OverStortinget

59:33] (komiteens leder): Høyre vil ta skolen tilbake til røttene. Alle skal lære å lese, skrive og regne godt. Elevene skal trene utholdenhet og oppleve flere mestringsøyeblikk i hverdagen. Læreren skal være sjefen i klasserommet med tid til å undervise. Samfunnet har endret seg raskt, og det er nå noen store samfunnstrender som utfordrer skolen. Teknologi og sosiale medier preger barns hverdag. Konsekvensen ser man i klasserommet. Elever kjeder seg raskere, konsentrasjonen og lesegleden svekkes, og KI gjør det lett for elevene å ta snarveier uten å lære det grunnleggende. Samtidig er elevene våre mer ulike. Flere elever strever med psykisk helse og ulike diagnoser, det er flere elever med innvandrerbakgrunn og flere som sliter med lesing og regning. Behovet for tilpasset undervisning har økt kraftig. Samtidig opplever lærerne at de står mer alene i klasserommet, i en presset kommuneøkonomi, uten tid eller støtte til å følge opp elevene. Dette tar Høyre på alvor – ikke i retorikk, men i politikk. Vi foreslår 4 mrd. kr mer til kommunene, fordi de trenger frihet til å skape gode og trygge barnehager og skoler over hele landet, for å styrke bemanning og satse på kompetanse. Vi prioriterer flere yrkesgrupper i skolen fordi det gir elevene støtte og frigjør tid for lærerne. Det hjelper ikke med pekefingre fra regjeringen eller små tilskuddspotter når kommunene står i den tøffeste økonomiske situasjonen på 40 år. Høyre foreslår et leseløft som faktisk monner, med flere faglig oppdaterte lærere, mer intensivhjelp til elever som sliter, og flere spesialpedagoger, også i barnehagen. Vi foreslår et krafttak mot fravær, fordi elever som begynner å være mer og mer borte fra skolen, skal oppleve at de er savnet, og at de blir fulgt opp og snakket med. Vi løfter også realfagene, for Norges konkurransekraft, velferd og sikkerhet er avhengig av flere realister og teknologer. Krisen er her allerede. Det er langt flere elever som sliter i realfag, og langt færre som velger å fordype seg i realfag, og det vil gi en dominoeffekt inn i høyere utdanning om vi ikke tar grep nå. Vi må tenne elevenes læringsgnist i matte tidlig, gjennom praktisk og variert undervisning og dyktige realfagslærere. Det er bred enighet om at skolen må bli mer praktisk, og også at skjermbruk skal ned. Det er fint at Arbeiderpartiet og flertallet i dette budsjettet bevilger tilskudd til en halv bok mer per elev og noe mer praktisk verktøy i klasserommene, men det er ikke nok for å løse de store utfordringene i skolen. Det er for smått. Budsjettet er blottet for tiltak for realfag. Det såkalte Leseløftet er 311 kr per elev. Arbeiderpartiet bruker fem ganger mer på å slette studiegjelden til folk som er ferdig studert, enn de bruker på at dagens elever skal lære å lese. Samtidig som nye tall viser at det på bare ett år har blitt 868 færre lærerårsverk i klasserommene, har flertallet blitt enige om å kutte kraftig i videreutdanning av lærere. Samtidig som forskjellene mellom elever og skoler øker, vil Arbeiderpartiet fjerne nasjonale prøver og kartleggingsprøver som gjør det mulig å lære av de skolene som lykkes, og følge opp dem som sliter. Dette er en legitim uenighet. Når flere elever sliter med lesing og regning og sosiale forskjeller øker, mener ikke Høyre at svaret er at elevene skal få færre prøver, færre kvalifiserte lærere og flere timer på SFO uten lærer. Kunnskap må være Norges konkurransefortrinn, og vi trenger ikke å vente på en omstillingskommisjon for å vite at Norge må ha flere ben å stå på, og at vi må vekke innovasjonskraften i samfunnet vårt. Det krever tydeligere prioriteringer i høyere utdanning og forskning og strategiske satsinger på kvanteteknologi, kunstig intelligens og forsvar og sikkerhet. Vi må utdanne flere studenter innen de yrkene og til den kompetansen samfunnet har behov for, og vi må knytte norsk forskning tett til EUs forskningsprogrammer. Likevel: Staten kan ikke gjøre alt. Vi er avhengig av et konkurransedyktig næringsliv som har muskler til å investere i forskning og nye ideer. Når norske forskningsprofessorer føler seg nødt til å oppfordre studenter til å starte gründerselskaper i Danmark eller Sverige, og ikke i Norge, på grunn av regjeringens uforutsigbare og dårlige skattepolitikk, burde egentlig alarmen gå. Høyre vil knytte bånd mellom forskning og næringsliv og sikre bedre kommersialisering av den forskningen vi har. Når mange elever møter en skole som ikke er rigget for å gi dem mestring og muligheter, må vi våge å ta større grep og prioritere det viktigste. Alle elever fortjener å få prinsessen og halve kongeriket. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på.