Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Det er absolutt ingen grunn til å svartmale dette forsvarsbudsjettet. Det er mange positive grep som tas i Forsvaret om dagen, og viktige nye våpen anskaffes i tråd med vedtak i Stortinget. Forsvarsbudsjettet har vokst betydelig de siste årene, og det har vært en stor prosentvis økning. Hvis det bare var absolutte tall og prosenter som var avgjørende, skulle alle vært veldig fornøyd, men så vet vi alle sammen i denne sal at det ikke bare er det som gjelder. Det er resultatet og effekten av kronene som brukes, som først og fremst er det avgjørende. Der er det litt mindre grunn til optimisme. Jeg vil si at budsjettdokumentene fra regjeringen selv er ganske befriende ærlig på dette punktet. I budsjettdokumentet står det svart på hvitt. Vi kjenner til at Forsvaret måles på tre måter. Det første er om man kan forebygge og avskrekke i konflikt. Det andre er å ha nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar. Det tredje er styrkestrukturens utholdenhet. I budsjettdokumentet står det rett ut at hovedmålet om nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar anses som mindre tilfredsstillende. Det står videre at styrkestrukturens utholdenhet anses som ikke tilfredsstillende. Alle vi i salen vet at krigen i Ukraina og ekstraordinære leveranser dit er en viktig kontekst og noe som forklarer litt om hvorfor disse målene ikke nås, men vi vet også at nivået på driftsmidler til Forsvaret er en kritisk faktor, og det er for lavt. Det er også grunnen til at Høyre lenge har vært kritisk til underfinansieringen. Høyere driftsbudsjetter – hva betyr det dypest sett? Det handler jo om den enkelte soldat. Forsvarspolitikken i Norge er ofte preget av store planer, rapporter, kvalitetssikringer og analyser av kapabiliteter, kapasiteter, interoperabilitet, redundans, robusthet og resiliens og alt dette. Det er vel og bra og viktig, men oppi alt dette er det noe som kommer litt i skyggen, og det er nettopp den enkelte soldat. Vi politikere har en hellig forpliktelse overfor den enkelte soldaten som melder seg til tjeneste og ønsker å forsvare landet vårt, til at vi kan utruste hen med det aller mest grunnleggende og viktige. Da vil jeg nevne moderne utstyr og oppdatert trening. Uten disse to overlever man rett og slett ikke lenge på en moderne slagmark i 2025. Dette er grunnen til at Høyre lenge etterlyste en mer offensiv innstilling til den nye dronetrusselen som vi ser i moderne krig. Det er også grunnen til at vi etterlyser mer trening og godt utstyr. Hvis vi ikke sikrer dette for soldatene våre sånn at de har en sjanse til å lykkes i det oppdraget de er satt til, har vi rett og slett ikke gjort jobben vår som politikere. Over hele landet, fra alle forsvarsgrener, kommer altså tilbakemeldinger om redusert trening, mangel på ammunisjon, mangel på reservedeler, utdatert eller til og med ødelagt utstyr og i noen tilfeller mangel på utstyr i det hele tatt. Det har til og med vært rapporter om at enkelte steder møter soldater opp til heimevernstreninger, men blir dimittert på stedet på grunn av utstyrssituasjonen. Sånn kan det ikke være, og sånn skal det ikke være. Derfor må driftsbudsjettene opp. Det handler dypest sett om å ivareta moralen, evnen og viljen til å gjøre en innsats for Norge. Derfor har Høyre satt av 1,1 mrd. kr ekstra til trening og grunnleggende utstyr i vårt alternative budsjett.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
