OverStortinget

Det er nok mange, meg inkludert, som kan kjenne på at tempoet er høyt og dagene lange her på Stortinget før jul, men hvis jeg skal være ærlig, er det ingenting i nærheten av det tempoet man kunne kjenne på i landets barnehager når sytten treåringer skal stille opp til luciatog, og det skal bakes pepperkaker og synges julesanger. I tillegg rir både influensa og «omgangen» i personalgruppen. Desember er en tid på året som jeg og mine kollegaer gikk løs på med krum nakke, C-vitaminer og en evig huskelapp: at vikarer gjør så godt de kan, og det er viktig å sørge for adventsro og magi. Det er en myte at ansatte i barnehagene er immune mot sykdommer og basiller, selv om man kanskje har utviklet en relativt høy toleranse. Det er sånn at er man sliten, er man mer mottakelig for det som kommer. Barnehagene har det høyeste legemeldte sykefraværet, og det er ikke fordi barnehageansatte er mer sykelige eller har lavere arbeidsmoral. Det er slettes ikke uvanlig å våkne med øyne så store som tinntallerkener, og det man gjør da, er å ta noen øyedråper, ta en Paracet og gå på jobb. Medisinen mot tinntallerkenøyne er ikke C-vitamin og Paracet. Det er økt bemanning. Bemanningskrisen har vært en varslet krise i årevis. Fagforeningene, barnehageopprørene og foreldreopprøret har alle vært tydelige stemmer fra gølvet, og selv om det kanskje føles som det har gått både syv somre og femten vintre, viser forliket at man har lyttet. Gjennomslag for toppet bemanning er en seier, og det er en anerkjennelse av den jobben som gjøres i landets barnehager. Toppet bemanning løser ikke bemanningskrisen, men det gir muligheter. Toppet bemanning er prøvd ut i flere kommuner. Blant annet i min barnehage – der jeg fortsatt står på ansattlisten og inviteres til julebord en gang iblant – har de prøvd ut toppet bemanning. Jeg ringte til en del av mine tidligere kollegaer i går, og de sier dette ene: Det fungerer. Toppet bemanning betyr at man ansetter en ekstra oppå bemanningsnormen, noe som i praksis betyr at man kan dele barnegruppen i to, tre eller fire for å dra på tur, jobbe med tall, bake og studere maur – ja, alle disse aktivitetene som krever at man er tettere på og flere ansatte til stede. Som en god venninne sa da jeg snakket med henne i går: Toppet bemanning fører til at man kan ta ut plantid, ha samarbeidsmøter og snakke med barnevernet uten å ha dårlig samvittighet for at det er for få igjen oppe på avdelingen. Det gir også muligheten til å høre hele historien om Daidalos og ikke bare rushe gjennom og lytte med et halvt øre mens andre oppgaver blir utført. Toppet bemanning løser som sagt ikke bemanningskrisen, men det vil monne. Det gjør meg utrolig glad. Rødt er opptatt av å minske forskjellene, og det gjelder også for studentene. I en tid hvor stadig flere opplever at hverdagen består av et par havrelefser og en doven øltår, er det gledelig at studentbevegelsens krav om å knytte studiestøtten til G kom på plass i forliket. Vi ønsker ikke et samfunn hvor høyere utdanning er forbeholdt de få, og derfor er det også bra at kuttet i stipendet for folkehøyskoleelever ble reversert. For mange er et år på folkehøyskole nettopp det de ønsker seg, eller kanskje det de må ha – det de trenger. Det foreslåtte kuttet var usosialt og ville gjort det vanskeligere for mange å ta et år på folkehøyskole. Jeg er glad for at det ikke ble sånn. Det er mye som gjenstår, både på handlelisten før jul og i samfunnet for øvrig. Det er mye som er ugjort. Sånn er det alltid, men jeg kan love at Rødt vil fortsette å jobbe for ungene, for de ansatte, for studenten som burde ha lest, men selger burgere på Egertorget, og for et bedre samfunn. Jeg ønsker å avslutte med å ønske god jul til alle dem som holder samfunnet i gang, til alle dem som feirer og skal ha en velfortjent ferie. Jeg ønsker god vakt til alle dem av oss som går på jobb mens andre har fri. Jeg vil også veldig gjerne takke alle de ansatte på Stortinget – komitérådene, skrivesentrene, alle dem som sikrer at vi kan gjøre jobben vår her i salen på best mulig måte. Takk og god jul!