OverStortinget

I arbeidet med skatte- og avgiftsdelen av statsbudsjettet for neste år har Senterpartiet særlig prioritert tiltak for sosial og geografisk utjamning, å sikre og forsterke næringslivets konkurranseevne og hindre karbonlekkasje. Jeg vil peke på noen viktige gjennomslag for Senterpartiet. Fordelingsprofilen styrkes noe, med økt personfradrag kombinert med økt sats i inntektsskatten for trinn 4 og 5. I tillegg styrkes pendlerfradraget ytterligere. Det er bra for dem som har reiseavstand og dermed også kostnader for å komme seg på jobb. En svært viktig endring sammenlignet med regjeringens forslag er at drivstoffavgiftene for bilistene kuttes. Det utgjør om lag én krone på pumpeprisen. Elbilpolitikken er vellykket, og tilnærmet alle biler som selges nå, er utslippsfrie. Det er ingen grunn til å framtvinge at de som ennå kjører bensin- og dieselbiler, raskest mulig skal kvitte seg med dem. Det er bedre at de bilene er i bruk til de ikke lenger kan brukes, og at vi slik har en avgiftspolitikk som sikrer sosiale og geografiske hensyn i overgangen til nullutslipp i biltrafikken. Senterpartiet har hvert eneste år i regjering sørget for at de samlede drivstoffavgiftene går ned eller ikke øker, og den politikken fortsetter i 2026. I regjeringens budsjettforslag var det foreslått at både sjøfolkfradraget, fiskerfradraget og jordbruksfradraget skulle holdes nominelt uendret. Det betydde i realiteten en skatteskjerpelse til folkene i de næringene. Den skatteskjerpelsen blir det ikke noe av i det skatteopplegget vi nå skal behandle. I avgiftsdelen av klimapolitikken er det krevende avveininger. Vi har et ansvar for å kutte nasjonale utslipp, men det må gjøres på en måte som ikke ødelegger næringslivets konkurransekraft og bare fører til karbonlekkasje. For eksempel har vi sett at CO2-avgiften har ført til at fiskeflåten har gått omveier og bunkret i utlandet. Det er åpenbart ikke klokt, og det kan dessuten også ha konsekvenser for hvor fisken landes. Med budsjettenigheten sikrer vi at fiskebåtene fortsatt kan bunkre avgiftsfritt som skip i utenriks sjøfart. Det skal komme en nærmere vurdering fra regjeringen til våren, og Senterpartiet forventer at et framtidig regel- og avgiftsregime bidrar til faktiske reduksjoner i klimagassutslippene, ikke bare flytter dem. Vi imøteser også utredningen av en kompensasjonsordning for nærskipsfarten, og vi er glade for at avgiftsøkningen for veksthusnæringen begrenses, og at det ikke blir noen kunstgjødselavgift. Det ville åpenbart ha vært i strid med gode agronomiske prinsipper og målet om økt selvforsyning av mat. Samtidig er det også andre sider av avgiftsregimet som må vurderes nærmere. Det er bl.a. rammevilkårene for avfallsforbrenningsselskapene og mulighetene for en fornuftig omstilling i deler av prosessindustrien. Det vil vi komme tilbake til i ulike saker framover.