om innvandring, om våre forpliktelser og om innsigelser – ispedd noen julesanger. Jeg vil ønske alle mine gode kollegaer og komitémedlemmer en riktig god jul – vær rause og vis det, noe som ikke var tilfellet i sted.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202513:47· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Deilig er jorden, og prektig er Guds himmel, er det noe som heter. Jeg registrerer at man ønsker å ha gudstjenester i hele landet, og vi som bor i distriktskommuner, vet at Kirken har en viktig rolle når mennesker er i vanskelige situasjoner. Jeg lurer på: Hvordan korresponderer kuttet på 400 mill. kr til Den norske kirke med FrPs ønske om å ha julegudstjenester over hele landet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202512:46· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Angående veibygging husker jeg når man i 2013 sa at man aldri kunne sitte i en regjering som tok inn bompenger. Over 60 mrd. kr ble krevd inn i bompenger, og det er penger som kanskje kunne ha blitt brukt til enda mer veibygging. Hvordan tror representanten at vi klarer å spre de gode, samordnede tjenestene i fylkeskommunen når fylkeskommunen skal bort og man ikke legger tilsvarende midler på bordet? Det lurer jeg på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202512:44· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at man sier at man skal skape arbeidsplasser, samtidig som man kanskje tar vekk næringsgrunnlaget for alle dem som bygger sin næringsvirksomhet på aktiviteten og bosettingen som er bygd opp rundt kompetansen som er i Karasjok, Vadsø og Kautokeino. Det har vært mye snakk om ordbruken om budsjettet. Hvilken ordbruk tror representanten man ville hatt om FrPs alternative budsjett når man ser at f.eks. avtaleverk som landbruksavtalen reduseres med 4,5 mrd. kr, eller at bistand reduseres med titalls milliarder? Hvilke ord tror representanten de andre partiene ville brukt for å karakterisere FrPs budsjett?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202512:42· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  FrP har gått kynisk til verks mot det samiske i sitt alternative budsjettforslag – 300 mill. kr til Sametinget, en KI-satsing på 1 mill. kr hvor man har funnet noe det står samisk på, og 12 mill. kr til nasjonale minoriteter har man kuttet, 20 mill. kr til Sørsamisk Kunnskapspark, 30 mill. kr til samisk språkopplæring i skolen og 5 mill. kr til Sameskolen i Snåsa og Målselv har man kuttet, man kutter til kulturinstitusjoner, og man kutter der man kan i det samiske. Jeg kommer fra Finnmark, og der har vi også statsforvalteren og fylkeskommunen i Vadsø, som er viktige kompetansearbeidsplasser og viktige for utviklingen i Finnmark. Hva slags plan har FrP for Vadsø, Karasjok og Kautokeino etter at man har fjernet alle disse millionene fra lokalsamfunnene, som betyr arbeid og innhold for folk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202510:30· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg mener at vi styrker kommuneøkonomien når vi har muligheten, og så lytter vi til de innspillene vi får på veien. Det har vi gjort. Jeg ser at for å skape rom for sin økning er det på bistand man kutter, og på Innovasjon Norge, som skaper jobber over hele landet, som gir inntekter til fellesskapet, og som løfter den pizzaen vi deler ut tilbake til folk. Representanten kan ta det med ro. Vi ser problemene, og vi skal heller ikke være sånn at vi ikke kan lære noe nytt eller lytte til de innspillene vi får, men det er klart at vi ønsker å styrke kommunene. Vi ønsker en god offentlig sektor. Vi ønsker sterke fylkeskommuner, som representanten ønsker å legge ned. De er viktige bidragsytere til at vi leverer gode utdanningstilbud og god tannhelse rundt om, og de er viktige regionale utviklingsaktører. Vi skal være til stede over hele landet, vi skal sørge for at de kan stille opp, og vi skal komme oss gjennom en omstilling landet trenger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202510:28· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det at vi får flere kommuner på ROBEK, handler ikke alltid om økonomi. Det er ikke bare økonomi som er utgangspunktet for om en kommune gjør de rette valgene til enhver tid. Det tror jeg vi også må ta inn over oss. Når representanten fra Høyre her trekker fram kommuneøkonomien, vil jeg bare vise til at alle ordførerne til Høyre signerte et opprop der mange ba om mindre penger, fordi man ikke ville ha den rettferdige fordelingen Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har innført, med en mer omfordelende politikk, som gir likere tjenester over hele landet. Jeg forstår ikke – når man på den ene siden sier at kommunene skal ha mer penger, men på den andre siden vil flytte vekk penger fra kommunesektoren, blir det litt vanskelig å forholde seg til spørsmålet. For oss er det sånn at når vi forhandler om budsjett, når vi skal løfte rammene, så løfter vi kommunene, og vi løfter fylkeskommunene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202510:26· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Vi er enig i at velferden til folk er den viktigste oppgaven vi har. Derfor har vi gjort en stor satsing, med over 15 mrd. kr i økning i 2025, nettopp fordi vi så den situasjonen som var i Kommune-Norge i fjor. Det er et grep jeg regner med at også Fremskrittspartiet støtter, for det vi ser i år fra KS, er at situasjonen er bedre. Det vi gjorde, fungerer, og det betyr at vi er på rett vei. Det er ikke sånn at vi løser alle problemer med penger. Vi må fortsatt omstille oss. Vi må fortsatt skape bedre løsninger når vi får færre hender i arbeid. Det skal vi gjøre sammen med våre samarbeidspartnere også i de kommende år.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202510:24· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det er ikke en beskrivelse representanten deler. Tvert imot er jeg stolt av det budsjettet vi leverer sammen. Det er en styrking av kommuneøkonomien, og i motsetning til FrP binder vi ikke opp ressursene, men vi gir kommunene handlefrihet til å bruke dem der det trengs mest, der de kjenner at skoen trykker. I dag fastsettes også budsjettet for min hjemkommune, Lebesby. Der øker man også på velferd, nettopp fordi vi har styrket kommuneøkonomien, nettopp fordi vi har lagt mer penger på bordet og lyttet til de innspillene vi har fått i høringen om statsbudsjettet. Når vi finner flertall for budsjett, øker vi kommunerammen, for sammen på venstresiden skaper vi sterkere velferd i hele landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202510:14· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Sammen med Rødt, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV har vi fått til mye. Vi har lyttet til innspill, og vi har løftet i fellesskap. Vi er ikke enige om alt, men vi er enige om mye. Dette budsjettet er mer enn tall på et papir. Det er et løfte om trygghet – trygghet for folk, for velferden og for landet i en urolig tid. Norsk økonomi står sterkt. Vi har høy sysselsetting, et næringsliv som satser på framtiden, og statsfinanser som tåler sammenligning med de fleste andre land, men vi skal være ærlige: De siste årene har vært krevende. Etterdønningene etter pandemien, krigen i Europa og kraftig prisvekst har satt spor. Mange familier har kjent på presset med økte bo- og levekostnader. Også for Kommune-Norge har det vært krevende tider. Økte kostnader, høyere renter, prisvekst og en demografi i endring har gjort at mange kommuner har vært under press. Nå ser vi heldigvis et vendepunkt i økonomien. Kjøpekraften øker, renten er satt ned, og flere kommer i jobb. Nå blir den viktigste jobben framover å sørge for at den positive utviklingen fortsetter, sånn at folk får bedre råd og tryggere hverdager. Samtidig vet vi at vi står foran store utfordringer. Vi blir flere eldre, vi får knapphet på arbeidskraft, og inntektene fra olje og gass vil gradvis avta. Derfor er svaret klart: Vi trenger flere i jobb, og vi må sørge for at produktiviteten i økonomien fortsetter å vokse. Ikke minst skal vi fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. Målet er enkelt: best mulig bruk av samfunnets ressurser, sånn at vi får mer velferd og mer velstand ut av hver krone. Med dette budsjettet styrker vi den nære velferden og tryggheten i hverdagen, enten det er i barnehagen og skolen, på ungdomsklubben, i sykehjemmet eller på aktivitetssenteret for eldre. Det er krevende tider i kommunesektoren, og det tar Arbeiderparti-regjeringen på det største alvor. I det året som snart går mot slutten, har vi sørget for den største styrkingen av kommuneøkonomien i nyere tid. Det har vært helt nødvendig, og vi ser at det hjelper. Situasjonen er imidlertid fortsatt krevende. Derfor øker vi de frie inntektene til over 8 mrd. kr i neste års budsjett. Dette er et historisk løft, men vi vet også at penger alene ikke løser alt. Vi står foran en tid der utgiftene overstiger inntektene, og der vi blir flere eldre enn unge. Bare i helse og omsorg må vi ansette 5 000 nye medarbeidere hvert år for å holde tritt. Det krever omstilling, og det ansvaret må vi alle ta på alvor, for kommunene har lenge sagt det samme. De trenger sterkere økonomi, og de trenger mindre detaljstyring fra staten. I vår satte vi ned en kommisjon som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren, sånn at kommunene kan bruke ressursene på en god og fleksibel måte og løse sine oppgaver mer effektivt. I januar kommer kommisjonen med første del av sine anbefalinger. Vi har likevel ingen tid å miste, og for å bidra til redusert styringstrykk allerede neste år flytter vi nå 1,3 mrd. kr fra øremerkede midler til frie inntekter i budsjettavtalen. For kommunene betyr det mindre tid på søknader og rapportering og mer frihet til å prioritere det som betyr mest for folk: mer velferd og mindre byråkrati. Arbeiderpartiet skal sørge for at kommunene har en økonomisk rygg som bærer. Vi skal legge til rette for at en nødvendig omstilling skal kunne skje. Vi har tiltro til at kommuner landet rundt gjør kloke prioriteringer for å møte framtidens behov og for fortsatt å kunne tilby gode velferdstjenester til sine innbyggere, enten det er i Lebesby, Lom eller Lierne. Da Støre la fram Arbeiderparti-regjeringens plan for Norge i går, var dette et av hovedområdene som ble løftet fram. Vi skal fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. Vi skal kutte unødvendig byråkrati. Vi skal fjerne tidstyver, og vi skal sørge for at folk får bedre tjenester, på en enklere og mer effektiv måte. Ikke minst skal vi styre basert på tillit. Vi vil ha færre og tydeligere mål, mindre detaljstyring fra staten og mer frihet lokalt, både for kommunene og for de ansatte, som hver dag leverer velferden. I 2026 setter vi i gang en stor forenkling. Vi skal følge opp kommunekommisjonen og fellesskoleutvalget, som begge kommer med forslag til hvordan vi kan styre smartere og bruke ressursene bedre. Vi skal ta i bruk ny teknologi. Innen 2026 skal 80 pst. av offentlige virksomheter bruke kunstig intelligens for å gi bedre tjenester, raskere svar og mer effektiv drift – kort sagt: mindre byråkrati, mer frihet og en offentlig sektor som er rustet for framtiden. Fra nyttår tidobler vi beløpsgrensen for rapportering for øremerkede tilskudd, til 1 mill. kr. Det betyr mer tillit til kommunesektoren og mindre byråkrati – et eksempel på et grep som flytter ressurser over til tjenesteproduksjon. Innen 2030 skal Norge være verdens mest digitaliserte land, ikke bare fordi vi kan, men fordi vi må, og fordi det er lurt. Det handler om trygghet for folk, effektivitet i offentlig sektor og nye muligheter for næringslivet. Derfor foreslår regjeringen en historisk satsing: 1,7 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak i 2026. Vi investerer i kvanteteknologi, og vi tar ansvar for kunstig intelligens. Med KI Norge og en nasjonal sandkasse for innovasjon skal vi sikre at ny teknologi brukes ansvarlig, til å styrke velferden og tryggheten i landet vårt. Digitalisering er ikke et tillegg. Det er et fundament for framtidens Norge. Livskraftige lokalsamfunn med aktivitet og arbeidsplasser og bosetting i hele landet er avgjørende for beredskapen vår. Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Aktivitet og bosetting i Nord-Norge er avgjørende ikke bare for nord, men for hele landet. En endret sikkerhetssituasjon krever også at vi bygger infrastruktur som gjør oss bedre rustet til å ta imot og flytte allierte forsterkningsstyrker og til å sikre militær mobilitet når det trengs. De neste årene vil vi satse tungt i nord. Vi legger til rette for store investeringer i samfunnsutvikling, i infrastruktur og i Forsvaret – investeringer som vil gi sterke ringvirkninger for lokalsamfunnet. I statsbudsjettet for 2026 følger vi opp nordområdestrategien med en bred pakke av tiltak. Vi styrker beredskapen. Vi starter et arbeid sånn at forsvarssatsinger gir lokale og regionale ringvirkninger, og vi bidrar til nærings- og lokalsamfunnsutvikling. Samlet utgjør dette over 100 mill. kr. Det er et godt utgangspunkt. Vi styrker også de personrettede tiltakene. Finnmarksfradraget øker til 45 000 kr. Det er en satsing på nord. Mat er også beredskap. Jeg er glad for at vi i denne enigheten står ved inngåtte avtaler som sikrer matberedskap i hele landet. Dette er et budsjett for trygghet, for fellesskap og for framtiden. I enigheten med Rødt, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV bygger vi ut den norske velferden. Vi gir trygghet for landet, for økonomien og for lommeboken til folk. Vi tar et større ansvar for tannhelse, vi fortsetter den historiske satsingen på Husbanken, og vi viderefører de distriktspolitiske virkemidlene som skaper jobber i hele landet. At samtlige partier i Stortinget ser ut til å ta alvoret i kommunesektoren inn over seg og foreslår å styrke den, er gledelig. Det viser en støtte til den satsingen vi har gjort over flere år. Vi trenger sterke kommuner og fylkeskommuner når vi skal utvikle Norge videre. En skulle ha vært fire år etter romjulen, når vi legger på bordet 800 mill. kr til toppet bemanning i barnehagen. Alf Prøysen ville nok også vært glad for at kommunene får en økonomi som gir rom for blanke ark med fargestifter til. Jeg vil takke for et godt samarbeid i komiteen dette halvåret. Det er en glede å jobbe sammen for en bedre kommuneøkonomi, for tjenester til folk og for landet vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. des 202510:11· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i husleieloven (omorganisering av Husleietvistutvalget) (Innst. 45 L (2025–2026), jf. Prop. 168 L (2024–2025))

  I dag behandler vi en lovendring som innebærer at Husleietvistutvalget slås sammen med Husbanken. Denne organisatoriske endringen handler i all hovedsak om å samle virkemidlene vi har på leiemarkedet, og bidra til at ressursene blir benyttet mest mulig effektivt. En innlemming i og samlokalisering med Husbanken vil styrke utvalgets verktøy for raskt og effektivt å kunne forebygge så vel som å løse konflikter. Husleietvistutvalget gjør en formidabel jobb i saker der det oppstår konflikter i boligleieforhold. Vi vet imidlertid at presset i leiemarkedet er høyt og konfliktnivået økende, noe som også får konsekvenser for utvalgets saksmengde. Arbeiderpartiet er opptatt av at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. De mekanismene vi har for kontroll og tvisteløsning, skal være best mulig rustet til å håndtere de utfordringene som kan oppstå. Derfor mener vi det er riktig og viktig at Husleietvistutvalget nå blir en del av Husbanken. Når vi i tillegg i budsjettet for neste år styrker Husleietvistutvalget med om lag 2 mill. kr, legger vi til rette for at utvalget får større og bedre armslag til å kunne løse sine oppgaver på en god måte, samtidig som utvalgets uavhengighet fortsatt bevares. Gode og stabile boforhold er helt avgjørende. Grepet vi i dag gjør, utgjør en del av et større arbeid for en styrket og fornyet innsats på leiemarkedet, som denne regjeringen prioriterer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. des 202510:04· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigurd Kvammen Rafaelsen og Kai Steffen Østensen om endring av overgangsbestemmelse i ekomloven (Innst. 49 L (2025–2026), jf. Dokument 8:47 L (2025–2026))

  Jeg vil også takke komiteen for et smidig arbeid og for å ha vært velvillig i tidsfristene i saken. Det er en sak som retter opp en feil som ikke var intendert. Vi ble gjort oppmerksom på dette i slutten av forrige sesjon, og vi retter det nå opp. Som saksordføreren var inne på, har det skjedd en feil, og den retter vi nå opp. Det framgår tydelig i forarbeidene til ekomloven at det hele tiden har vært meningen at departementet skal fortsette å behandle klager inntil den nye klagenemnda er etablert. Med denne lovendringen ønsker vi derfor å justere ekomloven slik at § 16-6 først blir operativ når klagenemnda er etablert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202515:00· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg er glad i Kommune-Norge og fylkeskommunen, og jeg er glad i et sterkt fellesskap, med små forskjeller mellom folk: den norske modellen, der vi ser hverandre i øyehøyde, der vi har respekt for uenigheter og tillit til hverandre – enten vi heier på Viking, som i sted, eller vi heier på Tromsø Idrettslag. Budsjettet for neste år sikrer denne modellen i en urolig tid og gir trygghet for folk, for velferden og for landet. Innenfor ansvarlig pengebruk har vi nå flertall for å styrke den nære velferden i kommunene. Mange norske kommuner har over tid vært tydelig på behovet for to ting: sterkere økonomi og at det totale styringstrykket fra staten er for stort. Begge deler leverer vi nå løsninger for i budsjettet. Det er krevende tider i Kommune-Norge. Økte kostnader til tjenester, renter, prisvekst og en demografi i endring har gjort situasjonen vanskelig de siste årene. Vi tok grep da, og vi tar grep nå. Vi vet at mange kommuner står i tøffe prioriteringer, og det økonomiske løftet vi nå gir i enigheten, vil gi bedre handlingsrom til omstilling. En god og forutsigbar kommuneøkonomi handler i bunn og grunn om trygghet – trygghet for barnehagen og skolen, trygghet for at vi får helsehjelpen, trygghet for ungdomsklubben, trygghet for eldre, kanskje til og med trygghet for fotballaget på Nordkinn også. Kort sagt: Uten en solid kommuneøkonomi står velferden vår på spill. I regjeringens forslag ble en historisk satsing på kommuneøkonomien fra 2025 videreført og forsterket. Med denne enigheten vil veksten i de frie inntektene nesten dobles, til over 8 mrd. kr. Samtidig må vi erkjenne at penger alene ikke løser alt. Vi blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det krever omstilling. Det er et ansvar alle deler av det politiske Norge må ta på alvor. Vi mener at det må bli mindre detaljstyring fra stat til kommune. I januar skal kommunekommisjonen komme med sine første forslag som kan gi kommunene større frihet og legge til rette for mer effektiv oppgaveløsning. Det er et arbeid vi må følge opp, men vi bidrar til redusert styringstrykk allerede neste år, når vi i budsjettavtalen flytter 1,3 mrd. kr fra øremerkede tilskudd til frie inntekter. Det gir kommunene mindre tid på søknader og rapportering og mer frihet til å prioritere selv – mer velferd og mindre byråkrati. Vi lever i en sikkerhetspolitisk urolig tid. Derfor er etablering av en tiltakssone for beredskap en viktig prioritering. Med etablering av beredskapshub i Kirkenes kan vi styrke samhandling mellom stat og kommune på sivil og militær motstandskraft. At kommunene i Øst-Finnmark nå får dedikerte ressurser til beredskapsarbeid i kommunene, er også en viktig del av dette. Jeg er glad for at vi sammen med våre gode budsjettkamerater kan levere et budsjett som sikrer den norske modellen, styrker tryggheten og gir kommunene både økonomi og frihet til å levere den velferden folk har krav på. God velferd til alle er viktigere enn skattekutt for de få. Vi er et langstrakt land. På lille Kunes ligger det et eventyr kalt GSG, som driver med 3D-printing og VR-teknologi for bruk i industrien. Fra å starte med én ansatt har selskapet bygd seg opp, og nå er de 15 arbeidere som har sine framtidsrettede arbeidsplasser her. Etter denne satsingen har de bidratt til at ytterligere to selskaper i Finnmark har bygd seg opp på dette gode kompetansemiljøet og kan konkurrere i verdensmarkedet. For Roger i GSG og andre bedrifter i min region er ikke Innovasjon Norge steroider, som han sier, men viktig rådgivning, risikokapital og støttespillere for verdiskaping og framtidige arbeidsplasser. Det er velbrukte midler for at vi skal kunne ha jobbskaping i hele landet. Mens en del av høyresiden ønsker å bruke budsjettet til å fortelle oss hvem vi burde være gift med, kappes andre om hvor lite vi skal gi i bistand, eller hvor lite vi skal bidra med virkemidler og innovasjon i norsk næringsliv. Jeg ville også gjort som Venstre, og vurdert om jeg var på rett side av streken. I enigheten med Rødt, Senterpartiet, MDG og SV bygger vi ut den norske velferden. Vi gir trygghet for landet, økonomien og lommeboka til folk. Jeg gleder meg til dette blir vedtatt i kveld.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. des 202510:33· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2024 (Innst. 30 S (2025–2026), jf. Meld. St. 34 (2024–2025))

  33:29] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet om behandlingen av Meld. St. 34 for 2024–2025, om Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapporter for 2024. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet legger årlig fram Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapporter for Stortinget. Komiteen har merket seg at Datatilsynets saksmengde har vært jevnt stigende de siste årene, og at sakene blir stadig mer komplekse og tidkrevende. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet opplyser i melding at de er tilfreds med hvordan tilsynet har arbeidet målrettet for å bedre ressursutnyttelsen, og at de vil rette særskilt oppmerksomhet mot ressurssituasjonen i tilsynet framover. Komiteen forutsetter at departementet har god og løpende dialog med tilsynet om dette. Komiteen har også merket seg at Datatilsynet peker på en rekke forhold som trolig vil påvirke personvernet og tilsynets arbeid i tiden framover, herunder kunstig intelligens og datadeling, utviklingen av et nytt felleseuropeisk regelverk på personvernområdet samt det internasjonale trusselbildet, der personopplysninger i økende grad benyttes i cyberoperasjoner, manipulering av innhold i digitale kanaler og inngripende overvåking. Komiteen er enig i at tilsynet spiller en viktig rolle i å framheve personvern i et demokratisk samfunn. Innstillingen fremmes av en samlet komité. Jeg vil nå kommentere mindretallsforslaget. Når det gjelder forslaget fra SV, Rødt og MDG om å utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål, er Arbeiderpartiet enig i intensjonen i forslaget, men vi legger imidlertid til grunn at dette vil være en naturlig del av den pågående etterkontrollen av personopplysningsloven, som Justis- og beredskapsdepartementet allerede er i gang med. Formålet med etterkontrollen er å evaluere om personopplysningsloven har en hensiktsmessig utforming og fungerer tilfredsstillende, eller om det er behov for endringer eller nye regler.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. des 202510:07· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Maren Grøthe og Erling Sande om «avdirektørifisering» (Innst. 35 S (2025–2026), jf. Dokument 8:14 S (2025–2026))

  For Arbeiderpartiet er det avgjørende at offentlig sektor må vise evne til å endre og utvikle seg for å løse framtidens oppgaver. Norge står overfor store demografiske endringer i årene som kommer. Forholdet mellom antall eldre og folk i arbeidsfør alder vil endre seg betydelig. Vi vil mangle arbeidskraft på viktige samfunnsområder både i offentlig og privat sektor dersom vi ikke utnytter ressursene våre bedre. Det vil kreve mye av offentlig sektor selv, men det krever også at vi som folkevalgte sørger for gode rammebetingelser for den omstillingen som er nødvendig framover. Arbeiderpartiet mener at det må bli mindre detaljstyring fra stat til kommune. Derfor satte vi i mai ned kommunekommisjonen. Kommisjonen skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren og foreslå tiltak om det er andre forhold som bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning. Digitalisering er også avgjørende for at vi skal kunne bruke ressurser mer effektivt, redusere konsulentbruk og administrasjon og tilby innbyggerne bedre tjenester. Når det gjelder antall ledernivåer i offentlig sektor, deler Arbeiderpartiet forslagsstillernes vurdering av at dette bør vurderes kritisk og restriktivt. Hovedregelen i dag er at den enkelte statlige virksomhet bestemmer hvordan den skal organisere seg innenfor samfunnsoppdraget og budsjettvirksomheten den disponerer, herunder antall ledernivåer. Dette gjøres som oftest etter forhandlinger eller dialog med de ansattes organisasjoner. Arbeiderpartiet har tillit til at partssamarbeidet i den enkelte virksomhet benyttes til å finne gode og omforente løsninger mellom ledelse og tillitsvalgte, og ønsker ikke å overprøve en enighet mellom partene i virksomheten. Vi vil derfor ikke støtte representantforslaget. Samtidig deler vi ambisjonene om en god organisasjonsstruktur der tjenesteproduksjon er i fokus.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. nov 202510:04· Innlegg

  Møte tirsdag den 25. november 2025 kl. 10

  På vegne av representanten Kai Steffen Østensen og meg selv har jeg den glede å legge fram et representantforslag om endring av overgangsbestemmelsen i ekomloven.

  Les innlegget →
• 13. okt 202518:51· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  For Arbeiderpartiet er det avgjørende at kommunene kan tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Det handler om trygghet, trygghet for vår alles grunnleggende velferd, enten det er trygghet for barnehagen som ungen vår er en del av, trygghet for at vi får den helsehjelpen vi har behov for, eller trygghet for at våre eldre blir godt ivaretatt når omsorgsbehovet melder seg. Mange kommuner står nå i en krevende spagat mellom å tilby lovpålagte tjenester samtidig som trange budsjetter skal gå opp. Det tar Arbeiderpartiet på største alvor. Vi skal prioritere kommunene. Vi har gjort endringer i kommunenes inntektssystem nettopp for å omfordele mer og bedre fra dem med mest til dem med minst. Med Arbeiderpartiet skal man være trygg på at kommunene gis en økonomisk rygg som bærer, for god velferd til alle er viktigere enn skattekutt for de få. Vi må samtidig erkjenne at penger alene ikke løser alt. Utfordringsbildet er tydelig. Framover blir vi flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det krever vilje og evne til omstilling, og det statlige styringstrykket – med et mylder av lover, forskrifter, instrukser og pålegg – er blitt for stort. Det er maktpåliggende at vi legger til rette for at kommunene skal kunne håndtere oppgavene sine klokere og bedre. Arbeiderparti-regjeringen går foran i dette arbeidet, med kommunekommisjonen som nettopp skal komme med forslag til hvordan sektoren kan omstille seg, sånn at oppgavene løses bedre, og at fagfolkene våre brukes mer fornuftig. Det vil være noe av det viktigste vi gjør de neste fire årene. Omstillingen må skje i samarbeid, for som i kjent arbeiderpartiånd er vi sterkere sammen enn hver for oss. Sløsing er vi alle imot, men en sterk offentlig velferd er det ikke alle som er for. For Arbeiderpartiet har målet alltid vært at flest mulig skal eie sitt eget hjem. De siste årene har boligprisene blitt for høye mange steder, og for få har mulighet til å kjøpe et hjem til en overkommelig pris. Boligmarkedet er blitt en av de største forskjellsdriverne i samfunnet. Sånn skal vi ikke ha det. Derfor gjenreiser vi den sosialdemokratiske boligpolitikken med Husbanken som virkemiddel. Vi har satt oss et ambisiøst mål om å starte bygging av 130 000 boliger innen 2030. Det skal følges opp med politikk. De neste fire årene skal vi gi et nødvendig løft til de største byene. Arbeiderpartiet vil utvikle de unike mulighetene som finnes i våre største byområder, gjennom arbeidsplasser og god kollektivdekning og legge til rette for grønne områder og fritidstilbud. Vi vil utvide og forsterke områdesatsingen, og vi skal sikre trygge byer, bl.a. gjennom tilstedeværende politi, mer ressurser til forebygging og økt innsats mot gjengkriminalitet. By og land går hånd i hånd. For Arbeiderpartiet er sterke fellesskap og bærekraftig vekst og utvikling i hele landet viktig. Sterke byer er bra for distriktene, og sterke distriktssamfunn er bra for byene. Det gode med Norge er nettopp at vi har gode samfunn, gode velferdstjenester, dyktige private næringsaktører og god infrastruktur – fra Oslo, innom Lindesnes og hjem til Finnmark. Nordområdene skal være Norges viktigste strategiske satsingsområde. En av vår generasjons største utfordringer og muligheter ligger i hvordan vi håndterer utviklingen og bruken av kunstig intelligens og robotteknologi. Det første og viktigste steget i å møte endringene kunstig intelligens fører med seg, er å forstå hva slags endring dette egentlig er. Vi står ikke overfor et IT-prosjekt. Det er ikke en ny fase i digitaliseringen. Det snakk om en samfunnsomveltning. Kunstig intelligens vil prege hvordan vi utdanner, lovgir, styrer og tar vare på de mest sårbare. Det vil påvirke hvordan vi skaper verdier, og hvordan vi forstår sannhet og tillit i offentligheten. KI er ikke en teknologi vi kan ta i bruk og så gå videre. Det er en utvikling som vil påvirke hvordan hele samfunnet fungerer, og hvordan vi styrer det. Derfor må vi møte denne utviklingen med klokskap, ansvar og mot – ikke bare for å ta i bruk KI, men for å forme den i tråd med våre verdier som samfunn. Vi vet også at politikken har sovet i timen før. Vi har sett hvordan sosiale medier og ubegrenset skjermtid har fått prege barn, unge og samfunnsdebatten uten tydelig styring. Det skal vi ikke gjenta. Nå tar Arbeiderpartiet grep for å sikre en mer ansvarlig digital utvikling både i skolen og i samfunnet. Innføringen av KI-forordningen vil være et viktig steg i riktig retning. Den skal bidra til trygg og ansvarlig bruk av kunstig intelligens – til beste for folk, ikke for teknologien. Vårt mål er at Norge skal bli verdens best digitaliserte land.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. jun 202513:57· Innlegg

  Jeg er glad for fokuset som i dag også er rettet mot Øst-Finnmark, der vi har et næringsliv og samfunn som har måttet omstille seg eller legge ned som følge av Russlands brutale invasjon av Ukraina. Det er ingen andre plasser i Norge der veien til krig er så nær. Det så vi ved angrepet som foregikk et steinkast unna, ved Olenja-flyplassen på den andre siden av grensen. Det er også der lokalsamfunnet står rakrygget opp for sanksjonene, selv om de merkes hardt. Ukrainas trygghet er vår trygghet. Norges suverenitet må hevdes med både militær tilstedeværelse og robuste og levedyktige samfunn. Det er viktig for vår totalberedskap. Derfor må vi fortsette arbeidet med tiltak som gjør regionen mer robust, og det akter denne regjeringen å gjøre. Det er riktig, som det blir sagt, at ikke alle tiltakspakker treffer like godt, men da må vi gjøre dem bedre. Det at statssekretær Marte Gerhardsen nå signaliserer at vi skal stille strengere krav til lokale innkjøp for Forsvaret, er viktig for at vi skal bygge flere næringsveier i nord. Det gir også sterkere sivilsamfunn. Samtidig vil jeg peke på at denne regjeringen har tatt viktige grep for å styrke tiltakssonen: endringen av inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, høyere avskriving av studielån, økt finnmarksfradrag, gratis barnehage og nå høyere barnetrygd, som Fremskrittspartiet og Høyre med flere fjernet i forrige periode. Det var også da en prekær befolkningssituasjon. Det var også da en sikkerhetspolitisk trussel fra den andre siden av grensen. Vi har igangsatt viktige investeringer for infrastruktur på kraft, på vei – som E45 Kløfta – og på havner, både kommunale og statlige. Nå i høst åpner politiutdanningen i Alta, og det er viktig for tilstedeværelsen og rekrutteringen til yrket. Det er trygghet. For totalberedskapen vår har regjeringens prioritering av landbruket i nord ført til bedre matberedskap og framtidstro i næringen. Det står på spill med alternativet som går til valg til høsten. Det må vi ha med oss i valget som kommer. Det er viktig med fortsatt satsing på personrettede tiltak og utvikling av tiltakssonen, og det må være vilje til å bruke penger i nord. Vi må legge til rette for arbeidsplasser som er bærekraftige, og bidra til at vi får i gang industriprosjekter som Sydvaranger Gruve og Nussir i Kvalsund. Gode og framtidsrettede arbeidsplasser i nord og samfunn med bolyst, idrett og kultur, som denne regjeringen prioriterer, er viktig for at vi skal bevare vår konkurransekraft og bygge gode samfunn. Med det vil jeg takke for denne gangen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. jun 202511:14· Replikk

  Jeg registrerer holdningene og takker også for anerkjennelsen vi får for de budsjettene vi har lagt fram sammen med SV og Senterpartiet, som det er enighet om. Jeg vil gjerne vise til SSBs statistikk som viser at det har vært en endring etter at denne regjeringen tiltrådte, der antallet barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, har gått ned. Jeg kjenner igjen ønskene, men når vi ser tilbake på perioden mellom 2013 og 2021, kjenner jeg ikke igjen beskrivelsen av ønskene og gjennomslagene. Kristelig Folkeparti var på den tiden større enn i dag, så hva er det som har endret seg nå? Eller burde ikke representanten heller bidratt i en fortsatt rød-grønn regjering, sånn tidligere leder Knut Arild Hareide tok til orde for? Kan man garantere at man ikke vil fjerne det ekstra tillegget i Finnmark, som man har gjort tidligere? Jeg vil også benytte anledningen til å takke representanten for hans arbeid på Stortinget og i komiteen, i fellesskap, og ønske ham lykke til på veien.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. jun 202511:12· Replikk

  Denne regjeringen har i løpet av perioden gjort store løft for barnefamiliene. Barnetrygden er nesten blitt doblet i løpet av perioden, og barnehageprisen går nå til en makspris på 1 200 kr, mot en makspris som bare steg og steg under forrige regjering og lå på 3 300 kr i 2021. SFO-ordningen er også blitt betydelig styrket, og den gjennomsnittlige prisreduksjonen er på over 20 000 kr per barn i året. I dette budsjettet gjeninnfører regjeringen og Senterpartiet og SV det ekstra barnetrygdtillegget i tiltakssonen på 500 kr ekstra per barn i måneden, som Kristelig Folkeparti stemte for å fjerne, og barnehagen er gjort gratis i tiltakssonen. SSBs statistikk viser at antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt går ned. Jeg vil spørre representanten Ropstad: Tror han denne prioriteringen av barnefamiliene ville fått plass i prioriteringene i samarbeid med Fremskrittspartiet, der prisene bare økte?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202512:15· Innlegg

  På vegne av komiteen vil jeg starte med å takke for samarbeidet og for de framlagte forslagene. Komiteen har mottatt tre høringsinnspill til saken, som omhandler deler av motorferdselloven. Komiteen vil videre vise til at regjeringen sendte motorferdsellovutvalgets utredning til helt ny motorferdsellov på høring den 21. mai 2024, og at denne ble avsluttet 20. oktober samme år. Det ble da mottatt over 600 høringsinnspill til saken. Flertallet i komiteen peker på at det vil være hensiktsmessig å behandle alle forslagene i en helhetlig sammenheng når dette arbeidet skal sluttføres og tas til vurdering, noe også innspillene til høringen pekte på. Da motorferdsellovutvalget ble nedsatt, ble det vist til at vi skal lage en motorferdsellov med sikte på å gi kommunene større myndighet og redusere byråkrati, på samme tid som man ivaretar hensynet til natur og friluftsliv. Dette er et viktig arbeid. Det er i kommunene at man har de største interessene for å ivareta sin egen nærnatur og sitt eget varierte friluftsliv, og for å forstå og oppfatte konsekvensene av de ulike vedtakene. Derfor er det viktig med en tydeligere myndighet til lokaldemokratiet. Det kan av og til føles rart at de godkjente scooterløypene skal stenge på en gitt dato, også i nord, når snøen fortsatt ligger tykt over viddene og fjellene i Finnmark. Derfor er jeg glad for at vi i Arbeiderpartiet er tydelige på at kommunene skal få beslutningsmyndighet om forlengelse av scootersesongen i etablerte løyper når dette skal behandles. Det vil også være fornuftig at godkjente løyper og gjennomført arealplanlegging ikke må omgjøres når man nå skal innføre et nytt regelverk. Det vil gi unødig dobbeltarbeid og være et misbruk av kommunenes planleggingsressurser. Det er et balansert arbeid som er gjort for å ivareta de ulike interessene, og mindre tilpasninger i løypenettet må kunne gjøres lokalt, slik at man sikrer tryggheten til dem som ferdes i de varierende forholdene som vinteren gir, år for år. Ferdsel med snøscooter er ikke bare motorferdsel, det er også tett forbundet med friluftsliv i nord, og det er viktig at dette anerkjennes i den videre behandlingen. Det er noe som også Finnmark fylkeskommune trekker fram i sitt høringsinnspill. Vi ser fram til behandlingen av lovforslaget når det i sin helhet skal legges fram for Stortinget, og til at alle høringsinnspillene er gjennomarbeidet og man får en god balanse mellom de ulike hensynene. Som en stemmeforklaring til voteringen: Arbeiderpartiet vil støtte det løse forslaget fra Fremskrittspartiet med flere, som følger opp intensjonen i mandatet til lovutvalget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 70 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:47 L (2025-2026), Innst. 49 L (2025-2026), Lovvedtak 5 (2025-2026)

  Representantforslag om endring av overgangsbestemmelse i ekomloven

  Fremmet av Kai Steffen Østensen (A), Sigurd Kvammen Rafaelsen (A)

  Ferdigbehandlet

  • A

  Stortinget.no →

• Øst-Finnmarkrådet og andre aktører inklusive LO og NHO har over tid etterlyst raskere fremdrift for 420kv-linja til Varangerbotn. Finnmark fylke har også vedtatt en uttalelse der de adresserer at 420kV-linja mellom Skaidi og Varangerbotn er nødvendig for forsyningssikkerheten og regionens fremtidige næringsutvikling. Finnmark har en unik geopolitisk posisjon, og regjeringen selv har uttalt at regionen skal og må prioriteres. Kraft og nett er en viktig del av dette. Hva gjør statsråden for å sikre økt utbygging av kraft og nett?

  skriftlig

  11. des 2025