OverStortinget

Det å kunne lese er helt avgjørende, både for læring, for videre utdanning og for å mestre livet. Derfor er det heller ingen uenighet når det gjelder målet med regjeringens leseløft. Problemet er egentlig bare hvordan regjeringen tror en skal klare å få det gjennomført, for de omtaler det som et kraftfullt leseløft og en lesemilliard, men vi kan like godt være ærlige om hva det egentlig betyr. 1 mrd. kr fordelt over fire år betyr i underkant av 400 kr per elev per år. For de pengene mener altså regjeringen at skolene skal kjøpe flere bøker, redusere skjermbruk, gi intensivopplæring, følge opp daglig lesing og forholde seg til en ny lesekommisjon. Dette er ikke et krafttiltak. Det er en ønskeliste som er sendt rett ned i klasserommene. Særlig bekymringsfullt er dette for de elevene som opplever vansker med lesing, for skjerm er ikke bare underholdning for dem. For veldig mange av dem er det et helt avgjørende læringsverktøy. De er avhengig av støttefunksjoner og tilpassede tekster kontinuerlig. Jeg lurer veldig på hvordan regjeringen tenker at det da skal løses, når vi skal redusere skjerm. Skal vi ha flere voksne inn i klasserommet som skal sitte én til én med hver elev? Eller er svaret at de elevene rett og slett bare må henge etter og klare seg selv? Dette er i hvert fall ikke å utjevne forskjeller. Det er å skape større. Vi blir sterkt kritisert for å satse på nivådelt undervisning, men vi kan egentlig kalle intensiv opplæring akkurat det samme. Vi kan i hvert fall være enige om at for å lykkes med leseløftet, som vi må ha, må vi bruke de ressursene vi har, smartere. Vi må styrke skolene reelt, og vi må også ta hensyn til at elevene er forskjellige. Leselyst kan ikke skapes ved pålegg og puslete rammer, men med tillit til læreren og respekt for elevene, også de som trenger støtte.