• 19. jun 202609:29· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))

  Den 1. november i fjor meldte Boligprodusentene gjennom E24 om krise i byggenæringen. Før regjeringens budsjettkonferanse i mars i år krevde Maskinentreprenørenes Forbund en krisepakke for anleggsbransjen, etter utfordringer i lang tid. Bygge- og anleggsnæringen er vår største fastlandsnæring og består av svært mange små, mellomstore og store bedrifter, og den er til stede i absolutt hele landet. Det er en næring som er vant med at konjunkturene svinger, men nå har nedturen for mange vart i flere år, og en spådd opptur har latt vente på seg. Blant de tiltakene som etterlyses, er tiltak for å få ned byggekostnadene, og her er det mye ugjort. Men det etterlyses også oppdrag, etterspørsel etter å løse oppgaver. Derfor mener Senterpartiet at det nå er på tide å bidra til at bygge- og anleggsnæringen får mer å gjøre, og derfor skal nå revidert budsjett brukes til nettopp det. Vi er glade for at Senterpartiet har fått gjennomslag for en tiltakspakke som skal gi denne næringen mer å arbeide med. Særlig bra er det at det nå kommer en fylkesveimilliard som kan utløse hundrevis av små og mellomstore vedlikeholdstiltak på fylkesvegene våre utover høsten. En stor andel av det norske veinettet er nettopp fylkesveg, og behovet for vedlikehold og opprusting er svært stort. Vi må ta bedre vare på det vi har, og sikre framkommelighet for folk flest og næringslivet. Samtidig blir det også mer vedlikehold på jernbanen, flere investeringsmidler til jordbruket – slik at flere bønder som vil satse, kan få hjelp til det – og en milliardøkning i Husbankens utlånsrammer. Et viktig bygge- og anleggsprosjekt som får betydning flere år framover, er byggingen av Stad skipstunnel. Mens regjeringen ville kansellere dette viktige nærings- og infrastrukturprosjektet for kysten, har Senterpartiet heller alliert seg med Vestlandet og Kyst-Norge for å få det gjennomført. Nå kommer det, og jeg regner med at kontrakter kan inngås om kort tid. Vi er en kyst- og havnasjon. Vi har store ressurser knyttet til marin og maritim sektor, og vi må tilrettelegge enda bedre for effektiv og sikker sjøfart og for verdiskaping langs kysten. En lang prosess, en lang kamp, særlig i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, har nå kommet i mål, og vi kan raskt komme over i en byggefase, til glede for både bygge- og anleggsnæringen og skipsfarten og kysten vår. Jeg er glad for at vi innenfor en ansvarlig og uendret oljepengebruk har fått til flertall for viktige justeringer og endringer i det opprinnelige statsbudsjettet. Det gjelder også bl.a. styrking av minstepensjonistenes økonomi og en videre klimaomstilling som ikke først og fremst vil avgiftsbelegge der avgifter vil treffe dårlig, men som heller bruker positive virkemidler for å hjelpe bedrifter og andre med en nødvendig omstilling. På vegne av Senterpartiet vil jeg også peke særskilt på at den foreslåtte kraftige økningen i våpengebyrene ikke blir noe av. Norge er et land av jegere, skyttere og våpeneiere. Vi har en aktiv og sunn våpenkultur, der ikke minst mange frivillige organisasjoner gjør en formidabel innsats. Det har kommet kraftige reaksjoner på at gebyrene skulle skrus opp med opptil flere hundre prosent, i en situasjon hvor våpenregistreringen digitaliseres og effektiviseres. Forutsetningen var jo at gebyrene ikke skulle øke, men heller gå ned. Med Senterpartiet blir det derfor heller ingen gebyrøkning. Avslutningsvis vil jeg også si at det i et budsjett er mange mindre saker. Det er saker som ikke nødvendigvis får stor nasjonal oppmerksomhet, men som kan ha stor betydning lokalt og regionalt. Det er for eksempel viktig for Lofoten at det nå blir satt av penger til å planlegge for en utvidelse av rullebanen på Leknes. Flykapasiteten i regionen er sprengt, og da trengs det større fly som krever lengre rullebane. Senterpartiet prioriterer også kulturminnevernet. La meg f.eks. trekke fram noen viktige saker knyttet til vår krigshistorie: Nå kommer det en første bevilgning for at det fantastiske flyhistoriske miljøet på Kjeller kan ta vare på en Spitfire med historie fra andre verdenskrig. Det kommer også et betydelig bidrag til Sønsteby-stiftelsen og ivaretakelsen av Bagnsbergatn gård, hvor tyskerne ble stoppet under framrykningen i aprildagene 1940. Og Foreningen Æresgjeld får nå statlig støtte. Her har frivillige gjort en uvurderlig innsats for å lokalisere levningene etter henrettede nordmenn som bl.a. ble dumpet i Oslofjorden under andre verdenskrig. Her burde det offentlige Norge for lengst ha stilt opp, men jeg er svært glad for at også staten Norge nå vil bidra til dette viktige arbeidet.

  Les innlegget →
• 15. jun 202610:10· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))

  Forslaget til revidert nasjonalbudsjett inneholder en helt nødvendig endring av verdsettelsesgrensene for bolig i formuesskatten. For inntektsåret 2026 var det som kjent foreslått en oppdatert modell for å beregne omsetningsverdien for primær- og sekundærboliger til formuesskatteformål. Intensjonen var å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig, og det hadde Senterpartiets støtte. Imidlertid viste det seg at inntektene fra den nye verdsettelsesmodellen ble langt høyere enn forutsatt, og en del opplevde en betydelig skatteskjerpelse. Det var ikke intensjonen, og derfor var det viktig at det tidligere i år ble slått fast at dette skulle rettes opp. Senterpartiet ønsker ikke økt formuesskatt, snarere tvert imot. Den har blitt for høy, og vi er derfor glade for at innslagspunktet nå økes fra 10 til 14 mill. kr. Kommunene kan velge å gjøre tilpasninger av utskrivingen av eiendomsskatt, sånn at det økte formuesgrunnlaget ikke slår ut i økt eiendomsskatt. Lovproposisjonen til revidert budsjett inneholder også noen omtalesaker. Blant annet omtales priser på bensin og diesel i veitransport. Det var helt nødvendig å handle når krigsutbruddet i Midtøsten førte til voldsomme prisøkninger på drivstoff for privatpersoner og næringsliv. I proposisjonen framgår det at økte priser på drivstoff vil slå direkte ut i kostnader for familiene, men også at økte priser kan føre til at andre varer og tjenester blir dyrere som følge av økte transportkostnader. Det tydeliggjøres også at høyere pumpepriser vil påvirke budsjettet til lavinntektsgrupper i større grad enn høyinntektsgrupper, fordi lavinntektsgruppene bruker en relativt sett større del av inntekten sin på drivstoff. Dessuten kommer det fram at elektrifiseringen av bilparken har hatt betydning for hvem som blir mest påvirket av endrede pumpepriser. Det er en sammenheng mellom elbilandel og inntektsnivå. Det er samtidig sånn at det også er mange med lave inntekter som ikke har bil. En nylig rapport fra Cicero og TØI slår fast at de som blir mest rammet av høye drivstoffpriser, er folk i midtsjiktet av inntektsfordelingen og i distriktene. Rapporten avdekker en særlig utsatt og sårbar gruppe: aleneboende og eneforsørgere i distriktsområdene som ikke har handlingsrom til å kjøpe en ny eller brukt bil, og som samtidig ikke har noen mulighet til å kutte ut bilbruken i hverdagen. For denne gruppen, anslått til å utgjøre rundt 5 pst. av norske hushold, kan prishopp på stasjonene føre til en akutt krise for privatøkonomien. Senterpartiet vil sikre familieøkonomien og bedriftenes konkurranseevne mot store utslag i energiprisene. Det er helt nødvendig å følge med utviklingen i drivstoffprisene framover og være klare til å handle dersom det kommer nye kraftige prisøkninger. Jeg vil på vegne av Senterpartiet komme tilbake til andre sider ved revidert nasjonalbudsjett i debatten på fredag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202616:50· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))

  Finansgjeld, stabilitet og velfungerende finansmarkeder er av grunnleggende betydning for Norge som land og for alle samfunnsaktører. Finansnæringen spiller en nøkkelrolle i å tilrettelegge for verdiskaping og utvikling av samfunn over hele landet, og derfor må den også ha gode utviklingsmuligheter. Meldingen viser at det gjøres en del for å sikre næringen gode rammevilkår, men også at dette er et kontinuerlig arbeid, og at vi hele tiden innenfor rammen av å sikre solide finansforetak og god forbrukerbeskyttelse må se etter grep for å legge til rette for god kapitaltilgang og bedre rammevilkår for næringen. Jeg vil kommentere et par konkrete forslag som Senterpartiet har vært en pådriver for i behandlingen av meldingen, og som har fått bred tilslutning i komiteen. Først en sak om personer med verge, inkludert barn, som eier finansielle eiendeler for mer enn 2 G. For disse overtar Statsforvalteren normalt forvaltningen av midlene, og midlene plasseres på sperret bankkonto. Dette er et inngripende tiltak som gjør at barn og andre mister muligheten til langsiktig investering og avkastning. Beløpsgrensen for Statsforvalterens inngripen bør heves, og det må være muligheter for plasseringsalternativer som sikrer bedre avkastning på eiendelene. Senterpartiet er derfor glad for at en samlet komité nå ber regjeringen om å følge opp og gjøre forbedringer nettopp i denne situasjonen. Et bredt flertall går også inn for å se på mulighetene for utvidelse av aksjesparekontoordningen. Vi erkjenner at det er noen forhold som må avklares før man kan konkludere med hvordan det kan lages en løsning som samordner sparing med ulik risikoprofil. Men intensjonen er uansett å lage en ordning som utvider aksjesparekontoordningen og gjør sparing enklere og mer fleksibelt for folk, og vi ser fram til regjeringens oppfølging av dette initiativet. Avslutningsvis vil jeg til rapporten om Finanstilsynets virksomhet i 2025 bemerke med tilfredshet at tilsynet etter Senterpartiets initiativ i fjor etablerte sin første tjeneste utenfor Oslo. Som et ledd i et nødvendig arbeid med å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet er det opprettet et nytt tjenestested på Hamar med flere nye stillinger. Likeledes er det bra å registrere at Statens fond i Tromsø har kommet godt i gang. Også denne etableringen kom etter initiativ fra Senterpartiet. I høringen om fondsmeldingen kom det fram at fondet har investert hele den tilgjengelige kapitalen, og at resultatene så langt er gode. Etter Senterpartiets mening er det naturlig at fondet i tråd med intensjonen får tilført ytterligere kapital. Vi ble overraskende stående alene om det forslaget i forbindelse med fondsmeldingen, men dette er åpenbart et tema som vi vil komme tilbake til. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:55· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe og Tage Pettersen om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde (Innst. 259 S (2025–2026), jf. Dokument 8:244 S (2025–2026))

  Bjørn Arild Gram (Sp) [19:55:43] (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet et representantforslag fra representantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å få avklart provenyeffekten av å frita levende lyd og bilde fra merverdiavgift. I innstillingen konstaterer en samlet komité at det ikke ser ut til å være en omforent forståelse av provenyeffekten av et slikt fritak. Et flertall i komiteen, alle partiene unntatt medlemmene fra SV og Rødt, fremmer et forslag hvor regjeringen bes om å utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester, inkludert hvilken provenyvirkning dette kan ha, og hvordan det kan avgrenses. Forslaget ber også om at berørte parter involveres i utredningsarbeidet, og at regjeringen legger fram resultatet for Stortinget på egnet måte. La meg kort understreke for Senterpartiets del den store betydningen redaktørstyrte journalistiske medier har for demokratiet vårt. Det er det heldigvis bred politisk enighet om. Tiden vi er inne i, understreker det bare enda mer. Da trenger vi kraftfulle mediepolitiske virkemidler som bør være plattformnøytrale og knyttet til innhold og ikke distribusjonsform. Samtidig må vi sikre at knappe ressurser brukes målrettet og avgrenset mot de formål vi ønsker å oppfylle. Jeg registrerer at bransjen arbeider aktivt for å bidra med forslag til løsninger. Det forslaget som et bredt flertall i komiteen nå har samlet seg om, følger opp et godt initiativ på en god måte, og kan bidra til å bevege denne saken framover. En viktig del av dette er å kjenne de økonomiske konsekvensene, og for å sikre en felles virkelighetsforståelse er det viktig at det videre arbeidet sikrer god involvering av de som er berørt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202619:49· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Sætran og Erling Sande om å innføre forenkling og redusert byråkrati som selvstendige hensyn i utredningsinstruksen (Innst. 264 S (2025–2026), jf. Dokument 8:211 S (2025–2026))

  Behovet for forenklinger og redusert byråkrati er stort. Det merkes nokså gjennomgående i samfunnet, ikke minst i næringslivet og blant små og mellomstore bedrifter. Arbeidet med å forenkle og tenke gjennom konsekvenser for bedriftene må åpenbart skje på mange områder og i ulike spor. Når partier i innstillingen skriver at i større grad enn mangel på regler synes utfordringen å være etterlevelse og den samlede belastningen av regelverk over tid, tror jeg også at dette er et viktig poeng. Det bør likevel ikke være til hinder for at vi går gjennom ulike konkrete grep for å se på hvordan vi forebygger byråkratisering og fremmer forenkling. Ett slikt tiltak kan være å se på om det også i utredningsinstruksen kan gjøres endringer som bidrar til dette. Utredningsinstruksen er et viktig redskap for regjeringens arbeid med å utrede og forme politikk. Jeg er derfor glad for at et flertall i innstillingen går inn for å utrede om redusert byråkrati og enklere regler bør inngå som et selvstendig hensyn i instruksen. Likevel mener Senterpartiet at det hadde vært mulig å gå lenger enn det som nå får flertall, og som vi er en del av. Det har tidligere vært påpekt at forslag til lover og regelverk som påvirker næringslivet, ikke er tilstrekkelig utredet med tanke på konsekvenser for dem det gjelder. Særlig mangler det nærmere vurderinger av konsekvensene for små og mellomstore bedrifter i mange saker. Disse bedriftene utgjør en stor andel av verdiskapingen i samfunnet, og de kan ha begrensede ressurser til å følge opp kompliserte regler og krav. Jeg viser til de forslagene som Senterpartiet har fremmet i representantforslaget, som er fulgt opp i innstillingen, og som vel er tatt opp tidligere i debatten. (Innlegg er under arbeid)

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:26· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Siden statsråden nevner NTNU: Man avvikler altså nå det siste man har. Det var den institusjonen med nest flest søkere til kirkemusikkutdanning i Norge. Det var få som ble tatt opp, men det kjennetegner jo alle de vel fem institusjonene som på et eller annet vis utdanner kirkemusikere, kantorer og organister, at det er veldig få som går igjennom. Jeg tror det bare er fem som nå har søkt på bachelorutdanning til sammen – så det er veldig få. Er det ikke da et poeng, tross alt – selv om det er få søkere og studieplassene blir dyre, f.eks. på NTNU – at man likevel opprettholder det studietilbudet, slik at man i hvert fall klarer å fange opp de forholdsvis få som ønsker å gå på det studiet? Det er spørsmål én. I tillegg lurer jeg på om statsråden har noen ytterligere planer for å bidra til at det blir nok søkere og et godt tilbud i sum, nasjonalt, innenfor dette viktige området.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:24· Replikk

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  Det er jo fornuftig i en situasjon med knapphet på arbeidskraft at en kikker på hvor det er store behov, og at utdanningsinstitusjonene er oppmerksomme på det. Det temaet jeg nå tar opp, er på et område med stor etterspørsel etter arbeidskraft. Det er et veldig lavt søkertall og et enda lavere opptak – for det er heller ikke alle som søker som blir tatt opp, her er det opptaksprøver eller kvalifikasjonskrav – men arbeidsmarkedet for kirkemusikere roper jo etter kvalifiserte søkere. Det er flere hundre som går av med pensjon de neste årene. Vi risikerer at en viktig del av kulturarven og det levende kirkemusikklivet rundt omkring i landet svekkes kraftig hvis vi ikke sørger for at det utdannes nok. Spørsmålet er om statsråden kan presisere litt mer hva som ligger i det hun nå svarte, slik at vi sikrer at ikke bare hver institusjon tilpasser seg lavere søkertall og ingen tar ansvar for at vi får nok utdannede kirkemusikere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. mai 202613:22· Innlegg

  Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

  «Hvordan vurderer departementet situasjonen for kirkemusikkutdanningene nasjonalt, og hvilke vurderinger gjøres når det gjelder behovet for å sikre framtidig utdanningstilbud innen kirkemusikk i Norge?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:22· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Den strømstøtteordningen og norgesprisordningen fantes jo fra før, så når man fikk vedtatt tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen, skulle man tro at det handlet om nye tiltak. Man skriver at man framover vurderer behovet for ytterligere tiltak, det står det også i revidert budsjett. Spørsmålet mitt er da, med tanke på det som nå har skjedd, og det at man ikke fulgte opp i budsjettet det man selv sto i spissen for å få vedtatt: Hva må til for at Arbeiderpartiet vil vurdere nye tiltak? Hvor høye må drivstoffprisene bli før Arbeiderpartiet ser at dette blir alvorlig for familieøkonomien og for bedriftene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:21· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  Det har altså ikke kommet noen nye tiltak, enda det var det Arbeiderpartiet spesifikt ba oss være tålmodige om: Vent til revidert, la oss ta det ordentlig da. Arbeiderpartiet fikk konkret vedtatt et forslag om å komme tilbake med tiltak. Var det bare et spill for galleriet? Mente man ikke alvor da man fremmet det forslaget? Var det bare for å fendre av den kritikken som kom, fordi man ikke var handlekraftig i forbindelse med kraftig økte drivstoffpriser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. mai 202610:19· Replikk

  Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

  I slutten av februar brøt det ut en stor krig i Midtøsten, og den har bl.a. ført til kraftig økning av drivstoffprisene til norsk husholdninger og bedrifter. Senterpartiet tok ansvar, mens Arbeiderpartiet ville vente til revidert budsjett med å hjelpe folk og næringsliv. Arbeiderpartiet fikk vedtatt følgende forslag: «I lys av utviklingen i energimarkedene ber Stortinget regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen. Stortinget ber regjeringen i denne sammenhengen vurdere skatte- og avgiftslettelser eller andre kompensasjonsordninger, slik som engangsutbetalinger til befolkningen.» Siden det ikke ble svart på dette i hovedspørsmålet: Hva slags konkrete, nye tiltak i budsjettet har dette vedtaket resultert i?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202610:01· Innlegg

  Møte tirsdag den 12. mai 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Erling Sande, Geir Pollestad og meg selv har jeg æren av å framsette et representantforslag om forenklinger i SkatteFUNN-ordningen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:49· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg forventer ikke at statsråden saksbehandler fra Stortingets talerstol, men jeg er glad for den åpne holdningen. Jeg er også klar over, og mener også, at det er kommunen selv som har hovedansvaret. I dette tilfellet har man nå skissert et utviklingsprogram og diskutert med fylkeskommunen, som også har en viktig rolle når man kommer borti omstillingsutfordringer og utvikling. Kan det være aktuelt for kommunalministeren å se på forskriftene til omstillingsordningene som er i dag for å se om de kan utvides også for denne typen formål – alternativt å gi tydeligere oppdragsbeskrivelse til statsforvalterne om at man gjennom skjønnsmidlene skal være enda mer åpne for å kunne gå inn i denne typen finansieringsbehov for å understøtte kommuner med stort utviklingspotensial?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:47· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg takker for svaret. Vi er veldig enige om at når det skjer alvorlige ting i et lokalsamfunn, med store konsekvenser, skal vi stille opp, og det er det gode ordninger for. Så er det selvfølgelig litt annerledes når det er store etableringer og de mulighetene det gir, men det kan også på sitt vis gi store utfordringer, og jeg er kjent med at det finnes eksempler på at man har stilt opp ekstraordinært. Mitt utgangspunkt er Røyrvik kommune bl.a., som er en liten kommune i Indre Namdal, og som sliter med distriktsutfordringer – befolkningsnedgang. Det er under 500 innbyggere i kommunen, på et veldig stort areal. Nå får man en veldig stor gruveetablering, Joma gruver, og det skal utvides både kopper og sink, som er viktig for oss alle. At den etableringen blir så bra som mulig, har stor betydning. Hvordan mener statsråden at en kommune som Røyrvik i tilfelle skal gå fram for å kunne sikre at man får den støtten man trenger fra storsamfunnet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202611:43· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og distriktsministeren: «Når kommuner blir hardt rammet av at hjørnesteinsvirksomheter legges ned, bidrar storsamfunnet ofte med omstillingsstøtte. Dette er viktig for å hjelpe til i en vanskelig situasjon. Det finnes også eksempler på at små kommuner kan få svært store etableringer av virksomhet i kommunen. Ser statsråden at det i enkelte situasjoner kan være naturlig at storsamfunnet bidrar med støtte for å gjøre slike etableringer vellykket?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202614:23· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Innst. 201 S (2025–2026), jf. Dokument 8:104 S (2025–2026))

  Dette er en sak som handler om trygghet for folk, for naturen og for lokalsamfunn over hele landet. Det er et positivt forslag som vi kan takke forslagsstillerne for å ha fremmet, og som vi er glad for at får flertall i Stortinget. Det er gjort mye bra arbeid de siste årene på både kartlegging og opprydding – herunder på tidligere militære skytefelt. Men som det allerede er understreket, vet vi at det fortsatt finnes store mengder udetonert ammunisjon og sprengstoff i norsk natur og kystnære farvann. Det er en farlig arv etter krig og tidligere virksomhet som i verste fall kan utgjøre en risiko for både liv, helse og miljø. I tillegg vet vi at noe av dette kan påvirke viktige ressurser som drikkevann og sårbare naturområder. For Senterpartiet er det klart at staten må ta et ansvar for å ta tak i dette på en mer helhetlig måte enn i dag. Jeg viser til det som foregående taler nettopp nevnte, om de ulike ansvarlige myndigheter og kunnskap som i stor grad allerede finnes, bl.a. er arbeid som er gjort av Forsvarets forskningsinstitutt viktig. Men innsatsen er fragmentert og oppfølgingen mangler en tydelig retning. Derfor mener vi det er både nødvendig og rett å be regjeringen om for det første en samlet nasjonal oversikt over omfanget og risikoen, og for det andre en konkret plan for prioritering og opprydding. Jeg tror jeg må understreke at det må prioriteres. Det er et stort omfang, og man er nødt til å gjøre noen valg. Senterpartiet er opptatt av at dette arbeidet må være kunnskapsbasert og at man nettopp prioriterer der risikoen er størst, enten det er nærhet til folk, naturverdier eller viktige samfunnsfunksjoner.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202613:53· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))

  Om enn denne saken kan virke teknisk og til dels lite tilgjengelig, er det en viktig sak, så takk til saksordføreren for godt arbeid. Nærmere hver femte nordmann har viktige deler av sin framtidige pensjon knyttet til fripoliser, med verdier på flere hundre milliarder kroner. Til tross for, og kanskje også på grunn av, en del endringer de siste årene har regelverket ført til at forvaltningen av fripoliser har gitt tapt kjøpekraft. Mange pensjonister har opplevd liten eller ingen regulering av sine pensjonsytelser. Det kan selvsagt ha store konsekvenser for den enkeltes privatøkonomi. Det er derfor helt nødvendig at det gjøres endringer som tilrettelegger for bedre avkastning av pensjonsmidlene, og at denne avkastningen kommer kundene til gode. Vi skal merke oss at pensjonskassene for sin del har en kollektiv tilnærming til rettighetshaverne for nettopp å sikre god regulering for både løpende pensjoner og fripoliser. De har jevnt over god bufferkapital, og har vært i stand til å sitte med en høyere aksjeeksponering. Et sentralt punkt i regjeringens forslag er å innføre adgang til såkalt lånt egenkapital, med det formål å øke risikovilligheten til pensjonsleverandørene for å øke avkastningsmulighetene. Som en del av flertallet stiller Senterpartiet seg bak dette. Samtidig presiserer det samme flertallet at det ikke skal være et krav om at den lånte egenkapitalen skal tilbakebetales når utbetalingene starter, noe som i praksis ville ha begrenset effekten av tiltaket vesentlig. I arbeidet med saken har det også kommet fram bekymringer om konsekvensene av å innføre lånt egenkapital for de kommunale ordningene uten videre utredninger eller avklaringer. Det er særdeles viktig at nødvendige avklaringer blir gjort før ikrafttredelse for de kommunale tjenestepensjonsordningene. I innstillingen strammes også regjeringens forslag opp når det gjelder håndteringen av gjenstående buffer ved død. Gjenstående buffer skal i sin helhet fordeles på gjenværende kunder og ikke deles med selskapet. Det er samtidig beklagelig at det ikke har blitt flertall for å sikre at det fortsatt skal være regler for nedbygging av bufferfondet tilknyttet fripoliser i utbetalingsfasen. Å fjerne dette kravet vil øke faren for at avkastningen ikke kommer pensjonistene til gode. Et annet forhold gjelder spørsmålet om muligheten til å konvertere fripoliser til et produkt med investeringsvalg. Senterpartiet mener at dette skal være en mulighet for flere, og jeg viser til at et flertall nå ber regjeringen om å fremme forslag som gjør dette mulig. Til tross for de endringene som nå kommer, er vi i tvil om dette går langt nok i å sikre kundenes interesser. Det er behov for evaluering og tett oppfølging. Vi er derfor med i et flertall som ber om at endringene som nå vedtas, skal evalueres. Men vi er utålmodige, og er derfor også med på å fremme et forslag som ber regjeringen om raskt å komme tilbake til Stortinget med ytterligere forslag som bedre kan sikre regulering av fripolisene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. mar 202610:05· Innlegg

  Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Hans Andreas Limi, Nikolai Astrup og Jørgen H. Kristiansen og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om utsettelse av innføring av CO2-avgift for kjemisk reduksjon mv. Jeg ber om at saken behandles etter Stortingets forretningsordens § 39 andre ledd bokstav c.

  Les innlegget →
• 26. feb 202614:41· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kr de neste fire årene (Innst. 123 S (2025–2026), jf. Dokument 8:29 S (2025–2026))

  Bedre rammevilkår, forenklingstiltak og styrket konkurransekraft for bedriftene våre bør bestandig stå høyt oppe på den politiske dagsordenen. Det er all grunn til å være utålmodig i å få til framdrift i forenklingsarbeidet. Derfor er også dette Dokument 8-forslaget et positivt initiativ som har gode intensjoner i seg. Samtidig ser man, når man går inn i de konkrete forslagene, at dette heller ikke bare er et enkelt arbeid. Det er ulike hensyn som må vektes opp mot hverandre når man tar stilling til det enkelte forslag. Det er f.eks. særdeles viktig at arbeidet mot svindel og annen økonomisk kriminalitet eller arbeidslivskriminalitet ikke svekkes. Det handler om statens inntekter, men også om konkurransevilkårene bedriftene imellom. Derfor har det ikke vært naturlig å støtte forslag om å heve omsetningsgrensen for å ha rett til årlige momsterminer, eller det å ha to momsterminer ved mindre enn 50 mill. kr i årlig omsetning. Andre forslag gir avveininger mellom forenkling og treffsikkerhet, eller avveininger mellom ressursinnsats og effekt. Et forslag som Senterpartiet slutter seg til, er imidlertid forslag om at samme opplysninger bare skal rapporteres inn én gang. Dette er en gjenganger i tilbakemeldingene fra bedriftene, og det oppleves frustrerende og unødvendig at man må bruke av knappe ressurser til å svare staten med den samme informasjonen flere ganger. Nå får regjeringen en tydelig bestilling om å sikre at opplysningsplikt ikke kan pålegges når de samme opplysningene allerede er rapportert inn til andre offentlige registre. I arbeidet med Dokument 8-forslaget har det også kommet opp andre forslag til forenklinger overfor næringslivet. Senterpartiet er med på å danne flertall for å be regjeringen om å heve dagens grenser for rapporteringsplikten etter åpenhetsloven. En betydelig heving av grensene for å publisere en offentlig redegjørelse etter åpenhetsloven vil gi forenkling. Så har vi valgt å akseptere at vurdering av spørsmålet om å heve grensene for antallet ansatte for aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillingsloven, tas inn i regjeringens planlagte oppfølging av strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Jeg vil likevel framheve at vi har forventninger om at regjeringen faktisk kommer tilbake med forenklinger også på dette området. Forenklingsarbeidet overfor både kommuner, næringsliv og privatpersoner må være et kontinuerlig arbeid med stort trykk, og vi må hilse velkomment ulike initiativ som bidrar til avbyråkratisering og forenkling. Senterpartiet har selv tatt noen slike initiativ den siste tiden, f.eks. å fjerne revisjonsplikten for små stiftelser, som har fått positiv respons i finansministerens svar. Vi vil følge opp med flere forenklingsinitiativ framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202614:21· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i sentralbankloven (adgang for staten til å innhente kreditt for likviditetsformål mv.) (Innst. 122 L (2025–2026), jf. Prop. 9 L (2025–2026))

  Jeg ønsker å gi en kort kommentar til et par av problemstillingene i saken. Først til forslaget om en særskilt beredskapshjemmel for statens adgang til midlertidig låneopptak i Norges Bank. Det må ikke være tvil om at det å sikre tilliten til Norges Banks utøvelse av pengepolitikken er grunnleggende. Det er derfor viktig å holde fast på prinsippet om at banken ikke har ansvar for å finansiere statlige utgifter. Samtidig er det riktig at myndighetene gjennomgående vurderer beredskapsbehov innenfor alle sektorer og samfunnsområder, herunder beredskapslovgivningen. Det følger av den sikkerhetspolitiske situasjonen og utsiktene framover. Senterpartiet støtter derfor forslaget om at det av beredskapshensyn gis en snever hjemmel til at banken kan sikre staten kreditt dersom midlene i pensjonsfondet blir utilgjengelige. Vi er enige i at det er klokt å ha avklart rammene for en slik kredittgivning på forhånd, utover de generelle bestemmelsene man kan lene seg på i beredskapslovgivningen. Imidlertid må det understrekes at terskelen for faktisk å ta i bruk en slik hjemmel må være svært høy, det må innhentes lånefullmakt fra Stortinget og en eventuell bruk av hjemmelen må besluttes av Kongen i statsråd. Så er det en samlet komité som går imot regjeringens forslag om endringer i lovbestemmelsen om tilsynet med Norges Banks virksomhet. Det finnes argumenter for både dagens bestemmelse og regjeringens forslag, men har vi lagt vekt på Norges Banks representantskaps syn i saken. Representantskapet mener at forslaget til utsatt offentlighet vil svekke representantskapets selvstendige vurdering av behovet for meroffentlighet og dermed representantskapets uavhengige tilsynsrolle. Representantskapet ser det som en styrke at saker og saksforhold er gjort rede for i offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Senterpartiet har derfor sammen med resten av komiteen valgt å ikke gå inn for regjeringens forslag til endringer av sentralbanklovens § 2-18 annet ledd og nytt tredje ledd.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202610:51· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om den sikkerhetspolitiske situasjonen (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Vi levde i et demokrati. Men så merket vi at det strammet seg til rundt oss. Det sier Gunnar Sønsteby til elevene på Rjukan i filmen Nr. 24 – vi merket at det strammet seg til rundt oss. Takk til statsministeren for den sikkerhetspolitiske redegjørelsen. Det er betimelig og bra med en slik redegjørelse i en situasjon hvor vi møter stort alvor og mye uforutsigbarhet. Stormaktsinteressene blir mer framtredende, internasjonal rettsorden utfordres, og trusselbildet er sammensatt og alvorlig. Vi vil selvsagt bestandig arbeide for å få en utvikling til det bedre, at dialog og nedrustning kan erstatte konflikt og militarisering. Jeg tror imidlertid vi må ta inn over oss at det vi nå ser, går ikke over – heller ikke med en slutt på krigen i Ukraina, som vi ønsker skal ta slutt så fort som mulig, mest mulig på ukrainske premisser. Men så langt vi kan se framover, møter vi konfrontasjon og ulike syn på hvilke internasjonale regler og samfunnsmodeller vi vil ha, og betydelig usikkerhet fra vår viktigste allierte. Situasjonen krever klok manøvrering, innsikt, bred tilnærming og rask, langsiktig og gjennomgripende prioritering av forsvars- og beredskapsbehov, bl.a. Det er heldigvis god politisk kultur i Norge for å samle seg tverrpolitisk når viktige ting står på spill for nasjonen. Så til forholdet til vår nærmeste allierte, USA. Det siste verden nå trengte, var uforutsigbarhet og det som verre er fra Washington. Utspill og handlinger som vi har sett fra USA det siste året, har vært bekymringsfulle og også uakseptable. Dette er likevel et komplekst bilde. I media ser vi at enkelte nærmest avskriver vårt forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold til USA. Selv om mye må sies med forbehold i tiden vi nå er inne i, vil Senterpartiet advare mot en slik tilnærming. Vi må kjempe for de transatlantiske båndene. Det er investert så mye i det forholdet gjennom mange tiår til gjensidig nytte, og det ligger en langsiktig kraft her som strekker seg langt utover en presidentperiode. Det er samtidig enighet om at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, og her må vi legge vekt på Europa. Norge må selvsagt samhandle med EU når det er i vår interesse, og det er det på mange områder. Men EU erstatter for det første ikke på noen måte NATO, og det er langt på vei utenkelig å se for seg tyngre europeiske forsvars- og sikkerhetspolitisk grep uten at vår viktigste europeiske allierte, Storbritannia, er en sentral aktør. De siste årene har det vært arbeidet systematisk for å styrke våre bilaterale forsvarsbånd til nære europeiske allierte. Det var statsministeren inne på, og den strategiske partnerskapsavtalen med Storbritannia, som også Senterpartiet var en pådriver for i regjering, er særdeles viktig. Et klokt valg av britiske leveranser av fregatter underbygger dette. I talen sin til Stortinget kort tid etter det russiske angrepet i 2022 sa president Zelenskyj at også friheten må væpnes, og ikke noe dårligere enn tyranniet. Det var helt nødvendig at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram langtidsplanen med et formidabelt forsvarsløft, og en stor styrke for Norge at vi fikk en enstemmighet om planen her i Stortinget. Vi må forstå at det er behov for å gjøre endringer og rebalansere planen. Kostnadsveksten på materiellet har vært formidabel, og det har skjedd mye på få år. For Senterpartiet vil det likevel være avgjørende at det samlede ambisjonsnivået for forsvarsevnen vår holdes oppe. Det er ingenting i det som har skjedd de siste årene, som tilsier noe annet, snarere tvert imot, og det vil bety mye å ta vare på den brede enigheten. Det store forsvarsløftet er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig, når vi skal trygge Norge. Beredskapsbehovene går langt utover det rent militære. Alt handler ikke om penger, men det var skuffende at Arbeiderparti-regjeringens forslag til statsbudsjett i fjor høst etter min mening inneholdt svak oppfølging av totalberedskapsmeldingen – ja, vi fikk faktisk forslag om en svekkelse av matberedskapen i Nord-Norge. Det var ikke bra. Senterpartiet fikk styrket en god del av beredskapsarbeidet i budsjettforhandlingene, bl.a. Sivilforsvaret, de sivile nød- og beredskapsorganisasjonene, matberedskapen og politiet, for å nevne noe. Vi har forventninger om en betydelig prioritering av beredskap i kommende budsjett. Det er nødvendig nå når det igjen strammer seg til rundt oss.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. des 202510:17· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2025 og ny saldering av statsbudsjettet 2025 (Innst. 75 S (2025–2026), jf. Prop. 11 S, 12 S, 13 S, 14 S, 15 S, 16 S, 17 S, 18 S, 19 S, 20 S, 21 S, 22 S, 23 S, 24 S, 25 S og 26 S (2025–2026))

  Nysalderingen gir en oversikt over vedtatte og foreslåtte endringer i årets statsbudsjett, inkludert endringer i skatte- og avgiftsanslagene. Den største endringen undervegs i år er utvidelsen av Nansen-programmet i vår, som et enstemmig storting står bak. Dette har vært helt riktig og nødvendig. Vi i Norge må gjøre vårt for at den russiske aggresjonen ikke vinner fram i Ukraina. I flertallets forslag i innstillingen ligger det inne 25 mill. kr utover regjeringens forslag til å håndtere omstillingskostnader i NORWEP, og overfor regjeringen understrekes tydelig behovet for dialog med næringslivet for å sikre langsiktig finansiering og drift. I proposisjonen viser regjeringen til at den vurderer støtterettslige problemstillinger knyttet til Leverandørutviklingsprogrammet, LUP. LUP er et vellykket og bredt partnerskapssamarbeid, initiert av NHO og KS, for å sikre offentlig sektor innovative anskaffelser. Det offentlige er i sum svært store innkjøpere, og som en del av et nødvendig omstillings- og utviklingsarbeid i både kommunesektoren og statlig sektor er innovative anskaffelser av stor betydning. Flertallet understreker derfor at regjeringen må se på hvordan arbeidet i LUP kan videreføres, og at man i den vurderingsfasen man nå er inne i, sikrer kompetansen som er i LUP. Senterpartiet forventer at dette arbeidet gjøres så fort som mulig, slik at programmet i størst mulig grad kan videreføres innenfor statsstøtteregelverket. Det er positivt at vi også i denne nysalderingen har funnet rom for å styrke breddeidretten med 100 mill. kr. Midlene bidrar til å øke deltakelsen og inkludere flere i idretten og reduserer kostnadene for familier med lav inntekt. Vi vet at barn fra familier med lav inntekt har betydelig lavere deltakelse i idrettsaktiviteter enn andre, og med dette forslaget støtter vi Idretts-Norge i arbeidet med å få med flere. Avslutningsvis vil jeg også si at jeg er glad for at denne nysalderingen bidrar til å redusere køen av de som ønsker å investere for å legge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs i jordbruket. Næringen har som kjent et krav på seg til en slik omlegging innen 2034, og dette er et stort økonomisk løft for det enkelte gårdsbruk. Senterpartiet har ved flere anledninger sørget for at støtten er økt betydelig, men fortsatt er det store behov. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at løsdriftskravet presser aktører ut av jordbruket, men heller legge enda bedre til rette for dem som vil satse. Nysalderingen gir et viktig bidrag til nettopp det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. des 202510:01· Innlegg

  Møte mandag den 22. desember 2025 kl. 10

  På vegne av representanten Geir Pollestad og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om terskelverdier for revisjon av stiftelser.

  Les innlegget →
• 18. des 202510:17· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2026 – lovsaker (Innst. 4 L (2025–2026), jf. Prop. 1 LS (2025–2026))

  I arbeidet med skatte- og avgiftsdelen av statsbudsjettet for neste år har Senterpartiet særlig prioritert tiltak for sosial og geografisk utjamning, å sikre og forsterke næringslivets konkurranseevne og hindre karbonlekkasje. Jeg vil peke på noen viktige gjennomslag for Senterpartiet. Fordelingsprofilen styrkes noe, med økt personfradrag kombinert med økt sats i inntektsskatten for trinn 4 og 5. I tillegg styrkes pendlerfradraget ytterligere. Det er bra for dem som har reiseavstand og dermed også kostnader for å komme seg på jobb. En svært viktig endring sammenlignet med regjeringens forslag er at drivstoffavgiftene for bilistene kuttes. Det utgjør om lag én krone på pumpeprisen. Elbilpolitikken er vellykket, og tilnærmet alle biler som selges nå, er utslippsfrie. Det er ingen grunn til å framtvinge at de som ennå kjører bensin- og dieselbiler, raskest mulig skal kvitte seg med dem. Det er bedre at de bilene er i bruk til de ikke lenger kan brukes, og at vi slik har en avgiftspolitikk som sikrer sosiale og geografiske hensyn i overgangen til nullutslipp i biltrafikken. Senterpartiet har hvert eneste år i regjering sørget for at de samlede drivstoffavgiftene går ned eller ikke øker, og den politikken fortsetter i 2026. I regjeringens budsjettforslag var det foreslått at både sjøfolkfradraget, fiskerfradraget og jordbruksfradraget skulle holdes nominelt uendret. Det betydde i realiteten en skatteskjerpelse til folkene i de næringene. Den skatteskjerpelsen blir det ikke noe av i det skatteopplegget vi nå skal behandle. I avgiftsdelen av klimapolitikken er det krevende avveininger. Vi har et ansvar for å kutte nasjonale utslipp, men det må gjøres på en måte som ikke ødelegger næringslivets konkurransekraft og bare fører til karbonlekkasje. For eksempel har vi sett at CO2-avgiften har ført til at fiskeflåten har gått omveier og bunkret i utlandet. Det er åpenbart ikke klokt, og det kan dessuten også ha konsekvenser for hvor fisken landes. Med budsjettenigheten sikrer vi at fiskebåtene fortsatt kan bunkre avgiftsfritt som skip i utenriks sjøfart. Det skal komme en nærmere vurdering fra regjeringen til våren, og Senterpartiet forventer at et framtidig regel- og avgiftsregime bidrar til faktiske reduksjoner i klimagassutslippene, ikke bare flytter dem. Vi imøteser også utredningen av en kompensasjonsordning for nærskipsfarten, og vi er glade for at avgiftsøkningen for veksthusnæringen begrenses, og at det ikke blir noen kunstgjødselavgift. Det ville åpenbart ha vært i strid med gode agronomiske prinsipper og målet om økt selvforsyning av mat. Samtidig er det også andre sider av avgiftsregimet som må vurderes nærmere. Det er bl.a. rammevilkårene for avfallsforbrenningsselskapene og mulighetene for en fornuftig omstilling i deler av prosessindustrien. Det vil vi komme tilbake til i ulike saker framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202516:47· Innlegg

  Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))

  Senterpartiet er ikke representert i komiteen, men jeg vil på vegne av partiet knytte noen få kommentarer til enkelte av sakene i budsjettet for neste år. Først vil jeg bemerke at det har vært en hovedprioritet for Senterpartiet å få styrket kommuneøkonomien betydelig. Kommunene har ansvaret for en vesentlig del av de sosiale velferdstjenestene i Norge. Kommuneøkonomien er svært presset nå. For å sikre at vi har gode tjenester som ikke minst sikrer også dem med særskilte behov, er det avgjørende at kommuneøkonomien styrkes. De lokalt folkevalgte har hovedansvaret for balanse i kommunenes økonomi, men de er avhengige av at staten gir rammevilkår som gjør det mulig å gi et godt tilbud. Til budsjettet for arbeids- og sosialområdet konkret vil jeg særlig nevne to saksområder som Senterpartiet løftet fram i budsjettforhandlingene. Det ene var kapasitetsutvikling for varig tilrettelagt arbeid. Dette er viktige arbeidsplasser for dem som er i målgruppen. Det handler om livskvalitet og at alle har ressurser som kan bidra positivt i samfunnsutviklingen. Vi var ikke fornøyd med regjeringens forslag til vekst i antallet plasser for neste år og har i budsjettforhandlingene bidratt til en ytterligere økning. Fortsatt er det et gap i forhold til behovet og den opptrappingen Stortinget har vedtatt, så det er vår klare ambisjon at opptrappingen forsterkes i årene framover. Det andre gjelder saken om økningen av fribeløpet for uføre. Senterpartiet har programfestet at fribeløpet i uføretrygden skal økes til 1 G. Nå blir det en realitet. Igjen handler det om å se på de ressursene den enkelte har, og legge til rette for at det også kan brukes i arbeidslivet. Nå kan flere prøve seg i arbeidslivet uten å være redd for å miste uføretrygden. Avslutningsvis, til spørsmålet om en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene: Olje- og gassforekomstene utenfor norskekysten har skapt enorme verdier for landet vårt, men naturressursene alene skapte ikke disse verdiene – det var folk med ferdigheter og kompetanse som gjorde det mulig. Dessverre var konsekvensene for mange av dem svært alvorlige. Det er bra at regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med en kompensasjonsordning for oljepionerene, og Senterpartiet vil stemme for proposisjonen, men vi mener at regjeringen har lagt seg for lavt i kompensasjonen. Det finnes nok både likheter og forskjeller sammenlignet med nordsjødykkernes situasjon, men vi ønsker at det skal bli sett videre på kompensasjonsnivået, og at det helst skjer gjennom en bred politisk enighet. Vi har derfor lagt inn et forslag vi håper kan samle støtte i salen, og jeg tar opp det nevnte forslaget på vegne av Senterpartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202512:19· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  I regjeringens budsjettforslag foretas det en rekke økninger i ulike klimaavgifter. Det kan være prinsipielt rett å prise utslipp, det er ikke det jeg utfordrer på, men jeg vil mene at det samtidig må vurderes opp mot de sosiale og geografiske effektene det har, og ikke minst må det også vurderes hvorvidt effekten kan forsvinne eller endog bli negativ hvis avgiftene bidrar til at aktiviteten bare flyttes utenlands. Den problemstillingen var regjeringen noe i berøring med tidligere i år, da politikken førte til at fiskebåter seilte lenger for å bunkre i utlandet. I budsjettforliket videreføres fiskeflåtens mulighet til å bunkre som skip i utenriksfart i Norge, og det skal utredes en kompensasjonsordning for nærskipsfarten. Spørsmålet mitt er om finansministeren er enig i at faren for karbonlekkasje må vurderes når klimaavgiftsregimet utformes videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202510:47· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Først vil jeg si at vi satser mer på skolen og lærerne gjennom dette budsjettet, nemlig gjennom hovedgrepet med å styrke kommuneøkonomien. Det er jo der dette i all hovedsak blir avgjort. Så finnes det i tillegg en rekke små og store ordninger på statsbudsjettet som er søknadsbaserte, som er øremerket, eller som har ulike føringer for seg, som kommunene driver og søker på. Vi har ikke kuttet ut noen av disse, men vi har lagt dem inn i rammen, inn i de frie inntektene, på toppen av styrking av kommuneøkonomien. Det er fordi vi har troen på lokaldemokratiet og at lokalpolitikerne selv er i stand til å prioritere hva som er viktig i sin kommune. Dessuten tror jeg at hvis kommunene skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag, er det helt avgjørende at man har nødvendig frihet i sine prioriteringer, og gjennom det kan finne smartere og mer effektive løsninger og slik sett sikre at tjenestetilbudet til folk blir enda bedre enn det er i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202510:45· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Høyre står for en politikk på energiområdet som lapper på problemet, men som ikke tar tak i de grunnleggende utfordringene. Det er et faktum at overføringskapasiteten mellom Norge og utlandet nå er så stor at vi importerer kraftpriser som er langt høyere og mer variable enn det vi ønsker inn i det norske kraftmarkedet. Det har vært et hovedmål for norsk energipolitikk å sikre lave og stabile kraftpriser. Det er den politikken som nå har blitt utfordret de siste årene gjennom denne typen kraftpolitikk. Jeg er litt overrasket over at Høyre ikke går mer grundig inn i det, tar den situasjonen på alvor og ønsker å gjøre noe med selve problemet, og ikke bare sette plaster på et åpent sår.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202510:44· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Først må jeg få slå fast at elavgiften blir satt ned med ca. 2,5 mrd. kr fra i år til neste år, altså er det en betydelig avgiftslette. Det er det dette forliket handler om. For øvrig er jeg enig i at det var et godt sitat fra partileder Trygve Slagsvold Vedum. Det er en grunnleggende utfordring med strømmarkedet at vi nå importerer høye kraftpriser til deler av Norge fra et nokså dysfunksjonelt kraftmarked på kontinentet. Det er jo det Senterpartiet har reist som en sentral debatt i norsk politikk. Vi må ha overføringskapasitet til utlandet, men på et sånt nivå at vi ikke bare får tyske kraftpriser reflektert direkte til norske husholdninger og bedrifter. Utfordringen er jo at partier som bl.a. Høyre ikke ønsker å gjøre noe med den grunnleggende utfordringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202510:41· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Det er rett at Senterpartiet ikke var fornøyd med kommuneøkonomiopplegget som lå i budsjettforslaget fra regjeringen. Det er jo derfor vi har gjort det til en av våre hovedprioriteringer i disse budsjettforhandlingene. Jeg er veldig glad for at vi har kommet fram til en løsning hvor kommuneøkonomien styrkes betydelig, og hvor barnehagesektoren styrkes betydelig, også gjennom toppet bemanning. Vi var fornøyd med det forliket man nådde knyttet til de private barnehagene i vår, men vi er så langt ikke fornøyd med hvordan dette er fulgt opp, og vi er ikke ferdig med den saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202510:40· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Ordet «også», som ble lurt inn i det spørsmålet, handlet kanskje noe om at representanten Limi, på et spørsmål tidligere i dag, hadde litt utfordringer med å svare på det Fremskrittspartiet hadde sagt i valgkampen om gratis ferger kontra budsjettet man la fram i høst etter valget. Senterpartiet er opptatt av å sikre likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Vi er ikke ferdig med den saken og forventer at regjeringen følger opp det som var intensjonene i et bredt forlik i Stortinget i vår.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202510:38· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  La meg presisere at da vi tok initiativ til det vedtaket den 14. oktober, var det fordi vi mente at den saken som var sendt ut på høring, med oppfølging av forliket fra i vår fra regjeringen, ikke fulgte opp det på en tilfredsstillende måte. Vi er definitivt opptatt av privatøkonomien til folk. Det er derfor vi har inngått et budsjettforlik hvor elavgiften går ned, hvor pendlerfradraget øker, og hvor vi gjennomfører en rekke tiltak som handler om folks privatøkonomi. Det er gi og ta i forhandlinger. Det var Senterpartiet som sikret halvert matmoms i dette landet i sin tid. Det var rett politikk, det bidrar til folks privatøkonomi. Denne gangen nådde vi ikke fram med vår prioritering på det området, men vi er glade for den helheten vi har oppnådd i budsjettforliket med de fire andre partiene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202510:37· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Det er utrolig viktig å styrke kommuneøkonomien, og vi legger inn den styrkingen som frie midler, slik at lokaldemokratiet kan virke best mulig og sikre bl.a. kvalitet, plasser i barnehagene og innenfor skole og de øvrige velferdsområdene. Det er viktig at det forliket man ble enige om i vår knyttet til barnehagene, faktisk blir fulgt opp av regjeringen. Vi forventer nå at de vedtakene Stortinget har gjort, blir fulgt opp, og at man kommer tilbake til Stortinget på hensiktsmessig måte og sikrer at likebehandlingen mellom private og offentlige barnehager blir en realitet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202510:31· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  For Senterpartiet har det vært en hovedprioritet i budsjettarbeidet å sikre den lokale velferden, de tjenestene vi er avhengig av i hverdagen vår – skole, barnehage, helse, omsorg, vei og kollektivtilbud. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for mye av dette. Til tross for en betydelig tilførsel av ressurser til kommunesektoren de siste årene er kommuneøkonomien fortsatt svært krevende. Derfor er det helt nødvendig at sektorens frie rammer nå økes med over 4 mrd. kr, på toppen av den veksten som lå inne i budsjettet, og den økningen Senterpartiet sikret i forhandlingene om revidert budsjett i vår. I tillegg er det en rekke andre grep i dette budsjettet som bidrar positivt inn mot kommunesektorens rammevilkår, f.eks. økt tilskudd til veterinærvaktordningen og tilskudd til toppet bemanning i barnehagene. Samtidig handler arbeidet med å sikre langsiktig bærekraft i kommuneøkonomien om mer enn å bevilge penger. Det må tilrettelegges bedre for omstilling og utvikling, innovasjon og bruk av teknologi. Styrkingen av helseteknologiordningen er et bidrag til det, og enda viktigere er innlemmingen av ulike øremerkede ordninger og søknadsbaserte tilskudd i de frie inntektene. Kommunesektoren trenger større frihet og mindre detaljstyring for å finne smartere måter å løse oppgavene på. Jeg er glad for at det i tillegg til en helt nødvendig styrking av kommunesektorens rammer også er andre deler av velferden som kan ivaretas og bygges videre ut, slik som styrket sykehusøkonomi, tannhelseområdet og flere plasser til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid. Arbeiderparti-regjeringens budsjettforslag var ikke et forslag som så hele Norge. Sterkest ble reaksjonene på brutte valgløfter om gratis ferje og nedskriving av studiegjeld, som Senterpartiet hadde fått til mens partiet satt i regjering. Det var helt nødvendig at dette ble beklaget, og at regjeringen tok ansvar for å rydde opp etter seg. Nå kan vi ettertrykkelig slå fast at disse ordningene er kommet for å bli, og i budsjettforhandlingene har vi sikret en rekke andre grep for å ta vare på og styrke den distriktspolitiske innsatsen. Det gjelder f.eks. utbygging av bredbånd, styrket pendlerfradrag, opprettholdelse av passkontor, en tydelig skogsatsing og endringer i en rekke avgifter for å ivareta næringslivets konkurransekraft og hindre karbonlekkasje. Nå blir det ingen avgift på kunstgjødsel, avgiftsøkningen på veksthus begrenses, fiskebåtene kan fortsatt bunkre avgiftsfritt som skip i utenriks sjøfart, og det skal utredes en kompensasjonsordning for nærskipsfarten. Framfor alt kuttes drivstoffavgiftene for bilistene sammenlignet med regjeringens forslag. Det utgjør om lag én krone på pumpeprisen. Elbilpolitikken er vellykket, og tilnærmet alle biler som selges nå, er utslippsfrie. Det er ingen grunn til å framtvinge at de som ennå kjører bensin- og dieselbiler, raskest mulig skal kvitte seg med dem. Det er bedre at disse bilene «brukes opp», og at vi har en avgiftspolitikk som sikrer sosiale og geografiske hensyn i overgangen til nullutslipp i biltrafikken. Senterpartiet har hvert eneste år i regjering sørget for at de samlede drivstoffavgiftene går ned eller ikke øker, og den politikken fortsetter i 2026. Senterpartiet var overrasket over at regjeringen i statsbudsjettforslaget i svært liten grad fulgte opp totalberedskapsmeldingen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig og krever handling. Desto mer uforståelige var forslagene om kutt i beredskapslagringen av matmel og i styrkingen av foredlingsindustrien i Nord-Norge. Nå reverseres disse kuttene, og støtten til foredlingsindustrien økes. Senterpartiet har også fått gjennomslag for å starte opptrappingen mot et større sivilforsvar og for å gi støtte til sivile beredskapsorganisasjoner. Dette inkluderer også mat- og omsorgsberedskapsorganisasjoner, som bl.a. Norske Kvinners Sanitetsforening. La meg dessuten legge til at det også er andre sider av justisfeltet som nå styrkes. Senterpartiet er særlig glad for at politiets etterforskningskapasitet økes, hurtigspor for å følge opp unge lovbrytere rulles ut i flere politidistrikter, og politiets narkotikabekjempelse styrkes. Kombinert med en styrking av tollvesenets kapasiteter gjør dette at bl.a. kampen mot økonomisk kriminalitet og narkotika blir mer kraftfull. I et budsjettforlik må en gi og ta og finne kompromisser for å få til flertall. Jeg vil takke samarbeidspartiene for det vi har fått til sammen. Senterpartiet er fornøyd med at vi i dag kan vedta et statsbudsjett som holder stø kurs i oljepolitikken, som sikrer folks hverdagsøkonomi uten økte drivstoffavgifter, og som bidrar til gode tjenester og tilrettelegger for vekst og verdiskaping i hele Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202510:06· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  I Høyres alternative statsbudsjett finner vi ikke akkurat noen dype spor etter en målrettet politikk for Distrikts-Norge – tvert imot. Her strykes alt av gjeldssletteordning, den siste rest av bredbåndsmidler og alt til bygdevekst. Det er kutt til rovdyruttak, økte drivstoffavgifter og kunstgjødselavgift i jordbruket, for å nevne noe. Apropos det siste: Høyre snakker en del om forutsigbarhet for næringslivet. Pelsdyrnæringen ble imidlertid forbudt over natten, og i Høyres budsjett for neste år foreslås det milliardkutt i jordbruksavtalen. Synes representanten Astrup og Høyre at det er greit å bryte statens inngåtte avtaler på denne måten? Vitner det om forutsigbarhet for næringsutøvere?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. nov 202510:23· Innlegg

  Debatt om finansministerens redegjørelse om Oljefondets investeringer i israelske selskaper (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 23. oktober 2025)

  Finansministerens redegjørelse om Statens pensjonsfond utland forrige tirsdag ga en grundig gjennomgang av fondets historikk, de politiske veivalg som er tatt underveis, og de prinsipper og ordninger som er utviklet for å sikre at fondet forvaltes ansvarlig. Gjennom kloke valg er SPU i dag et av verdens største statlige investeringsfond. Avkastningen på finansinvesteringene har tilført fondet større verdi enn det tilførselen av petroleumsinntekter har gitt, og realiteten er at den årlige tilførselen av midler fra fondet til statsbudsjettet nå faktisk skjer ved å disponere deler av avkastningen av fondet, ikke gjennom å benytte deler av kontantstrømmen fra sokkelen. Slik er vi nå i en situasjon hvor fondet gjennom fortsatt klok forvaltning kan utgjøre en evigvarende ressurs for det norske samfunnet. Samtidig viste finansministerens redegjørelse også at det rammeverket som er laget for forvaltningen av fondet, utsettes for dilemmaer og utfordringer. Det er vist til at den teknologiske utviklingen går raskt, og at det bl.a. i utvikling og bruk av banebrytende teknologier skapes nye grensesnitt og mindre tydelige skiller mellom sivil og militær teknologi. Det er også vist til at verdikjedene blir mer komplekse, på tvers av land, sektorer og selskaper. Samtidig har vi også sett at forutsetningene for fondets investeringer i land brått kan endres vesentlig, noe som kan utløse behov for rask reaksjon i forvaltningen av fondet. Slike forhold reiser opplagt noen grunnleggende utfordringer i spørsmålet om utformingen av det etiske rammeverket, som finansministeren belyste i sin redegjørelse. Senterpartiet støtter derfor at det nå gjøres en grundig gjennomgang av det etiske rammeverket og hvordan det praktiseres i avveiingen mellom viktige hensyn. I perioden hvor en slik gjennomgang blir gjort, må det unngås at det gjøres disposisjoner som kan utfordre de langsiktige målsettingene og premissene for forvaltningen av fondet. Det må imidlertid understrekes at Norges Banks mandat legger godt til rette for både aktiv eierskapsutøvelse og for nedsalg basert på risikovurderinger, innenfor målet om høyest mulig avkastning med akseptabel risiko. Norges folkerettslige forpliktelser skal ivaretas. Vi må uansett forutsette at det videre arbeidet med denne saken har som grunnleggende utgangspunkt at Statens pensjonsfond utland fortsatt skal være et bredt diversifisert, globalt fond. På denne bakgrunn vil Senterpartiet gi sin tilslutning til de forslagene Frode Jacobsen på vegne av Arbeiderpartiet fremmet i sitt innlegg.

  Les innlegget →
• 23. okt 202510:48· Innlegg

  Møte torsdag den 23. oktober 2025 kl. 10

  På vegne av Senterpartiet vil også jeg takke finansministeren for redegjørelsen. Statens pensjonsfond utland er av svært stor betydning for landet vårt. Kloke beslutninger tidligere har gjort at Norge nå har et finanspolitisk handlingsrom knapt noe annet land har, og det har i prinsippet et evighetsperspektiv over seg. Vi må fortsette å være kloke i forvaltningen av fondet. Det er snakk om svært store verdier, og den grunnleggende tenkningen rammeverket er basert på, bør man være forsiktig med å gjøre brå og store endringer i. Det er et langsiktig perspektiv som ligger til grunn, med mål om avkastning innenfor akseptabel risiko. Det er et finansielt instrument, ikke et politisk, innenfor folkerettens rammer. Samtidig viser debatten den siste tiden og gjennomgangen av redegjørelsen at dette rammeverket utsettes for dilemmaer og utfordringer. Den teknologiske utviklingen går raskt framover, og nye teknologiske løsninger vil ofte ha gjennomgripende virkninger på tvers av sivil og militær sektor. Når vi ser på hvordan Forsvaret skal sikre sin relevans i framtiden, er det nettopp koblingen med sivile aktører og sivilt utviklet teknologi – såkalt «dual-use» – som er helt sentral. Som det allerede er påpekt, er det samtidig slik at verdikjeder ofte blir mer og mer komplekse, på tvers av land, sektorer og selskaper. Dette bringer med seg dilemmaer i diskusjonen om investeringsunivers og eventuelle uttrekk. Selv om dilemmaer oppstår og utviklingen går raskt, er det viktig å identifisere fastpunktene. For at fondet skal kunne fungere, er det avhengig av tillit i finansmarkedene og fra myndighetene i land der fondet investerer. Selv om Norge er et land med et stort fond, er vi først og fremst et lite land som er avhengig av våre internasjonale relasjoner. Fondet er og må være et globalt indeksnært fond som nyter tillit i finansmarkedene, der investeringene gjøres bredt og nøytralt og ikke styres av politiske hensyn. Innenfor denne grunnleggende tilnærmingen må rammene til fondet utvikles i takt med verden rundt. Redegjørelsen gir et godt grunnlag for videre diskusjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. okt 202511:04· Innlegg

  Møte onsdag den 15. oktober 2025 kl. 10

  Vi er forskjellige partier, og det er naturlig å ha dragkamper om ulike spørsmål i politikken, men her har regjeringen nokså systematisk gått til angrep på sentrale saker for Senterpartiet, som var grunnlaget for at vi kunne stå sammen i ulike og helhetlige budsjettopplegg. Det er egentlig vanskelig å se for seg en dårligere invitasjon til nye budsjettsamarbeid enn det forslaget som nå er lagt fram. Det gjelder for øvrig også regjeringens kommuneopplegg. Man har lagt seg på det nederste intervallet i kommuneproposisjonen fra i vår. Det kommuneopplegget som finansministeren presenterer i dag, er for dårlig. Det var dårlig da Arbeiderparti-regjeringen kom med kommuneproposisjonen i vår, og det er dårlig nå. «Tomme kasser i kommunene: Skjæran ber dem knipe igjen», sto det nylig i en avis. For mange kommuner og fylker handler det nå om noe langt mer krevende enn bare å knipe igjen litt. Dette gjelder grunntryggheten, dette gjelder velferden til svært mange i landet vårt, tjenestene som er aller nærmest oss: skole, barnehage, helsestasjoner og omsorgstilbudet. Senterpartiet mener at hvis vi skal lykkes med det norske fellesskapsprosjektet, må kommunene lykkes. Da bør staten bidra enda mer til at nettopp det skjer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 15. okt 202510:59· Innlegg

  Møte onsdag den 15. oktober 2025 kl. 10

  I regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet opplevde vi i Senterpartiet at noe av kjernen i vårt felles prosjekt var å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, inkludere alle i fellesskapet, hindre marginalisering og bidra til at alle blir sett og har likeverdige muligheter. Det vil neppe overraske noen at Senterpartiet var en særlig pådriver for å få fram nye grep for å utvikle hele Norge – og vi ble enige. Vi ga støtte til noen saksområder som var særlig viktig for Arbeiderpartiet, og sammen gikk vi til Stortinget for å få flertall for den helhetlige politikken vi hadde blitt enige om. I dag har Arbeiderpartiet lagt fram sitt første statsbudsjett som eneste regjeringsparti. Forslaget preges av en systematisk svekkelse av den politikken som skal skape velferd og verdiskaping i hele Norge: et altfor svakt kommuneopplegg som vil svekke, avvikle og sentralisere viktige tjenester som folk trenger i hverdagen sin nedlegging av passkontor kraftige kutt i bredbåndsutbyggingen og ulike distriktspolitiske virkemidler en avgiftspolitikk som gir folk som er avhengig av bil, dyrere drivstoff og transport Noe som er mer enn oppsiktsvekkende, er skrinleggingen av ordningen med gratis ferjer, som skulle redusere kostnader for folk og næringsliv, få bort det som i praksis er en permanent bomstasjon, redusere avstandsulemper og slik underbygge innsatsen for bosetting og verdiskaping i hele landet. Dette reagerer vi kraftig på. Et annet sentralt og kraftfullt grep vi tok i regjering, var å innføre nedskrivning av studielån for innbyggere i kommunene med de største distriktsutfordringene. Statsministeren var selv med på å lansere tiltaket i Stranda kommune i fjor høst. Vi tok dette viktige initiativet fordi utfordringene i distriktspolitikken har endret seg. Nå er folk og kompetanse mange steder en større knapphetsfaktor enn arbeidsplasser. Blant annet Norman-utvalget pekte på betydningen av å forsterke denne typen personrettede virkemidler. Men i budsjettforslaget kommer Arbeiderpartiet med en kraftig reduksjon av den satsingen vi var enige om. Dette kan ikke Senterpartiet akseptere. Vi må vurdere om vi i det hele tatt kan forhandle på dette grunnlaget. Den kommunen som statsministeren selv lanserte dette tiltaket i, Stranda, vil med dette likevel ikke bli omfattet av ordningen. Folk rundt omkring i landet har planlagt ut fra at de ville bli omfattet av den. Det finnes mange fortellinger om at folk har flyttet og planlegger å flytte til de kommunene som var lovd å få en slik nedskrivningsordning. Statsbudsjettet kan ikke oppfattes som noe annet enn et stort løftebrudd for alle dem som har trodd på budskapet fra regjeringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. okt 202513:50· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig, og vi møter en verden med stor uro og uforutsigbarhet. Det er aktører der ute som ikke vil oss vel, som forsøker å utnytte våre sårbarheter og avhengigheter. Vi må ta inn over oss at vi nå har et helt annet beskyttelsesbehov enn det vi trodde da den kalde krigen var over. Med Senterpartiet i spissen er det de siste årene tatt en rekke kraftfulle grep for å styrke innsatsen for forsvar, sikkerhet og beredskap. Et formidabelt forsvarsløft er lagt fram og vedtatt gjennom en historisk enighet i Stortinget. Det er foretatt en grundig gjennomgang av den sivile beredskapen gjennom totalberedskapskommisjonen, fulgt opp i totalberedskapsmeldingen. Her trekkes det opp et omfattende sett med tiltak for å styrke motstandskraft og beredskap i det norske samfunnet. Det er også lagt fram en egen melding med ambisjon om å øke den norske selvforsyningen av mat. Matberedskap må være en svært sentral del av vår beredskapstenkning, og grunnlaget legges gjennom å styrke økonomien for matprodusentene. Spørsmålet nå blir hvordan alle disse initiativene følges opp, og hva som må til av ytterligere tiltak for å beskytte Norge og styrke beredskapen vår. Det forventes økt tempo og gjennomføringskraft. Den store kostnadsveksten på forsvarsmateriell utfordrer åpenbart balansen i langtidsplanen. Det er laget et nytt regime for løpende rebalansering og oversikt over forsvarsøkonomien og langtidsplanleggingen. Nødvendige endringer må sikre de evnene og effektene planen har lagt opp til. Senterpartiet forventer dessuten tydelig initiativ fra regjeringen for å ta vare på forsvarsforliket gjennom oppfølgingen som kommer. Behandlingen av totalberedskapsmeldingen ga også en rekke vedtak som raskt og systematisk må følges opp, gjennom bl.a. styrkingen av Sivilforsvaret, utbyggingen av tilfluktsrom, opptrappingen og støtten til frivillige beredskapsorganisasjoner og utviklingen av beredskapsbutikker, for å nevne noe. Det er gjort og gjøres mye for å trygge Norge og styrke beredskapen vår. Vi har neppe verken vedtatt eller langt mindre gjennomført politikk som gir oss den beskyttelsen vi trenger, og som oppmerksomheten om særlig de sammensatte truslene stadig minner oss på. Framfor alt bør forsyningsberedskapen løftes fram og alle sektorer og bransjers behov for systematisk gjennomgang av verdikjeder og sårbarheter. Arbeidet med såkalte grunnleggende nasjonale funksjoner er et godt utgangspunkt, men her er det fortsatt mye ugjort, og det er grunn til å tro at mange aktører har avhengigheter i sine verdikjeder som gir sårbarheter man må være bedre forberedt på å håndtere. Nå er det behov for å tenke beredskap som en gjennomgripende del av alt vi gjør i vår samfunnsaktivitet og planlegging.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202514:35· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Avgifter kan ha betydelige konsekvenser for dem som må betale dem. Noen ganger bidrar de til å vri atferd i ønsket retning, men samtidig tar ikke avgifter fordelingshensyn på samme måte som et progressivt skattesystem gjør. Med Senterpartiets leder i Finansdepartementet gikk det samlede avgiftstrykket for folk ned. På Fremskrittspartiets vakt i regjering, også med partilederen som finansminister, gikk det samlede avgiftstrykket betydelig opp. Fra 2013 til 2020 økte avgifter, gebyrer og moms med godt over 6 mrd. kr, gjennom f.eks. hyppige økninger av elavgiften, økning av laveste momssats, flyavgift, veibruksavgift og avgiftene på sukkervarer og ikke-alkoholholdige drikkevarer. Er det egentlig sånn at når alt kommer til alt, er folks fremste garanti for å unngå kraftige avgiftsøkninger å holde Fremskrittspartiet langt unna regjeringskontorene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202512:43· Replikk

  Vi fikk en historisk enighet – vil jeg si – om hele langtidsplanen og alle merknader og alle vedtak i Stortinget. Samtlige partier og representanter sto bak den. I det arbeidet ble tidspunktet for framleggelsen av den første meldingen spesifikt vurdert. Man var da enige om å be regjeringen – for året 2025 – om å komme tilbake i løpet av året 2025, mens man for kommende år skulle ha en rutine for vårsesjonen. Jeg legger det til grunn, og at det var vurdert av Stortinget i den sammenhengen. Så registrerer jeg og tar til etterretning det representanten Hagen sier. Det kan være noen argumenter for å komme tidlig, men samtidig må vi faktisk ha noe å rapportere om. Skal vi legge fram en melding allerede i vårsesjonen, betyr det at vi nå veldig raskt bør sette i gang og skrive den meldingen, og da er vi som sagt bare noen uker inne i det nye året og den nye langtidsplanen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202512:41· Replikk

  Da Stortinget besluttet å be om en sånn årlig melding, understreket man at man ønsket å få den i vårsesjonen, og det har vi jo tenkt og lagt opp til. Dog sa den samme komiteen – og Stortingets behandling – at man for året 2025 ba om at vi skulle komme tilbake i løpet av året. Det henger selvsagt sammen med at langtidsplanen nå er 14 dager gammel. Det er 14 dager inn i det første året av langtidsplanen, så vi har så vidt begynt å gjennomføre den, og det kan sånn sett være et noe tynt grunnlag for å komme tilbake og rapportere allerede i vårsesjonen. Men vi har ikke tatt endelig stilling til tidspunktet, og vi vurderer fortsatt hva som vil være det mest hensiktsmessige tidspunktet for å komme tilbake til Stortinget med en sånn melding for året i år.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202512:39· Replikk

  Det er erkjent i forsvarssektoren at beregningen av materiellets levetidskostnader har vært mangelfull i en del sammenhenger. I senere tid er det derfor blitt arbeidet målrettet i etaten med å heve kvaliteten på sånne beregninger. Oppmerksomheten er rettet mot alle faser av materiellinvesteringene og den etterfølgende driften av materiellet. Det er komplekse vurderinger som gjøres, og det er klart at dess mer håndfaste prosjektene blir, og dess mer erfaring man får, dess mer presise kan de ulike beregningene bli. Jeg kan i hvert fall forsikre representanten om at det er satt i verk flere tiltak, ikke minst for å heve kvaliteten på bl.a. levetidskostnadsdatabasen. Jeg kan også rapportere om at prosjekter som mangler beregning eller en oppdatert status, nå er redusert fra 59 pst. til 26 pst. ved utgangen av 2024. Arbeidet fortsetter, og målet er å redusere det ytterligere, sånn at vi har best mulig oversikt over levetidskostnadene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202512:37· Replikk

  I langtidsplanen for forsvarssektoren er det trukket opp en ganske omfattende politikk for hvordan vi skal gjennomføre anskaffelsene i forsvarssektoren. Et av de områdene som vi tok opp der, og som fikk tilslutning i Stortinget, er nettopp det forholdet som representanten Frølich nå tar opp, nemlig at vi må unngå for mange særnorske løsninger, særlig på det materiellet som er veldig dyrt, og som vi skal ha få enheter av. Da blir det veldig krevende å være de eneste som har dette, særlig når vi skal tenke et levetidsperspektiv. Erfaringene tilsier klart at det må vi unngå. Det er derfor vi har et helt annet regime nå, når vi f.eks. skal anskaffe fregatter. Vi ser at andelen av såkalte hyllevareanskaffelser er økende i sektoren. Samtidig er det selvfølgelig områder hvor vi er nødt til å være langt framme i teknologiutviklingen og må drive utviklingsprosjekter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202512:32· Innlegg

  En alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon gjør det helt nødvendig å styrke Norges forsvarsevne. Det medfører store, og kraftig økende, materiellinvesteringer. Økte ressurser til Forsvaret reduserer ikke behovet for å få mest mulig ut av hver krone som brukes. Det blir tvert imot bare enda viktigere, ikke bare fordi vi trenger mest mulig kampkraft så fort som mulig, men også fordi vi må sikre tilslutning og legitimitet til et formidabelt forsvarsløft over de neste tolv årene. Derfor er Riksrevisjonens rapport alvorlig. Den viser at det har vært klare svakheter i måloppnåelse og effektivitet knyttet til materiellinvesteringene. Det er for meg et stort tankekors at det også slås fast at utfordringene har vært erkjent av aktørene i sektoren over tid, men at iverksatte tiltak likevel ikke har gitt forventet effekt. Samtidig har denne situasjonen gjort at det nå er tatt en rekke nye grep for å bedre situasjonen. Først til styringen: Jeg viser til at Riksrevisjonen anbefaler at det for å sikre god samhandling og helhetlig styring av investeringsområdet i sektoren må tydeliggjøres roller, ansvar og myndighet. Gjennom styringsendringer i sektoren gjøres nå nettopp dette, med økt delegering til etatene. Forsvarsjefen er per 1. oktober 2024 gitt et mer helhetlig ansvar for investeringsvirksomheten i forsvarssektoren. Han har fått ansvar for helhetlig planlegging og prioritering av investeringstiltak gjennom samlet styring av prosjektporteføljen. Forsvarssjefen har utviklet et eget verktøy og plangrunnlag som skal brukes av hele sektoren når vi skal realisere forsvarsløftet, med utgangspunkt i mål, rammer og føringer gitt fra Forsvarsdepartementet. Dette vil følges opp gjennom etatsstyringen. I en skjerpet sikkerhetssituasjon er det behov for å framskaffe materiell raskere og i større volum. Framskaffelsesprosessene må videreutvikles og tilpasses individuelle prosjekters kompleksitet og risiko. For eksempel skal det vurderes å forenkle eller tilpasse prosesser som gjelder materiell Forsvaret eller nære allierte allerede har erfaring med. Et eksempel på dette er prosjektet for anskaffelse av bakkebasert luftvern, hvor vi har besluttet at det ikke var nødvendig å gjennomføre konseptfasen fordi dette er mer av et allerede etablert luftvernsystem. Et annet slikt moment er at terskelen for materiellinvesteringsprosjekter som framlegges til godkjenning i Stortinget, er hevet til 1 mrd. kr. En fleksibel gjennomføring kan gi kortere investeringsprosesser og lavere gjennomføringskostnader. Jeg er fornøyd med at Riksrevisjonen har konkludert med at kostnadskontrollen i gjennomføring av investeringsprosjekter er god. Kostnadskontroll er viktig i styringen for å bidra til helhet i gjennomføringen av vedtatt langtidsplan. Det er samtidig viktig å sette kostnadsrammer for prosjektene som er realistiske i forhold til de vedtatte ambisjonene. I en helhet er det imidlertid bestandig nødvendig å balansere kostnader knyttet til ytelse for enkeltkomponenter og den ytelsen som oppnås ved å realisere et høyere antall komponenter, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Videre peker Riksrevisjonen på betydningen av å sikre nok ressurser i sektoren til å gjennomføre de store investeringsplanene. Budsjettene for dette er vesentlig styrket for årene 2023 og 2024, samt i det nylig vedtatte budsjettet for 2025. Forsvaret og Forsvarsmateriell driver en kontinuerlig kompetanseutvikling innenfor prosjektfaget og vil samtidig kunne benytte kompetansestyrking fra sivil sektor for gjennomføring av de store investeringsaktivitetene i de kommende årene. Riksrevisjonens rapport er alvorlig. Det er innført og vil innføres en rekke tiltak for å rette forhold som er påpekt. Jeg har iverksatt en konkret oppfølgingsplan innrettet mot rapportens forskjellige kritikkområder som vil følges opp i etatsstyringen, og jeg ser fram til å holde Stortinget orientert om framdrift og utvikling på oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger gjennom den årlige meldingen om status, framdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202515:14· Innlegg

  Da bruker jeg dette siste innlegget til å kommentere de tre innleggene som nå var før meg. Først til Hoksrud: Jeg er enig i det Hoksrud sa i innlegget sitt, og han peker på at frivillige og sivile på ulik måte vil ønske å bidra hvis det verste skulle skje. Det er litt av bakgrunnen for at vi også i langtidsplanen nettopp har pekt på at vi skal utrede nærmere hvordan vi skal kunne håndtere det. Det var faktisk en utfordring som kommanderende general Ruge pekte på i 1940, at det meldte seg folk som man ikke uten videre var i stand til å håndtere, og vi har pekt på at Heimevernet skal ha en sentral rolle i nettopp det arbeidet. Erlend Larsen er inne på ulike ting, og han viser bl.a. til Gunnar Sønsteby. Han er uten tvil en av våre største krigshelter, men det blir likevel litt spesielt å trekke «Plakaten på veggen» inn i den diskusjonen. Gunnar Sønsteby var jo ikke utdannet befal eller offiser, så diskusjonen om «Plakaten på veggen» når det gjelder Gunnar Sønsteby, er helt meningsløs. Derimot var det mange som tok opp motstandsarbeid og gjorde heltemodig innsats, og nettopp det kommenterte jeg i mitt første innlegg. Til det at Larsen i et debattinnlegg snakker om «noe av det farlige ved å undergrave Plakaten på veggen»: Jeg vet ikke hvem som undergraver «Plakaten på veggen»; jeg har jo nettopp vist at den gjelder, slik den har gjeldt hele veien. Han fortsetter setningen med: «er at den tar høyde for at militære sjefer også ved neste krig kan velge å la være å yte fienden motstand». Dette er en påstand som er helt urimelig, og som ikke vil være i tråd med «Plakaten på veggen», som nettopp legger til grunn at alle styrkedisponerte har denne plikten. Til slutt vil jeg si til representanten Elvenes at selv om «Plakaten på veggen» er språklig utdatert og ikke stemmer overens med dagens organisering, mener jeg at det ikke er noen grunn til å gjøre en revisjon av «Plakaten på veggen». Dens symbolverdi er stor, og dens reelle betydning som en forhåndsordre ligger der fortsatt. I mitt første innlegg sa jeg at forsvarssjefen systematisk jobber med å styrkedisponere flere, for det er rom for å trekke flere inn i dagens forsvarsstruktur. Så skal vi ha en større struktur, for vi har behov for å styrkedisponere enda flere. Helt til slutt vil jeg vise til noe som ledelsen i Norsk Reservistforbund, NROF, de som organiserer disse reservistene vi nå snakker om, skrev for snaut et år siden. Man viser til den militære undersøkelseskommisjonen av 1946 som noe av bakgrunnen for at «Plakaten på veggen» kom, og skriver videre at «plikten primært ble forventet oppfylt av de som hadde mobiliseringsplass og som var tatt med i mobiliseringsoppgjøret enten de var fastlønnet eller reservister (ulønnet). I vår forståelse tilsvarer disse det personell som i dag er en del av styrkestrukturen». Det er altså ingen nytolking av «Plakaten på veggen» som sådan, men vi har en annen organisering av Forsvaret i dag, og det må vi forholde oss til.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202514:52· Innlegg

  Representanten Hårek Elvenes sier nå at det står ubesvart hvordan reserven skal utnyttes, men det var jo det jeg brukte mye av innlegget mitt på å svare på. For det første viste jeg til at det i dagens struktur er rom for å kunne styrkedisponere flere, bl.a. fordi deler av Forsvaret mangler befal, som er basert på reservister. Det andre er at vi skal ha et større forsvar, hvor vi skal ta inn flere reservister, og det blir da også behov for å styrkedisponere flere fra den så langt udisponerte reserven. Men så sier representanten Elvenes noe annet viktig. Ja, skal det nå komme et tjenestekort? Da er vi ved sakens kjerne, nemlig diskusjonen om hvor stor styrkestrukturen skal være. Det er jo en ærlig diskusjon, men da diskuterer vi noe annet enn innholdet i «Plakaten på veggen», for da diskuterer vi rett og slett hvor mange vi skal ha styrkedisponert. Det var jo det som var mitt poeng, nemlig at de som er styrkedisponert, har et disponeringskort, det vi tidligere kalte krigstjenestekort, hvor det står hvor man skal møte opp, akkurat slik det er referert til i «Plakaten på veggen». Så må jeg si en annen ting, for Elvenes sa i sitt første innlegg at jeg mente at man ikke skal foreta seg noe ved et væpnet angrep på Norge. Det er en veldig upresis, for ikke å si feilaktig, framstilling av det jeg har sagt. Jeg har svart på spørsmål jeg har fått fra representanten Elvenes, som handlet om hva «Plakaten på veggen» sier. Men det er klart at i en situasjon med et overraskende overfallsangrep mot Norge, er det vanskelig for oss å spå om hvordan en motstandskamp vil utspille seg. «Plakaten på veggen» er ikke ment å regulere ulike former for sivil motstandskamp, det er kun en forhåndsordre til tjenestepliktig personell som inngår i Forsvarets styrkestruktur. Men det er klart at et nasjonalt nødverge kan komme til å ta mange former, og krigens folkerett åpner også for sivile deltakere i spontan motstand mot invasjon, omtalt som «levée en masse». Det er kun relevant i starten av en konflikt hvor det ikke er tid til å organisere seg eller skaffe til veie de nødvendige kjennetegn. Jeg har altså svart på spørsmål fra representanten, og det er ikke behov for å utlegge det på en annen måte og å så tvil om plakatens gyldighet, eller det at vi alle har en plikt til – med utgangspunkt i vår posisjon i samfunnet – å yte motstand hvis det verste skulle komme til å skje.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202514:44· Innlegg

  «Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge», også kalt «Plakaten på veggen», kom til som kongelig resolusjon i 1949 etter erfaringene fra aprildagene i 1940. Mange ble da tatt på sengen, noen ga opp uten kamp, regjeringen var uklar i sine ordrer om mobilisering, og Quisling gjennomførte sitt såkalte radiokupp. «Plakaten på veggen» er å betrakte som en sentral forhåndsordre til befal og offiserer om deres plikt til å yte motstand, plikt til å mobilisere og plikt til å fortsette forsvarskampen dersom kommunikasjonen blir avskåret og regjeringen blir satt ut av kraft ved et plutselig angrep på Norge. Selv om den i dag på noen punkter kan betraktes som språklig utdatert og enkelte bestemmer er foreldet organisasjonsmessig, vil jeg være helt tydelig på at «Plakaten på veggen» fortsatt gjelder, både gjennom dens symbolverdi og som en reell forhåndsordre om å ta opp forsvarskampen. Vi må sikre Forvarets mobilisering og evne til motstand og kamp, også om det usannsynlige skulle skje. Plakatens tekst må også forstås ut fra sin historiske kontekst og utviklingen av det norske Forsvaret. I plakaten står det bl.a. at «militære befalingsmenn» ved væpnet angrep «innenfor det kommandodistrikt der han skal møte ved mobilisering», skal komme fram til «sitt mobiliseringssted» på kortest mulig tid. Det er kun personer som inngår i Forsvarets styrkestruktur som gjennom styrkedisponering til en avdeling i Forsvaret har et forhåndsbestemt mobiliseringssted. Dette er informasjon de får gjennom sitt disponeringskort, som de får ved styrkedisponering. Der framgår det hvilken avdeling de skal møte ved i tilfelle krise, konflikt eller krig. Forsvarets plan i tilfelle krig inkluderer mobilisering og innkalling av personell fra styrkestrukturen, altså personell som er trent, og som vet hvor de skal møte. Styrkestrukturen består av tjenestepliktig personell inne til tjeneste i Forsvaret og reservister. Tidligere militært tilsatte som ikke er styrkedisponert, har ikke et slikt oppmøtested, og plikten plakaten oppstiller om å møte ved et forhåndsbestemt oppmøtested, er derfor en plikt det ikke er mulig for dem å oppfylle. Imidlertid vil det være mange tidligere militært tilsatte som ikke inngår i styrkestrukturen, men som fortsatt omfattes av verneplikten, og som dermed har en tjenesteplikt etter forsvarsloven. Etter forsvarsloven § 34 plikter tjenestepliktige å gjøre tjeneste i krig eller når krig truer. De skal møte til tjeneste på kort varsel. Tjenesteplikten varer så lenge det er nødvendig, og denne tjenesteplikten gjelder uavhengig av om personellet er styrkedisponert eller ikke. Forsvaret kan også pålegge alle tjenestepliktige å til enhver tid ha med seg utlevert uniform og våpen med ammunisjon og annet utstyr, og man kan bli pålagt å til enhver tid være tilgjengelig for Forsvarsdepartementet og underliggende etater. Regjeringen har en tydelig politikk for å styrke den norske forsvarsevnen betydelig, herunder gjennom å styrkedisponere flere og gjennom å se på hvordan frivillig innsats kan organiseres bedre i krise og krig. La meg kort gi en oversikt over de viktigste grepene som relaterer seg til det temaet interpellanten tar opp. For det første er det mer å gå på for å styrkedisponere flere fra reserven inn i dagens struktur. For eksempel mangler Heimevernet befal og offiserer, og Forsvarssjefen arbeider med å kunne disponere flere. For det andre skal vi øke styrkestrukturen betydelig, bl.a. ved bruk av reservister. Dette vil gi behov for å disponere flere. Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til å utvide styrkestrukturen med 13 700 flere reservister. Regjeringen har tatt flere grep for å legge til rette for reservistene i Forsvaret. Vi har endret forsvarsloven slik at Forsvaret i større grad kan inngå kontrakt om tjenesteplikt med dem som ønsker å gjøre tjeneste i Forsvaret utover rammene av verneplikten. Et annet viktig grep er at vi innfører en ny godtgjøringsmodell som styrker den økonomiske kompensasjonen til reservister. Med den nye modellen sikres reservistene kompensasjon for tapte lønnsinntekter, begrenset oppad til 6 G. Et annet forhold er at den forsvarsviljen som er i befolkningen, er helt sentral for at vi skal være i stand til å forsvare oss. Sivil og frivillig innsats er viktig for å opprettholde evne og vilje til motstand. De som ønsker å bidra, skal håndteres på en respektfull og ordentlig måte. Dette kan være mennesker som ønsker å yte både sivil og militær frivillig innsats. En god koordinering av frivillig innsats i krise og krig er derfor viktig. I langtidsplanen har vi pekt på Heimevernets sentrale rolle innen koordineringen av frivilligheten. Dette er en del av det vi nå skal arbeide med i gjennomføringen av planen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202419:25· Innlegg

  Nå har representanten Hårek Elvenes i flere innlegg hatt en del spørsmål og vurderinger jeg tenkte jeg i hvert fall skulle kommentere noe av nå på tampen av debatten. For det første var Elvenes opptatt av Riksrevisjonens rapporter, bl.a. knyttet til at det kan ta lang tid med materialanskaffelser. Jeg vil si at det ikke er alt jeg nødvendigvis er enig med Riksrevisjonen i, men jeg tar det på veldig alvor, og av innlegget til Elvenes kunne jeg nesten få inntrykk av at det ikke er tilfellet for Høyres del. Nå er det riktignok sånn at en god del av de rapportene som tikker inn til Forsvarsdepartementet fra Riksrevisjonen, i betydelig grad handler om forhold fra den tiden da Høyre styrte Forsvarsdepartementet. Likevel: Jeg er veldig opptatt av at vi skal klare å gjennomføre mer av forsvarsanskaffelsene våre raskere. Det er mye å gå på der, og vi har gjennom langtidsplanen nå foreslått en rekke tiltak, bl.a. med å ha færre særnorske løsninger og flere såkalte hyllevareanskaffelser. Jeg mener det er rett, og jeg tror ikke det skal være noen uenighet om det heller. Det handler også om å utnytte handlingsrommet vårt både i statens prosjektmodell og i EØS-regelverket. Vi har jo foreslått og fått støtte i Stortinget til mer fullmakter så vi ikke må ha så omfattende beslutningsprosesser for mindre prosjekter og så videre. Så handlet det om pensjonsgivende inntekt. Vi er opptatt av å finne løsninger på pensjonsutfordringene i Forsvaret. Jeg skal være helt entydig på det, men vi er altså i en rettsprosess vi må forholde oss til. Representanten Elvenes konstaterte at Statens pensjonskasse anket saken. Jeg er ingen ekspert på alle detaljene i det, men utgangspunktet handlet om at den dommen som kom i lagmannsretten, ble vurdert å ha betydelige konsekvenser for staten som arbeidsgiver i bred forstand, ikke bare knyttet til forsvarssektoren. Skal vi forstå det sånn at Høyres standpunkt er at den dommen ikke skulle ankes? Det som er viktig, er å få løst problemstillingen, og vi har egentlig langt på vei en skisse klar for hvordan vi skal få til det. Vi har jobbet gjennom bl.a. et lønns- og insentivprosjekt. Gjennom det ser vi at veien til en løsning er å sikre at mer av inntektene i forsvarssektoren er pensjonsgivende, men vi må som sagt forholde oss til rettsprosessen. Den kommer opp i slutten av februar. Da får vi en dom, og så må vi ta det derfra.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 72 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• Statsbudsjettet 2026

  2025-12-15 16:33:30.237 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:289 S (2025-2026)

  Representantforslag om forenklinger i SkatteFUNN-ordningen

  Fremmet av Bjørn Arild Gram (Sp), Erling Sande (Sp), Geir Pollestad (Sp)

  Til behandling

  • Sp

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:147 S (2025-2026), Innst. 454 S (2025-2026)

  Representantforslag om utsettelse av innføring av CO2-avgift for kjemisk reduksjon mv.

  Fremmet av Bjørn Arild Gram (Sp), Hans Andreas Limi (FrP), Jørgen H. Kristiansen (KrF), Nikolai Astrup (H)

  Ferdigbehandlet

  • Sp
  • FrP
  • KrF
  • H

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:105 S (2025-2026), Innst. 183 S (2025-2026)

  Representantforslag om å utrede en økt elavgift for datasentre

  Fremmet av Bjørn Arild Gram (Sp), Geir Pollestad (Sp), Maren Grøthe (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:31 S (2025-2026), Innst. 129 S (2025-2026)

  Representantforslag om stabile rammevilkår for mer småkraft

  Fremmet av Abid Raja (V), Aleksander Stokkebø (H), Bjørn Arild Gram (Sp), Grunde Almeland (V) +6 til

  Ferdigbehandlet

  • V
  • H
  • Sp
  • KrF
  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:69 S (2025-2026), Innst. 170 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gi Roseslottet en varig løsning

  Fremmet av Bjørn Arild Gram (Sp), Jonas Andersen Sayed (KrF), Morgan Langfeldt (FrP), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • Sp
  • KrF
  • FrP
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:78 S (2025-2026), Innst. 165 S (2025-2026)

  Representantforslag om terskelverdier for revisjon av stiftelser

  Fremmet av Bjørn Arild Gram (Sp), Geir Pollestad (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:130 S (2025-2026), Innst. 251 S (2025-2026)

  Representantforslag om Svalbard

  Fremmet av Bent-Joacim Bentzen (Sp), Bjørn Arild Gram (Sp), Geir Pollestad (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:65 S (2025-2026), Innst. 139 S (2025-2026)

  Representantforslag om eit nytt Nav for å få fleire i arbeid og aktivitet

  Fremmet av Bjørn Arild Gram (Sp), Erling Sande (Sp), Kjersti Toppe (Sp)

  Ferdigbehandlet

  • Sp

  Stortinget.no →

• Kan statsråden redegjøre for kuttplanene til NRK, hvordan de vil påvirke de ulike distriktskontorene og hvilke sendesteder som kommer til å bli rammet av kuttplanene?

  skriftlig

  29. mai 2026

• Kan statsråden i tabellformat redegjøre for antall ansatte i NRK, på alle sendested/distriktskontor og lokalkontor mm. i årene 2000, 2010 og 2026?

  skriftlig

  29. mai 2026

• Hvordan vurderer departementet situasjonen for kirkemusikkutdanningene nasjonalt, og hvilke vurderinger gjøres når det gjelder behovet for å sikre framtidig utdanningstilbud innen kirkemusikk i Norge?

  sporretime

  21. mai 2026

• Vil Forsvarsministeren gjennom Forsvarsdepartementet gi Forsvarsbygg oppdrag om å iverksette en konkret anskaffelse, inkludert finansiering, av en større mengde kvarter på Setermoen før sommeren?

  skriftlig

  30. apr 2026

• Når kommuner blir hardt rammet av at hjørnesteinsvirksomheter legges ned, bidrar storsamfunnet ofte med omstillingsstøtte. Dette er viktig for å hjelpe til i en vanskelig situasjon. Det finnes også eksempler på at små kommuner kan få svært store etableringer av virksomhet i kommunen. Ser statsråden at det i enkelte situasjoner kan være naturlig at storsamfunnet bidrar med støtte for å gjøre slike etableringer vellykket?

  sporretime

  30. apr 2026

• De statlige planretningslinjene er endret for å legge bedre til rette for spredt boligbygging. Samtidig tolker NVE rundskriv H5-18 slik at naturfarer skal avklares på siste plannivå. Ved spredt boligbygging kreves det ikke reguleringsplan. Altså må store deler av kommunen farekartlegges før det kan åpnes for bygging av enkelthus. Dette kan medføre betydelige kartleggingskostnader og vil derved stå i motstrid til målet om mer spredt bygging. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at intensjonen om mer spredt boligbygging realiseres?

  skriftlig

  14. mar 2026

• Fjernvarmeselskapene opplever dårlig lønnsomhet. Statsråden har tidligere gitt til kjenne at han arbeider med dette. Kan statsråden redegjøre for hva han gjør, når han vil presentere ev. løsninger og om og hvordan han i arbeidet ser på å forbedre nettleieelementet i maksimalprisen for fjernvarme eller å gi fjernvarmebransjen kompensasjon fra nettkundene for besparelsen fjernvarmebransjen gir disse gjennom å gi redusert behov for nettinvesteringer lokalt og regionalt?

  skriftlig

  13. mar 2026

• Hvordan vurderer statsråden muligheten til å forenkle regelverket rundt Skattefunn, f.eks. ved at prosjekter under en terskelverdi på f.eks. 500 000 kroner kan attesteres av regnskapsfører?

  skriftlig

  10. feb 2026

• Saldert statsbudsjett for 2025 gav 500 flere plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Kan statsråden gi en oversikt over hvor mange flere VTA-plasser Arbeids- og velferdsetaten fordelte i 2025, fordelingen av disse mellom forhåndsgodkjente og ordinære virksomheter, og den fylkesvise fordelingen av disse plassene?

  skriftlig

  2. feb 2026

• I årets tildelingsbrev til arbeids- og velferdsetaten går det fram at «Driftsbevilgningen økes med 29,5 mill. kroner til å gjennomføre 700 nye VTA-plasser i 2026.». Kan statsråden gi en oversikt over om disse plassene i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid er fordelt, og i så fall hvordan forholdet er mellom forhåndsgodkjente og ordinære virksomheter, samt den fylkesvise fordelingen av disse plassene?

  skriftlig

  2. feb 2026