Monica Molvær

Monica Molvær

Høyre·Møre og Romsdal·Utdannings- og forskningskomiteen
RSS

Rangering

#88

av 157

32.5

Mer aktiv enn 44 % av de faste representantene.

Totalscore

32.5

Oppmøte

58%

Spørsmål

17

Taler

31

Forslag

6

Slik leser du tallene

Monica Molvær er nummer 88 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 44 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 58 % av voteringene, stilte 17 skriftlige spørsmål, holdt 31 innlegg i salen og fremmet 6 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

4. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

Norge står midt i en realfagskrise, og varsellampen har blinket lenge. Statsråden går langt i å erkjenne at det er en alvorlig utvikling for resultatene i skolen, men da er spørsmålet: Hvorfor har det ikke skjedd mer på Arbeiderpartiets vakt? Mens behovet for ingeniører, teknologer og kompetanse øker, går utviklingen i feil retning. Næringslivet skriker allerede etter kompetansen som mangler. Dette er alvorlig, og det burde ha blitt gjort noe med for lengst. I en mer urolig verden trenger vi mer norsk teknologi, mer norsk innovasjon og mer norsk kompetanse. Vi kan ikke gjøre oss stadig mer avhengige av at andre land utvikler teknologien som vi selv er avhengig av. Skal vi lykkes med forsvar, beredskap, kunstig intelligens, maritim teknologi og det grønne skiftet, må vi utdanne flere som kan bygge løsningene selv, men dette begynner ikke på universitetet. Dette begynner allerede i barnehagen og i klasserommet, for ingen barn er født og tenker at matematikk er kjedelig. Barn er nysgjerrige: De bygger, de utforsker, og de spør hvordan ting fungerer. Utfordringen er ikke at barn mangler nysgjerrighet, utfordringen er at vi som samfunn ikke har vært flinke nok til å ta vare på dem. Rundt omkring i landet finnes det fantastisk mange initiativer. I Moss har vi prosjektet DigitAbel, med noen ildsjeler og noen lærere som går sammen med næringslivet for å gjøre teknologi og realfag spennende med digitale verktøy som kan brukes i undervisningen. På Nordfjordeid har vi ildsjeler som har bygd opp et prosjekt der skole, næringsliv og lokalsamfunn samarbeider for å vekke interesse for realfag helt fra barnehage til høyere utdanning. Dette er inspirerende, og det viser oss også hva som er mulig, men vi kan ikke bygge Norges framtidige realfagskompetanse på ildsjeler alene. Vi kan ikke forvente at lærere, lokale bedrifter og lokale entusiaster skal brenne lyset i begge ender for å løse en utfordring som angår oss alle. Vår oppgave som politikere er å ta et nasjonalt ansvar, ikke bare holde liv i ildsjelene, men tenne gnisten i elevene – de som en dag skal utvikle ny teknologi, styrke norsk beredskap og skape arbeidsplassene vi skal leve av i framtiden. Sverige, Finland og Danmark har allerede vedtatt helhetlige STEM-strategier, mens Norge går baklengs inn i framtiden. Vi trenger en nasjonal realfagsstrategi, og ikke om et år eller to – vi trenger det nå, og vi burde allerede hatt det. Dette handler ikke bare om hva slags karakterer elevene får, dette handler om hva slags kompetanse Norge skal ha, hva slags teknologi vi skal eie, hvor robust vår beredskap skal være, og hva slags arbeidsplasser vi skal leve av i framtiden. Til slutt: I forrige debatt sa jeg at vi stemte subsidiært for tilrådningens forslag til vedtak III, og for det våkne øye fantes det ikke noe III i forrige sak. Men det gjelder altså i denne saken, som Ola Svenneby allerede har tatt opp.

4. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

Først og fremst er Høyre glade for at vi har fått tilslutning til informasjonsdeling. Når vi ser hvordan samfunnet utvikler seg, når flere og flere ungdommer faller mellom flere stoler, og når vi samtidig ser at ungdomskriminaliteten øker, da er vi nødt til å løfte alle steiner vi kan for å hjelpe. Det må vi gjøre på en god og balansert måte, og vi er glade for at vi har fått støtte til det forslaget. Videre: Skal vi lykkes med å bygge landet vårt, styrke beredskapen, utvikle ny teknologi og skape verdier langs hele kysten, trenger vi flere fagarbeidere, ikke færre. Derfor er det også viktig at vi har et regelverk som gir nødvendig fleksibilitet. Jeg forstår godt hvorfor det åpnes for mer bruk av fjernundervisning i enkelte tilfeller, for noen steder er alternativet ikke et ordinært tilbud eller fjernundervisning – alternativet kan være at tilbudet forsvinner. Samtidig må vi være ærlige på én ting: Fjernundervisning kan være et verktøy. Det kan være en nødvendig løsning enkelte steder, men det skal aldri være et mål i seg selv, for yrkesfag handler om mer enn teori. Det handler om praktiske ferdigheter, om verkstedet, om fagmiljøet, om mestring og om møtet med arbeidslivet. Derfor er det avgjørende at kvaliteten står i sentrum, og at vi følger utviklingen nøye. Samtidig skjer det mye spennende ute i landet. I Steigen i Nordland har kommune, skole, fylkeskommune og næringsliv gått sammen om å finne nye løsninger. Gjennom det som er blitt kjent som Steigenmodellen, har ungdommene fått en tettere kobling til arbeidslivet og lokale bedrifter gjennom opplæringsløpet. Resultatene viser høy gjennomføring, sterkere tilknytning til arbeidslivet og bedre rekruttering til lokalt næringsliv. Dette er verdt å merke seg. Vi trenger flere nasjonale mål, men vi må aldri bli så opptatt av å lete etter svar i departementssektoren at vi overser løsningene som allerede virker ute i lokalsamfunnene. Kanskje er ikke spørsmålet bare hvordan distriktene skal tilpasse seg nasjonal politikk, kanskje bør vi også spørre oss om nasjonal politikk kan lære av mye av det som lykkes i distriktene. Når kommuner, fylkeskommuner og næringsliv finner løsninger sammen, kan det ofte gi svar på de utfordringene som hele landet står overfor. Norge trenger flere fagarbeidere. Derfor vi nasjonale ambisjoner, høy kvalitet i opplæringen og vilje til å lære av de gode løsningene som allerede finnes der ute. Til slutt: Også Høyre vil subsidiært støtte tilrådingens forslag til vedtak III i denne saken.

28. mai 2026· Innlegg

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

Barnehagen er for mange barn det første møtet med fellesskapet utenfor hjemmet. Det er der vennskap oppstår, språk utvikles og grunnlaget legges for trygghet, mestring og læring videre i livet. Derfor betyr kvaliteten i barnehagene så mye, og derfor betyr de ansatte i barnehagene så mye. Det er de som møter barna om morgenen, som trøster når de er lei seg, og som leker, leser, inspirerer og skaper trygghet gjennom helt vanlige dager – dager som for et lite barn kan bety alt. Det er også derfor utfordringene knyttet til bemanning, rekruttering og sykefravær i barnehagesektoren må tas på det aller største alvor. Vi har samtidig hatt den dårligste kommuneøkonomien på 40 år, og har en regjering som har sultefôret kommunene. Vi vet at konkurransen om arbeidskraft vil bli sterkere i årene framover, og mange plasser i landet merker barnehagene allerede hvor krevende det er å rekruttere og beholde ansatte. Nettopp derfor må vi være opptatt av hvilke tiltak som faktisk virker: tiltak som styrker kvaliteten i tilbudet til barna, som gjør at arbeidsdagen blir bedre for de ansatte, og som bidrar til at flere ønsker å bli værende i sektoren over tid. For Høyre er det viktig å understreke betydningen av mangfoldet i barnehagesektoren. Vi er helt avhengig av både kommunale og private barnehager. Private barnehager er ikke bare et tillegg til det offentlige tilbudet. De er en helt avgjørende del av det. De ansatte i private barnehager gjør akkurat den samme viktige jobben for barna våre som de ansatte i kommunale barnehager gjør. De trøster, leker, inspirerer og skaper trygghet. For barna spiller det ingen rolle hvem som eier barnehagen. Det som betyr noe, er hvem som møter dem når de kommer inn døren. Derfor blir det så alvorlig at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp barnehageforliket fullt ut, med likebehandling av pensjonskostnader i private barnehager. Regjeringen tok selv initiativ til forliket. Stortinget stilte seg bak i god tro, sammen med tillitsvalgte og barnehager. Da må et forlik også forplikte. Likevel har Stortinget flere ganger måttet be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Dette er alvorlig – ikke bare for barnehagene som virksomheter, men for menneskene som jobber der. De ansatte i private barnehager skaper trygghet for barna våre hver eneste dag, men hvem skaper trygghet for dem, når regjeringen ikke følger opp det den selv har lovet? Dette handler om arbeidsplassen deres, om forutsigbarhet, om pensjon og om tillit til en sektor som allerede kjemper med å rekruttere og beholde folk. Skal vi lykkes med å styrke barnehagene framover, må vi ikke bare snakke om hvor viktig det er. Da må vi også sørge for å føre en politikk som gir ansatte og barnehager trygghet, forutsigbarhet og tillit til at det Stortinget faktisk vedtar, blir fulgt opp.

28. mai 2026· Innlegg

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

Monica Molvær (H) [15:22:41] (ordfører for saken): Mangelen på kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene vi har i norsk skole, i tillegg til at resultatene går ned. Det merkes i klasserom over hele landet, og det merkes kanskje aller mest i de områdene der det er aller mest krevende å rekruttere, i distriktene. Derfor er det bra at vi diskuterer hvordan flere kan finne veien inn i læreryrket. Høyre mener at løsningen ikke er å gjøre lærerutdanningen kortere, for læreryrket er ikke blitt mindre krevende, tvert imot. Skolehverdagen stiller høyere krav enn før – til faglig trygghet, til klasseledelse, til tidlig innsats, til å møte elever med ulike behov og til å følge opp hver enkelt elev. Da trenger vi ikke mindre kompetanse, vi trenger mer. Høyre mener vi må møte lærermangelen med tiltak som styrker profesjonen – ikke svekker den. Derfor reagerer vi også på at regjeringen har valgt å fjerne opptakskravene til lærerutdanningen. Når skolene trenger mer kompetanse, er ikke svaret lavere ambisjoner. Vi ser allerede urovekkende høye stryktall i lærerutdanningen. Da bør svaret være å styrke kvaliteten – ikke svekke den. Dette betyr ikke at dagens lærerutdanning ikke kan bli bedre. Flere peker på behovet for en bedre kobling mellom teori og praksis, mer praksisnærhet og flere fleksible veier inn i yrket. Det må vi ta på alvor. Derfor mener Høyre det er riktig å videreutvikle fleksible og desentraliserte tilbud innenfor dagens lærerutdanning. Vi trenger flere veier inn i læreryrket – også for voksne med erfaring fra arbeidslivet og for dem som vil kombinere utdanning med jobb og familie. Vi må også gjøre det enklere for lærere som allerede står i skolen, å bygge videre på kompetansen sin, men vi må gjøre det uten å redusere de faglige ambisjonene. Vi trenger flere lærere i norske klasserom, men vi må aldri komme dit at jakten på flere lærere går på bekostning av den kompetansen elevene møter. Skal vi lykkes med rekrutteringen, må vi både få flere inn i yrket og samtidig holde fast ved kvaliteten. Det skylder vi lærerne, og ikke minst: Det skylder vi elevene og barna. Så vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid.

Innlegg i salen

64 innlegg · 24 møter

Vis →
  • 4. jun 202612:27· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

    Norge står midt i en realfagskrise, og varsellampen har blinket lenge. Statsråden går langt i å erkjenne at det er en alvorlig utvikling for resultatene i skolen, men da er spørsmålet: Hvorfor har det ikke skjedd mer på Arbeiderpartiets vakt? Mens behovet for ingeniører, teknologer og kompetanse øker, går utviklingen i feil retning. Næringslivet skriker allerede etter kompetansen som mangler. Dette er alvorlig, og det burde ha blitt gjort noe med for lengst. I en mer urolig verden trenger vi mer norsk teknologi, mer norsk innovasjon og mer norsk kompetanse. Vi kan ikke gjøre oss stadig mer avhengige av at andre land utvikler teknologien som vi selv er avhengig av. Skal vi lykkes med forsvar, beredskap, kunstig intelligens, maritim teknologi og det grønne skiftet, må vi utdanne flere som kan bygge løsningene selv, men dette begynner ikke på universitetet. Dette begynner allerede i barnehagen og i klasserommet, for ingen barn er født og tenker at matematikk er kjedelig. Barn er nysgjerrige: De bygger, de utforsker, og de spør hvordan ting fungerer. Utfordringen er ikke at barn mangler nysgjerrighet, utfordringen er at vi som samfunn ikke har vært flinke nok til å ta vare på dem. Rundt omkring i landet finnes det fantastisk mange initiativer. I Moss har vi prosjektet DigitAbel, med noen ildsjeler og noen lærere som går sammen med næringslivet for å gjøre teknologi og realfag spennende med digitale verktøy som kan brukes i undervisningen. På Nordfjordeid har vi ildsjeler som har bygd opp et prosjekt der skole, næringsliv og lokalsamfunn samarbeider for å vekke interesse for realfag helt fra barnehage til høyere utdanning. Dette er inspirerende, og det viser oss også hva som er mulig, men vi kan ikke bygge Norges framtidige realfagskompetanse på ildsjeler alene. Vi kan ikke forvente at lærere, lokale bedrifter og lokale entusiaster skal brenne lyset i begge ender for å løse en utfordring som angår oss alle. Vår oppgave som politikere er å ta et nasjonalt ansvar, ikke bare holde liv i ildsjelene, men tenne gnisten i elevene – de som en dag skal utvikle ny teknologi, styrke norsk beredskap og skape arbeidsplassene vi skal leve av i framtiden. Sverige, Finland og Danmark har allerede vedtatt helhetlige STEM-strategier, mens Norge går baklengs inn i framtiden. Vi trenger en nasjonal realfagsstrategi, og ikke om et år eller to – vi trenger det nå, og vi burde allerede hatt det. Dette handler ikke bare om hva slags karakterer elevene får, dette handler om hva slags kompetanse Norge skal ha, hva slags teknologi vi skal eie, hvor robust vår beredskap skal være, og hva slags arbeidsplasser vi skal leve av i framtiden. Til slutt: I forrige debatt sa jeg at vi stemte subsidiært for tilrådningens forslag til vedtak III, og for det våkne øye fantes det ikke noe III i forrige sak. Men det gjelder altså i denne saken, som Ola Svenneby allerede har tatt opp.

  • 4. jun 202611:09· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

    Først og fremst er Høyre glade for at vi har fått tilslutning til informasjonsdeling. Når vi ser hvordan samfunnet utvikler seg, når flere og flere ungdommer faller mellom flere stoler, og når vi samtidig ser at ungdomskriminaliteten øker, da er vi nødt til å løfte alle steiner vi kan for å hjelpe. Det må vi gjøre på en god og balansert måte, og vi er glade for at vi har fått støtte til det forslaget. Videre: Skal vi lykkes med å bygge landet vårt, styrke beredskapen, utvikle ny teknologi og skape verdier langs hele kysten, trenger vi flere fagarbeidere, ikke færre. Derfor er det også viktig at vi har et regelverk som gir nødvendig fleksibilitet. Jeg forstår godt hvorfor det åpnes for mer bruk av fjernundervisning i enkelte tilfeller, for noen steder er alternativet ikke et ordinært tilbud eller fjernundervisning – alternativet kan være at tilbudet forsvinner. Samtidig må vi være ærlige på én ting: Fjernundervisning kan være et verktøy. Det kan være en nødvendig løsning enkelte steder, men det skal aldri være et mål i seg selv, for yrkesfag handler om mer enn teori. Det handler om praktiske ferdigheter, om verkstedet, om fagmiljøet, om mestring og om møtet med arbeidslivet. Derfor er det avgjørende at kvaliteten står i sentrum, og at vi følger utviklingen nøye. Samtidig skjer det mye spennende ute i landet. I Steigen i Nordland har kommune, skole, fylkeskommune og næringsliv gått sammen om å finne nye løsninger. Gjennom det som er blitt kjent som Steigenmodellen, har ungdommene fått en tettere kobling til arbeidslivet og lokale bedrifter gjennom opplæringsløpet. Resultatene viser høy gjennomføring, sterkere tilknytning til arbeidslivet og bedre rekruttering til lokalt næringsliv. Dette er verdt å merke seg. Vi trenger flere nasjonale mål, men vi må aldri bli så opptatt av å lete etter svar i departementssektoren at vi overser løsningene som allerede virker ute i lokalsamfunnene. Kanskje er ikke spørsmålet bare hvordan distriktene skal tilpasse seg nasjonal politikk, kanskje bør vi også spørre oss om nasjonal politikk kan lære av mye av det som lykkes i distriktene. Når kommuner, fylkeskommuner og næringsliv finner løsninger sammen, kan det ofte gi svar på de utfordringene som hele landet står overfor. Norge trenger flere fagarbeidere. Derfor vi nasjonale ambisjoner, høy kvalitet i opplæringen og vilje til å lære av de gode løsningene som allerede finnes der ute. Til slutt: Også Høyre vil subsidiært støtte tilrådingens forslag til vedtak III i denne saken.

  • 28. mai 202616:11· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

    Barnehagen er for mange barn det første møtet med fellesskapet utenfor hjemmet. Det er der vennskap oppstår, språk utvikles og grunnlaget legges for trygghet, mestring og læring videre i livet. Derfor betyr kvaliteten i barnehagene så mye, og derfor betyr de ansatte i barnehagene så mye. Det er de som møter barna om morgenen, som trøster når de er lei seg, og som leker, leser, inspirerer og skaper trygghet gjennom helt vanlige dager – dager som for et lite barn kan bety alt. Det er også derfor utfordringene knyttet til bemanning, rekruttering og sykefravær i barnehagesektoren må tas på det aller største alvor. Vi har samtidig hatt den dårligste kommuneøkonomien på 40 år, og har en regjering som har sultefôret kommunene. Vi vet at konkurransen om arbeidskraft vil bli sterkere i årene framover, og mange plasser i landet merker barnehagene allerede hvor krevende det er å rekruttere og beholde ansatte. Nettopp derfor må vi være opptatt av hvilke tiltak som faktisk virker: tiltak som styrker kvaliteten i tilbudet til barna, som gjør at arbeidsdagen blir bedre for de ansatte, og som bidrar til at flere ønsker å bli værende i sektoren over tid. For Høyre er det viktig å understreke betydningen av mangfoldet i barnehagesektoren. Vi er helt avhengig av både kommunale og private barnehager. Private barnehager er ikke bare et tillegg til det offentlige tilbudet. De er en helt avgjørende del av det. De ansatte i private barnehager gjør akkurat den samme viktige jobben for barna våre som de ansatte i kommunale barnehager gjør. De trøster, leker, inspirerer og skaper trygghet. For barna spiller det ingen rolle hvem som eier barnehagen. Det som betyr noe, er hvem som møter dem når de kommer inn døren. Derfor blir det så alvorlig at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp barnehageforliket fullt ut, med likebehandling av pensjonskostnader i private barnehager. Regjeringen tok selv initiativ til forliket. Stortinget stilte seg bak i god tro, sammen med tillitsvalgte og barnehager. Da må et forlik også forplikte. Likevel har Stortinget flere ganger måttet be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Dette er alvorlig – ikke bare for barnehagene som virksomheter, men for menneskene som jobber der. De ansatte i private barnehager skaper trygghet for barna våre hver eneste dag, men hvem skaper trygghet for dem, når regjeringen ikke følger opp det den selv har lovet? Dette handler om arbeidsplassen deres, om forutsigbarhet, om pensjon og om tillit til en sektor som allerede kjemper med å rekruttere og beholde folk. Skal vi lykkes med å styrke barnehagene framover, må vi ikke bare snakke om hvor viktig det er. Da må vi også sørge for å føre en politikk som gir ansatte og barnehager trygghet, forutsigbarhet og tillit til at det Stortinget faktisk vedtar, blir fulgt opp.

  • 28. mai 202615:22· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

    Monica Molvær (H) [15:22:41] (ordfører for saken): Mangelen på kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene vi har i norsk skole, i tillegg til at resultatene går ned. Det merkes i klasserom over hele landet, og det merkes kanskje aller mest i de områdene der det er aller mest krevende å rekruttere, i distriktene. Derfor er det bra at vi diskuterer hvordan flere kan finne veien inn i læreryrket. Høyre mener at løsningen ikke er å gjøre lærerutdanningen kortere, for læreryrket er ikke blitt mindre krevende, tvert imot. Skolehverdagen stiller høyere krav enn før – til faglig trygghet, til klasseledelse, til tidlig innsats, til å møte elever med ulike behov og til å følge opp hver enkelt elev. Da trenger vi ikke mindre kompetanse, vi trenger mer. Høyre mener vi må møte lærermangelen med tiltak som styrker profesjonen – ikke svekker den. Derfor reagerer vi også på at regjeringen har valgt å fjerne opptakskravene til lærerutdanningen. Når skolene trenger mer kompetanse, er ikke svaret lavere ambisjoner. Vi ser allerede urovekkende høye stryktall i lærerutdanningen. Da bør svaret være å styrke kvaliteten – ikke svekke den. Dette betyr ikke at dagens lærerutdanning ikke kan bli bedre. Flere peker på behovet for en bedre kobling mellom teori og praksis, mer praksisnærhet og flere fleksible veier inn i yrket. Det må vi ta på alvor. Derfor mener Høyre det er riktig å videreutvikle fleksible og desentraliserte tilbud innenfor dagens lærerutdanning. Vi trenger flere veier inn i læreryrket – også for voksne med erfaring fra arbeidslivet og for dem som vil kombinere utdanning med jobb og familie. Vi må også gjøre det enklere for lærere som allerede står i skolen, å bygge videre på kompetansen sin, men vi må gjøre det uten å redusere de faglige ambisjonene. Vi trenger flere lærere i norske klasserom, men vi må aldri komme dit at jakten på flere lærere går på bekostning av den kompetansen elevene møter. Skal vi lykkes med rekrutteringen, må vi både få flere inn i yrket og samtidig holde fast ved kvaliteten. Det skylder vi lærerne, og ikke minst: Det skylder vi elevene og barna. Så vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid.

  • 28. mai 202615:05· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (Innst. 312 L (2025–2026), jf. Prop. 58 L (2025–2026))

    Monica Molvær (H) [15:05:14] (ordfører for saken): Denne saken handler om hvordan vi utvikler universitets- og høyskolesektoren videre i en tid der behovet for kunnskap og kompetanse blir større. For Høyre er utgangspunktet klart: Norge trenger mer kompetanse. Vi trenger flere med høy utdanning innenfor teknologi, realfag og andre fagområder der behovet allerede er stort, og det kommer til å bli enda større i årene som kommer. Da må vi klare å tiltrekke oss de kloke hodene, også internasjonalt. Derfor mener Høyre det er positivt at institusjonene får større fleksibilitet i fastsettingen av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Etter innføringen av studieavgift har nedgangen antall i internasjonale studenter vært betydelig, spesielt innenfor teknologi og realfag. Dette bør vi ta på alvor, spesielt når vi selv står i en egen realfagskrise. Dette handler ikke bare om internasjonalisering. Det handler om tilgang på kompetanse, det handler om forskning og sterke fagmiljøer, og det handler om Norges konkurransekraft i framtiden. Samtidig vil Høyre være klar på dette: Når regjeringen gir institusjonene større fleksibilitet uten å følge opp med økte bevilgninger, overlates også risikoen til universitetene og høyskolene selv. Dersom studieavgiften settes ned for å styrke rekrutteringen, må inntektsbortfallet håndteres innenfor eksisterende rammer. Dette kan gi krevende prioriteringer lokalt, og det må følges opp videre. Jeg vil også løfte fram at det som heldigvis ikke ble en del av lovforslaget, var regjeringens forslag om å fjerne blind klagesensur. Det var bra at regjeringen til slutt valgte å lytte til høringene og ikke gikk videre med forslaget. Det er verdt å minne om at det var regjeringen selv som sendte dette ut på høring. Reaksjonene var sterke fra studenter, fagmiljø og institusjoner over hele landet, og det med god grunn. Når en student klager på karakteren sin, må det være tillit til at vurderingen faktisk skjer på nytt med et åpent blikk og på selvstendig grunnlag. Blind klagesensur handler derfor om mer enn bare en ordning. Det handler om rettferdighet, og det handler om tillit og om studentenes rettssikkerhet. Det samme gjelder i spørsmålet om advokatbistand i alvorlige studentsaker. Når konsekvensene for den enkelte student kan bli store, må retten til å få ivaretatt sine interesser være reell. Vi må ha god kostnadskontroll, men vi må samtidig passe på at økonomiske hensyn aldri svekker rettssikkerheten. Utdanningsinstitusjonene er kunnskapsmiljøer. De er motorer for innovasjon. De er helt avgjørende for verdiskapingen og utviklingen i hele landet at vi lykkes med å få mer kunnskap. Og i møte med framtidens utfordringer er kunnskap fortsatt det aller viktigste svaret. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.

  • 27. mai 202612:54· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Jeg takker for svaret. Jeg er ikke sikker på om dette er nok. I Seattle lærer barna allerede fra barnehagen hvordan de skal opptre når et jordskjelv treffer. De får grunnleggende kunnskap allerede der. Brannbamsen Bjørnis er en av dem som reiser rundt og møter tusenvis av barn hvert eneste år og gir dem grunnleggende beredskapstenkning og kunnskap om hvordan man skal ha brannsikkerhet i eget hjem. Barna reiser hjem og gir foreldrene voksenopplæring og utfordrer dem, slik at de også får kunnskapen. Det er slik vi også er nødt til å tenke med totalberedskap: Hvordan skal vi klare å få beredskap inn som en naturlig del av skolen, slik at det også fører til handling i hjemmene til folk, der folk tar sine egne forholdsregler og blir en del av den norske beredskapen?

  • 27. mai 202612:52· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Jeg takker for svaret. I 1937 skrev Arnulf Øverland diktet «Du må ikke sove». Andre verdenskrig traff en generasjon som trodde de levde i etterkrigstiden, og Norge var ikke forberedt. Mange av tiltakene som nevnes her, har gode intensjoner, men spørsmålet er om det er nok. Finland har levd i en annen situasjon enn det vi har gjort i Norge, og det har blitt en naturlig del av kulturen at beredskap er noe man er forberedt på. Finnmark forbereder seg også. Jeg blir sjokkert når jeg snakker med folk om egenberedskap og blir oppmerksom på hvor få som faktisk har tatt sine forholdsregler og fulgt rådene til DSB om hva du skal ha hjemme. Her må vi følge opp på tvers av alle departement. Hvordan vil statsråden gjøre det med sin sektor for at skolen skal være med og bidra her?

  • 27. mai 202612:49· Innlegg

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    «NSM og PST beskriver et mer alvorlig trusselbilde med sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og desinformasjon. Samtidig viser DSBs undersøkelser at mange nordmenn fortsatt er dårlig forberedt når det gjelder egenberedskap. Totalberedskap handler ikke bare om Forsvaret og utstyrslagre. Befolkningens kunnskap, tillit og motstandskraft er også en avgjørende del av Norges beredskap. Hvordan mener statsråden at skolen skal bidra til å styrke dette i tiden vi står i?»

  • 20. mai 202612:26· Replikk

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Det vises til et annet flertall, men det spiller ingen rolle hvem som står bak det flertallet. Det er intensjonen i det som er det aller viktigste, og her må vi følge opp. De tallene som ble lagt fram av regjeringen, har heller ikke rot i virkeligheten – det er mye høyere enn det barnehagesektoren selv sier er det reelle behovet. Man tåkelegger alvoret mens private barnehager over hele landet kjemper for å overleve. Ansatte i de private barnehagene gjør akkurat den samme jobben for barna våre som ansatte i kommunale barnehager gjør. Dette handler faktisk om likeverdighet. Likevel lar regjeringen barnehagene stå igjen alene når konsekvensene og kostnadene for pensjonen kommer. Arbeiderpartiet snakker varmt om trygghet og arbeidstakernes rettigheter, men når regningen kommer, er det de ansatte, barn og familier som må bære konsekvensene når regjeringen svikter. Hvor mange barnehager er Arbeiderpartiet villig til å ofre for at statsråden skal ta konsekvensene av regjeringens egen politikk?

  • 20. mai 202612:24· Replikk

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    Her var det mange ord mens taksameteret går og intensjonen i forliket ikke blir innfridd. Hadde dette bare vært enda et løftebrudd fra Arbeiderpartiet, kunne det ha føyd seg inn i rekken av mange andre brutte løfter, men dette er ikke et valgløfte. Dette er et forlik som Stortinget, ansatte, tillitsvalgte og private barnehager stolte på, for likeverdige pensjonskostnader. Ny AFP ble inngått fordi alle stolte på at regjeringen skulle følge opp det de hadde lovet. Nå sitter barnehagene igjen med regningen alene. Det er over 600 mill. kr i underfinansiering, samtidig som kostnadene allerede løper. Én barnehage har sagt: Den lille bufferen som holdt oss flytende, er borte. En annen har sagt: Vi er bare en vannlekkasje unna en konkurs. Hvor lenge mener statsråden at regjeringen kan sultefore barnehagene før konsekvensene blir uopprettelige?

  • 20. mai 202612:21· Innlegg

    Møte onsdag den 20. mai 2026 kl. 10

    «Regjeringen har nok en gang sviktet og ikke levert på barnehageforliket de selv tok initiativ til. Stortinget har flere ganger måttet fatte flertallsvedtak for å be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Likevel kommer det ingenting i revidert nasjonalbudsjett og det har alvorlige konsekvenser. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen både bryter med barnehageforliket og lar være å følge opp gjentatte vedtak fra Stortinget?»

  • 19. mai 202612:58· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

    Det er få ting som er viktigere enn at unge opplever mestring og tilhørighet og fullfører videregående skole. Når en elev faller ut av videregående, handler ikke det bare om karakterer eller statistikk. Det handler om mennesker, muligheter og ikke minst det store behovet vi har for arbeidskraft der ute i arbeidslivet. En ungdom som faller ut av videregående skole, koster vel rundt 15 mill. kr i snitt hvis man aldri kommer seg inn i arbeidslivet. Da har vi ikke snakket om de menneskelige konsekvensene, som er enorme, både for dem det gjelder, og for alle som står rundt. Når man ikke klarer å fullføre videregående, lukkes døra for resten av livet før det egentlig har begynt. Derfor er fullføring så viktig, ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet. Høyre mener at flere må fullføre videregående, men det handler ikke bare om å vedta en rett til å fullføre på papiret. Vi må også sørge for at elevene faktisk har mulighet til å lykkes i praksis. I denne saken er det mange gode forslag, og vi støtter bl.a. at det må finnes bedre løsninger for de elevene som verken passer inn i det studieforberedende løpet, fagbrevordningen eller lærekandidatordningen. Noen elever har falt mellom flere stoler gjennom hele livet, og dem må vi gi et ekstra løft, slik at de også kan lykkes. Vi støtter forslaget om at vi kan ha piloter med mer modulbasert opplæring, for det handler også om konsentrasjon, som vi snakket om i forrige debatt – det at man evner å konsentrere seg om fag over lengre tid, som også kan føre til flere mestringsøyeblikk. Derfor er vi også med på det forslaget. Så må vi tørre å snakke om noe av det aller mest grunnleggende: Det er altfor mange elever som starter på videregående uten å ha gode nok ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det hjelper ikke å komme med mange gode forslag hvis ikke det grunnleggende er på plass. Vi må starte med det aller viktigste først. Derfor foreslår Høyre obligatorisk innføringsfag i norsk og matematikk for elever som kommer inn på VG1 med svært svake ferdigheter. Hvis vi sender elevene inn i et mer krevende løp, sender vi dem egentlig bare inn i en usikker framtid. Her er målet å hjelpe alle opp til samme nivå, slik at man har samme mulighetene til å fullføre. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har diskutert sikker nettleser, ikke bare i dag, men også i komiteen. Vi har vedtatt det opptil flere ganger, og dette viser også hvor viktig denne delen av debatten er. KI har blitt en del av skolen, og vi er nødt til å sikre at læringen og vurderingen er der for elevenes aller beste. Man skal få det grunnleggende på plass aller først. Jeg tar opp Høyres forslag i saken.

  • 19. mai 202612:46· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))

    Jeg takker for svaret. Her er det egentlig bare er en del ting som blir nevnt om igjen og om igjen. Nå har Arbeiderpartiet snart sittet fem år med regjeringsmakten og kunnskapsministeren, og dette er en utvikling som har pågått parallelt med at resultatene i skolen har gått ned. Hvilke grep har man tatt tidligere, når man allerede for lenge siden har hørt disse varsellampene ringe?

  • 19. mai 202612:45· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))

    Jeg takker for svaret. Når skolene synes dette er en så stor utfordring at de må ta grep på egen hånd fordi det ikke går raskt nok, og varsellampene allerede har ringt i lang tid og skolene må ta saken i egne hender, hvorfor har ikke regjeringen tatt grep tidligere? Det vises til ting som skal skje langt framover i tid, men her svekker man faktisk dag for dag hele tilliten til vurderingssystemet, og elever blir kanskje fortapt i en del av den kunstige intelligensen og lærer ikke det de skal av skolen. Hvordan har regjeringen tenkt å ta grep, siden det faktisk haster å få gjort noe?

  • 19. mai 202612:43· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))

    Statsråden sier at det skal være klar en sikker nettleser fra våren 2027. Allerede nå sitter imidlertid skolene og lager egne løsninger rundt omkring på IT-avdelingene fordi de mener systemet de har i dag, ikke er godt nok. En viser til at regjeringen ikke er passiv. Men når skolene allerede har ropt varsku om at her er det en stor utfordring fordi de er nødt til å håndtere det på egen hånd i skolene, mener statsråden da at dette er godt nok håndtert?

  • 19. mai 202612:30· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))

    – Det blir meningsløst, det vi holder på med; vi får ikke gjort jobben vår. – Det sa norsklærerne da Høyre besøkte Horten videregående skole. De beskrev en skolehverdag der tilliten mellom elev og lærer er i ferd med å slå sprekker, der lærerne ikke lenger vet om teksten som leveres, faktisk er skrevet av eleven selv, der elevene mistenker hverandre for juks, og der norskferdighetene svekkes. Vi må tørre å stille oss spørsmålet: Har vi gjort den samme feilen en gang til? Først lot vi skjermen flytte inn i skolen uten å vite nok om konsekvensene det hadde for læring, konsentrasjon og lesing. Nå er vi på vei til å gjøre samme feil med kunstig intelligens, og vi må sette på nødbremsen. Kunstig intelligens kommer til å bli en del av framtidens arbeidsliv. Selvsagt skal skolen være med og forberede elevene på det, men det er naivt å tro at elever automatisk blir bedre rustet for framtiden bare fordi de åpner ChatGPT i klasserommet. For å bruke slike verktøy må man kunne noe selv som utgangspunkt. Man må kunne lese, skrive, tenke kritisk og fordype seg over tid og ha konsentrasjon. Akkurat nå blir dette vanskeligere. Norske elever sliter mer med konsentrasjon, og universiteter varsler om studenter som ikke orker å lese lengre tekster. Samtidig vet vi mer om hvor viktig det er med grunnleggende lese- og skriveferdigheter og tilgang til fysiske lærebøker. Alarmklokkene lyser, og det varsler også dårligere resultater i skolen. Det krever at vi viser handling. Kunstig intelligens kan være et nyttig verktøy, men et verktøy skal aldri erstatte læring. Det kan aldri erstatte øving, fordypning og den mestringsfølelsen som kommer av faktisk å klare noe selv. Derfor trenger vi tydelige rammer for bruk av kunstig intelligens i skolen. Vi må diskutere hva slags alderstrinn det hører hjemme i, hvordan vi kan bruke det, og hvordan vi kan sikre at lærerne har verktøyet de trenger for å avdekke juks og beskytte læringen, som er det aller, aller viktigste her. Jeg synes denne saken er for viktig til at Arbeiderpartiet skal by opp til en dans med «velkommen etter»-retorikk. Når man har sittet med ansvaret for skolepolitikken i så mange år i regjering, er det faktisk regjeringen som ikke har tatt ansvaret, og vi er veldig glade for at regjeringen nå følger etter med Høyres forslag som er fremmet her i salen.

  • 19. mai 202612:01· Innlegg

    Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene (Innst. 274 S (2025–2026), jf. Dokument 8:220 S (2025–2026))

    La meg først takke KrF for å løfte fram flere viktige utfordringer i skolen. Hvordan vi organiserer skolehverdagen og ivaretar lærerne våre, er avgjørende i alle spørsmålene i utdanningspolitikken, og også hvordan vi skal gi alle barn de beste mulighetene for framtiden. For Høyre har det hele tiden vært viktig at lærerne skal få være lærere. De skal få bruke mer tid på elevene og mindre tid på unødvendig byråkrati. Samtidig må flere få muligheter til etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeslivet. Diskusjonen om skoledagens lengde er også viktig, men store endringer må bygge på kunnskap og ikke bare gode intensjoner. Flere av forslagene fra KrF handler dessuten om forhold som naturligvis hører hjemme hos partene i arbeidslivet, slik som lønnsvilkår og organisering av arbeidshverdagen. Dette er ikke nødvendigvis spørsmål som Stortinget skal detaljstyre. Høyre er også skeptisk til store systemendringer uten grundige utredninger som har et tydelig kunnskapsgrunnlag. Per i dag finnes det begrenset forskningsmessig belegg for at forslagene som er fremmet her, vil gi bedre læring. Samtidig pågår det flere utredninger og prosesser på dette feltet allerede, så vi må vente på kunnskapen før vi kan ta beslutninger for framtiden. Når det gjelder forslaget om flere fysiske lærebøker, vil jeg vise til at Stortinget allerede har bedt regjeringen om å gjennomgå ordningen for innkjøp av læremidler for å sikre at den faktisk gir flere bøker i skolen. Skolen skal gi barn og unge kunnskap, trygghet og muligheter. Da må vi være varsomme med å vedta store endringer uten å vite med sikkerhet hva slags konsekvenser de får. Vi synes egentlig at alle forslagene som fremmes her, har gode intensjoner hver for seg, men når det først er snakk om kortere skoledager, høyere lærerlønninger og mer tid til å følge opp elevene på skolen, er jo egentlig forslagene litt motstridende sett i samme sammenheng, selv om de hver for seg har veldig gode intensjoner. Høyre vil derfor stemme mot disse forslagene og tenker at vi heller må komme tilbake til det som allerede er på vei til Stortinget.

  • 13. mai 202612:53· Replikk

    Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

    Mange unge som sliter, møter i dag også lange ventelister, og det er færre tilbud enn det var før. Under Arbeiderpartiets regjeringstid har flere private tilbud innen psykisk helse blitt lagt ned, og mange kommuner melder om et stort press på skolen og ressursene de kan sette av til elevene. Skolehelsetjenesten er kanskje det aller viktigste lavterskeltilbudet man har tilgjengelig på skolen. Det er en tjeneste som faller mellom to stoler, spesielt på videregående, hvor det er fylkeskommunen som driver, men kommunen som skal levere tjenesten. Det finnes egentlig ingen sammenheng. Det er egentlig en lottotrekning hvilken kommune den videregående skolen man går på, ligger i, og hva slags ressurser de har. Hvordan vil statsråden jobbe med å sikre at alle har lavterskeltilbud på skolen?

  • 13. mai 202612:51· Replikk

    Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

    Jeg er glad vi deler bekymringen, for bak disse nye selvmordstallene finnes det ungdomsrom som står tomme, foreldre som aldri får igjen barna sine, og klassekamerater som sitter igjen med spørsmålet: Kunne noen ha sett dette tidligere? Veldig ofte starter det i det små – mobbing, trivsel, sosiale medier, en elev som trekker seg litt unna, en som slutter å møte opp, en som føler seg ensom altfor lenge. Samtidig ser vi at flere og flere unge sliter med psykisk helse, og altfor mange mister fotfestet lenge før voksenlivet egentlig har begynt. Skolen må være en plass med mer enn læring. Det må være et sted der ungdommene og barna blir sett i tide. Hvordan kan statsråden sikre at vi har et sterkere lag rundt elevene, og at skolene har verktøy for å fange opp de unge tidlig nok?

  • 13. mai 202612:48· Innlegg

    Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

    «De nyeste tallene for selvmord i Norge er dypt alvorlige og viser behovet for et krafttak i det forebyggende arbeidet, særlig blant unge. Skolen er en av de viktigste arenaene for å fange opp elever tidlig, og det finnes flere kunnskapsbaserte programmer og tiltak som har vist gode resultater innen forebygging og psykisk helse. Hvordan vil statsråden styrke skolens arbeid med kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge selvmord blant unge og sikre at flere elever blir sett og får hjelp tidligere?»

  • 12. mai 202614:32· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

    Noen barn vokser opp med trygghet, med faste rutiner og med noen som ser dem hver eneste dag. Noen barn har ikke denne tryggheten. Noen går på skolen og vet at noen venter på dem hjemme. Andre vet ikke engang hvor de skal bo om noen uker. Det er disse barna vi snakker om i dag: barn og unge i barnevernsinstitusjon, kanskje noen av de mest sårbare barna vi har ansvar for som samfunn. For mange er skolen langt mer enn bare matte og norsk. Skolen kan for noen være det eneste normale i en urolig hverdag, det eneste stedet med forutsigbarhet og den eneste plassen hvor noen ser dem. Likevel vet vi at altfor mange av disse barna faller ut av skolen. De har høyere fravær, svakere resultater og langt lavere fullføring av videregående opplæring enn andre ungdommer. Veien er kort til utenforskap, og de har ikke den samme inngangsbilletten til resten av livet som andre. Det gjør noe med et menneske gang på gang å oppleve å falle bakpå, å kjenne på at de andre løper videre mens man selv prøver å holde hodet over vannet. Disse ungdommene har de samme drømmene som alle andre. De ønsker utdanning, jobb, et normalt liv og noen som tror på dem, men altfor ofte møter de et system som ikke klarer å henge godt nok sammen rundt dem. Derfor mener Høyre at vi må tørre å tenke litt bredere om opplæringstilbudet – ikke fordi vi skal senke ambisjonene for disse barna, men tvert imot fordi vi må klare å møte dem der de er. For noen fungerer ikke et tradisjonelt klasserom alene. Praktiske og alternative læringsarenaer kan gi motivasjon, mestring og en opplevelse av å lykkes. Noen ungdommer trenger først og fremst å kjenne på mestring før de kan finne motivasjon. Det er uforståelig at regjeringen sier nei til å ta i bruk alle gode krefter rundt disse ungdommene, og Høyre vil slippe til alle gode krefter som kan bidra, men dette er ikke nok alene. Vi må være ærlige på at utfordringen ofte ikke handler om mangelen på gode intensjoner. Problemet er at ansvaret blir delt opp mellom forskjellige systemer, tjenester og nivåer, og når voksne ikke samarbeider godt nok, er det barna som betaler prisen. Derfor er Høyre tydelige på at opplæring må være en reell og forpliktende del av institusjonsoppholdet, ikke bare noe som kommer hvis systemet har tid. For disse barna haster det. Barndom settes ikke på pause mens systemene bruker tid på å koordinere seg. Hver måned uten stabile voksne, mestring og tilhørighet er en måned som disse barna aldri får tilbake.

  • 5. mai 202610:06· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Frank Edvard Sve, Joakim Myklebost Tangen, Monica Molvær og Harry Valderhaug om redusert bompengebelastning på Nordøyvegen (Innst. 222 S (2025–2026), jf. Dokument 8:131 S (2025–2026))

    Dette har vært et prosjekt i motvind, og jeg skal love at det blåser hardt ute i havgapet. Men når det har blåst hardt, har man heller aldri gitt opp drømmen, som til slutt ble til virkelighet for øyene: en vei til fastlandet. Jeg var selv med på skjebnedagen for prosjektet, da vi trodde den siste kampen om Nordøyvegen sto i fylkestinget, hvor det endelig ble vedtatt. Før dette har det vært folkeavstemning, folkemøte og folk som har engasjert seg – gjennom generasjoner – for prosjektet. Folk flyttet hjem, de kjøpte hus, tok over familiehuset og heiste flagget. Det var en stor seiersdag. Men virkeligheten, da regningen kom i posten, har blitt noe annet enn drømmen. Når summen har blitt så stor at veien ikke har blitt en realitet, virker bompengene mot sin hensikt. Vi har et yrende næringsliv på øyene som allerede er tynget ned av skatter og avgifter, og som også får store begrensninger. Dette krever at vi må ta grep og sammen med fylkeskommunen se på hvilke muligheter vi har for å finne løsninger. I tillegg har vi et yrende reiseliv, som endelig har fått en vei å kjøre utover. Det har gitt en helt annen mulighet for utvikling på øyene. Dette må også være med som en del av trafikkgrunnlaget når vi skal beregne inntektene. Av og til tenker man at en vei er bare asfalt. Men noe av det som har berørt meg, var da jeg snakket med ei som sa: Da jeg kjørte veien her for første gang, sa jeg til sønnen min i bilen: Denne gulstripa på veien er noe mer enn bare en gul stripe – det er faktisk veien til resten av verden. Det å kunne leve i et samfunn uten å være avhengig av ferje, gir helt andre muligheter. La oss nå sammen la denne drømmen om veien bli til virkelighet, der vi kan løfte alle steiner og la gulstripa være en vei til resten av verden. (Innlegg er under arbeid)

  • 29. apr 202613:21· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Takk for svaret. Kripos-rapporten er tydelig: Det svikter i varslingen, og barn blir ikke fanget opp tidlig nok. Rapporten peker også på at det er høy terskel for å varsle og behov for tydeligere forståelse av regelverket. Høyre har vært med på å tydeliggjøre ansvaret i barnehagen, men nå må vi ta neste steg, styrke kompetansen og gjøre det enda enklere når det skal varsles. Det er regjeringens ansvar å ta dette på alvor og sørge for at det fungerer i praksis. Til slutt: Hva vil statsråden konkret gjøre for både å senke terskelen for å varsle og samtidig gi de ansatte tryggheten til å si fra, slik at flere barn kan bli fanget opp i tide?

  • 29. apr 202613:19· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Takk for svaret. Kripos-rapporten er alvorlig. Selv om den er fersk, har den et alvor som krever umiddelbar handling. Rapporten peker på svikt i varsling og behov for lavere terskel for å melde fra. For disse barna er hver dag som går, én dag for mye. En ødelagt barndom lar seg kanskje ikke reparere, og da holder det ikke å vise til system som skal fungere – det må fungere, og det haster. Så mitt spørsmål er: Hvilke initiativ har statsråden tatt etter at denne alvorlige rapporten kom for å sikre at det settes i gang arbeid innenfor barnehagesektoren, en viktig arena som treffer barna?

  • 29. apr 202613:16· Innlegg

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    «Den nye Kripos-rapporten om alvorlig vold mot små barn er dypt alvorlig. Den viser at vold ofte skjer i hjemmet uten vitner, og at varsling i flere saker skjer for sent. Når barn ikke kan si fra selv, er vi helt avhengige av at voksne rundt dem ser og handler. Likevel svikter systemene. Hva vil statsråden konkret gjøre for å styrke varslingsrutinene i barnehagene og sikre at ansatte har kompetanse til å oppdage tegn og melde fra tidligere?»

  • 22. apr 202612:49· Replikk

    Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

    Jeg er helt enig i det siste som ble sagt her, og EØS er kjempeviktig for oss. Men det er jo ingen hemmelighet at det har vært litt knirkete i budsjettsamarbeidet med Senterpartiet den siste tiden. Senterpartiet ønsker å erstatte EØS-avtalen, som er selve inngangsbilletten vår til det forskningssamarbeidet vi har i Europa. Når forskning, teknologi og sikkerhet henger tettere sammen enn noen gang, er den viktigere enn noen gang. Hvordan kan statsråden skape forutsigbarhet for forskningsmiljøene når samarbeidspartneren vil trekke Norge bort fra nettopp dette samarbeidet som vi er så avhengige av?

  • 22. apr 202612:48· Replikk

    Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

    Jeg takker for et godt svar, og det er godt å høre at det jobbes aktivt med dette, for dette er en viktig sak framover. Jeg har vært på besøk i Brussel, og flere har vært tydelige på at Norge kan komme til et valg der vi må velge å være med på alle program eller ingen. Dette vil også ha en prislapp som vi må ta en vurdering av. Nå ser vi også et tydelig skifte i Europa, der forskningen i økende grad kobles til sikkerhet og beredskap. Man har European Defence Fund, som har veldig mye teknologi og forskningsutvikling i seg, og som også kan ha betydning for dette. Hvordan skal Norge sikre at vi faktisk får bli med på denne reisen også innenfor sikkerhet og beredskap som kan knyttes til forskningen?

  • 22. apr 202612:45· Innlegg

    Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

    «EU legger i økende grad vekt på egne behov og medlemslandenes sikkerhet i utviklingen av Horisont Europa, blant annet i styringsstrukturene der tredjeland som Norge kun kan inviteres som observatører. Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av dette for norsk innflytelse og deltakelse, og hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre norske interesser i et forskningssamarbeid som blir stadig mer strategisk og sikkerhetspolitisk viktig?»

  • 14. apr 202615:17· Innlegg

    Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

    De fleste setter seg i bilen eller på bussen når de skal på jobb, men jeg er en av dem som hver eneste uke setter meg på et fly og drar til Oslo. Hver gang jeg gjør det, sitter det en pilot foran i flyet med ansvaret for både meg og alle de andre om bord. Det er et ansvar som ikke kan sammenlignes med mye annet. For å bli pilot må man gjennom en utdanning med svært høye krav og med et kostnadsnivå som skiller seg kraftig fra det aller meste i hele utdanningssystemet vårt. Saken vi behandler i dag, handler om ca. 170 personer som har satset på drømmen om å bli pilot. De har satset på en utdanning og tatt ansvar for sin egen framtid. Så opplever de at hele grunnlaget faller bort under dem. Det forplikter oss som politikere, men det fritar oss ikke fra å være prinsipielle. Stortinget kan ikke etablere en praksis der staten overtar risikoen i enkeltutdanninger når noe går galt. Det ville rokke ved hele verdien av de grunnleggende prinsippene i utdanningssystemet vårt. Flygerutdanningen er i en særstilling og gjør at dette er et særskilt tilfelle. Kostnadene er ekstraordinære, og konsekvensene for den enkelte blir tilsvarende store når noe svikter. Dette må behandles som et unntak og ikke skape presedens. Samtidig er det viktig å løfte blikket. Fagskoleutdanningene er helt avgjørende for det kompetansebehovet vi har i hele landet. De gir praktisk og relevant kompetanse som næringslivet etterspør, og som vi er helt avhengig av, også i beredskapssammenheng. Dette gjelder også pilotutdanningen. Vi er avhengig av å utdanne egne piloter, både for sivil luftfart og som en del av nasjonal beredskap. Skal vi lykkes med omstilling og verdiskaping, må vi ha et sterkt og forutsigbart fagskoletilbud i hele landet. Derfor må vi lære av det som har skjedd. Høyre har fremmet et eget forslag i saken som etter vår vurdering gir en ryddig og prinsipiell oppfølging. Når det ikke ser ut til å få flertall, vil vi subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, for å sikre at det faktisk blir gjort noe for studentene som nå er rammet i denne helt ekstraordinære situasjonen. Det gjør vi imidlertid med en klar forutsetning: at dette behandles som et særskilt unntak, og at det ikke etableres en praksis der staten overtar risikoen i utdanningsløp hvis noe går galt. For Høyre er dette en klar forutsetning. Vi kan ikke åpne dørene for en utvikling der enkeltsaker gradvis endrer ansvarsfordelingen i utdanningssystemet. Vi må ha en balanse. Nå skal vi stille opp for dem som er rammet i denne ekstraordinære situasjonen, samtidig som vi tar ansvar for helheten og for framtidige studenter.

  • 14. apr 202614:49· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

    Jeg takker for svaret. Vi har også fått tydelig fram i denne saken at det er gråsoner her knyttet til personellsikkerhetsloven. Mitt spørsmål er: Hva vil regjeringen konkret gjøre for å ta grep rundt disse gråsonene?

  • 14. apr 202614:48· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

    Statsråden skriver i sitt brev til komiteen at det gjennom tildelingsbrev stilles krav om at institusjonene holder seg oppdatert. Men hvordan kan statsråden sikre at dette er nok i en verden som endrer seg for hver eneste dag? Og erkjenner statsråden at vi må ta grep for å møte en ny framtid?

  • 14. apr 202614:23· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

    23:35] (ordfører for saken): Kunnskap har blitt en del av vår nasjonale sikkerhet, og det gjør at vi må tenke nytt om hvem vi deler kunnskap med, i en tid der verden blir mer urolig for hver dag som går. Vi vet at norske forskningsmiljøer i økende grad er mål for etterretning, påvirkning og uønsket kunnskapsoverføring. Det er ikke lenger en teoretisk problemstilling, men en reell del av det sikkerhetspolitiske bildet vi står i. Samtidig er Norge en liten forskningsnasjon, og vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å få tilgang til kunnskap, teknologi og fagmiljøer. Gjennom samarbeid bl.a. i EU og Europa får norske miljøer delta i verdensledende forskning og være en del av et kunnskapsfellesskap som vi ikke kan bygge alene. Utfordringen er derfor ikke et valg mellom å være åpen og å være trygg, men å klare å være begge deler på en ansvarlig måte, der vi ivaretar sikkerhet, akademisk frihet og internasjonalt samarbeid i sammenheng. Etter Høyres syn går flere av forslagene i saken for langt. Generelle forbud og brede begrensninger basert på nasjonalitet er lite treffsikre virkemidler og kan i verste fall svekke norsk forskning mer enn de styrker vår sikkerhet. Samtidig er det ingen tvil om at dagens situasjon ikke er god nok. Trusselbildet har utviklet seg raskt, og regelverket er ikke tilpasset den virkeligheten forskningssektoren nå opererer i. Særlig gjelder dette personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens virkeområde, der vi i dag ser tydelige gråsoner. Det er også avgjørende at institusjonene har gode verktøy og tilstrekkelig støtte til å gjøre forsvarlige sikkerhetsvurderinger i praksis. I møte med et mer sammensatt trusselbilde holder det ikke bare med gode intensjoner. Det er derfor Høyre, sammen med flere partier, fremmer et mer målrettet forslag. Vi ber regjeringen styrke arbeidet med forskningssikkerhet, vurdere behovet for endringer i regelverket og se nærmere på hvordan personellsikkerheten kan ivaretas bedre der dagens systemer ikke strekker til. Dette handler ikke om å lukke Norge, men om å gjøre bedre vurderinger og beskytte det som må beskyttes, samtidig som vi tar vare på det som gjør oss sterke som kunnskapsnasjon. Vi må føre en politikk som både ivaretar sikkerheten og sikrer at Norge fortsatt er en del av det store kunnskapsfellesskapet. Det er den balansen vi forsøker å ta på alvor i denne saken, og det er også et tema som må tas på største alvor i denne salen. Jeg tar opp det forslaget Høyre står sammen med andre om.

  • 9. apr 202610:52· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Dagfinn Henrik Olsen, Liv Gustavsen og Kristoffer Sivertsen om avvikling av fylkeskommunen (Innst. 198 S (2025–2026), jf. Dokument 8:126 S (2025–2026))

    Et av de viktigste spørsmålene jeg stiller meg i mitt politiske virke, er om vi hadde organisert oss på samme måte i Norge hvis vi skulle startet på nytt igjen i morgen. For meg er det ganske krystallklart at svaret på det er nei. Vi hadde aldri villet gjøre alt på samme måte. Vi har byråkratisert oss i hjel, med gode intensjoner. Debatten om fylkeskommunen dukker opp med jevne mellomrom, men denne gangen har det et mer alvorlig bakteppe som gjør det enda mer aktuelt. Vi har ikke nok folk til å løse alle oppgavene vi har i dag, og det ser enda dystrere ut for framtiden. Norge står overfor store utfordringer. Det vil kreve mye av oss, men enda mer av kommunene, som hver eneste dag står i kampen om å få nok arbeidskraft til å kunne gi gode tjenester til innbyggere rundt omkring i hele landet. Dette handler om hvordan vi forvalter ressursene våre på best mulig måte – da snakker jeg om de menneskelige ressursene. Hvis vi skal ha nok folk til å skape gode tjenester for innbyggere og næringsliv, er vi nødt til å tenke nytt. Vi er nødt til å tørre å tenke nytt hvis vi skal møte framtiden på en måte som gjør oss i stand til å løse oppgavene på en bedre måte, og på en måte som det vil kreves av oss. Vi kan ikke snakke om omstilling på alle mulige områder uten å tørre å se oss selv i speilet og tørre å løfte alle steiner. I dag driver kommunene både barnehager, barneskoler og ungdomsskoler, men når det gjelder videregående skole, skal elevene overlates til fylkeskommunen. Da kan vi snakke om avstander, ikke mellom kommunen man bor i, og Oslo, som det hevdes i debatten, men mellom hjemkommunen og eleven som skal over til videregående skole. Jeg tror at noe av «cluet» ligger her: Med sånne grep kan tjenestene komme enda nærmere innbyggerne. Man kan også se elevenes mulighet til å vokse opp i en sammenhengende skole, som har med alt fra barnehage til videregående skole. Vi vet hvor viktig det er at elevene fullfører videregående for at de skal være rustet for det livet som møter dem, og også for at de skal bli viktige innbyggere som blir den arbeidskraften vi har behov for i framtiden. Dette er lokaldemokrati, og det handler om å levere tjenestene nærmest mulig der innbyggerne bor.

  • 19. mar 202610:14· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle og Anne Grethe Hauan om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning (Innst. 157 S (2025–2026), jf. Dokument 8:70 S (2025–2026))

    Bak denne saken er det mennesker som har fått livet snudd på hodet av sykdom eller skade. De er mennesker som allikevel ønsker å bidra i samfunnet. Vi må sikre at alle får de samme mulighetene til å gjennomføre og fullføre utdanning, uten at man skal få økonomiske hindringer på veien fordi det har oppstått noe uforutsett i livet. Utdanning er billetten inn i arbeidslivet. Det er kanskje den viktigste inngangsbilletten man noen gang kan få mulighet til å få tak i. Den gir mulighet til å skape et liv for seg selv, og delta og bidra. Vi vet hvor viktig det er, ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Vi trenger alle gode krefter til å bruke ressursene sine, også de som har fått noen ekstra utfordringer. Jeg har lyst å gi honnør til FrP, som har løftet saken i Stortinget. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan enkeltsaker kan avdekke svakheter i systemet vårt. Det er veldig positivt at vi nå har en samlet komité som har lyst til å be om endringer i regelverket, og vi ser at det faktisk nytter å løfte fram ting i Stortinget. Det viser at politikk virker. Det betyr noe for de menneskene som er berørt, og ikke minst for familiene og de berørte som står rundt. Intensjonen med en erstatning er at man skal få samme muligheter. Det er ikke avkastning som skal avgjøre hvordan ens muligheter for utdanning blir. Det viktigste av alt er at alle får samme muligheter, uavhengig av hva slags utfordringer man har møtt på veien.

  • 12. feb 202611:50· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

    Jeg er glad vi deler bekymringen, men jeg er bekymret når det ikke kommer noen konkrete tiltak. Hver time i klasserommet betyr noe for både lærere og elever, og det kan gå ut over læringen hvis ikke lærerne har tid til å følge opp. Derfor har jeg lyst til å spørre igjen: Hva slags konkrete grep ønsker statsråden å ta for å fjerne tidstyvene i klasserommet?

  • 12. feb 202611:49· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

    Statsråden sier det skal lyttes til Stortinget, og at man skal ha en minst mulig byråkratisk måte å føre fraværsregler på. Det er også komiteen og Stortinget veldig tydelig på i dag, for regelverket har ført til økt byråkrati og merarbeid. Vi får tilbakemelding fra skolene om at lærerne må bruke uforholdsmessig mye tid på å følge ulike fargekoder i datasystemet og på dokumentasjonskrav og vurderinger av hva som er gyldig eller ugyldig. Jeg er ekstra spent på hva slags konkrete grep statsråden da vil ta for å forenkle regelverket, fjerne tidstyvene fra klasserommet og frigjøre tid for lærerne.

  • 12. feb 202611:22· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

    22:50] (ordfører for saken): Videregående opplæring handler ikke bare om fag og karakterer, det handler også om å bygge karakter, om å forme mennesker som tåler motgang og tar ansvar, og som møter kravene i arbeidslivet og skaper sin egen vei videre. Skolen skal gi kunnskap, men den skal også bygge struktur, mestring og forutsigbarhet, og nettopp derfor er tilstedeværelse så viktig. Læring skjer i klasserommet, i møtet mellom lærer og elev, og i det daglige fellesskapet, og fysisk oppmøte er en forutsetning for både faglig utvikling, trivsel og inkludering. Dette var bakgrunnen for at Solberg-regjeringen i sin tid innførte fraværsgrensen. Vi så at fraværet økte, vi så at mange falt fra, og det var behov for tydeligere rammer. Evalueringen viste også at det virket. Flere møtte opp, og flere fullførte. Så kom en ny økning, og fraværsreglene ble strammet inn. Høyre mener at vi skal ha et strengt regelverk, men det regjeringen innførte, ble uklart, tungvint og vanskelig å praktisere. Ulik praksis mellom skoler og fylker skapte usikkerhet, merarbeid og unødvendig byråkrati. Dette går ut over tilliten til regelverket. Det går ut over elevene, og det går ut over tiden til lærerne. Jeg er glad for at Stortinget i dag er tydelig på at besøk hos skolehelsetjenesten ikke skal telles som fravær, og at vi setter elevenes behov framfor uklare regler. Høyre har vært tydelig på at fraværsreglene skal bidra til struktur og ansvarliggjøring, men også at elever som sliter, må få nødvendig hjelp. Krav må alltid kombineres med god oppfølging og tilgjengelig støtte for dem som trenger det. Vi vet at mange sliter psykisk. Helseplager er en av de største årsakene til fravær. Hvis regelverket fører til at elevene lar være å oppsøke hjelp av frykt for konsekvensene for fravær, har regjeringen bommet på regelverket. Ingen skal måtte velge mellom helse og skole. Derfor er jeg glad for at Stortinget i dag er tydelig overfor regjeringen. Erfaringene fra skolene er klare, og det er vårt ansvar å sørge for at regelverket faktisk fungerer i møte med virkeligheten. Samtidig må vi ta på største alvor at lærere og skoleledere melder om økende dokumentasjonskrav, flere skjema og mer bruk av tid til administrasjon. Lærernes tid er skolens aller viktigste ressurs. Den skal brukes på undervisning, relasjoner og elevene. Derfor forventer Høyre at regjeringen nå følger opp dette vedtaket med konkrete grep som skal forenkle regelverket, rydde i praksis og redusere byråkratiet. Vi ønsker et tydelig regelverk som gir tilstedeværelse som en forutsetning for læring, som skal ruste elevene for livet og det som venter dem, både i arbeidslivet og i videre studier, samtidig som hjelpen skal være tilgjengelig for dem som trenger det på sin vei. Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for godt samarbeid i min første sak som saksordfører.

  • 11. feb 202613:13· Replikk

    Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

    Takk for svaret. Det har ligget solid høyt, men på Arbeiderpartiets vakt har dette gått ned. De to siste ukene har jeg møtt flere norske forskningsmiljøer i både Brussel og Paris, og de er alvorlig bekymret. Europa har storsatsing på forskning for å møte en usikker framtid. Frankrike har en egen institusjon med mål om digital suverenitet gjennom forskning og innovasjon. OECD rapporterer hvordan økende geopolitiske spenninger og sikkerhet rundt kritisk teknologi endrer måten land utformer politikken og forskningen sin på. Antallet som forsker på sikkerhet har eksplodert fra 12 land i 2018 til 41 i 2025. OECD viser til behov for målrettede tiltak som beskytter nasjonens interesse. Andre land i Europa satser alt, men Norge går baklengs inn i framtiden. Når tallene er så tydelige, hvordan kan regjeringen forklare at Norge går i stikk motsatt retning av Europa, og gjør ikke dette oss mer sårbare?

  • 11. feb 202613:11· Replikk

    Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

    Takk for svaret. Her rettes fingeren nok en gang mot næringslivet, samtidig som regjeringen fører en skattepolitikk som gjør at næringslivet ikke har anledning til å bidra like mye som tidligere. Rapporten er tydelig. Det er reell nedbygging av norsk kunnskap, og den samlede forskningsinnsatsen går ned. Antall forskere har falt, og handlingsrommet svekkes i hele sektoren. Andre land satser, mens Norge seiler akterut. Dette er en alvorlig utvikling og burde bekymre statsråden like mye som meg, uten en konjunkturforklaring. Når vi ser den største nedgangen på flere tiår, mener statsråden virkelig at dagens kurs faktisk er god nok?

  • 11. feb 202613:08· Innlegg

    Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

    «I 2024 gikk forskningsinnsatsen i Norge ned for første gang på flere tiår, og rapporter fra Forskningsrådet viser at universiteter og høgskoler nå må kutte i forskning av økonomiske årsaker. Det er en alvorlig utvikling. Hvordan vurderer statsråden regjeringens ansvar for denne utviklingen, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å snu den, slik at norsk forskning, konkurransekraft og beredskap styrkes?»

  • 28. jan 202614:04· Replikk

    Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

    Jeg takker for svaret. Jeg er helt enig i at det som kommer ut i andre enden, er det som virkelig teller, men det er derfor jeg er så bekymret for de tallene vi nå har fått. Forkunnskaper betyr noe for gjennomføring, det vet vi også fra erfaring, og vi ser også at da man hadde krav, var det flere som fullførte lærerutdanningen. I mange andre utdanninger der det er strenge opptakskrav, er det helt normalt å måtte ta opp igjen fag for å kunne kvalifisere seg til høyere utdanning hvis man ikke klarer det på første forsøk. Hvorfor skal vi ha lavere ambisjoner på vegne av skolen og framtidens barn? Når regjeringen senker terskelen inn og forventer at studiesteder skal tette opp med særskilte studieordninger, burde det ringe noen alarmklokker, for det er ikke der man skal rette opp feilen. Fjellvettregelen sier at det er ingen skam å snu. Vil statsråden ta ansvar og være villig til å justere kursen når tallene viser at denne politikken ikke gir det resultatet man ønsker?

  • 28. jan 202614:02· Replikk

    Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

    Takk for svaret. Jeg stilte også spørsmål om opptakskravet før jul, men nå har vi fått et tydeligere svar på hvordan politikken faktisk slår ut, og dette er alvorlig. NOKUT omtaler også strykprosenten i lærerutdanningen som bekymringsfull. Tallene viser at om lag seks av ti studenter som tas opp med dispensasjon fra karakterkravene i matematikk, stryker på denne nasjonale deleksamenen. Det er omtrent dobbelt så mange som dem som har nødvendige forkunnskaper. Dette er ikke enkelttilfeller, det er et tydelig mønster. Når regjeringen har senket kravene og konsekvensene er så tydelige, hvordan kan statsråden mene at dette er riktig vei for å sikre at vi får flere kvalifiserte lærere i klasserommet.

  • 28. jan 202614:00· Innlegg

    Møte onsdag den 28. januar 2026 kl. 10

    «Nye tall viser at strykprosenten på nasjonal deleksamen i matematikk på lærerutdanningen er urovekkende høy, særlig blant studenter som tas opp uten karakterkrav i norsk og matematikk. Det burde bekymre enhver som er opptatt av kvalitet i skolen. Regjeringen har valgt å senke opptakskravene, men resultatene viser utvikling som går i feil retning. Hvordan mener statsråden at dette bidrar til å sikre flere kvalifiserte lærere i klasserommet – og ikke bare flere som begynner på studiet, men faller fra underveis?»

  • 14. jan 202613:29· Replikk

    Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

    Jeg takker for svaret. Kompetansepolitikk kan nesten ikke ses isolert. Når skattepolitikken svekker norsk eierskap og gjør det mindre attraktivt å investere i Norge, mister vi også verdifull kompetanse. Færre folk, kompetanse som forsvinner, og større behov for arbeidsinnvandring har noe å si for sammensettingen og for beredskapen. Mener statsråden at vi kan tette kompetansegapet uten å se kompetansepolitikk, skattepolitikk og beredskap i sammenheng, og hvordan skal regjeringen sikre at kritisk kompetanse faktisk blir værende i Norge?

  • 14. jan 202613:28· Replikk

    Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

    Jeg takker for svaret og er glad for satsingen som er gjort, spesielt på fagskoler. Her er det mange gode intensjoner, men det som betyr noe, er det som faktisk løser utfordringene vi står i. Når vi ser at ordninger som skulle gjøre det enklere for folk å stå lenger i jobb, bytte spor underveis og fylle på kompetanse, ikke er prioritert høyt nok i budsjettet, har vi en stor utfordring framfor oss, og det haster for næringslivet. Hva slags konsekvenser tror statsråden det har for norsk næringsliv når man ikke får tak i nok kompetanse?

  • 14. jan 202613:25· Innlegg

    Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

    «I trontaledebatten lovet regjeringen en kompetansereform. I statsbudsjettet som nå har fått flertall, fremstår imidlertid satsingen på arbeidslivsrettede kompetanseordninger som bransjeprogram, Kompetansepluss og andre tiltak for livslang læring som nærmest fraværende. Næringslivet melder samtidig om alvorlig kompetansemangel. Hvordan forklarer statsråden gapet mellom lovnad og satsing?»

  • 13. jan 202611:13· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))

    Det er ganske urovekkende at Arbeiderpartiet fortsatt ikke vil være tydelig på om man skal ha et verktøy i skolen som gjør at det blir mulig å følge elevenes utvikling, sette inn de riktige tiltakene og lære av det som faktisk fungerer. Dette står i sterk kontrast til det statsråden selv sa i spørretimen i november, da hun forsikret Stortinget om at hun skulle følge utviklingen til de 60 000 elevene som startet i 1. klasse i høst, og få vite hvordan det går med bl.a. leseferdighetene deres gjennom skoleløpet. Det burde være et minimum for en kunnskapsminister å ville vite hvordan det faktisk går i skolen. Derfor spør jeg: Mener statsråden fortsatt at vi fortsatt skal ha verktøy som gjør det mulig å følge elevenes utvikling i lesing og regning på hver enkelt skole, eller mener hun at vi ikke skal ha det?

  • 13. jan 202611:12· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))

    Skal vi lykkes med å forbedre norsk skole, må vi vite hvordan det faktisk går med elevene. Uten kunnskap klarer vi ikke å styre. Derfor er nasjonale prøver viktige. De gir oss innsikt i utvikling over tid, de gjør det mulig å lære av skoler som lykkes, og å følge opp der utfordringene er størst. Statsråden har bedt Utdanningsdirektoratet om å erstatte dagens nasjonale prøver med læringsstøttende prøver, og direktoratet har lagt fram flere scenarioer for veien videre. Det er verdt å merke seg at ett av disse scenarioene gjør det mulig å sammenlikne utviklingen mellom skoler og forske på hva slags tiltak som fungerer over tid. Velger man bort dette, risikerer man å styre skolepolitikken i blinde. Derfor er spørsmålet helt konkret: Kan statsråden bekrefte at hun vil be Utdanningsdirektoratet jobbe videre med scenario a, eller vil hun fjerne den systematiske kunnskapen vi i dag har om elevene i norsk skole?

  • 13. jan 202610:54· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))

    Mye av det som avgjør hvordan et barn får det på skolen, skjer tidligere enn vi kanskje tror, før karakterer, før fravær, og før utfordringene har blitt så store at systemene reagerer. Det er i starten grunnlaget blir lagt, enten for mestring og læring eller for en skolehverdag som blir tyngre år for år. Alarmklokka burde ha ringt for lenge siden. Og på skolen vet vi hva det betyr når klokka ringer. Det er et signal om at noe må skje nå. Når stadig flere elever sliter med lesing, skriving og regning, må vi tørre å si det som det er: Skolen svikter altfor mange barn. Grunnleggende ferdigheter er starten på alt, og det må komme først. For mange barn er det dessverre slik at når systemet først reagerer, har det allerede gått for langt. Da har følelsen av ikke å mestre, blitt en del av hverdagen – dag etter dag uten å oppleve mestring, og det er nesten umulig å reparere en ødelagt barndom senere i livet. Derfor betyr det noe hvordan vi følger med på hvordan det faktisk går i skolen, og hvilke verktøy lærerne og skolene har for å fange opp elever som strever, tidlig. Når problemene oppdages for sent, er det ofte barna som betaler prisen. For grunnleggende ferdigheter handler ikke bare om ferdigheter isolert sett. Det handler om leselyst, nysgjerrighet, om gleden ved å forstå, lære og mestre. Når et barn leser godt, åpner verden seg. Da begynner man å stille spørsmål, søke kunnskap selv og utvikle evnen til å lære videre – hele livet. Derfor vil Høyre styrke lesing tydeligere og tidligere i skoleløpet. Vi vil gi kommunene reelle muskler til å satse på skolebibliotek og fysiske bøker, vi vil løfte skriving tydeligere som en grunnleggende ferdighet, og vi vil ha en reell handlingsplan for å styrke lesing og regning, ikke utsette nødvendige grep med enda en kommisjon. Dette handler også om lærerne – om å satse på etter- og videreutdanning, ikke kutte i kompetanse, slik som Arbeiderpartiet med sine budsjettpartier gjør. Og det handler om å gi lærerne de riktige verktøyene i klasserommet – verktøy som faktisk fungerer. Høyre prioriterer styrket kommuneøkonomi, et krafttak mot fravær, et realfagsløft, styrking av laget rundt eleven og satsing på videreutdanning av lærere. Dette er konkrete og målrettede grep for å løfte de grunnleggende ferdighetene og for å gi flere barn både mestring, leseglede og vekke nysgjerrigheten til en verden av muligheter. Skolen kan ikke reparere alt i etterkant. Derfor må vi ta ansvar tidlig. Hvis vi mener alvor med at alle elever skal lykkes, må skolen tilbake til røttene og prioritere det aller viktigste først. Jeg tar opp forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og forslagene nr. 3–6, fra Høyre og Venstre.

  • 18. des 202513:40· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

    Det sies at den som skal nå fram, må være villig til å legge ut på veien med mot i brystet og gode støvler på beina. Man må være villig til å gå et stykke, men også ha med seg noe i sekken. Slik er det også med Norge. Skatt, forskning og kompetansepolitikk er ikke tre ulike spor. Det er én og samme ferd. Akkurat nå har regjeringen valgt en kurs som gjør veien tyngre. Når bedrifter tappes for kapital gjennom skattesystemet, er det norske arbeidsplasser som settes i fare. Det er bedrifter langs kysten og i distriktene som mister mulighetene til å vokse. Det er forskning som ikke blir gjennomført, kompetanse som ikke blir bygd, og lokalsamfunn som blir stående igjen med færre muligheter. Derfor holder det ikke bare å snakke varmt om forskning. Forskningen må prioriteres, og den må kobles tettere til næringslivet. Høyre vil styrke forskningen, også den næringsrettede, for det er der kunnskapen tas i bruk, arbeidsplasser skapes og nye løsninger vokser fram i samspill mellom bedrifter og akademia. Da hjelper det lite å be næringslivet gå i seg selv, for vi vet også dette: Det nytter ikke å kjefte på hesten når sleden mangler meier. Arbeiderpartiets nye plan for Norge skulle være et veikart for framtiden, men den er påfallende svak på konkret kompetansepolitikk. Det er alvorlig, for kompetanse var ikke bare et sidepunkt i årets oppgjør. Det var et tydelig krav, også fra LO. De har pekt på behovet for livslang læring, for etter- og videreutdanning, for at folk ikke skal falle av lasset når arbeidshverdagen endrer seg. Dette er ikke ideologi. Det er virkelighet i hele landet, der arbeid, kompetanse og omstilling henger tettere sammen enn før. Samtidig har regjeringen gjort det dyrere og vanskeligere å satse på etter- og videreutdanning for lærere. Det er alvorlig, for det er i skolen grunnlaget legges for at barn skal få en god start på livet og mulighet til å leve ut drømmene sine. Andre land har skjønt det. Våre naboland bruker skattepolitikk aktivt for å tiltrekke seg forskning, kompetanse og næringsliv. De gjør det lettere å satse og lettere å bli. Norge gjør dessverre det motsatte. Vi legger stein i sekken og undrer oss over hvorfor færre kommer fram. Regjeringen later som om det finnes en form for politisk magi som skal løse det, uten at kursen endres. Politikk er ikke magi, men når rammevilkårene henger sammen, når folk får bruke kompetansen sin og bedrifter får investere i framtiden, kan resultatene bli nesten magiske. Høyre vil noe annet. I vårt alternative budsjett foreslår vi 6 mrd. kr i skattelette for næringslivet, ikke som et tryllenummer, men som et verktøy. Det kan skape kompetansebygging og nye arbeidsplasser i hele landet. I alle gode fortellinger kommer det et øyeblikk der veien deler seg. Den ene er trygg og leder ingen steder. Den andre krever mot, men gir muligheter. Høyre velger den veien som fører oss framover.

Viser de 50 siste av 64 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Monica likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

1 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

6 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Helse Møre og Romsdal har vedtatt nedlegging av ambulansestasjoner og vurderer ytterligere kutt i viktige helsetjenester. Samtidig viser regnskapene at Helse Midt-Norge har økonomisk handlingsrom. Innbyggerne opplever at sentrale helse- og beredskapstilbud bygges ned, selv om ressursene finnes i regionen. Mener statsråden at dagens fordeling av midler og investeringer gir Møre og Romsdal et rettferdig tilbud, og hvilke tiltak vil statsråden ta for å sikre at helseberedskap og pasienttilbud ikke svekkes?

    skriftlig

    20. jun 2026
  • Hvor mange lærere har i 2026 søkt om videreutdanning i henholdsvis norsk, matte, naturfag, lesing, skriving og i spesialpedagogikk, hvor mange har fått innvilget sitt ønske om videreutdanning i disse temaene, og kan det bes kunnskapsministeren om en tabell med oppdatert statistikk fordelt på fagfelt?

    skriftlig

    19. jun 2026
  • Hvordan vil statsråden sikre forsvarlig økonomisk styring og tilstrekkelig finansiering av Helse Møre og Romsdal, slik at nødvendige innsparinger og omstillinger ikke går ut over pasientsikkerhet, beredskap, kvaliteten på helsetjenestene eller de ansattes arbeidsvilkår?

    skriftlig

    12. jun 2026
  • Departementet har bedt Statens vegvesen vurdere om rekkefølgen på prosjektene på E39 mellom Ålesund og Molde bør endres. Ålesundsregionen, med fylkets mest trafikkerte vegstrekning og store utfordringer knyttet til kapasitet og drikkevannssikkerhet, er ikke omtalt i oppdraget. Vil statsråden også inkludere Ålesundsregionen i vurderingene, og se transportutfordringene på Sunnmøre i en større sammenheng, herunder den ulykkesutsatte strekningen Solevågseidet–Blindheim?

    skriftlig

    12. jun 2026
  • En borger fra Burundi sit no på Trandum i påvente av utsending til Burundi etter over 20 år i Noreg og tre år i kyrkjeasyl. Tidlegare vedtak i saka bygde på at utlendingsforvaltninga ikkje la til grunn at han kom frå Burundi, medan utsending no er planlagd til nettopp Burundi etter at ny dokumentasjon er lagd fram. Meiner statsråden at dette gir grunnlag for ei fornya vurdering av saka før utsending eventuelt blir gjennomført?

    skriftlig

    28. mai 2026
  • NSM og PST beskriver et mer alvorlig trusselbilde med sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og desinformasjon. Samtidig viser DSBs undersøkelser at mange nordmenn fortsatt er dårlig forberedt når det gjelder egenberedskap. Totalberedskap handler ikke bare om Forsvaret og utstyrslagre. Befolkningens kunnskap, tillit og motstandskraft er også en avgjørende del av Norges beredskap. Hvordan mener statsråden at skolen skal bidra til å styrke dette i tiden vi står i?

    sporretime

    21. mai 2026
  • Regjeringen har nok en gang sviktet og ikke levert på barnehageforliket de selv tok initiativ til. Stortinget har flere ganger måttet fatte flertallsvedtak for å be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Likevel kommer det ingenting i revidert nasjonalbudsjett og det har alvorlige konsekvenser. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen både bryter med barnehageforliket og lar være å følge opp gjentatte vedtak fra Stortinget?

    sporretime

    13. mai 2026
  • De nyeste tallene for selvmord i Norge er dypt alvorlige og viser behovet for et krafttak i det forebyggende arbeidet, særlig blant unge. Skolen er en av de viktigste arenaene for å fange opp elever tidlig, og det finnes flere kunnskapsbaserte programmer og tiltak som har vist gode resultater innen forebygging og psykisk helse. Hvordan vil statsråden styrke skolens arbeid med kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge selvmord blant unge og sikre at flere elever blir sett og får hjelp tidligere?

    sporretime

    7. mai 2026
  • Den nye Kripos-rapporten om alvorlig vold mot små barn er dypt alvorlig. Den viser at vold ofte skjer i hjemmet uten vitner, og at varsling i flere saker skjer for sent. Når barn ikke kan si fra selv, er vi helt avhengige av at voksne rundt dem ser og handler. Likevel svikter systemene. Hva vil statsråden konkret gjøre for å styrke varslingsrutinene i barnehagene og sikre at ansatte har kompetanse til å oppdage tegn og melde fra tidligere?

    sporretime

    23. apr 2026
  • EU legger i økende grad vekt på egne behov og medlemslandenes sikkerhet i utviklingen av Horisont Europa, blant annet i styringsstrukturene der tredjeland som Norge kun kan inviteres som observatører. Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av dette for norsk innflytelse og deltakelse, og hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre norske interesser i et forskningssamarbeid som blir stadig mer strategisk og sikkerhetspolitisk viktig?

    sporretime

    16. apr 2026