OverStortinget

Det var en gang et bredt flertall i Stortinget som samlet seg om et barnehageforlik, et forlik som skulle gjelde barnehager i hele landet, ja, i hele kongeriket – ikke som et eventyr, men som et alvorlig løfte om trygghet og forutsigbarhet for barna, foreldrene og de ansatte. I Norge går om lag halvparten av barna i private barnehager. Mange av disse er startet av gründere, ofte kvinner som har satset alt de har, for å lage en barnehage i sitt lokalsamfunn. De har vært helt avgjørende for at Norge fikk full barnehagedekning, og for å løse et av våre viktigste samfunnsoppdrag: å gi barna den best mulige starten på livet i deres første møte med verden utenfor familien. Et forlik forplikter. I dette budsjettet svikter regjeringen oppfølgingen. I dag opplever mange barnehager at de er sendt videre på veien uten niste og uten kart og kompass, samtidig som kostnadene øker og handlingsrommet blir stadig mindre. Regjeringen snakker varmt om tidlig innsats og høy kvalitet i barnehagene. Likevel mangler det økonomiske fundamentet som gjør disse ambisjonene mulig å gjennomføre. Det er som å love trygg grunn å stå på, men samtidig bygge på sand. Over hele landet står barnehager nå i fare for å gå konkurs, ikke fordi de har vært uansvarlige, men fordi regnestykket rett og slett ikke går opp, og fordi løfter blir brutt. Når ideologi får styre sterkere enn realitetene, framstår regjeringens håndtering som et spill for galleriet. Private barnehager ble lovet forutsigbarhet, men sitter igjen med usikkerhet og regninger de ikke kan betale. Når ansvaret skyves bort og konsekvensene skyves nedover i systemet, er det alltid de mest sårbare som rammes først. I virkeligheten betyr det én ting: Det er barna som betaler prisen. Barnehager er ikke kulisser i et politisk landskap. De er barnas hverdag. Det er her språket skal utvikles, tillit bygges og framtiden formes. For barna spiller det ingen rolle hvem som eier barnehagene. Det som betyr noe, er at det finnes trygge voksne med tid, kompetanse og stabile rammer rundt seg. Politikkens oppgave er å ta ansvar og ikke skape usikkerhet. Derfor kan ikke et barnehageforlik behandles som en ønskebrønn. Et forlik i Stortinget er en forpliktelse, og det krever at regjeringen leverer. Nå haster det med en avklaring. Hvis regjeringen ikke følger opp barnehageforliket med reelle midler og handling, risikerer vi at dette ikke blir historien om ansvar og fellesskap, men om et løfte som ble brutt for barnehager i hele landet, og at vi til slutt står igjen og må konstatere: Snipp, snapp, snute, så var stortingsforliket ute. Det kan vi ikke tillate, for det handler ikke om ideologiske markeringer, men om barnas trygghet og om Stortingets troverdighet når vi først gir et løfte.