Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegget
Trygghet og beredskap er hovedprioriteringene i regjeringens budsjettforslag for neste år. Det gjenspeiler den alvorlige tiden vi står i, der grunnleggende verdier som fred, frihet og demokrati igjen blir satt på prøve. For å møte denne tiden tar regjeringen to helt sentrale grep. Vi fortsetter å styrke Forsvaret i tråd med langtidsplanen, og vi fortsetter å gi betydelig militær og sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Men dette handler om mer enn kroner og øre. Det handler om hvem vi er som nasjon: et fritt, demokratisk samfunn bygget på fellesskap, tillit og solidaritet. Det handler om å beskytte den livsformen vi står for, og om å støtte dem som kjemper for disse verdiene på europeisk jord. Russlands brutale krig mot Ukraina er den største sikkerhetspolitiske utfordringen Norge har stått i på 80 år. Hver eneste dag kjemper ukrainere for sin frihet, men også dermed for vår frihet. Derfor er det bra at et samlet storting står støtt i sin støtte til Ukraina, både i krig og fred, når den kommer. Regjeringen foreslår å videreføre støtten gjennom Nansen-programmet med en ramme som nå altså økes til 275 mrd. kr fram til 2030. Det er et uttrykk for langsiktighet, forutsigbarhet og solidaritet. Den sivile støtten økes til 15 mrd. kr i 2026, fordi det er helt avgjørende at hjulene holdes i gang, at kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes, og at folk får tilgang til nødhjelp også nær frontlinjen. Den militære støtten utgjør 70 mrd. kr neste år, med en betydelig andel øremerket samarbeid med ukrainsk forsvarsindustri og internasjonale initiativer. Alt i alt betyr dette at Norge i 2026 vil bruke om lag 3,4 pst. av BNP på forsvar. Med det tar vi vår del av byrden i NATO, og vi viser at vi bidrar aktivt til alliansens samlede sikkerhet. Som et lite land er vi avhengig av en verden der regler gjelder, og der samarbeid trumfer maktbruk. Derfor er NATO- og EØS-medlemskap helt grunnleggende for vår trygghet og vår velferd. EØS-avtalen er og blir vår viktigste internasjonale avtale. Den sikrer norsk næringsliv adgang til et marked på 450 millioner mennesker, og over 400 000 norske arbeidsplasser er direkte knyttet til denne markedsadgangen. Det er jobber i industrien, i reiselivet og i distriktet, og det er framtiden for unge mennesker som vil skape verdier i Norge. Avtalen har tjent oss godt i mer enn 30 år. Derfor er det også viktig at vi nå tar grep for å redusere etterslepet på innlemmelsen av nye EØS-rettsakter. Regjeringen styrker derfor EØS-arbeidet og bygger opp kompetansen i forvaltningen, sånn at Norge kan være en mer aktiv og kompetent partner i det europeiske samarbeidet. Og når Storbritannia under Labour-regjeringen nå igjen ønsker å bli medlem i EUs Erasmus-program, minner det oss på verdien av europeisk samarbeid. At unge mennesker får mulighet til å reise ut, lære språk, bygge vennskap og forstå verden, er i seg selv en investering i fred og forståelse. Dette budsjettet viser tydelig at Norge tar ansvar – her hjemme, i Europa og i verden. Vi står skulder ved skulder med våre allierte, vi viser solidaritet i handling, og vi bygger trygghet: for landet vårt, for demokratiet og for den framtiden vi ønsker å overlate til neste generasjon.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat
