OverStortinget

Kunnskap og utdanning gir mennesker mulighet til å forstå verden, ta egne valg og delta aktivt i demokratiet. Det gjør at vi som samfunn står sterkere mot både maktkonsentrasjon og populisme, og det gir den enkelte frihet til å bli det man vil. Lik rett til utdanning er det viktigste for å sikre reell sosial mobilitet. Derfor må Norge investere i utdanning og forskning for å sikre frihet, like muligheter og et samfunn som er bygget på opplysning. Venstre er bekymret for at mange piler peker i feil retning i norsk skole i dag, og at det er for mange elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok. Svake grunnleggende ferdigheter gir økt risiko for frafall, lavere mestring og manglende trivsel. Derfor må det som virkelig betyr noe, prioriteres: at alle elever lærer det de trenger for å lykkes – både i skolen, i arbeidslivet og som borgere i et demokratisk samfunn. Det er læreren som er den aller viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring. Det er helt essensielt at alle elever har tilgang på en kvalifisert, faglig sterk lærer som både har nok tid og nok frihet til å kunne følge opp elevene sine. I dag har de ikke denne tiden. En svak kommuneøkonomi mange steder fører til at støttefunksjoner rundt lærerne er fjernet, og det gir en krevende situasjon på mange skoler. I vårt alternative budsjett foreslår vi å gjøre noe med dette. Vi innfører en skoletime ekstra kontaktlærertid per uke for alle lærere på 1.–10. trinn. Samtidig reduserer vi det samlede timetallet på grunnskolen med én time per uke. Dette gjør vi for å kunne øke lærertettheten og innsatsen i de timene elevene har, i stedet for å spre ressursene tynt utover. I tillegg satser vi tungt på økt videreutdanning for lærere som underviser i grunnleggende ferdigheter, retter opp i kuttene i generell videreutdanning av lærere og gjeninnfører lærerspesialistordningen med tusen lærerspesialister. Vi øker også tilskuddet til fysiske læremidler og skolebibliotek for å stimulere til både leselyst og leseglede. Vi styrker laget rundt elever i levekårsutsatte områder, og vi ønsker å doble antall kommuner som får støtte til å etablere skolemiljøteam på sine skoler. Da fullføringsreformen trådte i kraft 1. august 2024, sikret den alle en rett til å fullføre videregående utdanning med enten studie- eller yrkeskompetanse, men med en stadig mer presset økonomisk situasjon for fylkeskommunene er det mange fylker som nå har kuttet i skolebudsjettene i stedet for å satse. Noen fylker har ikke penger til skoleplasser og må legge ned skoler, mens vi i stedet burde utvide tilbudet. Det er nødvendig å satse på tiltak som motvirker fravær og frafall, og derfor foreslår vi å styrke denne innsatsen med 400 mill. kr. Barnehagepolitikken er inne i en ond sirkel. De siste årene har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV prioritert lavere barnehagepris til alle. Det har medført økt etterspørsel i barnehagene, uten at det har blitt bevilget penger til en tilsvarende bemanningsøkning, samtidig som søkertallene til barnehagelærerutdanningen stuper. Det er helt nødvendig å prioritere bemanning og kvalitet, og vi foreslår å sette av midler til å øke bemanningen tilsvarende 1 250 flere årsverk, samtidig som vi innfører gratis fulltidsbarnehage for familier med en husstandsinntekt på under 800 000 kr. Det er nødvendig å gjenreise Norge som forsknings- og innovasjonsnasjon. Norsk næringslivs konkurransekraft må styrkes gjennom mer satsing på og bedre tilrettelagt samarbeid med forskningssektoren. Norge er dårligst i Norden når det gjelder både samlet FoU-innsats som andel av BNP og offentlig finansiert FoU som andel av BNP. FoU-budsjettet i Norge har hatt realnedgang i tre av de fire siste årene. Vi foreslår å øke bevilgningene til næringsrettet forskning i sektordepartementene betydelig, men også å styrke basisfinansieringen i universitets- og høyskolesektoren etter flere år med realnedgang, og å opprette flere studieplasser særlig i IKT- og realfag, der etterspørselen etter kompetent arbeidskraft er stor. Vår satsing på høyere utdanning og forskning er på om lag 1,3 mrd. kr mer enn regjeringens opprinnelige forslag. I tillegg kommer selvfølgelig en satsning på studentene. For å sikre reelt like muligheter til å ta høyere utdanning må vi ha et løft for studentene. I dag ser vi at studentene er nødt til å jobbe stadig mer, og de får stadig mindre realverdi for de pengene som er satt av til deres stipend og lån. Vi foreslår derfor både å øke studiestøtten, heve inntektsgrensen, øke frikortgrensen og bygge flere studentboliger – en satsing på studenter og studentvelferd med 1,9 mrd. kr. Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG bruker nettopp Kunnskapsdepartementets budsjett for å hente penger til mange av sine satsinger. Da jeg så for meg disse budsjettforhandlingene, fikk jeg følelsen av at det var litt som eventyret om skinnvotten, der stadig flere skal presses inn, og der det knaker veldig i sammenføyningene når den store bjørnen kommer til slutt. Jeg tror det får være opp til budsjettkameratene å definere hvem som er den store bjørnen som gjør at det sprekker, men dette er i hvert fall ikke bra for å bygge framtidens Norge. Med det vil jeg også ta opp forslagene Venstre har alene.