Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Jeg synes det har vært en veldig interessant debatt og faktisk en god debatt. Men det er en del ting jeg tenker det er nødvendig å presisere, særlig når det gjelder statsstøtte. Hele ideen med et næringsliv er at en skal skape verdier og ikke forbruke verdier. Hele ideen med en energiproduksjon er at den skal gi overskudd av energi og ikke forbruke energi. Det er det som er utgangspunktet for Fremskrittspartiets politikk. I forrige alternative statsbudsjett kuttet Fremskrittspartiet 1,5 mrd. kr til Enova. Det ble kjeftet på og latterliggjort i hele valgkampen, og så kommer Jens Stoltenberg med sitt budsjett og kutter 1,8 mrd. kr – mer enn det Fremskrittspartiet turte å kutte i fjor. Årsaken er selvfølgelig at vi ikke kan ha et næringsliv som lever med sugerør i statskassen. Det må kunne klare seg selv. Når det gjelder elektrifiseringsprosjektene på norsk sokkel, er det jo ikke sånn at man kan komme å si at de påleggene som kom om å redusere utslipp på norsk sokkel, hadde noe med markedsøkonomi å gjøre. Det var et politisk pålegg om reduksjon for oljeselskapene, og oljeselskapene måtte da prøve å finne måter å gjøre det på. Måten med elektrifisering betød at man flyttet utslipp til et annet land og flyttet penger fra norske strømbetalere over i statskassen, og det mener jeg faktisk at man politisk sett må kunne reflektere over. Fremskrittspartiet foreslo å stoppe elektrifiseringsprosjekter på norsk sokkel som også oljeselskapene ba om at skulle stoppes. Det var noe uenighet blant dem, men de prosjektene vi foreslo stoppet, ba oljeselskaper om at skulle stoppes. Også Finansdepartementet sier i sitt statsbudsjett at en CO2-avgift på kvotepliktig sektor ikke gir reelle utslippskutt på globalt plan. Derfor er det for så vidt interessant, når man snakker om usikkerhet, at regjeringen og energiministeren var opptatt av at man skulle utrede dobbel virkemiddelbruk, altså rett og slett vurdere om man skulle ta bort CO2-avgiften på norsk sokkel, og så kommer man til statsbudsjettet, og da øker man den. Det er altså det helt motsatte signalet, og den økningen gir som sagt ingen reelle utslippskutt av CO2, og den gir heller ingen penger direkte til statskassen som kan brukes. Det er ren symbolpolitikk. Så er det selvfølgelig sånn at Norge bør kutte. Vi melder oss ikke helt ut, men man må jo være litt realistisk her. I perioden fra 1990–2030, hvor man sier at Norge skal kutte med 55 pst., har Kina lagt opp til å øke med 300 pst. og India med 250 pst. Det er jo ikke sånn at Norge er et foregangsland som det kommer en kø av folk og går etter. Tvert imot er det sånn at Norge holder på å ødelegge sin egen økonomi ved å ha høyere klimamål enn EU og høyere klimamål enn alle andre land vi liker å sammenligne oss med.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
