19. jun 202609:29· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Liland, Oda Indgaard og Frøya Skjold Sjursæther om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen (Innst. 458 S (2025–2026), jf. Dokument 8:256 S (2025–2026))
Den 1. november i fjor
meldte Boligprodusentene gjennom E24 om krise i byggenæringen. Før
regjeringens budsjettkonferanse i mars i år krevde Maskinentreprenørenes
Forbund en krisepakke for anleggsbransjen, etter utfordringer i
lang tid. Bygge- og anleggsnæringen er vår største fastlandsnæring
og består av svært mange små, mellomstore og store bedrifter, og
den er til stede i absolutt hele landet. Det er en næring som er
vant med at konjunkturene svinger, men nå har nedturen for mange
vart i flere år, og en spådd opptur har latt vente på seg. Blant
de tiltakene som etterlyses, er tiltak for å få ned byggekostnadene,
og her er det mye ugjort. Men det etterlyses også oppdrag, etterspørsel
etter å løse oppgaver. Derfor mener Senterpartiet at det nå er på
tide å bidra til at bygge- og anleggsnæringen får mer å gjøre, og
derfor skal nå revidert budsjett brukes til nettopp det. Vi er glade
for at Senterpartiet har fått gjennomslag for en tiltakspakke som
skal gi denne næringen mer å arbeide med. Særlig bra er det at det
nå kommer en fylkesveimilliard som kan utløse hundrevis av små og
mellomstore vedlikeholdstiltak på fylkesvegene våre utover høsten.
En stor andel av det norske veinettet er nettopp fylkesveg, og behovet
for vedlikehold og opprusting er svært stort. Vi må ta bedre vare
på det vi har, og sikre framkommelighet for folk flest og næringslivet.
Samtidig blir det også mer vedlikehold på jernbanen, flere investeringsmidler til
jordbruket – slik at flere bønder som vil satse, kan få hjelp til
det – og en milliardøkning i Husbankens utlånsrammer.
Et viktig bygge- og anleggsprosjekt som får
betydning flere år framover, er byggingen av Stad skipstunnel. Mens
regjeringen ville kansellere dette viktige nærings- og infrastrukturprosjektet
for kysten, har Senterpartiet heller alliert seg med Vestlandet
og Kyst-Norge for å få det gjennomført. Nå kommer det, og jeg regner
med at kontrakter kan inngås om kort tid. Vi er en kyst- og havnasjon.
Vi har store ressurser knyttet til marin og maritim sektor, og vi
må tilrettelegge enda bedre for effektiv og sikker sjøfart og for
verdiskaping langs kysten. En lang prosess, en lang kamp, særlig
i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, har nå kommet i mål, og vi
kan raskt komme over i en byggefase, til glede for både bygge- og
anleggsnæringen og skipsfarten og kysten vår.
Jeg er glad for at vi innenfor en ansvarlig
og uendret oljepengebruk har fått til flertall for viktige justeringer og
endringer i det opprinnelige statsbudsjettet. Det gjelder også bl.a.
styrking av minstepensjonistenes økonomi og en videre klimaomstilling
som ikke først og fremst vil avgiftsbelegge der avgifter vil treffe
dårlig, men som heller bruker positive virkemidler for å hjelpe
bedrifter og andre med en nødvendig omstilling.
På vegne av Senterpartiet vil jeg også peke
særskilt på at den foreslåtte kraftige økningen i våpengebyrene ikke
blir noe av. Norge er et land av jegere, skyttere og våpeneiere.
Vi har en aktiv og sunn våpenkultur, der ikke minst mange frivillige
organisasjoner gjør en formidabel innsats. Det har kommet kraftige
reaksjoner på at gebyrene skulle skrus opp med opptil flere hundre prosent,
i en situasjon hvor våpenregistreringen digitaliseres og effektiviseres.
Forutsetningen var jo at gebyrene ikke skulle øke, men heller gå
ned. Med Senterpartiet blir det derfor heller ingen gebyrøkning.
Avslutningsvis vil jeg også si at det i et
budsjett er mange mindre saker. Det er saker som ikke nødvendigvis
får stor nasjonal oppmerksomhet, men som kan ha stor betydning lokalt
og regionalt. Det er for eksempel viktig for Lofoten at det nå blir
satt av penger til å planlegge for en utvidelse av rullebanen på
Leknes. Flykapasiteten i regionen er sprengt, og da trengs det større
fly som krever lengre rullebane. Senterpartiet prioriterer også
kulturminnevernet. La meg f.eks. trekke fram noen viktige saker
knyttet til vår krigshistorie: Nå kommer det en første bevilgning
for at det fantastiske flyhistoriske miljøet på Kjeller kan ta vare
på en Spitfire med historie fra andre verdenskrig. Det kommer også
et betydelig bidrag til Sønsteby-stiftelsen og ivaretakelsen av Bagnsbergatn
gård, hvor tyskerne ble stoppet under framrykningen i aprildagene
1940. Og Foreningen Æresgjeld får nå statlig støtte. Her har frivillige
gjort en uvurderlig innsats for å lokalisere levningene etter henrettede
nordmenn som bl.a. ble dumpet i Oslofjorden under andre verdenskrig.
Her burde det offentlige Norge for lengst ha stilt opp, men jeg
er svært glad for at også staten Norge nå vil bidra til dette viktige
arbeidet.
15. jun 202610:10· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Innst. 459 L (2025–2026), jf. Prop. 95 LS (2025–2026))
Forslaget til revidert
nasjonalbudsjett inneholder en helt nødvendig endring av verdsettelsesgrensene
for bolig i formuesskatten. For inntektsåret 2026 var det som kjent
foreslått en oppdatert modell for å beregne omsetningsverdien for
primær- og sekundærboliger til formuesskatteformål. Intensjonen
var å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig, og
det hadde Senterpartiets støtte. Imidlertid viste det seg at inntektene
fra den nye verdsettelsesmodellen ble langt høyere enn forutsatt, og
en del opplevde en betydelig skatteskjerpelse. Det var ikke intensjonen,
og derfor var det viktig at det tidligere i år ble slått fast at
dette skulle rettes opp.
Senterpartiet ønsker ikke økt formuesskatt,
snarere tvert imot. Den har blitt for høy, og vi er derfor glade
for at innslagspunktet nå økes fra 10 til 14 mill. kr. Kommunene
kan velge å gjøre tilpasninger av utskrivingen av eiendomsskatt, sånn
at det økte formuesgrunnlaget ikke slår ut i økt eiendomsskatt.
Lovproposisjonen til revidert budsjett inneholder
også noen omtalesaker. Blant annet omtales priser på bensin og diesel
i veitransport. Det var helt nødvendig å handle når krigsutbruddet
i Midtøsten førte til voldsomme prisøkninger på drivstoff for privatpersoner
og næringsliv. I proposisjonen framgår det at økte priser på drivstoff
vil slå direkte ut i kostnader for familiene, men også at økte priser
kan føre til at andre varer og tjenester blir dyrere som følge av
økte transportkostnader.
Det tydeliggjøres også at høyere pumpepriser
vil påvirke budsjettet til lavinntektsgrupper i større grad enn
høyinntektsgrupper, fordi lavinntektsgruppene bruker en relativt
sett større del av inntekten sin på drivstoff. Dessuten kommer det fram
at elektrifiseringen av bilparken har hatt betydning for hvem som
blir mest påvirket av endrede pumpepriser. Det er en sammenheng
mellom elbilandel og inntektsnivå. Det er samtidig sånn at det også
er mange med lave inntekter som ikke har bil.
En nylig rapport fra Cicero og TØI slår fast
at de som blir mest rammet av høye drivstoffpriser, er folk i midtsjiktet
av inntektsfordelingen og i distriktene. Rapporten avdekker en særlig
utsatt og sårbar gruppe: aleneboende og eneforsørgere i distriktsområdene
som ikke har handlingsrom til å kjøpe en ny eller brukt bil, og
som samtidig ikke har noen mulighet til å kutte ut bilbruken i hverdagen.
For denne gruppen, anslått til å utgjøre rundt 5 pst. av norske
hushold, kan prishopp på stasjonene føre til en akutt krise for
privatøkonomien.
Senterpartiet vil sikre familieøkonomien og
bedriftenes konkurranseevne mot store utslag i energiprisene. Det
er helt nødvendig å følge med utviklingen i drivstoffprisene framover
og være klare til å handle dersom det kommer nye kraftige prisøkninger.
Jeg vil på vegne av Senterpartiet komme tilbake
til andre sider ved revidert nasjonalbudsjett i debatten på fredag.
11. jun 202616:50· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))
Finansgjeld, stabilitet
og velfungerende finansmarkeder er av grunnleggende betydning for
Norge som land og for alle samfunnsaktører. Finansnæringen spiller
en nøkkelrolle i å tilrettelegge for verdiskaping og utvikling av
samfunn over hele landet, og derfor må den også ha gode utviklingsmuligheter.
Meldingen viser at det gjøres en del for å
sikre næringen gode rammevilkår, men også at dette er et kontinuerlig
arbeid, og at vi hele tiden innenfor rammen av å sikre solide finansforetak
og god forbrukerbeskyttelse må se etter grep for å legge til rette
for god kapitaltilgang og bedre rammevilkår for næringen.
Jeg vil kommentere et par konkrete forslag
som Senterpartiet har vært en pådriver for i behandlingen av meldingen,
og som har fått bred tilslutning i komiteen. Først en sak om personer
med verge, inkludert barn, som eier finansielle eiendeler for mer
enn 2 G. For disse overtar Statsforvalteren normalt forvaltningen
av midlene, og midlene plasseres på sperret bankkonto. Dette er
et inngripende tiltak som gjør at barn og andre mister muligheten
til langsiktig investering og avkastning. Beløpsgrensen for Statsforvalterens
inngripen bør heves, og det må være muligheter for plasseringsalternativer som
sikrer bedre avkastning på eiendelene. Senterpartiet er derfor glad
for at en samlet komité nå ber regjeringen om å følge opp og gjøre
forbedringer nettopp i denne situasjonen.
Et bredt flertall går også inn for å se på
mulighetene for utvidelse av aksjesparekontoordningen. Vi erkjenner
at det er noen forhold som må avklares før man kan konkludere med
hvordan det kan lages en løsning som samordner sparing med ulik
risikoprofil. Men intensjonen er uansett å lage en ordning som utvider
aksjesparekontoordningen og gjør sparing enklere og mer fleksibelt
for folk, og vi ser fram til regjeringens oppfølging av dette initiativet.
Avslutningsvis vil jeg til rapporten om Finanstilsynets
virksomhet i 2025 bemerke med tilfredshet at tilsynet etter Senterpartiets
initiativ i fjor etablerte sin første tjeneste utenfor Oslo. Som
et ledd i et nødvendig arbeid med å styrke innsatsen mot økonomisk
kriminalitet er det opprettet et nytt tjenestested på Hamar med
flere nye stillinger. Likeledes er det bra å registrere at Statens fond
i Tromsø har kommet godt i gang. Også denne etableringen kom etter
initiativ fra Senterpartiet.
I høringen om fondsmeldingen kom det fram at fondet
har investert hele den tilgjengelige kapitalen, og at resultatene
så langt er gode. Etter Senterpartiets mening er det naturlig at
fondet i tråd med intensjonen får tilført ytterligere kapital. Vi
ble overraskende stående alene om det forslaget i forbindelse med
fondsmeldingen, men dette er åpenbart et tema som vi vil komme tilbake
til.
(Innlegg er under arbeid)
28. mai 202619:55· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe og Tage Pettersen om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde (Innst. 259 S (2025–2026), jf. Dokument 8:244 S (2025–2026))
Bjørn Arild Gram (Sp) [19:55:43] (ordfører for saken): Finanskomiteen
har behandlet et representantforslag fra representantene Tone Wilhelmsen
Trøen, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å få avklart provenyeffekten
av å frita levende lyd og bilde fra merverdiavgift.
I innstillingen konstaterer en samlet komité
at det ikke ser ut til å være en omforent forståelse av provenyeffekten
av et slikt fritak. Et flertall i komiteen, alle partiene unntatt
medlemmene fra SV og Rødt, fremmer et forslag hvor regjeringen bes
om å utrede et plattformnøytralt fritak for merverdiavgift for nyhetstjenester,
inkludert hvilken provenyvirkning dette kan ha, og hvordan det kan
avgrenses. Forslaget ber også om at berørte parter involveres i
utredningsarbeidet, og at regjeringen legger fram resultatet for
Stortinget på egnet måte.
La meg kort understreke for Senterpartiets
del den store betydningen redaktørstyrte journalistiske medier har
for demokratiet vårt. Det er det heldigvis bred politisk enighet
om. Tiden vi er inne i, understreker det bare enda mer. Da trenger vi
kraftfulle mediepolitiske virkemidler som bør være plattformnøytrale
og knyttet til innhold og ikke distribusjonsform. Samtidig må vi
sikre at knappe ressurser brukes målrettet og avgrenset mot de formål
vi ønsker å oppfylle. Jeg registrerer at bransjen arbeider aktivt
for å bidra med forslag til løsninger.
Det forslaget som et bredt flertall i komiteen
nå har samlet seg om, følger opp et godt initiativ på en god måte,
og kan bidra til å bevege denne saken framover. En viktig del av
dette er å kjenne de økonomiske konsekvensene, og for å sikre en felles
virkelighetsforståelse er det viktig at det videre arbeidet sikrer
god involvering av de som er berørt.
28. mai 202619:49· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Sætran og Erling Sande om å innføre forenkling og redusert byråkrati som selvstendige hensyn i utredningsinstruksen (Innst. 264 S (2025–2026), jf. Dokument 8:211 S (2025–2026))
Behovet for forenklinger
og redusert byråkrati er stort. Det merkes nokså gjennomgående i
samfunnet, ikke minst i næringslivet og blant små og mellomstore
bedrifter. Arbeidet med å forenkle og tenke gjennom konsekvenser
for bedriftene må åpenbart skje på mange områder og i ulike spor.
Når partier i innstillingen skriver at i større grad enn mangel
på regler synes utfordringen å være etterlevelse og den samlede
belastningen av regelverk over tid, tror jeg også at dette er et
viktig poeng. Det bør likevel ikke være til hinder for at vi går
gjennom ulike konkrete grep for å se på hvordan vi forebygger byråkratisering
og fremmer forenkling.
Ett slikt tiltak kan være å se på om det også
i utredningsinstruksen kan gjøres endringer som bidrar til dette. Utredningsinstruksen
er et viktig redskap for regjeringens arbeid med å utrede og forme
politikk. Jeg er derfor glad for at et flertall i innstillingen
går inn for å utrede om redusert byråkrati og enklere regler bør
inngå som et selvstendig hensyn i instruksen.
Likevel mener Senterpartiet at det hadde vært
mulig å gå lenger enn det som nå får flertall, og som vi er en del
av. Det har tidligere vært påpekt at forslag til lover og regelverk
som påvirker næringslivet, ikke er tilstrekkelig utredet med tanke på
konsekvenser for dem det gjelder. Særlig mangler det nærmere vurderinger
av konsekvensene for små og mellomstore bedrifter i mange saker.
Disse bedriftene utgjør en stor andel av verdiskapingen i samfunnet,
og de kan ha begrensede ressurser til å følge opp kompliserte regler
og krav. Jeg viser til de forslagene som Senterpartiet har fremmet
i representantforslaget, som er fulgt opp i innstillingen, og som
vel er tatt opp tidligere i debatten.
(Innlegg er under arbeid)
27. mai 202613:26· Replikk
Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10
Siden statsråden nevner
NTNU: Man avvikler altså nå det siste man har. Det var den institusjonen
med nest flest søkere til kirkemusikkutdanning i Norge. Det var
få som ble tatt opp, men det kjennetegner jo alle de vel fem institusjonene
som på et eller annet vis utdanner kirkemusikere, kantorer og organister,
at det er veldig få som går igjennom. Jeg tror det bare er fem som
nå har søkt på bachelorutdanning til sammen – så det er veldig få.
Er det ikke da et poeng, tross alt – selv om det er få søkere og
studieplassene blir dyre, f.eks. på NTNU – at man likevel opprettholder
det studietilbudet, slik at man i hvert fall klarer å fange opp
de forholdsvis få som ønsker å gå på det studiet? Det er spørsmål
én.
I tillegg lurer jeg på om statsråden har noen
ytterligere planer for å bidra til at det blir nok søkere og et
godt tilbud i sum, nasjonalt, innenfor dette viktige området.
27. mai 202613:24· Replikk
Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10
Det er jo fornuftig i en
situasjon med knapphet på arbeidskraft at en kikker på hvor det
er store behov, og at utdanningsinstitusjonene er oppmerksomme på
det. Det temaet jeg nå tar opp, er på et område med stor etterspørsel
etter arbeidskraft. Det er et veldig lavt søkertall og et enda lavere
opptak – for det er heller ikke alle som søker som blir tatt opp,
her er det opptaksprøver eller kvalifikasjonskrav – men arbeidsmarkedet
for kirkemusikere roper jo etter kvalifiserte søkere. Det er flere
hundre som går av med pensjon de neste årene. Vi risikerer at en
viktig del av kulturarven og det levende kirkemusikklivet rundt
omkring i landet svekkes kraftig hvis vi ikke sørger for at det
utdannes nok. Spørsmålet er om statsråden kan presisere litt mer
hva som ligger i det hun nå svarte, slik at vi sikrer at ikke bare
hver institusjon tilpasser seg lavere søkertall og ingen tar ansvar
for at vi får nok utdannede kirkemusikere.
27. mai 202613:22· Innlegg
Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10
«Hvordan vurderer departementet
situasjonen for kirkemusikkutdanningene nasjonalt, og hvilke vurderinger
gjøres når det gjelder behovet for å sikre framtidig utdanningstilbud innen
kirkemusikk i Norge?»
13. mai 202610:22· Replikk
Møte onsdag
den 13. mai 2026 kl. 10
Den strømstøtteordningen
og norgesprisordningen fantes jo fra før, så når man fikk vedtatt
tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen,
skulle man tro at det handlet om nye tiltak.
Man skriver at man framover vurderer behovet
for ytterligere tiltak, det står det også i revidert budsjett. Spørsmålet
mitt er da, med tanke på det som nå har skjedd, og det at man ikke
fulgte opp i budsjettet det man selv sto i spissen for å få vedtatt:
Hva må til for at Arbeiderpartiet vil vurdere nye tiltak? Hvor høye
må drivstoffprisene bli før Arbeiderpartiet ser at dette blir alvorlig
for familieøkonomien og for bedriftene?
13. mai 202610:21· Replikk
Møte onsdag
den 13. mai 2026 kl. 10
Det har altså ikke kommet
noen nye tiltak, enda det var det Arbeiderpartiet spesifikt ba oss
være tålmodige om: Vent til revidert, la oss ta det ordentlig da.
Arbeiderpartiet fikk konkret vedtatt et forslag om å komme tilbake
med tiltak. Var det bare et spill for galleriet? Mente man ikke
alvor da man fremmet det forslaget? Var det bare for å fendre av
den kritikken som kom, fordi man ikke var handlekraftig i forbindelse
med kraftig økte drivstoffpriser?
13. mai 202610:19· Replikk
Møte onsdag
den 13. mai 2026 kl. 10
I slutten av februar brøt
det ut en stor krig i Midtøsten, og den har bl.a. ført til kraftig
økning av drivstoffprisene til norsk husholdninger og bedrifter.
Senterpartiet tok ansvar, mens Arbeiderpartiet ville vente til revidert
budsjett med å hjelpe folk og næringsliv. Arbeiderpartiet fikk vedtatt følgende
forslag:
«I lys av utviklingen i energimarkedene
ber Stortinget regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake
med tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for
befolkningen. Stortinget ber regjeringen i denne sammenhengen vurdere
skatte- og avgiftslettelser eller andre kompensasjonsordninger,
slik som engangsutbetalinger til befolkningen.»
Siden det ikke ble svart på dette i hovedspørsmålet: Hva
slags konkrete, nye tiltak i budsjettet har dette vedtaket resultert
i?
12. mai 202610:01· Innlegg
Møte tirsdag
den 12. mai 2026 kl. 10
På vegne av representantene
Erling Sande, Geir Pollestad og meg selv har jeg æren av å framsette
et representantforslag om forenklinger i SkatteFUNN-ordningen.
6. mai 202611:49· Replikk
Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10
Jeg forventer ikke at statsråden
saksbehandler fra Stortingets talerstol, men jeg er glad for den
åpne holdningen. Jeg er også klar over, og mener også, at det er
kommunen selv som har hovedansvaret. I dette tilfellet har man nå
skissert et utviklingsprogram og diskutert med fylkeskommunen, som
også har en viktig rolle når man kommer borti omstillingsutfordringer
og utvikling. Kan det være aktuelt for kommunalministeren å se på
forskriftene til omstillingsordningene som er i dag for å se om
de kan utvides også for denne typen formål – alternativt å gi tydeligere
oppdragsbeskrivelse til statsforvalterne om at man gjennom skjønnsmidlene
skal være enda mer åpne for å kunne gå inn i denne typen finansieringsbehov
for å understøtte kommuner med stort utviklingspotensial?
6. mai 202611:47· Replikk
Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Vi er veldig enige om at når det skjer alvorlige ting i et lokalsamfunn,
med store konsekvenser, skal vi stille opp, og det er det gode ordninger
for. Så er det selvfølgelig litt annerledes når det er store etableringer og
de mulighetene det gir, men det kan også på sitt vis gi store utfordringer,
og jeg er kjent med at det finnes eksempler på at man har stilt
opp ekstraordinært. Mitt utgangspunkt er Røyrvik kommune bl.a.,
som er en liten kommune i Indre Namdal, og som sliter med distriktsutfordringer
– befolkningsnedgang. Det er under 500 innbyggere i kommunen, på
et veldig stort areal. Nå får man en veldig stor gruveetablering,
Joma gruver, og det skal utvides både kopper og sink, som er viktig for
oss alle. At den etableringen blir så bra som mulig, har stor betydning.
Hvordan mener statsråden at en kommune som Røyrvik i tilfelle skal
gå fram for å kunne sikre at man får den støtten man trenger fra
storsamfunnet?
6. mai 202611:43· Innlegg
Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10
Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til kommunal- og distriktsministeren:
«Når kommuner blir hardt rammet av at hjørnesteinsvirksomheter
legges ned, bidrar storsamfunnet ofte med omstillingsstøtte. Dette
er viktig for å hjelpe til i en vanskelig situasjon. Det finnes
også eksempler på at små kommuner kan få svært store etableringer
av virksomhet i kommunen.
Ser statsråden at det i enkelte situasjoner
kan være naturlig at storsamfunnet bidrar med støtte for å gjøre slike
etableringer vellykket?»
30. apr 202614:23· Innlegg
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Innst. 201 S (2025–2026), jf. Dokument 8:104 S (2025–2026))
Dette er en sak som handler
om trygghet for folk, for naturen og for lokalsamfunn over hele
landet. Det er et positivt forslag som vi kan takke forslagsstillerne
for å ha fremmet, og som vi er glad for at får flertall i Stortinget.
Det er gjort mye bra arbeid de siste årene
på både kartlegging og opprydding – herunder på tidligere militære
skytefelt. Men som det allerede er understreket, vet vi at det fortsatt
finnes store mengder udetonert ammunisjon og sprengstoff i norsk
natur og kystnære farvann. Det er en farlig arv etter krig og tidligere
virksomhet som i verste fall kan utgjøre en risiko for både liv,
helse og miljø. I tillegg vet vi at noe av dette kan påvirke viktige
ressurser som drikkevann og sårbare naturområder.
For Senterpartiet er det klart at staten må
ta et ansvar for å ta tak i dette på en mer helhetlig måte enn i
dag. Jeg viser til det som foregående taler nettopp nevnte, om de
ulike ansvarlige myndigheter og kunnskap som i stor grad allerede
finnes, bl.a. er arbeid som er gjort av Forsvarets forskningsinstitutt viktig.
Men innsatsen er fragmentert og oppfølgingen mangler en tydelig
retning. Derfor mener vi det er både nødvendig og rett å be regjeringen
om for det første en samlet nasjonal oversikt over omfanget og risikoen,
og for det andre en konkret plan for prioritering og opprydding.
Jeg tror jeg må understreke at det må prioriteres. Det er et stort
omfang, og man er nødt til å gjøre noen valg.
Senterpartiet er opptatt av at dette arbeidet
må være kunnskapsbasert og at man nettopp prioriterer der risikoen
er størst, enten det er nærhet til folk, naturverdier eller viktige samfunnsfunksjoner.
21. apr 202613:53· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 177 L (2025–2026), jf. Prop. 31 L (2025–2026))
Om enn denne saken kan
virke teknisk og til dels lite tilgjengelig, er det en viktig sak,
så takk til saksordføreren for godt arbeid.
Nærmere hver femte nordmann har viktige deler
av sin framtidige pensjon knyttet til fripoliser, med verdier på
flere hundre milliarder kroner. Til tross for, og kanskje også på grunn
av, en del endringer de siste årene har regelverket ført til at
forvaltningen av fripoliser har gitt tapt kjøpekraft. Mange pensjonister
har opplevd liten eller ingen regulering av sine pensjonsytelser.
Det kan selvsagt ha store konsekvenser for den enkeltes privatøkonomi.
Det er derfor helt nødvendig at det gjøres endringer som tilrettelegger
for bedre avkastning av pensjonsmidlene, og at denne avkastningen
kommer kundene til gode.
Vi skal merke oss at pensjonskassene for sin
del har en kollektiv tilnærming til rettighetshaverne for nettopp
å sikre god regulering for både løpende pensjoner og fripoliser.
De har jevnt over god bufferkapital, og har vært i stand til å sitte med
en høyere aksjeeksponering.
Et sentralt punkt i regjeringens forslag er
å innføre adgang til såkalt lånt egenkapital, med det formål å øke
risikovilligheten til pensjonsleverandørene for å øke avkastningsmulighetene.
Som en del av flertallet stiller Senterpartiet seg bak dette. Samtidig
presiserer det samme flertallet at det ikke skal være et krav om
at den lånte egenkapitalen skal tilbakebetales når utbetalingene
starter, noe som i praksis ville ha begrenset effekten av tiltaket
vesentlig.
I arbeidet med saken har det også kommet fram
bekymringer om konsekvensene av å innføre lånt egenkapital for de kommunale
ordningene uten videre utredninger eller avklaringer. Det er særdeles
viktig at nødvendige avklaringer blir gjort før ikrafttredelse for
de kommunale tjenestepensjonsordningene.
I innstillingen strammes også regjeringens
forslag opp når det gjelder håndteringen av gjenstående buffer ved
død. Gjenstående buffer skal i sin helhet fordeles på gjenværende kunder
og ikke deles med selskapet.
Det er samtidig beklagelig at det ikke har
blitt flertall for å sikre at det fortsatt skal være regler for
nedbygging av bufferfondet tilknyttet fripoliser i utbetalingsfasen.
Å fjerne dette kravet vil øke faren for at avkastningen ikke kommer
pensjonistene til gode.
Et annet forhold gjelder spørsmålet om muligheten
til å konvertere fripoliser til et produkt med investeringsvalg.
Senterpartiet mener at dette skal være en mulighet for flere, og
jeg viser til at et flertall nå ber regjeringen om å fremme forslag som
gjør dette mulig.
Til tross for de endringene som nå kommer,
er vi i tvil om dette går langt nok i å sikre kundenes interesser.
Det er behov for evaluering og tett oppfølging. Vi er derfor med
i et flertall som ber om at endringene som nå vedtas, skal evalueres.
Men vi er utålmodige, og er derfor også med på å fremme et forslag som
ber regjeringen om raskt å komme tilbake til Stortinget med ytterligere
forslag som bedre kan sikre regulering av fripolisene.
3. mar 202610:05· Innlegg
Møte tirsdag den 3. mars 2026 kl. 10
På vegne av representantene
Hans Andreas Limi, Nikolai Astrup og Jørgen H. Kristiansen og meg
selv vil jeg framsette et representantforslag om utsettelse av innføring
av CO2-avgift for kjemisk reduksjon mv.
Jeg ber om at saken behandles etter Stortingets
forretningsordens § 39 andre ledd bokstav c.
26. feb 202614:41· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kr de neste fire årene (Innst. 123 S (2025–2026), jf. Dokument 8:29 S (2025–2026))
Bedre rammevilkår, forenklingstiltak
og styrket konkurransekraft for bedriftene våre bør bestandig stå
høyt oppe på den politiske dagsordenen. Det er all grunn til å være
utålmodig i å få til framdrift i forenklingsarbeidet. Derfor er
også dette Dokument 8-forslaget et positivt initiativ som har gode
intensjoner i seg.
Samtidig ser man, når man går inn i de konkrete
forslagene, at dette heller ikke bare er et enkelt arbeid. Det er
ulike hensyn som må vektes opp mot hverandre når man tar stilling til
det enkelte forslag. Det er f.eks. særdeles viktig at arbeidet mot
svindel og annen økonomisk kriminalitet eller arbeidslivskriminalitet
ikke svekkes. Det handler om statens inntekter, men også om konkurransevilkårene
bedriftene imellom. Derfor har det ikke vært naturlig å støtte forslag
om å heve omsetningsgrensen for å ha rett til årlige momsterminer,
eller det å ha to momsterminer ved mindre enn 50 mill. kr i årlig omsetning.
Andre forslag gir avveininger mellom forenkling
og treffsikkerhet, eller avveininger mellom ressursinnsats og effekt.
Et forslag som Senterpartiet slutter seg til, er imidlertid forslag
om at samme opplysninger bare skal rapporteres inn én gang. Dette
er en gjenganger i tilbakemeldingene fra bedriftene, og det oppleves
frustrerende og unødvendig at man må bruke av knappe ressurser til
å svare staten med den samme informasjonen flere ganger. Nå får
regjeringen en tydelig bestilling om å sikre at opplysningsplikt
ikke kan pålegges når de samme opplysningene allerede er rapportert
inn til andre offentlige registre.
I arbeidet med Dokument 8-forslaget har det
også kommet opp andre forslag til forenklinger overfor næringslivet. Senterpartiet
er med på å danne flertall for å be regjeringen om å heve dagens
grenser for rapporteringsplikten etter åpenhetsloven. En betydelig
heving av grensene for å publisere en offentlig redegjørelse etter
åpenhetsloven vil gi forenkling. Så har vi valgt å akseptere at
vurdering av spørsmålet om å heve grensene for antallet ansatte
for aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillingsloven, tas
inn i regjeringens planlagte oppfølging av strategi for likestilling
mellom kvinner og menn. Jeg vil likevel framheve at vi har forventninger
om at regjeringen faktisk kommer tilbake med forenklinger også på dette
området.
Forenklingsarbeidet overfor både kommuner,
næringsliv og privatpersoner må være et kontinuerlig arbeid med
stort trykk, og vi må hilse velkomment ulike initiativ som bidrar
til avbyråkratisering og forenkling. Senterpartiet har selv tatt noen
slike initiativ den siste tiden, f.eks. å fjerne revisjonsplikten
for små stiftelser, som har fått positiv respons i finansministerens
svar. Vi vil følge opp med flere forenklingsinitiativ framover.
26. feb 202614:21· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i sentralbankloven (adgang for staten til å innhente kreditt for likviditetsformål mv.) (Innst. 122 L (2025–2026), jf. Prop. 9 L (2025–2026))
Jeg ønsker å gi en kort
kommentar til et par av problemstillingene i saken.
Først til forslaget om en særskilt beredskapshjemmel
for statens adgang til midlertidig låneopptak i Norges Bank. Det må
ikke være tvil om at det å sikre tilliten til Norges Banks utøvelse
av pengepolitikken er grunnleggende. Det er derfor viktig å holde
fast på prinsippet om at banken ikke har ansvar for å finansiere
statlige utgifter. Samtidig er det riktig at myndighetene gjennomgående
vurderer beredskapsbehov innenfor alle sektorer og samfunnsområder,
herunder beredskapslovgivningen. Det følger av den sikkerhetspolitiske
situasjonen og utsiktene framover.
Senterpartiet støtter derfor forslaget om at
det av beredskapshensyn gis en snever hjemmel til at banken kan
sikre staten kreditt dersom midlene i pensjonsfondet blir utilgjengelige.
Vi er enige i at det er klokt å ha avklart rammene for en slik kredittgivning
på forhånd, utover de generelle bestemmelsene man kan lene seg på
i beredskapslovgivningen. Imidlertid må det understrekes at terskelen
for faktisk å ta i bruk en slik hjemmel må være svært høy, det må
innhentes lånefullmakt fra Stortinget og en eventuell bruk av hjemmelen
må besluttes av Kongen i statsråd.
Så er det en samlet komité som går imot regjeringens
forslag om endringer i lovbestemmelsen om tilsynet med Norges Banks
virksomhet. Det finnes argumenter for både dagens bestemmelse og
regjeringens forslag, men har vi lagt vekt på Norges Banks representantskaps
syn i saken. Representantskapet mener at forslaget til utsatt offentlighet
vil svekke representantskapets selvstendige vurdering av behovet
for meroffentlighet og dermed representantskapets uavhengige tilsynsrolle.
Representantskapet ser det som en styrke at saker og saksforhold
er gjort rede for i offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Senterpartiet
har derfor sammen med resten av komiteen valgt å ikke gå inn for
regjeringens forslag til endringer av sentralbanklovens § 2-18 annet
ledd og nytt tredje ledd.
12. feb 202610:51· Innlegg
Redegjørelse av statsministeren om den sikkerhetspolitiske situasjonen (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)
Vi levde i et demokrati.
Men så merket vi at det strammet seg til rundt oss. Det sier Gunnar
Sønsteby til elevene på Rjukan i filmen Nr. 24 – vi merket at det
strammet seg til rundt oss.
Takk til statsministeren for den sikkerhetspolitiske
redegjørelsen. Det er betimelig og bra med en slik redegjørelse
i en situasjon hvor vi møter stort alvor og mye uforutsigbarhet. Stormaktsinteressene
blir mer framtredende, internasjonal rettsorden utfordres, og trusselbildet
er sammensatt og alvorlig.
Vi vil selvsagt bestandig arbeide for å få
en utvikling til det bedre, at dialog og nedrustning kan erstatte
konflikt og militarisering. Jeg tror imidlertid vi må ta inn over
oss at det vi nå ser, går ikke over – heller ikke med en slutt på
krigen i Ukraina, som vi ønsker skal ta slutt så fort som mulig,
mest mulig på ukrainske premisser. Men så langt vi kan se framover,
møter vi konfrontasjon og ulike syn på hvilke internasjonale regler
og samfunnsmodeller vi vil ha, og betydelig usikkerhet fra vår viktigste
allierte. Situasjonen krever klok manøvrering, innsikt, bred tilnærming
og rask, langsiktig og gjennomgripende prioritering av forsvars-
og beredskapsbehov, bl.a. Det er heldigvis god politisk kultur i
Norge for å samle seg tverrpolitisk når viktige ting står på spill
for nasjonen.
Så til forholdet til vår nærmeste allierte,
USA. Det siste verden nå trengte, var uforutsigbarhet og det som
verre er fra Washington. Utspill og handlinger som vi har sett fra
USA det siste året, har vært bekymringsfulle og også uakseptable.
Dette er likevel et komplekst bilde. I media ser vi at enkelte nærmest
avskriver vårt forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold til USA.
Selv om mye må sies med forbehold i tiden vi nå er inne i, vil Senterpartiet
advare mot en slik tilnærming. Vi må kjempe for de transatlantiske
båndene. Det er investert så mye i det forholdet gjennom mange tiår
til gjensidig nytte, og det ligger en langsiktig kraft her som strekker
seg langt utover en presidentperiode.
Det er samtidig enighet om at Europa må ta
større ansvar for egen sikkerhet, og her må vi legge vekt på Europa.
Norge må selvsagt samhandle med EU når det er i vår interesse, og det
er det på mange områder. Men EU erstatter for det første ikke på
noen måte NATO, og det er langt på vei utenkelig å se for seg tyngre
europeiske forsvars- og sikkerhetspolitisk grep uten at vår viktigste
europeiske allierte, Storbritannia, er en sentral aktør.
De siste årene har det vært arbeidet systematisk
for å styrke våre bilaterale forsvarsbånd til nære europeiske allierte.
Det var statsministeren inne på, og den strategiske partnerskapsavtalen
med Storbritannia, som også Senterpartiet var en pådriver for i
regjering, er særdeles viktig. Et klokt valg av britiske leveranser
av fregatter underbygger dette.
I talen sin til Stortinget kort tid etter det
russiske angrepet i 2022 sa president Zelenskyj at også friheten
må væpnes, og ikke noe dårligere enn tyranniet. Det var helt nødvendig
at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram langtidsplanen med
et formidabelt forsvarsløft, og en stor styrke for Norge at vi fikk
en enstemmighet om planen her i Stortinget. Vi må forstå at det
er behov for å gjøre endringer og rebalansere planen. Kostnadsveksten
på materiellet har vært formidabel, og det har skjedd mye på få
år. For Senterpartiet vil det likevel være avgjørende at det samlede
ambisjonsnivået for forsvarsevnen vår holdes oppe. Det er ingenting
i det som har skjedd de siste årene, som tilsier noe annet, snarere
tvert imot, og det vil bety mye å ta vare på den brede enigheten.
Det store forsvarsløftet er helt nødvendig,
men ikke tilstrekkelig, når vi skal trygge Norge. Beredskapsbehovene
går langt utover det rent militære. Alt handler ikke om penger, men
det var skuffende at Arbeiderparti-regjeringens forslag til statsbudsjett
i fjor høst etter min mening inneholdt svak oppfølging av totalberedskapsmeldingen
– ja, vi fikk faktisk forslag om en svekkelse av matberedskapen
i Nord-Norge. Det var ikke bra. Senterpartiet fikk styrket en god
del av beredskapsarbeidet i budsjettforhandlingene, bl.a. Sivilforsvaret,
de sivile nød- og beredskapsorganisasjonene, matberedskapen og politiet,
for å nevne noe. Vi har forventninger om en betydelig prioritering
av beredskap i kommende budsjett. Det er nødvendig nå når det igjen
strammer seg til rundt oss.
22. des 202510:17· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2025 og ny saldering av statsbudsjettet 2025 (Innst. 75 S (2025–2026), jf. Prop. 11 S, 12 S, 13 S, 14 S, 15 S, 16 S, 17 S, 18 S, 19 S, 20 S, 21 S, 22 S, 23 S, 24 S, 25 S og 26 S (2025–2026))
Nysalderingen gir en oversikt
over vedtatte og foreslåtte endringer i årets statsbudsjett, inkludert
endringer i skatte- og avgiftsanslagene. Den største endringen undervegs
i år er utvidelsen av Nansen-programmet i vår, som et enstemmig
storting står bak. Dette har vært helt riktig og nødvendig. Vi i
Norge må gjøre vårt for at den russiske aggresjonen ikke vinner
fram i Ukraina.
I flertallets forslag i innstillingen ligger
det inne 25 mill. kr utover regjeringens forslag til å håndtere
omstillingskostnader i NORWEP, og overfor regjeringen understrekes
tydelig behovet for dialog med næringslivet for å sikre langsiktig
finansiering og drift.
I proposisjonen viser regjeringen til at den
vurderer støtterettslige problemstillinger knyttet til Leverandørutviklingsprogrammet,
LUP. LUP er et vellykket og bredt partnerskapssamarbeid, initiert
av NHO og KS, for å sikre offentlig sektor innovative anskaffelser.
Det offentlige er i sum svært store innkjøpere, og som en del av
et nødvendig omstillings- og utviklingsarbeid i både kommunesektoren
og statlig sektor er innovative anskaffelser av stor betydning.
Flertallet understreker derfor at regjeringen må se på hvordan arbeidet
i LUP kan videreføres, og at man i den vurderingsfasen man nå er inne
i, sikrer kompetansen som er i LUP. Senterpartiet forventer at dette
arbeidet gjøres så fort som mulig, slik at programmet i størst mulig
grad kan videreføres innenfor statsstøtteregelverket.
Det er positivt at vi også i denne nysalderingen
har funnet rom for å styrke breddeidretten med 100 mill. kr. Midlene
bidrar til å øke deltakelsen og inkludere flere i idretten og reduserer
kostnadene for familier med lav inntekt. Vi vet at barn fra familier
med lav inntekt har betydelig lavere deltakelse i idrettsaktiviteter
enn andre, og med dette forslaget støtter vi Idretts-Norge i arbeidet
med å få med flere.
Avslutningsvis vil jeg også si at jeg er glad
for at denne nysalderingen bidrar til å redusere køen av de som
ønsker å investere for å legge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs
i jordbruket. Næringen har som kjent et krav på seg til en slik
omlegging innen 2034, og dette er et stort økonomisk løft for det
enkelte gårdsbruk. Senterpartiet har ved flere anledninger sørget for
at støtten er økt betydelig, men fortsatt er det store behov. Vi
må gjøre det vi kan for å forhindre at løsdriftskravet presser aktører
ut av jordbruket, men heller legge enda bedre til rette for dem
som vil satse. Nysalderingen gir et viktig bidrag til nettopp det.
22. des 202510:01· Innlegg
Møte mandag den 22. desember 2025 kl. 10
På vegne av representanten
Geir Pollestad og meg selv vil jeg framsette et representantforslag
om terskelverdier for revisjon av stiftelser.
18. des 202510:17· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2026 – lovsaker (Innst. 4 L (2025–2026), jf. Prop. 1 LS (2025–2026))
I arbeidet med skatte-
og avgiftsdelen av statsbudsjettet for neste år har Senterpartiet
særlig prioritert tiltak for sosial og geografisk utjamning, å sikre
og forsterke næringslivets konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.
Jeg vil peke på noen viktige gjennomslag for Senterpartiet.
Fordelingsprofilen styrkes noe, med økt personfradrag
kombinert med økt sats i inntektsskatten for trinn 4 og 5. I tillegg
styrkes pendlerfradraget ytterligere. Det er bra for dem som har
reiseavstand og dermed også kostnader for å komme seg på jobb.
En svært viktig endring sammenlignet med regjeringens
forslag er at drivstoffavgiftene for bilistene kuttes. Det utgjør
om lag én krone på pumpeprisen. Elbilpolitikken er vellykket, og
tilnærmet alle biler som selges nå, er utslippsfrie. Det er ingen
grunn til å framtvinge at de som ennå kjører bensin- og dieselbiler,
raskest mulig skal kvitte seg med dem. Det er bedre at de bilene
er i bruk til de ikke lenger kan brukes, og at vi slik har en avgiftspolitikk
som sikrer sosiale og geografiske hensyn i overgangen til nullutslipp
i biltrafikken. Senterpartiet har hvert eneste år i regjering sørget
for at de samlede drivstoffavgiftene går ned eller ikke øker, og
den politikken fortsetter i 2026.
I regjeringens budsjettforslag var det foreslått
at både sjøfolkfradraget, fiskerfradraget og jordbruksfradraget
skulle holdes nominelt uendret. Det betydde i realiteten en skatteskjerpelse
til folkene i de næringene. Den skatteskjerpelsen blir det ikke
noe av i det skatteopplegget vi nå skal behandle.
I avgiftsdelen av klimapolitikken er det krevende avveininger.
Vi har et ansvar for å kutte nasjonale utslipp, men det må gjøres
på en måte som ikke ødelegger næringslivets konkurransekraft og
bare fører til karbonlekkasje. For eksempel har vi sett at CO2-avgiften
har ført til at fiskeflåten har gått omveier og bunkret i utlandet.
Det er åpenbart ikke klokt, og det kan dessuten også ha konsekvenser
for hvor fisken landes. Med budsjettenigheten sikrer vi at fiskebåtene
fortsatt kan bunkre avgiftsfritt som skip i utenriks sjøfart. Det
skal komme en nærmere vurdering fra regjeringen til våren, og Senterpartiet
forventer at et framtidig regel- og avgiftsregime bidrar til faktiske
reduksjoner i klimagassutslippene, ikke bare flytter dem.
Vi imøteser også utredningen av en kompensasjonsordning
for nærskipsfarten, og vi er glade for at avgiftsøkningen for veksthusnæringen
begrenses, og at det ikke blir noen kunstgjødselavgift. Det ville
åpenbart ha vært i strid med gode agronomiske prinsipper og målet
om økt selvforsyning av mat.
Samtidig er det også andre sider av avgiftsregimet som
må vurderes nærmere. Det er bl.a. rammevilkårene for avfallsforbrenningsselskapene
og mulighetene for en fornuftig omstilling i deler av prosessindustrien.
Det vil vi komme tilbake til i ulike saker framover.
16. des 202516:47· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alf Erik Andersen, Bård Hoksrud, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Morten Wold, Bjørn-Kristian Svendsrud, Bjørnar Laabak og Kristoffer Sivertsen om avvikling av samordningsfellen (Innst. 54 L (2025–2026), jf. Dokument 8:19 L (2025–2026))
Senterpartiet er ikke representert
i komiteen, men jeg vil på vegne av partiet knytte noen få kommentarer
til enkelte av sakene i budsjettet for neste år.
Først vil jeg bemerke at det har vært en hovedprioritet
for Senterpartiet å få styrket kommuneøkonomien betydelig. Kommunene
har ansvaret for en vesentlig del av de sosiale velferdstjenestene
i Norge. Kommuneøkonomien er svært presset nå. For å sikre at vi
har gode tjenester som ikke minst sikrer også dem med særskilte
behov, er det avgjørende at kommuneøkonomien styrkes. De lokalt
folkevalgte har hovedansvaret for balanse i kommunenes økonomi,
men de er avhengige av at staten gir rammevilkår som gjør det mulig
å gi et godt tilbud.
Til budsjettet for arbeids- og sosialområdet
konkret vil jeg særlig nevne to saksområder som Senterpartiet løftet
fram i budsjettforhandlingene. Det ene var kapasitetsutvikling for varig
tilrettelagt arbeid. Dette er viktige arbeidsplasser for dem som
er i målgruppen. Det handler om livskvalitet og at alle har ressurser
som kan bidra positivt i samfunnsutviklingen. Vi var ikke fornøyd
med regjeringens forslag til vekst i antallet plasser for neste
år og har i budsjettforhandlingene bidratt til en ytterligere økning.
Fortsatt er det et gap i forhold til behovet og den opptrappingen
Stortinget har vedtatt, så det er vår klare ambisjon at opptrappingen
forsterkes i årene framover.
Det andre gjelder saken om økningen av fribeløpet
for uføre. Senterpartiet har programfestet at fribeløpet i uføretrygden
skal økes til 1 G. Nå blir det en realitet. Igjen handler det om
å se på de ressursene den enkelte har, og legge til rette for at
det også kan brukes i arbeidslivet. Nå kan flere prøve seg i arbeidslivet
uten å være redd for å miste uføretrygden.
Avslutningsvis, til spørsmålet om en særskilt
kompensasjonsordning for oljepionerene: Olje- og gassforekomstene utenfor
norskekysten har skapt enorme verdier for landet vårt, men naturressursene
alene skapte ikke disse verdiene – det var folk med ferdigheter
og kompetanse som gjorde det mulig. Dessverre var konsekvensene
for mange av dem svært alvorlige. Det er bra at regjeringen har
kommet tilbake til Stortinget med en kompensasjonsordning for oljepionerene,
og Senterpartiet vil stemme for proposisjonen, men vi mener at regjeringen
har lagt seg for lavt i kompensasjonen. Det finnes nok både likheter
og forskjeller sammenlignet med nordsjødykkernes situasjon, men
vi ønsker at det skal bli sett videre på kompensasjonsnivået, og
at det helst skjer gjennom en bred politisk enighet. Vi har derfor
lagt inn et forslag vi håper kan samle støtte i salen, og jeg tar
opp det nevnte forslaget på vegne av Senterpartiet.
5. des 202512:19· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
I regjeringens budsjettforslag
foretas det en rekke økninger i ulike klimaavgifter. Det kan være
prinsipielt rett å prise utslipp, det er ikke det jeg utfordrer
på, men jeg vil mene at det samtidig må vurderes opp mot de sosiale
og geografiske effektene det har, og ikke minst må det også vurderes
hvorvidt effekten kan forsvinne eller endog bli negativ hvis avgiftene
bidrar til at aktiviteten bare flyttes utenlands. Den problemstillingen
var regjeringen noe i berøring med tidligere i år, da politikken
førte til at fiskebåter seilte lenger for å bunkre i utlandet.
I budsjettforliket videreføres fiskeflåtens
mulighet til å bunkre som skip i utenriksfart i Norge, og det skal
utredes en kompensasjonsordning for nærskipsfarten. Spørsmålet mitt
er om finansministeren er enig i at faren for karbonlekkasje må vurderes
når klimaavgiftsregimet utformes videre.
5. des 202510:47· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
Først vil jeg si at vi satser
mer på skolen og lærerne gjennom dette budsjettet, nemlig gjennom
hovedgrepet med å styrke kommuneøkonomien. Det er jo der dette i
all hovedsak blir avgjort. Så finnes det i tillegg en rekke små
og store ordninger på statsbudsjettet som er søknadsbaserte, som
er øremerket, eller som har ulike føringer for seg, som kommunene
driver og søker på. Vi har ikke kuttet ut noen av disse, men vi
har lagt dem inn i rammen, inn i de frie inntektene, på toppen av
styrking av kommuneøkonomien. Det er fordi vi har troen på lokaldemokratiet
og at lokalpolitikerne selv er i stand til å prioritere hva som
er viktig i sin kommune. Dessuten tror jeg at hvis kommunene skal
lykkes med sitt samfunnsoppdrag, er det helt avgjørende at man har
nødvendig frihet i sine prioriteringer, og gjennom det kan finne
smartere og mer effektive løsninger og slik sett sikre at tjenestetilbudet
til folk blir enda bedre enn det er i dag.
5. des 202510:45· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
Høyre står for en politikk
på energiområdet som lapper på problemet, men som ikke tar tak i
de grunnleggende utfordringene. Det er et faktum at overføringskapasiteten
mellom Norge og utlandet nå er så stor at vi importerer kraftpriser
som er langt høyere og mer variable enn det vi ønsker inn i det
norske kraftmarkedet. Det har vært et hovedmål for norsk energipolitikk
å sikre lave og stabile kraftpriser. Det er den politikken som nå har
blitt utfordret de siste årene gjennom denne typen kraftpolitikk.
Jeg er litt overrasket over at Høyre ikke går mer grundig inn i
det, tar den situasjonen på alvor og ønsker å gjøre noe med selve
problemet, og ikke bare sette plaster på et åpent sår.
5. des 202510:44· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
Først må jeg få slå fast
at elavgiften blir satt ned med ca. 2,5 mrd. kr fra i år til neste
år, altså er det en betydelig avgiftslette. Det er det dette forliket
handler om. For øvrig er jeg enig i at det var et godt sitat fra
partileder Trygve Slagsvold Vedum. Det er en grunnleggende utfordring
med strømmarkedet at vi nå importerer høye kraftpriser til deler
av Norge fra et nokså dysfunksjonelt kraftmarked på kontinentet.
Det er jo det Senterpartiet har reist som en sentral debatt i norsk
politikk. Vi må ha overføringskapasitet til utlandet, men på et
sånt nivå at vi ikke bare får tyske kraftpriser reflektert direkte
til norske husholdninger og bedrifter. Utfordringen er jo at partier
som bl.a. Høyre ikke ønsker å gjøre noe med den grunnleggende utfordringen.
5. des 202510:41· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
Det er rett at Senterpartiet
ikke var fornøyd med kommuneøkonomiopplegget som lå i budsjettforslaget
fra regjeringen. Det er jo derfor vi har gjort det til en av våre
hovedprioriteringer i disse budsjettforhandlingene. Jeg er veldig
glad for at vi har kommet fram til en løsning hvor kommuneøkonomien
styrkes betydelig, og hvor barnehagesektoren styrkes betydelig,
også gjennom toppet bemanning. Vi var fornøyd med det forliket man nådde
knyttet til de private barnehagene i vår, men vi er så langt ikke
fornøyd med hvordan dette er fulgt opp, og vi er ikke ferdig med
den saken.
5. des 202510:40· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
Ordet «også», som ble lurt
inn i det spørsmålet, handlet kanskje noe om at representanten Limi,
på et spørsmål tidligere i dag, hadde litt utfordringer med å svare
på det Fremskrittspartiet hadde sagt i valgkampen om gratis ferger
kontra budsjettet man la fram i høst etter valget.
Senterpartiet er opptatt av å sikre likebehandling
mellom kommunale og private barnehager. Vi er ikke ferdig med den saken
og forventer at regjeringen følger opp det som var intensjonene
i et bredt forlik i Stortinget i vår.
5. des 202510:38· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
La meg presisere at da
vi tok initiativ til det vedtaket den 14. oktober, var det fordi
vi mente at den saken som var sendt ut på høring, med oppfølging
av forliket fra i vår fra regjeringen, ikke fulgte opp det på en
tilfredsstillende måte.
Vi er definitivt opptatt av privatøkonomien
til folk. Det er derfor vi har inngått et budsjettforlik hvor elavgiften
går ned, hvor pendlerfradraget øker, og hvor vi gjennomfører en rekke
tiltak som handler om folks privatøkonomi. Det er gi og ta i forhandlinger.
Det var Senterpartiet som sikret halvert matmoms i dette landet
i sin tid. Det var rett politikk, det bidrar til folks privatøkonomi.
Denne gangen nådde vi ikke fram med vår prioritering på det området,
men vi er glade for den helheten vi har oppnådd i budsjettforliket
med de fire andre partiene.
5. des 202510:37· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
Det er utrolig viktig å
styrke kommuneøkonomien, og vi legger inn den styrkingen som frie
midler, slik at lokaldemokratiet kan virke best mulig og sikre bl.a.
kvalitet, plasser i barnehagene og innenfor skole og de øvrige velferdsområdene.
Det er viktig at det forliket man ble enige om i vår knyttet til
barnehagene, faktisk blir fulgt opp av regjeringen. Vi forventer
nå at de vedtakene Stortinget har gjort, blir fulgt opp, og at man
kommer tilbake til Stortinget på hensiktsmessig måte og sikrer at likebehandlingen
mellom private og offentlige barnehager blir en realitet.
5. des 202510:31· Innlegg
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
For Senterpartiet har det
vært en hovedprioritet i budsjettarbeidet å sikre den lokale velferden,
de tjenestene vi er avhengig av i hverdagen vår – skole, barnehage,
helse, omsorg, vei og kollektivtilbud. Det er kommunene og fylkeskommunene
som har ansvaret for mye av dette. Til tross for en betydelig tilførsel
av ressurser til kommunesektoren de siste årene er kommuneøkonomien
fortsatt svært krevende. Derfor er det helt nødvendig at sektorens
frie rammer nå økes med over 4 mrd. kr, på toppen av den veksten
som lå inne i budsjettet, og den økningen Senterpartiet sikret i
forhandlingene om revidert budsjett i vår. I tillegg er det en rekke
andre grep i dette budsjettet som bidrar positivt inn mot kommunesektorens
rammevilkår, f.eks. økt tilskudd til veterinærvaktordningen og tilskudd
til toppet bemanning i barnehagene.
Samtidig handler arbeidet med å sikre langsiktig
bærekraft i kommuneøkonomien om mer enn å bevilge penger. Det må
tilrettelegges bedre for omstilling og utvikling, innovasjon og
bruk av teknologi. Styrkingen av helseteknologiordningen er et bidrag
til det, og enda viktigere er innlemmingen av ulike øremerkede ordninger
og søknadsbaserte tilskudd i de frie inntektene. Kommunesektoren
trenger større frihet og mindre detaljstyring for å finne smartere
måter å løse oppgavene på.
Jeg er glad for at det i tillegg til en helt
nødvendig styrking av kommunesektorens rammer også er andre deler
av velferden som kan ivaretas og bygges videre ut, slik som styrket
sykehusøkonomi, tannhelseområdet og flere plasser til dem som trenger
varig tilrettelagt arbeid.
Arbeiderparti-regjeringens budsjettforslag
var ikke et forslag som så hele Norge. Sterkest ble reaksjonene
på brutte valgløfter om gratis ferje og nedskriving av studiegjeld,
som Senterpartiet hadde fått til mens partiet satt i regjering.
Det var helt nødvendig at dette ble beklaget, og at regjeringen
tok ansvar for å rydde opp etter seg. Nå kan vi ettertrykkelig slå fast
at disse ordningene er kommet for å bli, og i budsjettforhandlingene
har vi sikret en rekke andre grep for å ta vare på og styrke den
distriktspolitiske innsatsen. Det gjelder f.eks. utbygging av bredbånd,
styrket pendlerfradrag, opprettholdelse av passkontor, en tydelig
skogsatsing og endringer i en rekke avgifter for å ivareta næringslivets
konkurransekraft og hindre karbonlekkasje. Nå blir det ingen avgift
på kunstgjødsel, avgiftsøkningen på veksthus begrenses, fiskebåtene
kan fortsatt bunkre avgiftsfritt som skip i utenriks sjøfart, og
det skal utredes en kompensasjonsordning for nærskipsfarten.
Framfor alt kuttes drivstoffavgiftene for bilistene
sammenlignet med regjeringens forslag. Det utgjør om lag én krone
på pumpeprisen. Elbilpolitikken er vellykket, og tilnærmet alle
biler som selges nå, er utslippsfrie. Det er ingen grunn til å framtvinge
at de som ennå kjører bensin- og dieselbiler, raskest mulig skal
kvitte seg med dem. Det er bedre at disse bilene «brukes opp», og
at vi har en avgiftspolitikk som sikrer sosiale og geografiske hensyn
i overgangen til nullutslipp i biltrafikken. Senterpartiet har hvert
eneste år i regjering sørget for at de samlede drivstoffavgiftene
går ned eller ikke øker, og den politikken fortsetter i 2026.
Senterpartiet var overrasket over at regjeringen
i statsbudsjettforslaget i svært liten grad fulgte opp totalberedskapsmeldingen.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig og krever handling.
Desto mer uforståelige var forslagene om kutt i beredskapslagringen
av matmel og i styrkingen av foredlingsindustrien i Nord-Norge.
Nå reverseres disse kuttene, og støtten til foredlingsindustrien
økes. Senterpartiet har også fått gjennomslag for å starte opptrappingen
mot et større sivilforsvar og for å gi støtte til sivile beredskapsorganisasjoner. Dette
inkluderer også mat- og omsorgsberedskapsorganisasjoner, som bl.a.
Norske Kvinners Sanitetsforening.
La meg dessuten legge til at det også er andre
sider av justisfeltet som nå styrkes. Senterpartiet er særlig glad
for at politiets etterforskningskapasitet økes, hurtigspor for å
følge opp unge lovbrytere rulles ut i flere politidistrikter, og
politiets narkotikabekjempelse styrkes. Kombinert med en styrking
av tollvesenets kapasiteter gjør dette at bl.a. kampen mot økonomisk
kriminalitet og narkotika blir mer kraftfull.
I et budsjettforlik må en gi og ta og finne
kompromisser for å få til flertall. Jeg vil takke samarbeidspartiene
for det vi har fått til sammen. Senterpartiet er fornøyd med at
vi i dag kan vedta et statsbudsjett som holder stø kurs i oljepolitikken, som
sikrer folks hverdagsøkonomi uten økte drivstoffavgifter, og som
bidrar til gode tjenester og tilrettelegger for vekst og verdiskaping
i hele Norge.
5. des 202510:06· Replikk
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))
I Høyres alternative statsbudsjett
finner vi ikke akkurat noen dype spor etter en målrettet politikk
for Distrikts-Norge – tvert imot. Her strykes alt av gjeldssletteordning,
den siste rest av bredbåndsmidler og alt til bygdevekst. Det er
kutt til rovdyruttak, økte drivstoffavgifter og kunstgjødselavgift
i jordbruket, for å nevne noe. Apropos det siste: Høyre snakker
en del om forutsigbarhet for næringslivet. Pelsdyrnæringen ble imidlertid forbudt
over natten, og i Høyres budsjett for neste år foreslås det milliardkutt
i jordbruksavtalen.
Synes representanten Astrup og Høyre at det
er greit å bryte statens inngåtte avtaler på denne måten? Vitner
det om forutsigbarhet for næringsutøvere?
4. nov 202510:23· Innlegg
Debatt om finansministerens redegjørelse om Oljefondets investeringer i israelske selskaper (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 23. oktober 2025)
Finansministerens redegjørelse
om Statens pensjonsfond utland forrige tirsdag ga en grundig gjennomgang
av fondets historikk, de politiske veivalg som er tatt underveis,
og de prinsipper og ordninger som er utviklet for å sikre at fondet
forvaltes ansvarlig.
Gjennom kloke valg er SPU i dag et av verdens
største statlige investeringsfond. Avkastningen på finansinvesteringene
har tilført fondet større verdi enn det tilførselen av petroleumsinntekter
har gitt, og realiteten er at den årlige tilførselen av midler fra
fondet til statsbudsjettet nå faktisk skjer ved å disponere deler
av avkastningen av fondet, ikke gjennom å benytte deler av kontantstrømmen
fra sokkelen.
Slik er vi nå i en situasjon hvor fondet gjennom
fortsatt klok forvaltning kan utgjøre en evigvarende ressurs for
det norske samfunnet.
Samtidig viste finansministerens redegjørelse
også at det rammeverket som er laget for forvaltningen av fondet,
utsettes for dilemmaer og utfordringer. Det er vist til at den teknologiske
utviklingen går raskt, og at det bl.a. i utvikling og bruk av banebrytende
teknologier skapes nye grensesnitt og mindre tydelige skiller mellom
sivil og militær teknologi. Det er også vist til at verdikjedene
blir mer komplekse, på tvers av land, sektorer og selskaper.
Samtidig har vi også sett at forutsetningene
for fondets investeringer i land brått kan endres vesentlig, noe
som kan utløse behov for rask reaksjon i forvaltningen av fondet.
Slike forhold reiser opplagt noen grunnleggende utfordringer i spørsmålet
om utformingen av det etiske rammeverket, som finansministeren belyste
i sin redegjørelse.
Senterpartiet støtter derfor at det nå gjøres
en grundig gjennomgang av det etiske rammeverket og hvordan det
praktiseres i avveiingen mellom viktige hensyn. I perioden hvor en
slik gjennomgang blir gjort, må det unngås at det gjøres disposisjoner
som kan utfordre de langsiktige målsettingene og premissene for
forvaltningen av fondet.
Det må imidlertid understrekes at Norges Banks
mandat legger godt til rette for både aktiv eierskapsutøvelse og
for nedsalg basert på risikovurderinger, innenfor målet om høyest mulig
avkastning med akseptabel risiko.
Norges folkerettslige forpliktelser skal ivaretas.
Vi må uansett forutsette at det videre arbeidet
med denne saken har som grunnleggende utgangspunkt at Statens pensjonsfond
utland fortsatt skal være et bredt diversifisert, globalt fond.
På denne bakgrunn vil Senterpartiet gi sin
tilslutning til de forslagene Frode Jacobsen på vegne av Arbeiderpartiet fremmet
i sitt innlegg.
23. okt 202510:48· Innlegg
Møte torsdag den 23. oktober 2025 kl. 10
På vegne av Senterpartiet
vil også jeg takke finansministeren for redegjørelsen. Statens pensjonsfond
utland er av svært stor betydning for landet vårt. Kloke beslutninger
tidligere har gjort at Norge nå har et finanspolitisk handlingsrom
knapt noe annet land har, og det har i prinsippet et evighetsperspektiv
over seg.
Vi må fortsette å være kloke i forvaltningen
av fondet. Det er snakk om svært store verdier, og den grunnleggende tenkningen
rammeverket er basert på, bør man være forsiktig med å gjøre brå
og store endringer i. Det er et langsiktig perspektiv som ligger
til grunn, med mål om avkastning innenfor akseptabel risiko. Det
er et finansielt instrument, ikke et politisk, innenfor folkerettens
rammer.
Samtidig viser debatten den siste tiden og
gjennomgangen av redegjørelsen at dette rammeverket utsettes for
dilemmaer og utfordringer. Den teknologiske utviklingen går raskt framover,
og nye teknologiske løsninger vil ofte ha gjennomgripende virkninger
på tvers av sivil og militær sektor. Når vi ser på hvordan Forsvaret
skal sikre sin relevans i framtiden, er det nettopp koblingen med
sivile aktører og sivilt utviklet teknologi – såkalt «dual-use»
– som er helt sentral. Som det allerede er påpekt, er det samtidig
slik at verdikjeder ofte blir mer og mer komplekse, på tvers av
land, sektorer og selskaper. Dette bringer med seg dilemmaer i diskusjonen
om investeringsunivers og eventuelle uttrekk.
Selv om dilemmaer oppstår og utviklingen går
raskt, er det viktig å identifisere fastpunktene. For at fondet
skal kunne fungere, er det avhengig av tillit i finansmarkedene
og fra myndighetene i land der fondet investerer. Selv om Norge
er et land med et stort fond, er vi først og fremst et lite land
som er avhengig av våre internasjonale relasjoner. Fondet er og
må være et globalt indeksnært fond som nyter tillit i finansmarkedene,
der investeringene gjøres bredt og nøytralt og ikke styres av politiske
hensyn. Innenfor denne grunnleggende tilnærmingen må rammene til
fondet utvikles i takt med verden rundt. Redegjørelsen gir et godt
grunnlag for videre diskusjon.
15. okt 202511:04· Innlegg
Møte onsdag den 15. oktober 2025 kl. 10
Vi er forskjellige partier,
og det er naturlig å ha dragkamper om ulike spørsmål i politikken,
men her har regjeringen nokså systematisk gått til angrep på sentrale
saker for Senterpartiet, som var grunnlaget for at vi kunne stå
sammen i ulike og helhetlige budsjettopplegg. Det er egentlig vanskelig
å se for seg en dårligere invitasjon til nye budsjettsamarbeid enn
det forslaget som nå er lagt fram.
Det gjelder for øvrig også regjeringens kommuneopplegg.
Man har lagt seg på det nederste intervallet i kommuneproposisjonen
fra i vår. Det kommuneopplegget som finansministeren presenterer
i dag, er for dårlig. Det var dårlig da Arbeiderparti-regjeringen
kom med kommuneproposisjonen i vår, og det er dårlig nå.
«Tomme kasser i kommunene: Skjæran ber dem knipe
igjen», sto det nylig i en avis. For mange kommuner og fylker handler
det nå om noe langt mer krevende enn bare å knipe igjen litt. Dette
gjelder grunntryggheten, dette gjelder velferden til svært mange
i landet vårt, tjenestene som er aller nærmest oss: skole, barnehage, helsestasjoner
og omsorgstilbudet.
Senterpartiet mener at hvis vi skal lykkes
med det norske fellesskapsprosjektet, må kommunene lykkes. Da bør
staten bidra enda mer til at nettopp det skjer.
15. okt 202510:59· Innlegg
Møte onsdag den 15. oktober 2025 kl. 10
I regjeringssamarbeidet
med Arbeiderpartiet opplevde vi i Senterpartiet at noe av kjernen
i vårt felles prosjekt var å utjevne sosiale og geografiske forskjeller,
inkludere alle i fellesskapet, hindre marginalisering og bidra til
at alle blir sett og har likeverdige muligheter. Det vil neppe overraske
noen at Senterpartiet var en særlig pådriver for å få fram nye grep
for å utvikle hele Norge – og vi ble enige. Vi ga støtte til noen
saksområder som var særlig viktig for Arbeiderpartiet, og sammen
gikk vi til Stortinget for å få flertall for den helhetlige politikken
vi hadde blitt enige om.
I dag har Arbeiderpartiet lagt fram sitt første
statsbudsjett som eneste regjeringsparti. Forslaget preges av en
systematisk svekkelse av den politikken som skal skape velferd og
verdiskaping i hele Norge:
et altfor svakt kommuneopplegg som
vil svekke, avvikle og sentralisere viktige tjenester som folk trenger
i hverdagen sin
nedlegging av passkontor
kraftige kutt i bredbåndsutbyggingen og ulike distriktspolitiske
virkemidler
en avgiftspolitikk som gir folk som er avhengig av bil,
dyrere drivstoff og transport
Noe som er mer enn oppsiktsvekkende, er skrinleggingen
av ordningen med gratis ferjer, som skulle redusere kostnader for
folk og næringsliv, få bort det som i praksis er en permanent bomstasjon,
redusere avstandsulemper og slik underbygge innsatsen for bosetting
og verdiskaping i hele landet. Dette reagerer vi kraftig på.
Et annet sentralt og kraftfullt grep vi tok
i regjering, var å innføre nedskrivning av studielån for innbyggere
i kommunene med de største distriktsutfordringene. Statsministeren
var selv med på å lansere tiltaket i Stranda kommune i fjor høst.
Vi tok dette viktige initiativet fordi utfordringene i distriktspolitikken
har endret seg. Nå er folk og kompetanse mange steder en større knapphetsfaktor
enn arbeidsplasser. Blant annet Norman-utvalget pekte på betydningen
av å forsterke denne typen personrettede virkemidler. Men i budsjettforslaget
kommer Arbeiderpartiet med en kraftig reduksjon av den satsingen
vi var enige om.
Dette kan ikke Senterpartiet akseptere. Vi
må vurdere om vi i det hele tatt kan forhandle på dette grunnlaget.
Den kommunen som statsministeren selv lanserte dette tiltaket i,
Stranda, vil med dette likevel ikke bli omfattet av ordningen. Folk
rundt omkring i landet har planlagt ut fra at de ville bli omfattet
av den. Det finnes mange fortellinger om at folk har flyttet og
planlegger å flytte til de kommunene som var lovd å få en slik nedskrivningsordning.
Statsbudsjettet kan ikke oppfattes som noe annet enn et stort løftebrudd
for alle dem som har trodd på budskapet fra regjeringen.
14. okt 202513:50· Innlegg
Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10
Den sikkerhetspolitiske
situasjonen er alvorlig, og vi møter en verden med stor uro og uforutsigbarhet.
Det er aktører der ute som ikke vil oss vel, som forsøker å utnytte
våre sårbarheter og avhengigheter. Vi må ta inn over oss at vi nå
har et helt annet beskyttelsesbehov enn det vi trodde da den kalde
krigen var over.
Med Senterpartiet i spissen er det de siste
årene tatt en rekke kraftfulle grep for å styrke innsatsen for forsvar,
sikkerhet og beredskap. Et formidabelt forsvarsløft er lagt fram
og vedtatt gjennom en historisk enighet i Stortinget. Det er foretatt
en grundig gjennomgang av den sivile beredskapen gjennom totalberedskapskommisjonen,
fulgt opp i totalberedskapsmeldingen. Her trekkes det opp et omfattende
sett med tiltak for å styrke motstandskraft og beredskap i det norske samfunnet.
Det er også lagt fram en egen melding med ambisjon
om å øke den norske selvforsyningen av mat. Matberedskap må være
en svært sentral del av vår beredskapstenkning, og grunnlaget legges
gjennom å styrke økonomien for matprodusentene.
Spørsmålet nå blir hvordan alle disse initiativene
følges opp, og hva som må til av ytterligere tiltak for å beskytte
Norge og styrke beredskapen vår. Det forventes økt tempo og gjennomføringskraft.
Den store kostnadsveksten på forsvarsmateriell utfordrer åpenbart
balansen i langtidsplanen. Det er laget et nytt regime for løpende
rebalansering og oversikt over forsvarsøkonomien og langtidsplanleggingen.
Nødvendige endringer må sikre de evnene og effektene planen har lagt
opp til. Senterpartiet forventer dessuten tydelig initiativ fra
regjeringen for å ta vare på forsvarsforliket gjennom oppfølgingen
som kommer.
Behandlingen av totalberedskapsmeldingen ga
også en rekke vedtak som raskt og systematisk må følges opp, gjennom
bl.a. styrkingen av Sivilforsvaret, utbyggingen av tilfluktsrom,
opptrappingen og støtten til frivillige beredskapsorganisasjoner
og utviklingen av beredskapsbutikker, for å nevne noe.
Det er gjort og gjøres mye for å trygge Norge
og styrke beredskapen vår. Vi har neppe verken vedtatt eller langt
mindre gjennomført politikk som gir oss den beskyttelsen vi trenger,
og som oppmerksomheten om særlig de sammensatte truslene stadig
minner oss på. Framfor alt bør forsyningsberedskapen løftes fram
og alle sektorer og bransjers behov for systematisk gjennomgang
av verdikjeder og sårbarheter. Arbeidet med såkalte grunnleggende
nasjonale funksjoner er et godt utgangspunkt, men her er det fortsatt
mye ugjort, og det er grunn til å tro at mange aktører har avhengigheter
i sine verdikjeder som gir sårbarheter man må være bedre forberedt på
å håndtere. Nå er det behov for å tenke beredskap som en gjennomgripende
del av alt vi gjør i vår samfunnsaktivitet og planlegging.
13. okt 202514:35· Replikk
Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10
Avgifter kan ha betydelige
konsekvenser for dem som må betale dem. Noen ganger bidrar de til
å vri atferd i ønsket retning, men samtidig tar ikke avgifter fordelingshensyn
på samme måte som et progressivt skattesystem gjør. Med Senterpartiets
leder i Finansdepartementet gikk det samlede avgiftstrykket for
folk ned. På Fremskrittspartiets vakt i regjering, også med partilederen
som finansminister, gikk det samlede avgiftstrykket betydelig opp. Fra
2013 til 2020 økte avgifter, gebyrer og moms med godt over 6 mrd. kr,
gjennom f.eks. hyppige økninger av elavgiften, økning av laveste
momssats, flyavgift, veibruksavgift og avgiftene på sukkervarer
og ikke-alkoholholdige drikkevarer. Er det egentlig sånn at når
alt kommer til alt, er folks fremste garanti for å unngå kraftige
avgiftsøkninger å holde Fremskrittspartiet langt unna regjeringskontorene?
14. jan 202512:43· Replikk
Vi fikk en historisk
enighet – vil jeg si – om hele langtidsplanen og alle merknader
og alle vedtak i Stortinget. Samtlige partier og representanter
sto bak den. I det arbeidet ble tidspunktet for framleggelsen av
den første meldingen spesifikt vurdert. Man var da enige om å be
regjeringen – for året 2025 – om å komme tilbake i løpet av året 2025,
mens man for kommende år skulle ha en rutine for vårsesjonen. Jeg
legger det til grunn, og at det var vurdert av Stortinget i den
sammenhengen.
Så registrerer jeg og tar til etterretning
det representanten Hagen sier. Det kan være noen argumenter for
å komme tidlig, men samtidig må vi faktisk ha noe å rapportere om.
Skal vi legge fram en melding allerede i vårsesjonen, betyr det
at vi nå veldig raskt bør sette i gang og skrive den meldingen,
og da er vi som sagt bare noen uker inne i det nye året og den nye
langtidsplanen.
14. jan 202512:41· Replikk
Da Stortinget besluttet
å be om en sånn årlig melding, understreket man at man ønsket å
få den i vårsesjonen, og det har vi jo tenkt og lagt opp til. Dog
sa den samme komiteen – og Stortingets behandling – at man for året
2025 ba om at vi skulle komme tilbake i løpet av året. Det henger selvsagt
sammen med at langtidsplanen nå er 14 dager gammel. Det er 14 dager
inn i det første året av langtidsplanen, så vi har så vidt begynt
å gjennomføre den, og det kan sånn sett være et noe tynt grunnlag
for å komme tilbake og rapportere allerede i vårsesjonen. Men vi har
ikke tatt endelig stilling til tidspunktet, og vi vurderer fortsatt
hva som vil være det mest hensiktsmessige tidspunktet for å komme
tilbake til Stortinget med en sånn melding for året i år.
14. jan 202512:39· Replikk
Det er erkjent i forsvarssektoren
at beregningen av materiellets levetidskostnader har vært mangelfull
i en del sammenhenger. I senere tid er det derfor blitt arbeidet
målrettet i etaten med å heve kvaliteten på sånne beregninger. Oppmerksomheten
er rettet mot alle faser av materiellinvesteringene og den etterfølgende
driften av materiellet. Det er komplekse vurderinger som gjøres,
og det er klart at dess mer håndfaste prosjektene blir, og dess
mer erfaring man får, dess mer presise kan de ulike beregningene
bli.
Jeg kan i hvert fall forsikre representanten
om at det er satt i verk flere tiltak, ikke minst for å heve kvaliteten på
bl.a. levetidskostnadsdatabasen. Jeg kan også rapportere om at prosjekter
som mangler beregning eller en oppdatert status, nå er redusert
fra 59 pst. til 26 pst. ved utgangen av 2024. Arbeidet fortsetter,
og målet er å redusere det ytterligere, sånn at vi har best mulig
oversikt over levetidskostnadene.
14. jan 202512:37· Replikk
I langtidsplanen for
forsvarssektoren er det trukket opp en ganske omfattende politikk
for hvordan vi skal gjennomføre anskaffelsene i forsvarssektoren.
Et av de områdene som vi tok opp der, og som fikk tilslutning i
Stortinget, er nettopp det forholdet som representanten Frølich
nå tar opp, nemlig at vi må unngå for mange særnorske løsninger,
særlig på det materiellet som er veldig dyrt, og som vi skal ha
få enheter av. Da blir det veldig krevende å være de eneste som
har dette, særlig når vi skal tenke et levetidsperspektiv. Erfaringene
tilsier klart at det må vi unngå. Det er derfor vi har et helt annet
regime nå, når vi f.eks. skal anskaffe fregatter. Vi ser at andelen
av såkalte hyllevareanskaffelser er økende i sektoren. Samtidig
er det selvfølgelig områder hvor vi er nødt til å være langt framme
i teknologiutviklingen og må drive utviklingsprosjekter.
14. jan 202512:32· Innlegg
En alvorlig sikkerhetspolitisk
situasjon gjør det helt nødvendig å styrke Norges forsvarsevne.
Det medfører store, og kraftig økende, materiellinvesteringer. Økte
ressurser til Forsvaret reduserer ikke behovet for å få mest mulig
ut av hver krone som brukes. Det blir tvert imot bare enda viktigere,
ikke bare fordi vi trenger mest mulig kampkraft så fort som mulig,
men også fordi vi må sikre tilslutning og legitimitet til et formidabelt
forsvarsløft over de neste tolv årene.
Derfor er Riksrevisjonens rapport alvorlig.
Den viser at det har vært klare svakheter i måloppnåelse og effektivitet
knyttet til materiellinvesteringene. Det er for meg et stort tankekors
at det også slås fast at utfordringene har vært erkjent av aktørene
i sektoren over tid, men at iverksatte tiltak likevel ikke har gitt
forventet effekt. Samtidig har denne situasjonen gjort at det nå
er tatt en rekke nye grep for å bedre situasjonen.
Først til styringen: Jeg viser til at Riksrevisjonen
anbefaler at det for å sikre god samhandling og helhetlig styring
av investeringsområdet i sektoren må tydeliggjøres roller, ansvar
og myndighet. Gjennom styringsendringer i sektoren gjøres nå nettopp
dette, med økt delegering til etatene.
Forsvarsjefen er per 1. oktober 2024 gitt et
mer helhetlig ansvar for investeringsvirksomheten i forsvarssektoren.
Han har fått ansvar for helhetlig planlegging og prioritering av
investeringstiltak gjennom samlet styring av prosjektporteføljen.
Forsvarssjefen har utviklet et eget verktøy og plangrunnlag som
skal brukes av hele sektoren når vi skal realisere forsvarsløftet,
med utgangspunkt i mål, rammer og føringer gitt fra Forsvarsdepartementet.
Dette vil følges opp gjennom etatsstyringen.
I en skjerpet sikkerhetssituasjon er det behov
for å framskaffe materiell raskere og i større volum. Framskaffelsesprosessene
må videreutvikles og tilpasses individuelle prosjekters kompleksitet
og risiko. For eksempel skal det vurderes å forenkle eller tilpasse
prosesser som gjelder materiell Forsvaret eller nære allierte allerede
har erfaring med. Et eksempel på dette er prosjektet for anskaffelse
av bakkebasert luftvern, hvor vi har besluttet at det ikke var nødvendig
å gjennomføre konseptfasen fordi dette er mer av et allerede etablert
luftvernsystem.
Et annet slikt moment er at terskelen for materiellinvesteringsprosjekter
som framlegges til godkjenning i Stortinget, er hevet til 1 mrd. kr.
En fleksibel gjennomføring kan gi kortere investeringsprosesser
og lavere gjennomføringskostnader.
Jeg er fornøyd med at Riksrevisjonen har konkludert
med at kostnadskontrollen i gjennomføring av investeringsprosjekter
er god. Kostnadskontroll er viktig i styringen for å bidra til helhet
i gjennomføringen av vedtatt langtidsplan. Det er samtidig viktig
å sette kostnadsrammer for prosjektene som er realistiske i forhold til
de vedtatte ambisjonene. I en helhet er det imidlertid bestandig
nødvendig å balansere kostnader knyttet til ytelse for enkeltkomponenter
og den ytelsen som oppnås ved å realisere et høyere antall komponenter,
innenfor tilgjengelige økonomiske rammer.
Videre peker Riksrevisjonen på betydningen
av å sikre nok ressurser i sektoren til å gjennomføre de store investeringsplanene.
Budsjettene for dette er vesentlig styrket for årene 2023 og 2024,
samt i det nylig vedtatte budsjettet for 2025. Forsvaret og Forsvarsmateriell
driver en kontinuerlig kompetanseutvikling innenfor prosjektfaget
og vil samtidig kunne benytte kompetansestyrking fra sivil sektor
for gjennomføring av de store investeringsaktivitetene i de kommende
årene.
Riksrevisjonens rapport er alvorlig. Det er
innført og vil innføres en rekke tiltak for å rette forhold som
er påpekt. Jeg har iverksatt en konkret oppfølgingsplan innrettet
mot rapportens forskjellige kritikkområder som vil følges opp i
etatsstyringen, og jeg ser fram til å holde Stortinget orientert
om framdrift og utvikling på oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger
gjennom den årlige meldingen om status, framdrift, utfordringer
og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren.
7. jan 202515:14· Innlegg
Da bruker jeg dette
siste innlegget til å kommentere de tre innleggene som nå var før
meg.
Først til Hoksrud: Jeg er enig i det Hoksrud
sa i innlegget sitt, og han peker på at frivillige og sivile på
ulik måte vil ønske å bidra hvis det verste skulle skje. Det er litt
av bakgrunnen for at vi også i langtidsplanen nettopp har pekt på
at vi skal utrede nærmere hvordan vi skal kunne håndtere det. Det
var faktisk en utfordring som kommanderende general Ruge pekte på
i 1940, at det meldte seg folk som man ikke uten videre var i stand til
å håndtere, og vi har pekt på at Heimevernet skal ha en sentral
rolle i nettopp det arbeidet.
Erlend Larsen er inne på ulike ting, og han
viser bl.a. til Gunnar Sønsteby. Han er uten tvil en av våre største krigshelter,
men det blir likevel litt spesielt å trekke «Plakaten på veggen»
inn i den diskusjonen. Gunnar Sønsteby var jo ikke utdannet befal
eller offiser, så diskusjonen om «Plakaten på veggen» når det gjelder
Gunnar Sønsteby, er helt meningsløs. Derimot var det mange som tok
opp motstandsarbeid og gjorde heltemodig innsats, og nettopp det
kommenterte jeg i mitt første innlegg.
Til det at Larsen i et debattinnlegg snakker
om «noe av det farlige ved å undergrave Plakaten på veggen»: Jeg vet
ikke hvem som undergraver «Plakaten på veggen»; jeg har jo nettopp
vist at den gjelder, slik den har gjeldt hele veien. Han fortsetter
setningen med: «er at den tar høyde for at militære sjefer også
ved neste krig kan velge å la være å yte fienden motstand». Dette
er en påstand som er helt urimelig, og som ikke vil være i tråd
med «Plakaten på veggen», som nettopp legger til grunn at alle styrkedisponerte
har denne plikten.
Til slutt vil jeg si til representanten Elvenes
at selv om «Plakaten på veggen» er språklig utdatert og ikke stemmer
overens med dagens organisering, mener jeg at det ikke er noen grunn
til å gjøre en revisjon av «Plakaten på veggen». Dens symbolverdi
er stor, og dens reelle betydning som en forhåndsordre ligger der
fortsatt.
I mitt første innlegg sa jeg at forsvarssjefen
systematisk jobber med å styrkedisponere flere, for det er rom for
å trekke flere inn i dagens forsvarsstruktur. Så skal vi ha en større
struktur, for vi har behov for å styrkedisponere enda flere.
Helt til slutt vil jeg vise til noe som ledelsen
i Norsk Reservistforbund, NROF, de som organiserer disse reservistene
vi nå snakker om, skrev for snaut et år siden. Man viser til den
militære undersøkelseskommisjonen av 1946 som noe av bakgrunnen
for at «Plakaten på veggen» kom, og skriver videre at
«plikten primært ble forventet oppfylt
av de som hadde mobiliseringsplass og som var tatt med i mobiliseringsoppgjøret
enten de var fastlønnet eller reservister (ulønnet). I vår forståelse
tilsvarer disse det personell som i dag er en del av styrkestrukturen».
Det er altså ingen nytolking av «Plakaten på
veggen» som sådan, men vi har en annen organisering av Forsvaret
i dag, og det må vi forholde oss til.
7. jan 202514:52· Innlegg
Representanten Hårek
Elvenes sier nå at det står ubesvart hvordan reserven skal utnyttes,
men det var jo det jeg brukte mye av innlegget mitt på å svare på.
For det første viste jeg til at det i dagens struktur er rom for
å kunne styrkedisponere flere, bl.a. fordi deler av Forsvaret mangler befal,
som er basert på reservister. Det andre er at vi skal ha et større
forsvar, hvor vi skal ta inn flere reservister, og det blir da også
behov for å styrkedisponere flere fra den så langt udisponerte reserven.
Men så sier representanten Elvenes noe annet
viktig. Ja, skal det nå komme et tjenestekort? Da er vi ved sakens
kjerne, nemlig diskusjonen om hvor stor styrkestrukturen skal være.
Det er jo en ærlig diskusjon, men da diskuterer vi noe annet enn
innholdet i «Plakaten på veggen», for da diskuterer vi rett og slett
hvor mange vi skal ha styrkedisponert. Det var jo det som var mitt
poeng, nemlig at de som er styrkedisponert, har et disponeringskort,
det vi tidligere kalte krigstjenestekort, hvor det står hvor man
skal møte opp, akkurat slik det er referert til i «Plakaten på veggen».
Så må jeg si en annen ting, for Elvenes sa
i sitt første innlegg at jeg mente at man ikke skal foreta seg noe
ved et væpnet angrep på Norge. Det er en veldig upresis, for ikke
å si feilaktig, framstilling av det jeg har sagt. Jeg har svart
på spørsmål jeg har fått fra representanten Elvenes, som handlet
om hva «Plakaten på veggen» sier. Men det er klart at i en situasjon
med et overraskende overfallsangrep mot Norge, er det vanskelig
for oss å spå om hvordan en motstandskamp vil utspille seg. «Plakaten på
veggen» er ikke ment å regulere ulike former for sivil motstandskamp,
det er kun en forhåndsordre til tjenestepliktig personell som inngår
i Forsvarets styrkestruktur. Men det er klart at et nasjonalt nødverge
kan komme til å ta mange former, og krigens folkerett åpner også for
sivile deltakere i spontan motstand mot invasjon, omtalt som «levée
en masse». Det er kun relevant i starten av en konflikt hvor det
ikke er tid til å organisere seg eller skaffe til veie de nødvendige
kjennetegn.
Jeg har altså svart på spørsmål fra representanten, og
det er ikke behov for å utlegge det på en annen måte og å så tvil
om plakatens gyldighet, eller det at vi alle har en plikt til –
med utgangspunkt i vår posisjon i samfunnet – å yte motstand hvis
det verste skulle komme til å skje.
7. jan 202514:44· Innlegg
«Direktiver for militære
befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge», også
kalt «Plakaten på veggen», kom til som kongelig resolusjon i 1949
etter erfaringene fra aprildagene i 1940. Mange ble da tatt på sengen, noen
ga opp uten kamp, regjeringen var uklar i sine ordrer om mobilisering,
og Quisling gjennomførte sitt såkalte radiokupp.
«Plakaten på veggen» er å betrakte som en sentral forhåndsordre
til befal og offiserer om deres plikt til å yte motstand, plikt
til å mobilisere og plikt til å fortsette forsvarskampen dersom
kommunikasjonen blir avskåret og regjeringen blir satt ut av kraft
ved et plutselig angrep på Norge. Selv om den i dag på noen punkter
kan betraktes som språklig utdatert og enkelte bestemmer er foreldet
organisasjonsmessig, vil jeg være helt tydelig på at «Plakaten på
veggen» fortsatt gjelder, både gjennom dens symbolverdi og som en
reell forhåndsordre om å ta opp forsvarskampen. Vi må sikre Forvarets
mobilisering og evne til motstand og kamp, også om det usannsynlige
skulle skje.
Plakatens tekst må også forstås ut fra sin
historiske kontekst og utviklingen av det norske Forsvaret. I plakaten
står det bl.a. at «militære befalingsmenn» ved væpnet angrep «innenfor
det kommandodistrikt der han skal møte ved mobilisering», skal komme
fram til «sitt mobiliseringssted» på kortest mulig tid. Det er kun
personer som inngår i Forsvarets styrkestruktur som gjennom styrkedisponering
til en avdeling i Forsvaret har et forhåndsbestemt mobiliseringssted.
Dette er informasjon de får gjennom sitt disponeringskort, som de
får ved styrkedisponering. Der framgår det hvilken avdeling de skal
møte ved i tilfelle krise, konflikt eller krig.
Forsvarets plan i tilfelle krig inkluderer
mobilisering og innkalling av personell fra styrkestrukturen, altså personell
som er trent, og som vet hvor de skal møte. Styrkestrukturen består
av tjenestepliktig personell inne til tjeneste i Forsvaret og reservister.
Tidligere militært tilsatte som ikke er styrkedisponert, har ikke
et slikt oppmøtested, og plikten plakaten oppstiller om å møte ved
et forhåndsbestemt oppmøtested, er derfor en plikt det ikke er mulig
for dem å oppfylle.
Imidlertid vil det være mange tidligere militært
tilsatte som ikke inngår i styrkestrukturen, men som fortsatt omfattes
av verneplikten, og som dermed har en tjenesteplikt etter forsvarsloven.
Etter forsvarsloven § 34 plikter tjenestepliktige å gjøre tjeneste
i krig eller når krig truer. De skal møte til tjeneste på kort varsel.
Tjenesteplikten varer så lenge det er nødvendig, og denne tjenesteplikten
gjelder uavhengig av om personellet er styrkedisponert eller ikke.
Forsvaret kan også pålegge alle tjenestepliktige å til enhver tid
ha med seg utlevert uniform og våpen med ammunisjon og annet utstyr,
og man kan bli pålagt å til enhver tid være tilgjengelig for Forsvarsdepartementet
og underliggende etater.
Regjeringen har en tydelig politikk for å styrke
den norske forsvarsevnen betydelig, herunder gjennom å styrkedisponere
flere og gjennom å se på hvordan frivillig innsats kan organiseres
bedre i krise og krig.
La meg kort gi en oversikt over de viktigste
grepene som relaterer seg til det temaet interpellanten tar opp. For
det første er det mer å gå på for å styrkedisponere flere fra reserven
inn i dagens struktur. For eksempel mangler Heimevernet befal og
offiserer, og Forsvarssjefen arbeider med å kunne disponere flere.
For det andre skal vi øke styrkestrukturen
betydelig, bl.a. ved bruk av reservister. Dette vil gi behov for
å disponere flere. Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp
til å utvide styrkestrukturen med 13 700 flere reservister. Regjeringen
har tatt flere grep for å legge til rette for reservistene i Forsvaret.
Vi har endret forsvarsloven slik at Forsvaret i større grad kan
inngå kontrakt om tjenesteplikt med dem som ønsker å gjøre tjeneste
i Forsvaret utover rammene av verneplikten. Et annet viktig grep
er at vi innfører en ny godtgjøringsmodell som styrker den økonomiske
kompensasjonen til reservister. Med den nye modellen sikres reservistene
kompensasjon for tapte lønnsinntekter, begrenset oppad til 6 G.
Et annet forhold er at den forsvarsviljen som
er i befolkningen, er helt sentral for at vi skal være i stand til
å forsvare oss. Sivil og frivillig innsats er viktig for å opprettholde
evne og vilje til motstand. De som ønsker å bidra, skal håndteres
på en respektfull og ordentlig måte. Dette kan være mennesker som
ønsker å yte både sivil og militær frivillig innsats. En god koordinering
av frivillig innsats i krise og krig er derfor viktig. I langtidsplanen har
vi pekt på Heimevernets sentrale rolle innen koordineringen av frivilligheten.
Dette er en del av det vi nå skal arbeide med i gjennomføringen
av planen.
18. des 202419:25· Innlegg
Nå har representanten
Hårek Elvenes i flere innlegg hatt en del spørsmål og vurderinger
jeg tenkte jeg i hvert fall skulle kommentere noe av nå på tampen
av debatten.
For det første var Elvenes opptatt av Riksrevisjonens rapporter,
bl.a. knyttet til at det kan ta lang tid med materialanskaffelser.
Jeg vil si at det ikke er alt jeg nødvendigvis er enig med Riksrevisjonen
i, men jeg tar det på veldig alvor, og av innlegget til Elvenes
kunne jeg nesten få inntrykk av at det ikke er tilfellet for Høyres
del. Nå er det riktignok sånn at en god del av de rapportene som tikker
inn til Forsvarsdepartementet fra Riksrevisjonen, i betydelig grad
handler om forhold fra den tiden da Høyre styrte Forsvarsdepartementet.
Likevel: Jeg er veldig opptatt av at vi skal
klare å gjennomføre mer av forsvarsanskaffelsene våre raskere. Det er
mye å gå på der, og vi har gjennom langtidsplanen nå foreslått en
rekke tiltak, bl.a. med å ha færre særnorske løsninger og flere
såkalte hyllevareanskaffelser. Jeg mener det er rett, og jeg tror
ikke det skal være noen uenighet om det heller. Det handler også
om å utnytte handlingsrommet vårt både i statens prosjektmodell
og i EØS-regelverket. Vi har jo foreslått og fått støtte i Stortinget
til mer fullmakter så vi ikke må ha så omfattende beslutningsprosesser
for mindre prosjekter og så videre.
Så handlet det om pensjonsgivende inntekt.
Vi er opptatt av å finne løsninger på pensjonsutfordringene i Forsvaret.
Jeg skal være helt entydig på det, men vi er altså i en rettsprosess
vi må forholde oss til. Representanten Elvenes konstaterte at Statens
pensjonskasse anket saken. Jeg er ingen ekspert på alle detaljene
i det, men utgangspunktet handlet om at den dommen som kom i lagmannsretten,
ble vurdert å ha betydelige konsekvenser for staten som arbeidsgiver
i bred forstand, ikke bare knyttet til forsvarssektoren. Skal vi
forstå det sånn at Høyres standpunkt er at den dommen ikke skulle
ankes?
Det som er viktig, er å få løst problemstillingen,
og vi har egentlig langt på vei en skisse klar for hvordan vi skal få
til det. Vi har jobbet gjennom bl.a. et lønns- og insentivprosjekt.
Gjennom det ser vi at veien til en løsning er å sikre at mer av
inntektene i forsvarssektoren er pensjonsgivende, men vi må som
sagt forholde oss til rettsprosessen. Den kommer opp i slutten av
februar. Da får vi en dom, og så må vi ta det derfra.