OverStortinget

I valgkampen i 2021 var en av regjeringens store prioriteringer det såkalte ungdomsløftet. Daværende opposisjonsleder Jonas Gahr Støre brukte store ord om at ungdommen var fremtiden, og prioriteringene til en Ap-regjering skulle gjenspeile dette. Perioden Stortinget har lagt bak seg, bar lite preg av slike prioriteringer. Snarere tvert imot opplevde norske ungdommer å bli konsekvent nedprioritert i forhold til både andre nordmenn og prosjekter helt andre steder i verden. Alle i denne salen er enige om at den kanskje viktigste satsingen unge nordmenn fortjener, er en god skole, og i denne debatten er det en tørste etter å få skolen prioritert høyere. Allikevel skal vi i dag behandle et budsjett som er helt blottet for de nødvendige prioriteringene og investeringene den norske skolen sårt trenger. Både statsråden og Arbeiderpartiets representanter i denne salen er høye og mørke når de snakker om budsjettprioriteringer, men det legges ikke opp til noen solid styrking av skolenes rammer, det legges ikke opp til at elevene får møte utfordringer på sitt eget nivå, og det legges ikke opp til at norske lærere skal få de verktøyene de trenger til å kunne gjøre en skikkelig jobb. Snarere tvert imot er dette et budsjettforlik som forsvarer status quo i Skole-Norge. Vi snakker om et Skole-Norge hvor elevene skriker etter en skolehverdag hvor de føler mestring, opplever ro i klasserommet og blir forberedt på livet etter skolegangen. Vi snakker om et Skole-Norge hvor lærerne skriker etter ressursene til å følge opp hver enkelt elev, etter nok bøker til elevene og etter muligheten til å bruke sin faglige tyngde på å undervise, ikke alt annet vi i dag ber lærerne gjøre. Vi snakker om et Skole-Norge der foreldrene ser sine egne barn utsettes for vold, trusler og mobbing, og samtidig ser de samme barna møte en utdanning som dessverre ikke er rustet til å gi barna som vokser opp i verdens beste land, den skolegangen de fortjener. Vi snakker om et Skole-Norge der kommuner over hele landet sier klart fra om at det kommer til å kuttes kraftig i skolenes budsjetter i året som kommer. Dette rammer særlig laget rundt eleven, de tilrettelagte tilbudene og lærernes muligheter til å utøve yrket sitt skikkelig. Til tross for alle disse åpenbare utfordringene har det Arbeiderparti-ledede budsjettforliket ikke noen stor satsing på skolen. Det mangler prioriteringer, det mangler ressurser, og det mangler vilje til å se på om systemene dette huset lagde for generasjoner siden, begynner å bli litt utdaterte. I sitt ønske om å verne de valgene Arbeiderpartiet gjennom historiens gang har tatt, er det dessverre liten lyst til å tenke nytt, liten lyst til å investere og liten lyst til å gjøre noen tøffe prioriteringer. Fremskrittspartiet tør å prioritere. I vårt alternative budsjett legger vi inn midler både til grunnskolen og til videregående opplæring, vi sørger for at midlene er så frie som mulig, slik at skolene selv kan bruke dem innenfor det som i dag er altfor stramme rammer. Skolen er ikke bare en oppbevaringsplass for unge nordmenn, det kan være så utrolig mye mer. Hvis vi hadde turt å bruke dynamisk nivådeling, ville alle elever møtt utfordringer på sitt eget nivå. Både de faglig svake og de aller beste ville nytt godt av ordningen. Hvis vi hadde turt å sende de største bråkmakerne til et tilrettelagt tilbud, ville både den eleven det gjelder, og alle de andre fått et mye større læringsutbytte. Hvis vi hadde turt å samarbeide tettere med næringslivet, ville elevene lært mer, tidligere, om hvilke bransjer de kunne tenke seg å jobbe i, næringslivet ville kunnet bidra med kompetanse og utstyr, og elevene ville møtt en skole som i mye større grad lærte dem opp i det livet de faktisk skal møte. Spørsmålet er ikke om vi i denne salen sitter på løsningene som skal til for å løfte den norske skolen, spørsmålet er om de andre partiene i salen tør å stemme for dem. For Fremskrittspartiet er utdanning en av våre viktigste prioriteringer. Vi snakker ikke bare med de samme store ordene som de andre partiene, vi følger opp retorikken med konkrete politiske forslag. Jeg har en drøm om at mine barn en dag vokser opp og går på verdens beste skole – en skole hvor læreren ikke bare er sjefen i klasserommet, men også bruker tiden sin på å undervise, en skole hvor elevene møter utfordringer på sitt eget faglige nivå, og hvor de får muligheten til å strekke seg etter drømmene Arbeiderpartiet nå tar fra dem. En slik skole er mulig, men ikke med det budsjettforliket som ligger til behandling i dag. Det er skuffende å se at ikke flere partier ser verdien av å løse disse problemene en gang for alle, men la meg være klinkende klar: Dette vedtas ikke med Fremskrittspartiets stemmer, og vi kommer ikke til å gi oss i kampen for at den norske skolen igjen skal være noe vi kan være skikkelig stolte av. Med det tar jeg opp vårt forslag.