OverStortinget

Nå driver alle og ønsker hverandre god jul, så jeg står jo i fare for å skape litt dårlig julestemning her, men jeg er veldig glad for at representanten Mímir Kristjánsson sitter i salen, og også Marthe Hammer fra SV. Jeg vet at en del av det jeg skal si nå, kommer til å berøre dem sterkt, for jeg vet at de har et ekte og godt engasjement for dem som står sosialt, klassemessig og pengemessig dårligst på rangstigen i Norge. For meg startet dette engasjementet før jeg ble stortingsrepresentant. Dette er tilbake i 2010. Vi kunne alle lese på NRK om en varm sommerdag på Romsås, der gutter drev og spilte fotball. Det var to somaliske gutter på ni og tolv år. Den ene gutten ble så varm at han gikk ut i vannet for å avkjøle seg. Han fikk raskt problemer, og så gikk tolvåringen for å hjelpe ham. Begge de to guttene døde i det tjernet. Samtidig sto det 10–15 stykker og så på, og ingen gikk uti for å hjelpe til, fordi ingen kunne svømme. Sånn fortsetter det år etter år: Det dør unger hvert år fordi de ikke kan svømme. Det skyldes at vi ikke lærer dem å svømme. Man må gjerne si at dette er et ansvar kommunene eller skolene kan ta, eller si, som noen har svart i VG her om dagen fra departementets side, at Oslo må ordne opp i det selv. Likevel: Dette gjelder ikke bare Oslo. Dette gjelder over hele Norge. Kun 50 pst. av norske tiåringer er i stand til å redde sitt eget liv. Dette måles i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge. Alle tester sine tiåringer. Vi ligger på 50 pst., men noen av de andre landene ligger på 98 pst. De får det til, vi får det ikke til. Hva skal vi gjøre? Vi lagde denne ordningen, en prøveordning på 10 mill. kr. Den ble testet. Den ble ikke fordelt til kommunene, den ble lagt til statsforvalteren. Jens Stoltenberg sier at vi har stor tillit til kommunene, og ja, det har vi. Kommunene søker på denne ordningen. De søker, barnehagene søker, svømmeklubbene søker. Det har tatt år å få dette innarbeidet, og det fungerer. Jeg kan love at det var enkelte fra noen andre partier som var skeptiske til at vi skulle lage denne ordningen, men de har sett at dette fungerer: Barn lærer seg faktisk å svømme. Dette er blitt et klasseskille i Norge. De med dårligst økonomi, de som ikke har penger, har ikke råd til å sende barna sine til privat svømmeundervisning, og det er de ungene som dør år etter år. Jeg håper derfor på forslag nr. 6, som ikke engang handler om penger, men som bare sier: «Stortinget ber regjeringen sikre at det fortsatt gis tilbud til svømmeopplæring til barnehagebarn i 2026 på lik linje med som i 2025.» Det koster ikke engang penger, og jeg håper at iallfall dette er et forslag som flertallspartiene kan stemme for.