• 18. jun 202612:30· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (Innst. 445 S (2025–2026), jf. Dokument 3:6 (2025–2026))

  I dag har jeg drøye 260 dager med ansiennitet i Stortinget. Jeg ung, jeg er engasjert og kanskje også litt naiv, for jeg har hele mitt liv hatt en tro på at det som skjer bak lukkede dører, der de viktige beslutningene tas, er noe som gjøres skikkelig. Da jeg satt og leste den graderte rapporten til Riksrevisjonen om tilstanden i PST, ble jeg, for å være helt ærlig, skuffet. Jeg ble skuffet over at en etat som vi alle har så stor tillit til, kan nedprioriteres og underfinansieres så systematisk over tid. I PST jobber det menn og kvinner som hver eneste dag kjemper mot fremmed etterretning, mot terrorplanlegging og for å stoppe de mest alvorlige truslene mot rikets sikkerhet i Norge. Hvis alt går som det skal i PST, hører vi nesten aldri om den enorme innsatsen som legges ned. Folket har en forventning om at PST rett og slett bare skal funke. Det er ikke som andre etater, hvor et tog kan stå eller en vei kan stenges en gang i ny og ne, for hver eneste gang PST glipper, så kan det ha enorme konsekvenser. Men i motsetning til i Bane NOR eller i Statens vegvesen vet ikke folk hvordan det ser ut i PST. Den informasjonen holdes hemmelig, og det er nettopp da vi politikere må vise oss tilliten verdig og sørge for at de klare forventningene folket har, rett og slett imøtekommes. Som en som bare for noen måneder siden var en helt vanlig borger, må jeg si at det er rystende å se hvordan denne etaten har blitt behandlet av regjeringen Støre. I en tid hvor autoritære krefter er på frammarsj, en tid med krig i vårt nærområde og med stadige terrortrusler, så har PST ropt om oppskalering, midler og hjemler. PST har bedt om rammene som skal til for å håndtere de enorme forventningene vi nordmenn har, og de enorme utfordringene som banker på vår dør. I den tiden har ikke regjeringen svart på forventningene. De har ikke møtt problemene i PST med i nærheten av det ansvaret som burde forventes, og det er svært kritikkverdig. Det er også grunnen til at Fremskrittspartiet i dag støtter at det rettes sterk kritikk mot regjeringen Støre – fordi Emilie Enger Mehl visste, fordi Trygve Slagsvold Vedum visste, fordi Jens Stoltenberg visste, og fordi statsminister Jonas Gahr Støre visste. Det er bare så skuffende å se at deler av denne salen ikke forholder seg like prinsipielt til kontrollkomiteens arbeid som andre. Det som ligger til grunn i denne rapporten, er helt åpenbart grunnlag for kritikk, og det å late som noe annet, er politikk. Spesielt skuffet er jeg over partiet Rødt, som i valgkamp etter valgkamp har fortalt velgerne at de skal stå opp mot makten, men i denne saken viser seg mindre som en vaktbikkje og mer som en logrende valp overfor regjeringen Støre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202610:01· Innlegg

  Møte onsdag den 17. juni 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Simen Velle, Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen og Joakim Myklebost Tangen er det en glede for meg å fremsette et representantforslag om fleksibel skolestart.

  Les innlegget →
• 4. jun 202610:34· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Nå er det slik at ikke bare lovteksten, men også debatten i salen skal være styrende for hvordan regjeringen fører arbeidet sitt. Statsråden skal lytte til det stortingsrepresentantene sier og agere ut fra Stortingets vilje. Både jeg og statsråden var til stede i salen i februar da denne saken ble debattert og votert over, og det statsråden nå beskriver, var ikke Stortingets intensjon. Stortingets intensjon var at det Udir og KD over tid hadde gjort, som var å nekte skoler å få lov til å få godkjent søknaden sin om å opprette privatskoler, var en måte man ikke skulle tolke loven på – og så følger statsråden i stedet opp med et forsøk på å endre loven. Det er ikke det Stortinget ønsket. Det Stortinget ønsket, var at statsråden skulle slutte å stikke kjepper i hjulene for opprettelse av private skoler, og det statsråden da følger opp med å gjøre, er et forsøk på å stramme inn på reglene for å opprette private skoler. Statsråden kan bli så forferdet hun bare ønsker, men det er nå engang slik at Stortinget fattet et vedtak om det ene, og statsråden følger opp med å foreslå det andre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:32· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Da jeg ble valgt inn på Stortinget i fjor, fikk jeg et godt råd av en gammel traver i stortingsgangene. Den traveren het Carl I. Hagen. Han sa at det var to ting jeg måtte sette meg grundig inn i for å gjøre en god jobb som stortingsrepresentant. Det ene var Grunnloven og det andre var Stortingets forretningsorden, og i nettopp Grunnloven, § 75 a, står det klinkende klart at det er Stortinget som skal bestemme loven i dette landet. Det er en helt grunnleggende del av vårt demokrati at det er i denne salen, ved flertallsvedtak, retningen for kongeriket fastsettes. Det er ikke opp til statsråden selv å vurdere hvorvidt hun ønsker å følge opp Stortingets vedtak, det er hennes grunnlovfestede plikt å sørge for at Stortingets vilje blir fulgt til punkt og prikke. Er den motviljen statsråden i forslagene fra regjeringen i Prop. 42 L viser, en linje statsråden har planer om å følge fremover, eller vil statsråden i fremtiden effektuere de vedtakene Stortinget faktisk fatter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202610:31· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

  Gjennom vinteren behandlet Stortinget en sak som omhandlet statsråd Nordtuns forhold til norske privatskoler. Et flertall, både i komiteen og i Stortinget, var enig med Fremskrittspartiet i at flere av avslagene norske privatskoler fikk, var i strid med hvordan Stortinget ønsket at loven skulle tolkes. Den 12. februar i år ga Stortinget kunnskapsministeren en tydelig marsjordre, og i dag, noen få måneder senere, ligger et forslag på bordet som er stikk i strid med det Stortinget vedtok, et forslag som kommer fra statsråden selv. Det er ikke ulovlig å fremme motstridende forslag i Stortinget, og jeg ville naturligvis ikke brukt ordet frekt om det noen ville kalt mangelen på respekt for Stortingets vedtak, men jeg ville hatt en viss forståelse for at noen ville brukt de ordene. Som representant for den lovgivende forsamlingen liker jeg svært dårlig at statsråden forholder seg til Stortinget på denne måten. Jeg vil derfor spørre om disse omkampene mot Stortingets vilje er en linje statsråden har planer om å ligge på fremover, eller om det å stoppe privatskoler er en ekstra viktig sak for regjeringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:09· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  For Fremskrittspartiet er det et selvstendig poeng å prioritere et forskningssamarbeid og et tettere samarbeid med utvekslingsstudenter med nettopp USA, i all hovedsak på bakgrunn av de poengene jeg tok opp i det tidligere spørsmålet. Er det slik at det er et selvstendig poeng å styrke samarbeidet med USA? Er det noen kvaliteter ved USA, det amerikanske utdanningssystemet og det amerikanske styresettet som statsråden mener er verdig å prioritere over alt annet, eller er det slik at USA, på lik linje med fem, sju, ti, 15 andre land i verden skal prioriteres fordi vi har en avtale? For Fremskrittspartiets del er avtalene og samarbeidet vi har med for eksempel Kina, sterkt bekymringsverdig, og vi ønsker å vri både forskningsinnsatsen, støtten og samarbeidet med universiteter og forskningssektoren fra Kina til våre viktigste allierte. Er det en ambisjon regjeringen deler? Og er det slik at det er et selvstendig poeng å prioritere USA på grunn av USAs sterke forskningsmiljø og sikkerhetsgaranti for Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:07· Replikk

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  Det er vel og bra at statsråden ønsker utveksling til andre land, det er en ambisjon Fremskrittspartiet deler. Men spørsmålet mitt gikk spesifikt på USA. USA har de siste 80 årene vært vår helt klart viktigste allierte. Det amerikanske folket deler et grunnleggende verdisyn med det norske, og vi kan vel innrømme, statsråd Aasland, at de amerikanske sikkerhetsgarantiene er helt bærende for Norges velstand og sikkerhet. Det amerikanske regimet er noe utydelig – tvetydig, kanskje – i måten de behandler søknader om å innpass i USA. Man ser at norske studenter kvier seg mer for å søke i USA enn det de gjorde før, ref. de tallene statsråden selv tok opp i sitt svar. Er det slik at man helt konkret prioriterer USA, eller behandles USA som alle andre land i Panoramastrategien?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mai 202612:04· Innlegg

  Møte onsdag den 6. mai 2026 kl. 10

  «Amerikanske universiteter er verdensledende, og USA er Norges viktigste allierte. Mange nordmenn vil studere i USA, men den politiske situasjonen gjør mange usikre med hensyn til visum og forutsigbarhet. Norge-Amerika Foreningen har trukket frem viktigheten av studentutveksling, og at relasjonen til USA handler om kunnskap og felles verdier. Deler statsråden oppfatningen om at studentutvekslingen med USA bør styrkes, og har regjeringen noen planer om tiltak for å styrke kontakten med USA på utdanningsområdet?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:33· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Jeg er enig med statsråden i at alle rimelige forventninger til trafikksikkerhet bør denne salen og regjeringen finne enighet om, og jeg tipper at Statens vegvesen også i utgangspunktet ønsker trafikksikkerhet. Men det er noen spørsmål om rimelighet. Er det rimelig at man skal endre fra å kreve godkjenning fra et autorisert verksted til å kreve godkjenning fra en fabrikk som ikke finnes lenger? I veldig mange tilfeller – det er opp mot 40 tilfeller i årets russetid – er det russebusser, som etter regjeringens krav har brukt hundretusener på å bygge om disse bussene, nå har endt opp med å ikke få skiltene sine utlevert fra Vegvesenet, nettopp fordi Statens vegvesen har urimelige krav. Jeg er enig med statsråden i at vi skal forvente trafikksikkerhet, men jeg er dypt uenig med regjeringen i at trafikksikkerhet og en nedlagt fabrikk har noe å gjøre med hverandre. Jeg stiller spørsmålet en gang til: Forventer statsråden at russegruppene i år skal gjenopprette nedlagte fabrikker, eller er regjeringen villig til å innrømme at dette er et verktøy for å presse bussene av veien?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:31· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Problemet er bare at det ikke er slik det oppfattes. Årets russekull er det første som omfattes av de endringene regjeringen gjorde, som innebærer at de mye omtalte sidestilte setene på russebussene ikke lenger er tillatt. Lenge har det holdt med en godkjenning fra det godkjente verkstedet som har bygd om setene, for å få bussen godkjent hos Statens vegvesen. Men året russekull, etter regjeringens vedtak, har fått en ny utfordring, nemlig at Statens vegvesen nå krever at den originale bussfabrikanten skal stå for godkjenning av ombyggingen. Er dette en rimelig forventning å ha til busser som ble bygget for over 30 år siden, av produsenter som i mange tilfeller ikke lenger eksisterer? Spørsmålet mitt er relativt enkelt: Forventer statsråden at årets russegrupper skal starte opp nedlagte fabrikker for å få papirene sine i orden, eller bruker regjeringen og Statens vegvesen denne endringen for å presse russebussene av veien?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:30· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  «Fra 2026 er det ikke lenger tillatt å bruke sidevendte seter i russebusser. Kan statsråden forsikre om at det legges opp til en enkel og ubyråkratisk prosess for å bygge om busser som har sidevendte seter, samt garantere for at Statens vegvesen opptrer som en servicebedrift og er løsningsorientert slik at bussene kan komme på veien med ønsket seteinnretning?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:07· Replikk

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Forskning.no hadde nylig en artikkel om et stort tysk forskningseksperiment, som viser at forskernes mening om innvandring påvirker forskningsresultatene. Her omtales også en norsk studie der forskerne fant ut at forskere ofte mener at studier som bekrefter deres eget politiske syn, er av bedre kvalitet enn de som ikke bekrefter deres eget politiske syn. Studien viste også at over halvparten av samfunnsforskere og humanister stemmer SV, Rødt, eller MDG i Norge. Forsker og leder for prosjektet, Kjersti Thorbjørnsrud, uttalte til Aftenposten den gang at særlig forskere innen samfunnsforskning burde reflektere over dette. «Mangel på meningsmangfold kan skape blindsoner og gruppetenkning», slo hun fast. Spørsmålet mitt er: Er statsråden enig i at det er ønskelig med et større reelt meningsmangfold innen akademia, og hvilke tiltak kan eventuelt bidra til å sikre større politisk meningsmangfold?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. apr 202611:04· Innlegg

  Møte onsdag den 22. april 2026 kl. 10

  Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Kunnskapsberedskap og geopolitiske spenninger er høyt på dagsordenen. Truslene utenfra er tydeligere, og både beredskap, forsvar og kompetanse må styrkes. Innen akademia foregår det nå en diskusjon om å knytte den sivile forskningen og Forsvaret tettere sammen. Khrono har hatt en rekke artikler i kjølvannet av utspillet fra direktør Kenneth Ruud ved Forsvarets forskningsinstitutt, som mener at det bør opprettes en ordning med forskningsreservister. Inspirasjonen til denne reservistordningen kommer fra USA, der forskere som jobber sivilt ved forskjellige universiteter i det daglige, får muligheten til å stikke innom forsvarslaboratorier noen ganger i året for å bli oppdatert på både problemstillinger og utfordringer for Forsvaret. Også rektoren ved NTNU har trukket frem at tettere involvering mellom Forsvaret og det sivile forskningsmiljøet er positivt, og at NTNU i mange år hatt et utstrakt samarbeid med både Forsvaret og Kongsberg gruppen. I en stadig mer krevende geopolitisk situasjon mener Fremskrittspartiet at det er nødvendig at alle krefter i dette kongeriket trekker i samme retning, og ordningen med forskningsreservister vil kunne være et godt skritt i riktig retning. Det er nødvendig at den sivile delen av forskningsmiljøene våre kobles tettere på Forsvaret, for Norge er – som statsråden kanskje er klar over – et lite land i en stor verden. Spørsmålet mitt er: Har statsråden planer om konkrete insentiver eller initiativer for å styrke samspillet mellom det sivile forskningsmiljøet og Forsvaret?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:46· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Ja visst trenger vi samarbeid, men vi trenger samarbeid med de riktige partnerne. Jeg mener at det går an å legge til grunn at man kan være en del av et internasjonalt forskningsmiljø uten å blottlegge det norske forskningsmiljøet for gjesteforskere fra f.eks. Kina. Vi står i en situasjon nå hvor Stortinget helt klinkende klart sier at det ikke går an å kategorisk si at det er utfordringer med kinesiske gjesteforskere. Det sier statsråden seg enig i. Parallelt med det kan kinesiske sikkerhetsmyndigheter helt kategorisk kreve at kinesiske gjesteforskere skal utlevere den informasjonen de får, til kinesiske myndigheter. Hvorfor er det slik at det kun er Fremskrittspartiet som ser det kategoriske i denne saken – at når enhver gjesteforsker har signert en slik kontrakt, bør man kanskje kreve at enhver gjesteforsker skal holdes unna denne typen informasjon og helst unna de norske forskningsmiljøene? Mener statsråden virkelig at det ikke finnes noe kategorisk i denne saken?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:44· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Nå står vi jo i en litt annen geopolitisk situasjon enn det vi gjorde i de årene Fremskrittspartiet satt i regjering, men jeg registrerer at statsråden mener at det ikke er spesielt relevant. Jeg hører at statsråden kaller det en interessebasert tilnærming til forskning, og at det samarbeidet vi har med kineserne, skal være interessebasert. Jeg opplever mer at regjeringen er interessert i samarbeid med Kina. Når vi nå f.eks. lanserer store KI-satsinger, er kineserne våre foretrukne partnere for å forske på KI. Hvorfor lener man seg f.eks. ikke mot amerikanske forskningsmiljøer, som også er veldig tungt inne i kunstig intelligens, men i ganske stor grad lener seg på kinesisk forskning, når man vet klinkende klart – statsråden opplyste jo selv at hun er klar over de lovene som gjelder i Kina – hvilke utfordringer det helt konkret fører til? Mener statsråden det er riktig å prioritere f.eks. Kina som partner i KI-forskning?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:42· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  La meg starte med å si at det er godt at statsråden har tatt flere grep for å bedre forskningssikkerheten, men jeg opplever på langt nær av de grepene er tilstrekkelige for å møte det trusselbildet vi faktisk står i. Ja, jeg var på Svalbard, og ja, jeg hørte om flere av de tiltakene som var blitt innført, men jeg hørte også om en situasjon hvor man manglet ressurser til å gjøre grundige nok bakgrunnssjekker, jeg hørte om en situasjon hvor man var direkte skeptisk til en del forskningsprosjekter, og jeg registrerte at ved flere steder, både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund, var det konkrete kinesiske delegasjoner som jobbet med en drøss av ting. Mener statsråden at det er grunnleggende positivt at vi har et så tett samarbeid med Kina, i lys av at hver eneste kinesiske statsborger som er gjesteforsker i Norge, må signere en kontrakt med kinesiske sikkerhetsmyndigheter om at den informasjonen de eventuelt karer til seg, hvis myndighetene ønsker det, skal utleveres til kinesiske myndigheter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:41· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Jeg registrerer at statsråden sier klinkende klart fra talerstolen at hun forventer årvåkenhet fra forskningsmiljøene. Spørsmålet mitt er relativt enkelt: Mener hun vi er årvåkne nok?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. apr 202614:29· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

  Som nevnt en drøss av ganger på denne talerstolen, lever vi i en ganske utrygg verden, og det virker som den verdenen blir mer og mer utrygg nesten hver eneste dag. Den utryggheten og de endringene fører til noen endringer også for det norske samfunnet og for norsk akademia. En rekke aktører er betydelig mer interessert i Norge nå enn det de var for bare få år siden. Norsk høyere utdanning og norsk forskning er ikke noe unntak fra det. Snarere tvert imot viser det seg så til de grader, bl.a. ved den komitéreisen utdanningskomiteen var på til Svalbard for bare noen uker siden, at utfordringer med forskningssamarbeid med land vi ikke har andre typer samarbeid med, definitivt er til stede. Da kan man spørre seg selv: Hvorfor er det slik at regjeringen er så passiv i denne saken som de har valgt å være? Jeg registrerer at representanten Horn fra Arbeiderpartiet sier at det oppleves en høy årvåkenhet fra de norske forskningsinstitusjonene og fra regjeringen. Den årvåkenheten opplever ikke jeg, og den opplever ikke Fremskrittspartiet. Snarere tvert imot ser man en handlingslammelse fra både høyere utdanningsinstitusjoner og fra regjeringen selv. Det er et drøss av eksempler på at kritisk informasjon har blitt lekket. Vi har sett at utenlandske aktører f.eks. har fått tilgang på data som viser havbunnen til Norge, som er noe av den mest sensitive informasjonen vi har, og noe Forsvaret vårt bruker enorme ressurser på å unngå at fremmede makter får tilgang på. Det har forskningsinformasjon på avveie klart å legge til rette for at har kommet på avveie. Jeg registrerer også at representanten Horn fra Arbeiderpartiet snakker om at det er en gråsone. På hvilken måte er det en gråsone at kinesiske sikkerhetsmyndigheter krever lojalitetserklæringer signert svart på hvitt fra alle forskere de sender ut av det kinesiske riket? På hvilken måte er det en gråsone at disse aktørene helt konkret er ute etter den informasjonen vi bruker så mye ressurser på å forsøke å bevare? Jeg skulle ønske jeg var like avslappet til dette som både regjeringen og Arbeiderpartiets stortingsgruppe er. Det er jeg ikke. Snarere tvert imot er jeg dypt bekymret for hvordan vår informasjon kommer på avveie, hvordan utenlandske aktører opererer i Norge, og hvordan man dessverre ender opp med at norsk informasjon kommer på avveie. Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mar 202610:27· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag (Innst. 158 S (2025–2026), jf. Dokument 8:82 S (2025–2026))

  Opplæringsloven krever at elevene skal sikres en trygg skolehverdag. Veldig lenge var en trygg skolehverdag at det var nok lærere ute i skolegården i friminuttene, og at det var voksne til stede på de arenaene hvor elevene ferdedes. Men så kom de mobile enhetene og de sosiale mediene, og etter hvert begynte også skolene å dele ut disse mobile enhetene til elevene. Verden har utviklet seg mye siden det var en refleksvest i skolegården som var det viktigste tiltaket for å sikre en trygg skolehverdag. Det minste vi bør kunne forvente, er et oppdatert regelverk som sikrer at elevene ikke utsettes for skadelig innhold på de enhetene skolene deler ut. Jeg vet at det er en pågående debatt i denne salen hvor Fremskrittspartiet er imot det veldig mange av de andre partiene sier når det gjelder bruk av sosiale medier blant unge, og om hva som er de beste virkemidlene for å sikre at det skjer på en trygg måte. Likevel opplever jeg at denne saken og det vedtaket Stortinget forhåpentligvis i dag fatter, understreker klinkende klart hvilken ambisjon Stortinget egentlig har. Det er at alle barn skal vokse opp i et trygt læringsmiljø, at vi skal ha minst mulig mobbing, og at vi skal sørge for at barna vokser opp til å bli den beste versjonen av seg selv. Jeg vil varsle Fremskrittspartiets tydelige støtte til forslaget, men jeg har også lyst til å understreke at selv om det når det gjelder sosiale medier, er en pågående debatt hvem som skal være forelder – om det skal være foreldrene selv eller staten – er det stor enighet i denne salen med hensyn til skadelig innhold. Jeg mener det er nødvendig å sikre at de mobile enhetene som tas med hjem fra skolen, er trygge. Jeg mener det er nødvendig å sikre at kommunale og offentlige penger ikke brukes til å utsette barn for denne typen skadelig innhold, og jeg setter pris på at forslagsstillerne har vært så tydelige som de har vært i dette forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mar 202610:13· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle og Anne Grethe Hauan om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning (Innst. 157 S (2025–2026), jf. Dokument 8:70 S (2025–2026))

  Jeg har bare et behov for å uttrykke min store støtte til komiteens arbeid. Jeg setter veldig pris på at vi klarte å finne en fornuftig enighet i denne saken. Det er noe utrolig kjipt med det å først bli feilbehandlet, så få pasientskadeerstatning, og så lide en gang til gjennom Lånekassen fordi man har blitt feilbehandlet. Som saksordføreren helt riktig nevnte, er det ikke veldig mange mennesker dette gjelder, men for de menneskene det gjelder, er det grovt urettferdig. På vegne av forslagsstillerne er jeg veldig glad for å kunne si at det er en enstemmig komité som innstiller i denne saken, og jeg håper statsråden benytter sin taletid senere i dag til å understreke hvor fort det kommer til å gå med å forsøke å løse disse problemene. Det har en budsjettkonsekvens, men budsjettkonsekvensen er ikke veldig stor. På vegne av hvert fall forslagsstillerne har jeg lyst til å uttrykke klinkende klart at vi forventer at statsråden er rask på labben og løser opp i denne saken. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202618:21· Replikk

  Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)

  Jeg vil ikke kalle det å finansiere private og offentlige barnehager likt, for en ufornuftig bruk av kommunale midler, snarere tvert imot. Det har sørget for full barnehagedekning, og det har sørget for at foreldre over hele landet får muligheten til å velge barnehageplass til barna sine. Det tenker jeg er grunnleggende positivt. Og så er det ikke relevant for mitt spørsmål hvorvidt Fremskrittspartiet var med på forliket i fjor eller ikke, for forliket ligger til grunn og forliket fikk flertall. Arbeiderpartiet, som statsråden representerer, var med på det forliket. Spørsmålet mitt var ganske tydelig: Er det slik at statsråden ønsker å følge opp dette forliket og innføre en kompensasjonsordning som sørger for at flere private barnehager ikke går konkurs? Eller er det slik at statsråden har lagt en ny linje for hvordan vi skal forholde oss til Arbeiderpartiet som forlikspartner på?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202618:19· Replikk

  Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)

  Mange av de private barnehagene som tvinges til å legge ned, påpeker selv at det handler om den manglende kompensasjonsordningen. Jeg vet ikke helt hva jeg stoler mest på, statsrådens tall eller de private barnehagenes egen oppfatning av sin egen økonomiske situasjon. Jeg tror de som står nærmest de økonomiske spørsmålene, i utgangspunktet er best skikket til å vurdere dem. Så merker jeg meg at statsråden igjen påpeker at det å innføre denne kompensasjonsordningen er et budsjettspørsmål. Det er greit nok, men det er også slik at statsrådens eget parti i Stortinget i fjor var med på et barnehageforlik som ønsket denne ordningen, og at Stortinget ved to anledninger – sannsynligvis – viser seg å påpeke det samme og ønsker den samme kompensasjonsordningen. Spørsmålet mitt er: Er denne motviljen mot å følge opp barnehageforliket fra i fjor et prinsipp statsråden er villig til å stå for? Er det slik opposisjonen i Stortinget er nødt til å forholde seg til Arbeiderpartiet som forlikspartner på?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202618:17· Replikk

  Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)

  Før sommeren i fjor ble inngått et barnehageforlik her i denne salen. Under trontaledebatten i fjor ble det fattet et nytt vedtak, som fulgte opp barnehageforliket med et ønske om denne kompensasjonsordningen. I dag ligger det an til et flertall – for tredje gang på ett år– for å fatte dette vedtaket. Spørsmålet mitt er om alle gode ting rett og slett er tre. Er det slik at statsråden nå kommer til å forbedre den kompensasjonsordningen som allerede ligger på bordet? Jeg merker meg at statsråden påpeker at enda flere barnehager nå får muligheten til å delta i denne kompensasjonsordningen, men det er samtidig slik at 80 pst. av de barnehagene som er organisert i Private Barnehagers Landsforbund, ikke får muligheten til å delta i denne kompensasjonsordningen. Kommer kompensasjonsordningen til å bli bedre, og kommer statsråden til å følge opp Stortingets tre tydelige vedtak fattet i løpet av ett år?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:46· Innlegg

  Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)

  Jeg er jo en av Stortingets yngre representanter. Jeg har fylt 25 år, og da jeg for 22 år siden gikk i barnehagen, var det på langt nær full barnehagedekning i Norge. Dette var en god tid før barnehageforliket. Jeg gikk i en såkalt familiebarnehage, og da mine foreldre fikk en sårt tiltrengt plass der, spurte mine foreldre barnehagetanten, som det het på den tiden, om hva det ville koste å gå i en familiebarnehage. Svaret var: Hva får dere i barnetrygd? Jeg kan røpe at hele barnetrygden, uavkortet, gikk til å finansiere denne familiebarnehageplassen for meg. Så skjedde det noe. Det skjedde noe veldig, veldig lurt i denne salen, og det var at et bredt stortingsflertall gikk inn for at man skulle likebehandle private og offentlige barnehager i Norge – det såkalte – opprinnelige – barnehageforliket. Det barnehageforliket var det et bredt flertall bak, og det sørget for at barn over hele landet fikk muligheten til å få nettopp en barnehageplass. Det førte også til at det ble stadig flere private barnehager. Til slutt ble det faktisk nesten like mange – og i noen tilfeller flere – private barnehageplasser som offentlige barnehageplasser. De private barnehagene har jevnt over de mest fornøyde barna. De har jevnt over de mest fornøyde ansatte. De har jevnt over de mest fornøyde foreldrene. I mange tilfeller kan man påstå at dette er blant de beste barnehagene vi har i dette landet. Man skulle kanskje tro at det var fryd og gammen, at barnehagesektoren klarte seg noenlunde greit. Men så vant Arbeiderpartiet stortingsvalget i 2021. I statsbudsjettet 2021 kom det et ganske drastisk kutt til de private barnehagene. Man underfinansierte pensjonstilskuddene til de private barnehagene med 600 mill. kr årlig. I kjølvannet av det har flere hundre barnehager over hele landet gått konkurs. Veldig, veldig mange av disse barnehagene er private. I fjor ble det vedtatt en ny barnehagelov. Den var ikke Fremskrittspartiet med på, for vi fryktet nettopp disse konsekvensene som nå har kommet, men i den barnehageloven ble det igjen understreket at man skulle likebehandle private og offentlige barnehager. Så kom sommeren, så kom valget, så kom høsten, og så kom trontaledebatten – og igjen fattet Stortinget et slikt vedtak, at private og offentlige barnehager skal behandles likt. Så kom statsbudsjettet, og til tross for to klinkende klare vedtak i Stortinget bestemmer Kunnskapsdepartementet seg for å legge frem et statsbudsjett som ikke tar inn over seg den likebehandlingen Stortinget nettopp har krevd skal skje. Jeg må innrømme at jeg i den budsjettdebatten ble ganske perpleks da jeg hørte statsrådens vurdering av situasjonen, for statsråden sa at det flertallet som budsjettenigheten var, måtte anses som å være et nytt stortingsflertall. Så det forliket statsrådens parti selv hadde vært med på for bare et halvt år siden, var på en måte nullet ut, bare fordi man la frem et budsjett som ikke ivaretok det forliket. Det er skremmende. Det er en holdning til forlik i dette stortinget som jeg ikke mener er Arbeiderpartiet verdig, for å si det rett ut. Det ødelegger bl.a. for de private barnehagene, helt konkret. Jeg er redd for at konkursraset vil fortsette, og jeg er redd for at kommuner over hele landet vil være underdimensjonert når det gjelder barnehageplasser. Men det ødelegger også for én ting til: Det per nå største partiet i dette parlamentet har en litt brukket vinge når det gjelder tilliten som forlikspartner. Jeg må på vegne av Fremskrittspartiet si at jeg er ikke villig til å inngå noe forlik med Arbeiderpartiet hvis dette er innstillingen til det å fatte vedtak i Stortinget. Jeg skulle ønske statsråden kunne kommet med noen tydelige svar på hvorfor statsråden har valgt å formulere seg slik hun gjorde i budsjettdebatten. Jeg ønsker også et svar fra statsråden på om hun kommer til å følge opp det som virker som å være et flertall for det løse forslaget som ble presentert tidligere i dag på talerstolen, nemlig om – for tredje gang på ett år – å instruere regjeringen om å likebehandle private og offentlige barnehager. Det begynner å haste nå. Barnehagene går konkurs. Foreldrene får ikke plassert barna sine i de private barnehagene fordi de private barnehagene snart ikke lenger eksisterer, og i mellomtiden bruker statsråden sin taletid her på Stortinget til å snakke om absolutt alt annet enn det hun er kalt inn til Stortinget for å snakke om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:16· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  Før jul fikk cirka 200 elever på Manglerud skole i Oslo en ganske dyster nyhet fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, nemlig at den prøveordningen man de siste ti årene ganske vellykket har gjennomført, og som har bidratt til veldig mye positivt i Oslo og i lokalmiljøet på Manglerud, skal legges ned fordi statsråden ikke liker prosjektet. Det er veldig mye merkelig argumentasjon som har blitt brukt i denne saken, spesielt fra statsråd Nessa Nordtun. To av de viktigste argumentene til statsråden har jeg et behov for å dvele litt ved, hvis presidenten lar meg. For det første har det blitt nevnt at dette er en undergraving av norsk som undervisningsspråk, at det skal komme en slags tsunami av IB-skoler over hele landet som kommer til å ryste ved grunnvollene til det norske fellesskapet og den norske fellesskolen. Det er det ikke noe grunnlag for å påstå at kommer til å skje. Det er allerede sånn at det er tillatt med IB i norsk videregående skole, men jeg ser ikke noen tsunami av IB-skoler på videregående nivå i Norge. Snarere tvert imot er dette et tilbud på enkelte steder med ganske mange innbyggere, der hvor lokalt næringsliv og lokale folkevalgte tenker at det er en rasjonell ting å gjøre. Jeg mener at det å lytte til dette lokaldemokratiet er ganske fornuftig. Jeg er ganske tilhenger av dette lokaldemokratiet. Jeg er veldig skeptisk til den grunnleggende linjen Arbeiderpartiet og Kari Nessa Nordtun viser med å gjennomføre de vedtakene og vise den motstanden mot dette forslaget, som faktisk skjer. Det vitner om en grunnleggende holdning til de særegenhetene som finnes mellom alle mennesker. Hvem er det som bruker IB? Jeg hadde selv IB på den videregående skolen jeg gikk på. På den skolen var mange av elevene som gikk på IB, elever som ikke passet inn i ordinær undervisning, av hundre tusen forskjellige grunner. Når man legger ned den typen tilbud, legger man altså ned muligheten disse elevene har til å få lov til å føle mestring i skolehverdagen sin. Jeg tror ikke at alle skoler er nødt til å være helt like. Jeg håper egentlig at det finnes ganske store forskjeller mellom skolene, nettopp for å ivareta at elevene er så forskjellige som de er. Selvfølgelig skal vi ha noen grunnleggende forventninger til hva elevene skal lære, selvfølgelig skal elevene få de samme mulighetene, men utover det må faktisk elevene få lov til å bestemme selv. I denne saken får ikke elevene lov til å bestemme selv, fordi skolen har blitt lagt ned. Det vi i dag tar stilling til, er et ganske prinsipielt forslag: om man skal tillate at elevene får lov til å velge sin egen framtid og velge sin egen skolegang, eller om det er valg som skal tas av Arbeiderpartiet. Jeg anbefaler å stemme for forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:05· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  I den samme Politisk kvarter-sendingen – det er for så vidt for øvrig viktig å nevne at det var veldig hyggelig å møte statsråden tidlig den torsdag morgenen – merket jeg meg at statsråden mente at det ikke ville ha veldig stor effekt å fjerne skoletilbudet for disse rundt 200 elevene på Manglerud skole i Oslo. Det har vært et effektivt tilbud i ti år. Nå velger Kunnskapsdepartementet å legge det ned. Det får være opp til Arbeiderpartiet å gjøre det, det er de som sitter i regjering, men personlig bekymrer jeg meg veldig for hva det vil gjøre med tilgangen på den sårt tiltrengte arbeidskraften som foreldrene til disse elevene representerer. Disse foreldrene er i stor grad folk som er innom Norge i kortere eller lengre tid for å bidra med kritisk kompetanse til både offentlig og privat næringsliv i Norge. Spørsmålet mitt er: Hvordan tror statsråden det ville påvirke næringslivets tilgang på internasjonal arbeidskraft om regjeringens linje hadde blitt vedtatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:04· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  Jeg merker meg at statsråden fortsatt er mot offentlige IB-linjer, og det er for så vidt greit nok, men statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt. Det er ikke sånn at man ender opp med undervisning på andre språk enn engelsk. Man ender opp med undervisning på engelsk. Derfor stiller jeg statsråden det samme spørsmålet en gang til: Mener statsråden at man vil få skoler på andre språk enn engelsk ved å tillate undervisning på engelsk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202617:03· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

  I forrige uke møtte jeg statsråden på Politisk kvarter på NRK, og det var i etterkant både av at dette forslaget ble lansert i Stortinget, og av et intervju statsråden ga i Nettavisen, hvor statsråden helt tydelig mente at ved å tillate IB i norsk offentlig skole åpnet man opp for linjer på helt andre språk enn engelsk. Jeg kan for Stortingets opplysning understreke at IB undervises på engelsk. Jeg må innrømme at jeg synes argumentasjonen fra statsråden er ganske spesiell, så jeg har lyst til å spørre statsråden: Mener kunnskapsministeren at man vil få skoler med andre språk enn engelsk ved å tillate engelsk undervisning?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202615:48· Innlegg

  Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

  For Fremskrittspartiet er denne saken egentlig relativt enkel. Det handler om elevenes mulighet til å få lov til å bestemme sin egen hverdag. Det er et viktig liberalt prinsipp å sikre nettopp den valgfriheten for norske elever. Lenge var ikke dette noen særlig stor utfordring, men så så man – og ser nå – på stadig flere skoler over hele landet at rektorer tar en beslutning om å unngå å tilby skolegudstjeneste for å unngå stigmatisering, trøbbel eller andre ting i skolehverdagen. Det mener jeg er feil. Jeg mener alle norske elever bør få lov til å ta et valg om de ønsker en skolegudstjeneste eller ikke, og derfor er det på tide at man gjennomfører dette vedtaket i dag. Jeg mener det er Stortingets og oss politikeres plikt å sikre at elever over hele landet, og på alle skoler, får nøyaktig de samme mulighetene. Det kan man ikke sikre uten å stemme for det forslaget som ligger på bordet i dag. Jeg merker meg at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun for bare noen få dager siden i Vårt Land påsto at dette forslaget danner grobunn for at man skal likestille alle religioner, og at man f.eks. er nødt til å tilby muslimske bønner og så videre i norsk skole. Jeg kan på vegne av Fremskrittspartiet, og forhåpentligvis også på vegne av flertallet, være klinkende klar at det på ingen måte er Stortingets intensjon. Den eneste som tolker det i den retningen, er kunnskapsministeren selv. Hvis man vedtar dette i Stortinget i dag, og det kunnskapsministeren snakker om, ender opp med å bli gjennomført, er det helt og holdent fordi Kunnskapsdepartementet selv velger å tolke loven på den måten. Det tror jeg også er i strid med hvordan kunnskapsministeren selv ser på spørsmålet. For Fremskrittspartiet er dette igjen ganske enkelt. Det handler om å sikre valgfrihet for elevene. Poenget er ikke å detaljstyre, poenget er å sikre like rettigheter og muligheter, og det skulle egentlig bare mangle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202612:22· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen, Sylvi Listhaug, Lars Rem, Finn Krokeide, Tor André Johnsen og Morten Kolbjørnsen om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som en offentlig finansiert kristen privatskole og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Grunde Almeland om å endre privatskolelova for å sikre friere etableringsrett (

  Dette forslaget ble fremmet av Fremskrittspartiet etter en ganske opphetet debatt som har pågått i Innlandet fylkeskommune det siste drøye året. Det startet med at Arbeiderpartiet, Høyre og MDG i fylkestinget i Innlandet bestemte seg for å legge ned skoler, noe som førte til et enormt engasjement lokalt på Lom. Jeg har selv hatt gleden av å besøke skolen på Lom, som til Stortingets opplysning aldri ble lagt ned, den ble bare erstattet, med engasjement og penger fra frivillige og lokalt næringsliv. Engasjementet har sørget for at elevene har fått beholde det nødvendige skoletilbudet på det stedet de bor. Fremskrittspartiet stemte ikke for den nye skolestrukturen i Innlandet. Fremskrittspartiet skulle i utgangspunktet ønske at det var fritt skolevalg og elevene selv som bestemte hvilke skoler som eksisterer, og ikke. Men i lys av at Fremskrittspartiet ikke har flertall for det, valgte vi å gå mot den nye strukturendringen. Nå skal jeg gjøre en ting jeg i mine snart fire måneder som stortingsrepresentant har til gode å få gjort, og det er å gi litt skryt til regjeringen. For regjeringen har snudd og besluttet at Jotunheimen privatistskule skulle få lov til å bli en kristen privatskole. Det er også grunnen til at jeg tar ordet nå. For det originale forslaget som Fremskrittspartiet fremmet i saken om Jotunheimen privatistskule, trengs ikke å fremmes, det står derfor heller ikke i innstillingen. Jeg hadde behov for å oppklare det. Så dette er en gledens dag for barna på Lom. De får muligheten til å få gjennomført skoleløpet sitt på en skikkelig måte. Jeg vil takke regjeringen for at den en gang i ny og ne viser seg å være ganske fornuftig. Jeg ønsker å ta opp forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202612:11· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

  Jeg merker meg på tampen av debatten at statsråden er litt usikker på hvilke prioriteringer Fremskrittspartiet har. Jeg kan gladelig påpeke for statsråden hvordan dette henger sammen. For det første er det slik at de endringene som kom i fraværsgrensen på starten av dette skoleåret, har ført til veldig mye undring, veldig mye uenighet mellom forskjellige fylkeskommuner og skoler og en veiledning til lærerne på hele 17 sider om hvordan man skal tolke de reglene som regjeringen har lagt frem. Det er helt åpenbart, i hvert fall for det overveldende flertallet på Stortinget, og forhåpentligvis også etter denne debatten for Kunnskapsdepartementet, at reglene har vært lite presise, og at man ikke har klart å favne to av de viktige prinsippene som burde ligge til grunn for fraværsreglementet, nemlig både at elevene i utgangspunktet skal møte opp, og at man ved sykefravær ikke burde straffes for å være syk. La meg tegne et bilde for Stortinget: Når man som elev i videregående skole i dag står ved inngangsdøren til skolen og vurderer om man enten skal dra hjem, skulke, og legge seg, eller snu litt til høyre, gå til helsesykepleieren og forsøke å få hjelp, er det slik etter kunnskapsministerens syn at man skal behandle dette helt likt. Det mener Fremskrittspartiet, og heldigvis også flertallet på Stortinget, er en veldig rar måte å legge frem et fraværsreglement på. Det er ikke slik at det er mer byråkratiserende å være klinkende klar på at det å dra til helsesykepleieren skal være gyldig fravær. Det er heller ikke slik at man bruker flere skattekroner på det. Snarere tvert imot vil jeg påstå at man bruker færre skattekroner på å benytte seg av de tjenestene som fellesskapet allerede betaler for, for jeg minner igjen Stortinget på at vi har brukt årevis på å styrke ordningen med skolehelsetjeneste. Vi har gang på gang tatt den runden i kommunestyrer og bystyrer, og også i denne salen, og så legger man da opp til en fraværsgrense som uthuler hele konseptet med skolehelsetjenesten. Det er jo det Stortinget har reagert på. Stortinget ønsker ikke mer byråkrati. Vi ønsker ikke å bruke flere skattekroner. Det vi ønsker å gjøre, er å reversere deler av den fraværsgrensen som statsråd Kari Nessa Nordtun innførte ved starten av dette skoleåret. På tampen vil jeg tillate meg å påpeke én ting til, og det er at når Arbeiderpartiets representanter står i denne salen og takker SV, gjør de to store feil. Feil nummer én er at forslaget ikke er SVs, feil nummer to er at Arbeiderpartiets representanter kommenterer fra interne forhandlinger i komiteen, møter i hvert fall jeg på opplæringsdagene som stortingsrepresentant fikk beskjed om var lukkede. Jeg bare merker meg at det er måten Arbeiderpartiet går frem på i denne saken, og påpeker igjen at det er Fremskrittspartiet som har fått flertall for sine forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202611:47· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

  Jeg merker meg at statsråden sier at dette skal gjøres på en minst mulig byråkratisk måte, for det tviler jeg på er oppfatningen til verken Stortinget eller lærere og helsesykepleiere rundt omkring på norske skoler. 17 A4-sider med tolkningsveiledning er grunnlaget for den fraværsgrensen statsråden innførte på starten av dette skoleåret. Jeg biter meg merke i at statsråden her på talerstolen understreker uenigheten med både egen stortingsgruppe og med Stortinget. Igjen: Jeg er ikke bekymret for at statsråden ikke skal følge opp et stortingsvedtak, for det er hun vitterlig forpliktet til å gjøre, men jeg lurer allikevel på noe: Er du uenig med din egen stortingsgruppe, eller har du byttet mening?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202611:46· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

  For det første har jeg lyst til å understreke at Fremskrittspartiet heller ikke er imot fraværsgrensen; vi var med på å innføre den og er stolte av den effekten fraværsgrensen har hatt på videregående skole. Jeg opplever imidlertid ikke at statsråden svarer på spørsmålet mitt. Naturligvis har regjeringen som oppgave å følge opp et stortingsvedtak – det skulle bare mangle, og det står faktisk i Grunnloven – men spørsmålet mitt var formulert på følgende måte: Er det slik at statsråden fortsatt står for det hun sa for noen uker siden, eller er det slik at hun har byttet mening og nå støtter Arbeiderpartiets stortingsgruppe?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202611:45· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

  Jeg må innrømme at jeg opplever at det har vært litt sprikende kommunikasjon fra regjeringen og Arbeiderpartiets stortingsgruppe i denne saken. Da jeg på vegne av Fremskrittspartiet litt før jul presenterte dette forslaget, om et forsøk med å få skolehelsetjenesten unntatt fra fraværsgrensen, i Stortinget, svarte statsråd Nessa Nordtun, relativt kontant, at det var uaktuelt. Det var viktig at elevene møtte opp på skolen. Det mener jeg var formuleringen som ble brukt i svaret til Stortinget. Så spørsmålet mitt er relativt enkelt: Er statsråd Nessa Nordtun fortsatt av den oppfatning at Stortinget i dag kommer til å fatte feil vedtak, eller er hun enig med sin egen stortingsgruppe?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202611:30· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

  Naturligvis har representanten et ønske om det – takk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202611:28· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Helge André Njåstad, Joakim Myklebost Tangen og Julia Brännström Nordtug om justering av fraværsreglene i videregående skole (Innst. 103 S (2025–2026), jf. Dokument 8:32 S (2025–2026))

  I 2016 begynte jeg på videregående, og på lik linje med resten av mitt kull fikk jeg innført en fraværsgrense da jeg begynte på videregående. Den fraværsgrensen var tøff å stå i som elev, men som ungdomspolitiker, ungdomspartileder og nå etter hvert også et voksent menneske må jeg innrømme at den fraværsgrensen hadde mye for seg. Den la et grunnleggende prinsipp om at elever som har takket frivillig ja til en skoleplass, også skal ha noen krav til å møte opp på den skoleplassen de selv har søkt om og takket ja til. Den fraværsgrensen funket. Så har man til tross for det sett et økende fravær de siste årene, noe kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har møtt med nye innstramminger i fraværsgrensen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202610:02· Innlegg

  Møte torsdag den 12. februar 2026 kl. 10

  På vegne av Fremskrittsparti-representantene Morten Stordalen, Anne Grethe Hauan, Sebastian Saltrø Ytrevik, Bård Hoksrud og meg selv har jeg den glede å framsette et representantforslag om tilrettelegging for studentene fra Pilot Flight Academy. På vegne av Fremskrittsparti-representantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og meg selv har jeg også gleden av å framsette et representantforslag om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene.

  Les innlegget →
• 13. jan 202611:24· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))

  Jeg ble av representanten Melby fra denne talerstolen utfordret til å svare på bl.a. hvorfor vi ikke ønsker å sørge for at tilskuddene som skal gå til innkjøp av fysiske læremidler, faktisk går til innkjøp av fysiske læremidler, og også når det gjelder forslaget om at kartleggingsprøver fra 1. trinn skal gjennomføres og være tilgjengelige. Jeg gjorde Stortinget oppmerksom på at vi kommer til å stemme for begge de to forslagene. Så jeg mener ikke at de to forslagene er spesielt ulne, men jeg mener at f.eks. forslaget om enda en ny handlingsplan er ganske ullent. Fremskrittspartiet mener at enda et nasjonalt senter kan være ganske ullent. Jeg mener derfor at jeg har mine ord i behold. La meg likevel være klinkende klar på at både kartleggingsprøver fra 1. trinn og å sørge for at kommunene ikke stikker unna penger på andre måter i budsjettet for å utnytte innkjøpsordningen til fysiske læremidler, det ønsker selvfølgelig Fremskrittspartiet å legge til rette for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202610:53· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring – en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter (Innst. 79 S (2025–2026), jf. Dokument 8:10 S (2025–2026))

  Det er ikke ofte jeg sier dette, men for en gangs skyld deler jeg en god del av det synet som representanten fra Arbeiderpartiet ga uttrykk for på talerstolen. Jeg synes en rekke av tiltakene i denne saken egentlig er ganske unødvendig – det er mye prat og lite handling. Jeg vil imidlertid understreke at Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslagene nr. 5 og 9 i denne saken. Det jeg er redd for, er at det å vedta dette forslaget vil føre til at skolene bruker verdifull tid og verdifulle ressurser på ting som enten allerede er gjort, eller som er helt unødvendige å gjennomføre. Jeg skal ikke bruke veldig mye tid på å redegjøre for det, men Fremskrittspartiet kommer altså til å stemme for to av forslagene. Jeg tar opp forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202610:31· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))

  Jeg opplever fortsatt ikke at statsråden svarer på spørsmålet mitt. Mitt opprinnelige spørsmål var: Er det slik at statsråden mener at kommunene vil få økte frie rammer med dette lovforslaget, eller vil kommuneøkonomien bli enda strammere? Det ble vedtatt et budsjett for noen uker siden i denne salen, hvor kommunene fikk noen milliarder ekstra i frie inntekter. Men man har også i påfølgende stortingsmøter vedtatt det som etter hvert viser seg å bli en rekke lovendringer som kommer til å føre til økte utgifter for stat og kommune. Er det slik at statsråden mener at det skal følge med noen penger? I så fall: Hvorfor ligger ikke det i budsjettet? Hvis det ikke skal følge med noen penger i budsjettet, er statsråden villig til å innrømme at kommunenes rammer faktisk blir strammere? Det er ikke slik at Fremskrittspartiet legger til grunn at barn ikke skal få lov til å gå på SFO, Fremskrittspartiet legger til grunn at foreldrene skal ha nok penger i lommeboka til å sende barna sine på SFO. Spørsmålet her er: Er det riktig at staten først krever inn disse pengene, og så deler dem ut igjen, eller skal folk få lov til å bestemme over sine egne penger? Der må jeg nok påpeke at jeg og statsråden har et ganske grunnleggende forskjellig syn på verden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202610:29· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))

  En klok mann sa en gang at det er ikke noe som kan kalles en gratis lunsj. Det er heller ikke noe som kan kalles gratis SFO – noen ender opp med å betale. I dette tilfellet, som i veldig mange andre tilfeller, er det skattebetalerne som ender opp med å sitte igjen med regningen. Arbeiderpartiets regjering har de siste fire årene gjentatte ganger økt skattene, eller avgiftene, for helt vanlige nordmenn, og det at man får igjen for det med f.eks. noen timer gratis SFO, skulle egentlig bare mangle. Fremskrittspartiet er ganske tydelig på hva vi ønsker. Vi ønsker en mindre stat, hvor staten prioriterer de viktigste kjerneoppgavene først, før man begynner å diskutere om staten skal ta mer ansvar. Jeg registrerer at Arbeiderparti-regjeringen ikke legger fram noen satsing på eldreomsorg, f.eks., som er en annen oppgave staten og kommunene har, og som man ikke har klart å forvalte på en skikkelig måte. Jeg opplever heller ikke at de pengene som skal til for å løfte skolen tilstrekkelig, ligger i det statsbudsjettet som ble vedtatt for bare noen uker siden i denne salen. Jeg stiller det samme spørsmålet igjen, for jeg opplever ikke at jeg fikk noe svar fra statsråden på det jeg egentlig spurte om.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202610:28· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))

  Litt i lys av det innlegget jeg holdt tidligere i dag: Kommunene har en svært presset økonomi, og jeg registrerer at statsråden påpeker at kommunene vil få flere frie midler i inneværende budsjettår, men det er allikevel en rekke kommunale oppgaver som er underfinansiert. Regjeringen har gjennom høsten brukt tid på å si at disse problemene skal løses når statsbudsjettet vedtas. Opplever statsråden det slik at det er nok bevilgninger til frie midler til kommunene, slik at disse problemene ikke lenger eksisterer, eller er det slik at statsråden opplever at den lovendringen som i dag kommer til å bli vedtatt i Stortinget, faktisk ytterligere øker de utfordringene kommunene står i? Jeg ser at det følger med noen penger til levekårsutsatte områder, men det er også en del områder i dette landet som ikke er levekårsutsatte. Det er en del kommuner som vil måtte prioritere annerledes i kommunebudsjettene sine for å ivareta ønskene til Stortinget hvis man vedtar denne loven, så spørsmålet står seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jan 202610:13· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn) (Innst. 78 L (2025–2026), jf. Prop. 160 L (2024–2025))

  La meg starte med å si at de siste årene har den norske staten vokst voldsomt, ikke bare i statsbudsjettet og i overføringer fra stat til kommuner og fra folket og staten, men også i antall oppgaver staten har. I en sak som dette blir det betimelig å stille seg selv et ganske viktig spørsmål: All den tid vi sliter så til de grader med å forvalte de lovpålagte oppgavene den norske staten allerede har, er tiden inne for å legge enda flere oppgaver på den norske staten? Jeg merker meg at representanten fra Arbeiderpartiet sa og la opp til en retorikk om at det kun er høyresiden som ønsker at lommeboken skal bestemme. Det stemmer ikke. Det høyresiden legger opp til, og det Fremskrittspartiet har gått til valg på, er at folk skal få lov til å bestemme veldig mye mer over eget liv. Det betyr ikke at staten trenger å bli større, det betyr bare at folk trenger å få lov til å beholde mer av sine egne penger i lommeboka. Derfor har vi levert et alternativt statsbudsjett med drastiske skattekutt. Derfor legger vi opp til å prioritere høyere de allerede lovpålagte oppgavene, og det er en klar endring i forhold til hvordan regjeringen prioriterer. Det man merker seg, er at vi har en eldreomsorg som underfinansieres, vi har et politi som underfinansieres, og vi har skoler som på langt nær leverer de resultatene man burde ønske at skolene leverte. Og selv om kommunene skriker etter midler og nesten hver eneste sektor i den norske stat har sine utfordringer, velger flertallet i denne salen å legge til grunn at staten skal ha enda flere oppgaver. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å stemme nei. Jeg mener det er uansvarlig av denne salen å ikke følge opp de lovnadene man allerede har kommet med, og i stedet påplusser statens oppgaver på den måten man gjør. Jeg mener det er uansvarlig, jeg mener det er uriktig, og jeg mener at denne salen fort kommer til å møte seg selv i døren i neste budsjettrunde. Man kan ikke late som at det å f.eks. innføre rett til gratis SFO, ikke medfører seg noen store økonomiske forpliktelser. Jeg ser ikke hvordan de forpliktelsene skal møtes uten å øke skattene, og det kommer Fremskrittspartiet aldri til å gå med på. La meg være klinkende klar: Fremskrittspartiet kommer til å stemme nei, og vi kommer heller til å prioritere å senke skattene. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:40· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Jeg merker meg at regjeringen har svært lave ambisjoner for å senke skattenivået både for folk og for næringsliv, men det får bli en annen sak. Jeg har gjennom de siste fire spørsmålene i denne salen understreket en rekke tiltak som både jeg og en NOU ønsker skal gjennomføres i Norge, men jeg opplever ikke at statsråden i tilstrekkelig grad tar mine forslag på alvor. For hva er den situasjonen vi faktisk står i? Jo, det er at vi har et næringsliv som dessverre underinvesterer i forskning og utvikling, i hvert fall i forhold til våre skandinaviske naboland. I Sverige har de store stiftelser, og i Danmark har de store stiftelser. Og i Norge har vi – til tross for at vi i utgangspunktet har den kompetansen og det næringslivet som skal til for å løse problemet – en regjering som ikke underbygger det ønsket om å investere i forskning og utvikling. Formuesskatt på gaveforsterkningsordningen er bare to konkrete eksempler. Men jeg ønsker å stille spørsmålet én gang til: Hva har regjeringen konkret gjort, utover å sette ned utvalg og snakke om disse tingene, og hvilke konkrete tiltak kan det norske næringslivet forvente seg fra regjeringen i tiden som kommer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:38· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Jeg kan bekrefte overfor statsråden at jeg har planer om å besøke NHOs årskonferanse. Jeg har bare et visst behov for å stille noen spørsmål til statsråden i Stortinget først. Jeg er enig i ambisjonen. Jeg er helt enig i at det norske næringslivet ønsker å investere mer i forskning og utvikling, så de er framoverlente, men regjeringen er – snarere tvert imot – ikke spesielt framoverlente. Ved lanseringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2023 signaliserte regjeringen et ønske om en bred debatt om hvordan private kan bidra mer til forskning. Samme år leverte Oslo Economics og NIFU, på oppdrag fra Norges forskningsråd, en omfattende utredning om privat finansiering av forskning, utvikling og forskningsbasert innovasjon i Norge. I rapporten pekes det på en rekke ulike tiltak og politiske grep som kan bidra til mer privatfinansiert forskning, som f.eks. å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen, modernisere stiftelseslovgivningen, ulike fondsmekanismer samt lettelser i formuesskatten. Hva har regjeringen konkret gjort de siste tre årene for å få økt privat kapital inn i forskningssystemet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:36· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Det er helt riktig at det å samarbeide og snakke med hverandre er svært viktig, og jeg registrerer at både statsråden og tidligere statsråder i samme departement har ønsket en bred debatt om dette, men det holder ikke bare å snakke med hverandre. Dette handler også om helt konkrete investeringer i forskning og utvikling, noe jeg ikke opplever at regjeringen legger til rette for. Ta f.eks. gaveforsterkningsordningen, som tidligere ga et statlig påslag på inntil 25 pst. ved gaver til forskning. Det var et effektivt virkemiddel for å utløse private midler. Ordningen førte til flere forskningsmidler fra privatpersoner, bedrifter, stiftelser og frivillige organisasjoner. Universitetene mente at ordningen fungerte godt og etter intensjonen. De var negative da Solberg-regjeringen skrotet ordningen i 2021, og avviklingen førte til en nedgang i gavefinansiert forskning og rammet særlig grunnforskningen ved en rekke universiteter. For eksempel fikk Universitetet i Bergen en reduksjon på rundt 15 pst. Vil statsråden ta initiativ til å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen for å få mer privat kapital til norsk forskning?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:34· Replikk

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Jeg merker meg at statsråden er svært positiv til å øke den private andelen av forskningsinvesteringene, og jeg vil derfor spørre: Små og mellomstore bedrifter, der mye forskning, utvikling og innovasjon skjer, er helt avhengige av norsk privat kapital. Flere norske offentlige utredninger har de siste årene pekt på at den særnorske høye formuesskatten vrir sparing mot eiendom framfor investering i virksomheter. Den bidrar også til at mange kapitalsterke nordmenn og driftige gründere flytter utenlands. Dette reduserer i sum kapitaltilgangen til forskning og utvikling og innovasjon i norsk næringsliv og vår evne til å bygge opp nye kunnskapsbaserte næringer som skal sikre verdiskaping i framtiden. Er statsråden bekymret for de negative effektene dagens formuesbeskatning har på kapitaltilgang for forskning og innovasjon i norske bedrifter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. jan 202610:31· Innlegg

  Møte onsdag den 7. januar 2026 kl. 10

  Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Norge har et næringsliv som krever høy kompetanse og innovasjon. For å henge med i den internasjonale utviklingen trenger vi en forskningspolitikk som styrker samarbeidet mellom akademia og næringsliv. Vi må prioritere områder der vi har kompetansefortrinn og naturgitte ressurser. Men Norge er ikke kjent som noen forskningsnasjon. I 2024 investerte Norge om lag 1,8 pst. av bruttonasjonalproduktet i forskning og utvikling, betydelig under våre nordiske naboer. Sverige ligger på 3,4 pst., Finland og Danmark ligger på rundt 3 pst. Dette gapet svekker vår konkurranseevne, teknologiutvikling og omstillingsevne. Mens nabolandene våre trapper opp satsingen, fortsetter Norge å tape terreng. Ifølge beregninger fra Khrono innebærer årets statsbudsjett en nedgang i forsknings- og utviklingsbevilgningene på 1,2 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Fjorårets samlede bevilgning til forskning var den laveste siden 2017. Mitt spørsmål er enkelt: Er statsråden fornøyd med regjeringens innsats for å styrke forskning og utvikling, gitt at vi ligger så langt bak våre nordiske naboer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202513:49· Innlegg

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  For noen minutter siden holdt representanten Tybring-Gjedde et innlegg i denne salen. Representanten spurte konkret kunnskapsministeren om hun kunne svare på hvilken av disse to forskriftene man har planer om å legge fram. Hvilket vedtak er det Stortinget fatter, som skal trumfe hva? La meg tillate meg å minne Stortinget om at før sommeren landet Stortinget et forlik om barnehage. I trontaledebatten denne høsten, altså i oktober før budsjettframleggelsen, vedtok Stortinget igjen – og understreket – at det skal kompenseres for reelle pensjonsutgifter i private barnehager fra 1. januar 2026. I dag, i replikkrunden, siterer så statsråden Grunnloven og peker på at det ikke er bevilget penger i statsbudsjettet for neste år. Det holder rett og slett ikke. Spørsmålet er: Hvilket av disse to vedtakene er det kunnskapsministeren og dermed regjeringen har intensjon om å følge opp? Og er det slik at man bare fordi man inngår et statsbudsjett et halvt år etterpå, skal slippe å forholde seg til de forlikene Stortinget vedtar? Jeg velger å stille meg bak den tydelige bemerkningen representanten Tybring-Gjedde kom med, om at hvis dette er den linjen regjeringen har i forlik, er det nesten ingen vits i å behandle forlik med regjeringen – for da kan et annet flertall fatte et annet vedtak noen få måneder etterpå. Det undergraver hele konseptet forlik, det undergraver den tilliten Stortinget har til regjeringen, og jeg minner statsråden om at det er ikke frivillig om man ønsker å følge opp Stortingets vedtak eller ikke. Stortinget fatter vedtak, og regjeringen har som jobb å følge opp de vedtakene Stortinget fatter. Jeg ber, på lik linje med komitélederen, statsråden om faktisk å forklare Stortinget hva statsråden har planer om å legge fram som en forskrift, og jeg ber egentlig om at statsråden tegner seg på slutten av debatten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202512:42· Replikk

  Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16) (Innst. 12 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  La meg konkretisere spørsmålet mitt litt: Det var 114 000 personer mellom 20 og 29 år i Norge som sto helt utenfor både utdanning og arbeidsliv ved utgangen av 2024. Andelen unge på uføretrygd har aldri før vært høyere. Noe svært mange norske elever som fullfører videregående skole – og grunnskolen, for den saks skyld – poengterer, er at de møter en skole hvor de ikke føler mestring. I Fremskrittspartiets budsjetter er det påpekt, og en rekke ganger i denne salen har representanter fra mitt parti påpekt det, hvor viktig det er å få innført dynamisk nivådeling i norsk skole – ikke bare for å sørge for at man møter elevene på deres eget faglige nivå, men også for å sørge for at de pengene vi bruker på skolevesenet, brukes på en mest mulig målrettet måte. All den tid man putter milliarder inn i hvert eneste klasserom i hele landet og til hver eneste elev, blir det ganske lite penger per elev, men hvis man tør å skille dynamisk på faglig nivå, vil man også ende opp med at de elevene som trenger hjelpen mest, får all den hjelpen de trenger. Spørsmålet mitt er: Er dette noe statsråden er villig til å se på i årene som kommer?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 76 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart

  2026-06-17 13:05:26.583 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Trond Helleland om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff

  2026-03-26 18:05:23.793 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Hilde Grande om finansnæringen som næringspolitikk

  2026-03-03 14:11:35.627 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Hilde Grande om finansnæringen som næringspolitikk

  2026-03-03 14:11:35.627 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagDokument 8:318 S (2025–2026)

  Representantforslag om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet gjennom konkrete endringer i finansieringsforskriften

  Fremmet av Joakim Myklebost Tangen (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP), Line Marlene Haugen (FrP), Simen Velle (FrP)

  Mottatt

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:306 S (2025–2026)

  Representantforslag om fleksibel skolestart

  Fremmet av Joakim Myklebost Tangen (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP), Line Marlene Haugen (FrP), Simen Velle (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:280 S (2025-2026)

  Representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov

  Fremmet av Liv Gustavsen (FrP), Morgan Langfeldt (FrP), Silje Hjemdal (FrP), Simen Velle (FrP)

  Til behandling

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:67 L (2025-2026), Innst. 155 L (2025-2026)

  Representantforslag om endring i alkoholloven for å gi kommunene utvidet adgang til å innvilge midlertidige unntak fra skjenketidene

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Kristian August Eilertsen (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:32 S (2025-2026), Innst. 103 S (2025-2026)

  Representantforslag om justering av fraværsreglene i videregående skole

  Fremmet av Helge André Njåstad (FrP), Joakim Myklebost Tangen (FrP), Julia Brännström Nordtug (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:36 S (2025-2026), Innst. 104 S (2025-2026)

  Representantforslag om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som offentlig finansiert kristen privatskole

  Fremmet av Finn Krokeide (FrP), Joakim Myklebost Tangen (FrP), Lars Rem (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:122 S (2025-2026), Innst. 179 S (2025-2026)

  Representantforslag om tilrettelegging for studentene fra Pilot Flight Academy

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Bård Hoksrud (FrP), Morten Stordalen (FrP), Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:121 S (2025-2026), Innst. 180 S (2025-2026)

  Representantforslag om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene

  Fremmet av Joakim Myklebost Tangen (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP), Line Marlene Haugen (FrP), Simen Velle (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:70 S (2025-2026), Innst. 157 S (2025-2026)

  Representantforslag om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning

  Fremmet av Anne Grethe Hauan (FrP), Simen Velle (FrP)

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtdannings- og forskningskomiteenDokument 8:197 S (2025-2026), Innst. 237 S (2025-2026)

  Representantforslag om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole

  Fremmet av Bjørn Larsen (FrP), Erlend Wiborg (FrP), Helge André Njåstad (FrP), Lill Harriet Sandaune (FrP) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • FrP

  Stortinget.no →

• Mener statsråden at dagens omfang av utsatt skolestart er på et riktig nivå, eller ønsker regjeringen at flere eller færre barn skal få utsatt skolestart, hvis statsråden mener dagens nivå er riktig, hva bygger hun denne vurderingen på, og kan statsråden legge frem relevante tall på hvor mange som har søkt om utsatt skolestart de siste fem årene, og hvor stor andel som har fått søknaden innvilget?

  skriftlig

  5. jun 2026

• Kan statsråden legge frem tall på hvor mange som har søkt om utsatt skolestart de senere årene, og på hvor stor andel som har fått søknaden innvilget – helst nasjonalt, men eventuelt i de største kommunene –, og vurderer statsråden selv at andelen barn som utsetter skolestarten er for lav, for høy eller akkurat passe?

  skriftlig

  28. mai 2026

• Fra 2026 er det ikke lenger tillatt å bruke sidevendte seter i russebusser. Kan statsråden forsikre om at det legges opp til en enkel og ubyråkratisk prosess for å bygge om busser som har sidevendte seter, samt garantere for at Statens vegvesen opptrer som en servicebedrift og er løsningsorientert slik at bussene kan komme på veien med ønsket seteinnretning?

  sporretime

  23. apr 2026

• Amerikanske universiteter er verdensledende, og USA er Norges viktigste allierte. Mange nordmenn vil studere i USA, men den politiske situasjonen gjør mange usikre med hensyn til visum og forutsigbarhet. Norge-Amerika Foreningen har trukket frem viktigheten av studentutveksling, og at relasjonen til USA handler om kunnskap og felles verdier. Deler statsråden oppfatningen om at studentutvekslingen med USA bør styrkes, og har regjeringen noen planer om tiltak for å styrke kontakten med USA på utdanningsområdet?

  sporretime

  23. apr 2026

• Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Kunnskapsberedskap og geopolitiske spenninger er høyt på dagsordenen. Truslene utenfra er tydeligere, og både beredskap, forsvar og kompetanse må styrkes. Innen akademia foregår det nå en diskusjon om å knytte den sivile forskningen og Forsvaret tettere sammen. Khrono har hatt en rekke artikler i kjølvannet av utspillet fra direktør Kenneth Ruud ved Forsvarets forskningsinstitutt, som mener at det bør opprettes en ordning med forskningsreservister. Inspirasjonen til denne reservistordningen kommer fra USA, der forskere som jobber sivilt ved forskjellige universiteter i det daglige, får muligheten til å stikke innom forsvarslaboratorier noen ganger i året for å bli oppdatert på både problemstillinger og utfordringer for Forsvaret. Også rektoren ved NTNU har trukket frem at tettere involvering mellom Forsvaret og det sivile forskningsmiljøet er positivt, og at NTNU i mange år hatt et utstrakt samarbeid med både Forsvaret og Kongsberg gruppen. I en stadig mer krevende geopolitisk situasjon mener Fremskrittspartiet at det er nødvendig at alle krefter i dette kongeriket trekker i samme retning, og ordningen med forskningsreservister vil kunne være et godt skritt i riktig retning. Det er nødvendig at den sivile delen av forskningsmiljøene våre kobles tettere på Forsvaret, for Norge er – som statsråden kanskje er klar over – et lite land i en stor verden. Spørsmålet mitt er: Har statsråden planer om konkrete insentiver eller initiativer for å styrke samspillet mellom det sivile forskningsmiljøet og Forsvaret?

  sporretime

  22. apr 2026

• En student ved Universitetet i Stavanger har hatt kapasitet til å ta bachelor i både jus- og økonomi samtidig. Problemet som har dukket opp er at eksamen i begge fagene finner sted på samme dag. Studenten har søkt om fravær fra den ene eksamenen, slik at han kan konte. Dette har UiS avslått. I følge UiS er kolliderende eksamener ikke gyldig fraværsgrunn. Studenten må dermed vente et helt år for å få tatt eksamen. Mener statsråden at UiS tolkning av reglene er rimelig?

  skriftlig

  20. apr 2026

• Vil statsråden sørge for at opplæring om verneplikt innføres i norske læreplaner som et prioritert og selvstendig tiltak, uavhengig av det pågående utviklingsarbeidet «framtidas videregående opplæring?

  skriftlig

  20. apr 2026

• Spørsmålsstiller viser til Kunnskapsdepartementets vedtak om at Udirs avslag på søknad om etablering av ny videregående skole fra Solør private videregående skole AS datert 16. desember 2025 oppheves. Det er av stor betydning for skolen og for elevene som ønsker å gå på skolen at søknaden blir hurtig behandlet. Vil statsråden legge til rette for en hurtig godkjennelse av søknaden til Solør private vgs?

  skriftlig

  16. apr 2026

• I regjeringens nylig fremlagte strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard står det at «Forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid innebærer at åpen forskning avveies mot sikkerhetshensyn på alle nivåer i kunnskapssektoren.» Samtidig har Kina en forskningsstasjon på Svalbard, noe blant annet flere fra Institutt for forsvarsstudier har kritisert. Mener statsråden at sikkerhetshensynet er ivaretatt når Norge tillater så sterk kinesisk tilstedeværelse og forskningsaktivitet?

  skriftlig

  16. apr 2026

• Finner statsråden det fornuftig at Regjeringens forslag om ekstraordinære bevilgninger til lærebøker på flere hundre millioner kroner har bidratt til å finansiere at samvirket Biblioteksentralen, offentlig eid av norske kommuner og fylker, konkurrerer mot kommersielle aktører innen transport og logistikk?

  skriftlig

  26. mar 2026