OverStortinget

Krigen i Ukraina viser oss en råskap, en forakt for liv og en maktbruk som vi ikke trodde var mulig. Selv om man har lest historie, trodde man ikke at det skulle være mulig at vi skulle oppleve den typen råskap på europeisk jord igjen, men dessverre ser vi nå at det snart innpå fjerde året er en vilje til maktbruk som er helt uforståelig. Det som har vært viktig for oss i Norge, og for Senterpartiet, er at vi hele veien har klart å stå samlet om det tunge økonomiske bidraget vi har gitt, gjennom Nansen-programmet, som har en historisk linje til Nansens innsats i Ukraina litt over 100 år tilbake i tid. I budsjettet for neste år er det ganske enorme beløp. Nå setter vi av 85 mrd. kr i Nansen-programmet for neste år, med 70 mrd. kr bare på den militære siden. Jeg tror det er helt avgjørende viktig. Det er en investering i vår alles sikkerhet. For å sette dette litt i perspektiv: I 2021 var det vedtatte forsvarsbudsjett i Norge på 66,3 mrd. kr. Bare den militære bistanden til Ukraina neste år er mer enn det Norge samlet brukte på sitt forsvarsbudsjett i 2021. Det er en betydelig og tung satsing. Forsvarsbudsjettet som vi skal vedta i år, er på 180 mrd. kr inkludert det som går til Ukraina, med ca. 110 mrd. kr til det norske forsvaret. Jeg har lyst å reflektere litt rundt det. Langtidsplanen som vi la fram, var et historisk løft. Vi skal trappe opp med litt over 4 mrd. kr hvert år, og også med det nye trappetrinnet på 15 mrd. kr., og vi som samfunn må bruke mye ressurser på forsvar. Det er et velferdstap for andre deler av samfunnet. De ressursene kunne vi tidligere bruke på andre ting. Når vi skal bruke så mye penger på forsvar – noe som Senterpartiet mener er avgjørende viktig – er det viktig at vi klarer å få ringvirkninger rundt omkring i hele landet, også i norsk industri. Hvis vi ikke klarer å gjennomføre den forsvarssatsingen på en måte som gjør at mange lokalsamfunn, og mange industrisamfunn, ser at en får nytte av det, tror jeg det er vanskelig å klare å få til en politisk vilje til å ha et så tungt forsvarsbudsjett om fem, seks, sju, åtte år. Hvis en for noen år tilbake trakk inn den typen perspektiver i forsvarsdebatten, ble en nesten sett litt negativt på – forsvar handler om forsvar og ikke om samfunnet som helhet. Når vi skal bruke så mye penger på forsvar med det forsvarsløftet som vi nå skal gjøre, og som det er nødvendig at vi gjør, må vi hele tiden ha en analyse av hvordan vi kan medvirke til en positiv samfunnsutvikling mange steder rundt omkring i Norge. Hva er det som gjør at vi har mulighet til å ha det forsvarsløftet? Da må vi egentlig takke dem som i 1971 lagde de ti oljebud, om hvordan vi skulle klare å forvalte våre olje- og gassressurser på en god måte, sånn at det skulle komme kommende generasjoner til gode. Det er mye som er interessant med de ti oljebud, men det siste oljebudet var at man vurderte at de store petroleumsfunnene kom til å påvirke norsk utenrikspolitikk. Det var det aller siste oljebudet, og dette har vi sett med full kraft de siste årene. For det første så vi det når det gjaldt å være en trygg og stabil gassleverandør, ikke minst til andre europeiske land. For det andre så vi det også i årets budsjettbehandling, der det har vært en av de krevende tingene. Takket være oljeinntektene har vi også fått Statens pensjonsfond utland, som er gedigent. For Senterpartiet er det avgjørende viktig at vi ikke gjør Statens pensjonsfond utland til et utenrikspolitisk virkemiddel. Da jeg tidligere var ute og reiste som statsråd, opplevde jeg at mange finansministere tok opp om ikke jeg som finansminister i Norge kunne sørge for at fondet investerte i akkurat deres land, til gode formål. Det skjønner jeg godt at de gjorde, men da er det så viktig at vi har en så tydelig linje over tid på hvordan vi forvalter Statens pensjonsfond utland, og sier at sånn fungerer det ikke, og at vi ikke bruker fondet som et utenrikspolitisk virkemiddel. Jeg er glad for at denne budsjettbehandlingen har landet det, trygt og godt. Det skal være gode etiske rammer, og så skal vi kunne bruke de tre prosentene til viktige og gode formål. Et av de virkelig store og viktige, gode formålene vi bruker det til i år, er nettopp å støtte Ukraina, sørge for at vi har handlingsrom til det, uten at vi trenger å ta ned annen velferd i Norge. Det hadde vært en enda mye tøffere og krevende runde hvis vi ikke hadde hatt den forvaltningen, som har stått seg godt over tid.