• 12. jun 202611:34· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Det ser ut som om vi er i ferd med å gå inn for landing i denne debatten. Da ønsker jeg som komitéleder og saksordfører å takke for en veldig god debatt med veldig gode bidrag fra både komitémedlemmer og andre representanter på huset. Den har virkelig fått fram bredden i denne innstillingen vi har levert. Det har vært framhevet mange gode saker, og det viser hvor sterk oppslutningen om dette forliket vi har kommet fram til, er. Partiene viser at de har eierskap til det vi er blitt enige om, men også at man har høye forventninger til det som nå vedtas. Da er det viktig å minne hverandre på at dette ikke er slutten, men arbeidet begynner nå. Dette blir krevende, men spiriten er god. Jeg tror det både er en forventning og et ønske i Stortinget om å være tett involvert, løpende orientert, om det arbeidet som regjeringen nå har foran seg med å iverksette enigheten i planen. Så ønsker jeg å gjøre som representanten Abid Raja så treffende var inne på. Det er mange som har jobbet døgnet rundt de siste ukene bl.a. i embetsverket, og det har vært god dialog med statsråden og hans politiske ledelse. Det har vært partirådgivere som har vært tett på og gjort en fenomenal jobb, og ikke minst har komitéråderådene våre, og spesielt komitéråd Gro Kolstad Mortvedt, gjort en helt enestående innsats med å sy sammen dette arbeidet til noe som virkelig er blitt et godt sluttprodukt. – Med det ønsker jeg å si tusen takk nok en gang. Og siden det er siste debatt i komiteen, ønsker jeg også presidenten en god sommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202609:16· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))

  Peter Frølich (H) [09:16:33] (komiteens leder og ordfører for sakene): Da vi presenterte forsvarsforliket ute i vandrehallen, brukte vi ordet «historisk» om enigheten. Og i ulike lederartikler og kommentarer i etterkant, ble dagen omtalt som nettopp det. Det at langtidsplanen for Forsvaret skal støttes av ni partier, var ikke gitt. Det var stort for to år siden, og at det følges opp nå med den samme tverrpolitiske spiriten og samholdet, er kanskje vel så viktig. Det gir først og fremst alle som tjenestegjør i Forsvaret en forutsigbarhet. Uansett hvem som styrer Norge, ligger de lange linjene i forsvarspolitikken fast. Og det sender også et klart og tydelig signal til både allierte nasjoner, og også til fiendtlig innstilte nasjoner om at Norge mener alvor med opprustingen, og at vi mener alvor overfor egen befolkning og de forpliktelsene som ligger i opprustingsplanene. For å starte med utgangspunktet: De fleste eksisterende planene fra planen i 2024 om innkjøp av fregatter og ubåter og andre våpensystemer, ligger fast. Men i forbindelse med dette arbeidet så regjeringen det helt nødvendig å legge fram et forslag for Stortinget som innebærer noen justeringer – selvfølgelig når det gjelder de finansielle rammene, men også når det gjelder endringer i prioriteringene. Stortinget har etter behandlingen i komiteen nå gitt sin tilslutning til mange av disse justeringene. Det blir ikke kjøpt et ekstra Hercules-fly, og det blir ikke kjøpt egne langtrekkende droner for overvåking av havområdene i nord. Det blir justeringer og framdrift på en del andre investeringer – noe kommer før, noe skyves bakover. Innkjøp av NASAMS skyves f.eks. noe framover i tid. Det ligger i det hele tatt en tung erkjennelse over partiene i komiteen. Det finnes ikke penger til alt. Og utstyr kan ikke alltid kjøpes for penger. Den industrielle basen i Vesten er rett og slett for liten til å ta unna den enorme etterspørselen som Russlands aggresjon har skapt. Samtidig var det klart fra aller første stund at det ville bli noen endringer, og noen store endringer, i forslaget som var lagt fram fra regjeringen. Det har det blitt. Jeg skal nå som saksordfører dra gjennom noen av de viktigste punktene. Alle partiene er enige om at luftvern er av helt avgjørende betydning. Det ser vi i krigene i verden, enten det er i Ukraina eller Iran. Det legges nå opp til en mye raskere framdrift. Man starter opp innkjøp fire år tidligere enn planlagt. Det legges opp til et såkalt retningsvalg her i Stortinget i 2027 med en investeringsbeslutning i 2028. Når man får en investeringsbeslutning fire år tidligere enn det som opprinnelig var planlagt, bør det være gode muligheter også for å få leveranse tidligere enn planlagt. Å estimere kostnaden til luftvern er selvfølgelig vanskelig her og nå all den tid man ikke vet hvordan en kontrakt og leveringsmuligheter vil se ut i 2028, men alle partiene i komiteen har uttrykt klart og tydelig at det er enighet om at man legger midler på bordet dersom tidligere anskaffelser av langtrekkende luftvern er mulig i forbindelse med investeringsbeslutningen i 2028. Så har jeg lyst til å omtale et veldig viktig punkt i formuleringene om luftvern. Komiteen ber om at det parallelt med arbeidet som nå skal gjøres, også gis prioritet og fullt trykk på arbeidet med antiballistiske prosjekter sammen med Ukraina. Vi vet at det er vanskelig, men ingen skal undervurdere den samlede kraften i ukrainsk innovasjonskraft og vestlig teknologi og kapital. Og om det lykkes, vil Ukraina få et etterlengtet luftvernsystem, og vi vil potensielt kunne få et nytt system å velge i. Dette er altså på toppen av president Zelenskyj og forsvarsminister Federovs prioriteringer. Et samlet storting har nå sterke forventninger til aktiv norsk medvirkning i dette arbeidet. Det vil kreve handlekraft, og det vil kreve gjennomføringsevne. Startskuddet går allerede i dag ved voteringen i denne salen. I dette spørsmålet er vi alle enige: Vi har ingen tid å miste. Videre legges det opp til et kraftfullt droneprogram for alle deler av Forsvaret. Det settes av mange milliarder kroner til dette over de kommende årene. Og det kan ikke være noen tvil – dronene er nå like revolusjonerende på slagmarken som da stridsvognen rullet inn for første gang og erstattet hesten og det gamle kavaleriet. Akkurat nå får også NATO gjennomgå ganske kraftig i øvelser mot ukrainske soldater. Det er veldig bra å få den vekkeren akkurat nå, mens vi fortsatt har tid til å forberede oss. Vi er, enten vi liker det eller ikke, i et kappløp mot fiendtlige nasjoner, som forsker og bygger opp dronekapasitet i en enorm hastighet. Det å kunne operere med droner, operere rundt droner, beskytte seg mot droner, må altså bli like naturlig for en soldat som grunnleggende våpenhåndtering og grunnleggende førstehjelp. Deler av det norske Forsvaret har allerede kommet i gang. Nå setter vi inn giret, vi ruller ut et bredt program til alle operative avdelinger, inkludert til Heimevernet. Apropos Heimevernet: Alle de foreslåtte kuttene i HVs trening, blir stanset av komiteen. Heimevernet får i stedet nytt og bedre utstyr over litt tid, og det er en veldig god nyhet. Heimevernet er grunnmuren i den norske forsvarsviljen. De er til stede i hele landet, og de er dypt forankret i sivilsamfunnet. Det er læreren og bilmekanikeren som i morgen er HV-soldat og skal beskytte sitt hjemsted. HV kan også med denne planen få en helt ny og mye mer relevant rolle og oppgave, særlig når man ser framveksten av et desentralisert luftvern, særlig på slagmarken i Ukraina. Det er veldig spennende tider for HV. Det er ikke bare Heimevernet som skal øve mer. Det er gjort et veldig godt stykke arbeid med å finne ekstra midler til øvelser, til personell, til vedlikehold og ammunisjon for hele Forsvaret. Midlene til drift blir økt med 5 mrd. kr de kommende årene, og allerede i år blir det en sårt tiltrengt innsprøyting av nye driftsmidler. Planen fra komiteen legger også opp til en enda sterkere militær industriutvikling i Norge. Det tror jeg er viktig, og det er veldig bra. Potensialet er enormt. Ett av grepene er særlig velkomment, nemlig at mer av Nansen-midlene vil kunne brukes på norsk-ukrainske prosjekter. Det vil komme både Ukraina og Norge til gode. Vi vet at flere prosjekter nå står på vent og holdes tilbake på grunn av en veldig restriktiv linje i bruk av Nansen-midler til prosjekter med norsk involvering, men det var aldri intensjonen at Nansen-midlene kun skulle gå til å forsterke konkurrentene til norsk forsvarsindustri uten mulighet for at det også kan lages norske «joint ventures» med Ukraina. Nå løses denne praksisen opp, og det er fornuftig. I tillegg blir det lagt opp til en grundig gjennomgang av Forsvarsdepartementets økonomistyring og kontroll med etatene. Jeg tror det er en erkjennelse i alle partiene at når det legges opp til en pengebruk på nesten 2 000 mrd. kr i pengebruk, kreves det bedre kontroll og styring i årene som kommer. Det handler om legitimiteten til hele den opprustingen vi står overfor. Det er mye annet som kan framheves, men det kommer til å bli behørig debattert, det er jeg sikker på. Dette har vært resultat av et grundig og sterkt samarbeid mellom partiene. Det har ikke vært lett. Det har vært tøffe runder med kutt og omprioriteringer og innsparinger og noen nederlag for alle partier. Men som leder av disse forhandlingene, har jeg også sett hvordan partiene har hatt respekt for hverandre i bunnen. Og tross politisk uenighet har vi en grunnleggende tillit til hverandre. Det må vi aldri miste. Jeg vet at hver eneste politiker som har sittet i forhandlingsrommet har hatt en grunnleggende innstilling om at den viktigste oppgaven vi alle har, er å forsvare Norge om noen skulle true friheten vår. Derfor vil jeg si til hvert eneste parti: Tusen takk for samholdet og for samarbeidet!

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:32· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jonas Andersen Sayed, Harry Valderhaug og Ida Lindtveit Røse om en langtidsplan for effektiv norsk bistand (Innst. 381 S (2025–2026), jf. Dokument 8:168 S (2025–2026))

  Jeg vil gjerne gi forslagsstillerne honnør for et forslag som vi i Høyre i stor grad kan si oss enig i. Høyre har samarbeidet godt med KrF i spørsmål om bistand og utviklingspolitikk, både i og utenfor regjering. Vi er helt enige i at det å prioritere utdanning er en helt grunnleggende forutsetning for at mennesker kan skape et godt liv for seg selv. Vi startet også arbeidet med en resultatportal sammen. Det å kunne gi skattebetalerne og beslutningstakerne bedre kunnskap om hva vi faktisk oppnår med norsk bistand, er viktig. Hva virker, og hva virker ikke? Også når det gjelder utdanningsbistand, er vi helt på linje, og vi merker etter hvert en ganske betydelig forskjell mellom de regjeringene vi har hatt. Støre-regjeringen har snart kuttet tre fjerdedeler av posten for utdanningsbistand sammenlignet med Solberg-regjeringens siste forslag. Det samme gjelder vektleggingen av nettopp dette med resultatorientert bistand. Det har jo vært interessant å se at resultatportalen i praksis har stått ubrukt veldig lenge. Det er veldig gledelig å se at den har våknet litt til live igjen i det siste, at det ser ut som noen har husket at den faktisk finnes og eksisterer, men det gjenstår likevel mye når det gjelder å kommunisere resultatene av norsk bistand og ikke minst gjøre endringer om resultatene faktisk ikke er gode nok. Men dette er noe av det jeg ser fram til å diskutere veldig godt og grundig når regjeringen legger fram sin varslede melding til Stortinget om utviklingspolitikken. Forrige gang Stortinget fikk en sånn melding, var vel i 2017, og hvis jeg ikke tar feil, har Støre-regjeringen holdt nøyaktig én utviklingspolitisk redegjørelse for Stortinget. Så det er på høy tid at vi i Stortinget får anledning til å drøfte dette grundig. Det er et politikkfelt hvor vi bruker over 50 mrd. kr i året, så det vil absolutt være på sin plass. Men nettopp fordi en sånn stortingsmelding er varslet, mener Høyre at det er litt prematurt å vedta en langtidsplan for norsk bistand nå. Det er veldig bra med denne diskusjonen og de forslagene som er kommet fra Kristelig Folkeparti, men jeg mener som sagt at konklusjonene bør trekkes i lys av stortingsmeldingen og debatten om den.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202610:07· Innlegg

  Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av konvensjon om oppretting av ein internasjonal kravskommisjon for Ukraina og inngåing av avtale om deltaking i styringskomiteen for spesialtribunalet for Ukraina (Innst. 361 S (2025–2026), jf. Prop. 89 S (2025–2026))

  Peter Frølich (H) [10:07:45] (komiteens leder): Jeg vil takke saksordføreren og også representanten Karlsen for et veldig godt innlegg. Russlands invasjon av Ukraina er et av verdenshistoriens klareste brudd på folkeretten. Det er en invasjon som er utført på en måte som åpenlyst bryter mot den internasjonale humanitærretten, på utallige måter og i utallige tilfeller. Alle rettskafne og rettferdighetssøkende mennesker vet inderlig godt at Russland mangler all moralsk og juridisk legitimitet for sine handlinger. Invasjonen er bygget på systematisk løgn, og krigsforbrytelsene er massive og dokumenterbare. Ikke bare det: De er også innrømmet åpenlyst av mange russiske soldater og myndighetspersoner. Russland står ansvarlig for utallige henrettelser av krigsfanger, store massakrer av sivile, tortur og umenneskelig behandling, voldtekter av sivile i alle aldre, ned til spedbarnsalder, bombing av sivile områder og sivil infrastruktur, bortføring og deportasjoner, inkludert av tusenvis av barn, vilkårlige arrestasjoner, destruksjon av kulturarv, plyndring og en lang rekke forbudte metoder for krigføring. Dette er bare noe. Listen fortsetter. Etter andre verdenskrig forsøkte verden å sette et eksempel for all ettertid, hvor de ansvarlige bak denne typen forbrytelser ble holdt strafferettslig ansvarlig. Det prinsippet må holdes i hevd. Et samlet storting følger opp denne tradisjonen i dag. Dagens vedtak er et lite skritt på en lang og krevende ferd mot rettferdighet. Uansett hvor lang tid det vil ta, må vi aldri slippe målet av syne: sannhet og rettferdighet. Russland og de ansvarlige bak disse handlingene skal vite at de aldri kan unnslippe historiens dom, og den vil være hard.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202622:16· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))

  Peter Frølich (H) [22:16:35] (komiteens leder): Fra Høyres side vil vi også bare si at det er helt uaktuelt å støtte noen som helst form for heving av dette vraket. I svaret fra regjeringen står det klart og tydelig et kostnadsestimat som ligger på minimum 250–300 mill. kr for å gjennomføre en slik heving. Det ville selvfølgelig være en pengebruk som ville vært helt uansvarlig i en situasjon hvor vi må bruke penger på det som kan holde landet trygt. Det ville være veldig spesielt å gjøre. Jeg kan si meg helt enig i det som ble sagt fra representanten Bakervik, at det sikkert er noe i denne prosessen som det går an å lære av. Det har regjeringen sagt klart og tydelig at de skal gjøre i den utredningen som er varslet. Det støtter selvfølgelig Høyre også, og vi imøteser resultatene av den gjennomgangen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202621:46· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard (Innst. 251 S (2025–2026), jf. Dokument 8:130 S (2025–2026))

  Også Høyre mener at det er helt åpenbart at det skal være attraktivt å bosette seg og bli boende på Svalbard, og et sterkt og levende lokalsamfunn på Svalbard er også en viktig nasjonal interesse for Norge. Vi vet at infrastruktur på Svalbard er dyrt. Det er dyrere enn hva lokalsamfunnet selv klarer å løfte, og derfor er det viktig at fellesskapet stiller opp og sørger for at lokalsamfunnet får en god og bærekraftig infrastruktur. Så har vi en regjering som har laget en plan for Svalbard, og som sier at den har tenkt å følge planen den har for Svalbard, og så har Stortinget som en av sine kjerneoppgaver å kontrollere at regjeringen følger den planen den har sagt den skal følge. Derfor har Høyre tidligere foreslått at regjeringen årlig skal rapportere tilbake til Stortinget om framdriften i oppfølgingen av planen for Svalbard. Da vi fremmet det, ble vi nedstemt. Det fikk ikke flertall i denne sal. Arbeiderpartiet var ett av partiene som stemte mot det. Da er det veldig gledelig at det kom et svar fra statsråden i forbindelse med saksbehandlingen nå, om at en har som intensjon å melde tilbake om framdriften i planen i det årlige svalbardbudsjettet. Det er en plan på 90 punkter. Allerede to år etter at den ble vedtatt, er det enkelte partier som mener at det er behov for en ny plan. Høyre mener at det viktigste er at den planen som eksisterer, som er omfattende, viktig og god – på 90 punkter –, faktisk blir gjennomført. Derfor kommer vi til å følge med på den årlige rapporteringen og være veldig nøye med å følge opp det som regjeringen gjør og ikke gjør. Vi håper at regjeringen klarer å vise en gjennomføringsevne og en handlekraft som mangler på en del andre felt, og som forhåpentligvis ikke vil mangle på dette området.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202621:10· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mats Henriksen, Jon Engen-Helgheim, Anette Carnarius Elseth, Liv Gustavsen, Finn Krokeide og Stian Storbukås om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet (Innst. 291 L (2025–2026), jf. Dokument 8:140 L (2025–2026))

  Tusen takk til FrP, som har fremmet et veldig viktig forslag som tar opp rettighetene til avdøde barn. Kort oppsummert støtter Høyre dette helhjertet. Vi mener at det er hull i dagens regelverk når det gjelder representasjon av barn etter deres død. Vi mener absolutt at det bør være aktuelt å kunne f.eks. oppnevne bistandsadvokat for det avdøde barnet i sånne tilfeller. Vi mener også at det i en sak som denne er helt naturlig å gå veien via normalt, ordinært lovarbeid, og at det må gjøres på en grundig, god og forsvarlig måte. Det er en stund siden dette spørsmålet har vært på høring. Det kan ha vært endringer i samfunnet og oppfatninger som kan være viktige å fange opp i en sånn prosess, men vi mener også at det haster, så i tillegg til å støtte tilrådingen, har Høyre også lagt inn et eget forslag som setter en tidsfrist for regjeringen i dette tilfellet. Vi skulle ønske at det var mulig å gi tilslutning til å sette en sånn frist. Det tror vi hadde vært viktig. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202610:04· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Peter Frølich (H) [10:04:12] (komiteens leder): Som Høyres representant har gjort ved flere anledninger tidligere i disse debattene, vil jeg starte med å takke utenriksministeren for en god redegjørelse, med en god analyse av de utfordringene som vi står overfor i samarbeidet vårt med EU. Så er det fascinerende å se hvordan alt ved denne redegjørelsen egentlig indikerer hva veien framover for Norge burde være, nemlig fullt EU-medlemskap. De ellers veldig gode analysene blir altså hengende i luften uten den åpenbare konklusjonen. Vi hører ofte representanter fra regjeringen si at de er på jobb for Norge hver dag. Da tenker jeg at det er litt trist at mye av den tiden brukes på å forvalte dette utenforskapet, istedenfor å gjøre det som virkelig ville vært visjonært for Norge: å bringe oss inn i det europeiske fellesskapet. Alenegang og utenforskap gjør oss svakere enn vi ellers kunne vært. Utenriksministeren startet sin redegjørelse med å referere til statsminister Keir Starmers tale på sikkerhetskonferansen i München. Starmer har, som millioner av andre briter, innsett at brexit-kampanjens løfter om mer kontroll og mer penger var rene løgner. Rundt 60 pst. av britene mener nå at det var en feil å forlate EU, og andelen angrende velgere bare vokser og vokser og vokser. Dette burde være et veldig kraftig signal til alle her i Norge som også drømmer om alenegang. Som utenriksministeren selv sa det ganske godt i redegjørelsen: «Man får rett og slett ikke mer innflytelse av å sitte for seg selv på sin egen tue.» Arbeiderpartiet har siden januar i fjor hatt full selvråderett i en regjering som hviler på en bærebjelke på rundt 50 stortingsrepresentanter. Om de ville, kunne de stått for det de innerst inne vet er riktig. I stedet har de brukt selvråderetten til bl.a. å love å ikke ta inn fem av åtte rettsakter i ren energi-pakken i EØS-avtalen. Det er dette som ofte omtales om vetoretten eller reservasjonsretten, eller handlingsrommet som vi har etter EØS-avtalen. Men som utenriksministeren vet, er det i beste fall tvilsomt å hevde at EØS-avtalen inneholder noen reell reservasjonsrett. Artikkel 102 i avtalen inneholder riktignok en beskrivelse av hva som skjer dersom man ikke etterlever avtalen, nemlig at den relevante delen av avtalen da anses som tilsidesatt eller satt ut av kraft, men å kalle det en rett til å ikke overholde avtalen er omtrent like presist som å si at man har lov å kjøre bil over fartsgrensen så lenge man bare betaler boten. EØS-avtalen er helt grunnleggende for to tredjedeler av norsk eksport og for over 400 000 norske arbeidsplasser. Den er, vil jeg hevde – sammen med Atlanterhavspakten, selvfølgelig – Norges viktigste folkerettslige avtale. Det er altså denne avtalen regjeringen egentlig velger å ta litt sjanser med når de i strid med avtalen lover å ikke innføre en lang rekke rettsakter i inneværende stortingsperiode. Det gir mye styr, men trygg styring er det absolutt ikke. Vi vet at dette setter Norge i et dårlig lys i Europa – når det vi trenger, er det absolutt motsatte. EØS-avtalen har utvilsomt tjent oss godt. Den har faktisk tjent oss så godt at man kan begynne å lure på om den har greid å kamuflere litt av sine egne begrensninger. Nå er imidlertid dette kamuflasjenettet i ferd med å sprekke litt opp. EU utvikler nå i et veldig høyt tempo en lovgiving på tvers av politikkområder, hvor EØS-avtalen noen ganger bare er delvis relevant og andre ganger helt irrelevant. Et veldig godt eksempel er EUs beskyttelsestiltak mot ferrolegeringer. Den saken viste jo med absolutt all tydelighet at det indre markedet er mer internt for noen enn for andre. Tiltakene var ikke rettet mot oss, men selv i et ellers godt og nært forhold, som vi jo har med EU, er det altså en forskjell på å være med og å ikke være med. Utenriksministeren etterlyser et åpent og faktabasert offentlig ordskifte om hvordan vi ivaretar og styrker forholdet til EU best mulig, men han er altså medlem av en regjering som aktivt har sagt nei til å utrede hva et medlemskap i EU ville betydd for Norge. Det er etter min mening ikke å bidra til et faktabasert offentlig ordskifte. Det er faktisk å aktivt takke nei til det som kunne vært ekstremt viktig og relevant informasjon på et tidspunkt hvor det virkelig hadde vært nødvendig. Statsminister Støre har også flere ganger sagt at han ikke ønsker en ny debatt om medlemskapsspørsmålet fordi det kan virke polariserende, men nå kan altså Island være EU-medlem i 2030, og Norge kan stå igjen med Liechtenstein som eneste EFTA-partner. Da synes jeg det er litt spesielt om ikke EU-spørsmålet blir et tema i 2029-valget. Liechtenstein har vel omtrent like mange innbyggere som Øygarden kommune. Øygarden er, som vi alle vet, en fantastisk kommune, en vakker kommune, men jeg har ikke veldig lyst til å gå i forhandlinger med Island og hele EU i Islands rygg sammen med en stat på størrelse med Øygarden som eneste «wingman». Utenriksministeren sa at det ville være uansvarlig å ikke allerede nå begynne en vurdering av konsekvensene som et islandsk ja kan ha for Norge. Det er jeg helt enig i. Jeg kan jo tenke meg at en konsekvens av et islandsk ja nettopp vil være at et fullt medlemskap vil være veldig attraktivt for Norge, men det alternativet skal altså ikke utredes. Det synes jeg er uheldig. Det vi ser nå, er at det blir mer usikkerhet i veldig mye av forholdet vårt til EU. De endrer seg raskt, og det er ikke sikkert at vi klarer å henge med på de endringene som skjer. Det er bred enighet i denne salen om at Norge bør være tettest mulig knyttet til EU, spesielt i forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den tråden som binder oss formelt, er en partnerskapsavtale. Det er veldig fint at vi har en partnerskapsavtale med EU, men den er altså ikke juridisk bindende, og det tror jeg det er viktig å huske på. Det er kun fullt medlemskap som gir oss full sikkerhet. Dette er én sårbarhet for oss. Jeg kan nevne en annen: EUs nye beredskapsunionsstrategi. Utenriksministeren ga en forsikring om at regjeringen «arbeider for at vi knytter oss tett til de initiativene som følger av denne strategien.» Men han beskriver også noe som er ganske urovekkende, og det er at det er uklart om den nye sivile beredskapsmekanismen f.eks. vil være åpen for samarbeid for tredjeland. Det er nok en usikkerhet for Norge på et veldig viktig felt. Jeg kunne nevnt mange flere eksempler, men jeg håper poenget står: at vi innser hvor ineffektivt det egentlig er at vi ikke har mulighet til å påvirke disse mekanismene i forkant, og i etterkant skal gå rundt med mye usikkerhet med tanke på om vi i det hele tatt er omfattet av de mekanismene. Jeg har fra sikre kilder at helseminister Vestre slo fast under den offisielle feiringen av Europadagen i Oslo i forrige uke at Norge ikke er medlem av EU helt ennå. Det synes jeg var en fin presisering. Jeg vil ønske næringsministeren, utenriksministeren og alle andre EU-tilhengere i Arbeiderpartiet lykke til med å forsøke å overbevise sine meningsmotstandere internt i partiet. I mellomtiden vil Høyre – om enn alene – fortsette å jobbe aktivt for norsk EU-medlemskap, for det er i fellesskap vi kan oppnå mest av det som er bra for Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:20· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Det er mer og mer som tyder på at Forsvarsmateriell, hvor det jobber veldig mange hardtarbeidende og motiverte personer, ikke er dimensjonert for å klare de enorme oppgavene som er pålagt dem av Stortinget og regjeringen i forbindelse med den forestående opprustningen av det norske forsvaret. Det er regjeringens ansvar. Høyre har veldig lenge vært kritisk til situasjonen i Forsvarsmateriell, men forsvarsministeren har på spørsmål om dette i Stortinget, svart oss at Forsvarsdepartementet følger med på Forsvarsmateriells gjennomføringsevne gjennom etatsstyringsdialogen. Altså: Forsvarsdepartementet følger med på Forsvarsmateriells gjennomføringsevne gjennom etatsstyringsdialogen. Jeg tror ikke det holder bare å følge med. Det Stortinget må vite veldig klart og tydelig, er: Har de gjennomføringsevnen – eller ikke – som trengs? Er de dimensjonert for de oppgavene som de er pålagt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202610:18· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Bare de siste fem månedene har vi sett overskridelser på 5 mrd. kr knyttet til anskaffelser. Vi har sett F-16-leveranser til Ukraina som regjeringen sa gikk etter planen, og som skulle være relevante for Ukraina, men som har stått nedpakket og demontert i Belgia to og et halvt år etter at de ble lovet. Vi har sett forsinkelser på forsinkelser i livsviktige anskaffelser, som f.eks. langtrekkende luftvern. Som Gulati og Listhaug har vært inne på, har vi sett rot med rammeavtaler, vi er ikke kommet ordentlig i gang med våpen- og ammunisjonsproduksjon, og det er regulatorisk rot mange steder. Soldater får ikke utstyret de trenger, og det øves mindre enn forutsatt. Dette kommer på toppen av de veldig alvorlige avsløringene om habilitetsrot og korrupsjonssiktelser mot personer som er ansatt høyt i systemet. Det er en åpenlys mangel på handlekraft og gjennomføringsevne fra regjeringen, og jeg tror det grunnleggende spørsmålet som flere enn oss her i Stortinget stiller seg, er: Har regjeringen kontroll på anskaffelser og økonomistyring i Forsvaret?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202611:47· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)

  En feil vi gjorde i 1940, var å tro at vi kunne holde oss trygge ved å stå utenfor. Vi valgte ikke krigen den gang, men krigen valgte oss. Det ville være naivt å tro at det ikke kunne skje igjen. Men heldigvis har vi valgt side på en helt annen måte enn vi hadde i 1940. Vi har valgt NATO, og vi er koblet til EU gjennom EØS-avtalen og hundre andre avtaler. Dette har sikret fred, frihet og økonomisk vekst for generasjoner av nordmenn, og det kommer til å gjøre det for framtidige generasjoner. Det er imidlertid ingen tvil om at vi ville vært enda sterkere rustet til den stormen som nå står foran oss, om vi var en fullverdig del av samarbeidet i Europa. Det er den utenrikspolitiske redegjørelsen taus om, noe som også har vært påpekt av flere talere fra denne talerstolen. Redegjørelsen minner sånn sett litt om en skihopper som glir elegant gjennom luften, med gode analyser på veien, men som mangler et elegant nedslag, med en tindrende klar konklusjon om hva retningen for Norge skal være framover. Den åpenbare konklusjonen er at Norge burde vært medlem av EU, men det skygger regjeringen unna å fortelle oss. De vet det antakelig veldig godt selv, men ansvaret for å lede oss dit vil de ikke ta. Det står i motsetning til sosialdemokratiske kollegaer i samtlige øvrige europeiske land, senest inkludert Island. Ikke bare viker regjeringen unna EU-debatten, med de har også begynt å svekke relasjonen vår til EU ved ikke å leve opp til de forpliktelsene vi har etter EØS-avtalen. Vi kan ikke bare skumme fløten av denne viktige avtalen. Vi vet at EØS-avtalen gir oss rett til å ta del i det indre markedet, men det gir oss også en helt naturlig plikt til å innføre det samme regelverket som man opererer med i det indre markedet. Og EØS-avtalens artikkel 102 inneholder ikke noen vetorett. Det er ingen åpning der for å la være å innføre fem av åtte rettsakter i ren energi-pakken, slik regjeringen aktivt har valgt å gjøre. Det skaper en alvorlig frustrasjon ute i Europa, i en tid da vi trenger venner. Regjeringen snakker mye om trygghet for landet, men de skaper utrygghet for vår aller viktigste avtale med vår aller viktigste handelspartner på det verst tenkelige tidspunktet, når det brygger til storm. Så noen ord om Midtøsten. Alle i denne salen er enige om at Norge ideelt sett er best tjent med en regelstyrt verdensorden, hvor folkeretten respekteres. Når det er sagt: Vi står med det iranske folk som nå med god grunn jubler for det som kan være begynnelsen på slutten på prestestyret – et prestestyre som aldri har brydd seg om verken folkerett eller menneskerettigheter. Deres fremste eksport har vært ondskap, terror og destabilisering av regionen og verden – kanskje også her på norsk territorium, med attentatet mot William Nygaard. I Ukraina kjenner alle lyden av ayatollaene, med bølger av den iranskproduserte terrordronen Shahed. Det iranske folket er høyt utdannet, de er overveldende sekulære, de har en stolt historie, og nå har de vært holdt som gisler og fortjener endelig frihet. Et fritt og åpent Iran vil være en berikelse for verden, og det vil være i vår utenrikspolitiske interesse. For det må ikke være noen tvil om at prestestyrets fall vil være nok et sviende tap for diktatoren i Kreml og hans nye multipolare verdensorden. Hans ord og garantier overfor egne allierte har nok en gang vist seg å ha null verdi. Glem aldri at prestestyret i Iran er en fiende av våre venner i Ukraina. Etter å ha kjempet og frosset seg gjennom en iskald vinter er det endelig vår igjen i Ukraina. Lyden av fuglesang er like vakker der som her. Men jeg tror lyden av stillhet, en himmel uten Shahed-droner, vil være enda vakrere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. feb 202612:46· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))

  Jeg vil takke saksordføreren for arbeidet. Island nærmer seg en EU-avstemning nå. Statsministeren, en sosialdemokrat, sa til Aftenposten for en uke eller to siden at polarisering er en utfordring, men at hun ville svikte sitt ansvar dersom hun ikke benyttet den muligheten hun nå ser åpne seg. Kontrasten til sosialdemokratiske kollegaer i regjering i Norge er ganske stor. Regjeringen har i behandlingen av den saken vi har til behandling i dag, svart at det ikke vil være hensiktsmessig å igangsette en utredning om EU-medlemskap på det nåværende tidspunkt. Det er litt oppsiktsvekkende at vi har en regjering som jeg tror, innerst inne, vet ufattelig godt hva som er i Norges interesse. De sitter alene i regjering, men våger likevel ikke å si dette høyt og tydelig. Da vil jeg si som statsministeren på Island: Det er faktisk å svikte sitt ansvar å ikke i det minste kunne se på de mulighetene som åpner seg. Når regjeringen ikke vil ta det ansvaret selv, er det Stortingets ansvar i det minste å forsøke. Derfor vil Høyre stemme for både å utrede nærmere tilknytning til EUs forsvarssamarbeid og å utrede konsekvensene av et mulig EU-medlemskap. I den tiden vi er inne i nå, burde det egentlig være et ganske åpenbart vedtak, et minimum av hva vi bør kunne forvente, og noe som kan gi en oppdatert og saklig EU-debatt. Det er noe Høyre har etterlyst ganske lenge, helt tilbake til Eldring-utvalget. Det var nesten litt absurd den gangen: Man skulle altså utrede alternativene til EØS-avtalen, men ikke EU-medlemskap. I 2022 spurte Ine Eriksen Søreide daværende næringsminister Vestre om hvorfor man gjorde det slik. Hvis meningen var å få råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU, hvorfor nektet regjeringen da å utrede hvilke konsekvenser et norsk EU-medlemskap ville kunne ha for nettopp ivaretakelsen av norske interesser i samarbeid med EU? Det er et høyst relevant spørsmål, men statsråd Jan Christian Vestres svar den gangen var at det ville bli et veldig omfattende arbeid. Selvfølgelig ville det bli omfattende. EU er omfattende. Det er så omfattende at de kjøper to tredjedeler av alt vi eksporterer, og omtrent alt som besluttes i EU, påvirker oss på en eller annen måte. Integrasjonen og skjebnefellesskapet er så omfattende at Høyre mener at unionen burde omfatte Norge også. Men den ekstremt relevante debatten vi er inne i vår tid, og som vi som ansvarlige politikere burde tilrettelegge for, må altså, i en viss grad, tas i blinde framover, uten oppdatert kunnskap. Jeg tar med det opp forslagene Høyre er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202610:27· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Utenriksministeren har jo også et betydelig antall milliarder som han har direkte ansvar for, og som jeg også tror inngår i resultatrapporteringen, som også skal ut i denne portalen. Så jeg håper inderlig at utenriksministeren tar ballen videre og sørger for at det norske folk kan få se resultatet av bistandspolitikken. Vi så nettopp at regjeringen la fram en plan for Norge hvor det ble lagt ut én setning om bistand, nemlig at bistanden skal opprettholdes på samme nivå. Det står ingenting om resultater, ingenting om prioriteringer og ingenting om kontroll. Det virker noen ganger som om pengebruk i seg selv er målet. Hvis vi ser på utenriksministerens del, ser vi at i 2024 ble 40 pst. av bistanden som utenriksministeren er ansvarlig for, utbetalt etter 1. november. Man får altså en voldsom hast etter å bare rushe ut penger på slutten av året. Når man vet om utfordringene med å ha kontroll på bistanden, hvorfor konsentrerer man seg ikke mer om resultater?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. feb 202610:26· Replikk

  Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10

  Avsløringene fra Epstein-filene viser grove enkeltsaker, men utfordrer også tilliten til hele systemet, og særlig til bistandspolitikken. Derfor er kontroll med bistandspenger enormt viktig. Riksrevisjonen ga sterk kritikk til regjeringen for dette så sent som i 2024. Jeg har prøvd å se om regjeringen har gjort det som Høyre startet med, nemlig å rapportere om resultatet av bistandspengene i en egen resultatportal, altså hvor alle i Norge som ønsker å finne ut hva bistandspengene brukes på, kan gå inn og sjekke det. I 2024 var det bare 21 av 1 870 bistandsprosjekter i portalen som viser resultater. Det er altså bare 1 pst. av alle bistandsprosjektene det er mulig å gå inn og sjekke. Mitt spørsmål er hvorfor det er sånn. Hvorfor sørger ikke regjeringen for at det norske folk kan se resultatet av de mange milliardene som brukes på bistand hvert år?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202611:01· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Jeg synes denne silotenkningen er litt symptomatisk og litt av problemet. Jeg forstår at det er et konstitusjonelt ansvar som ligger et annet sted, men landets forsvarsminister må jo kunne ha noen synspunkter og være involvert i de store spørsmålene om hvordan vi beskytter oss felles på tvers av sektorer mot sårbarheter fra andre land. Vi har nå lært historiens lekse i Europa, f.eks. at man ikke gjør seg avhengig av russisk olje og gass. Vi har lært i Europa at vi ikke integrerer militærteknologisk med Russland eller andre stater, og vi burde definitivt lære nå at vi ikke overlater kritisk infrastruktur, eller i dette tilfellet beskyttelse av vårt sivile luftrom, til fremmede, autoritære makter. Kan statsråden i det minste garantere Stortinget at forsvarssektoren vil skjermes for komponenter og utstyr fra fremmede, autoritære makter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202611:00· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Vi hører regjeringen holde mange taler og innlegg hvor de nevner at vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i verden siden andre verdenskrig. Denne veldig alvorstunge retorikken er det lett å være hundre prosent enig i, men når vi får det første møtet mellom retorikken og virkeligheten, skjærer det seg. Virkeligheten, i dette tilfellet, er et kinesisk dronedeteksjonssystem på hovedflyplassen i Norge. Det er et veldig grelt eksempel, og dette blir første test for regjeringen på om man faktisk mener alvor med retorikken. Vi har nettopp hørt statsråden si at alle må ta ansvar, men det må jo også starte med regjeringen. Nå skal vi snart behandle et forslag i denne salen hvor flertallet foreslår å fjerne dette dronedeteksjonssystemet. Det burde jo være verdens mest åpenbare løsning, spesielt når regjeringens egne sikkerhetstjenester advarer sterkt mot å gjøre oss sårbare for fremmede systemer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. feb 202611:32· Innlegg

  Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om tre grunnlovsforslag om endring i § 121 (Innst. 88 S (2025–2026), jf. Dokument 12:14 (2023–2024), Dokument 12:15 (2023–2024) og Dokument 12:40 (2023–2024))

  Norge har et sterkt demokrati, med en grundig og ryddig saksbehandling, helt fra kommunalt nivå til de aller høyeste og øverste organnivåene. Vi som sitter her, vet veldig godt at man knapt kan behandle og vedta en veistubb i dette landet uten at det foreligger grundige utredninger. Vi har, som dere også vet, behandlet hundrevis – kanskje tusenvis – av proposisjoner i denne salen og latt oss imponere av det juridiske nivået på forarbeidene som lages i regjeringsapparatet. Det store unntaket når det gjelder saker som behandles i denne salen, kommer når vi behandler grunnlovssaker. Jeg synes det er helt påfallende. I motsetning til regjeringen har altså ikke Stortinget et tilsvarende utredningsapparat som kan sikre solid utarbeidede juridiske forarbeider. Så med mindre det ligger et helt spesielt utredningsarbeid til grunn – som det riktig nok gjør noen ganger – står altså Stortinget mer eller mindre på bar bakke når vi skal vedta noen av de viktigste reglene for hvordan vi skal styre landet vårt. Dette gir to problemer. Det ene er selvfølgelig det åpenbare: at det er uhyre varierende kvalitet på forslagene som kommer opp til behandling. Jeg sier det med all respekt: Noen av de forslagene vi har hatt til behandling, og som til og med har vært nære på å få flertall noen ganger, kunne like gjerne vært kladdet på en serviett. Det som kommer, er syltynt. Det gir enda et problem: debattene blir lite opplyst. Ofte kan det være at man bare automatisk avviser det som kan være gode forslag, med henvisning til at det er et tynt forarbeidsgrunnlag. Det er i seg selv et problem. Om forslagene skulle bli vedtatt, er det også et problem. Ved tolkningstvil senere vil tynne forarbeider være dypt problematisk og kunne gjøre at Stortingets vilje kanskje, i verste fall, ikke blir fulgt på riktig måte av domstolene. Det andre problemet – det har også vært påpekt – er at det blir uoversiktlig. Det blir uoversiktlig for velgerne der ute, det blir uoversiktlig for media, og, la oss være ærlige med hverandre, det blir noen ganger ganske uoversiktlig for oss i denne salen også. Dette var det lenge en bred oppfatning om at var et problem og noe som måtte løses. Det var nettopp derfor utvalget ledet av Dag Terje Andersen, ble satt ned. De gjorde et strålende og veldig grundig arbeid. De pekte på hvor feil dette var, og så kom de opp med noen løsninger, som kontroll- og konstitusjonskomiteen bygget på. Man kastet det ikke bort i det hele tatt; man bygget på det, sa seg enig i de fundamentale problemstillingene, og gjorde det man noen ganger gjør i Stortinget – man gjorde justeringer på toppen av et solid faglig grunnlag. Noen av justeringene var å ikke sile vekk like mye som Andersen-utvalget hadde foreslått. Vi ønsket å opprettholde hver enkelt representants grunnleggende rett til å kunne fremme forslag. Det var viktig for den forrige kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det andre vi la opp til, var en skikkelig, grundig og detaljert utredningsprosess som speiler den som regjeringen har. Det hadde vært fullt ut gjennomførbart. Det krevde bare den lille grunnlovsendringen som er til behandling i dag, men som dessverre – plutselig og veldig overraskende – blir skutt ned av de samme partiene som for noen måneder siden snakket varmt om denne omforente løsningen. Man må jo respektere at folk endrer mening – det er som det er – men jeg synes bare at begrunnelsen som er brukt i innstillingen, ikke helt holder vann. Man kan ikke si at dette har fungert greit i de årene som har vært. Det var det, både i denne sal og utenfor dette huset, stor og bred enighet om at det ikke har. Dette er en prosedyre med potensielle svakheter og sårbarheter. Nå blir det som før, og det er litt dumt. Fra representanten Myrli har det fra denne talerstolen blitt sagt at det går likevel an å utrede og å bruke utredningskapasiteten hvis Stortinget ønsker det. Det er i så fall glimrende. Det var også et av premissene og bærebjelken i det opplegget som den forrige kontroll- og konstitusjonskomiteen foreslo, nemlig at man mye mer aktivt skulle bruke det utredningsapparatet. Min innstendige oppfordring til kontroll- og konstitusjonskomiteen er at de skal kjenne på ansvaret, forstå problemet og bruke de verktøyene man tross alt har, til å kunne gi bedre grunnlovsdebatter, selv om det nå blir som før, i det store og det hele. Jeg tar opp mindretallsforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. jan 202610:09· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild (Innst. 86 S (2025–2026), jf. Prop. 29 S (2025–2026))

  09:17] (ordfører for saken): Alle i Norge ønsker å leve i fred, men om noen angriper oss eller våre allierte, skal vi slå knallhardt tilbake. Derfor er det helt avgjørende at vi nå anskaffer langtrekkende presisjonsild, med flere hundre kilometers rekkevidde, og ytterligere to nye ubåter, noe som gir seks ubåter totalt. Langtrekkende presisjonsild vil gi en helt tydelig avskrekkende effekt. Dette er våpen som kan nå langt inn bak fiendens linjer, treffe kommandoplasser, baser, materiell, kritisk infrastruktur, forsyningslinjer, troppeansamlinger osv. I en moderne krig er dette helt avgjørende. Man kan bare se til Ukraina, som fikk denne typen våpen introdusert sommeren 2022, og hvordan det endret krigens gang og stoppet russernes momentum i deres innovasjon. Når det gjelder ubåter, vil økningen fra fire til seks gjøre at Sjøforsvaret kan operere flere ubåter samtidig og til enhver tid. Det vil være en markant forbedring av vår evne til avskrekking, overvåkning og suverenitetshevdelse. Ingen fiende skal kunne være trygg på å bevege seg inn i våre havområder. I Norge finner vi heldigvis sammen i de store og viktige spørsmålene. Langtidsplanen er ofte hevet fram som et godt og viktig bevis på dette. Den evnen til å samarbeide er veldig viktig og en av våre nasjonale styrker. Den kommer fra en grunnleggende politisk tillit som vi har til hverandre, og den skal vi aldri ta for gitt. Prosessen bak innstillingen vi behandler i dag, gir kanskje en bitte liten grunn til bekymring rundt nettopp dette. Vi ser at flere partier setter spørsmålstegn ved regjeringens vurderinger rundt mulige leverandører av langtrekkende presisjonsild, og de stemmer derfor mot bevilgningen. Bare la meg si veldig tydelig at det mener Høyre er uheldig. Jeg forstår at dette skyldes innvendinger mot anskaffelsesprosessen, men dersom flere partier hadde fulgt denne logikken og stemt mot innstillingen, ville denne helt nødvendige anskaffelsen blitt unødvendig forsinket og fordyret. Det har vi ikke råd til, slik som verden ser ut i dag. Høyre er veldig, veldig klar på at det ikke er Stortingets rolle å velge leverandører av ulike forsvarssystemer. Man bør heller ikke bruke saker som dette til indirekte å intervenere i de anskaffelsesprosessene. Vårt ansvar er enkelt og greit å vedta en struktur og vedta budsjettrammene for den strukturen. Jeg vet at ansvaret for en korrekt og opplyst anskaffelse med riktig informasjonsflyt til Stortinget ligger tindrende klart hos regjeringen. Om det har skjedd noen feil i denne prosessen, har Stortinget og også andre myndigheter kontrollmekanismer som kan undersøke og ettergå prosessen og eventuelt ansvarliggjøre regjeringen dersom det blir oppdaget feil. Men spørsmålet om anskaffelsen bør holdes separat fra spørsmålet om struktur og budsjettrammer. Motstanden fra partiene bør likevel være noe som regjeringen noterer seg. Vi er avhengig av at Stortinget skal knytte tillit til Forsvarsdepartementets militærfaglige vurderinger. Hvis man ser på merknadene om langtrekkende ild i innstillingen, ser vi at regjeringen denne gangen kanskje kom litt til kort hos flere partier. Til tross for det får innstillingen et solid flertall, heldigvis, og med dette vedtaket får Norge et markant sterkere forsvar. Vår klare forventning er at rammene holdes, og at anskaffelsen gjøres med tilstrekkelig handlekraft og gjennomføringsevne fra regjeringens side. Summen på nesten 120 mrd. kr er enorm, men vi vet alle smertelig og inderlig godt at alternativet, passivitet, fort bli dyrere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202511:44· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det er absolutt ingen grunn til å svartmale dette forsvarsbudsjettet. Det er mange positive grep som tas i Forsvaret om dagen, og viktige nye våpen anskaffes i tråd med vedtak i Stortinget. Forsvarsbudsjettet har vokst betydelig de siste årene, og det har vært en stor prosentvis økning. Hvis det bare var absolutte tall og prosenter som var avgjørende, skulle alle vært veldig fornøyd, men så vet vi alle sammen i denne sal at det ikke bare er det som gjelder. Det er resultatet og effekten av kronene som brukes, som først og fremst er det avgjørende. Der er det litt mindre grunn til optimisme. Jeg vil si at budsjettdokumentene fra regjeringen selv er ganske befriende ærlig på dette punktet. I budsjettdokumentet står det svart på hvitt. Vi kjenner til at Forsvaret måles på tre måter. Det første er om man kan forebygge og avskrekke i konflikt. Det andre er å ha nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar. Det tredje er styrkestrukturens utholdenhet. I budsjettdokumentet står det rett ut at hovedmålet om nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar anses som mindre tilfredsstillende. Det står videre at styrkestrukturens utholdenhet anses som ikke tilfredsstillende. Alle vi i salen vet at krigen i Ukraina og ekstraordinære leveranser dit er en viktig kontekst og noe som forklarer litt om hvorfor disse målene ikke nås, men vi vet også at nivået på driftsmidler til Forsvaret er en kritisk faktor, og det er for lavt. Det er også grunnen til at Høyre lenge har vært kritisk til underfinansieringen. Høyere driftsbudsjetter – hva betyr det dypest sett? Det handler jo om den enkelte soldat. Forsvarspolitikken i Norge er ofte preget av store planer, rapporter, kvalitetssikringer og analyser av kapabiliteter, kapasiteter, interoperabilitet, redundans, robusthet og resiliens og alt dette. Det er vel og bra og viktig, men oppi alt dette er det noe som kommer litt i skyggen, og det er nettopp den enkelte soldat. Vi politikere har en hellig forpliktelse overfor den enkelte soldaten som melder seg til tjeneste og ønsker å forsvare landet vårt, til at vi kan utruste hen med det aller mest grunnleggende og viktige. Da vil jeg nevne moderne utstyr og oppdatert trening. Uten disse to overlever man rett og slett ikke lenge på en moderne slagmark i 2025. Dette er grunnen til at Høyre lenge etterlyste en mer offensiv innstilling til den nye dronetrusselen som vi ser i moderne krig. Det er også grunnen til at vi etterlyser mer trening og godt utstyr. Hvis vi ikke sikrer dette for soldatene våre sånn at de har en sjanse til å lykkes i det oppdraget de er satt til, har vi rett og slett ikke gjort jobben vår som politikere. Over hele landet, fra alle forsvarsgrener, kommer altså tilbakemeldinger om redusert trening, mangel på ammunisjon, mangel på reservedeler, utdatert eller til og med ødelagt utstyr og i noen tilfeller mangel på utstyr i det hele tatt. Det har til og med vært rapporter om at enkelte steder møter soldater opp til heimevernstreninger, men blir dimittert på stedet på grunn av utstyrssituasjonen. Sånn kan det ikke være, og sånn skal det ikke være. Derfor må driftsbudsjettene opp. Det handler dypest sett om å ivareta moralen, evnen og viljen til å gjøre en innsats for Norge. Derfor har Høyre satt av 1,1 mrd. kr ekstra til trening og grunnleggende utstyr i vårt alternative budsjett.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202510:55· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Etter en budsjetthøst med veldig mye budsjettdrama skulle man jo håpe at noe av den dragkampen som har vært, skulle dreie seg om nettopp økte driftsmidler til Forsvaret og økt treningsaktivitet, men i forliket var det ingenting til dette veldig viktige formålet. Det betyr jo at vi kommer i samme situasjon som Forsvaret nå har stått i en stund, nemlig at man planlegger for et visst aktivitetsnivå, får ikke den tilstrekkelige finansieringen for å nå det målet, og så må man ile til med nødbevilgninger i revidert budsjett. Dette gir jo en ganske svak forutsigbarhet for Forsvaret og personellet som skal planlegge og tilrettelegge for aktivitet og øving. Jeg håper det går an å gi Forsvaret bedre forutsigbarhet og driftsbudsjetter på et riktig nivå, sånn at vi kan opprettholde den operative kapasiteten i dette veldig viktige året som kommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202510:53· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Regjeringen og statsråden har forsikret mange ganger, i ulike sammenhenger, at øvings- og aktivitetsnivået i Forsvaret skal opprettholdes minst på samme nivå som i inneværende år, og forhåpentligvis også økes i det kommende året. Det har vært forsikret i media, det har vært forsikret fra talerstolen i denne salen, og det har vært forsikret i gjentatte svar til Stortinget i skriftlig form. Og det skulle bare mangle. Spør du Høyre, er aktivitets- og øvingsnivået allerede på et absolutt minimum. Men så begynner det altså å komme tilbakemeldinger fra rundt omkring, fra land og strand, spesielt i Heimevernet, som har planlagt for å opprettholde trening på inneværende års aktivitet, men som nå reduserer planlagt øvingsaktivitet i nord og vest og sør og øst. Kan statsråden forsikre Stortinget om at dette ikke er riktig, og at øvingsnivået også i Heimevernets styrker vil fortsette på samme nivå?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202518:12· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Denne høsten var det premiere på kinofilmen om senkningen av «Blücher» 9. april 1940. Regjeringen den gangen var paralysert av forvirring, naivitet og risikoaversjon i dette skjebnesvangre døgnet i norsk historie. Den virkelig store svikten den gangen startet mange år tidligere. I år etter år etter år hadde norske myndigheter sviktet i opprustningen av Norge, og vi var ikke forberedt da det gjaldt som mest. Oberst Eriksens besluttsomhet den natten ga likevel det frie Norge en sjanse, og senkningen av «Blücher» ble avgjørende for motstandskampen i årene som kom. Siden andre verdenskrig har vi gang på gang lovet oss selv: aldri mer 9. april. For at dette skal være mer enn bare et tomt uttrykk, må vi, det politiske Norge, bestå testen når vi nå står overfor en ny stor militær opprustning, for å beskytte selve demokratiet vårt. Vi kan ikke regne med eksepsjonell innsats fra enkeltpersoner, og at det alene skal redde oss på nytt. La meg være helt klar: Opprustningen av Norge trenger heller ikke å være et spørsmål om man hører til på høyresiden eller på venstresiden. Den mest handlekraftige politikeren 9. april var Høyre-mannen Carl Joachim Hambro. En av de mest markante motstandsfolkene dette landet har fostret, var Arbeiderparti-politiker Jens Christian Hauge. Opprustningen vi står overfor nå, vil handle om helt andre ting. Det vil først og fremst avgjøres av om vi klarer å utvise litt av det de viste: ledelse, gjennomføringsevne, handlekraft. Hele Norge forventer nemlig at vi som sitter i denne salen, klarer å samarbeide for å bygge opp Forsvaret. Med tanke på hvor ustabil verden har blitt, må vi legge til grunn en annen ting også, og det er at vi har dårlig tid. Klokken tikker. Skyene på horisonten nærmer seg. Tiden for den dype fredsmodusen, med trege prosesser, hemmende reguleringer og endeløse utredninger, må være forbi. Heldigvis klarte vi å samle oss om en ny langtidsplan for Forsvaret i Stortinget i 2024. Et sentralt poeng i den enigheten var å gi regjeringen nødvendige fullmakter til raskt å kunne komme i gang med anskaffelser av ubåter, luftvern, overvåkingsdroner osv. Dessverre har oppfølgingen av forsvarsforliket hittil ikke vært helt preget av den hasten og besluttsomheten som trengs. Vi vet at flere store anskaffelser fortsatt er på vent. Stortinget har ikke fått den dronestrategien vi krevde i langtidsplanen. Øvingsaktiviteten har gått ned i store deler av Forsvaret. Vi har grunnleggende utstyrsmangel på både soldatnivå og mannskapsnivå. Produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri har fortsatt ikke økt nevneverdig. Informasjonsflyten fra regjering til Stortinget har vært varierende og i noen tilfeller så svak at det har endt med kontrollsak. Jeg kan si at Høyre lover å være et konstruktivt opposisjonsparti i forsvarspolitikken. Vi skal ikke drive med svartmaling. Vi skal komme med kritikk når det er fortjent, med ros når det er fortjent, og vi skal føre nøye kontroll. Nettopp derfor forventer vi også at regjeringen skal være konstruktiv og tillitsfull i sin dialog med Stortinget. Min oppfordring til regjeringen er: Ikke pakk inn dårlige nyheter i ulne formuleringer, bortgjemt i dokumenter. Ikke la prosesser leve sitt eget liv i forsvarsbyråkratiet. Signer kontrakter på det materiellet Stortinget har bestemt at Forsvaret skal ha. Ikke minst: Still kapital til disposisjon for vår nasjonale forsvarsindustri. De står klare. Det de mangler, er kapital. Det er vårt felles ansvar, som borgere og som politikere, at opprustningen av Norge lykkes denne gangen, at vi forblir et fritt og fredelig land, og at vi fortsatt kan love hverandre: aldri mer 9. april.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202516:11· Innlegg

  Jeg skal bare veldig kort først forklare litt hvorfor Høyre har vært med på å løfte opp denne kritikken til et eget vedtakspunkt. Det skyldes først at vi på den måten får en passende innramming i lys av alvoret, men det har også en praktisk grunn, og det er rett og slett at ikke alle partier er representert i kontrollkomiteen. Nå får f.eks. Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og uavhengig representant mulighet til iallfall å ta stilling til hva man synes om sakskomplekset og det arbeidet vi har gjort i kontrollkomiteen – så er det sagt. Jeg er i bunn og grunn enig i det saksordføreren her sier om alvoret. Det tar ikke vekk alvoret i at en samstemt kontrollkomité sier det den gjør om den mangelfulle informasjonen som ble gitt. Etter fire lange og fine år sammen har vi nå kommet til siste debatt i siste sak for kontrollkomiteen. I komiteen har vi mange erfarne politikere som har dedikert og investert store deler av livet sitt i tjeneste for Norge, i tjeneste for demokratiet og i tjeneste for velgerne man representerer. De takker av etter lang og tro tjeneste nå. Jeg vil særskilt framheve representanten Hagen, som har lagt ned nesten 40 år av livet sitt i tjeneste for demokratiet, og gjort en stor innsats i denne salen. Som komitéleder har det vært en glede og ære å sitte sammen med dere alle, kjenne på samholdet og lære av dere. Jeg vil takke hver og en for innsatsen dere har gjort. Jeg ønsker dere alle en god sommer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202515:59· Replikk

  Oktober til mai er veldig lang tid for å forsøke å finne ut om man kan gjøre noe med situasjonen, men regjeringen kan på en måte ikke uthule informasjonsplikten ved å forsøke å rette en situasjon hvis den er alvorlig i seg selv. Da må Stortinget ha informasjon om at planen ikke går som forutsatt. Det er for så vidt ikke et oppfølgingsspørsmål, men en kommentar fra min side at jeg håper regjeringen i en tilsvarende situasjon vil være mye mer på ballen og informere Stortinget dersom det skjer endringer av betydning som kan være relevant for Stortinget, og ikke minst sette oss i stand til å kunne rette opp og komme med tilleggsbevilgninger dersom det skulle være nødvendig. Et siste spørsmål jeg ønsker å få belyst, er veldig enkelt. Det går på disse midlene som er kommet i RNB nå. Er det sånn at det settes av midler til Ramsund-prosjektet, og vil Forsvarets spesialstyrker nå få en bedret driftssituasjon?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202515:58· Replikk

  Som representanten Almeland også var inne på, er det en veileder om regjeringens forhold til Stortinget, som veldig tydelig sier dette med plikten til å rette feil og sende rettebrev eller på annen uformell måte ta kontakt med relevant fagkomité for å rette opp i informasjonen. Det ble ikke gjort i dette tilfellet. Vi har egentlig ikke helt klart å få fram hva som var grunnen til det. Jeg forstår at det vil være vanskelig for statsråden å gå tilbake i tid og spekulere i hva som var grunnen til det, men jeg kan spørre statsråden hvilken vurdering han selv ville gjort i en lignende situasjon. Burde det vært sendt et rettebrev for den typen situasjon?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. jun 202515:36· Innlegg

  Peter Frølich (H) [15:36:01] (komiteens leder): Dette er en alvorlig sak som angår forsvarsevnen vår, og som har belyst store utfordringer med hvordan vedtak som fattes i Stortinget, blir fulgt opp. Den har også belyst hvor problematisk det er når Stortinget ikke får rettidig og fullstendig informasjon om viktige saker. Jeg skal dele dette innlegget opp i tre deler: først om framdriften i saken, så om informasjonsflyten til Stortinget og til slutt noen tanker om beredskapen framover. Vi starter med framdriften. Kontrollsaken har avdekket at det ikke ble gjort noe av substansiell betydning fra regjeringen for å nå målet om en innsatsskvadron i Ramsund innen 2026. I høringen var flere av de inviterte veldig tydelige på at planen kunne holdt om de hadde fått tilstrekkelige midler tidsnok, men spesialstyrkenes finansiering i perioden har vært for svak, og det er et politisk ansvar. Nødvendige investeringer har blitt skjøvet ut i tid. Hadde det ikke vært for ganske modige oppbemanningsinitiativ som er tatt fra f.eks. Marinejegerkommandoen selv, hadde antagelig også personellplanene ligget langt bak skjema. Jeg skal være den første til å si at alle kan forstå at et prosjekt som er stort og omfattende, kan forsinkes, og at prioriteringer på forsvarsfeltet kan endre seg. Jeg tror til og med det kan møte forståelse og aksept blant partiene på Stortinget, men da er det helt avgjørende at vi får informasjon, at vi kjenner til det. Det bringer meg over til del to, om den mangelfulle informasjonen. Jeg kan starte med feil nummer én: I september 2023 trykkes regjeringens forslag til statsbudsjett. Der står det svart på hvitt at arbeidet går etter planen. Før dette oversendes til Stortinget i oktober, får altså regjeringen informasjon om at ting ikke går etter planen. Det er på dette punktet Høyre mener det er helt klart at regjeringen skulle sendt et såkalt rettebrev til Stortinget. Det er en praksis som er velkjent. Det gjøres mye, og det gjøres i langt mindre viktige saker enn dette. Vi har gode rutiner for det. Høyre mener ikke bare at det ville vært nyttig å gjøre, det er en plikt regjeringen har. Det var ekstra viktig å gjøre dette fordi Stortinget hadde statsbudsjettet til behandling. Hadde Stortinget visst om opplysningene om forsinkelsene, ville det blitt en debatt, og det kunne blitt et forslag om økte bevilgninger, men vi satt i blinde. Så går det åtte måneder til, til mai 2024. Da konkluderer regjeringen med at planen faktisk er umulig å nå, men fortsatt uten at Stortinget får vite noe på dette tidspunktet. Det er feil nummer to. Først utpå høsten, etter å ha sittet på informasjonen i et helt år, velger regjeringen å informere. Jeg er litt usikker på om det egentlig kan kalles å informere eller informasjon, for feil nummer tre er – som saksordføreren har vært inne på – at det er så utydelig at man nærmest må være detektiv for å skjønne hva som står i budsjetteksten. Summen av alle disse feilene mener Høyre utgjør et så alvorlig forhold at vi fremmer forslag til et kritikkvedtak. Sist til dette med beredskapen og veien videre: Det kontrollsaken har avdekket, er at i stedet for en ny innsatsskvadron i 2026, trapper faktisk Marinejegerkommandoen ned treningen på grunn av dårlig økonomi og også farlig bygningsmasse i Ramsund. Det gjør oss dypt bekymret for situasjonen. Høyre mener at det naturlige nå er at saken følges opp av utenriks- og forsvarskomiteen, og det forstår jeg at gjøres. Det som i alle fall gir Høyre og flere partier en trygghet, er at vi har sett at kontrollkomiteen for det første har avdekket tingenes tilstand, men også at det har vekket regjeringens oppmerksomhet på en positiv måte. Vi fester lit til de forsikringene vi har fått fra regjeringen underveis i behandlingen, om at planen nå skal følges opp innen de nye angitte fristene. Det er positivt. Jeg vil takke komiteen og særlig saksordføreren for et veldig godt arbeid under et stort tidspress, med korte frister.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 17. jun 202510:25· Innlegg

  Peter Frølich (H) [10:25:19] (komiteens leder og ordfører for saken): I motsetning til Gandalv kan ikke en saksordfører ankomme akkurat når det passer. Jeg beklager den lille forsinkelsen, og så forsøker vi oss heller på noe så nytt som et avsluttende saksordførerinnlegg. Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for arbeidet og takke regjeringen for å ha svart på våre mange spørsmål, og ikke minst for å oversende en god mengde dokumentasjon til arbeidet vårt. For å begynne med konklusjonen: Som alle har fått med seg, har komiteen delt seg. Det er et flertall som vil avvente undersøkelsene fra Riksrevisjonen, som pågår i dette øyeblikk, og som ventes klare over sommeren. Så har vi et mindretall, som Høyre er en del av, som synes at både informasjonen til Stortinget og regjeringens håndtering har vært kritikkverdig, basert på de undersøkelsene vi har hatt. Jeg skal kort redegjøre for Høyres syn. Norgeshistorien har hatt mange stolte øyeblikk, men historikken om offentlige IKT-prosjekter er ikke blant dem. Vi hører gang på gang om IKT-prosjekter som drar ut i tid, som ikke kommer i mål, som sprenger budsjetter, hvor konsulentbruken kommer ut av kontroll, og hvor systemene er utdaterte og kanskje ikke sikre idet de lanseres. Historien om departementenes saksbehandlingssystem har dessverre kommet litt inn i det sporet. Det kunne vært annerledes. Etter årevis med lite fremdrift og progresjon i prosjektet skar Solberg-regjeringen igjennom og besluttet at systemet skulle bygges på FDs tonivåplattform. Det har mange sider, men man vet at det fungerer, det er sikkert, og det brukes hver dag av SMK og av Forsvaret. Etter en lang rekke bekymringsmeldinger, særlig fra innsiden av prosjektet, men også gjennom gravende journalistikk, ble det klart for oss i Høyre at dette prosjektet hadde en del utfordringer med manglende styring og politisk kontroll. Så ble det klart at noen – på et eller annet tidspunkt – igjen hadde endret målbildet vekk fra FDs tonivåsystem og tilbake igjen til et mindre sikkert system, uten at det var «catchet» på Stortinget. Kontrollsaken var derfor etter vår mening helt nødvendig og har avklart en del av historikken i saken. Vi har fått avklart hvem som godkjente skiftet tilbake til den mindre sikre saksbehandlingsløsningen. Det var regjeringen. Vi har også fått avdekket at de på dette tidspunktet etter eget utsagn ikke gjorde noen særskilt vurdering av sikkerhetsrisikoen ved en sånn endring – det til tross for den overhengende faren for at fremmede makter ville forsøke å bryte inn i norske systemer. Vi har fått innsyn i noen av de eksterne fagvurderingene som lå bak da reverseringen ble foretatt. Slik jeg leser dem, er ikke de så entydig positive som regjeringen vil ha det til. De samme fagfolkene advarte tvert imot eksplisitt om at det var høyere risiko for et sikkerhetsbrudd. Før datainnbruddet fremkom det at det var en helt konkret advarsel fra kvalitetssikreren om at det var risiko knyttet til gjenbruk av eksisterende gradert nettverk. Høringen har ikke avdekket at statsråden i regjeringen har foretatt seg noe spesielt basert på den advarselen. Det virker snarere som at regjeringen og statsrådene som deltok i høringen, er tilfredse med de valgene som er tatt – til tross for at vi nå kjenner fakta i saken: Systemet ble angrepet, det ble kompromittert, som advart mot, og som fryktet, med store negative konsekvenser. Det innbruddet har ført til at prosjektet nå er satt betydelig tilbake, og det blir spennende å se hvordan fremdriften skal holdes. Saken har også belyst omfattende bruk av midler på konsulenter, og det skal følges opp av Riksrevisjonen. Vi har også sett at det har resultert i nye etater. Det kan være på sin plass, og det er vel og bra. Det er beskrevet nye lokaler, datasystemer, administrasjon og grafisk profil og mye som disse pengene har gått til, men vi står altså fortsatt uten et datasystem som virker. Historien får vise hvordan det hele ender. Jeg håper at det går bra, og jeg tror vi alle er enige om at det er viktig, men jeg har altså en frykt, basert på det vi har funnet i saken, og det vi vet om denne type prosjekter generelt, om at det kan bli nok et eksempel på et dyrt IKT-prosjekt som havner ut av kontroll.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. jun 202513:11· Innlegg

  Peter Frølich (H) [13:11:44] (komiteens leder og ordfører for saken): Staten er en betydelig leietaker. Hvert år brukes det rundt 20 mrd. kr på leie av eiendom i Norge fra statens side. Det er delt på en veldig lang rekke kontrakter. Det ble avdekket at Nasjonal sikkerhetsmyndighet hadde inngått et lån i strid med Grunnloven. Det gjorde at Riksrevisjonen startet en større gjennomgang av praksisen i staten. Det var helt på sin plass. I rapporten har Riksrevisjonen to klare konklusjoner: Det er at flere statlige virksomheter har inngått avtale om leie av lokaler som ikke er i henhold til gjeldende regler, og at departementene ikke har hatt tilstrekkelig styring og kontroll med leieavtalene. I arbeidet har de bl.a. avdekket at dagens regelverk ikke setter klare rammer for hvilke driftsutgifter som kan dekkes gjennom framtidig husleie at departementene kun i varierende grad følger opp at underliggende virksomheter benytter Statsbyggs rådgivningstjeneste at departementene i liten grad har fulgt opp at aktuelle saker blir lagt fram for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at departementene kun i begrenset omfang har tatt ansvar for såkalt aktiv porteføljestyring av leide lokaler at det i dag ikke er krav om å utarbeide oversikter over framtidige leieforpliktelser i staten En ting som ble særlig framhevet fra Riksrevisjonen, var at det i rundt 9 pst. av leieforholdene var avtalt såkalt lånelignende vilkår. Riksrevisjonen påpeker at det i praksis kan være vanskelig å definere klart når avtaler med utleier kan ha ulovlige låneelementer i seg. Dette har en sammenheng med at leiemarkedet har blitt mer profesjonelt, og man har fått kompliserte avtalekonstruksjoner. Det vil imidlertid være en ubetinget fordel om man får ryddet av veien den type uklarheter og får et bedre regelverk for dette. Derfor anbefaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at digitaliserings- og forvaltningsministeren igangsetter en gjennomgang av instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i sivil sektor. Det vil være et veldig godt trekk for å hindre kritikkverdige og i verste fall ulovlige leiekontrakter i framtiden. Ellers slutter komiteen seg til Riksrevisjonens anbefalinger, og vi takker for godt og grundig arbeid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202509:32· Innlegg

  Peter Frølich (H) [09:32:16] (komiteens leder): Sivilombudets særskilte melding om isolasjon i norske fengsler er alarmerende. Omfanget av innlåsing er fortsatt urovekkende høyt. Det mest urovekkende er at situasjonen har forverret seg siden 2019. Isolasjonsskader er blitt dokumentert, og ombudet advarer om alvorlige konsekvenser for innsattes helse. Dette er kritikkverdig, og det er også utfordrende i lys av våre menneskerettslige forpliktelser etter EMK, men også etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Uansett om man ønsker strenge og langvarige straffer i Norge eller ikke, har vi i Stortinget tverrpolitisk og i lang, lang tid vært helt enige om at vi skal pålegge oss selv som nasjon å behandle innsatte humant og med verdighet. Det er veldig gode grunner til den politikken. I praksis krever dette dagtilbud, fellesskapsarealer og tilstrekkelig bemanning, men likevel ser vi mangler på disse områdene og at det fører til isolasjon. Justisministeren skriver i brevet til komiteen at det er utfordringer med utdaterte fengsler og innsatte med sammensatte behov. Det er helt klart en del av forklaringen. Tiltak som f.eks. nye byggeprosjekter og nasjonal fellesskapsavdeling osv. er positivt, men Sivilombudet er krystallklart i sin oppfølgende advarsel om at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige for å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd. Komiteen deler den bekymringen og oppfordrer statsråden til å gjennomgå tiltakene på nytt, gjerne i tett dialog med Sivilombudet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202509:02· Innlegg

  Peter Frølich (H) [09:02:12] (komiteens leder og ordfører for saken): Heller ikke i år er det noen politisk uenighet eller særskilte tilbakemeldinger fra komiteens side knyttet til Riksrevisjonens årsrapport. Riksrevisjonen i Norge nyter sterk og bred tillit i Stortinget og i folket, arbeidet oppleves alltid som faglig kompetent og ryddig, og Riksrevisjonen er tydelig i sine vurderinger og konklusjoner. Årsrapporten gir oss i komiteen et godt innblikk i det omfattende arbeidet som gjøres i både inn- og utland. Jeg nevner utland fordi det er verdt både å nevne og anerkjenne det betydelige arbeidet som Riksrevisjonen legger ned bl.a. i å bygge opp revisjonsarbeid i det store utland – viktig og godt arbeid. Jeg vil også trekke fram at et veldig positivt og etter min mening viktig arbeid er nedlagt den siste tiden i Riksrevisjonen for å modernisere og effektivisere Riksrevisjonen for årene som kommer. Det er et spennende arbeid, og jeg vil gi anerkjennelse til riksrevisoren og organisasjonen for det arbeidet. Så ser vi på året 2024: Det ble gjennomført 13 forvaltningsrevisjoner, 235 årsregnskapsrevisjoner, selskapskontroll for bl.a. 42 heleide statlige selskaper og 24 deleide aksjeselskaper og selvfølgelig en grundig revisjon av statsregnskapet ellers. Det arbeidet er solid og i tråd med de høye forventningene som Stortinget har til Riksrevisjonen. Da vil jeg på vegne av komiteen i år som i de tre foregående årene si tusen hjertelig takk til alle ansatte i Riksrevisjonen for den jobben de gjør for oss her i Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202511:26· Replikk

  Både statsministeren og jeg og alle i denne sal er enige om at forebygging er helt avgjørende i bekjempelsen av dette problemet, men vi må også diskutere politiets hjemler. Når vi er ute og snakker med politifolk, sier de at de ikke klarer å få bukt med problemet gjennom pågripelse, bortvisning og oppholdsforbud, og at de trenger enda sterkere virkemidler. Nå hadde vi nettopp den svenske justisministeren på besøk. Han sa at noe av det sterkeste han kunne anbefale oss å gjøre, var nettopp å bruke f.eks. oppholdsforbud, men å gjøre det effektivt. Det kan f.eks. være fotlenke på dem som ilegges et oppholdsforbud. Det har Høyre foreslått i denne sal, og det har vi blitt stemt ned på. Vi så også i TV 2-saken at ofrene følte på ydmykelse knyttet til vold. Høyre foreslo at man skulle gjøre det ekstra straffbart, altså vold med ydmykende karakter. Det ble også stemt ned. Spørsmålet til statsministeren er: Når dere nå er alene i regjering, vil dere snu i disse spørsmålene og ta initiativ til nye hjemler for politiet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202511:24· Replikk

  Vi har hørt regjeringen begynne å snakke veldig mye om trygghet og trygghet i Norge, og det er en flott visjon og flotte ord, men jeg tror det lyder veldig hult for veldig mange i Norge. Bare hør på den statistikken som nå er kommet i Innbyggerundersøkelsen: Hvis man spør ungdom i Norge som bor i sentrale kommuner, sier litt over halvparten at de føler seg direkte utrygge med å gå ute på kvelden. I de mer sentrale kommunene er tallet 60 pst., og det er særlig jenter som opplever høyest grad av utrygghet. Der er det helt oppe i 70 pst. som føler seg utrygge. Sånn skal det ikke være i Norge. Spørsmålet er: Vi har egentlig ikke sett en lang liste over nye hjemler for politiet under regjeringen Støre som kan gi dem kraften til å slå tilbake på dette. Det er oppsiktsvekkende i seg selv, men det aller mest oppsiktsvekkende tallet er at det har blitt 500 færre politifolk ute i politidistriktene, som er de som skal bekjempe denne kriminaliteten. Vil det komme mer penger til politiet i revidert nasjonalbudsjett?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202511:20· Innlegg

  På søndag kunne TV 2 fortelle om to gutter fra Groruddalen som på rekordtid har blitt noen av Norges verste ungdomskriminelle. Noe av det de gjør, er å angripe helt uskyldige, tilfeldige ungdommer. De blir omringet, de blir slått, de blir sparket, de blir ranet, og alt blir filmet og lagt ut på internett. Sårene kan sikkert gro, men filmer som det forsvinner aldri fra livet. Vi fikk se en video av en 17 år gammel gutt som står og venter på toget. Helt ut av det blå blir han slått helseløs og trampet på. 17-åringen som ble slått ned, har i etterkant måttet ta taxi til skolen i frykt for å møte på gjerningspersonene. Vi kunne se to ukrainske tenåringer som var på vei til biblioteket, bli banket opp, helt tilfeldig, muligens fordi de er ukrainske. Familien vil nå dra fra Norge. Trenden med grov vold og ran av unge er stigende over hele landet. De unge som først begår denne type kriminalitet, gjør det også i et enormt omfang. Her tror jeg vi er ved kjernen, for verken ofrene, foreldrene eller for så vidt gjerningspersonene selv opplever at det de gjør, får reelle konsekvenser. De kan rane noen den ene dagen, og så kan de være ute i frihet igjen den andre dagen, og da slår de til igjen og igjen og igjen og igjen. Sånn kan vi ikke ha det i Norge. Det kommer en ganske knusende dom i TV 2-saken, for de kriminelle selv sier at kapasiteten til politiet er for lav, og at de slipper unna med det de gjør. Når selv kriminelle ungdommer kan se at myndigheter og politi er maktesløse, og at det er mangel på politifolk på jobb, blir spørsmålet mitt til statsministeren: Har regjeringen noen konkret plan for å gi ungdom og foreldre tryggheten tilbake?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202512:25· Innlegg

  Peter Frølich (H) [12:25:14] (komiteens leder): Koronapandemien er evaluert mye og grundig. Selv om det virker som en evighet siden regler om ulike metere og snåle hilsener med albuen, røde og gule nivåer og korona-pressekonferanser, var det nå – over fem år etterpå – helt på sin plass at Stortinget fikk anledning til å samle trådene og diskutere en av de absolutt største utfordringene som norske myndigheter har stått overfor i vårt lands historie. Det satte egentlig absolutt alt og alle på prøve, inkludert demokratiet vårt. Konklusjonen er at vi besto dette godt sammen. Samtidig er det funnet veldig klare læringspunkter, en rekke punkter som ikke ble godt nok håndtert, som f.eks., slik vi har vært innom, at barn ble hardt rammet, selv om det selvfølgelig, spesielt i begynnelsen, var helt uoversiktlig og helt nødvendig med strenge tiltak. Kontrollkomiteen er også enig om behovet for å vurdere enda nærmere om de politiske prosessene under koronaen kan bli bedre, når noe lignende skjer igjen. Da har jeg lyst til å peke spesielt på det parlamentariske kontrollarbeidet, som vi jo alle er involvert i. Det var veldig vanskelig å drive kontrollarbeid fra Stortinget i perioder, og spesielt var det vanskelig å ettergå de konkrete begrunnelsene for de enkelte tiltakene. Innføringen av rødt nivå i skolen under omikron vinteren 2021/2022 er et veldig godt eksempel på hvor vanskelig det var å få ut den konkrete begrunnelsen. Hva var det egentlig regjeringen vektla da de gjorde det de gjorde? Det at det ble gjort i strid – tilsynelatende – med underliggende faglige råd, gjorde det ekstra viktig å kunne søke etter begrunnelsen. Én ting var at vi forsøkte dette under pandemien, men vi forsøkte jo dette også under høringen nå sist, og vi fikk motstridende svar. Vi vet at inngrep skal være formålstjenlige og proporsjonale, men man må kunne ettergå begrunnelsen. Jeg håper at det arbeidet som nå skal gjøres, det utvalget som kanskje presidentskapet setter ned i oppfølgingen av dette, må se på rutiner for etterprøvbarhet. Kanskje skriftlighet rett og slett er noe som må til for at man skal kunne få en mer klar idé av hva som har vært myndighetenes begrunnelse. Et annet punkt vi kom innom i høringen, som jeg har lyst til å nevne, var oppdagelsen av den store variasjonen i den juridiske kompetansen i de organene som innførte inngripende tiltak mot enkeltborgere. Man har staten med sitt apparat, som jo er enormt. Det er kompetent. De har ressurser til å kunne utforme både forskrifter og regler som de er sikre på lovligheten av, og de kan dobbeltsjekke og trippelsjekke. Det var ikke tilfellet for Kommune-Norge. Der var det et mer sammensatt bilde. Vi har eksempler på helt glitrende, god, trygg juss ute i kommunene, men vi har også skrekkeksempler. Vi oppdaget ganske fort at statsforvalternes rolle er spesielt viktig. Statsforvalterne skal være individets beskytter. De skal kunne gå inn i de enkelte tilfellene og si at dette er ulovlig, dette er en ulovlig forskrift, dette er en ulovlig regel, og sette ned foten, men de har også den rollen at de kan gå inn og rådgi og veilede kommuner som er usikre i en sånn situasjon. Der har vi som sagt gode eksempler fra statsforvalterne og hvordan de jobbet under pandemien, mens andre var mer tilbakeholdne. Her håper jeg at det blir trukket noen viktige lærdommer. Jeg skal ikke dra dette mer ut og gå gjennom flere enkeltpunkter. Jeg synes saksordføreren har holdt et veldig godt innlegg. Det samme har Frode Jacobsen, og vi er enige om det viktigste og mest sentrale i dette. Jeg synes spesielt saksordføreren fortjener en ekstra takk for det arbeidet som har vært gjort. Dette har blitt en innstilling som rett og slett er et godt produkt – i mangel av et bedre ord. Det er pedagogisk bygget opp, det er poengtert og strukturert, og det vil være veldig nyttig for dem som er så heldig at de skal få lese det i årene som kommer. Jeg vil rette en særlig takk til saksordføreren, og ikke minst en takk til alle dem som på ulike måter og i ulike roller klarte å få dette landet gjennom pandemien på en så god måte som det tross alt ble.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202511:28· Innlegg

  Peter Frølich (H) [11:28:07] (komiteens leder og ordfører for saken): Den årlige gjennomgangen av anmodnings- og utredningsvedtak er nesten kjernen, eller hjertet, i kontrollkomiteens arbeid. Det er et arbeid som krever grundighet og samarbeid, og ikke minst en felles forståelse i komiteen om hva vi egentlig holder på med, og hvorfor vi gjør det. Det er ikke for å ta politiske omkamper på noen slags måte, men for å sikre at vedtak i denne sal følges opp, enten man er enig eller uenig i de vedtakene. Vi har gjennom de nå snart fire årene i denne komiteen utviklet en ganske effektiv måte å håndtere det på, og jeg har lyst til å takke komiteens medlemmer for både rettferdige og ryddige runder i komiteen. Jeg vil også få takke fagkomiteene for de gode bidragene de kommer med i prosessen, og ikke minst komitérådene, som klarer å sy sammen hele saken. Regjeringen kvitterer ut mange vedtak når de sender dem over til Stortinget, og så tar de etter vår mening litt for mye Møllers tran. De kvitterer ut litt for mange vedtak, og derfor snur vi en del av de innstillingene og sender dem i retur til regjeringen og sier at nei, jobben er ikke gjort på de og de punktene. Når regjeringen får disse vedtakene i retur, forventer vi selvfølgelig at de følges lojalt opp i tråd med flertallets vilje og uten unødvendige forsinkelser. Det arbeidet vi gjør på denne måten, får reell betydning. Det så vi på mange områder i fjor. Ett eksempel er oppfølgingen av utflytting av statlige arbeidsplasser. Det var prosesser gående med kanskje å flytte ut statlige arbeidsplasser fra byer som Stavanger, Bergen og Trondheim. Stortinget sa med all tydelighet at vedtaket vi har mot dette i Stortinget, skal respekteres. Det ble sendt til regjeringen, og det ble deretter lojalt fulgt opp. Da fungerer systemet, og det er veldig bra. Vi kommer sikkert i debatten nå inn på ulike enkeltpunkter i selve innstillingen. For Høyres del har vi bl.a. vært veldig opptatt av dette DNS-vedtaket, eller at det skal utarbeides en forskrift rundt personvernet ved DNS-blokkering. Det var et klart flertall som ønsket en sånn forskrift da saken gikk i 2023. Nå har regjeringen kommet tilbake igjen i forbindelse med statsbudsjettet og sagt at de anser saken som utkvittert fordi det ikke er nødvendig med en forskrift. Der er flertallet i kontrollkomiteen veldig tydelig på at jo, det var selve forutsetningen den gangen da DNS-blokkering ble tillatt: at man også skulle ha et forskriftsarbeid som også ivaretok Datatilsynets veldig kraftige innsigelser og bekymringer. Der forventer vi nå at forskriftsarbeidet fortsetter. Jeg kunne ha tatt opp flere punkter også, men det får vi eventuelt komme tilbake igjen til i debatten. Jeg må bare helt på tampen si, og det er det vanlige hjertesukket knyttet til dette med anmodningsvedtak, at vi bør være litt selvkritiske fra Stortingets side. Vi har pekt på utfordringene som det veldig høye antallet anmodningsvedtak innebærer, og selv om det har hopet seg opp fra regjeringens side med saker som ikke er kvittert ut, må vi også se oss selv litt i speilet. Vi er enige om at anmodningsvedtak er viktig, og at det er en demokratisk ventil at man kan korrigere regjeringen hvis det trengs. Likevel, hvis det blir vedtatt for mange voluminøse, vage og til og med urealistiske vedtak, risikerer vi sakte, men sikkert å svekke litt av Stortingets autoritet. Det skaper også uklare ansvarslinjer mellom statsmaktene. Det gjør kanskje regjeringen litt mindre effektiv og styringsdyktig, og kanskje gjør det også stortingsarbeidet litt mindre effektivt ved at oppmerksomheten tas bort fra det som tross alt er kjerneoppgaven vår her på huset, nemlig lovgivning. Vi må selvfølgelig heller ikke glemme den store kostnaden, både økonomisk og administrativt, det har for systemet å håndtere masse anmodningsvedtak. Jeg håper at det nye stortinget kan være lite grann mer selektive og presise i bruken av anmodningsvedtak, sånn at de kan få den tyngden de virkelig fortjener når det gjøres vedtak i salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202511:19· Innlegg

  Peter Frølich (H) [11:19:37] (komiteens leder): Jeg har også lyst til å takke både komiteen og saksordføreren for godt arbeid i saken. Det er en enstemmig innstilling i det som følger opp en av de kanskje mest alvorlige sakene vi har hatt til behandling i kontrollkomiteen i denne perioden, med veldig alvorlige funn i den opprinnelige rapporten som går tilbake til debatten i 2023. Denne oppfølgingen fra Riksrevisjonen viser med all tydelighet hvor viktig det er med nettopp den raske, intense oppfølgingen som kommer fra Riksrevisjonen. Jeg er sikker på at arbeidet der har vært bidragsytende til at det nå tross alt meldes om at det går bedre på dette området i Forsvaret. Det er ikke veldig mye mer å legge til utover saksordførerens gode innlegg. Det er slik at det til tross for alvorlige funn meldes om at det er gjort tiltak som har effekt, som sjøsetting av ny styringsmodell og bedre evne til å både oppdage og stanse digitale angrep. Det er mye bra som det er verdt å ta med seg, men det er et forbedringsarbeid som på ingen måte er i mål. Vi er i komiteen enige om at det denne gangen ikke er noe grunnlag for å gi kritikk mot departementets oppfølging av de allerede kritikkverdige forholdene, men det er som sagt veldig bra at det følges opp videre. Jeg må si, med ekstra tydelighet: I den verdenen vi lever i nå – med mørke skyer ikke bare i horisonten, men på alle kanter – er det helt avgjørende at regjeringen lykkes med det arbeidet som skal gjøres på dette området. Hvis krig eller krise skulle treffe, er det for sent med rapporter, anbefalinger og tiltakspunkter. Da er vi avhengig av at ting virker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202510:43· Innlegg

  Peter Frølich (H) [10:43:10] (komiteens leder): F-35-programmet handler om Norges sikkerhet og militære slagkraft. Det tok oss en verdenskrig og ganske store ofre å bygge opp den totale dominansen i luftrommet som sikret oss frihet den gangen, og som har sikret frihet i 80 år siden den gang. F-35-programmet sikrer oss dominans i luftrommet også for kommende generasjoner. Det er verdt hver eneste krone som er brukt, men det er også snakk om veldig, veldig mange kroner. Derfor er det helt naturlig at det blir en grundig kontroll med prosjektet, og at man ettergår både potensielle kostnadsoverskridelser og ikke minst at tidsrammen og tidsplanen har vært fulgt godt. Det er fint å se at til tross for ulike partifarger og ulikt grunnleggende syn på kjøpet av spesifikt F-35 har komiteen i all hovedsak klart å samle seg om de mest sentrale funnene og anbefalingene i rapporten. Jeg vil også gi noen kommentarer fra Høyres side til noen av de mest diskuterte punktene i saken, og vi må først innom anskaffelsesreglementet. Det sentrale spørsmålet for oss i gjennomgangen har vært de vedtakene som Stortinget har gjort, og de forpliktelser og forsikringer som regjeringen har gitt overfor Stortinget i prosessen. Det har kommet fram – helt tydelig – en ulik forståelse av hvordan anskaffelsesreglementet for Forsvaret skulle leses. Dette har fått en sentral plass i Riksrevisjonens rapport og i korrespondansen mellom Riksrevisjonen og departementene. Senere ble det også sentralt i høringen vi gjennomførte. Høyre har sluttet seg til det flertallet som mener at eieren av reglementet er nærmest til å tolke hvordan det skal forstås. Med det som utgangspunkt må det selvfølgelig også være en rimelig tolkning av regelverket. Det mener vi også at det har vært i dette tilfellet. Vi anerkjenner at det kan leses på ulike måter, slik bl.a. Riksrevisjonen har gjort, og man kan gjerne mene at regelverket burde vært annerledes, men det vi ser, er at Forsvaret og Forsvarsdepartementet har først anlagt det vi oppfatter som en rimelig tolkning, og deretter – like viktig – har de vært konsekvente og fulgt det konsekvent i perioden, slik vi ser det. De har også vært konsekvente og hatt den samme tolkningen i anvendelsen av reglementet i andre sammenhenger og andre saker. Høyre slutter seg altså til det flertallet som mener at håndteringen på det punktet ikke kan gi grunnlag for kritikk. Jeg har også noen korte kommentarer til tidsplanen. Det har vært fremmet sterk kritikk, bl.a. fordi tidsplanen for dette programmet ikke har vært holdt hundre prosent. Flertallet, hvor Høyre da inngår, har et litt mer nyansert syn på akkurat dette med tidsrammen. Det er nå en kjensgjerning at full operativ evne ikke blir oppnådd før i 2026 eller kanskje i 2027, altså ett eller to år etter planen. Det er selvsagt ikke optimalt, ikke på noen måte, men det er fortsatt slik at denne situasjonen fortsatt vil innebære en betydelig kampkraft for Norge. Det er opplyst at man vil kunne ha samtidig oppdragsløsning tre forskjellige steder. Det utgjør en betydelig kampkraft. Med det sagt vil jeg takke Riksrevisjonen for et veldig viktig og grundig arbeid med saken. Jeg takker også saksordføreren for måten hun har ledet arbeidet i komiteen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202510:13· Innlegg

  Peter Frølich (H) [10:13:25] (komiteens leder): Jeg har også lyst til å takke Riksrevisjonen for arbeidet og saksordføreren for en god jobb i komiteen, for godt samarbeid og ikke minst for en god presentasjon av hva som er hovedtrekkene i innstillingen. Vi er enige om det aller meste. Høyre har noen egne merknader som vi har fått delvis tilslutning til, men som vi selvfølgelig gjerne skulle hatt større tilslutning til. Det går på det ene punktet sivilsamfunnsorganisasjonene har vært tydelig på ganske lenge. De var ute allerede i 2019 og etterlyste mer kunnskapsoverføring og veiledning om håndteringen av økonomiske misligheter. Ønsket var der hele tiden, men det uteble i fem år. Vi understreker også i merknadene at den ulike registreringspraksisen – dette blir litt detaljert og teknisk, men det er oppdaget en ulik registreringspraksis mellom Utenriksdepartementets sentrale kontrollenhet og Norads internrevisjon – må rettes opp. Det vil være veldig nyttig. Det er også noen mangler på begge sider, f.eks. at man i det hele tatt ikke registrerer ned årsakene til mislighold. Der organisasjoner har funnet årsaken til misligholdet, blir ikke det nedfelt og registrert. Det påpekte Riksrevisjonen, og der ligger Sverige langt foran. Dette er forhold vi må ha en klar forventning om at blir rettet opp, og det bør være enkelt å rette opp. Riksrevisjonen har vist at selv om det er avdekket sen varsling og en svak gransking hos bistandsorganisasjonene, ser det ikke ut til å få noen konsekvenser ved senere tildelinger. Det trenger ikke automatisk å få noen konsekvens, men det bør iallfall inngå i vurderingen. Riksrevisjonen skriver ganske tydelig at de ikke ser noen tegn til at det får konsekvenser ved tildelingen senere, men man vektlegger stort sett at en organisasjon har fått tilskudd over lang tid og derfor bør få det igjen. De etterlyser en litt større risiko for at det får konsekvenser hvis man ikke har gode rutiner. Det er selvfølgelig Høyre helt enig i, og jeg håper at regjeringen følger opp de påpekninger Riksrevisjonen har kommet med på det punktet. Ellers står komiteen samlet om det aller viktigste. Jeg tror alle er enige om at arbeidet med å hindre mislighold i bistandsarbeidet blir styrket betydelig framover. Vi ønsker å være en humanitær stormakt, sagt på den måten. Da er det helt avgjørende at folk kan ha tillit til at det gjøres et godt arbeid i organisasjonene for å hindre at midler kommer på avveie, og for å sikre at de kommer fram. Det gjøres et fantastisk arbeid ute i organisasjonene, men det kan gjøres mer for å sikre gode rutiner. Det er påpekt mange ganger at den ansvarlige statsråden for dette feltet ikke er til stede i salen. Jeg tror ikke det er noe poeng i å utdype det videre. Det kan ha sin forklaring, og jeg håper vi får en kort forklaring på det på et eller annet tidspunkt, men det sitter en representant for regjeringen her, og det er positivt. Det er ekstremt viktig at de funnene som er diskutert her i dag, videreformidles med all tydelighet til ansvarlig statsråd, for det er sterke forventninger i denne salen om at dette følges opp på en god og rask måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. apr 202510:12· Innlegg

  Høyre støtter denne loven. Den vil gjøre Norge tryggere og sette oss i stand til å forsvare landet vårt dersom det kommer et ytre angrep. Samtidig vil den gjøre rettstilstanden mer forutsigbar for alle involverte. Det viktigste vi klart og tydelig må slå fast, er at den demokratiske og parlamentariske kontrollen fortsatt vil være helt krystallklar og urokkelig. Terskelen for å bruke denne loven er skyhøy. Det har også blitt sagt av justiskomiteen. Den innebærer altså ingen forskyvning av lovgivningsmakten, og Stortinget kan fortsatt tilbakekalle fullmakter, holde regjeringer til ansvar og eventuelt avsette dem. Den 9. april 1940 laget Stortinget krisefullmakter i all hast. Det var på ingen måte optimalt. I etterkrigstiden var det et lappeteppe av ulike regler med krisebestemmelser, både uskrevne og skrevne. Det er ikke optimalt. Under koronapandemien var en av lærdommene at man bør lage kriselover i rolige tider, og det er det som er gjort i forbindelse med denne saken. Noen har påstått at dette har vært et hastverksarbeid osv., men det har jo vært det motsatte. Dette er en lov denne regjeringen har jobbet med i mange år. Det har vært en grundig høringsrunde fra regjeringens side og en grundig proposisjon. Det har også vært en grundig høring i justiskomiteen. Alle partier i denne salen har hatt saken til behandling i sine grupper, og så har det vært en debatt i denne salen. Jeg tror ikke det er noe å si på selve behandlingen. Høyre har også hatt en veldig grundig behandling av dette, hvor vi har tatt rettssikkerhet og sterke kontrollmekanismer særlig på alvor. Tunge juridiske fagmiljøer sier også rett ut at det ikke er fare for misbruk av denne loven, og at den er både nødvendig og en kraftig forbedring av det som er dagens situasjon. Høyre har ingen ubesvarte spørsmål i denne saken, men når det har dukket opp uklarhet, og når noen partier er usikre på spørsmål og lurer på hva de har stemt over – de har lest påstander på Facebook, i media eller andre steder – kan man selvfølgelig ta seg tid slik at disse partiene får avklart det det lurer på, og slik at de får disse svarene. Når det handler om en lov som skal beskytte oss alle om krise eller krig rammer, kan vi ta oss den tiden. Det er viktig med en bred oppslutning om denne viktige loven.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202510:28· Replikk

  Jeg registrerte ikke noe svar der på spørsmålet om vi kan forvente en endring av terskelen sånn at bruken kan utvides. Jeg har lyst til å få et veldig tydelig ja- eller nei-svar på det. Vi er begge enige om at det er bra at dette er kommet på plass, men spørsmålet er: Kan vi utvide bruken ved å endre den rettslige terskelen? Det ønsker jeg et svar på. Jeg ønsker også et svar, hvis tiden tillater det, på et par andre justispolitiske flaggskip, skulle jeg til å si, som Høyre har vært opptatt av i lang tid, for å bekjempe den kriminaliteten vi nå ser. Fotlenke med oppholdsforbud er et tiltak som vi vet kan fungere mot ungdomskriminalitet, at gjengkriminelle får omvendt voldsalarm og oppholdsforbud i bestemte områder av byene. Dette er tre veldig konkrete tiltak som vi vet fra omverdenen har fungert. Vi er klare til å fremme disse forslagene. Vi har blitt nedstemt i Stortinget, men med ny justisminister ønsker jeg et klart svar, ja eller nei, på hvordan hun stiller seg til disse konkrete forslagene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202510:26· Replikk

  Et tiltak som vi vet fungerer når det gjelder denne typen kriminalitet, er omvendt voldsalarm, og det er noe som Høyre har kjempet lenge for å få innført. Så ser vi at selv om det nå er sjøsatt, er bruken ikke på det nivået vi skulle ønske. Vi har utfordret regjeringen tidligere på hvorfor terskelen er såpass høy for å ta dette i bruk. Det sitter kvinner rundt i landet som opplever frykt, som har lyst til at dette skal tas i bruk, men det sies altså at terskelen ikke er riktig. Vi har utfordret regjeringen på det og fått til svar at det ikke er aktuelt å endre den terskelen nå. Det vil si at ratioen for voldsalarm versus omvendt voldsalarm nå er 19:1, det er altså 19 flere voldsalarmer enn omvendte voldsalarmer. Det mener jeg er en trend som må snus. Jeg har lyst til å spørre justisministeren om hun er enig, og om vi nå kan få et løfte om at dette kan tas mer i bruk framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202510:23· Replikk

  Jeg takker for svaret. Vi har vært innom mye ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet nå, og vi må over på en annen, veldig dårlig trend i Norge, og det gjelder utviklingen i kriminalitetsstatistikken for vold i nære relasjoner. Der har pilene gått i feil retning, eller for å si det sånn: Statistikken her har dessverre gått rett i taket. 2024 var det året med høyest antall drap i nære relasjoner på ti år, og de aller fleste ofrene for partnerdrap er som kjent kvinner. Nå er det nesten ti anmeldelser hver dag i Norge for vold i nære relasjoner, og det er altså en økning på 10 pst. fra 2023. Så ser vi også en annen veldig uheldig utvikling på denne regjeringens vakt, og det er at oppklaringsprosenten stuper. Det er ikke bra. Så jeg har lyst til å utfordre justisministeren: Hva konkret kan vi i Stortinget forvente at det blir iverksatt tiltak på for å snu denne trenden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202510:21· Replikk

  Det er mange ting justisministeren sier, som det er lett å nikke til, men det store spørsmålet gjenstår fortsatt: Hvordan skal Norge håndtere innvandring også på sikt? Det har nå vært et landsmøte i Arbeiderpartiet hvor det har vært snakket mye om at man igjen må begynne å nærme seg FNs anbefalte nivå for kvoteflyktninger osv. Det vil i så fall gi økt press og økte utfordringer for det norske samfunnet, i en tid hvor vi står i store utfordringer som dessverre har kommet i kjølvannet av sviktende integrering. Så jeg må igjen utfordre justisministeren: Hvilket syn har hun og regjeringen på hvilket nivå som vil være hensiktsmessig framover? Blir det fortsatt en stram linje, slik som det har blitt ført de siste årene, eller vil vi nå se et kursskifte, slik det delvis ble signalisert fra helgens landsmøte i Arbeiderpartiet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202510:19· Replikk

  En gjennomgående faktor når vi ser på kriminalitetsstatistikken, er et tema som det er vanskelig å snakke om, men som fortjener en ærlig og realitetsorientert diskusjon, og det er at det i kriminalitetsstatistikken er en overrepresentasjon av første- og andregenerasjons innvandrere. Det er spesielt en overrepresentasjon fra land som Marokko, Somalia, Irak, Russland, Eritrea og Pakistan. Vi ser at innvandrere er overrepresentert i 28 av 29 lovbruddstyper. Det aller verste er ran- og utpressingssaker. Dette er slikt som påvirker hundretusenvis av innbyggere i Norge hver eneste, bidige dag, og det går også ut over den store andelen lovlydige innvandrere i Norge. Jeg har lyst til å utfordre justisministeren: Ser hun sammenhengen mellom stor ikke-vestlig innvandring, dårlig integrering og kriminalitetsstatistikken, og har hun politiske løsninger, realistiske, realitetsorienterte løsninger på dette problemet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202510:17· Replikk

  Flere ansatte totalt i politiet blir en veldig mager trøst når de ikke jobber på riktig sted, der kriminaliteten skjer. Det er bare å dra ut til Stovner, politistasjonen i et av de kanskje mest belastede områdene i hele Norge. Der melder de om at de i løpet av de tre, snart fire, årene med denne regjeringen har hatt ansettelsesstopp – i et område hvor det burde vært full aktivitet med forebyggende arbeid. Det hjelper heller ikke å vise til en økning i nominelle tall for ansatte i politiet når resultatene er nedslående. Man kan ta en kjapp gjennomgang av helt rykende ferske tall for kriminalitet og ungdomskriminalitet i Norge: Ran har økt med 80 pst. siden 2019, ulovlig bevæpning har økt med 72 pst. siden 2019, voldslovbrudd har økt med 49 pst. siden 2019. Det er altså 15 voldslovbrudd av ungdommer hver eneste dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202510:13· Innlegg

  Det er fint å møte justisministeren til hennes første spontanspørretime, og litt på overtid gratulerer jeg med en viktig oppgave på vegne av regjeringen og ønsker lykke til. Det kan jo trenges litt lykke på veien, for justisministeren har overtatt en justissektor som har store utfordringer. Vi kan ta en liten runde kysten rundt: I Finnmark politidistrikt er det 26 færre politifolk, i Nordland politidistrikt er det 23 færre politifolk, i Trøndelag politidistrikt er det 46 færre politifolk, i Vest politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Sør-Vest politidistrikt er det 28 færre politifolk, i Sør-Øst politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Innlandet politidistrikt er det 78 færre politifolk, i Oslo politidistrikt er det 23 færre politifolk, og i Øst politidistrikt er det blitt 182 færre politifolk under denne regjeringen. Det er altså totalt 427 færre politifolk i politidistriktene i Norge. Over hele landet merkes dette for politiet. Forebyggende enheter bygges ned. I samme periode ser vi at kriminaliteten har økt, både den generelle kriminaliteten og spesielt ungdomskriminaliteten. Trusselen fra organisert kriminalitet har, ifølge Kripos, aldri vært høyere. Oppklaringsprosenten faller, og henleggelser av saker med kjent gjerningsperson er doblet fra 2021. Det vi har sett, er fire år med massive feilprioriteringer, hvor enorme summer har gått til lensmannskontor som er opprettet der det ikke finnes kriminalitet. Dette er ikke et spørsmål om hvorvidt regjeringen kan være fornøyd med det, men det er rett og slett: Når kan denne salen se tiltak som vil bedre denne utviklingen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. feb 202516:01· Innlegg

  Peter Frølich (H) [16:01:49] (komiteens leder og ordfører for saken): Dette utvalget skulle bl.a. vurdere hvordan ordlyden i Grunnloven § 25, om forsvarsmakten, og § 26, om utenriksstyret, bør moderniseres for bedre å gi uttrykk for gjeldende rett, og en eventuell kodifisering av dagens ordning for konsultasjoner mellom regjeringen og Stortinget før beslutninger fattes om militære utenlandsoperasjoner eller andre viktige utenrikspolitiske spørsmål. Utvalget foreslår at ordlyden i §§ 25 og 26 oppdateres og moderniseres, men det tas ikke sikte på en endring av gjeldende rett. Så er det to spørsmål hvor utvalget deler seg. Det gjelder for det første spørsmålet om terskelen for når Stortingets samtykke skal innhentes ved bruk av forsvarsmakten utenfor riket. Her er det to syn. Det ene er at forsvarsmakten ikke skal kunne brukes utenfor landets grenser uten Stortingets samtykke med mindre det er tvingende nødvendig for å forsvare landet. Så er det et mindretall som ønsker at det ikke må sendes styrker ut uten Stortingets samtykke dersom det vil innebære en vesentlig svekkelse av rikets forsvar. Det andre spørsmålet i utvalget hvor det deler seg i et flertall og et mindretall, er i synet på den såkalte konsultasjonsordningen og om denne bør grunnlovfestes eller ikke. Flertallet ønsker dette. Et mindretall mener at dagens ulovfestede ordning fungerer, men at Stortingets forretningsorden gjerne kan gjennomgås. Det har vært enighet i komiteen om at disse veldig viktige spørsmålene skal debatteres grundig i Stortinget, men det vil gjøres i forbindelse med framsettelse av grunnlovsforslagene når de kommer fra de respektive forslagsstillere. Det er en ryddig måte å gjøre det på, også for å unngå en dobbelt debatt og dobbelt behandling. Det er grunn til fra komiteens side å takke utvalget for en veldig god, grundig og interessant rapport.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. feb 202515:58· Innlegg

  Peter Frølich (H) [15:58:43] (komiteens leder og ordfører for saken): I årets gjennomgang er det seks forvaltningsrevisjoner som er fulgt opp. Riksrevisjonen har besluttet å følge én sak videre, mens de avslutter oppfølgingen av de fem øvrige. Da har systemet virket i tråd med intensjonen. Den ene saken som følges videre, gjelder politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT. Særlig Kripos har et etterslep i håndteringen av innkomne saker. Vi ser politidistrikter som er presset på ressurser. Det framheves også at politiet mangler et sentralt lagringsnett for å analysere innsamlet bevismateriale og støtte etterforskningen. I lys av hvor alvorlig denne typen kriminalitet ofte kan være, og at den øker i omfang, har Riksrevisjonen skrevet at de vil følge saken videre. Det både registrerer komiteen og stiller seg bak, og komiteen er trygg på at dette vil bli fulgt grundig. Jeg har lyst til – nok en gang – å takke Riksrevisjonen for godt arbeid og komiteen for godt samarbeid i disse sakene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. feb 202515:51· Innlegg

  Peter Frølich (H) [15:51:04] (komiteens leder): Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet for 2023, og de har gått gjennom 235 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og diverse fond. For å gjøre en lang historie kort: De mener også denne gangen at statsregnskapene i alt vesentlig er riktig avlagt og presentert. Vi kan holde oss til årsregnskapene. Der mener Riksrevisjonen at alle er riktig gjennomført, utenom syv. Hvis matteferdighetene mine er noenlunde riktige, vil det si at 228 av 235 årsregnskaper er uten vesentlige feil og mangler. De syv som inneholder vesentlige feil, er fra Statistisk sentralbyrå, Forsvaret, Forsvarsbygg, Helsedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet. Det som er greit å nevne i den sammenheng, er at det ikke nødvendigvis er gjengangere fra i fjor på den listen. Forsvaret har kanskje figurert litt oftere enn andre på denne, kan man si, men det er heller ikke helt urimelig, med tanke på den store virksomheten det tross alt er. Det er et tegn på at det ikke er gjennomgående, systemiske feil ved disse ulike enhetene og virksomhetene. Det rapporteres på fem saker, og det er spesielt Forsvarets kontroll med anskaffelser som er den mest kritikkverdige. Her har komiteen formulert ganske klare forventninger om forbedringer. Det er gjennomført en etterkontroll – og det er viktig – hvor man følger opp kritikkpunktene fra forrige rapport. Der kvitterer Riksrevisjonen ut hele elleve av tolv saker. De er nærmere omtalt i innstillingen. Den saken som følges opp videre nå, er forvaltningen av nedlagte gruver. Her får Næringsdepartementet kritikk – velfortjent kritikk, ifølge komiteen – så der må det gjøres et stykke arbeid. Med det takker vi for Riksrevisjonens arbeid nok en gang – grundig og godt levert.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. jan 202512:38· Replikk

  Jeg takker for svaret. Det høres ut som det er en utvikling som er bra og riktig. Et annet punkt som har gått igjen i rapporten, er dette med systemet for levetidskostnader. Jeg vil bare invitere statsråden til å utdype litt om hvorfor det var en uenighet mellom Forsvaret og Forsvarsdepartementet i synet på dette. Men det er selvfølgelig slik, som jeg også sa i mitt innlegg, at det viktigste er hvordan dette blir justert framover, slik at Stortinget og hele systemet kan få mer treffsikre beregninger av levetidskostnader.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 58 innlegg

• Stor bokstav B, II.

  12. jun 2026

  For
• Stor bokstav B, I.

  12. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og KrF.

  12. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av H og KrF.

  12. jun 2026

  For
• Forslag nr. 4 på vegne av H.

  12. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 på vegne av R.

  12. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 1 på vegne av SV, R, MDG og V

  12. jun 2026

  Mot
• Romertall III.

  12. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, R og MDG.

  12. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP og MDG.

  12. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 4 på vegne av FrP og KrF.

  12. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 5 - 9 på vegne av FrP.

  12. jun 2026

  Mot

• Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1024 (åpne data-direktivet) for forordning (EU) 2022/868 (dataforvaltningsforordningen) og deltakelse i EØS-komiteens beslutning om delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/138 (HVD-forordningen)

  2026-06-10 13:40:10.677 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)

  2026-06-04 13:06:26.723 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere

  2026-05-12 13:11:34.22 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun om innstramminger for nye statsborgerskap

  2026-05-12 13:07:19.903 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Haagen Poppe, Mudassar Kapur og Tage Pettersen om en klarere strandsonepolitikk

  2026-05-05 13:14:03.42 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Anne Grethe Hauan, Sebastian Saltrø Ytrevik, Bård Hoksrud og Simen Velle om tilrettelegging for studentene fra Pilot Flight Academy

  2026-04-21 13:42:44.14 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle

  2026-03-24 14:10:01.56 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet

  2026-03-24 14:03:34.62 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:39 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om endring i § 90 (om dommerutnevnelser)

  Fremmet av Audun Lysbakken (SV), Peter Frølich (H)

  Til behandling

  • SV
  • H

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:36 (2023-2024)

  Grunnlovsforslag om endring i § 96 (om uavhengig offentlig påtale)

  Fremmet av Frode Jacobsen (A), Peter Frølich (H)

  Til behandling

  • A
  • H

  Stortinget.no →
• GrunnlovsforslagKontroll- og konstitusjonskomiteenDokument 12:15 (2023-2024), Innst. 88 S (2025-2026)

  Grunnlovsforslag om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer)

  Fremmet av Audun Lysbakken (SV), Carl I. Hagen (FrP), Frode Jacobsen (A), Grunde Almeland (V) +5 til

  Ferdigbehandlet

  • SV
  • FrP
  • A
  • V
  • MDG
  • Sp
  • H
  • R

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:27 S (2025-2026), Innst. 94 S (2025-2026)

  Representantforslag om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Larsen (H), Ine Eriksen Søreide (H), Mahmoud Farahmand (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Hvor stort behov for sivil understøttelse av vedlikeholdstjenester har Forsvaret, spesifisert for forsvarsgrenene, for å kunne ivareta vedlikeholdsbehovet i krise og krig, og hvilke tiltak blir gjennomført i fredstid for at viktige aktører skal være "gripbare" i krise og krig?

  skriftlig

  12. jun 2026

• I mai 2025, snaut to år etter at regjeringen først annonserte donasjon av F-16 til Ukraina, sa forsvarsminister Sandvik til NRK at donasjonen «går i henhold til plan» og skulle fullføres i løpet av 2025. Var denne opplysningen sannferdig, gitt at flere av flyene i april 2026 fortsatt er demontert, nedpakket og ikke i operativ tjeneste i Ukraina?

  skriftlig

  7. apr 2026

• Når ble regjeringen klar over at de norske F-16-flyene, annonsert donert til Ukraina for flere år siden, fortsatt ikke er montert og i aktiv tjeneste, og hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å få flyene på vingene?

  skriftlig

  7. apr 2026

• Har Luftforsvaret nok driftsmidler til å gjennomføre planlagt aktivitet for 2026, som forutsatt i vedtatt forsvarsbudsjett. og hvis ikke, hvor stort er avviket?

  skriftlig

  18. mar 2026

• Hvilken effekt har innleie av ekstern teknisk personell hatt for tilgjengeligheten for F35, og vil tiltaket bli videreført i 2026 og 2027?

  skriftlig

  18. mar 2026

• Vil det bli publisert et ugradert sammendrag av FFIs Forsvarsanalyse for 2026, slik det har blitt gjort i tidligere år, og hvis ikke, hvorfor?

  skriftlig

  25. feb 2026

• Flere prosjekter som sto listet i FAF 2023-2030 er ikke å se i FAF 2026-2033, publisert 12.01.26. Blant annet er Prosjekt 1116, Stormpanser-, oppklaringspanser- og stridsledelsespanservogner, ikke listet i den nyeste versjonen. Hvordan skal Stortinget forstå dette?

  skriftlig

  19. jan 2026

• Etterretningstjenesten har en svært viktig oppgave i å beskytte Norge mot ytre fiender. I det arbeidet er muligheten for tilrettelagt innhenting (TI) et svært viktig verktøy som Stortinget - innenfor tydelige og strenge personvernrammer - har åpnet for gjennom lovvedtak i 2020. Hvordan har forsvarsministeren fulgt opp kritikken som fremkommer i EOS-utvalgets særskilte melding om TI 12.11.2025, og hva har regjeringen gjort for å sikre at E-tjenesten kan nyttiggjøre seg den innhentingen Stortinget ga hjemmel for i loven?

  skriftlig

  13. nov 2025