4. jun 202612:27· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))
Norge står midt i en realfagskrise,
og varsellampen har blinket lenge. Statsråden går langt i å erkjenne
at det er en alvorlig utvikling for resultatene i skolen, men da
er spørsmålet: Hvorfor har det ikke skjedd mer på Arbeiderpartiets
vakt?
Mens behovet for ingeniører, teknologer og
kompetanse øker, går utviklingen i feil retning. Næringslivet skriker
allerede etter kompetansen som mangler. Dette er alvorlig, og det burde
ha blitt gjort noe med for lengst.
I en mer urolig verden trenger vi mer norsk
teknologi, mer norsk innovasjon og mer norsk kompetanse. Vi kan
ikke gjøre oss stadig mer avhengige av at andre land utvikler teknologien
som vi selv er avhengig av. Skal vi lykkes med forsvar, beredskap,
kunstig intelligens, maritim teknologi og det grønne skiftet, må
vi utdanne flere som kan bygge løsningene selv, men dette begynner
ikke på universitetet. Dette begynner allerede i barnehagen og i
klasserommet, for ingen barn er født og tenker at matematikk er
kjedelig. Barn er nysgjerrige: De bygger, de utforsker, og de spør
hvordan ting fungerer. Utfordringen er ikke at barn mangler nysgjerrighet,
utfordringen er at vi som samfunn ikke har vært flinke nok til å
ta vare på dem.
Rundt omkring i landet finnes det fantastisk
mange initiativer. I Moss har vi prosjektet DigitAbel, med noen
ildsjeler og noen lærere som går sammen med næringslivet for å gjøre teknologi
og realfag spennende med digitale verktøy som kan brukes i undervisningen.
På Nordfjordeid har vi ildsjeler som har bygd opp et prosjekt der
skole, næringsliv og lokalsamfunn samarbeider for å vekke interesse
for realfag helt fra barnehage til høyere utdanning. Dette er inspirerende,
og det viser oss også hva som er mulig, men vi kan ikke bygge Norges framtidige
realfagskompetanse på ildsjeler alene. Vi kan ikke forvente at lærere,
lokale bedrifter og lokale entusiaster skal brenne lyset i begge
ender for å løse en utfordring som angår oss alle.
Vår oppgave som politikere er å ta et nasjonalt
ansvar, ikke bare holde liv i ildsjelene, men tenne gnisten i elevene
– de som en dag skal utvikle ny teknologi, styrke norsk beredskap
og skape arbeidsplassene vi skal leve av i framtiden. Sverige, Finland
og Danmark har allerede vedtatt helhetlige STEM-strategier, mens
Norge går baklengs inn i framtiden. Vi trenger en nasjonal realfagsstrategi,
og ikke om et år eller to – vi trenger det nå, og vi burde allerede
hatt det. Dette handler ikke bare om hva slags karakterer elevene
får, dette handler om hva slags kompetanse Norge skal ha, hva slags teknologi
vi skal eie, hvor robust vår beredskap skal være, og hva slags arbeidsplasser
vi skal leve av i framtiden.
Til slutt: I forrige debatt sa jeg at vi stemte
subsidiært for tilrådningens forslag til vedtak III, og for det
våkne øye fantes det ikke noe III i forrige sak. Men det gjelder
altså i denne saken, som Ola Svenneby allerede har tatt opp.
4. jun 202611:09· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))
Først og fremst er Høyre glade
for at vi har fått tilslutning til informasjonsdeling. Når vi ser
hvordan samfunnet utvikler seg, når flere og flere ungdommer faller
mellom flere stoler, og når vi samtidig ser at ungdomskriminaliteten
øker, da er vi nødt til å løfte alle steiner vi kan for å hjelpe.
Det må vi gjøre på en god og balansert måte, og vi er glade for
at vi har fått støtte til det forslaget.
Videre: Skal vi lykkes med å bygge landet vårt,
styrke beredskapen, utvikle ny teknologi og skape verdier langs
hele kysten, trenger vi flere fagarbeidere, ikke færre. Derfor er
det også viktig at vi har et regelverk som gir nødvendig fleksibilitet.
Jeg forstår godt hvorfor det åpnes for mer bruk av fjernundervisning
i enkelte tilfeller, for noen steder er alternativet ikke et ordinært
tilbud eller fjernundervisning – alternativet kan være at tilbudet
forsvinner.
Samtidig må vi være ærlige på én ting: Fjernundervisning
kan være et verktøy. Det kan være en nødvendig løsning enkelte steder,
men det skal aldri være et mål i seg selv, for yrkesfag handler
om mer enn teori. Det handler om praktiske ferdigheter, om verkstedet,
om fagmiljøet, om mestring og om møtet med arbeidslivet. Derfor
er det avgjørende at kvaliteten står i sentrum, og at vi følger
utviklingen nøye.
Samtidig skjer det mye spennende ute i landet.
I Steigen i Nordland har kommune, skole, fylkeskommune og næringsliv
gått sammen om å finne nye løsninger. Gjennom det som er blitt kjent
som Steigenmodellen, har ungdommene fått en tettere kobling til
arbeidslivet og lokale bedrifter gjennom opplæringsløpet. Resultatene
viser høy gjennomføring, sterkere tilknytning til arbeidslivet og
bedre rekruttering til lokalt næringsliv. Dette er verdt å merke
seg.
Vi trenger flere nasjonale mål, men vi må aldri
bli så opptatt av å lete etter svar i departementssektoren at vi
overser løsningene som allerede virker ute i lokalsamfunnene. Kanskje
er ikke spørsmålet bare hvordan distriktene skal tilpasse seg nasjonal
politikk, kanskje bør vi også spørre oss om nasjonal politikk kan
lære av mye av det som lykkes i distriktene. Når kommuner, fylkeskommuner
og næringsliv finner løsninger sammen, kan det ofte gi svar på de
utfordringene som hele landet står overfor. Norge trenger flere
fagarbeidere. Derfor vi nasjonale ambisjoner, høy kvalitet i opplæringen
og vilje til å lære av de gode løsningene som allerede finnes der ute.
Til slutt: Også Høyre vil subsidiært støtte
tilrådingens forslag til vedtak III i denne saken.
28. mai 202616:11· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
Barnehagen er for mange barn
det første møtet med fellesskapet utenfor hjemmet. Det er der vennskap
oppstår, språk utvikles og grunnlaget legges for trygghet, mestring
og læring videre i livet. Derfor betyr kvaliteten i barnehagene
så mye, og derfor betyr de ansatte i barnehagene så mye. Det er
de som møter barna om morgenen, som trøster når de er lei seg, og
som leker, leser, inspirerer og skaper trygghet gjennom helt vanlige
dager – dager som for et lite barn kan bety alt.
Det er også derfor utfordringene knyttet til
bemanning, rekruttering og sykefravær i barnehagesektoren må tas
på det aller største alvor. Vi har samtidig hatt den dårligste kommuneøkonomien
på 40 år, og har en regjering som har sultefôret kommunene. Vi vet
at konkurransen om arbeidskraft vil bli sterkere i årene framover,
og mange plasser i landet merker barnehagene allerede hvor krevende
det er å rekruttere og beholde ansatte. Nettopp derfor må vi være
opptatt av hvilke tiltak som faktisk virker: tiltak som styrker
kvaliteten i tilbudet til barna, som gjør at arbeidsdagen blir bedre
for de ansatte, og som bidrar til at flere ønsker å bli værende
i sektoren over tid.
For Høyre er det viktig å understreke betydningen
av mangfoldet i barnehagesektoren. Vi er helt avhengig av både kommunale
og private barnehager. Private barnehager er ikke bare et tillegg
til det offentlige tilbudet. De er en helt avgjørende del av det.
De ansatte i private barnehager gjør akkurat den samme viktige jobben
for barna våre som de ansatte i kommunale barnehager gjør. De trøster,
leker, inspirerer og skaper trygghet.
For barna spiller det ingen rolle hvem som
eier barnehagen. Det som betyr noe, er hvem som møter dem når de
kommer inn døren. Derfor blir det så alvorlig at regjeringen fortsatt
ikke har fulgt opp barnehageforliket fullt ut, med likebehandling
av pensjonskostnader i private barnehager. Regjeringen tok selv
initiativ til forliket. Stortinget stilte seg bak i god tro, sammen
med tillitsvalgte og barnehager. Da må et forlik også forplikte.
Likevel har Stortinget flere ganger måttet
be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Dette er alvorlig – ikke
bare for barnehagene som virksomheter, men for menneskene som jobber der.
De ansatte i private barnehager skaper trygghet for barna våre hver
eneste dag, men hvem skaper trygghet for dem, når regjeringen ikke
følger opp det den selv har lovet? Dette handler om arbeidsplassen
deres, om forutsigbarhet, om pensjon og om tillit til en sektor
som allerede kjemper med å rekruttere og beholde folk.
Skal vi lykkes med å styrke barnehagene framover,
må vi ikke bare snakke om hvor viktig det er. Da må vi også sørge for
å føre en politikk som gir ansatte og barnehager trygghet, forutsigbarhet
og tillit til at det Stortinget faktisk vedtar, blir fulgt opp.
28. mai 202615:22· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))
Monica Molvær (H) [15:22:41] (ordfører for saken): Mangelen
på kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene vi har
i norsk skole, i tillegg til at resultatene går ned. Det merkes
i klasserom over hele landet, og det merkes kanskje aller mest i
de områdene der det er aller mest krevende å rekruttere, i distriktene.
Derfor er det bra at vi diskuterer hvordan
flere kan finne veien inn i læreryrket. Høyre mener at løsningen ikke
er å gjøre lærerutdanningen kortere, for læreryrket er ikke blitt
mindre krevende, tvert imot. Skolehverdagen stiller høyere krav
enn før – til faglig trygghet, til klasseledelse, til tidlig innsats,
til å møte elever med ulike behov og til å følge opp hver enkelt
elev. Da trenger vi ikke mindre kompetanse, vi trenger mer.
Høyre mener vi må møte lærermangelen med tiltak som
styrker profesjonen – ikke svekker den. Derfor reagerer vi også
på at regjeringen har valgt å fjerne opptakskravene til lærerutdanningen.
Når skolene trenger mer kompetanse, er ikke svaret lavere ambisjoner.
Vi ser allerede urovekkende høye stryktall i lærerutdanningen. Da
bør svaret være å styrke kvaliteten – ikke svekke den.
Dette betyr ikke at dagens lærerutdanning ikke
kan bli bedre. Flere peker på behovet for en bedre kobling mellom
teori og praksis, mer praksisnærhet og flere fleksible veier inn
i yrket. Det må vi ta på alvor. Derfor mener Høyre det er riktig
å videreutvikle fleksible og desentraliserte tilbud innenfor dagens
lærerutdanning. Vi trenger flere veier inn i læreryrket – også for
voksne med erfaring fra arbeidslivet og for dem som vil kombinere utdanning
med jobb og familie.
Vi må også gjøre det enklere for lærere som
allerede står i skolen, å bygge videre på kompetansen sin, men vi må
gjøre det uten å redusere de faglige ambisjonene. Vi trenger flere
lærere i norske klasserom, men vi må aldri komme dit at jakten på
flere lærere går på bekostning av den kompetansen elevene møter.
Skal vi lykkes med rekrutteringen, må vi både få flere inn i yrket
og samtidig holde fast ved kvaliteten. Det skylder vi lærerne, og
ikke minst: Det skylder vi elevene og barna. Så vil jeg benytte anledningen
til å takke komiteen for et godt samarbeid.
28. mai 202615:05· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (Innst. 312 L (2025–2026), jf. Prop. 58 L (2025–2026))
Monica Molvær (H) [15:05:14] (ordfører for saken): Denne
saken handler om hvordan vi utvikler universitets- og høyskolesektoren
videre i en tid der behovet for kunnskap og kompetanse blir større.
For Høyre er utgangspunktet klart: Norge trenger mer kompetanse.
Vi trenger flere med høy utdanning innenfor
teknologi, realfag og andre fagområder der behovet allerede er stort,
og det kommer til å bli enda større i årene som kommer. Da må vi
klare å tiltrekke oss de kloke hodene, også internasjonalt. Derfor
mener Høyre det er positivt at institusjonene får større fleksibilitet
i fastsettingen av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS
og Sveits.
Etter innføringen av studieavgift har nedgangen
antall i internasjonale studenter vært betydelig, spesielt innenfor
teknologi og realfag. Dette bør vi ta på alvor, spesielt når vi
selv står i en egen realfagskrise. Dette handler ikke bare om internasjonalisering.
Det handler om tilgang på kompetanse, det handler om forskning og sterke
fagmiljøer, og det handler om Norges konkurransekraft i framtiden.
Samtidig vil Høyre være klar på dette: Når
regjeringen gir institusjonene større fleksibilitet uten å følge opp
med økte bevilgninger, overlates også risikoen til universitetene
og høyskolene selv. Dersom studieavgiften settes ned for å styrke
rekrutteringen, må inntektsbortfallet håndteres innenfor eksisterende
rammer. Dette kan gi krevende prioriteringer lokalt, og det må følges
opp videre.
Jeg vil også løfte fram at det som heldigvis
ikke ble en del av lovforslaget, var regjeringens forslag om å fjerne
blind klagesensur. Det var bra at regjeringen til slutt valgte å
lytte til høringene og ikke gikk videre med forslaget. Det er verdt
å minne om at det var regjeringen selv som sendte dette ut på høring.
Reaksjonene var sterke fra studenter, fagmiljø og institusjoner
over hele landet, og det med god grunn. Når en student klager på karakteren
sin, må det være tillit til at vurderingen faktisk skjer på nytt
med et åpent blikk og på selvstendig grunnlag. Blind klagesensur
handler derfor om mer enn bare en ordning. Det handler om rettferdighet,
og det handler om tillit og om studentenes rettssikkerhet.
Det samme gjelder i spørsmålet om advokatbistand i
alvorlige studentsaker. Når konsekvensene for den enkelte student
kan bli store, må retten til å få ivaretatt sine interesser være
reell. Vi må ha god kostnadskontroll, men vi må samtidig passe på
at økonomiske hensyn aldri svekker rettssikkerheten.
Utdanningsinstitusjonene er kunnskapsmiljøer.
De er motorer for innovasjon. De er helt avgjørende for verdiskapingen
og utviklingen i hele landet at vi lykkes med å få mer kunnskap.
Og i møte med framtidens utfordringer er kunnskap fortsatt det aller
viktigste svaret.
Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.
27. mai 202612:54· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Jeg er ikke sikker på om dette er nok. I Seattle
lærer barna allerede fra barnehagen hvordan de skal opptre når et
jordskjelv treffer. De får grunnleggende kunnskap allerede der. Brannbamsen
Bjørnis er en av dem som reiser rundt og møter tusenvis av barn
hvert eneste år og gir dem grunnleggende beredskapstenkning og kunnskap
om hvordan man skal ha brannsikkerhet i eget hjem. Barna reiser
hjem og gir foreldrene voksenopplæring og utfordrer dem, slik at
de også får kunnskapen. Det er slik vi også er nødt til å tenke
med totalberedskap: Hvordan skal vi klare å få beredskap inn som
en naturlig del av skolen, slik at det også fører til handling i hjemmene
til folk, der folk tar sine egne forholdsregler og blir en del av
den norske beredskapen?
27. mai 202612:52· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
I 1937 skrev Arnulf Øverland diktet «Du må
ikke sove». Andre verdenskrig traff en generasjon som trodde de
levde i etterkrigstiden, og Norge var ikke forberedt. Mange av tiltakene
som nevnes her, har gode intensjoner, men spørsmålet er om det er
nok. Finland har levd i en annen situasjon enn det vi har gjort
i Norge, og det har blitt en naturlig del av kulturen at beredskap
er noe man er forberedt på. Finnmark forbereder seg også. Jeg blir
sjokkert når jeg snakker med folk om egenberedskap og blir oppmerksom
på hvor få som faktisk har tatt sine forholdsregler og fulgt rådene
til DSB om hva du skal ha hjemme.
Her må vi følge opp på tvers av alle departement.
Hvordan vil statsråden gjøre det med sin sektor for at skolen skal være
med og bidra her?
27. mai 202612:49· Innlegg
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
«NSM og PST beskriver et mer
alvorlig trusselbilde med sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner
og desinformasjon. Samtidig viser DSBs undersøkelser at mange nordmenn
fortsatt er dårlig forberedt når det gjelder egenberedskap. Totalberedskap handler
ikke bare om Forsvaret og utstyrslagre. Befolkningens kunnskap,
tillit og motstandskraft er også en avgjørende del av Norges beredskap.
Hvordan mener statsråden at skolen skal bidra
til å styrke dette i tiden vi står i?»
20. mai 202612:26· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Det vises til et annet flertall,
men det spiller ingen rolle hvem som står bak det flertallet. Det
er intensjonen i det som er det aller viktigste, og her må vi følge
opp.
De tallene som ble lagt fram av regjeringen,
har heller ikke rot i virkeligheten – det er mye høyere enn det
barnehagesektoren selv sier er det reelle behovet. Man tåkelegger
alvoret mens private barnehager over hele landet kjemper for å overleve.
Ansatte i de private barnehagene gjør akkurat den samme jobben for
barna våre som ansatte i kommunale barnehager gjør. Dette handler
faktisk om likeverdighet. Likevel lar regjeringen barnehagene stå
igjen alene når konsekvensene og kostnadene for pensjonen kommer.
Arbeiderpartiet snakker varmt om trygghet og
arbeidstakernes rettigheter, men når regningen kommer, er det de
ansatte, barn og familier som må bære konsekvensene når regjeringen
svikter. Hvor mange barnehager er Arbeiderpartiet villig til å ofre
for at statsråden skal ta konsekvensene av regjeringens egen politikk?
20. mai 202612:24· Replikk
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
Her var det mange ord mens
taksameteret går og intensjonen i forliket ikke blir innfridd. Hadde
dette bare vært enda et løftebrudd fra Arbeiderpartiet, kunne det
ha føyd seg inn i rekken av mange andre brutte løfter, men dette
er ikke et valgløfte. Dette er et forlik som Stortinget, ansatte,
tillitsvalgte og private barnehager stolte på, for likeverdige pensjonskostnader.
Ny AFP ble inngått fordi alle stolte på at regjeringen skulle følge
opp det de hadde lovet.
Nå sitter barnehagene igjen med regningen alene.
Det er over 600 mill. kr i underfinansiering, samtidig som kostnadene
allerede løper. Én barnehage har sagt: Den lille bufferen som holdt
oss flytende, er borte. En annen har sagt: Vi er bare en vannlekkasje
unna en konkurs.
Hvor lenge mener statsråden at regjeringen
kan sultefore barnehagene før konsekvensene blir uopprettelige?
20. mai 202612:21· Innlegg
Møte onsdag
den 20. mai 2026 kl. 10
«Regjeringen har nok en gang
sviktet og ikke levert på barnehageforliket de selv tok initiativ
til. Stortinget har flere ganger måttet fatte flertallsvedtak for
å be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Likevel kommer det
ingenting i revidert nasjonalbudsjett og det har alvorlige konsekvenser.
Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen
både bryter med barnehageforliket og lar være å følge opp gjentatte vedtak
fra Stortinget?»
19. mai 202612:58· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))
Det er få ting som er viktigere
enn at unge opplever mestring og tilhørighet og fullfører videregående
skole. Når en elev faller ut av videregående, handler ikke det bare
om karakterer eller statistikk. Det handler om mennesker, muligheter
og ikke minst det store behovet vi har for arbeidskraft der ute
i arbeidslivet. En ungdom som faller ut av videregående skole, koster
vel rundt 15 mill. kr i snitt hvis man aldri kommer seg inn i arbeidslivet.
Da har vi ikke snakket om de menneskelige konsekvensene, som er
enorme, både for dem det gjelder, og for alle som står rundt.
Når man ikke klarer å fullføre videregående,
lukkes døra for resten av livet før det egentlig har begynt. Derfor
er fullføring så viktig, ikke bare for den enkelte, men for hele
samfunnet. Høyre mener at flere må fullføre videregående, men det
handler ikke bare om å vedta en rett til å fullføre på papiret.
Vi må også sørge for at elevene faktisk har mulighet til å lykkes
i praksis. I denne saken er det mange gode forslag, og vi støtter
bl.a. at det må finnes bedre løsninger for de elevene som verken
passer inn i det studieforberedende løpet, fagbrevordningen eller
lærekandidatordningen. Noen elever har falt mellom flere stoler
gjennom hele livet, og dem må vi gi et ekstra løft, slik at de også
kan lykkes.
Vi støtter forslaget om at vi kan ha piloter
med mer modulbasert opplæring, for det handler også om konsentrasjon, som
vi snakket om i forrige debatt – det at man evner å konsentrere
seg om fag over lengre tid, som også kan føre til flere mestringsøyeblikk.
Derfor er vi også med på det forslaget.
Så må vi tørre å snakke om noe av det aller
mest grunnleggende: Det er altfor mange elever som starter på videregående
uten å ha gode nok ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det
hjelper ikke å komme med mange gode forslag hvis ikke det grunnleggende
er på plass. Vi må starte med det aller viktigste først. Derfor
foreslår Høyre obligatorisk innføringsfag i norsk og matematikk
for elever som kommer inn på VG1 med svært svake ferdigheter. Hvis
vi sender elevene inn i et mer krevende løp, sender vi dem egentlig
bare inn i en usikker framtid. Her er målet å hjelpe alle opp til
samme nivå, slik at man har samme mulighetene til å fullføre.
Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har diskutert
sikker nettleser, ikke bare i dag, men også i komiteen. Vi har vedtatt det
opptil flere ganger, og dette viser også hvor viktig denne delen
av debatten er. KI har blitt en del av skolen, og vi er nødt til
å sikre at læringen og vurderingen er der for elevenes aller beste.
Man skal få det grunnleggende på plass aller først. Jeg tar opp
Høyres forslag i saken.
19. mai 202612:46· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))
Jeg takker for svaret. Her
er det egentlig bare er en del ting som blir nevnt om igjen og om
igjen. Nå har Arbeiderpartiet snart sittet fem år med regjeringsmakten
og kunnskapsministeren, og dette er en utvikling som har pågått
parallelt med at resultatene i skolen har gått ned. Hvilke grep
har man tatt tidligere, når man allerede for lenge siden har hørt
disse varsellampene ringe?
19. mai 202612:45· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))
Jeg takker for svaret. Når
skolene synes dette er en så stor utfordring at de må ta grep på
egen hånd fordi det ikke går raskt nok, og varsellampene allerede
har ringt i lang tid og skolene må ta saken i egne hender, hvorfor
har ikke regjeringen tatt grep tidligere? Det vises til ting som
skal skje langt framover i tid, men her svekker man faktisk dag
for dag hele tilliten til vurderingssystemet, og elever blir kanskje
fortapt i en del av den kunstige intelligensen og lærer ikke det
de skal av skolen. Hvordan har regjeringen tenkt å ta grep, siden
det faktisk haster å få gjort noe?
19. mai 202612:43· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))
Statsråden sier at det skal
være klar en sikker nettleser fra våren 2027. Allerede nå sitter
imidlertid skolene og lager egne løsninger rundt omkring på IT-avdelingene
fordi de mener systemet de har i dag, ikke er godt nok. En viser
til at regjeringen ikke er passiv. Men når skolene allerede har
ropt varsku om at her er det en stor utfordring fordi de er nødt
til å håndtere det på egen hånd i skolene, mener statsråden da at
dette er godt nok håndtert?
19. mai 202612:30· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))
– Det blir meningsløst, det
vi holder på med; vi får ikke gjort jobben vår. – Det sa norsklærerne
da Høyre besøkte Horten videregående skole. De beskrev en skolehverdag
der tilliten mellom elev og lærer er i ferd med å slå sprekker,
der lærerne ikke lenger vet om teksten som leveres, faktisk er skrevet
av eleven selv, der elevene mistenker hverandre for juks, og der
norskferdighetene svekkes.
Vi må tørre å stille oss spørsmålet: Har vi
gjort den samme feilen en gang til? Først lot vi skjermen flytte
inn i skolen uten å vite nok om konsekvensene det hadde for læring,
konsentrasjon og lesing. Nå er vi på vei til å gjøre samme feil
med kunstig intelligens, og vi må sette på nødbremsen.
Kunstig intelligens kommer til å bli en del
av framtidens arbeidsliv. Selvsagt skal skolen være med og forberede
elevene på det, men det er naivt å tro at elever automatisk blir
bedre rustet for framtiden bare fordi de åpner ChatGPT i klasserommet.
For å bruke slike verktøy må man kunne noe selv som utgangspunkt.
Man må kunne lese, skrive, tenke kritisk og fordype seg over tid
og ha konsentrasjon. Akkurat nå blir dette vanskeligere. Norske
elever sliter mer med konsentrasjon, og universiteter varsler om
studenter som ikke orker å lese lengre tekster. Samtidig vet vi
mer om hvor viktig det er med grunnleggende lese- og skriveferdigheter
og tilgang til fysiske lærebøker. Alarmklokkene lyser, og det varsler
også dårligere resultater i skolen. Det krever at vi viser handling.
Kunstig intelligens kan være et nyttig verktøy,
men et verktøy skal aldri erstatte læring. Det kan aldri erstatte
øving, fordypning og den mestringsfølelsen som kommer av faktisk å
klare noe selv. Derfor trenger vi tydelige rammer for bruk av kunstig
intelligens i skolen. Vi må diskutere hva slags alderstrinn det
hører hjemme i, hvordan vi kan bruke det, og hvordan vi kan sikre
at lærerne har verktøyet de trenger for å avdekke juks og beskytte
læringen, som er det aller, aller viktigste her.
Jeg synes denne saken er for viktig til at
Arbeiderpartiet skal by opp til en dans med «velkommen etter»-retorikk.
Når man har sittet med ansvaret for skolepolitikken i så mange år i
regjering, er det faktisk regjeringen som ikke har tatt ansvaret,
og vi er veldig glade for at regjeringen nå følger etter med Høyres
forslag som er fremmet her i salen.
19. mai 202612:01· Innlegg
Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene (Innst. 274 S (2025–2026), jf. Dokument 8:220 S (2025–2026))
La meg først takke KrF for
å løfte fram flere viktige utfordringer i skolen. Hvordan vi organiserer
skolehverdagen og ivaretar lærerne våre, er avgjørende i alle spørsmålene
i utdanningspolitikken, og også hvordan vi skal gi alle barn de
beste mulighetene for framtiden.
For Høyre har det hele tiden vært viktig at
lærerne skal få være lærere. De skal få bruke mer tid på elevene
og mindre tid på unødvendig byråkrati. Samtidig må flere få muligheter
til etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeslivet.
Diskusjonen om skoledagens lengde er også viktig,
men store endringer må bygge på kunnskap og ikke bare gode intensjoner.
Flere av forslagene fra KrF handler dessuten om forhold som naturligvis
hører hjemme hos partene i arbeidslivet, slik som lønnsvilkår og
organisering av arbeidshverdagen. Dette er ikke nødvendigvis spørsmål
som Stortinget skal detaljstyre.
Høyre er også skeptisk til store systemendringer
uten grundige utredninger som har et tydelig kunnskapsgrunnlag. Per
i dag finnes det begrenset forskningsmessig belegg for at forslagene
som er fremmet her, vil gi bedre læring. Samtidig pågår det flere
utredninger og prosesser på dette feltet allerede, så vi må vente
på kunnskapen før vi kan ta beslutninger for framtiden.
Når det gjelder forslaget om flere fysiske
lærebøker, vil jeg vise til at Stortinget allerede har bedt regjeringen
om å gjennomgå ordningen for innkjøp av læremidler for å sikre at den
faktisk gir flere bøker i skolen. Skolen skal gi barn og unge kunnskap,
trygghet og muligheter. Da må vi være varsomme med å vedta store
endringer uten å vite med sikkerhet hva slags konsekvenser de får.
Vi synes egentlig at alle forslagene som fremmes
her, har gode intensjoner hver for seg, men når det først er snakk
om kortere skoledager, høyere lærerlønninger og mer tid til å følge
opp elevene på skolen, er jo egentlig forslagene litt motstridende
sett i samme sammenheng, selv om de hver for seg har veldig gode
intensjoner.
Høyre vil derfor stemme mot disse forslagene
og tenker at vi heller må komme tilbake til det som allerede er
på vei til Stortinget.
13. mai 202612:53· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Mange unge som sliter, møter
i dag også lange ventelister, og det er færre tilbud enn det var
før. Under Arbeiderpartiets regjeringstid har flere private tilbud
innen psykisk helse blitt lagt ned, og mange kommuner melder om
et stort press på skolen og ressursene de kan sette av til elevene.
Skolehelsetjenesten er kanskje det aller viktigste lavterskeltilbudet
man har tilgjengelig på skolen. Det er en tjeneste som faller mellom
to stoler, spesielt på videregående, hvor det er fylkeskommunen
som driver, men kommunen som skal levere tjenesten. Det finnes egentlig
ingen sammenheng. Det er egentlig en lottotrekning hvilken kommune
den videregående skolen man går på, ligger i, og hva slags ressurser
de har. Hvordan vil statsråden jobbe med å sikre at alle har lavterskeltilbud
på skolen?
13. mai 202612:51· Replikk
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
Jeg er glad vi deler bekymringen,
for bak disse nye selvmordstallene finnes det ungdomsrom som står
tomme, foreldre som aldri får igjen barna sine, og klassekamerater
som sitter igjen med spørsmålet: Kunne noen ha sett dette tidligere?
Veldig ofte starter det i det små – mobbing, trivsel, sosiale medier,
en elev som trekker seg litt unna, en som slutter å møte opp, en
som føler seg ensom altfor lenge. Samtidig ser vi at flere og flere
unge sliter med psykisk helse, og altfor mange mister fotfestet
lenge før voksenlivet egentlig har begynt.
Skolen må være en plass med mer enn læring.
Det må være et sted der ungdommene og barna blir sett i tide. Hvordan
kan statsråden sikre at vi har et sterkere lag rundt elevene, og
at skolene har verktøy for å fange opp de unge tidlig nok?
13. mai 202612:48· Innlegg
Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10
«De nyeste tallene for selvmord
i Norge er dypt alvorlige og viser behovet for et krafttak i det
forebyggende arbeidet, særlig blant unge. Skolen er en av de viktigste
arenaene for å fange opp elever tidlig, og det finnes flere kunnskapsbaserte
programmer og tiltak som har vist gode resultater innen forebygging
og psykisk helse.
Hvordan vil statsråden styrke skolens arbeid
med kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge selvmord blant unge
og sikre at flere elever blir sett og får hjelp tidligere?»
12. mai 202614:32· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))
Noen barn vokser opp med trygghet,
med faste rutiner og med noen som ser dem hver eneste dag. Noen
barn har ikke denne tryggheten. Noen går på skolen og vet at noen
venter på dem hjemme. Andre vet ikke engang hvor de skal bo om noen
uker. Det er disse barna vi snakker om i dag: barn og unge i barnevernsinstitusjon,
kanskje noen av de mest sårbare barna vi har ansvar for som samfunn.
For mange er skolen langt mer enn bare matte
og norsk. Skolen kan for noen være det eneste normale i en urolig
hverdag, det eneste stedet med forutsigbarhet og den eneste plassen
hvor noen ser dem. Likevel vet vi at altfor mange av disse barna
faller ut av skolen. De har høyere fravær, svakere resultater og
langt lavere fullføring av videregående opplæring enn andre ungdommer. Veien
er kort til utenforskap, og de har ikke den samme inngangsbilletten
til resten av livet som andre.
Det gjør noe med et menneske gang på gang å
oppleve å falle bakpå, å kjenne på at de andre løper videre mens
man selv prøver å holde hodet over vannet. Disse ungdommene har
de samme drømmene som alle andre. De ønsker utdanning, jobb, et
normalt liv og noen som tror på dem, men altfor ofte møter de et
system som ikke klarer å henge godt nok sammen rundt dem.
Derfor mener Høyre at vi må tørre å tenke litt
bredere om opplæringstilbudet – ikke fordi vi skal senke ambisjonene
for disse barna, men tvert imot fordi vi må klare å møte dem der
de er. For noen fungerer ikke et tradisjonelt klasserom alene. Praktiske
og alternative læringsarenaer kan gi motivasjon, mestring og en
opplevelse av å lykkes.
Noen ungdommer trenger først og fremst å kjenne på
mestring før de kan finne motivasjon. Det er uforståelig at regjeringen
sier nei til å ta i bruk alle gode krefter rundt disse ungdommene,
og Høyre vil slippe til alle gode krefter som kan bidra, men dette
er ikke nok alene. Vi må være ærlige på at utfordringen ofte ikke
handler om mangelen på gode intensjoner. Problemet er at ansvaret
blir delt opp mellom forskjellige systemer, tjenester og nivåer,
og når voksne ikke samarbeider godt nok, er det barna som betaler
prisen.
Derfor er Høyre tydelige på at opplæring må
være en reell og forpliktende del av institusjonsoppholdet, ikke
bare noe som kommer hvis systemet har tid.
For disse barna haster det. Barndom settes
ikke på pause mens systemene bruker tid på å koordinere seg. Hver
måned uten stabile voksne, mestring og tilhørighet er en måned som
disse barna aldri får tilbake.
5. mai 202610:06· Innlegg
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Frank Edvard Sve, Joakim Myklebost Tangen, Monica Molvær og Harry Valderhaug om redusert bompengebelastning på Nordøyvegen (Innst. 222 S (2025–2026), jf. Dokument 8:131 S (2025–2026))
Dette har vært et prosjekt
i motvind, og jeg skal love at det blåser hardt ute i havgapet.
Men når det har blåst hardt, har man heller aldri gitt opp drømmen,
som til slutt ble til virkelighet for øyene: en vei til fastlandet.
Jeg var selv med på skjebnedagen for prosjektet,
da vi trodde den siste kampen om Nordøyvegen sto i fylkestinget, hvor
det endelig ble vedtatt. Før dette har det vært folkeavstemning,
folkemøte og folk som har engasjert seg – gjennom generasjoner –
for prosjektet. Folk flyttet hjem, de kjøpte hus, tok over familiehuset
og heiste flagget. Det var en stor seiersdag.
Men virkeligheten, da regningen kom i posten,
har blitt noe annet enn drømmen. Når summen har blitt så stor at
veien ikke har blitt en realitet, virker bompengene mot sin hensikt. Vi
har et yrende næringsliv på øyene som allerede er tynget ned av
skatter og avgifter, og som også får store begrensninger. Dette
krever at vi må ta grep og sammen med fylkeskommunen se på hvilke
muligheter vi har for å finne løsninger.
I tillegg har vi et yrende reiseliv, som endelig
har fått en vei å kjøre utover. Det har gitt en helt annen mulighet
for utvikling på øyene. Dette må også være med som en del av trafikkgrunnlaget
når vi skal beregne inntektene.
Av og til tenker man at en vei er bare asfalt.
Men noe av det som har berørt meg, var da jeg snakket med ei som
sa: Da jeg kjørte veien her for første gang, sa jeg til sønnen min
i bilen: Denne gulstripa på veien er noe mer enn bare en gul stripe –
det er faktisk veien til resten av verden.
Det å kunne leve i et samfunn uten å være avhengig
av ferje, gir helt andre muligheter. La oss nå sammen la denne drømmen
om veien bli til virkelighet, der vi kan løfte alle steiner og la
gulstripa være en vei til resten av verden.
(Innlegg er under arbeid)
29. apr 202613:21· Replikk
Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10
Takk for svaret. Kripos-rapporten
er tydelig: Det svikter i varslingen, og barn blir ikke fanget opp
tidlig nok. Rapporten peker også på at det er høy terskel for å
varsle og behov for tydeligere forståelse av regelverket. Høyre
har vært med på å tydeliggjøre ansvaret i barnehagen, men nå må
vi ta neste steg, styrke kompetansen og gjøre det enda enklere når
det skal varsles. Det er regjeringens ansvar å ta dette på alvor
og sørge for at det fungerer i praksis.
Til slutt: Hva vil statsråden konkret gjøre
for både å senke terskelen for å varsle og samtidig gi de ansatte tryggheten
til å si fra, slik at flere barn kan bli fanget opp i tide?
29. apr 202613:19· Replikk
Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10
Takk for svaret. Kripos-rapporten
er alvorlig. Selv om den er fersk, har den et alvor som krever umiddelbar
handling. Rapporten peker på svikt i varsling og behov for lavere
terskel for å melde fra. For disse barna er hver dag som går, én dag
for mye. En ødelagt barndom lar seg kanskje ikke reparere, og da
holder det ikke å vise til system som skal fungere – det må fungere,
og det haster. Så mitt spørsmål er: Hvilke initiativ har statsråden
tatt etter at denne alvorlige rapporten kom for å sikre at det settes
i gang arbeid innenfor barnehagesektoren, en viktig arena som treffer
barna?
29. apr 202613:16· Innlegg
Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10
«Den nye Kripos-rapporten om
alvorlig vold mot små barn er dypt alvorlig. Den viser at vold ofte
skjer i hjemmet uten vitner, og at varsling i flere saker skjer
for sent. Når barn ikke kan si fra selv, er vi helt avhengige av
at voksne rundt dem ser og handler. Likevel svikter systemene.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å styrke
varslingsrutinene i barnehagene og sikre at ansatte har kompetanse
til å oppdage tegn og melde fra tidligere?»
22. apr 202612:49· Replikk
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
Jeg er helt enig i det siste
som ble sagt her, og EØS er kjempeviktig for oss. Men det er jo
ingen hemmelighet at det har vært litt knirkete i budsjettsamarbeidet
med Senterpartiet den siste tiden. Senterpartiet ønsker å erstatte
EØS-avtalen, som er selve inngangsbilletten vår til det forskningssamarbeidet
vi har i Europa. Når forskning, teknologi og sikkerhet henger tettere sammen
enn noen gang, er den viktigere enn noen gang.
Hvordan kan statsråden skape forutsigbarhet
for forskningsmiljøene når samarbeidspartneren vil trekke Norge bort
fra nettopp dette samarbeidet som vi er så avhengige av?
22. apr 202612:48· Replikk
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
Jeg takker for et godt svar,
og det er godt å høre at det jobbes aktivt med dette, for dette
er en viktig sak framover. Jeg har vært på besøk i Brussel, og flere
har vært tydelige på at Norge kan komme til et valg der vi må velge
å være med på alle program eller ingen. Dette vil også ha en prislapp
som vi må ta en vurdering av.
Nå ser vi også et tydelig skifte i Europa,
der forskningen i økende grad kobles til sikkerhet og beredskap.
Man har European Defence Fund, som har veldig mye teknologi og forskningsutvikling
i seg, og som også kan ha betydning for dette. Hvordan skal Norge
sikre at vi faktisk får bli med på denne reisen også innenfor sikkerhet
og beredskap som kan knyttes til forskningen?
22. apr 202612:45· Innlegg
Møte onsdag
den 22. april 2026 kl. 10
«EU legger i økende grad vekt
på egne behov og medlemslandenes sikkerhet i utviklingen av Horisont
Europa, blant annet i styringsstrukturene der tredjeland som Norge
kun kan inviteres som observatører.
Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av
dette for norsk innflytelse og deltakelse, og hvilke grep vil regjeringen ta
for å sikre norske interesser i et forskningssamarbeid som blir
stadig mer strategisk og sikkerhetspolitisk viktig?»
14. apr 202615:17· Innlegg
Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10
De fleste setter seg i bilen
eller på bussen når de skal på jobb, men jeg er en av dem som hver
eneste uke setter meg på et fly og drar til Oslo. Hver gang jeg
gjør det, sitter det en pilot foran i flyet med ansvaret for både
meg og alle de andre om bord. Det er et ansvar som ikke kan sammenlignes
med mye annet. For å bli pilot må man gjennom en utdanning med svært
høye krav og med et kostnadsnivå som skiller seg kraftig fra det
aller meste i hele utdanningssystemet vårt.
Saken vi behandler i dag, handler om ca. 170
personer som har satset på drømmen om å bli pilot. De har satset
på en utdanning og tatt ansvar for sin egen framtid. Så opplever
de at hele grunnlaget faller bort under dem. Det forplikter oss som
politikere, men det fritar oss ikke fra å være prinsipielle. Stortinget
kan ikke etablere en praksis der staten overtar risikoen i enkeltutdanninger
når noe går galt. Det ville rokke ved hele verdien av de grunnleggende
prinsippene i utdanningssystemet vårt.
Flygerutdanningen er i en særstilling og gjør
at dette er et særskilt tilfelle. Kostnadene er ekstraordinære,
og konsekvensene for den enkelte blir tilsvarende store når noe
svikter. Dette må behandles som et unntak og ikke skape presedens. Samtidig
er det viktig å løfte blikket.
Fagskoleutdanningene er helt avgjørende for
det kompetansebehovet vi har i hele landet. De gir praktisk og relevant kompetanse
som næringslivet etterspør, og som vi er helt avhengig av, også
i beredskapssammenheng. Dette gjelder også pilotutdanningen. Vi
er avhengig av å utdanne egne piloter, både for sivil luftfart og
som en del av nasjonal beredskap. Skal vi lykkes med omstilling
og verdiskaping, må vi ha et sterkt og forutsigbart fagskoletilbud
i hele landet. Derfor må vi lære av det som har skjedd.
Høyre har fremmet et eget forslag i saken som
etter vår vurdering gir en ryddig og prinsipiell oppfølging. Når
det ikke ser ut til å få flertall, vil vi subsidiært støtte forslaget
fra Arbeiderpartiet, for å sikre at det faktisk blir gjort noe for
studentene som nå er rammet i denne helt ekstraordinære situasjonen.
Det gjør vi imidlertid med en klar forutsetning: at dette behandles
som et særskilt unntak, og at det ikke etableres en praksis der
staten overtar risikoen i utdanningsløp hvis noe går galt. For Høyre
er dette en klar forutsetning. Vi kan ikke åpne dørene for en utvikling
der enkeltsaker gradvis endrer ansvarsfordelingen i utdanningssystemet.
Vi må ha en balanse.
Nå skal vi stille opp for dem som er rammet
i denne ekstraordinære situasjonen, samtidig som vi tar ansvar for
helheten og for framtidige studenter.
14. apr 202614:49· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))
Jeg takker for svaret. Vi har
også fått tydelig fram i denne saken at det er gråsoner her knyttet
til personellsikkerhetsloven. Mitt spørsmål er: Hva vil regjeringen
konkret gjøre for å ta grep rundt disse gråsonene?
14. apr 202614:48· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))
Statsråden skriver i sitt brev
til komiteen at det gjennom tildelingsbrev stilles krav om at institusjonene
holder seg oppdatert. Men hvordan kan statsråden sikre at dette
er nok i en verden som endrer seg for hver eneste dag? Og erkjenner
statsråden at vi må ta grep for å møte en ny framtid?
14. apr 202614:23· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))
23:35] (ordfører for saken): Kunnskap
har blitt en del av vår nasjonale sikkerhet, og det gjør at vi må
tenke nytt om hvem vi deler kunnskap med, i en tid der verden blir
mer urolig for hver dag som går.
Vi vet at norske forskningsmiljøer i økende
grad er mål for etterretning, påvirkning og uønsket kunnskapsoverføring. Det
er ikke lenger en teoretisk problemstilling, men en reell del av
det sikkerhetspolitiske bildet vi står i.
Samtidig er Norge en liten forskningsnasjon,
og vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å få tilgang
til kunnskap, teknologi og fagmiljøer. Gjennom samarbeid bl.a. i
EU og Europa får norske miljøer delta i verdensledende forskning og
være en del av et kunnskapsfellesskap som vi ikke kan bygge alene.
Utfordringen er derfor ikke et valg mellom å være åpen og å være
trygg, men å klare å være begge deler på en ansvarlig måte, der
vi ivaretar sikkerhet, akademisk frihet og internasjonalt samarbeid
i sammenheng.
Etter Høyres syn går flere av forslagene i
saken for langt. Generelle forbud og brede begrensninger basert
på nasjonalitet er lite treffsikre virkemidler og kan i verste fall
svekke norsk forskning mer enn de styrker vår sikkerhet.
Samtidig er det ingen tvil om at dagens situasjon
ikke er god nok. Trusselbildet har utviklet seg raskt, og regelverket
er ikke tilpasset den virkeligheten forskningssektoren nå opererer
i. Særlig gjelder dette personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens
virkeområde, der vi i dag ser tydelige gråsoner.
Det er også avgjørende at institusjonene har
gode verktøy og tilstrekkelig støtte til å gjøre forsvarlige sikkerhetsvurderinger
i praksis. I møte med et mer sammensatt trusselbilde holder det
ikke bare med gode intensjoner. Det er derfor Høyre, sammen med
flere partier, fremmer et mer målrettet forslag. Vi ber regjeringen
styrke arbeidet med forskningssikkerhet, vurdere behovet for endringer
i regelverket og se nærmere på hvordan personellsikkerheten kan
ivaretas bedre der dagens systemer ikke strekker til. Dette handler
ikke om å lukke Norge, men om å gjøre bedre vurderinger og beskytte det
som må beskyttes, samtidig som vi tar vare på det som gjør oss sterke
som kunnskapsnasjon.
Vi må føre en politikk som både ivaretar sikkerheten
og sikrer at Norge fortsatt er en del av det store kunnskapsfellesskapet.
Det er den balansen vi forsøker å ta på alvor i denne saken, og
det er også et tema som må tas på største alvor i denne salen.
Jeg tar opp det forslaget Høyre står sammen
med andre om.
9. apr 202610:52· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))
Et av de viktigste spørsmålene
jeg stiller meg i mitt politiske virke, er om vi hadde organisert
oss på samme måte i Norge hvis vi skulle startet på nytt igjen i
morgen. For meg er det ganske krystallklart at svaret på det er
nei. Vi hadde aldri villet gjøre alt på samme måte. Vi har byråkratisert
oss i hjel, med gode intensjoner.
Debatten om fylkeskommunen dukker opp med jevne mellomrom,
men denne gangen har det et mer alvorlig bakteppe som gjør det enda
mer aktuelt. Vi har ikke nok folk til å løse alle oppgavene vi har
i dag, og det ser enda dystrere ut for framtiden. Norge står overfor
store utfordringer. Det vil kreve mye av oss, men enda mer av kommunene,
som hver eneste dag står i kampen om å få nok arbeidskraft til å
kunne gi gode tjenester til innbyggere rundt omkring i hele landet.
Dette handler om hvordan vi forvalter ressursene
våre på best mulig måte – da snakker jeg om de menneskelige ressursene.
Hvis vi skal ha nok folk til å skape gode tjenester for innbyggere
og næringsliv, er vi nødt til å tenke nytt. Vi er nødt til å tørre
å tenke nytt hvis vi skal møte framtiden på en måte som gjør oss
i stand til å løse oppgavene på en bedre måte, og på en måte som
det vil kreves av oss. Vi kan ikke snakke om omstilling på alle
mulige områder uten å tørre å se oss selv i speilet og tørre å løfte
alle steiner.
I dag driver kommunene både barnehager, barneskoler og
ungdomsskoler, men når det gjelder videregående skole, skal elevene
overlates til fylkeskommunen. Da kan vi snakke om avstander, ikke
mellom kommunen man bor i, og Oslo, som det hevdes i debatten, men
mellom hjemkommunen og eleven som skal over til videregående skole.
Jeg tror at noe av «cluet» ligger her: Med sånne grep kan tjenestene
komme enda nærmere innbyggerne. Man kan også se elevenes mulighet
til å vokse opp i en sammenhengende skole, som har med alt fra barnehage
til videregående skole. Vi vet hvor viktig det er at elevene fullfører
videregående for at de skal være rustet for det livet som møter
dem, og også for at de skal bli viktige innbyggere som blir den
arbeidskraften vi har behov for i framtiden. Dette er lokaldemokrati,
og det handler om å levere tjenestene nærmest mulig der innbyggerne
bor.
19. mar 202610:14· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle og Anne Grethe Hauan om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning (Innst. 157 S (2025–2026), jf. Dokument 8:70 S (2025–2026))
Bak denne saken er det mennesker
som har fått livet snudd på hodet av sykdom eller skade. De er mennesker
som allikevel ønsker å bidra i samfunnet. Vi må sikre at alle får
de samme mulighetene til å gjennomføre og fullføre utdanning, uten
at man skal få økonomiske hindringer på veien fordi det har oppstått
noe uforutsett i livet.
Utdanning er billetten inn i arbeidslivet.
Det er kanskje den viktigste inngangsbilletten man noen gang kan
få mulighet til å få tak i. Den gir mulighet til å skape et liv
for seg selv, og delta og bidra. Vi vet hvor viktig det er, ikke
bare for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger alle gode
krefter til å bruke ressursene sine, også de som har fått noen ekstra utfordringer.
Jeg har lyst å gi honnør til FrP, som har løftet
saken i Stortinget. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan
enkeltsaker kan avdekke svakheter i systemet vårt. Det er veldig
positivt at vi nå har en samlet komité som har lyst til å be om endringer
i regelverket, og vi ser at det faktisk nytter å løfte fram ting
i Stortinget. Det viser at politikk virker. Det betyr noe for de
menneskene som er berørt, og ikke minst for familiene og de berørte
som står rundt.
Intensjonen med en erstatning er at man skal
få samme muligheter. Det er ikke avkastning som skal avgjøre hvordan ens
muligheter for utdanning blir. Det viktigste av alt er at alle får
samme muligheter, uavhengig av hva slags utfordringer man har møtt
på veien.
12. feb 202611:50· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))
Jeg er glad vi deler bekymringen,
men jeg er bekymret når det ikke kommer noen konkrete tiltak. Hver
time i klasserommet betyr noe for både lærere og elever, og det
kan gå ut over læringen hvis ikke lærerne har tid til å følge opp.
Derfor har jeg lyst til å spørre igjen: Hva slags konkrete grep
ønsker statsråden å ta for å fjerne tidstyvene i klasserommet?
12. feb 202611:49· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))
Statsråden sier det skal lyttes
til Stortinget, og at man skal ha en minst mulig byråkratisk måte
å føre fraværsregler på. Det er også komiteen og Stortinget veldig
tydelig på i dag, for regelverket har ført til økt byråkrati og
merarbeid. Vi får tilbakemelding fra skolene om at lærerne må bruke
uforholdsmessig mye tid på å følge ulike fargekoder i datasystemet
og på dokumentasjonskrav og vurderinger av hva som er gyldig eller
ugyldig. Jeg er ekstra spent på hva slags konkrete grep statsråden
da vil ta for å forenkle regelverket, fjerne tidstyvene fra klasserommet
og frigjøre tid for lærerne.
12. feb 202611:22· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))
22:50] (ordfører for saken): Videregående
opplæring handler ikke bare om fag og karakterer, det handler også
om å bygge karakter, om å forme mennesker som tåler motgang og tar
ansvar, og som møter kravene i arbeidslivet og skaper sin egen vei
videre. Skolen skal gi kunnskap, men den skal også bygge struktur,
mestring og forutsigbarhet, og nettopp derfor er tilstedeværelse
så viktig.
Læring skjer i klasserommet, i møtet mellom
lærer og elev, og i det daglige fellesskapet, og fysisk oppmøte
er en forutsetning for både faglig utvikling, trivsel og inkludering. Dette
var bakgrunnen for at Solberg-regjeringen i sin tid innførte fraværsgrensen.
Vi så at fraværet økte, vi så at mange falt fra, og det var behov
for tydeligere rammer. Evalueringen viste også at det virket. Flere
møtte opp, og flere fullførte. Så kom en ny økning, og fraværsreglene
ble strammet inn.
Høyre mener at vi skal ha et strengt regelverk,
men det regjeringen innførte, ble uklart, tungvint og vanskelig
å praktisere. Ulik praksis mellom skoler og fylker skapte usikkerhet,
merarbeid og unødvendig byråkrati. Dette går ut over tilliten til
regelverket. Det går ut over elevene, og det går ut over tiden til
lærerne.
Jeg er glad for at Stortinget i dag er tydelig
på at besøk hos skolehelsetjenesten ikke skal telles som fravær,
og at vi setter elevenes behov framfor uklare regler. Høyre har
vært tydelig på at fraværsreglene skal bidra til struktur og ansvarliggjøring,
men også at elever som sliter, må få nødvendig hjelp. Krav må alltid
kombineres med god oppfølging og tilgjengelig støtte for dem som
trenger det.
Vi vet at mange sliter psykisk. Helseplager
er en av de største årsakene til fravær. Hvis regelverket fører
til at elevene lar være å oppsøke hjelp av frykt for konsekvensene
for fravær, har regjeringen bommet på regelverket. Ingen skal måtte
velge mellom helse og skole. Derfor er jeg glad for at Stortinget
i dag er tydelig overfor regjeringen.
Erfaringene fra skolene er klare, og det er
vårt ansvar å sørge for at regelverket faktisk fungerer i møte med
virkeligheten. Samtidig må vi ta på største alvor at lærere og skoleledere
melder om økende dokumentasjonskrav, flere skjema og mer bruk av
tid til administrasjon.
Lærernes tid er skolens aller viktigste ressurs.
Den skal brukes på undervisning, relasjoner og elevene. Derfor forventer
Høyre at regjeringen nå følger opp dette vedtaket med konkrete grep
som skal forenkle regelverket, rydde i praksis og redusere byråkratiet.
Vi ønsker et tydelig regelverk som gir tilstedeværelse som en forutsetning
for læring, som skal ruste elevene for livet og det som venter dem,
både i arbeidslivet og i videre studier, samtidig som hjelpen skal
være tilgjengelig for dem som trenger det på sin vei.
Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen
for godt samarbeid i min første sak som saksordfører.
11. feb 202613:13· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Takk for svaret. Det har ligget
solid høyt, men på Arbeiderpartiets vakt har dette gått ned. De
to siste ukene har jeg møtt flere norske forskningsmiljøer i både
Brussel og Paris, og de er alvorlig bekymret. Europa har storsatsing
på forskning for å møte en usikker framtid. Frankrike har en egen
institusjon med mål om digital suverenitet gjennom forskning og
innovasjon. OECD rapporterer hvordan økende geopolitiske spenninger og
sikkerhet rundt kritisk teknologi endrer måten land utformer politikken
og forskningen sin på. Antallet som forsker på sikkerhet har eksplodert
fra 12 land i 2018 til 41 i 2025. OECD viser til behov for målrettede
tiltak som beskytter nasjonens interesse. Andre land i Europa satser
alt, men Norge går baklengs inn i framtiden.
Når tallene er så tydelige, hvordan kan regjeringen
forklare at Norge går i stikk motsatt retning av Europa, og gjør ikke
dette oss mer sårbare?
11. feb 202613:11· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Takk for svaret. Her rettes
fingeren nok en gang mot næringslivet, samtidig som regjeringen
fører en skattepolitikk som gjør at næringslivet ikke har anledning
til å bidra like mye som tidligere. Rapporten er tydelig. Det er
reell nedbygging av norsk kunnskap, og den samlede forskningsinnsatsen
går ned. Antall forskere har falt, og handlingsrommet svekkes i
hele sektoren. Andre land satser, mens Norge seiler akterut. Dette
er en alvorlig utvikling og burde bekymre statsråden like mye som
meg, uten en konjunkturforklaring.
Når vi ser den største nedgangen på flere tiår,
mener statsråden virkelig at dagens kurs faktisk er god nok?
11. feb 202613:08· Innlegg
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
«I 2024 gikk forskningsinnsatsen
i Norge ned for første gang på flere tiår, og rapporter fra Forskningsrådet
viser at universiteter og høgskoler nå må kutte i forskning av økonomiske
årsaker. Det er en alvorlig utvikling.
Hvordan vurderer statsråden regjeringens ansvar
for denne utviklingen, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta
for å snu den, slik at norsk forskning, konkurransekraft og beredskap
styrkes?»
28. jan 202614:04· Replikk
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret.
Jeg er helt enig i at det som kommer ut i andre
enden, er det som virkelig teller, men det er derfor jeg er så bekymret for
de tallene vi nå har fått. Forkunnskaper betyr noe for gjennomføring,
det vet vi også fra erfaring, og vi ser også at da man hadde krav,
var det flere som fullførte lærerutdanningen.
I mange andre utdanninger der det er strenge
opptakskrav, er det helt normalt å måtte ta opp igjen fag for å
kunne kvalifisere seg til høyere utdanning hvis man ikke klarer det
på første forsøk. Hvorfor skal vi ha lavere ambisjoner på vegne
av skolen og framtidens barn?
Når regjeringen senker terskelen inn og forventer
at studiesteder skal tette opp med særskilte studieordninger, burde det
ringe noen alarmklokker, for det er ikke der man skal rette opp
feilen.
Fjellvettregelen sier at det er ingen skam
å snu. Vil statsråden ta ansvar og være villig til å justere kursen
når tallene viser at denne politikken ikke gir det resultatet man
ønsker?
28. jan 202614:02· Replikk
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
Takk for svaret.
Jeg stilte også spørsmål om opptakskravet før
jul, men nå har vi fått et tydeligere svar på hvordan politikken
faktisk slår ut, og dette er alvorlig. NOKUT omtaler også strykprosenten i
lærerutdanningen som bekymringsfull. Tallene viser at om lag seks
av ti studenter som tas opp med dispensasjon fra karakterkravene
i matematikk, stryker på denne nasjonale deleksamenen. Det er omtrent
dobbelt så mange som dem som har nødvendige forkunnskaper. Dette
er ikke enkelttilfeller, det er et tydelig mønster.
Når regjeringen har senket kravene og konsekvensene
er så tydelige, hvordan kan statsråden mene at dette er riktig vei for
å sikre at vi får flere kvalifiserte lærere i klasserommet.
28. jan 202614:00· Innlegg
Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10
«Nye tall viser at strykprosenten
på nasjonal deleksamen i matematikk på lærerutdanningen er urovekkende
høy, særlig blant studenter som tas opp uten karakterkrav i norsk
og matematikk. Det burde bekymre enhver som er opptatt av kvalitet
i skolen. Regjeringen har valgt å senke opptakskravene, men resultatene
viser utvikling som går i feil retning.
Hvordan mener statsråden at dette bidrar til
å sikre flere kvalifiserte lærere i klasserommet – og ikke bare
flere som begynner på studiet, men faller fra underveis?»
14. jan 202613:29· Replikk
Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret. Kompetansepolitikk
kan nesten ikke ses isolert. Når skattepolitikken svekker norsk
eierskap og gjør det mindre attraktivt å investere i Norge, mister
vi også verdifull kompetanse. Færre folk, kompetanse som forsvinner,
og større behov for arbeidsinnvandring har noe å si for sammensettingen
og for beredskapen. Mener statsråden at vi kan tette kompetansegapet
uten å se kompetansepolitikk, skattepolitikk og beredskap i sammenheng,
og hvordan skal regjeringen sikre at kritisk kompetanse faktisk
blir værende i Norge?
14. jan 202613:28· Replikk
Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10
Jeg takker for svaret og er
glad for satsingen som er gjort, spesielt på fagskoler. Her er det
mange gode intensjoner, men det som betyr noe, er det som faktisk
løser utfordringene vi står i. Når vi ser at ordninger som skulle
gjøre det enklere for folk å stå lenger i jobb, bytte spor underveis
og fylle på kompetanse, ikke er prioritert høyt nok i budsjettet,
har vi en stor utfordring framfor oss, og det haster for næringslivet.
Hva slags konsekvenser tror statsråden det
har for norsk næringsliv når man ikke får tak i nok kompetanse?
14. jan 202613:25· Innlegg
Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10
«I trontaledebatten lovet regjeringen
en kompetansereform. I statsbudsjettet som nå har fått flertall,
fremstår imidlertid satsingen på arbeidslivsrettede kompetanseordninger
som bransjeprogram, Kompetansepluss og andre tiltak for livslang
læring som nærmest fraværende. Næringslivet melder samtidig om alvorlig
kompetansemangel.
Hvordan forklarer statsråden gapet mellom lovnad
og satsing?»
13. jan 202611:13· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))
Det er ganske urovekkende at
Arbeiderpartiet fortsatt ikke vil være tydelig på om man skal ha
et verktøy i skolen som gjør at det blir mulig å følge elevenes
utvikling, sette inn de riktige tiltakene og lære av det som faktisk
fungerer. Dette står i sterk kontrast til det statsråden selv sa
i spørretimen i november, da hun forsikret Stortinget om at hun
skulle følge utviklingen til de 60 000 elevene som startet i 1. klasse
i høst, og få vite hvordan det går med bl.a. leseferdighetene deres
gjennom skoleløpet. Det burde være et minimum for en kunnskapsminister
å ville vite hvordan det faktisk går i skolen. Derfor spør jeg:
Mener statsråden fortsatt at vi fortsatt skal
ha verktøy som gjør det mulig å følge elevenes utvikling i lesing
og regning på hver enkelt skole, eller mener hun at vi ikke skal
ha det?
13. jan 202611:12· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))
Skal vi lykkes med å forbedre
norsk skole, må vi vite hvordan det faktisk går med elevene. Uten
kunnskap klarer vi ikke å styre. Derfor er nasjonale prøver viktige.
De gir oss innsikt i utvikling over tid, de gjør det mulig å lære
av skoler som lykkes, og å følge opp der utfordringene er størst.
Statsråden har bedt Utdanningsdirektoratet om å erstatte dagens
nasjonale prøver med læringsstøttende prøver, og direktoratet har
lagt fram flere scenarioer for veien videre. Det er verdt å merke
seg at ett av disse scenarioene gjør det mulig å sammenlikne utviklingen mellom
skoler og forske på hva slags tiltak som fungerer over tid. Velger
man bort dette, risikerer man å styre skolepolitikken i blinde.
Derfor er spørsmålet helt konkret:
Kan statsråden bekrefte at hun vil be Utdanningsdirektoratet
jobbe videre med scenario a, eller vil hun fjerne den systematiske
kunnskapen vi i dag har om elevene i norsk skole?
13. jan 202610:54· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))
Mye av det som avgjør hvordan
et barn får det på skolen, skjer tidligere enn vi kanskje tror,
før karakterer, før fravær, og før utfordringene har blitt så store
at systemene reagerer. Det er i starten grunnlaget blir lagt, enten
for mestring og læring eller for en skolehverdag som blir tyngre
år for år. Alarmklokka burde ha ringt for lenge siden. Og på skolen
vet vi hva det betyr når klokka ringer. Det er et signal om at noe
må skje nå.
Når stadig flere elever sliter med lesing,
skriving og regning, må vi tørre å si det som det er: Skolen svikter
altfor mange barn. Grunnleggende ferdigheter er starten på alt,
og det må komme først.
For mange barn er det dessverre slik at når
systemet først reagerer, har det allerede gått for langt. Da har
følelsen av ikke å mestre, blitt en del av hverdagen – dag etter
dag uten å oppleve mestring, og det er nesten umulig å reparere
en ødelagt barndom senere i livet.
Derfor betyr det noe hvordan vi følger med
på hvordan det faktisk går i skolen, og hvilke verktøy lærerne og
skolene har for å fange opp elever som strever, tidlig. Når problemene oppdages
for sent, er det ofte barna som betaler prisen. For grunnleggende
ferdigheter handler ikke bare om ferdigheter isolert sett. Det handler
om leselyst, nysgjerrighet, om gleden ved å forstå, lære og mestre.
Når et barn leser godt, åpner verden seg. Da begynner man å stille
spørsmål, søke kunnskap selv og utvikle evnen til å lære videre
– hele livet.
Derfor vil Høyre styrke lesing tydeligere og
tidligere i skoleløpet. Vi vil gi kommunene reelle muskler til å
satse på skolebibliotek og fysiske bøker, vi vil løfte skriving
tydeligere som en grunnleggende ferdighet, og vi vil ha en reell
handlingsplan for å styrke lesing og regning, ikke utsette nødvendige
grep med enda en kommisjon.
Dette handler også om lærerne – om å satse
på etter- og videreutdanning, ikke kutte i kompetanse, slik som
Arbeiderpartiet med sine budsjettpartier gjør. Og det handler om
å gi lærerne de riktige verktøyene i klasserommet – verktøy som faktisk
fungerer.
Høyre prioriterer styrket kommuneøkonomi, et
krafttak mot fravær, et realfagsløft, styrking av laget rundt eleven
og satsing på videreutdanning av lærere. Dette er konkrete og målrettede
grep for å løfte de grunnleggende ferdighetene og for å gi flere
barn både mestring, leseglede og vekke nysgjerrigheten til en verden
av muligheter.
Skolen kan ikke reparere alt i etterkant. Derfor
må vi ta ansvar tidlig. Hvis vi mener alvor med at alle elever skal
lykkes, må skolen tilbake til røttene og prioritere det aller viktigste
først.
Jeg tar opp forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, og forslagene nr. 3–6, fra Høyre og Venstre.
18. des 202513:40· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Det sies at den som skal nå
fram, må være villig til å legge ut på veien med mot i brystet og
gode støvler på beina. Man må være villig til å gå et stykke, men
også ha med seg noe i sekken. Slik er det også med Norge. Skatt,
forskning og kompetansepolitikk er ikke tre ulike spor. Det er én
og samme ferd. Akkurat nå har regjeringen valgt en kurs som gjør
veien tyngre.
Når bedrifter tappes for kapital gjennom skattesystemet,
er det norske arbeidsplasser som settes i fare. Det er bedrifter
langs kysten og i distriktene som mister mulighetene til å vokse.
Det er forskning som ikke blir gjennomført, kompetanse som ikke
blir bygd, og lokalsamfunn som blir stående igjen med færre muligheter. Derfor
holder det ikke bare å snakke varmt om forskning. Forskningen må
prioriteres, og den må kobles tettere til næringslivet.
Høyre vil styrke forskningen, også den næringsrettede,
for det er der kunnskapen tas i bruk, arbeidsplasser skapes og nye
løsninger vokser fram i samspill mellom bedrifter og akademia. Da
hjelper det lite å be næringslivet gå i seg selv, for vi vet også
dette: Det nytter ikke å kjefte på hesten når sleden mangler meier.
Arbeiderpartiets nye plan for Norge skulle
være et veikart for framtiden, men den er påfallende svak på konkret
kompetansepolitikk. Det er alvorlig, for kompetanse var ikke bare
et sidepunkt i årets oppgjør. Det var et tydelig krav, også fra
LO. De har pekt på behovet for livslang læring, for etter- og videreutdanning,
for at folk ikke skal falle av lasset når arbeidshverdagen endrer seg.
Dette er ikke ideologi. Det er virkelighet i hele landet, der arbeid,
kompetanse og omstilling henger tettere sammen enn før.
Samtidig har regjeringen gjort det dyrere og
vanskeligere å satse på etter- og videreutdanning for lærere. Det er
alvorlig, for det er i skolen grunnlaget legges for at barn skal
få en god start på livet og mulighet til å leve ut drømmene sine.
Andre land har skjønt det. Våre naboland bruker skattepolitikk aktivt
for å tiltrekke seg forskning, kompetanse og næringsliv. De gjør
det lettere å satse og lettere å bli.
Norge gjør dessverre det motsatte. Vi legger
stein i sekken og undrer oss over hvorfor færre kommer fram. Regjeringen
later som om det finnes en form for politisk magi som skal løse
det, uten at kursen endres. Politikk er ikke magi, men når rammevilkårene
henger sammen, når folk får bruke kompetansen sin og bedrifter får
investere i framtiden, kan resultatene bli nesten magiske.
Høyre vil noe annet. I vårt alternative budsjett
foreslår vi 6 mrd. kr i skattelette for næringslivet, ikke som et tryllenummer,
men som et verktøy. Det kan skape kompetansebygging og nye arbeidsplasser
i hele landet.
I alle gode fortellinger kommer det et øyeblikk
der veien deler seg. Den ene er trygg og leder ingen steder. Den
andre krever mot, men gir muligheter. Høyre velger den veien som
fører oss framover.