OverStortinget

Vi legger veldig snart bak oss det som trolig har vært det mest dramatiske året for bistand, utvikling og humanitær innsats noensinne. Vi står i en økonomisk krise, med store bistandskutt fra USA, som er det mest kjente eksemplet, men også fra veldig mange andre europeiske land – Sverige, Storbritannia, Tyskland, Nederland, nær sagt alle landene rundt oss. Vi står også i en politisk krise, med veldig klare angrep på internasjonalt samarbeid, på en regelstyrt verden og på mange av de områdene som har vært aller viktigst for oss: menneskerettigheter, demokrati og likestilling. Aller verst er det at vi står i en krise på bakken, med flere mennesker på flukt og i nød. Det er krig på alle verdens kontinenter, og vi har for første gang hungersnød to steder på kloden samtidig. Vi ser hvordan humanitær tilgang brukes som et våpen i krig. Spesielt har vi sett dette i Sudan og i Gaza. Summen av alt dette gjør verden og derfor også Norge mindre trygt. Arbeiderparti-regjeringen og Norge er en motstemme mot alt dette. Vi fører en aktiv og solidarisk utviklingspolitikk. Vi viderefører et høyt bistandsbudsjett og er nå det eneste vestlige landet som når målet om å gi 1 pst. av inntektene våre til bistand. Vi satser på humanitært diplomati for å hindre at lidelse skal skje, og for å få slutt på lidelse når det er for sent. Vi gjør det vi kan for å stå opp for en regelstyrt verden, med FN-pakten og folkeretten som grunnlaget for vår trygghet og vår frihet. Jeg er veldig glad for at vi får støtte til dette i Stortinget, og jeg vil bruke denne anledningen til å takke våre budsjettpartnere i Senterpartiet, SV, Rødt og MDG for et veldig godt og solidarisk bistands- og utviklingsbudsjett for 2026 og – dette er egentlig enda viktigere – for at vi i all hovedsak deler syn på hva god utviklingspolitikk er, for utviklingspolitikk handler om veldig mye mer enn bistand. Dette står i skarp kontrast til hva som hadde vært utfallet dersom det hadde vært et regjeringsskifte i Norge denne høsten. Det ledende opposisjonspartiet, Fremskrittspartiet, har foreslått at Norge over natten skal kutte 16 mrd. kr i bistandsbudsjettet. I utviklingspolitikken er det virkelig store skiller mellom blokkene – mellom oss som står opp for internasjonal solidaritet og en regelstyrt verden, oss som er ledende i den politiske og humanitære støtten til Palestina, og som står opp mot tilbakeslag mot likestilling og menneskerettigheter, og alternativet, som vil gjennomføre enorme bistandskutt, som mener vi engasjerer oss for mye for palestinernes sak og for å få stoppet krigen i Sudan, og som vil strupe FN som organisasjon og fjerne nær sagt all støtte i arbeidet for likestilling og menneskerettigheter. Alt det som Fremskrittspartiet står for i denne saken, er helt legitime standpunkter, men det hadde rammet millioner av mennesker på dagen, og det hadde heller ikke vært bra for Norge og vår sikkerhet. Jeg er glad for at det rød-grønne flertallet i dag vedtar et godt budsjett for 2026. Selv med et solid bistandsbudsjett må vi gjøre tøffe prioriteringer. Vi prioriterer sivil og humanitær støtte til Ukraina. Det er en krig midt på vårt eget kontinent, med enorme menneskelige lidelser. Her er jeg utrolig glad for at vi tverrpolitisk i Stortinget – fra høyre til venstre – står samlet. Det har en enorm verdi og er noe som vi alle har et ansvar for å ta med oss i fortsettelsen. Noe av det andre vi har prioritert, er støtte til Midtøsten, en region vi har engasjert oss for gjennom mange tiår, og som nå står i brann. Vi øker støtten til arbeidet for likestilling, for dette er det området som rammes aller hardest av kuttene til Trump og den europeiske høyresiden. Vi øker også støtten til kampen mot forskjeller, for vi vet fra vår egen historie hvor viktig kampen mot forskjeller er for utvikling. Som jeg startet med å si det, står utviklingspolitikken i veldig mange kriser. Vår jobb er å møte dem. Det gjør vi bl.a. gjennom dette budsjettet og med en aktiv politikk tilpasset en veldig dramatisk verden. Jeg håper vi kan ha mange diskusjoner med partiene på Stortinget om hva som skal være våre svar, både i alle de sakene hvor vi er enige, og der det vil være politiske skiller mellom blokkene.